Stortinget - Møte mandag den 4. juni 2018

Dato: 04.06.2018
President: Magne Rommetveit
Dokumenter: (Innst. 356 L (2017–2018), jf. Prop. 57 L (2017–2018))

Søk

Innhold

Sak nr. 2 [10:22:31]

Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Endringer i arbeidsmiljøloven, folketrygdloven og enkelte andre lover (samleproposisjon våren 2018) (Innst. 356 L (2017–2018), jf. Prop. 57 L (2017–2018))

Talere

Presidenten: Etter ønske frå arbeids- og sosialkomiteen vil presidenten føreslå at taletida vert avgrensa til 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av regjeringa.

Vidare vil presidenten føreslå at det ikkje vert gjeve høve til replikkar, og at dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.

– Det er vedteke.

Heidi Nordby Lunde (H) [](ordfører for saken): Dette er også en samleproposisjon, som tar for seg ulike endringer og oppdateringer i arbeidsmiljøloven, statsansatteloven og folketrygdloven, men jeg skal kun berøre to forhold.

Det første gjelder levealderjusteringen av uføres alderspensjon som ble foreslått av regjeringen Stoltenberg II, der uføres alderspensjon i utgangspunktet skulle levealderjusteres etter samme regler som yrkesaktives alderspensjon. Årskullene 1944–1951 fikk en delvis skjerming for virkningene av justeringen fordi det knyttet seg usikkerhet til hvordan arbeidsføre ville tilpasse seg de nye reglene.

Stortinget vedtok i 2011 at det i 2018 skulle vurderes hvordan skjermingen skulle videreføres, basert på arbeidsføres faktiske tilpasning til den nye levealderjusteringen og utviklingen i antall uføre. Det var den gang bred enighet om at uføres alderspensjon skulle stå i et rimelig forhold til arbeidsføres gjennomsnittlige alderspensjon. I dag viser det seg at et mindretall av de arbeidsføre står i arbeid etter fylte 67 år, mens uføre får opptjening til fylte 67 år og i tillegg et skjermingstillegg til alderspensjonen. Dette er ikke forenlig med arbeidslinjen og synes ikke å være rimelig når uføre får en relativt god alderspensjon sammenlignet med alderspensjonen som de ikke-uføre får. I proposisjonen utvides og videreføres likevel skjermingstillegget for to nye årskull, i påvente av at departementet høsten 2018 skal sende et forslag om en framtidig løsning for beregning av uføres alderspensjon på høring.

Så til den gledelige nyheten om at regjeringen nå skjærer igjennom og sørger for at fortrinnsretten for deltidsansatte sikres: Fortrinnsrett for deltidsansatte kom inn i arbeidsmiljøloven i 2005, etter forslag fra regjeringen Bondevik II, for å redusere ufrivillig deltid og styrke særlig kvinners stilling på arbeidsmarkedet. Fortrinnsretten gir en deltidsansatt arbeidstaker rett til å få utvidet sin stilling framfor at arbeidsgiveren gjør en nyansettelse. Dette forutsetter selvsagt at arbeidstakeren er kvalifisert, og at det ikke innebærer noen vesentlige ulemper for virksomheten. En dom i Høyesterett skapte imidlertid tvil om Tvisteløsningsnemndas praksis og tolkning av loven, så nå ryddes det endelig opp i loven, og Tvisteløsningsnemndas praksis avklares.

Det er en enstemmig komité som ønsker denne endringen velkommen.

Lise Christoffersen (A) []: Igjen takk til saksordføreren, som også i denne saken har redegjort greit for sakens innhold. Denne saken er enklere enn den forrige, om samordningsregler. Det er derfor et lite paradoks at komiteen har hatt mye bedre tid til å behandle denne saken enn den forrige.

Det er egentlig ikke så mye å tilføye utover det saksordføreren sa. Arbeiderpartiet støtter selvfølgelig regjeringas forslag om å lovfeste at deltidsansatte også kan ha fortrinnsrett til deler av en nyutlyst stilling, i tråd med Tvisteløsningsnemndas langvarige praksis. Vi støtter også at nemndas avgjørelser skal ha rettskraft, slik at sakene i praksis avgjøres der og ikke belastes rettsapparatet, og slik at nemndas autoritet opprettholdes. Vi støtter også presiseringene av bestemmelsene om tap av retten til å praktisere for trygdens regning, den foreslåtte arbeidsdelingen mellom Helfo og arbeids- og velferdsetaten, samt at kommunene selv må vurdere om de vil avslutte avtalene i slike tilfeller.

Den saken Arbeiderpartiet imidlertid vil knytte noen kommentarer til, er forslaget om å utvide den delvise skjermingen av uføres alderspensjon for effekten av levealderjustering til å omfatte to nye årskull, de som er født i 1952 og 1953.

Det er to grunner til at regjeringa fremmer dette forslaget. Den ene, og mest opplagte, er at uføre faktisk fortsatt har en slik skjerming. Hadde det vært opp til regjeringspartiene Høyre og Fremskrittspartiet, hadde den vært fjernet allerede i 2014 – for fire år siden – sammen med kuttene i barnetillegget til uføre. De partiene som innførte skjerming av uføre, Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, SV og Venstre, sto alle – heldigvis for de uføre – fast ved vedtaket om delvis skjerming mot levealderjustering. Begrunnelsen var åpenbar: Uføre har ikke de samme mulighetene til å kompensere for levealderjustering som folk som står i jobb. Når komiteens flertall i merknadene sier at den rød-grønne regjeringa foreslo at uføres alderspensjon i utgangspunktet skulle levealderjusteres etter samme regler som for yrkesaktive, er det feil. Hadde levealderjusteringen av alderspensjonen blitt vedtatt uten en skjermingsregel for uføre, ville det blitt slik av seg selv. Men slik ble det ikke, nettopp fordi den rød-grønne regjeringa foreslo en delvis skjerming. Som saksordføreren var inne på, er vi uenig i at en delvis skjerming av uføre er i motstrid til arbeidslinja. Vi mener at det ikke er noen motstrid mellom arbeidslinja og en skjerming av dem som ikke kan arbeide.

Den andre grunnen til at vi nå må utvide ordningen til to nye årskull, er at regjeringa heller ikke i denne saken har greid å levere en sak til Stortinget innen den fristen Stortinget har satt, nemlig i år. Men vi støtter derfor selvfølgelig å utvide den delvise skjermingsregelen til å gjelde for nye årskull, slik at ingen faller utenom før saken endelig kommer til Stortinget.

Per Olaf Lundteigen (Sp) []: Bare en kort kommentar: Ny uføretrygd og alderspensjon for uføre ble vedtatt 12. desember 2011, og det ble da vedtatt et delvis skjermingstillegg i alderspensjon for uføre født i 1944–1951, med beskjed om en ny vurdering i 2018. Stortinget viste til at uføres alderspensjon i utgangspunktet skulle levealderjusteres etter samme regler som yrkesaktives alderspensjon, men med skjerming, som representanten Christoffersen sa det godt. Senterpartiet støtter at skjermingsordningen utvides til å omfatte ytterligere to årskull, altså 1952- og 1953-årskullet, og Senterpartiet vil understreke at lik levealdersjustering for uføre og arbeidsføre vil slå urettferdig ut – jeg understreker: vil slå urettferdig ut – framover for uføre som ikke har samme mulighet til å fortsette i arbeidet. Når regjeringa kommer tilbake til Stortinget med regelverket for aldersgrupper født etter 1953, må dette derfor drøftes grundig og tas hensyn til.

Statsråd Anniken Hauglie []: Fortrinnsrett til utvidet stilling framfor nyansettelser kom inn i arbeidsmiljøloven i 2005 under Bondevik II-regjeringen og er et viktig virkemiddel for at flere skal komme i fulltidsjobb. Jeg er derfor glad for at en samlet komité går inn for å styrke denne retten, slik at den også kan omfatte rett til en del av en stilling. Det vil føre til at flere som jobber uønsket deltid, kan fylle på sine stillinger. Jeg er også glad for at komiteen er enig om forutsetningene som må ligge til grunn for utøvelse av fortrinnsretten, nemlig at den fortrinnsberettigede må være kvalifisert, og at utøvelse av fortrinnsretten ikke må være til vesentlig ulempe for arbeidsgiveren. På den måten blir også virksomhetenes behov ivaretatt.

Jeg er også glad for at arbeids- og sosialkomiteen gir sin støtte til at Tvisteløsningsnemndas avgjørelser skal ha rettskraft. Det er viktig både for nemndas autoritet og for at partene skal ha nødvendig forutsigbarhet for sin rettsstilling.

Personer med uføretrygd har overgang til alderspensjon ved 67 år. I dag får uføre født i 1944–1951 et tillegg til alderspensjonen som skjermer mottakerne for om lag halvparten av virkningen av levealderjusteringen. Regjeringen foreslår å utvide denne ordningen til også å gjelde for 1952- og 1953-årskullene. Forslaget fremmes i påvente av utredningen av en framtidig løsning for beregning av uføres alderspensjon. Her har vi hatt behov for noe mer tid til å gjøre en grundig jobb.

I samarbeid med helse- og omsorgsministeren er det i proposisjonen også lagt fram et forslag om å endre reglene i folketrygdloven om tap av retten til å praktisere for trygdens regning. Jeg mener at et vedtak om tap av retten til å praktisere for trygdens regning i de mest alvorlige tilfellene skal gis direkte virkning for hele folketrygdloven, dvs. på tvers av ansvarsområdene til Arbeids- og velferdsdirektoratet og Helsedirektoratet. Videre foreslår jeg at det åpnes for å reagere med en formell advarsel på mindre alvorlige tillitsbrudd innenfor Arbeids- og velferdsdirektoratets ansvarsområde. Forslagene vil samlet sett innebære at vi får et mer finmasket og fornuftig reaksjonssystem for å hindre trygdemisbruk.

Presidenten: Dei talarane som no får ordet, har òg ei taletid på inntil 3 minutt.

Lise Christoffersen (A) []: Når det ikke er replikker, får en benytte seg av denne talerstolen og innlegg.

Jeg var litt spent på hva statsråden kom til å si om vurderingen av delvis skjerming for levealderjustering for uføre, og hva som er grunnen til at saken er forsinket og ikke kommer til Stortinget nå i år, som forutsatt – om det bare er at regjeringa har somlet, eller om det er sånn at en kanskje føler at grunnlaget for å foreta en sånn vurdering ennå ikke helt er til stede.

Regjeringa sa jo i forbindelse med statsbudsjettet for 2018 at levealderjustering ved 67 år foreløpig har hatt en beskjeden effekt, da den bare gjelder nye mottakere av alderspensjon fra 2011 og innsparingen begrenses av at de første årskullene er delvis skjermet for effekten av levealderjustering. Så noen yrkesaktive er også delvis skjermet for effekten av levealderjustering.

Men samtidig sier regjeringa at veksten i andelen arbeidstakere har vært spesielt stor i aldersgruppa 62–66 år, og at det har sammenheng med omlegging av AFP i privat sektor, kombinert med fleksibel alderspensjon fra 62 år, og at det i betydelig grad har styrket incentivene til å stå i arbeid ut over 62 år. Det tyder på at det vil være behov for delvis skjerming av uføres alderspensjon også i framtida. Regjeringa sier også i forbindelse med statsbudsjettet at andelen for dem som er 67 år eller eldre, har økt, altså andelen som står i arbeid, og det har fortsatt vært en økning i aldersgruppene 67 og 68 år fra 2016 til 2017. Vi ser altså allerede noen effekter i retning av at folk tilpasser seg.

Så spørsmålet mitt, som jeg håper statsråden kan oppklare, er egentlig: Kommer saken senere fordi statsråden føler at en ennå ikke har et godt nok grunnlag til å vurdere det med delvis skjerming for levealderjustering, som er viktig for uføre i mange, mange år framover?

Statsråd Anniken Hauglie []: Realiteten er at det nå har pågått veldig mange prosesser på pensjonsområdet samtidig. Vi har hatt tunge prosesser bl.a. innenfor offentlig tjenestepensjon og innenfor samordningsregelverket, som Stortinget nå akkurat har diskutert. Det har vært store, tunge, omfattende prosesser som har vært tidkrevende på alle måter. Det har gjort at dette har lagt beslag på en del tid. Samtidig har vi vært opptatt av å bruke tilstrekkelig tid på uføresaken til at man kan legge et godt grunnlag også for Stortinget.

Det er helt riktig, som representanten Christoffersen var inne på i sitt første innlegg, at uføre ikke har samme anledning til å kompensere for bl.a. levealderjusteringen som det arbeidsføre har. Det er begrunnelsen for skjermingsordningen. Samtidig er det også viktig at vi gjør en grundig vurdering av hvordan man eventuelt tilpasser seg de nye endringene. Det er viktig at vi ikke gjør endringer som gir en overslagseffekt, at man går via uføretrygd over i pensjon.

Men summa summarum er vi opptatt av å gjøre en grundig utredning nå og komme tilbake til Stortinget med en sak, slik at Stortinget da kan ta alle disse hensynene med i sin vurdering.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 2