Stortinget - Møte mandag den 4. juni 2018

Dato: 04.06.2018
President: Magne Rommetveit
Dokumenter: (Innst. 322 S (2017–2018), jf. Dokument 8:182 S (2017–2018))

Søk

Innhold

Sak nr. 6 [14:31:00]

Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Per Espen Stoknes, Gisle Meininger Saudland, Lene Westgaard-Halle og Ketil Kjenseth om utarbeidelse av detaljert regelverk for åpning og tildeling av konsesjoner innen havvind (Innst. 322 S (2017–2018), jf. Dokument 8:182 S (2017–2018))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 3 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Ole André Myhrvold (Sp) [] (ordfører for saken): Jeg vil starte med å takke en samlet komité for konstruktivt og godt samarbeid i saken om utarbeidelse av et detaljert regelverk for åpning og tildeling av konsesjoner innen havvind.

Det er gledelig å konstatere at det er bred enighet om satsing på havvind som en del av det å nå klimamålene og begrense global oppvarming. Det skulle for så vidt bare mangle, da saken er en sak med mange positive ringvirkninger – enten det handler om produksjon av ren energi og det å nå klimamålene eller å sørge for sysselsetting, verdiskaping og ikke minst teknologiutvikling.

Norge er som kjent godt satt med ren energi i vannkraften, og har isolert sett i utgangspunktet ikke behov for mer ren energi. Satsing på havvind er likevel viktig, for verden trenger mer fornybar energi. Norge har med sitt klima, sine teknologimiljøer og store havområder gode forutsetninger for å sitte i førersetet nettopp når det gjelder havvind. De siste årene har også kostnadene falt, og havvind har et stort potensial for næringsutvikling og for å omstille industrien i grønn retning.

Vi har akkurat snakket om petroleumsindustrien, og nettopp norsk næringslivs erfaring fra offshore oljeproduksjon gir et fortrinn med solid kompetanse på dypvann og innenfor marine konstruksjoner. Det kan nå brukes til å utvikle en helt ny norsk eksportnæring. Næringslivet er utålmodige pådrivere i denne saken. De er avhengige av forutsigbarhet, som vi også snakket om i forrige sak, og klare rammer å jobbe innenfor. Dagens vedtak vil gi dem disse rammene og dermed grønt lys for satsing, og det vil gi næringslivet den forutsigbarheten man trenger for videre utvikling.

Else-May Botten (A) []: Det er stor enighet i Stortinget om ønsket om satsing på havvind – det er det ingen tvil om. I 2015 ba et samlet storting regjeringen i forbindelse med energimeldingen om å legge fram en strategi for havvind. I 2018 kom svaret fra regjeringen, og det ligger jo gode planer der, men samtidig er det også detaljer som må på plass for å få mer fart på dette. Derfor ser vi at Høyre og Fremskrittspartiets representanter på Stortinget i komiteen er interessert i å få fortgang i dette, og ber regjeringen om å utarbeide en detaljert forskrift for åpning og tildeling av konsesjoner for havvind på norsk sokkel.

Så det er stor enighet om dette, og jeg tror det er like stor enighet om at vi er utålmodige, som vi er enige om selve saken. Her handler det egentlig om å få satt fart. Vi støtter derfor begge forslagene, fordi vi nå ønsker handling, men også et godt kunnskapsgrunnlag for å komme videre i dette arbeidet.

Vi har sett at det har vært aktører som har gjort en utrolig bra jobb allerede. Ikke minst er det imponerende det Equinor har gjort i forhold til Hywind-satsingen i Skottland. Og vi har leverandørindustri, maritim næring osv. som kan være med og virkelig dra lasset her. Men da trengs det trygge og ordentlige rammebetingelser, og det trengs et virkemiddelapparat som er med og bidrar. Det er ikke veldig enkelt å klare seg uten subsidier på dette området ennå, men også det vil jeg tro vi kommer til å bidra til at blir bedre framover.

Så har vi en sak i Stortinget om Johan Castberg i disse dager, som vi skal debattere neste uke. Også der er det viktig for oss å påpeke at det kan være interessante ting knyttet til havvind på det feltet. Selv om det kan være vanskelig i starten, skjer det mye innen både teknologi og økonomi på dette feltet. Innen noen få år kan det kanskje være mange flere muligheter for å ta i bruk havvind knyttet til det feltet.

Liv Kari Eskeland (H) []: Havvind kan verta eit nytt, stort industrieventyr for Noreg. Difor har regjeringspartia også i Jeløya-plattforma sagt at ein vil vidareutvikla strategien for flytande vindkraft, og difor har regjeringspartia saman med MDG no teke initiativ til dette Dokument 8-framlegget for nettopp å setja fokus på potensialet som ligg her.

Me har allereie sett det med sjølvsyn: Equinors Hywind-prosjekt, som for få månader sidan vart slept ut på feltet frå industriklynga på Stord, var verkeleg eit flott syn. Slikt vil me gjerne sjå meir av.

Me veit at industrien jobbar med desse moglegheitene og ser etter korleis ein best kan koma seg vidare for å få til ei kommersialisering. Vår leverandørindustri ser potensialet til å nytta kompetansen som er erverva gjennom tiår med olje- og gassverksemd.

Havvind har i sin natur teknologiske likskapar med installasjonar innanfor offshore, olje og gass, og er difor av stor interesse for vår leverandørindustri, som er eit parallelt forretningsområde til olje- og gassnæringa. Ein er tydeleg på at kompetansen er forholdsvis enkel å kombinera mellom dei to forretningsområda. Og havvindprosjekta har i utforming, størrelse og kompleksitet stor likskap med vår leverandørindustri i dag, og korleis den opererer i verdsklassen.

Noreg med sine naturgjevne føresetnader, med kystlinje, sjøareal og ressurstilgang, har eit stort potensial for utbygging av vindkraft til havs. Lat oss på same måten som me tok eigarskap til ressursane under havet, no ta eigarskap til det som skjer over havoverflata.

Norsk industri har lang erfaring innan internasjonale operasjonar og leveransar som me no kan byggja vidare på.

Dette området kan verta ein del av Noregs svar på ytterlegare fornybar energisatsing, samstundes som det kan vera med på å byggja opp under dei kompetansearbeidsplassane me har i olje- og gassnæringa. Industrien helsar ei slik satsing velkomen.

Høgre var vel aldri i tvil om at det skulle verta støtte til framlegget, og er glad for at det har fått tilslutnad frå ein samrøystes komité. Me ser fram til å ta imot arbeidet frå regjeringa, og har allereie erfart at næringslivet ser moglegheitene dette initiativet vil gje. Me gleder oss til framhaldet.

Gisle Meininger Saudland (FrP) []: I dag behandler vi en sak med en litt uvanlig regnbuekonstellasjon, av Høyre, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Fremskrittspartiet. Men regnbuen blir ikke komplett før både det gule og det røde kommer inn, så jeg er glad for at det er flere politiske partier som er enige om at flytende havvind er noe det må satses på.

Det er noe vi skal satse på, men det betyr ikke at vi skal ha et lappeteppe av flytende vindmøller i skjærgården for å produsere dyr strøm i Norge. Det er fordi vi trenger et test- og demonstrasjonsanlegg for norske aktører som skal kunne selge konseptet andre steder i verden. Europa, bl.a., satser stort på havvind. Per 2016 var det 84 parker i 11 forskjellige land, og både produksjon og satsing er økende. Derfor er det viktig at Norge er tidlig på banen og etablerer et test- og demoområde.

Det sies at det grønne skiftet vil gjøre oljenæringen utdatert i løpet av noen få år. Det tror ikke jeg er sant, og det er heller ingenting som tyder på det. Men at vi trenger flere bein å stå på, er jeg enig i. Hvis dette er en av de tingene norsk næringsliv kan eksportere – montere i Norge og sette opp i Europa – fordi vi har kompetanse og næringsliv som kan det, nettopp på grunn av olje og gass, kan det komme en ny, norsk, miljøvennlig næring, i tillegg til den sterke motoren som olje og gass er.

Jeg er glad for at vi har en framoverlent regjering med statsråd Søviknes som vil øke satsingen på havvind, for at statsråden ved flere anledninger har uttalt at han vil legge til rette for demonstrasjonsprosjekter for flytende havvind, bl.a. også med bruk av Enovas virkemiddelapparat, og for at det kom en styrking av dette i statsbudsjettet i fjor.

Jeg har også ved flere anledninger uttalt at det ikke spiller noen rolle for klimaet om klimakuttet kommer i Stavanger eller i Shanghai. Hvis dette kan være en god sak for klimakutt i utlandet, er det også en god sak for Norge.

Til slutt kan jeg berolige både Miljøpartiet De Grønnes velgere og Fremskrittspartiets velgere med at det nok hører til unntakene at det kommer fellesforslag. Ved å ta en kjapp titt på holderdeord.no ser vi at Miljøpartiet De Grønne og Fremskrittspartiet stemmer likt i kun 23 pst. av sakene. Men i en viktig sak som dette, som både kan hjelpe norsk næringsliv i Norge og bidra til internasjonale klimakutt, kan det være godt med tverrpolitisk enighet.

Lars Haltbrekken (SV) []: Selv om land som Tyskland og Storbritannia nærmer seg kommersielle utbygginger av bunnfaste havvindmøller, er veien internasjonalt noe lengre for kommersiell drift av flytende havvind. Dette er et spennende område for Norge. Satsingen kan videreutvikle klimateknologi og kompetanse i norsk energisektor og norsk verftsindustri. Det er viktig at en sånn satsing gjennomføres samtidig med at man ivaretar lønnsomheten i den fornybare og stort sett offentlig eide kraftbransjen i Norge.

Det som trengs nå i første omgang, er konkret virkemiddelbruk som realiserer demonstrasjonsprosjekter for flytende havvind i Norge. SV foreslo i sitt alternative statsbudsjett for 2018 at det skulle settes av midler til oppstartstøtte til en demonstrasjonspark for havvind, der ulike konsepter skulle prøves ut, samt en tilsagnsfullmakt på 500 mill. kr til samme formål. Å få på plass en demonstrasjonspark der ulike konsepter for havvind testes ut, er avgjørende for å få ned kostnadene, noe som igjen vil være viktig for å kunne konkurrere internasjonalt, der det største markedet er. Det å bygge et fullskala demonstrasjonsanlegg for havvind, der ulike teknologier testes ut, må gjøres før man ser for seg omfattende konsesjonstildelinger for fullskala utbygginger, men på sikt må målet være å bygge en fullskala havvindpark.

Med det tar jeg opp forslaget som SV står bak.

Presidenten: Representanten Lars Haltbrekken har tatt opp det forslaget han refererte til.

Per Espen Stoknes (MDG) []: Den første pilotvindmøllen i Hywind-konseptet ble installert og satt i drift 10 km sørvest for Karmøy for ni år siden, en vindfull, kjølig høstdag i 2009. Vindturbinen var verdens første flytende vindturbin i megawatt-klassen. Bladene roterte – piloten fungerte. Så ble det jobbet bra med havenergiloven. Men deretter gikk mye litt i stå – kanskje på grunn av oljeboomen 2011–2014, så på grunn av oljeprisfallet og kanskje på grunn av daværende Statoil-sjef Helge Lunds strategi – men uansett fikk vi Hywind Scotland installert og i drift i fjor, 2017.

Helt siden 2001 har offshore vind av og til vært løftet fram som en mulig norsk paradegren, men det har aldri tatt av. Én av grunnene er helt enkelt at Norge ikke trenger så kostbar fornybar kraft som offshore vind hittil har representert. Det har funnes billigere alternativer. Men akkurat i disse dager skjer det en stor omveltning i kostnadsbildet. Sist onsdag var offshore vind ett av hovedtemaene på Forskningsrådets konferanse i Oslo. Da sa Equinors Henriette Undrum, ifølge Anders Bjartnes’ referat, at «fornybar energi kommer til å ta andeler fra olje og gass», og Equinor vil heller spise seg selv enn å bli spist av andre. «Alternativet er jo ikke at ting blir som før, men at det kommer noen og spiser deg!». Det er en framoverlent holdning.

Nå som Equinor på denne konferansen tegnet et bilde av en havvindnæring der energikostnaden fram mot 2030 kan bringes ned til 40–60 euro per MWh, altså lavere enn for kull og gass, må vi politikere ta det inn over oss – ikke fordi offshore vind trenger å gi så mye strøm til det norske markedet, men fordi støtte til industrialisering av teknologien kan gi et løft til en ny næring som kan vise seg å bli avgjørende for å avkarbonisere kraftproduksjonen i både Europa og andre deler av verden, og som representerer et stort verdiskapingspotensial. For å kunne holde den inngåtte Paris-avtalen vil Europa trenge et fullt avkarbonisert elektrisitetssystem senest i 2045. Europeiske analytikere har regnet ut at rundt 230 GW trengs i Nord-Europas kystområder. Det er 8 000 ganger den kapasiteten vi har i Hywind Scotland, så nå er øyeblikket kommet for å fange denne medvinden for framtiden. Derfor er jeg svært takknemlig og glad for et veldig godt samarbeid med Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre i denne saken, og for at det går mot enstemmighet i dagens vedtak. Takk til representantene Gisle Meininger Saudland, Lene Westgaard-Halle og Ketil Kjenseth.

Statsråd Terje Søviknes []: Det er nesten rørende at vi også på olje- og energiområdet – nå på energidelen – av og til kan stå samlet, tverrpolitisk, i framtidstroen på at offshore vind kan bli et veldig stort område for norsk næringsliv, selv om vi, som det ble sagt, per i dag ikke har behov for fornybar energi-produksjon fra offshore vind, fordi vi har både vannkraft og etter hvert også en ganske stor andel vindkraft på land.

Vi er enige om dette. Vi la derfor fra regjeringens side allerede i fjor fram en havvindstrategi, der vi var tydelige på industrialiseringspotensialet. Norsk leverandørindustri sto i fokus, og vi sa at vi skulle åpne ett til to områder på norsk sokkel for flytende havvind.

Vi har en kompetansebase i offshorevirksomheten vår knyttet til både maritim sektor og petroleumsvirksomheten, som gjør at vi i et globalt marked har noen fordeler med å ta del i den videre utviklingen av offshore vind. Det gir spennende muligheter, som nå skal videreutvikles.

Så vil jeg si noen ord om forvaltningsregimet, som er tatt opp i denne saken. At områder åpnes etter havenergiloven, innebærer at det blir åpnet for søknader om konsesjon. Når det nå skal åpnes nye områder, er det derfor behov for en forskrift som utdyper og utfyller selve havenergiloven. Vi har i departementet derfor startet et arbeid med forskrift til havenergiloven og har bl.a. et større innspillsmøte 20. juni, som ledd i arbeidet med både forskrift og åpning av de konkrete områdene på sokkelen som vi nå vurderer.

Jeg har lyst til å understreke noe som kanskje er kommet litt skjevt ut i innstillingen. Det er slik at havenergiloven forutsetter at åpning av områder skal skje ved kongelig resolusjon. Dette rammeverket er allerede på plass. Forskriften vil ikke konkret gå inn og regulere åpning eller gi konsesjoner, men fastsette regelverk for selve konsesjonsprosessen – dokumentasjonskrav osv. – tilsvarende det vi f.eks. har på petroleumsområdet.

Olje- og energidepartementet har også mottatt en vurdering fra NVE som spesifikt går på hvilke områder vi nå skal åpne for havvindparker eller demonstrasjonsparker – pilotprosjekter som har vært nevnt. Vi er nå i ferd med å sluttføre det arbeidet og vurderer hvilke konkrete områder som skal åpnes.

Så vil jeg avslutningsvis rundt forvaltningsregimet også understreke at det etter havenergiloven allerede er mulig å søke om konsesjon for demonstrasjonsprosjekter. Det ville også vært mulig å søke om dette spesifikt opp mot oljeinstallasjoner, hvis det var aktuelt å hente energi fra flytende havvind opp mot oljeinstallasjoner. Vi har som sagt ikke en forskrift på plass ennå, men vi ville nok uansett ha behandlet slike søknader, fordi det er framtidsrettet.

Til slutt litt om status per i dag. Jeg skal ikke underslå at vi allerede har en leverandørindustri i Norge som retter seg mot dette markedet. I 2016 omsatte norske bedrifter for ca. 7 mrd. kr knyttet til offshore vind. Det er positivt. Jeg jobbet nært med Norwegian Energy Partners for å se på hvordan vi ytterligere kan sette opp norsk næringsliv til å ta del i dette voksende markedet. Vi kommer snart til å sette ut en ny analyse, der vi vil se nærmere på trendene i det internasjonale havvindmarkedet, og kartlegge hvordan andre land jobber med sin industriutvikling innenfor denne sektoren.

Når det gjelder flytende havvind, har det allerede vært referert til Equinors Hywind-prosjekt. Jeg var der borte og åpnet anlegget utenfor Skottland. Det er et særdeles spennende prosjekt, der man også ser at man kan ta ned kostnader – på samme måte som man har tatt ned kostnader innenfor bunnfast havvind. Det gir helt nye muligheter internasjonalt, fordi vi har en rekke land – både USA, Japan og en del øystater som ikke har grunne kystområder – som egner seg for bunnfast havvind. Av vindressursene offshore må 70–80 pst. utnyttes på dypere havdyp.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Per Espen Stoknes (MDG) []: Internasjonale studier viser at opptil en tredjedel av kostnadene knyttet til havvindprosjekter vil ha store, signifikante synergier med verdikjeden i leverandørindustrien for olje og gass. Mitt spørsmål til statsråden går på å integrere noen av de flytende turbinene med elektrifisering av offshore olje- og gassinstallasjoner. Er dette noe statsråden vil ta initiativ til å se nærmere på – hvordan man kan få, så å si, det beste av to verdener integrert, i og med at så stor del av verdikjeden allerede er overlappende?

Statsråd Terje Søviknes []: Når det gjelder forvaltningen av norsk olje og gass, er det greit at vi har litt ulike roller. Myndighetene setter rammer, og så er vi så heldige at vi har store, tunge forretningsaktører som jobber fram de konkrete enkeltprosjektene. Det er ikke nødvendig for statsråden å ta noe ekstra initiativ på dette feltet, for oljeselskapene ser allerede at det er en mulighet. De har flere enkeltprosjekt til vurdering, òg på norsk sokkel, i forbindelse med nye utbygginger, men ser også på om man kan ta inn havvind – i hvert fall delvis – som energiforsyning til eksisterende installasjoner på sokkelen. Det jobbes godt i olje- og gasselskapene, ikke minst i samarbeid med leverandørindustrien, som representanten Stoknes peker på. Dette kan vi nok komme til å se i årene som kommer, men igjen er det samfunnsøkonomisk lønnsomhet og industriell lønnsomhet som ligger bak vurderingene som naturlig nok blir gjort.

Per Espen Stoknes (MDG) []: En annen mulighet som åpner seg hvis man får i gang denne industrien, er å se på forlenget liv for eksisterende offshore-installasjoner. Det vil si at man kan se for seg en utvidelse av det operative livsløpet hvis man f.eks. bruker plattformene som baser for vedlikehold av vindparker eller til konvertering av energien, enten i form av en «hub» eller f.eks. kraft til hydrogen. Er dette framtidsaspekter som statsråden synes er interessante?

Statsråd Terje Søviknes []: Det korte svaret på det er ja. De ulike oljeinstallasjonene er jo litt ulike i karakter. Noen har en anslått levetid, og den levetiden samsvarer med ressursene som installasjonene er satt opp for å ta ut. I andre situasjoner kan man ha en levetid på en installasjon som er lengre enn den ordinære produksjonsfasen man har knyttet til olje og gass. Da kan selvfølgelig alternativ bruk knyttet opp mot havvind være en mulighet. Igjen er det stort sett forretningsaktørene som må se på dette, men fra mitt ståsted som ansvarlig statsråd er jeg positiv til det.

Jeg har også lyst til å benytte anledningen til å si at vi jobber godt også internasjonalt med dette temaet. Det er først og fremst internasjonalt vi skal slå igjennom med norsk leverandørindustri. Da jeg var i USA nylig, avtalte jeg med innenriksministeren i Trump-administrasjonen at vi skal inngå en samarbeidsavtale, en såkalt MOU, om utvikling av havvind mellom Norge og USA. Det ser jeg fram til å sluttføre.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Lene Westgaard-Halle (H) []: Pessimisten klager over vinden, optimisten forventer at den skal skifte retning, mens realisten justerer seilene. I dag justerer vi seilene. Vi justerer seilene og forbereder vindrevolusjonen. Ikke bare åpner regjeringen flere norske områder for vindmøller til havs, men i dag sikrer vi gjennom disse forslagene bedre forutsigbarhet for næringen. For det norske næringslivet står klare til å gripe mulighetene begjærlig. Vi har vind i seilene – og statsråden på vår side.

I forrige uke ble vi servert en helt rykende fersk IEA-rapport. Den fortalte oss at havvind kan bli billigere enn både landvind og solkraft i løpet av ti år – ti år! Nå går det fort, og da er det viktig at vi henger med. For som IEA selv sa: Vi har alle blitt overrasket over prisfallet. Og IEA er jo ikke akkurat kjent for å være positive på fornybar energis vegne.

Så hvorfor havvind? Vi har jo så mye vannkraft i Norge, vil sikkert mange si. Er det noe poeng med mer fornybar kraft? Svaret på det er ja – og ikke først og fremst på grunn av kraftforsyningen, selv om det er en fin bonus, men på grunn av teknologiutviklingen og verdiskapingen. Vi skal ha flere ben å stå på i Norge enn oljen.

I 2016 utgjorde fornybare energikilder 86 pst. av all ny kapasitet i det europeiske strømnettet. Vindkraft alene sto for over halvparten av all ny kapasitet. Vindkraft til havs er i sterk vekst internasjonalt, og gammeldags tankegang er i ferd med å blåse av gårde.

Men nesten all vindkraft i dag er bunnfast. Flytende vindkraftteknologi er ikke like teknologisk moden som bunnfast vindkraft, men teknologien har et enormt markedspotensial fordi den åpner for utbygging på dypere vann. I Norge har vi en av verdens lengste kystlinjer med dypt vann, og teknologiutviklingen kan derfor enklere skje hos oss enn i andre land.

Likevel er det ikke til å stikke under stol at vindkraft til havs er vesentlig mer kostbart enn vindkraft på land. Vanskeligere driftsforhold gir et høyere kostnadsnivå, samtidig som bedre vindforhold drar i motsatt retning. Men for at norsk næringsliv skal kunne ta del i utviklingen og bygge kompetanse og erfaring, er den satsingen som skjer nå, svært viktig.

For selv om sommeren allerede har kommet, og det snart blir vindstille i korridorene på Stortinget, vet vi at det ikke kommer til å slutte å blåse her i landet med det første. Vi nordmenn har tradisjon for å høste denne vinden. Vinden brakte norske seilskip til alle verdenshjørner og gjorde oss til en stormakt i skipsfarten. Nå får vi atter vind i seilene, og kan bli en stormakt på fornybar kraftproduksjon.

Aase Simonsen (H) []: Havvindmøller vil være en viktig framtidig næring som gir oss muligheter til å bidra til skiftet mot en lavkarbonframtid. Det er fremdeles en forholdsvis ny næring, men det skjer mye spennende, og vi ser stadig nye tunge næringsaktører som investerer i havvind.

Jeg har også lyst til å si at vi har hatt flytende havvindmøller utenfor min hjemkommune, Karmøy, siden 2009, som representanten Stoknes nevnte i sitt innlegg. Vi var veldig stolte over å få ta del i dette pilotprosjektet, som den gang var det første i sitt slag i hele verden. Det er godt å få bidra med det man har overflod av, og vind og bølger er utømmelige ressurser hos oss. Vindmøller utenfor Karmøy har fungert helt tilfredsstillende i alle vind- og bølgeforhold i over åtte år, og det er dette designkonseptet vi valgte å bygge Hywind Scotland på.

Det er nettopp denne rollen vi som nasjon må bygge videre på. Vi har ressursene, vi har masse kompetanse, og vi må fortsette å legge til rette for å kunne utvikle nye muligheter for fornybar energi. Det trenger vi, og det trenger hele verden. Jeg mener derfor det er et godt forslag som er fremmet og skal vedtas i dag. Selv om vi riktignok har en strategi for flytende vindkraft, er det behov for å utarbeide noe mer detaljert om hvordan vi skal komme godt i gang.

Én ting er viktigheten av å forsyne verden med fornybar energi. En annen viktig side er mulighetene det gir til å skape nye arbeidsplasser. Vi ser nå rederier, i alle fall på min kant av landet, som er i gang med å omstille seg og bygger skip som kan serve havvindfelt. Vi vet at det her ytterligere åpner seg en betydelig leverandørindustri – med nye arbeidsplasser og med den betydningen det har for en fortsatt velferd i landet vårt. Det er jo det som er viktig, og som det er så godt at vi kan stå samlet om.

Magne Rommetveit hadde her igjen teke over presidentplassen.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 6.