Stortinget - Møte mandag den 19. juni 2017

Dato: 19.06.2017
President: Kenneth Svendsen
Dokumenter: (Innst. 461 S (2016–2017), jf. Dokument 8:113 S (2016–2017))

Innhold

Sak nr. 24 [23:39:04]

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Jonas Gahr Støre, Torgeir Micaelsen, Trygve Slagsvold Vedum, Kjersti Toppe, Knut Arild Hareide, Olaug V. Bollestad, Audun Lysbakken og Rasmus Hansson om daglig fysisk aktivitet i skolen og en handlingsplan for fysisk aktivitet (Innst. 461 S (2016–2017), jf. Dokument 8:113 S (2016–2017))

Talere

Presidenten: Presidenten vil foreslå at taletiden blir begrenset til 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det innenfor den fordelte taletid blir gitt anledning til inntil tre replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Elisabeth Røbekk Nørve (H) [] (ordfører for saken): Komiteen er enig med forslagsstillerne i at det er viktig å legge til rette for fysisk aktivitet i skolen, og at fysisk aktivitet er avgjørende for en god oppvekst og mestring gjennom hele livet. Å være fysisk aktiv bidrar også til god funksjonsevne og selvhjulpenhet i eldre år. En funksjonsfrisk befolkning – ung som gammel – er ganske enkelt en viktig ressurs for samfunnet. Forskning viser at det å være aktiv, bli svett og virkelig «herje» litt hjelper, ikke bare på fysikken, men det beskytter også mot depresjon og andre psykiske plager.

Høyre mener derfor at fysisk aktivitet er et viktig område som fortjener forsterket oppmerksomhet og innsats. Jeg er glad for at regjeringen allerede har tatt flere grep for å legge til rette for mer fysisk aktivitet i befolkningen – ja, faktisk så bredt og på så mange områder at det er vanskelig å nevne alle her. Jeg viser derfor til statsrådens svarbrev til komiteen.

Som varslet i regjeringens politiske plattform og omtalt i «Folkehelsemeldingen – Mestring og muligheter», har regjeringen også lagt fram en stortingsmelding om friluftslivspolitikken, «Friluftsliv – Natur som kilde til helse og livskvalitet». Regjeringen jobber også med en handlingsplan for friluftslivet, som tar sikte på å styrke det samlede friluftslivsarbeidet og friluftslivets rolle i folkehelsearbeidet. Jeg vil også minne om at Opptrappingsplanen for rusfeltet legger økt vekt på bruken av fysisk aktivitet som både forebyggende faktor og i behandling og ettervern.

I tillegg til at regjeringen har lansert et program for folkehelsearbeid i kommunene som skal bidra til å styrke kommunenes systematiske folkehelsearbeid, er også tilskuddet til etablering av frisklivs-, lærings- og mestringstilbud videreført. Nevnes bør også regjeringens nye satsing Leve hele livet, hvor det særlig legges vekt på betydningen av bevegelse og aktiv bruk av kroppen for godt voksne og eldre – viktig for god funksjonsevne og mestring også i eldre år.

Det foregår også mye bra på området fysisk aktivitet i barnehagene rundt omkring i landet. Også når det gjelder fysisk aktivitet i skolen, har regjeringen fulgt opp regjeringsplattformens mål på området. Det pågår derfor mye godt arbeid i norske skoler med å legge til rette for daglig fysisk aktivitet. Erfaringer fra flere skoler rundt i landet viser at man ved å utnytte det lokale handlingsrommet finner lokale tilpasninger i tilretteleggingen av fysisk aktivitet utover obligatorisk tid.

Etter flere år med forsøk og arbeid for å spre god praksis ønsker Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre å forsterke dette viktige arbeidet ved å foreslå følgende:

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for økt fysisk aktivitet i grunnskolen i flere fag enn kroppsøving og for mer mental trening i skolen.»

Jeg har et stort ønske om å få lov til å takke hjertelig for meg. Dette er mitt siste innlegg fra denne talerstolen etter 14 år her på Stortinget. Tusen hjertelig takk for meg!

Line Henriette Hjemdal hadde her overtatt presidentplassen.

Ingvild Kjerkol (A) []: For mange nordmenn er for lite fysisk aktive. Vi vet at det er en klar sammenheng mellom fysisk aktivitet som ung og helse som voksen. Derfor må vi starte tidlig. Å legge til rette for mer fysisk aktivitet er en investering i ungenes helse og et viktig grunnlag for en sunn livsstil senere i livet.

På skolen når vi alle ungene, og derfor er skolen en viktig arena for å sikre at alle barn har mulighet til å være i fysisk aktivitet. Gode gang- og sykkelveier bidrar også til at unger har mulighet til å gå og sykle til skolen, men Arbeiderpartiet vil i tillegg innføre en times fysisk aktivitet daglig. Fysisk aktivitet gir både bedre læring og bedre helse. Flere skoler i Norge har vist at det er fullt mulig å få til fysisk aktivitet hver dag uten at det må bety store økninger i kostnader. De har f.eks. fått på plass mer aktivitet gjennom god praktisk organisering av uteskole i ulike fag, en lengre pause med aktivitet midt på dagen eller samarbeid med lokale idrettslag og skolefritidsordninger.

«Den daglige fysiske aktiviteten i skolen er utrolig viktig, det er ingen tiltak som treffer bedre.» Dette er et sitat. Ordene er fra Jan Åge Fjørtoft, som ledet det såkalte Fjørtoft-utvalget, som denne regjeringen satte ned ved kulturministeren. Det gjør det for meg enda mer underlig at Høyre og Fremskrittspartiet kjemper imot dette, og at Venstre sikrer dem flertall for ikke å gjøre de mest effektfulle grepene for folkehelsen.

Arbeiderpartiet ønsker en helsepolitikk som forebygger effektivt, og som treffer bredt. Derfor vil jeg ta opp vårt forslag, som Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, med støtte fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, står sammen om, nemlig å innføre en time fysisk aktivitet i skolen, finansiert som et folkehelsetiltak. Det er ikke min siste gang på talerstolen, men det er et veldig godt forslag!

Presidenten: Representanten Ingvild Kjerkol har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Bård Hoksrud (FrP) []: Fysisk aktivitet er kjempeviktig. Det er viktig for barn, det er viktig for voksne, og det er viktig for eldre. Fysisk aktivitet har ingen aldersgrense, og vi vet at aktivitet på tvers av generasjoner utvilsomt er positivt. Det er derfor vi må se på disse sammenhengene når vi utformer handlingsplaner for fysisk aktivitet. For aktivitet i skolen trenger ikke være en time der barn blir satt til å løpe rundt skolebygningen eller blir sendt til gymsalen for en ordinær gymtime. For mange barn vil dette bare oppleves som en ekstra påkjenning heller enn å fremme positive opplevelser rundt det å være aktiv. Dette vil derfor virke mot sin hensikt. Vi må tenke større og se på mulighetene som finnes i nærmiljøet. Det handler om å se potensialet og mulighetene for aktivitet utenfor skolens gjerde.

Aktivitet i skolen kan kombineres med f.eks. aktivitet på sykehjem eller i eldreboliger. Det er få ting eldre på sykehjem setter så stor pris på som besøk, og særlig fra barn. Det skapes en helt spesiell stemning når disse generasjonene møtes.

Vi vet også at alle barnehager har skolestartere. Hvorfor kan vi ikke i større grad la førsteklassingene på barneskolen få være aktive sammen med skolestarterne? Førsteklassingene vil få lære om det å være forbilder, og skolestarterne vil oppleve trygghet ved å få venner i skolen.

Mulighetene er mange, men skal vi få til dette, må vi lage planer som favner helheten, ikke planer som er «stykkevis og delt», for å sitere fra NTP-debatten litt tidligere i dag. Derfor er det viktig med en handlingsplan som omfatter både barnehage, skole, nærmiljø og fritid. I denne planen må vi tørre å tenke nytt og annerledes. Vi må sørge for at denne aktiviteten ikke hovedsakelig blir en ekstra påtvunget gymtime for elevene. Det vil med stor sannsynlighet bare virke negativt for barn og unges syn på aktivitet, og kanskje spesielt for dem som ikke er så glad i det, men som vi gjerne vil at skal være mer aktive.

Aktiviteten i skolen bør også kunne kombineres med andre fag, og vi må sørge for at dette er noe elevene ser fram til. Mange skoler har klart det, de har tatt med matematikkundervisningen ut i skogen og samtidig klart å la fysisk aktivitet bli en del av matematikktimen. Det har vært svært vellykket. Når aktivitet blir en naturlig del av undervisningen, det er da man har lykkes. Det gir barn et naturlig og sunt forhold til det å være aktiv, og det er nettopp dette som må være målet for vår handlingsplan.

Jeg skal ikke synge, som representanten Knutsen gjorde, men jeg vil likevel takke komiteen for det gode samarbeidet og de gode debattene. For dette er – i hvert fall høyst sannsynlig – den siste helsedebatten i denne perioden.

Olaug V. Bollestad (KrF) []: Når jeg som helsepolitisk talsperson for Kristelig Folkeparti og nestleder i partiet sammen med partileder Hareide velger å fremme et representantforslag, er det fordi vi vil vise hvor viktig fysisk aktivitet er for folkehelsen.

Vi er glade for at et samlet storting i dag ber regjeringen fremme en ny handlingsplan for fysisk aktivitet med konkrete tiltak på flere samfunnsområder og arenaer, og der partene i arbeidslivet, Norges idrettsforbund og friluftslivets organisasjoner trekkes aktivt med i arbeidet.

Jeg vil også peke på at en samlet komité spesielt understreker behovet for utvikling av lavterskeltilbud og planen om å inkludere mål om å styrke det samlede friluftsarbeidet og friluftslivets rolle i folkehelsearbeidet.

Friluftsliv er en god og gratis kilde til aktivitet i mange av alders- og befolkningsgruppene. Naturen er tilgjengelig for de fleste de fleste steder i Norge hele året. Lavterskelaktivitet i naturen er et unikt virkemiddel for å fremme fysisk aktivitet i befolkningen. For de minst aktive gruppene er god tilrettelegging, trygghet og enkel og nær tilgang til rekreasjonsområder viktig. Planprosessene i kommunene blir kjempeviktige.

Komiteen mener at en handlingsplan for fysisk aktivitet må inneholde konkrete tiltak for å styrke det samlede friluftsarbeidet og friluftslivets rolle i folkehelsearbeidet. Dette er føringer og signaler som vi i Kristelig Folkeparti kommer til å følge opp, og vi ser fram til det videre arbeidet med akkurat dette.

Vi er alle enige om at folkehelse og fysisk aktivitet er viktig. Vi er enige om at det forebyggende perspektivet er viktig, og vi er enige om mye mer. Men så er spørsmålet: Hvordan skal vi nå de målsettingene vi setter oss? Hvordan bruker vi vår politiske myndighet og makt som folkevalgte til beste for folkehelsen? Hvilke konkrete tiltak bruker vi? Kristelig Folkeparti er utålmodige, og vi mener at det er på tide å sette i gang konkrete tiltak. Vi fremmer derfor forslag sammen med Senterpartiet og Arbeiderpartiet der vi ber regjeringen fremme sak for Stortinget om hvordan skoledagen kan organiseres for å oppnå minst én times fysisk aktivitet for alle elever hver dag gjennom en gradvis innføring finansiert som et folkehelsetiltak. Dette er en konkret bestilling som vi skulle ønske kunne ha blitt gjennomført nå.

Kjersti Toppe (Sp) []: Eg er først og fremst glad for at vi fekk til eit så breitt felles forslag i utgangspunktet om ein ny handlingsplan for fysisk aktivitet. Han som er i dag, er gått ut.

Vi skriv i forslaget at den nye handlingsplanen skal innehalda konkrete tiltak på fleire samfunnsområde og arenaer: barnehage, skule, arbeidsplass, eldreomsorg, transport, nærmiljø og fritid. Både Arbeidarpartiet, Kristeleg Folkeparti, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet Dei Grøne og Senterpartiet var forslagsstillarar. Bakgrunnen er ei grunnleggjande helsepolitisk prioritering. Vi har sosiale helseforskjellar i Noreg, og fysisk inaktivitet, som følgjer sosiale skiljelinjer, er ein av dei viktigaste årsakene til det. Vi kan vinna veldig mykje i helsepolitikken om vi får fysisk aktivitet opp på dei anbefalte nivåa.

Det er òg eit mål i folkehelsemeldinga at vi skal få til ein 25-pst. reduksjon i livsstilssjukdomar – ikkje-smittsame sjukdomar – som hjerte- og karsjukdomar, diabetes, kreft og kroniske lungesjukdomar innan 2025, og det er òg eit tydeleg mål at vi skal klara 10 pst. reduksjon i førekomsten av utilstrekkeleg fysisk aktivitet innan 2025. Desse måla vil vi ikkje klara viss vi ikkje gjer noko meir aktivt, spesielt med kosthald og fysisk inaktivitet.

Eg er glad for at det er eit einstemmig fleirtal i innstillinga for å be om ein ny handlingsplan. Det er viktig det som står i merknadene i innstillinga om at naturleg friluftsliv er eit viktig område å tilretteleggja for. Det er eit veldig lavterskeltilbod, og det er der mange kanskje begynner når ein skal vera meir fysisk aktiv.

Vi har fått mailar til komiteen om at treningssentre ikkje er nemnde. Men eg ser iallfall at statsråden har nemnt dei i svaret sitt, og eg vil seia frå talarstolen at ja, treningssentre må òg vera ein del av ein slik strategi.

Så til forslaget om éin times fysisk aktivitet i skulen: Det har vi foreslått før. Det var det same fleirtalet som stemde det ned. Det er ein grunn til bekymring at inaktivitet i skulen skjer samtidig med fråfall i idretten, og at folk begynner å droppa ut av gymtimen. Difor er eg einig i at ungdomsskulen er ein fin plass å begynna, men eg meiner at det òg må vera over heile linja. Dette er ikkje mitt siste innlegg – sjølv om nokon kanskje hadde ønskt det.

Ketil Kjenseth (V) []: Det kan fort være mitt siste innlegg på denne talerstolen. Når en er valgt inn på utjevningsmandat, er det en usikker tilværelse.

Jeg synes det er flott at det kanskje siste innlegget da handler om folkehelse, for, kjære storting, jeg har vært dette stortingets tøffeste folkehelsepolitiker. Ok, jeg fikk gleden av å være saksordfører for folkehelsemeldingen, men vi har også gjort noen tøffe prioriteringer i budsjettarbeidet i Venstre. Kanskje til statsrådens lille fortvilelse har vi prioritert folkehelse foran opptrapping i sykehussektoren. Det er det ingen andre partier som har gjort. Jeg har fått noe pepper for det, men litt debatt må vi ha i Stortinget, og det handler faktisk til slutt om prioriteringer av penger også.

Vi har fått til et par folkehelsemilliarder gjennom samarbeidet på borgerlig side. Det synes jeg er bra. Det handler om gang- og sykkelveier, det handler om aktivitetsområder, ikke minst om den psykiske helsa, som har fått en likestilt plass innenfor folkehelsearbeidet, og det handler om svømmeopplæringen, ikke minst i barnehagene. Vi diskuterer nå egentlig en annen komités ansvarsområde – skolen. Hvorfor forslaget ikke handler om aktivitet i barnehagen? For det er jo tidlig innsats som skal til her: Jo tidligere vi innarbeider de gode vanene, jo større sjanse er det for at de henger med livet ut.

Til aktivitetstilbudet for barn og unge: Lavterskel friluftsliv og tilrettelagte rekreasjonsområder er særlig viktig. Det er det som vokser blant folk. Det er det folk flest har lyst til å drive med. Det er ikke så mye prestasjoner og det å score mål. Folk har lyst til å nyte det å gå ut i naturen, og vi må hjelpe til med å legge bedre til rette slik at flere får et forhold til det.

Naturen som læringsarena handler mye om pedagogikk, og det gjør at vi også må starte tidlig i lærerutdanningen, slik at flere tar med seg uteskolen og utepedagogikken i fagene sine. I barnehagen har vi nå etter hvert god erfaring med utebarnehager, friluftsbarnehager og miljøbarnehager.

Så får Venstre nok et gjennomslag innenfor folkehelsepolitikken, og det handler om økt fysisk aktivitet i grunnskolen i flere fag enn i kroppsøving og mer mental trening i skolen – for den del mer mental styrketrening. For er det noe som mangler i skolen, så er det å la kroppen og hodet og følelsesregisteret henge sammen. Når 60 pst. av kroppsøvingslærerne er faglærte og 40 pst. er ufaglærte, har vi noe å hente på å skolere dem til å ta med seg mental styrketrening inn i skolen. Da trenger ikke alle elevene å skifte til gymklær hver gang, men kan få god trening for hodet.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Det er inga overrasking at regjeringspartia og Venstre ikkje ønskjer å gå inn for éin time fysisk aktivitet i skulane. Men det er positivt at ein samla komité legg såpass tydelege føringar for handlingsplanen for fysisk aktivitet generelt, no som han er gått ut.

For SV har det vore ei reise heilt frå 2005 som har vore ganske lang, der vi starta med å insistere på at hjernen ikkje er aleine, at han er ein del av ein kropp. For det var dei som meinte at skulen berre var eit sted ein skulle lære, og alt anna – som fysisk aktivitet og mat i skulen – var underordna. Fokus skulle vere på læring. Resten fekk ein ta hand om sjølv, i familiane osv. No begynner ein i stadig større grad å innsjå at skulen er ein mykje breiare arena, og at hjernen ikkje er aleine, han er ein del av ein kropp, og at ein må sjå desse tinga i samanheng.

Sidan vi kjenner standpunkta til kvarandre veldig godt i denne saka, tenkte eg at eg berre kunne kome med eit lite varsku. Det som er dei stor trendane i ungdomshelsa no, er at anten trener ein for mykje, eller så trener ein altfor lite. Anten er ein for aktiv eller for inaktiv. Begge delar gir eit veldig dårleg forhold til eigen kropp, og eg tenkjer at i iveren vår etter å få høgare puls i befolkninga og få folk i bevegelse, må vi dyrke eit sunt syn på eigen kropp, og at ikkje dei tiltaka vi gir her, bidreg i negativ retning, at det heile vegen skal liggje eit veldig positivt forhold til eigen kropp. For det er også ei djup utfordring som er i befolkninga, at psykisk helse og syn på eigen kropp gir veldig bekymringsfulle signal, og at når vi ønskjer meir fysisk aktivitet i skulen, heller ikkje berre ser på fysisk aktivitet som eit verktøy for læring. Fysisk aktivitet er også eit mål i seg sjølv og eit gode i seg sjølv. Det blir ikkje så bra av berre å stå og hoppe gangetabellen. Ein har kanskje fått turtalet opp hos ungguten og ungjenta, men det er ikkje noko mål i seg sjølv. Fysisk aktivitet må sjåast som noko som er positivt og bra, uansett.

Med det får eg takke for samarbeidet med helsekomiteen, der eg som ein av fleire har vore satellitt og følgt med i arbeidet deira. Det er ein triveleg gjeng heile gjengen sjølv om det er skarpe rundar her og der.

Statsråd Bent Høie []: For det første vil jeg si at jeg er veldig glad for at den siste helsedebatten i Stortinget denne sesjonen handler om folkehelse.

Fysisk aktivitet er viktig for elevenes helse, trivsel og læring på skolen. Det er bred enighet om at vi må styrke arbeidet for å fremme befolkningens fysiske aktivitet. Jeg kan forsikre om at regjeringen er opptatt av det.

Som komiteen er kjent med, pågår det mye godt arbeid i skolen med å legge til rette for daglig fysisk aktivitet. Både erfaring og forskning viser at skoler, særlig på barne- og mellomtrinnet, finner lokale tilpasninger og tilrettelegger for fysisk aktivitet utover obligatorisk tid.

Utfordringen er ungdomstrinnet, etter regjeringens syn. Kun halvparten av 15-åringene følger anbefalingen om minst én time daglig fysisk aktivitet, så behovet for økt fysisk aktivitet er stort. Forsøket med utprøving og evaluering av ulike modeller med ekstra timer til fysisk aktivitet og kroppsøving per uke vil gi oss kunnskap om hvordan vi best mulig treffer nettopp denne elevgruppen.

Som komiteen peker på, kreves det innsats fra flere samfunnssektorer for å lykkes med å øke den fysiske aktiviteten i befolkningen. Regjeringen vil gjøre det lettere å velge en aktiv livsstil, både i dagliglivet og i fritiden. Terskelen må gjøres lavere og overkommelig for flere. Det er et mål i folkehelsepolitikken å redusere utilstrekkelig fysisk aktivitet med 10 pst. innen 2025. Det er ambisiøst, men vi har lagt et grunnlag i politikk- og strategiutvikling som tar høyde for dette. Det er løsninger som innebærer både målrettet innsats for risikogrupper, som en del av helse- og omsorgstjenesten, og innsats som favner hele befolkningen gjennom de universelle og de samfunnsrettede tiltakene, bl.a. som en del av areal- og transportplanleggingen og samfunnsutviklingen for øvrig. Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging legger føringer, og intensjonene bidrar til samordning av nasjonal politikk.

Jeg mener det ville vært naturlig å vurdere behovet for en egen handlingsplan for fysisk aktivitet i den neste folkehelsemeldingen. Folkehelsemeldingen er et viktig dokument for å sikre nasjonal samordning for å fremme fysisk aktivitet i befolkningen, og den støtter kommunesektoren i denne sammenhengen. En stortingsmelding legger rammer for en helhetlig satsing på tvers av sektorer og vil samtidig være forpliktende overfor kommunesektoren og andre sektorer.

Men jeg merker meg at en samlet komité ønsker en behandlingsplan for fysisk aktivitet, og det vil selvsagt bli fulgt opp.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Kjersti Toppe (Sp) []: Det var under behandlinga av folkehelsemeldinga i den førre stortingsperioden at fleirtalet kom saman om ei formulering om at målet er ein time fysisk aktivitet i skulen kvar dag. Da denne regjeringa tok over, vart den formuleringa lagd til side, og i regjeringsplattforma kom det ei ny formulering om at ein skulle leggja til rette for auka fysisk aktivitet – eller noko liknande.

Spørsmålet mitt er kvifor statsråden ville ha vekk målsetjinga om ein time fysisk aktivitet i skulen kvar dag, som låg i den førre folkehelsemeldinga. Kva var grunngjevinga for den endringa?

Statsråd Bent Høie []: Denne diskusjonen har gått over mange år, og ulike partier har vært med på ulike forslag som har hatt svært ulikt innhold. Jeg mener at det som er viktig, er å ta de riktige stegene i riktig rekkefølge. Det som er hovedutfordringen, som jeg også var inne på i mitt innlegg, er fysisk aktivitet på ungdomstrinnet. Det er samtidig med at ungdom begynner å bli mindre aktive i fritiden. Vi har behov for mer kunnskap om hvordan vi kan sikre at dette blir gjennomført på en slik måte at vi faktisk også når de som fra før av er minst fysisk aktive – nettopp i den aldersgruppen. Det er det regjeringen har prioritert penger til. Jeg er mer opptatt av hva vi faktisk får til, enn politiske målsettinger som ikke blir fulgt opp med tiltak.

Kjersti Toppe (Sp) []: Er det slik at statsråden og regjeringa er imot at barn og unge – uansett kvar dei bur, og kva slags skule dei går på – skal få éin time fysisk aktivitet i skulen kvar dag? Er ein prinsipielt imot det sidan ein gjer om slike målsetjingar som det var fleirtal for?

Statsråd Bent Høie []: Det er nettopp denne typen debatt som ikke har ført noe sted hen, og som jeg har følt har gått som pingpong-diskusjoner i Stortinget over mange år. Det bidrar verken til mer fysisk aktivitet eller respekt for politiske diskusjoner.

Jeg er mer opptatt av å sette i gang de tiltakene som er riktige, for å bedre grunnlaget for å få mer fysisk aktivitet i skolen.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Lise Christoffersen (A) []: Denne debatten og replikkordskiftet minner meg om en debatt vi hadde i Drammen for noen år tilbake. Høsten 2013 arrangerte Drammen idrettsråd en befaring til Trudvang skule i Sogndal, som allerede da hadde innført en times fysisk aktivitet hver dag. Våren 2014 fremmet Drammen Arbeiderparti et forslag i bystyret om å gjøre det samme. Vi ble nedstemt bl.a. av Høyre og Fremskrittspartiet. To profilerte høyrekvinner kommenterte i Drammens Tidende:

«… det er grenser for hva skolen skal fikse».

Det er noen i denne salen som antakelig kjenner igjen den uttalelsen.

«Foreldrene har hovedansvaret. Det er dog de som har satt barna til verden»,

kommenterte Høyres daværende varaordfører i Drammen.

Motstanden varte ikke lenge. Til det er argumentene for en times fysisk aktivitet per dag for gode. Det handler om tidlig innsats. Det handler om folkehelse, integrering, å forebygge sosiale forskjeller i helse, fysisk og psykisk, om bedre læringsmiljø, og det handler om grunnlaget for livslang bevegelsesglede. Allerede samme høst ble det i Drammen bystyre enstemmig vedtatt å innføre en times fysisk aktivitet per dag fra og med skoleåret 2015–2016 – som den første storbyen i landet. Våren 2015 var mange skoler allerede i gang med prøveprosjekter.

Hvordan kunne det gå så raskt? Jo, fordi det var gode samarbeidspartnere å spille på. Buskerud idrettskrets har lenge jobbet med idrettslag i skolen. Idrettskretsen har lært opp unge aktivitetsledere gjennom prosjektet «Aktiv365». Flere av byens idrettslag ville bidra. Konnerud Idrettslag samarbeider med skolene i bydelen om prosjektet «Av ungdom for ungdom». Tre barneskoler har gått sammen om å spleise på en stilling som skal koordinere aktivitetene som er tilknyttet idrettslaget. Ungdomsskolen stiller med aktivitetsledere. Drammens Ballklubb har drevet idrettsfritidsordning i mange år, og nå har idrettskretsen utviklet prosjektet videre under overskriften Aktive lokalsamfunn, basert på videreutvikling av en velprøvd modell fra Canada, der målet er såkalt «Physical Literacy» for alle 12-åringer i en kombinasjon av aktiv idrett og bevegelsesglede.

Det er ikke bare i Drammen man er i gang. Sylling skole i Lier var først. Der tok rektor saken i egne hender innenfor de budsjettrammene han allerede hadde. I Røyken har idrettslaget ROS lagd sin egen modell. Hyggen Idrettsforening har sin. Flere kommuner har meldt sin interesse. Fjørtoft-utvalget har foreslått det. Idretten har klart å stille opp i et forpliktende partnerskap. Modellene fins.

Dessverre ser det ut til at forslaget ikke får flertall her i dag. Spesielt underlig er det at Venstre, som sier at skole er deres aller viktigste sak, ikke er med. La oss håpe at det samme skjer på Stortinget som i Drammen, at det ikke tar lange tida før alle partier tar poenget. Da kan det hende at vi rekker å fatte vedtak før kommunene tar innersvingen på oss og rett og slett bare gjør det.

Statsråd Bent Høie []: Denne saken handler om fysisk aktivitet. Jeg vil ta opp en helt annen aktivitet, nemlig aktiviteten i komiteen og vårt samarbeid i denne perioden, siden dette er siste debatt med helse- og omsorgskomiteen i denne stortingsperioden. Jeg vil takke for et veldig godt samarbeid og ikke minst takke de representantene som har sagt nei til gjenvalg. Mange har lagt ned mange års betydelig innsats for helse og for samfunnet.

I denne stortingsperioden har komiteen behandlet åtte stortingsmeldinger. Dette er meldinger som dekker hele helseområdet, fra folkehelseområdet til sykehus og de høyt spesialiserte sykehusene. En har behandlet 64 proposisjoner, 88 representantforslag – ikke en uvesentlig del av dem her i kveld. Og komiteen har lurt på svært mye. Jeg skal ikke nevne enkeltrepresentanter – dere vet hvem dere er – men til nå er det altså stilt 1 017 skriftlige spørsmål, og dette tallet kommer til å bli høyere, for fristen går som kjent ut 1. juli, og jeg regner med at det kommer en rekke spørsmål den siste uken. Og det er stilt 201 spørretimespørsmål. Så dette er en komité som virkelig har jobbet, og som har fattet mange viktige beslutninger som kommer til å prege Helse-Norge i mange år framover. Tusen takk for samarbeidet!

Ketil Kjenseth (V) []: Dette ga meg antagelig da en siste anledning!

Det var representanten Lise Christoffersen som inviterte til det da hun sa at det er spesielt merkelig at Venstre ikke er med.

Jeg synes for det første det er litt merkelig at en sak som angår skolen, fremmes i helse- og omsorgskomiteen. Så synes jeg også det er litt merkelig at en finansierer det som et folkehelsetiltak når en gjennom fire år ikke har prioritert folkehelsa framfor sykehus, og den viktigste veksten har vært der.

Jeg står her med veldig god samvittighet. For det første har Venstre prioritert pengene til folkehelsesatsinger. For det andre er vi opptatt av at skolen har noen utfordringer, som det kan hende vi løser med å bruke én times fysisk aktivitet. Men Venstre har også lagt merke til, som representanten Lise Christoffersen nå var innom, at Drammen har løst dette på egenhånd, at mange kommuner faktisk har gjort dette. De har ikke nødvendigvis satt av en hel time, og en skoletime er for øvrig 45 minutter. Dette er også en økonomisk utfordring når en – antagelig – skal utvide skoledagen for å få dette på plass. Pengene hører også med, og de er ikke bevilget gjennom dette forslaget.

Så hører jeg også at idretten har en veldig dominerende plass i Drammen. For Arbeiderpartiet er som regel idretten i lokomotivet, mens f.eks. friluftslivet kommer litt lenger bak i togsettet. For Venstre er det viktig å peke på at også de har en plass i å skape aktiviteten i skolen, i uteskolen, og at dette er lavterskelarenaer som det er rimelig å investere i, og at også de skal få være med på den dugnaden som dette er.

Til slutt: Tusen takk for et veldig godt samarbeid i denne komiteen. Jeg er imponert – jeg har vært på innsiden av dette i fire år – over at vi har stilt så mange spørsmål. Det overrasker når jeg får høre det tallet. Men det har vært en arbeidsom og ivrig komité, og vi har hatt et godt samarbeid. Og som statsråden sa, så kommer vi til å sette fotavtrykk etter oss i mange år framover, og jeg tør å si at det vil være til det bedre i mange tilfeller.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 24.

Forrige kapittel
Neste kapittel