Presidenten: Etter ønske fra kontroll- og konstitusjonskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 10 minutter til saksordføreren og 5 minutter til de øvrige hovedtalerne fra hver gruppe, samt 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Helge Thorheim (FrP) [10:41:12]: (ordfører for sakene nr. 3 og 4): Denne saken gjelder innberetning fra Ombudsnemnda for Forsvaret om virksomheten i tiden 1. januar–31. desember 2013.

Ombudsnemnda for Forsvaret skal bidra til å sikre rettighetene til Forsvarets personell og behandle saker av prinsipiell karakter eller som har stor samfunnsinteresse. Ombudsnemnda har således en meget sentral og viktig funksjon i vårt samfunn.

For at Forsvaret skal fungere godt er det viktig at personellet trives i tjenesten. Det er gjennomført vernepliktundersøkelse, og her kommer Forsvaret ut med meget god score: åtte av ti trives godt i Forsvaret, og ca. halvparten av de tjenestegjørende er positivt innstilt til videre tjeneste i Forsvaret. Det er gledelig at jenter er mer positivt innstilt til å fortsette i Forsvaret enn gutter. Flere enn to tredjedeler svarer at førstegangstjenesten har blitt som forventet, eller bedre.

Komiteen har merket seg at nær én av fire jenter svarer at de i løpet av sin tid i Forsvaret er blitt utsatt for uønsket atferd av seksuell karakter, eller annen uønsket atferd basert på kjønn, som krenker deres integritet i tjenesten. Komiteen ser med bekymring på denne høye andelen som har opplevd dette, og komiteen forventer at Forsvaret tar disse problemene på alvor og følger dette opp videre, slik at jenter i Forsvaret i fremtiden føler at deres integritet blir respektert.

Ettersom vårt forsvar er basert på verneplikt, er det svært gledelig at 80 pst. av de unge mener at det fortsatt bør være verneplikt i vårt land. Verneplikten sikrer rekruttering til Forsvaret på tvers av sosiale og kulturelle skillelinjer.

Etter nemndas syn bør det foretas en gjennomgang av kriteriene for utvelgelse til førstegangstjeneste og utdanning. Altfor mange vernepliktige dimitteres ved fremmøte til førstegangstjeneste. Ifølge nemndas innberetning dimitteres 2 000 av ca. 11 000 fremmøtte, og i utgangspunktet synes dette å være en altfor stor andel. Etter nærmere opplysninger fra Forsvaret for å få nyansert dette bildet, var det i 2013 1 321 som ble dimittert første utdanningsuke, og av disse ble en stor andel gitt utsettelse etter eget ønske grunnet jobb eller skolesituasjonen. I tillegg var det 667 personer som av ulike årsaker ikke fullførte førstegangstjenesten. Det blir således noe misvisende bare å si at 2 000 personer dimitteres ved fremmøte. Jeg regner med at forsvarsministeren kan bekrefte de nyanserte opplysninger vi har fått fra Forsvaret.

En gjenganger i årsmeldingene har vært at de vernepliktige ønsker mer «grønn tjeneste», dvs. soldatferdigheter og skytetrening. Det er positivt at de vernepliktige etterspør dette, og komiteen er fornøyd med at det nå er presisert i førstegangstjenestebestemmelsene at soldatene skal trene på disse grunnleggende enkeltmannsferdighetene gjennom hele sin tjeneste. Det virker som om flere nå har fått den nødvendige soldattreningen, men ikke alle har fått den skytetreningen de skal ha. Dette er et forhold det fortsatt bør holdes fokus på.

Når det gjelder sikkerhetsklarering, tar dette fortsatt altfor lang tid. Dette er en sak som er påpekt flere ganger fra komiteen. Det er et problem at sikkerhetsklarering ofte ikke foreligger før soldaten nesten er ferdig med førstegangstjenesten, og for de fast ansatte vil en manglende sikkerhetsklarering medføre at den enkelte ikke får den jobben de søker. Det er også en problemstilling at den enkelte ikke får innsyn i eventuell nektelse av sikkerhetsklarering, og dette medfører at den enkelte opplever at man stilles i en rettsløs tilstand. Det er nå EOS-utvalget som behandler klager vedrørende sikkerhetsklarering, og jeg viser derfor til merknadene vedrørende sikkerhetsklarering i innstillingen til Dokument 7:3, som gjelder EOS-utvalgets årsmelding for 2013. Ettersom dette er et område som har vært en gjenganger, ønsker komiteen tilbakemelding i de årlige rapporter om hvordan denne situasjonen utvikler seg.

Komiteen har over flere år vært bekymret for situasjonen til veteranene og har gitt uttrykk for at dette må følges opp. Ifølge nemndas rapport synes situasjonen å ha blitt bedret. Komiteen mener det fortsatt er nødvendig med tett oppfølging for å sikre samarbeidet mellom Forsvaret, kommunene, Nav og Statens pensjonskasse, slik at veteranene ikke blir kasteballer i systemet. Komiteen vil følge opp dette området og ønsker tilbakemelding i de årlige meldingene om hvordan denne situasjonen utvikler seg.

Komiteen deler nemndas syn på at ansatte i Forsvaret får ytre seg om forhold som gjelder Forsvaret, uten at dette blir sett på som illojalt. Det vises her bl.a. til Forsvarets egne etiske grunnregler, som slår fast at «ansatte har som alle andre en grunnleggende rett til å delta i den offentlige debatt, også om forsvarssektorens virksomhet». Tillit innad i Forsvaret og mellom Forsvaret og offentligheten bygges først og fremst ved åpenhet. Komiteen mener debatt og ytringer bør fremmes og hilses velkommen, og det gjelder også forhold som kan oppleves som vanskelige.

Det er gledelig at tidligere sterkt kritikkverdige boforhold nå synes å være utbedret, men komiteen ser at det fortsatt er noe å gjøre på dette feltet før en oppnår en tilfredsstillende standard alle steder.

Komiteen har merket seg at nemnda hilser velkommen en evaluering av alle sider av Norges innsats i Afghanistan, herunder bl.a. skille mellom sivil og militær innsats. I denne evalueringen bør en også belyse kontraktsforholdet mellom Forsvaret og norsk personell og rutinene rundt dette. Gode og forutsigbare avtaler vil bidra til å dempe behovet for avtalefortolkninger samt bidra til at soldater og offiserer føler seg godt ivaretatt av Forsvaret.

Komiteen forventer at Forsvaret løser en tvist mellom Forsvaret og en del tjenestegjørende offiserer i Afghanistan om forståelse av ferieloven. Dette er en sak som etter komiteens mening har tatt altfor lang tid.

Så vil jeg gå over til Dokument 6.

Ved vedtak i Stortinget 3. september 2013 ble instruksen for Ombudsmannsnemnda for sivile vernepliktige opphevet. Vedtaket var en logisk følge av at siviltjenesten ble avviklet formelt i februar 2012.

Ettersom denne tjenesten rapporterer til Stortinget hvert fjerde år, finner Ombudsmannen det likevel hensiktsmessig å avgi en avsluttende rapport for perioden, som altså er fra 1. januar 2010 til 31. desember 2013.

Ombudsmannsnemnda for sivile vernepliktige ble opprettet i 1956 ved at virksomhetsområdet til Ombudsnemnda for Forsvaret ble utvidet til også å omfatte sivilarbeiderne. Ombudsmannen og nemnda har således siden 1956 hatt en tosidig funksjon.

Komiteen viser til at denne todelingen av Ombudsmannens og Ombudsmannsnemndas virksomhet har fungert tilfredsstillende for alle parter frem til avviklingen i 2012.

Nemnda har i perioden 1. januar 2010–31. desember 2013 ikke foretatt befaringer eller vært forelagt saker. I og med at siviltjenesten ikke lenger eksisterer, behandles innkomne saker av Vernepliktsverket.

Komiteen har merket seg at siviltjenestens arkivmateriale for perioden 1947–2012 er overført til Riksarkivet i Oslo, og at de som trenger dokumentasjon, kan få dette ved henvendelse direkte til Riksarkivet.

Sverre Myrli (A) [10:49:49]: Ordningen med ombudsmann og ombudsmannsnemnd for Forsvaret har lange og gode tradisjoner her til lands – så gode at andre land faktisk ser til den ordningen vi har i Norge.

Før jeg går videre, vil jeg komme med en generell betraktning, som ikke bare gjelder Ombudsmannen og Ombudsmannsnemnda for Forsvaret, men som gjelder en generell utvikling i samfunnet. Etter min oppfatning er det en utfordring i måten vi organiserer oss med stadig flere uavhengige tilsyn og ombud når disse kommer inn på saksområder som er i grenseland for hva som er politiske vurderinger. Altså: Hva skal ulike ombud og tilsyn håndtere, og hva skal politiske myndigheter håndtere? Storting og regjering skal ikke gå inn i enkeltsaker som ulike ombud har til behandling. Men når vi nå behandler en generell sak om Ombudsmannsnemnda for Forsvaret, altså innberetningen for 2013, tillater jeg meg å komme med noen generelle betraktninger basert på observasjoner gjennom flere år. Da tror jeg jeg vil si at det syntes å være en utvikling der Ombudsmannen for Forsvaret engasjerte seg i saker og spørsmål som i alle fall lå i grenseland for hva som forventes at Ombudsmannen skal engasjere seg i.

La meg nevne et eksempel: Forsvarsdepartementet og Stortinget ønsket å lage et klarere regelverk for hvilke typer bierverv norske offiserer kunne ta på seg, altså i hvilken grad norske offiserer kunne ta på seg oppdrag for andre enn Forsvaret. Det var noen uheldige episoder der det kunne stilles spørsmål om det var riktig av offiserer å ta på seg oppdrag for andre – vi kan ikke ha det slik at vi har privatpraktiserende offiserer her i landet. Dette engasjerte Ombudsmannen for Forsvaret seg sterkt i, eller rettere sagt engasjerte han seg sterkt imot oppryddingen som ble gjort. Det var nok en del som stusset over dette engasjementet fra Ombudsmannen.

Jeg vil til slutt benytte anledningen til å takke dem som var medlemmer av Ombudsmannsnemnda i forrige periode. Etter min oppfatning ble det på de områdene jeg nå har nevnt, gjort en god jobb i forrige periode, og det ble ryddet opp i hva som var nemndas rolle, og hva som var Ombudsmannens rolle. Jeg må også si at de beretningene vi årlig får til Stortinget, har blitt bedre gjennom årenes løp og gir et bedre bilde av hva Ombudsmannen og Ombudsmannsnemnda jobber med.

Jeg registrerer at den nye Ombudsmannen og nestlederen i Ombudsmannsnemnda er til stede her i dag. De gjør en god jobb, de bør ta med seg dette også til de andre medlemmene av nemnda, og vi bør ønske den nye nemnda lykke til med viktig arbeid i denne perioden.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [10:53:44]: I Ombudsmannsnemndas redegjørelse går det fram at mer enn to av tre i tjenesten har det synet at tjenesten har blitt bedre enn forventet. For kvinner er det, i større grad enn for menn, sånn at tjenesten har blitt bedre enn forventet. Det er veldig gledelig.

Likevel er det, som saksordføreren sa, en rekke kvinner som er utsatt for en uønsket atferd av seksuell karakter. Dette er noe som krenker deres integritet i tjenesten. Derfor ser en samlet komité med bekymring på denne høye andelen og forventer at disse problemene tas på alvor og følges opp. Det er et stort og vanskelig tema som enhver leder må ha et våkent blikk på – helt fra øverste til laveste trinn i organisasjonen.

Det står også i komiteens innstilling at det bør være verneplikt her til lands. Det innebærer, sånn som det er i dag, at det er et valg blant alle som er tjenestedyktige. De har altså en rett til å verne landet, men innholdet i det er, slik det i dag praktiseres, at det er noe drøyt å si at det er en verneplikt. En verneplikt er en plikt som hver borger har. Når Forsvaret er organisert slik at en ikke har behov for alle menn som er tjenestedyktig i disse aldersgrensene, er det litt sterkt å si at vi fortsatt har verneplikt. I realiteten har vi vel i dag en vernerett for de kvinner og menn som ønsker å gå inn og bruke et år eller en annen tidsramme på dette.

Det som er sentralt i dette spørsmålet, er det som også står i innstillinga, at i systemet vi har, er – på tvers av sosiale og kulturelle skillelinjer – den rekrutteringsmodellen som vi har, overlegen. Det vil jeg på Senterpartiets vegne understreke. Det er en overlegen rekrutteringsmodell for forsvaret av landet når en velger blant alle lag av folket, som dermed får et forhold til det å forsvare sitt land om det er påkrevet.

Ellers er det en liten ting jeg vil kommentere. Det handler om ledelse i Forsvaret. Forsvarssjefen har utarbeidet et dokument som heter Forsvarssjefens grunnsyn på ledelse. Dette er et underkommunisert dokument, som etter mitt syn har en stor kvalitet i seg. Det baserer seg på oppdragsbasert ledelse. Det baserer seg på at en har en felles virkelighetsforståelse mellom folk i førstelinja og i ledelsen i organisasjonen. Det er en organisasjonsmodell som skaper tillit, som skaper fellesskap, og som har en kontinuerlig læring – og gjennom det en stadig forbedring. Det er en organisasjonsmodell, en organisasjonskultur, som med fordel langt flere i offentlig virksomhet kan lese om og tilpasse til sine forhold. Det gjør også at behovet for å ytre seg offentlig om sitt arbeid i Forsvaret, blir mindre. Når en har en slik modell hvor det er et nært samspill – en felles virkelighetsforståelse – mellom førstelinja og ledelsen, har en en kontinuerlig prosess som gjør at forhold som kan forbedres, tas opp internt. Det som Ombudsmannsnemnda har uttalt seg om, er spørsmålet om hvilken adgang en har til å regulere eller sanksjonere ansattes ytringer. Jeg vil til slutt presisere at det har vært en god diskusjon i komiteen om dette, og det står i innstillinga:

«Etter komiteens syn bør debatt og ytringer derfor i stor grad fremmes og hilses velkommen. Dette gjelder også ytringer og debatt om forhold som kan oppleves som vanskelig, som Forsvarets struktur, styrkeelementer og f.eks. internasjonale operasjoner Norge deltar i.»

Dette er noe ledelsen av Forsvaret og Forsvarsdepartementet bør merke seg, for dette er komiteens mening – for dermed også å forbedre hele organisasjonen, slik at en gjør en bedre jobb knyttet til de oppgavene en er satt til å tjene.

Karin Andersen (SV) [10:58:16]: Det er en enstemmig komité som står bak dagens innstilling. Det er allikevel behov for å kommentere noen ting. Jeg skal først kommentere noe av det representanten Sverre Myrli sa, og som ikke står i innstillingen, nemlig diskusjonen om ombudsordninger i det hele tatt.

SV deler ikke det synet at det er for mange ombudsordninger, tvert imot tror jeg faktisk man trenger flere – fordi dette er gode ordninger for å bistå enkeltpersoner i møte med forvaltning og ulike offentlige systemer, og fordi det er en viktig måte også å kontrollere litt på systemnivå og få oversikt over hva som skjer. Jeg tror dette er en langt bedre kontroll- og korreksjonsmulighet enn mange av de andre kontrollmekanismene som settes inn. Jeg deler ikke den kritiske innfallsvinkelen til dette.

Et av de punktene vi har blitt enige om i komiteen, er å sette spesielt søkelys på det at én av fire jenter svarer at de i løpet av sin tid i Forsvaret, har blitt utsatt for uønsket atferd av seksuell karakter, og som krenker deres integritet i tjenesten. Dette er et høyt tall. Men når vi ser andre nasjonale undersøkelser både på vold og på overgrep mot kvinner, er dette egentlig ingen overraskelse. Det speiler på en måte samfunnet ellers. Dette problemet er i Forsvaret, det er i samfunnet ellers, og det må tas på det største alvor over alt, for dette må det bli en slutt på. For det første er det en reell krenking av integritet og respekten for andre mennesker, men det fører også til reell diskriminering fordi det er arenaer og områder der kvinner ikke kan delta på like vilkår. Det er mange jenter som slutter i Forsvaret, f.eks., og dette er nok en av grunnene som noen av dem har. Så dette er et alvorlig problem, og da er det ikke sånn at man bare skal ha tiltak sånn at man føler trygghet og respekt, men at man faktisk har det. Man skal ha trygghet, og man skal bli respektert som kvinne.

I Forsvaret skal det være system og orden, og jeg forventer at Forsvaret har system og orden som gjør dem i stand til å gripe fatt i dette på en systematisk måte og målbære de verdier som må ligge i bunnen – i Forsvaret som i samfunnet ellers. Men jeg vet at jeg har vært med på noen diskusjoner rundt dette ellers, f.eks. knyttet til internasjonale konvensjoner, menneskerettigheter og hvordan også militære styrker er forpliktet til å følge spesielle regler også når de er i krig og krise. Det er derfor vi har de reglene – vi trenger dem jo ikke så mye i hverdagen og i freden – og det er litt av det samme at man må implementere disse reglene som ufravikelige standarder for hvordan man skal oppføre seg.

Jeg har også lyst til så vidt å komme innom dette med veteranene, for det er viktig som det står i innstillingen, at dette er et begrep som gjelder dem som har tjenestegjort i væpnede styrker, men at det strekker seg langt utover dem som har deltatt i internasjonale operasjoner. Det er viktig. Her tror jeg at vi har en del mer å gjøre. Vi får stadig saker fra veteranene på bordet, og det er bra at det også nå skal foretas en evaluering rundt kontraktsforhold for personer som har vært i utenlandsoppdrag, og at den evalueringen som skal foretas, skal se på alle sider av Norges innsats i Afghanistan og herunder stille spørsmål om koordinering, skillet mellom sivil og militær innsats.

Jeg har hatt mye kontakt med veteranene i det siste, knyttet til en asylsak der veteranene sier at også lokalt ansatte som har gått i norsk uniform og hjulpet dem, er en veteran – en har gjort en innsats hos oss. Så jeg mener at her er vi nødt til å gå igjennom hva det egentlig er vi har av systemer for dette, slik at vi ivaretar dem som har vært veteraner og dem som har gjort en innsats for Norge på alle områder, på en god måte.

Til slutt dette med ytringsfrihet: SV etterlyser faktisk en mye bredere debatt om forsvar og militære spørsmål i offentligheten og ønsker at de militære skal delta sterkere i den. Derfor er det viktig å understreke at ytringer, også fra militære, må kunne omfatte kritikk av de samfunnsforhold som vi har.

Statsråd Ine M. Eriksen Søreide [11:03:41]: Jeg vil bare benytte anledninga til å kvittere ut noen spørsmål. Jeg tar først tak i det som både representanten Lundteigen og representanten Karin Andersen tar opp om uønsket seksuell oppmerksomhet, eller seksuell trakassering. Jeg kan forsikre om at dette er noe vi fra Forsvarsdepartementet og Forsvaret tar på stort alvor.

Vi har nettopp avsluttet et forskningsprosjekt som heter Maskulinitetskultur i Forsvaret. Det er særlig to funn der som er veldig interessante. Det ene er at den vanlige tradisjonen man har, nemlig at man tar det opp med sin nærmeste overordnede, ikke er god nok. Man må høyere opp i systemet for å få ledere på alle nivåer til å forstå at dette er et problem. Sånn får man også bukt med det i sterkere grad.

Det andre veldig interessante funnet fra dette forskningsprosjektet – og det betyr ikke at man kan overføre det til alle avdelinger og alle situasjoner, langt ifra – var at én ting som hadde svært positiv innvirkning på dette feltet, var bruk av fellesrom for gutter og jenter. Da var gutter og jenter på likt nivå, og det viste seg at det var gutta på rommet som tok det opp hvis de opplevde at jentene ble trakassert.

Det er altså mange positive og interessante funn her som vi kommer til å legge til grunn i vårt videre arbeid. Når det er sagt: Igjen, det betyr ikke at det skal være fellesrom overalt. Men det er et interessant funn i sammenhengen.

Det andre jeg gjerne vil knytte noen kommentarer til, er spørsmålet om veteraner. Vi har i dag en mye større oppmerksomhet om veteraner enn det som var tilfellet for noen år siden. Jeg er veldig glad for det, for våre veteraner som har gjort tjeneste ute eller hjemme, fortjener all den heder og anerkjennelse de kan få, og vi har et ansvar for å ta vare på dem før, under og etter tjeneste.

I regjeringa holder vi nå på med en ny oppfølgingsplan for veteraner der vi er sju departementer som går sammen. Grunnen til at vi gjør det, er at Forsvaret over år har blitt mye flinkere til å ta vare på sine veteraner, men det gjenstår fortsatt en del i møte med det sivile hjelpeapparatet. Det kan være Nav, Statens pensjonskasse, spesialisthelsetjenesten, familievernkontoret – i det hele tatt ganske mange andre aktører enn Forsvaret. Derfor har vi vært opptatt av å inkludere og ansvarliggjøre hele regjeringa for det arbeidet, og den planen vil bli lagt fram om ikke lenge.

Jeg vil også kort nikke av det saksordføreren spurte om, tallene for hvor mange som dimitteres etter eget ønske. Bildet er mer nyansert enn det som Ombudsmannsnemnda la fram, der de bruker tallet 2 000 som dimitteres. Jeg må få komme tilbake til det helt nøyaktige tallet, for det kan være noen utfordringer i utregningsmetoden. Men det svarer jeg gjerne på i et brev til komiteen – hvis komiteen ønsker det, skal komiteen få det helt riktige tallet.

Helt til slutt kan jeg med glede også kvittere ut en av sakene som omtales i innstillinga, nemlig at det har vært en utfordring knyttet til ferieloven. Det står avslutningsvis omtalt at komiteen viser til at

«ombudsmannen mottok positivt svar fra forsvarsministeren» – dette skjedde i november i fjor – «men at det ved utgangen av 2013 ennå ikke hadde skjedd noe i saken. Komiteen forventer at Forsvaret følger opp dette snarest».

Jeg kan da glede komiteen med at det er gjort. Det har vært en langvarig diskusjon, dette skriver seg mange år tilbake. Men Forsvarsdepartementet mottok i våres en stevning med krav om erstatning for velferdstap etter ferieloven. Det ble da hevdet at man ikke kunne se den framforhandlede særavtalen i internasjonale operasjoner i sammenheng med ferielovens bestemmelser. Departementet har da erkjent at den opprinnelige tolkningen ikke lenger kan opprettholdes, herunder at bestemmelsene om permisjons- og rekreasjonsdager i særavtalen ikke utgjør en kompensasjon for brudd på ferieloven. Den 5. juni ble det inngått et rettsforlik mellom partene, og departementet jobber nå for å informere både organisasjonene og dem det gjelder, om dette.

Da kan jeg på positivt vis avslutte innlegget med å si at denne utfordringa nå er løst.

Presidenten: Ja takk – intet bedre.

Sverre Myrli (A) [11:08:18]: Jeg vil bare – for dem som måtte følge med på debatten eller en gang i framtida måtte lese referatet fra den – etter Karin Andersens innlegg presisere noe. Hun sa nemlig at hun ikke delte mitt syn om at det er for mange ombud.

Jeg sa ikke det – jeg sa ikke at det er for mange ombud. Men jeg sa at det er utfordrende med stadig flere uavhengige ombud og tilsyn i samfunnet. Det var en generell betraktning – jeg tror jeg vil si om politikkens vesen – og gjaldt altså ikke spesielt Ombudsmannen for Forsvaret, som kanskje er det eldste av alle ombud vi har.

Poenget mitt er at flere uavhengige ombud, flere uavhengige tilsyn, kan innskrenke det politiske handlingsrommet og det politiske skjønnet. Jeg sier ikke at vi skal kutte ut ombud og tilsyn, men jeg sier iallfall at vi skal være oppmerksomme på den utfordringen det etter min oppfatning kan skape.

Helt til slutt: La oss aldri glemme at det er vi som er folkevalgte, som er folkets øverste ombud.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sakene nr. 2 og 3.