Presidenten: Etter ønske fra kommunal- og forvaltningskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det innenfor den fordelte taletid vil bli gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Karin Andersen (SV) [13:51:10]: (ordfører for saken): Først vil jeg takke Venstre for et viktig og godt forslag.

Det er godt dokumentert at i krig og konflikter øker eksisterende diskriminering og overgrep mot kvinner og jenter. Det gjør det enda vanskeligere å få oppfylt kvinners mest grunnleggende menneskerettigheter. Vi ser f.eks. en økning i vold som kalles overlevelsessex, i menneskehandel og i svangerskapsrelaterte dødsfall. Overgrepene skjer ikke bare i land i krig eller uten styring, det skjer også på europeisk jord, under flukt. Det kan til og med skje på norsk jord når noen av disse kvinnene er for ubeskyttet i våre asylmottak, eller når de blir bosatt. Norske Kvinners Sanitetsforening rapporterte i høringen i Stortinget om hvordan de nå blir nektet adgang til leirene der. Der mangler kvinnene vern mot overgrep. De får ikke gi kvinner livsviktig hjelp som prevensjon og annen helsehjelp. Det er svært alvorlig, og jeg forventer at regjeringen tar initiativ som gjør at hjelpeorganisasjonene kan få komme inn til disse kvinnene og gi dem elementær hjelp.

Jeg vil ta opp de mindretallsforslagene som er i innstillingen. I denne saken har det også blitt et bredt flertall – ikke enstemmig, dessverre – for mange tiltak.

Vi ber bl.a. regjeringen om bedre tiltak for oppfølging av flyktningkvinner som har vært utsatt for kjønnsbasert vold i hjemlandet og under flukten til Norge. Statsråden og regjeringen mener dette er godt nok, og sier at nå kommer det så mange, så vi kan ikke gjøre dette bedre. Jo, hvis vi skal lykkes med det vi snakket om i stad, er vi faktisk nødt til å hjelpe kvinner som har vært utsatt for dette, bedre enn i dag. De er nødt til å få bedre beskyttelse enn i dag.

Vi ber regjeringen sikre at ankomstsentre, transittmottak og ordinære mottak må tilrettelegges for begge kjønn, og at det foretas en kartlegging for å avdekke de sårbare kvinnene med særlige behov.

Vi ber dem også om å gjennomgå regelverk og praksis som sikrer retten til asyl ved kjønnsbasert forfølgelse. Historisk har det vært mange stygge historier rundt dette, og det er helt nødvendig at vi er helt sikre på at både regelverk og praksis følger dette.

Så ber vi regjeringen prioritere gjenbosetting av flyktningkvinner som står i fare for å utsettes for vold, misbruk og utnyttelse. Det betyr at når man skal hente kvoteflyktninger, må dette være et viktig premiss. Det vi vet, er at i flyktningleirene er det knapt med mat, og at det knapt er skolegang til barna. Men det vi vet mangler helt, er sikkerhet og trygghet for kvinner som er alene. Mange kvinner blir jo alene fordi mennene flykter, og da er de ubeskyttet. Så dette er viktig.

Vi ber også regjeringen ta initiativ til felles europeiske retningslinjer som sikrer trygghet og nødvendig hjelp til kvinner på flukt, også under midlertidige innkvarteringer.

Jeg vil også takke utenrikskomiteen for de bidragene de har gitt til denne innstillingen. Det handler om ulike tiltak, bl.a. støtte til globale retningslinjer for humanitær innsats mot kjønnsbasert vold, og vi ber regjeringen styrke støtten til syriske kvinneorganisasjoner – både de som fortsatt befinner seg i Syria, og de som er utenfor Syria – og at disse må inkluderes i fredssamtaler og -forhandlinger. Det er veldig viktig for å få til en varig fred.

Stortinget ber også regjeringen prioritere forebygging av kjønnsbasert vold ved humanitær innsats i Syria og nærområdene, at det er krav til å ivareta sikkerheten for utsatte grupper, herunder forebygging av seksuell trakassering.

Det er svært viktig at regjeringen sikrer at kvinneperspektivet blir integrert og prioritert som en viktig del av bistanden, og at det stilles krav som ivaretar kvinners rettigheter.

Det er også viktig at regjeringen nå følger opp og styrker arbeidet med rettighetsinformasjon til dem som får innvilget oppholdstillatelse, og dette bør skje i regi av kvinneorganisasjoner og i sivilt samfunn.

Så her er det flere oppdrag som regjeringen bør følge opp raskt.

Presidenten: Representanten Karin Andersen har tatt opp de forslagene hun har referert til.

Eirin Sund (A) [13:56:26]: Jeg vil også takke Venstre for å ha fremmet et utrolig viktig forslag. Og jeg har lyst til å takke representanten Karin Andersen for veldig bra arbeid med saken i komiteen.

Jeg synes representanten Karin Andersen hadde et så godt innlegg om innholdet i saken at jeg ikke har tenkt å holde et eget innlegg på vegne av Arbeiderpartiet. Arbeiderpartiet står sammen med SV i absolutt alt, med unntak av forslag nr. 6. Jeg synes også representanten Karin Andersen redegjorde godt for det som er vårt syn etter at saken var i forsvars- og utenrikskomiteen.

Men det er én ting som jeg må få lov til å si fra denne talerstolen. Ved en inkurie, eller muligens fordi alt går veldig fort for tiden, er det slik at vi skulle vært med på en merknad der en mener at Norge må være en pådriver i bekjempelsen av barneekteskap, og at den norske bistanden i nærområdene må være målrettet og bidra til å bedre sårbare gruppers kår. Den merknaden skulle vi vært med på under komitébehandlingen. Vi kunne i dag ha levert et forslag før kl. 08.30. Det ble ikke gjort, derfor kommer vi ikke med. Men nå er det i hvert fall sagt fra denne talerstolen at dette mener selvfølgelig også Arbeiderpartiet.

Kristin Ørmen Johnsen (H) [13:58:00]: Representantforslaget fra Venstre om kvinner på flukt reiser et viktig tema, og det fortjener faktisk litt tid fra talerstolen, for kvinner og jenter på flukt er en uhyre sårbar gruppe.

De forslagene som reises her, og som omtales i forslaget, er temaer som regjeringen allerede jobber med, og mye er under arbeid. Sånn sett er en del av de forslagene som ligger her, i gang.

Jenter er mer utsatt enn menn for både seksualisert vold, barneekteskap, menneskehandel og økonomisk sårbarhet. De har dårligere tilgang til utdanning, og i tillegg har de stor risiko for skader og dødsfall knyttet til svangerskap.

Det er viktig å fokusere på kvinners situasjon. Svært mange er på flukt, spesielt på grunn av krigen i Syria.

I forbindelse med mitt arbeid i Europarådet i fjor sommer besøkte jeg Italias største mottak, på Sicilia. Der var det ca. 1 900 menn og 100 kvinner. Det som gledet meg, var at man nettopp hadde jobbet med å beskytte kvinnene. De hadde separate boenheter, de spiste for seg selv, de hadde egen helsetjeneste, og det var spesiell oppfølging av gravide. Så noe positivt skjer.

Norge bidrar internasjonalt med å fremme tiltak som er knyttet til kvinner på flukt, og vi deltar i internasjonale fora for å bekjempe vold i nære relasjoner. Dette arbeidet skjer både i FN og i Europarådet, men dessverre ikke i EU, der vi ikke er med, men EU gjør også en stor innsats på dette området.

Regjeringen har styrket innsatsen mot kjønnslemlestelse internasjonalt, og det er iverksatt en egen strategi mot kjønnslemlestelse for perioden 2014–2017, som styrker koblingen til innsatsen mot kjønnslemlestelse i Norge.

Norges internasjonale satsing på jenters utdanning har også stor betydning for å bekjempe barne- og tvangsekteskap. Norge er en del av den internasjonale alliansen Call to Action, som for tiden ledes av Sverige, og som går inn for at alle land skal forplikte seg til økt innsats mot kjønnsbasert og seksualisert vold i konflikt og krise.

Vi støtter også revideringen av flere retningslinjer som FN jobber med i organisasjoner som jobber innen det humanitære feltet. Det syriske kvinnenettverket får også støtte fra Norge, og vi har gått inn for å gi midler til kontorer i Genève som driver med opplæring av Women’s Advisory Board, og sivilt samfunn som deltar i fredssamtaler.

Slik sett gjør Norge en god del. Men jeg tror at man aldri egentlig kan få snakket nok om dette. Det er stadig et tema i Europa, og ikke minst jobbes det med kvinnealliansen mot voldelig ekstremisme, som ble opprettet med norsk støtte i fjor. Norge har en toårig avtale med alliansen, som har flere syriske medlemmer og medlemsorganisasjoner, og det fokuseres sterkt på Syria.

Det er et krav til samtlige organisasjoner som mottar norsk humanitær bistand, at de skal rapportere om hvordan kvinner som ligger under sikkerhetsrådsresolusjon 1325 om kvinner, fred og sikkerhet, blir fulgt opp gjennom planlegging og gjennomføring av innsatsen.

Den internasjonale Røde Kors-komiteen lanserer årlig en appell for å bekjempe seksualisert vold.

Sånn sett er det flere organisasjoner som jobber systematisk nettopp for å hindre overgrep mot kvinner og barn.

Det er også viktig å understreke at behovet for bedre implementering av rettigheter knyttet til seksuell og reproduktiv helse blir ivaretatt.

For Høyre er det viktig å understreke at flere av forslagene, som jeg nevnte tidlig i mitt innlegg, er fulgt opp.

Noen av forslagene krever også større bevilgninger. Det er grunn til å merke seg at utenriks- og forsvarskomiteen i sin uttalelse peker på at det fremmes forslag til vedtak med framtidige budsjettmessige konsekvenser på områder som ligger under deres ansvarsområde.

Takk igjen til Venstre, som har fremmet dette forslaget.

Mazyar Keshvari (FrP) [14:03:17]: Dette er en veldig viktig sak som dreier seg om hvordan vi kan ta vare på medmennesker som er på flukt, og på de svakeste blant dem. Vi i Fremskrittspartiet mener at det er nødvendig å se på en del strukturelle endringer for å få til bedre hjelp for og beskyttelse av kvinner og barn på flukt.

Hvis vi ser på tallene og realitetene på dette feltet, viser det seg at i 2015 var 77 pst. av asylsøkerne til Norge menn. Dette er en regel som vi også ser i andre land, nemlig at kvinner blir igjen i nærområdene, mens menn søker asyl i Europa. Asylinstituttet hjelper dermed først og fremst menn, mens nødhjelp i nærområdene først og fremst hjelper kvinner og barn i nød. De mest målrettede tiltakene for hjelp til kvinner på flukt må derfor tas utenfor asylordningen. Både hjelp i nærområdene og FNs kvoteflyktningordning er langt bedre ordninger for hjelp til kvinner og barn enn asylinstituttet.

Dagens asylinstitutt krever at asylsøkere setter foten på norsk eller europeisk jord for å søke asyl. Dette medfører at asylsøkere må gjennomføre en lang og farlig reise for å søke beskyttelse gjennom asylordningen. Ifølge FN er kvinner og barn meget utsatt under disse reisene. Overgrep og vold er dessverre relativt utbredt, spesielt overfor kvinner som reiser alene.

Dette er en av hovedgrunnene til at Fremskrittspartiet over lang tid har sagt at det er ønskelig med en reform av asylordningen, slik at man benytter FNs kvoteflyktningordning. På den måten kan de som ikke har fysiske, psykiske og økonomiske ressurser til å reise halve verden rundt for å søke om beskyttelse, oppsøke hjelp og søke om beskyttelse i leirer i nærområdet. Dernest kan man selektere og ta ut mennesker etter det de ulike land har kapasitet til.

Kvinner vil på denne måten slippe å legge ut på en livsfarlig reise til Europa, og det frigjøres enorme ressurser til hjelp i nærområdene og til FNs kvoteflyktningordning.

I motsetning til asylordningen er kvoteflyktninger representative når det gjelder kvinner og barn. Høyre–Fremskrittsparti-regjeringen har prioritert å hente hele familier som kvoteflyktninger og har en egen kvote for flyktninger med store medisinske behov.

Det er som kjent 60 millioner medmennesker på flukt i verden i dag. Cirka 98 pst. av flyktninger med hjelpebehov befinner seg i nærområdene og søker ikke asyl i Europa eller andre steder. Blant dem som faktisk søker asyl, er det en stor overrepresentasjon av unge menn. Sverige alene bruker mer ressurser på 160 000 asylsøkere enn hva FN bruker på 60 millioner flyktninger i hele verden. Migrationsverkets anslag for direkte asylkostnader er på 61 mrd. svenske kroner for 2016, mens FNs høykommissær for flyktninger har i 2016 et budsjett på 56,3 mrd. kr.

Det sier seg selv at med en så skjev prioritering med hensyn til hvor man bruker de store pengene kontra der hvor nøden og hjelpebehovet er størst, kan vi ikke nå fram. Derfor er vi i Fremskrittspartiet glad for og stolte av at vi i regjering har vært med på å bevilge 10 mrd. kr over en fireårsperiode til syriske flyktninger, noe som er et rekordhøyt bidrag. Samtidig har regjeringen også ledet en giverlandskonferanse, der man har samlet inn ca. 12 mrd. dollar for verdens flyktninger. På den måten kan vi hjelpe flere medmennesker som er i nød, og som trenger beskyttelse.

Situasjonen til kvinner på flukt er et av de viktigste argumentene for en fullstendig reform av asylinstituttet, og det håper jeg at flere og flere, både representanter og aktører på dette feltet, innser og bidrar til at vi får til så snart som overhodet mulig.

Heidi Greni (Sp) [14:08:02]: Representantforslaget fra Venstre tar opp et veldig viktig tema. Forslagsstillerne mener at regjeringen må intensivere innsatsen for kvinner som er på flukt fra krig og konflikt. Det er Senterpartiet helt enig i, og vi støtter forslagene.

Kvinner og jenter på flukt er en svært sårbar gruppe. Norge bør være et foregangsland i å sikre kvinner og unge jenter trygghet og beskyttelse når vi vet at de utsettes for mishandling, utnyttelse, seksuelle overgrep og vold under flukten til og gjennom Europa. UNHCR har kritisert europeiske land for å ha mislyktes i å få på plass adskilte fasiliteter som toalett, bad, soveavdelinger og egne tilholdssteder for kvinner i mottaksområder og i transittleirer. Det har bl.a. blitt rapportert til Amnesty International om kvinner som er bekymret for egen sikkerhet, og som ikke føler seg trygge. Kvinner forteller at de har blitt utsatt for fysisk mishandling, økonomisk utnyttelse og seksuelle overgrep av både andre flyktninger, smuglere og til og med sikkerhetspersonell.

Disse historiene vitner om at det haster med å få på plass tiltak som sikrer kvinner og unge jenter bedre beskyttelse og sikkerhet, det være seg gjennom våre internasjonale bidrag og forpliktelser, eller også gjennom måten vi tar vare på dem på når de kommer hit til Norge. Flere høringsinstanser har uttalt at norske mottak i for liten grad ivaretar kvinner som er blitt utsatt for kjønnsbasert vold. Vi snakker her om kvinner som har flyktet fra krig, og som har opplevd store påkjenninger som følge av det. På toppen av det kommer vonde opplevelser fra selve flukten.

Vi vet at bomiljø påvirker den psykososiale helsen. Det fysiske miljøet kan bidra til å øke eller redusere risikoen for å utvikle psykiske problemer. Et godt bomiljø bidrar til å forebygge mentale helseproblemer. Det kan stimulere til aktivitet og bedre livskvalitet. Det er også viktig sett fra et integreringsperspektiv.

Senterpartiet mener at enslige kvinner og unge jenter som bor på mottak, må få tilstrekkelig beskyttelse og god oppfølging. Senterpartiet vil derfor støtte forslagene som er fremmet av komiteens mindretall. Det gjelder forslaget om å øke bemanningen ved mottak, forslaget om å gjennomføre en vurdering av alle mottakssenter for å identifisere behov for ombygging for å sikre kvinner tilgang til trygge tilholdssteder, forslaget om å sikre langsiktig opplæring om kjønnsbasert vold for personale ved mottak, og forslaget om å forenkle nødvendig samarbeid mellom mottakssenter, lokale helsemyndigheter, kvinneorganisasjoner, krisesenter og andre relevante institusjoner på lokalt og regionalt nivå.

Senterpartiet ser at det er behov for å forbedre kvaliteten ved mottakene og styrke kompetansen hos personalet. I den forbindelse ønsker jeg å nevne at komiteen i sin innstilling til integreringsmeldingen ber regjeringen om å etablere uavhengige tilsynsordninger for asylmottaksdrift. Her vil jeg presisere at Senterpartiet mener at den type tilsyn godt kan være Fylkesmannens ansvar. Vi ønsker ikke ytterligere byråkratisering og etablering av egne tilsynsorganer. Når det er sagt, støtter vi et uavhengig tilsyn. Målet må være å ha mottak som gir beboerne et godt tilbud, slik at de kan føle seg ivaretatt og trygge.

André N. Skjelstad (V) [14:12:21]: Når konflikter eller naturkatastrofer slår til, rammer det menn, gutter, kvinner og jenter på forskjellige måter. For eksempel bekrefter undersøkelser blant syriske flyktninger i Jordan at mannlige flyktninger er mer sårbare for utnytting i arbeidslivet, mens kvinner og jenter nevner seksualisert vold som en av sine største bekymringer. I tillegg rapporterer jenter og kvinner om risiko for menneskehandel, barneekteskap, økt risiko for skader og dødsfall knyttet til svangerskap, økonomisk sårbarhet og dårligere tilgang til utdanning.

Amnesty har intervjuet en rekke kvinner fra Syria og Irak som har flyktet til Nord-Europa via Tyrkia, Hellas og land på Balkan. Kvinnene forteller om frykt, mishandling og seksuelle overgrep fra menneskesmuglere, grensevakter og andre flyktninger på sin ferd gjennom Europa.

Aller størst risiko løper de kvinnelige flyktningene i transittleirer i Ungarn, Kroatia og Hellas, der de må sove side ved side med hundrevis av mannlige flyktninger. Noen steder forlater kvinnene slike leirer for i stedet å sove under åpen himmel der det føles mye tryggere. Kvinnene forteller også at de føler seg utrygge på tyske asylmottak fordi de må dele toalett og baderom med menn.

Innsatsen for kvinner på flukt må gjøres nasjonalt og internasjonalt. Norge har et særlig ansvar for kvinnene som kommer til Norge, men har også et betydelig ansvar som bistandsaktør og som deltaker i ulike internasjonale fora. Vi har en viktig stemme som må brukes til å tale sårbare jenters og kvinners sak. Norge bør også løfte fram kvinnene slik at de får anledning til å tale sin egen sak. Dette kan gjøres ved å sikre kvinnedeltakelse i fredssamtaler og forhandlinger i Syria og ved å styrke de kvinneorganisasjonene som allerede var etablert i Syria, og som i dag driver delvis innenfor og utenfor de syriske grensene. Kvinners deltakelse må etterlyses i alle fora, herunder også i giverlandskonferansene.

Det er en stor utfordring å sikre rettigheter knyttet til seksuell og reproduktiv helse – spesielt i dagens situasjon, hvor trolig én av fem kvinner som er på flukt, er gravide, og hvor seksuelle overgrep er økende. Venstre deler flertallets understreking av behovet for bedre implementering av rettigheter knyttet til seksuell og reproduktiv helse. UNFPA estimerer at én av fem kvinner i fruktbar alder sannsynligvis blir gravid i krisesituasjoner. Videre mener vi at andre sårbare grupper, som barn og mennesker med LHBT-bakgrunn, også må være en del av fokuset i arbeidet mot seksualisert vold.

Kjønnsbasert forfølgelse kan gi grunnlag for asyl, men retten til asyl er ikke verdt noe om det ikke følges opp i praksis. Derfor er det viktig at vi får en gjennomgang av regelverk og praksis for å sikre retten til asyl ved kjønnsbasert forfølgelse. Det er helt avgjørende at de som er utsatt, blir identifisert, og at de blir trodd.

Det er også viktig å prioritere forebygging av kjønnsbasert vold gjennom den humanitære innsatsen i Syria-konflikten. Som en betydelig bistandsaktør har Norge her et særlig ansvar for å ta sin del av ansvaret og gå foran som et godt eksempel for andre.

Her hjemme har vi et særlig ansvar for å sikre at jenter og kvinner som kommer hit, blir tatt imot og fulgt opp på en forsvarlig måte. Venstre er positiv til å etablere en mekanisme for tidlig identifisering og kartlegging av sårbare i asylprosessen. Videre har mottakene et betydelig ansvar for å tilrettelegge for de beboerne de til enhver tid har. Ankomstsentre, transittmottak og ordinære mottak skal være tilrettelagt for begge kjønn, og myndighetene har ansvar for å følge opp gjennom tilsyn og kontroll.

Det er et sterkt engasjement for kvinner på flukt, og jeg vil spesielt takke organisasjoner som Norske Kvinners Sanitetsforening, Fokus, Care Norge, Amnesty, Sex og Politikk og MiRA, ressurssenter for kvinner med minoritetsbakgrunn, for gode innspill underveis, men også for at de har et engasjement for kvinner på flukt.

Til slutt vil jeg takke saksordføreren for et godt arbeid med forslaget. Venstre støtter intensjonene i flere av mindretallets forslag, men dette er forslag som vi må vurdere i forbindelse med budsjettet. Jeg er imidlertid glad for at vi i dag får flertall for våre ti tiltak for kvinner på flukt, og at Stortinget viser vilje til å ta utfordringene på alvor. Med dagens vedtak styrker vi innsatsen for flyktningkvinner og -jenter her hjemme, underveis på deres flukt og ikke minst i nærområdene. Det er behov for en omfattende og helhetlig innsats på dette området, og jeg mener at Stortinget i dag ber regjerningen om nettopp å følge opp det.

Statsråd Sylvi Listhaug [14:17:00]: Det er ingen selvfølge at kvinner blir respektert som enkeltindivid og behandlet med respekt i alle deler av verden, heller ikke i Norge. I mange kulturer og miljø blir kvinner sett på som annenrangs borgere, uten rettigheter og uten rett til å ha en egen fri vilje. Disse holdningene avspeiles også i måten en del kvinner på flukt behandles på. Det er ingen tvil om at kvinner på flukt er mer utsatt for uakseptable handlinger enn menn, bl.a. vold og seksuelle overgrep.

Det var en stor overvekt av menn som kom til Europa i fjor, og menn er også i flertall i år. Det er f.eks. få jenter blant de enslige mindreårige, men de som til gjengjeld reiser, er mer utsatt enn guttene. Jenter kan også være ofre på andre måter. Det forekommer at jenter blir solgt til eldre menn som ektefeller for å finansiere reisen for en bror som familien ønsker å sende til Europa.

Menneskesmuglerindustrien bryr seg ikke om mennesker, de bryr seg bare om penger. Derfor kan de som reiser, og i særdeleshet kvinner, utnyttes på mange måter i løpet av reisen til Europa. Derfor er det også viktig å jobbe for å gjøre det mindre attraktivt å reise til Europa, i hendene på menneskesmuglere.

Regjeringen mener det viktigste Norge kan gjøre, er å gjøre mest mulig der vi kan hjelpe flest, nemlig i nærområdene til krig og konflikt. Norge er blant de største bidragsyterne til å styrke organ og organisasjoner som jobber med kvinners situasjon, og vi støtter allerede de initiativene og retningslinjene som komiteen foreslår at vi skal støtte. Vi har økt innsatsen for ofre for seksualisert og kjønnsbasert vold ved å styrke den humanitære innsatsen i Syria og i nærområdene. Alle organisasjoner som skal motta støtte, må ivareta kvinnehensynene. Vi har ikke ubegrenset med midler, og de må anvendes på best mulig måte. Dermed må vi se det helhetlige bildet når vi prioriterer.

Gjennom EØS-midlene bidrar også regjeringen til å styrke arbeidet for kvinner og andre flyktninggrupper i Europa. Mottak i Norge er tilrettelagt for begge kjønn. Hoveddelen av kvinner som søker asyl i Norge, kommer sammen med mann og barn, og det er naturlig at disse bor sammen. Det er nødvendig med skjermede boforhold for kvinner som kommer alene eller i følge med barn. Dette stiller vi krav om i dag.

Den store tilstrømningen i fjor gjorde oss også oppmerksom på et annet fenomen som vi må være årvåkne på framover. Barneekteskap forekommer, og det er mye som tyder på at omfanget av dette øker. Noen familier selger døtre for å kunne finansiere turen til Europa. Det jobbes med å styrke arbeidet for å avdekke tilfeller av dette, slik at barn som utsettes for slike overgrep i Norge, får hjelp så raskt som mulig.

Vold og trakassering i asylmottak er uakseptabelt. Kvinner som har flyktet fra krig og konflikt, skal oppleve trygghet når de kommer til Norge og får tilbud om å bo på asylmottak. Det er utrolig viktig at vi er oppmerksomme på at kvinner kan bli utsatt for overgrep også på asylmottak, og at vi gjennom det arbeidet som gjøres, bidrar til å forebygge og forhindre dette.

Jeg er glad for at Stortinget slutter seg til regjeringens forslag om 50 timer norsk og kultur og samfunnskunnskap når man ankommer Norge. Dette vil informere tydelig om hvilke regler og verdier vi legger til grunn all den tid man befinner seg i Norge. Regjeringen har dessuten foreslått å styrke det voldsforebyggende arbeidet i mottak gjennom bruk av dialoggrupper med 12,4 mill. kr i revidert nasjonalbudsjett i år. Dette vil informere tydelig om at bruk av vold mot kvinner og barn ikke er akseptert og faktisk er ulovlig.

Norge har et godt hjelpeapparat som skal ivareta voldsutsatte kvinner. Krisesentrene er et lavterskeltilbud uavhengig av oppholdsstatus. Det er viktig at vi kontinuerlig informerer om hvilke hjelpeapparat som er tilgjengelige, og sørger for at de som blir utsatt for vold og trakassering, vet at det finnes et godt tilbud som ønsker å hjelpe dem.

Dyktige mottaksansatte med god opplæring er noe av det mest grunnleggende vi kan ha for å bedre situasjonen for utsatte kvinner. De gjør en svært viktig jobb, og jeg vil takke for den innsatsen de gjør. UDI har de seneste årene satt i gang en rekke opplæringsløp for å bedre kunnskapen om vold mot kvinner, og hvordan man gir dem best mulig bistand. Det er viktig at ansatte kjenner til hvilke tegn de bør se etter, hvordan de skal informere, og hvilke hjelpeapparat som står klar til å bistå. Det er tydelige retningslinjer og skriftlige krav til hvordan det skal følges opp dersom det er mistanke om at beboere er utsatt for vold.

Jeg mener Norge gjør mye for å sikre et godt tilbud til og støtte opp om kvinner på flukt, men vi skal ikke hvile på våre laurbær.

Marit Nybakk hadde her overtatt presidentplassen.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Karin Andersen (SV) [14:21:51]: Jeg er glad for at statsråden sier vi ikke skal hvile på våre laurbær i denne saken. Det er det få land som kan, fordi det er så alvorlig og fatalt for dem som rammes av det.

Jeg har behov for å spørre statsråden, i og med at regjeringen har lagt seg på en linje der de sier at det er best å hjelpe flyktningene der de er. Mange kvinner blir igjen alene, og samtidig sier man at man skal bare hente hit flyktningfamilier som er samlet. Det betyr at mange av disse kvinnene, som er blant de mest sårbare, blir sittende igjen, fordi familier blir splittet og kommer fra hverandre i krig, det er jo det som skjer. Man vet kanskje ikke hvor resten av familien er hen. Regjeringens retningslinjer er slik at disse skal man ikke hente, for det er ikke en samlet familie. Hvordan henger dette sammen?

Statsråd Sylvi Listhaug [14:22:50]: Når det gjelder uttak av flykninger, vil man i stor grad hente familier som har behov for beskyttelse til Norge. Men var spørsmålet knyttet til familiegjenforening, var det det? Nei, det var gjenbosetting. Man har laget noen retningslinjer for hvem man skal hjelpe til Norge, hvem man skal ta ut, og i det arbeidet har man i stor grad prioritert f.eks. barnefamilier. Derfor er man nå i gang med uttak i de land som man skal hente folk ifra i år, i stor grad Tyrkia, Jordan og Libanon. Det arbeidet går sin gang.

Så er det selvfølgelig mulig å se på framover om man skal gjøre endring på det, om man skal hente andre typer personer, f.eks. har man en egen kvote for funksjonshemmede som har økt til 60 personer i året, en betydelig økning under denne regjeringen. Det er selvfølgelig ting man kan se på.

Karin Andersen (SV) [14:23:54]: Jeg må nesten følge opp dette, fordi det blir sagt her fra representanten Keshvari, men også i regjeringens egne retningslinjer, at man ved gjenbosetting skal prioritere familier som er samlet.

Nå sier statsråden at dette kan man vurdere å endre på. Stortinget ber i dag regjeringen prioritere gjenbosetting av flyktningkvinner som står i fare for å utsettes for vold, misbruk og utnyttelse. Og det gjør jo de aller fleste, dessverre, som bor i flyktningleirer, fordi det mangler sikkerhet der.

Betyr det at regjeringen kommer til å endre disse retningslinjene, at kravet om at familiene må være samlet ikke lenger skal være gyldig? Det er jo det Stortinget nå ber om.

Statsråd Sylvi Listhaug [14:24:46]: Vi vil følge opp de flertallsvedtakene som er fattet i Stortinget, og gjøre de vurderingene som er nødvendige knyttet til det. Det vil vi selvfølgelig komme tilbake til. Det lages retningslinjer på høsten, etter hva jeg kan huske. Da må man selvfølgelig ta de innspillene som Stortinget kommer med, og som det er flertall for, med i betraktningene.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Trine Skei Grande (V) [14:25:43]: Nesten daglig hører vi nyheter fra de landene det kommer mange flyktninger til Norge fra: Afghanistan, Syria og landområdene der. Da hører vi om krigshandlinger som ofte er bomber som går av på markedsplasser, og som skader og dreper mange mennesker. Med litt kunnskap om hvordan disse samfunnene er organisert, vet vi at når ti mennesker dør i en bombe på en markedsplass, betyr det oftest at det er ti familiefedre som går med. Det er de som kjører drosjene, de som er på handelsplassene, de som gjør aktiviteten som foregår ute. Det betyr at katastrofen er helt enorm for de familiene som da opplever at den ene omsorgspersonen i en krigssituasjon faktisk mister livet.

Når vi får den nyheten, har det ringvirkninger for mange kvinner i disse landene. Jeg har jobbet mye med dette feltet og snakket med mange kvinner som har flyktet alene. Sjøl om ikke alle orker å fortelle så mye, ser man mye i blikket til folk om hva de egentlig har vært gjennom. Det å flykte som kvinne for å komme seg til Europa er en ganske farefull ferd. Det er ikke så rart at det er familiefedrene som flykter i håp om å få familien etter, for det å ha med familien på flukt og det å flykte for kvinner alene er en ekstremt farlig situasjon å være i. De er utsatt. Vi har hørt historier fra denne talerstol om hva barn opplever, og det skjer av og til at kvinner opplever enda verre ting enn det når de er på flukt.

Det må vi ta inn over oss når vi skal ta imot dem som faktisk skal være her. Skal de ha en god start i Norge, må vi huske på hvilken ballast de faktisk har. De som trenger beskyttelse i Norge og skal være i Norge, må vi også ta høyde for at har en ballast de skal klare å leve med. Da må vi gi dem en «backing» som gjør at de klarer å være godt fungerende og bidra til samfunnet sjøl om de har den ballasten med seg.

Det var tankegangen vår da vi fremmet forslaget: at vi må ta på alvor, både internasjonalt og for dem som skal være i Norge, at det er mange her som har fæle opplevelser bak seg.

Så skylder vi i alt vi gjør internasjonalt, å ha kvinneperspektivet med, slik at når vi støtter arbeid i flyktningleirer, har arbeidet det kvinnefokuset som gjør at de har den sikkerheten de trenger i sin samtid.

Karin Andersen (SV) [14:28:54]: Jeg vil takke representanten Skei Grande for dette innlegget også. Det minner oss om viktige ting. Voldtekt og overgrep blir i krig brukt som et våpen mot kvinner, for man vet at man da ødelegger strukturer i samfunnet, man ødelegger familier, og det er så brutalt at mange av dem som blir utsatt for dette, også blir utstøtt av sine egne fordi de har blitt voldtatt og dermed er urene på en eller annen måte. Så brutalt er dette. Det blir brukt bevisst også fra myndigheter noen steder. Jeg ber statsråden huske på dette når hun forteller om alle dem som flykter fra afrikanske land, som ikke er ordentlige flyktninger. Noen av dem har vært utsatt for dette. Noen av dem er jenter, noen av dem er også gutter. De blir utsatt for dette. Dette er hva f.eks. Boko Haram holder på med, i Nigeria og i områdene der.

Så vil jeg ta opp et veldig alvorlig forhold, nemlig at Norge bruker Dublin-konvensjonen til å returnere mennesker som har vært utsatt for grov menneskehandel, til andre Dublin-land istedenfor å ta vare på dem sjøl.

Yasmin-saken, som vi har tatt opp i denne innstillingen, er et eksempel på det. Den har gått helt til Høyesterett, og det er helt riktig at Norge ikke har blitt dømt der, fordi vi har Dublin-konvensjonen. Yasmin har altså blitt utsatt for menneskehandel og tvangsprostitusjon siden hun var ti og ble foreldreløs, hun har vært tvangsprostituert i 15 land og klarte å slippe unna her i Norge. Men fordi hun har et stempel fra Ungarn i passet sitt, velger altså Norge å si at nei, vi skal ikke ta ansvaret for deg.

Det opprører meg noe så grusomt at vi er i stand til det, og så står vi og snakker om at vi er imot menneskehandel og skal ta vare på disse kvinnene, osv. Vi vet jo at hun i Ungarn får opphold og «that’s it». Det er ikke ett menneske som kommer til å løfte en finger for henne der, kanskje bortsett fra dem som har lyst til å rekruttere henne inn igjen i tvangsprostitusjon, for det er vel den muligheten hun har når hun blir sendt dit.

Derfor fremmer vi et forslag om at regjeringen må endre praksis slik at Norge i minst mulig grad bruker Dublin-avtalens returmuligheter i saker med grov menneskehandel. Jeg er litt sjokkert over at det fremdeles bare er SV som står bak dette forslaget.

Presidenten: Ingen flere har bedt om ordet til sak nr. 2.