Stortinget - Møte mandag den 4. juni 2018

Dato: 04.06.2018
President: Magne Rommetveit
Dokumenter: (Innst. 338 S (2017–2018), jf. Dokument 8:192 S (2017–2018))

Innhold

Sak nr. 7 [15:02:12]

Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Torgeir Knag Fylkesnes, Mona Fagerås, Arne Nævra, Eirik Faret Sakariassen og Lars Haltbrekken om innføring av et produksjonsvederlag for oppdrett av laks, ørret og regnbueørret innenfor territoriallinjen (Innst. 338 S (2017–2018), jf. Dokument 8:192 S (2017–2018))

Talere

Presidenten: Etter ønske frå næringskomiteen vil presidenten føreslå at taletida vert avgrensa til 5 minutt til kvar gruppe og 5 minutt til medlemer av regjeringa.

Vidare vil presidenten føreslå at det – innanfor den fordelte taletida – vert gjeve høve til inntil seks replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa.

Vidare vert det føreslått at dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.

– Det er vedteke.

André N. Skjelstad (V) [] (ordfører for saken): Som det ble redegjort for her, er det SVs Dokument 8-forslag som ligger som grunnlag for denne saken.

Det er en viktig sak vi debatterer i dag. Saken om kompensasjon fra oppdrettsnæringen til kommuner og lokalsamfunn har pågått i mange år. I Venstre har vi programfestet at det skal innføres vederlag til kommunene for tilrettelegging av areal til oppdrettsvirksomhet, som kompensasjon for arealbruk og lokale miljøulemper. Også i regjeringens Jeløya-plattform heter det at regjeringen vil

«stimulere kommunene til å stille lokaliteter til rådighet for næringen gjennom bruk av havbruksfond».

Stortinget har også tidligere vist vilje til at oppdrettsnæringen skal bidra til lokalsamfunn, både via Havbruksfondet, som ble opprettet i 2015, og via SVs forslag om eksportavgift, som ble vedtatt i 2017, men forkastet i forbindelse med Stortingets behandling av statsbudsjett for 2018.

Som saksordfører mener jeg vi nå har lagt til rette for en god løsning. Vi har et bredt stortingsflertall som med gode intensjoner ønsker en bredt partssammensatt utredning, der både havbrukskommuner som stiller areal til rådighet, og næringen m.m., blir tatt inn i en slik utredning, med sikte på innføring av en justert og forbedret beskatning i løpet av 2020.

I arbeidet med utredningen er det viktig å legge vekt på både kommunenes og næringens behov. Vi ønsker stabilitet og et forutsigbart system der kommunene og næringen vet hva de har å forholde seg til. Havbruk er en fantastisk vekstnæring i Norge, og vi må sørge for at vi kan utnytte de fantastiske mulighetene framover.

Vi må heller ikke legge skjul på at næringen også har sine utfordringer, og det er jeg sikker på også vil bli håndtert over tid. Jeg mener likevel også at det er naturlig å ha en utredning i tillegg, om finansiering av lokalsamfunn for bruk av areal og naturressurser, som også ser på muligheten for å finansiere arbeid med bl.a. villaks som rømmer, og marin forsøpling. Jeg vet at næringen har disse temaene høyt på sin agenda. En enda sterkere innsats her vil bidra til at havbruksnæringen i enda sterkere grad blir den solide samfunnsaktøren den har potensial til å bli. Det synes jeg er bra.

Som nevnt er det et bredt flertall for den utredningen som nå settes i gang. Likevel er jeg også i denne saken overrasket over hvordan Senterpartiet velger å posisjonere seg. På den ene siden har Senterpartiet sagt at de vil ha mer penger til kommunene. På den andre siden sier Senterpartiet at de er negative til økt beskatning, som regjeringen nå legger opp til.

Jeg forstår at det er behagelig for en politiker å kunne si både ja og nei til mer skatt. Spesielt forstår jeg at det er behagelig å ha en slik posisjon når en nærmer seg en kommunevalgkamp. Jeg vil likevel påstå at Senterpartiet ser ut til å ha glemt den gangen de var et reelt styringsparti, som tok ansvar for å bidra til konstruktive løsninger. Da er det svært naturlig for meg også å gi en sterk honnør til både Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti, som har bidratt til å få til et bredest mulig flertall i denne saken. Det mener jeg er svært viktig, for et flertall av den typen er også viktig for å bygge forutsigbarhet for næringen.

Som man vet, er jobben ikke over. Jeg og Venstre vil bidra til at vi får på plass en god løsning som gir kommuner og lokalsamfunn en stabil finansiering, og bidrar til at vi fortsatt har en bærekraftig – både økonomisk og miljømessig – havbruksnæring i Norge.

Med det anbefaler jeg tilrådingen fra flertallet, som innbefatter regjeringspartiene, Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti.

Ruth Grung (A) []: Arbeiderpartiet er opptatt av at havbrukskommunene sikres et forutsigbart årlig vederlag for å stille areal til disposisjon, også i perioder uten vekst, samtidig som havbruksnæringen trenger forutsigbare rammevilkår for videre bærekraftig vekst.

Derfor er vi glad for den brede enigheten om en NOU som skal vurdere ulike former for beskatning av havbruksnæringen, inklusiv produksjonsavgift og ressursrente. Det vil gi et kunnskapsgrunnlag som ser på helheten og ivaretar begge formål, det vil si havbrukskommunenes behov for å få overført inntekter, men også at havbruksnæringen har behov for konkurransekraft framover.

Samtlige høringsinstanser ønsker en NOU, og alle, med unntak av Nettverk for fjord- og kystkommuner, er kritiske til innføring av produksjonsavgift. Nettverk for fjord- og kystkommuner ønsker en produksjonsavgift fra 1. juli 2019, parallelt med NOU-arbeidet. Havbrukskommunene vil få betydelige overføringer fra Havbruksfondet de kommende årene, og Arbeiderpartiet ser ingen problemer med en NOU som skal sluttbehandles i Stortinget medio 2020, der produksjonsavgiften også vil bli utredet.

Havbruksnæringen er en av våre viktigste kystnæringer og må sikres helhetlige rammebetingelser for å skape flere lønnsomme helårsarbeidsplasser og økt verdiskaping i Norge.

Arbeiderpartiet er bekymret for de høye beløpene som konsesjonene nå omsettes for. Vi frykter det vil utfordre mangfoldet i havbruksnæringen. Det er et kjennetegn ved næringer som lykkes, at de har en bredde, fra store lokomotiver til små og mellomstore, ofte lokalt eide, aktører. Vi mener det er andre, mer fornuftige måter å ta ut grunnrenten på, enn konsesjoner til mellom 90 mill. kr og 120 mill. kr. Vi forventer at NOU-en også vil se på prising av konsesjonene.

Sjømatnæringen er en global næring utsatt for handelsrestriksjoner, miljøutfordringer og raske endringer i etterspørsel, som kan påvirke prisen på laks og ørret. Utredningen må derfor vurdere den internasjonale konkurransesituasjonen, forutsetninger for lønnsomhet og risikoen ved biologisk produksjon i sjø. NOU-en vil også belyse de ringvirkningene som havbruksnæringen har, og hvordan dette fordeles mellom ulike deler av landet.

Arbeiderpartiet ønsker en innretning på avgifts- og skattesystemet som støtter opp under sysselsetting og industrialisering i Norge. Utredningen vil også se på forholdet mellom norsk og utenlandsk eierskap. Beskatningen må innrettes slik at næringen har et godt grunnlag for kunnskapsutvikling, innovasjon, investeringer og bærekraftig vekst.

Det har vært spesielt viktig for Arbeiderpartiet at NOU-utvalget skal være partssammensatt og også ha med representanter fra havbrukskommunene. Det vil gi nødvendig legitimitet og forankring. I tillegg til prinsippet om partssammensatt utvalg er det avgjørende at beskatningen av næringen ikke bare blir vurdert av Finansdepartementet, men også av Nærings- og fiskeridepartementet. Det vil være avgjørende for å få på plass gode rammevilkår som både sikrer havbrukskommunene stabile og forutsigbare årlige inntekter, og havbruksnæringen konkurransekraft til å bidra til å skape flere arbeidsplasser og økt verdiskaping langs hele vår vakre kyst.

Tom-Christer Nilsen (H) []: I denne saken er det etablert et bredt flertall, og en kan jo håpe at det blir enda bredere innen voteringen. Jeg vil takke for samarbeidet og gi honnør til både saksordføreren og de partier som har vært involvert i å komme fram til denne enigheten om å utarbeide en NOU basert på et partssammensatt utvalg – med «parter» i videste forstand i denne sammenheng.

Så er det ikke til å legge skjul på at for oss i Høyre er det vesentlig å forhindre innføring av en sterkt skadelig bruttoavgift for havbruksfisk. Det vil kunne få store negative konsekvenser, spesielt for små oppdrettere i distriktene. Dette forventer jeg vil komme fram i den utredningen som nå foretas.

Likeledes har det vært viktig at uansett modell må den utredes skikkelig. Vi snakker her om kanskje den av våre næringer som har størst vekstpotensial i årene framover, og hvor våre naturgitte forhold er et konkurransefortrinn. Da må et framtidig eventuelt skattesystem utredes grundig, slik at det gir minst mulig negative konsekvenser. Teoretisk er det mulig å tenke seg skattesystemer som ikke gjør det, men i praksis, når man velger å skatte en næring høyere enn andre, vil det kunne føre til feilallokering og vridninger fra lønnsomme næringer, høy verdiskaping og store bidrag til velferd til mindre lønnsomme næringer, lavere verdiskaping og mindre, kanskje negative, bidrag til velferd og sysselsetting. Ofte er disse virkningene undervurdert når man ser isolert på enkeltavgiftenes effekt på en bransje. Derfor er det viktig at det både er det finansielle synet og det næringsmessige og sysselsettingsmessige synet som kommer fram når vi utformer denne NOU-en.

Skattesystemet må ikke hindre innovasjon og nyskaping. Jeg vil advare mot å legge inn for mange motstridende hensyn i det som nå skal utredes. Jeg vil også advare mot orwellsk språkbruk i denne sammenheng. Økt skatt fører til høyere kostnader i bedriftene og mindre evne til reinvestering og nyskaping – la oss ikke late som om noe annet er tilfellet.

Enkelte har i denne debatten pekt på de kostnader og ulemper kommunene har ved oppdrettsanlegg. Jeg har vanskelig for å se at det argumentet har spesielt stor tyngde. Det er ikke spesielt store ulemper knyttet til denne bruken av sjøareal, som ofte ikke har hatt noen annen alternativ anvendelse, og det er vanskelig for meg å se at kostnadene til planlegging i kommuneplaner skal overstige de nær 2 mrd. kr som det ser ut som om kommunene kan få utdelt i år – og da snakker jeg i historisk tid knyttet til planlegging.

Det hevdes fra enkeltforskere at det er en grunnrente på 27 mrd. kr per år i denne næringen. Det er regnet ut etter en modell som i praksis henfører alt overskudd utover normalavkastning til grunnrente. Det er spesielt, fordi en slik tilnærming forutsetter at havbruksnæringen ikke bidrar til verdiskaping gjennom sin virksomhet. Legg nå til at av dette betales det allerede i dag 23 pst. skatt, slik at dette alene genererer omtrent 6 mrd. kr. Næringen som helhet bidrar direkte med 10 mrd. kr i skatt, og da er ikke formuesskatt eller de om lag 2 mrd. kr i betaling for ny vekst, som det ser ut til å bli i år, regnet med, eller andre indirekte skatter og avgifter.

At holdningen til dette som kun et skatteobjekt finnes også her i salen, demonstreres kanskje best i representanten Knag Fylkesnes’ uttalelse nylig til Dagens Næringsliv:

«Det er utrolig mye bæs fra oppdretterne. Milliardtårene renner. De kommer med koko-uttalelser mens de tjener milliarder. Det er usmakelig. De viser lite forståelse og lite takknemlighet for at de skaper verdier fra fellesskapets ressurser.»

Det viser vel mest hvor liten forståelse det er for at verdiskaping i hovedsak her skjer fra husdyr som næringen har fostret opp fra egg til middagsbord. Det er viktig å være klar over at det er selve konsesjonen som det i dag betales for, og bruken av vannarealet som i hovedsak utgjør fellesskapsressursen her. Det er viktig at vi ser hen til hva disse bedriftene kan og har evne til å betale, ikke bare på kort sikt. I fjor varierte lakseprisen mellom 43 og 80 kr. I årets første fem måneder har den variert fra om lag 50 til like under 80 kr. I den ene enden tjener en gode penger, i den andre ikke. Dette kommer an på når en har slaktemoden laks. Derfor er det svært skadelig med bruttoavgifter som kan sende bedrifter over ende dersom de er uheldige med markedet. Derfor er vi også mest interessert i å se på en grunnrentebeskatning, nettobeskatning. Men som vi ser, når SV foreslår det, er alle motargumenter «bæs», «koko-uttalelser» og «usmakelig» – eller livsverk, arbeidsplasser, verdiskaping og velferd, som vi andre kaller det.

Kjell-Børge Freiberg (FrP) []: La meg aller først få rette en takk til Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre og Høyre for konstruktivt samarbeid i denne saken, et samarbeid som har ført fram til et flertallsforslag som skaper forutsigbarhet for en næring som bærer mange kystsamfunn på sin rygg.

Havbruksnæringen er en relativt ung næring, og ser vi oss tilbake, er det ikke bare solskinnshistorier man finner. Jeg husker godt som ansatt i næringen da anlegg gikk konkurs, fabrikker stengte ned, og mange mistet jobben. Jeg var en av dem som fikk kjenne dette på kroppen, og en av dem som husker akkurat dette. Det er ikke så lenge siden laks ble frosset inn på lager rundt omkring i dette landet i et forsøk på å holde prisen på et nivå som iallfall dekket driftskostnadene. Mange husker hvordan dette endte med konkursen i FOS, og hvordan dette rammet mange kystsamfunn.

Selv om det er en stund siden 1990-tallet til her vi står i dag, er dette likevel en påminnelse om at det eneste sikre vi kan si om framtiden, er at lakseprisen vil gå opp, og den vil gå ned. Så har vi over noen år hatt laksepriser som for det meste har gått opp og gitt noen fantastiske driftsmarginer for de aller fleste. Det at næringen tjener penger, masse penger, mener jeg er fantastisk for Norge som nasjon og kysten spesielt. Jeg har vokst opp i Vesterålen, en region som det i disse dager investeres milliardbeløp i i ulike prosjekter. Når det skjer, er det fordi havbruksnæringen reinvesterer overskudd i nye arbeidsplasser og ny aktivitet. Vi snakker ikke om noen arbeidsplasser som kommer ut av dette – vi snakker faktisk om hundrevis av arbeidsplasser.

Kysten er full av eksempler på akkurat dette, at fantastiske driftsresultat fra havbruksnæringen tjener denne nasjonen godt. Det er godt når vi leser NHOs årsrapport der det vises til at 136 000 jobber er blitt borte de siste fem årene på grunn av digitalisering. Fortsetter trenden, kommer ytterligere 300 000 jobber til å være borte i 2030. Så har vi perspektivmeldingen, som sier det samme i klartekst, at det må skapes nye jobber. Her mener jeg havbruksnæringen er en vesentlig del av denne løsningen. Men i dette bildet er ikke en ekstra beskatning utover ordinær bedriftsbeskatning det jeg tenker er det beste rammevilkåret for å skape arbeidsplasser og bygge lokalsamfunn langs kysten – tvert om.

Så mener jeg at det i denne debatten om næringens bidrag til retten til å bruke sjøvannet underkommuniseres hva næringen faktisk bidrar med til den ordinære beskatningen. Cirka 10 mrd. kr i årlige skatteinntekter er på ingen måte et uvesentlig beløp. Da er ikke vederlaget for kjøp av vekst eller formuesskatt tatt med. Vederlaget for kjøp av vekst ligger der og vil komme mange kommuner til gode i tiden som kommer.

Det har vært mange initiativ for å ilegge denne næringen nye avgifter og/eller skatt. Jeg er glad for at SV med sitt representantforslag ikke får flertall for å innføre en helt ny produksjonsavgift over natten. Næringen fortjener den forutsigbarhet som ivaretas av en NOU, der partene, næringen, Fiskeridepartementet og kommunene får ta del i den utredningen som skal skje.

Så får vi ta debatten når NOU-en foreligger, der debatten kan baseres på kunnskap og konsekvenser – konsekvenser for en næring som bidrar hver dag til at lokalsamfunn langs kysten opprettholdes og utvikles.

Geir Pollestad (Sp) [] (leiar i komiteen): Senterpartiet har teke sitt standpunkt av omsyn til oppdrettsnæringa, av omsyn til kystkommunane og av omsyn til verdiskapinga i Noreg. Når me ser at det kjem eit forslag om å utgreia ein grunnrenteskatt, vil det vera naturleg å spørja seg: Kva er det som ligg bak? Kva er det eigentleg som ligg bak? Det er openbert ei frykt for at kommunane langs kysten skal få ein for stor del av den verdiskapinga som skjer i oppdrettsnæringa.

Ordninga med havbruksfond som gjev 80 pst. av verdien av nye konsesjonar og veksten på eksisterande konsesjonar, kan fort verta store beløp til oppdrettskommunane. Det er det nokon som ønskjer å ha inn i statskassa. Det er ingen tvil om at regjeringa sitt framstøyt undervegs i behandlinga av denne saka om å utgreia ein grunnrenteskatt, er motivert av omsyn til staten. Dessverre har stortingsfleirtalet gått om bord i eit vedtak som både kan auka skattlegginga av næringa kraftig og ramma kystkommunane.

Senterpartiet meiner og ønskjer at kommunane langs kysten skal få behalda ein større del av den verdiskapinga som skjer. Me føreslår difor ikkje å utfordra det gode systemet med havbruksfond, men me vil sikra kommunane ein del av den løpande verdiskapinga gjennom ei avgrensa produksjonsavgift.

Oppdrettsnæringa er ueigna for grunnrenteskatt. Olje og gass er eigna for grunnrenteskatt. Det ligg der det ligg. Vasskraft er eigna for grunnrenteskatt. Ho kan heller ikkje flyttast. Det er snakk om råvarer som har stor verdi trass i lite bearbeiding. Oppdrett er ikkje slik. Oppdrett kan flyttast. Oppdrett inneber ein betydeleg grad av bearbeiding for å oppnå dei økonomiske resultata. Ein skal klekkja egg, smolt skal produserast. Det skal tilførast store mengder kraftfôr. Produktet skal slaktast osv. Det er noko heilt anna enn eit grunnrenteskatteobjekt.

Vidare er grunnrenteskatt per definisjon ein statleg skatt. Det må jo vera ein grunn til at regjeringa valde nettopp omgrepet «grunnrenteskatt» då ein gjekk ut med utspelet sitt, i staden for f.eks. ein naturressursskatt, som per definisjon er ein kommunal skatt.

Når det kjem til skattenivå, er det slik at dei grunnrenteskattesatsane som ein har, varierer mellom 35 pst. og opp til 55 pst. Senterpartiet sitt forslag om nokre tiørar i avgift per produsert kilo er eit heilt anna nivå enn der grunnrenteskatten tradisjonelt har lege. Me har prøvd å utfordra fiskeriministeren til iallfall å seia noko om kva nivå ein ser for seg. Er det over eller under 20 pst.? Er det over eller under 40 pst.? Me får ikkje svar, men eg meiner at ein burde ha sett nokre avgrensingar for skatteiveren før ein set ned eit slikt utval.

Det er synd at organisasjonane i oppdrettsnæringa ikkje var einige med Senterpartiet i at det var betre å betala nokre tiørar for leie av areal gjennom ei produksjonsavgift enn å få ein ny milliardskatt frå regjeringa. Grunngjevinga til Høgre, Framstegspartiet og Venstre i innstillinga er også spesiell. Dette skal gje rom for å redusera skadelege skattar og avgifter. Der vil eg gje eit godt råd til dei tre partia. Dersom ein f.eks. får ideen om å innføra ei næringsfiendtleg, skadeleg flyseteavgift, dropp det! Får ein ideen om å innføra ei ny sukkeravgift, dropp det! Det kan partia fint gjera utan å innføra ein grunnrenteskatt.

Så vert det hevda at ein må ha ei inntektsuavhengig avgift eller skatt. Det kjem an på nivået. Det er klart at dersom ein skal dra inn 20–30 pst. av overskotet, må det vera relatert til overskotet, men på lik linje med at når ein leiger jord eller eit butikklokale, er det ikkje slik at leiga er avhengig av overskotet. Når me ser for oss ei avgrensa avgift, er det ikkje nødvendig å gjera den inntektsuavhengig.

Til slutt ei kort betraktning om tidsperspektivet som er sett: Dette skal vera klart våren 2020. Til då skal det setjast ned eit NOU-utval. Dei skal gjennomføra NOU-en. Dei skal senda den ut på høyring, og det skal utarbeidast ein proposisjon som igjen skal behandlast av Stortinget. Eg trur at nokon får det veldig travelt, og i tida fram til dette er klart, må både næringa og kystkommunane leva i uvisse.

Med det vil eg ta opp Senterpartiet sitt forslag i saka.

Presidenten: Representanten Geir Pollestad har teke opp det forslaget han refererte til.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Først ønskjer eg berre å ta opp nokre feil som blei framførte her. Saksordføraren meinte at SV hadde kome med forslag om ei eksportavgift. Det stemmer ikkje. Det var resultatet av handsaming i komiteen i førre periode som førte til det som er blitt omtalt som ei eksportavgift, men som eigentleg ikkje er det. Vi har heile tida meint at det skal innførast ei produksjonsavgift.

Så til representanten Nilsen og dette med milliardtårer. Representanten Nilsen har det nok gøy med å framføre sitat som er tatt ut av konteksten, men dette var eit svar til ein oppdrettar som ikkje hadde noka forståing for noka form for skattlegging i oppdrettsnæringa. Eg vil da minne representanten Nilsen om at det er det representanten no plutseleg opnar for. Viss ein skal ta det gode i dette, må det jo vere at Høgre og Framstegspartiet kanskje opnar for ei skattlegging av eit eller anna slag.

Produksjonsavgift eller arealavgift har vore greidde ut i tiår. Dette er ein kamp som har gått over veldig lang tid. Spørsmålet mitt er: Kva har endra seg? Da tenkjer eg spesielt på Arbeidarpartiet og Kristeleg Folkeparti i denne saka, der ein for berre eitt år sidan – ganske nøyaktig eitt år sidan – var villig til å innføre skattlegging, men no er det plutseleg ein heilt ny situasjon. Det einaste som har skjedd, er at personane som var til stades da, ikkje er der lenger. Komitémedlemar er bytte ut, og nye folk har kome inn. Det andre som har skjedd, er at lobbyistane frå laksenæringa har kjørt ein omfattande kampanje for nettopp å kome inn på det sporet som ganske sannsynleg har fleirtal i dag. Det har endra seg.

Når det gjeld lovnaden ein gjekk inn i valkampen i 2017 med, der veljarane trudde at ein faktisk var villig til å innføre ei avgift, skjedde det eit brot i løpet av to intense veker med tette møte. Det har endra seg.

Det stemmer ikkje, som representanten Grung seier, at dette er ein NOU som skal bli sluttbehandla i Stortinget. Det skal gjennomførast ein NOU-prosess, som kjem til å ta lang tid. Så skal han innom regjeringa, og det er regjeringa som kjem til å leggje dette fram for Stortinget. Det er altså ei regjering som i utgangspunktet var imot kvar ein tale om å innføre ei sånn ny avgift, som no opnar opp for det, men da er kommunane ute av bildet. Det er ei rein fiskal inntekt som, om ein les merknadene deira, skal bidra til å senke skattane på andre samfunnsområde. Fordelingsnøkkelen der inntekta frå produksjonen av laks i større grad skal tilkome kommunane, er borte i bildet deira.

Arbeidarpartiet og Kristeleg Folkeparti har også bytt allianse midt i prosessen og har no gått i allianse med dei som ikkje ser dei legitime krava til kommunane når det gjeld å ta del i verdiskapinga, og som opphavleg eigentleg er imot ei sånn avgift. Korfor skjer det?

Kva vil enda på visa vere? Vil det vere sånn at Kristeleg Folkeparti og Arbeidarpartiet, når resultatet kjem, og det frå regjeringa kjem ei innretning for dette, må vende tilbake til Senterpartiet og SV? Korfor fant ein ikkje heller saman om eit fleirtal med dei som faktisk ønskjer å få innført ei sånn avgift, som var villige til å diskutere det, og som var opptatt av kor mykje kommunane skulle få? Korfor blei det brote? Korfor vendte ein seg i staden til regjeringspartia – med all den bagasjen dei har? Dette kastar skygge over eit elles godt samarbeid.

Eg kan ikkje anna enn å minne om den lojaliteten vi er valde hit for. Lojaliteten vår må jo vere overfor dei som har valt oss, den lovnaden vi har gitt dei, og det føreseielege vi har gitt dei. At det skulle kome inn usikkerheit i siste liten – på sumarheite dagar på Stortinget – og snu opp ned på dette, er for meg det store spørsmålet i denne saka.

Eg vil gjerne ta opp forslaget til SV.

Presidenten: Representanten Torgeir Knag Fylkesnes har teke opp det forslaget han refererte til.

Steinar Reiten (KrF) []: Havbruksnæringen har hatt en eventyrlig reise. Fra den spede begynnelsen har næringen vokst til å bli en milliardindustri i norske fjorder. Dette er viktig verdiskaping, viktige eksportinntekter og viktige distriktsarbeidsplasser. Grunnlaget for denne veksten har vært en innovativ næring, men ikke minst gode, naturgitte forhold i norske fjorder og farvann.

Kristelig Folkeparti mener det er viktig at norske kommuner får tilført en del av verdiskapingen fra oppdrettsnæringen gjennom en form for skattlegging når det er kommuner som stiller areal til disposisjon for næringen. Det er et viktig prinsipp at ulemper ved båndlegging av sjøareal og miljøutfordringer blir kompensert. Jeg føler meg overbevist om at økt skatteinngang fra havbruksnæringen vil bidra til en større grad av goodwill hos lokalpolitikere i kystkommunene. Det er en oppside ved økt beskatning som næringen ikke skal undervurdere.

Regjeringen varslet den 27. april i år at de vil utrede og eventuelt foreslå en grunnrenteskatt på havbruk med innføring i 2020. Det er en tilnærming til spørsmålet om beskatning av oppdrettsnæringen som Kristelig Folkeparti finner interessant. Samtidig mener Kristelig Folkeparti at en avgift per kilo produsert fisk med nødvendig fleksibilitet i forhold til priser i markedet og driftsmarginer for det enkelte selskap også kan være en aktuell modell for beskatning av oppdrettsnæringen. Kristelig Folkeparti støtter derfor at det blir satt ned et partssammensatt NOU-utvalg, der havbruksnæringen og havbrukskommunene er representert, som utreder ulike modeller for hvordan en beskatning av havbruksnæringen kan gjennomføres.

For Kristelig Folkeparti er det likevel en forutsetning at vertskommunene skal få tilført en del av verdiskapingen gjennom beskatning av oppdrettsnæringen, og dette må ligge til grunn for utredningen. Det er også i tråd med prinsippet som har ligget til grunn for Havbruksfondet, der inntektene blir fordelt med 70 pst. til kommunene, 20 pst. til staten og 10 pst. til fylkeskommunene. Vi mener at samme fordelingsnøkkel kan være aktuell for fordeling av grunnrenteskatt eller produksjonsavgift.

Vi i Kristelig Folkeparti er utålmodige etter å få dette på plass, men vi mener samtidig at det er nødvendig at utredningsarbeidet blir gjort skikkelig, så vi får en ordning som står seg for framtiden. Da mener vi at stortingsbehandling våren 2020 er en riktig tidshorisont på denne saken. Det er et stramt tidsskjema når det først skal utarbeides en NOU, men både havbruksnæringen, vertskommunene og andre aktører er utålmodige etter å få landet spørsmålet om en modell for beskatning en gang for alle.

Jeg har merket meg at representanten Torgeir Knag Fylkesnes har gått hardt ut i media – og fra talerstolen her – med påstander om at Kristelig Folkeparti og Arbeiderpartiet svikter kystkommunene. Vi skal visstnok ha gjort et knefall for oppdrettslobbyistene. Jeg blir litt oppgitt over slike påstander. Vi for vår del ønsker et godt beslutningsgrunnlag når vi skal lande denne saken.

Partiene som danner flertall i saken, er enige om noen viktige forutsetninger for utredningsarbeidet som nå skal settes i gang. NOU-rapporten skal utarbeides av et partssammensatt utvalg, der både kystkommunene og næringen skal være representert. Vi er også enige om at modellene for beskatning som skal utredes, skal ivareta prinsippet om at vertskommunene skal tilgodeses med en betydelig del av skatteinntektene. Da kan vi trygt slå fast at påstanden om at lobbyistene har vunnet fram, faller på sin egen urimelighet.

Jeg registrerer at også Nettverk for fjord- og kystkommuner imøteser utredningsarbeidet som nå skal starte opp, nettopp fordi vertskommunene vil bli representert i utvalget. Vi ønsker at arbeidet starter så raskt som overhodet mulig, ønsker lykke til og imøteser en endelig konklusjon våren 2020.

Statsråd Per Sandberg []: Dagens debatt er en viktig debatt – ut fra mange forutsetninger er den veldig viktig. Vi snakker om en næring som har store ambisjoner og store forventninger til seg selv, og vi i storting og i regjering har akkurat like store ambisjoner og forventninger til at man skal bygge denne næringen til å bli en hjørnestein i Norge og for kysten. Det er en næring som i løpet av rimelig kort tid rett og slett har gått fra å være en binæring til å bli en bærebjelke for kysten, men som også har framtidsutsikter til å bli en bærebjelke for å finansiere norsk velferd.

Det er flere som snakker om forutsigbarhet her. Den runden som var i dette hus i 2015, var nettopp for å skape forutsigbarhet for næringen. Det ene som Stortinget ble enig om den gangen, er det som i dag kalles trafikklyssystemet. Det ble slått på 1. januar i år. Så langt ser det ut til å fungere, og næringen har slått seg til ro med dette systemet, men vi har fortsatt noen hull å fylle framover. Derfor er vi i en prosess der dette trafikklyssystemet skal få virke i mye større grad, slik at vi greier å ta ut potensialet i næringen uten at det går ut over bærekraften.

Det andre var Havbruksfondet. Det er riktig som representanten Knag Fylkesnes var inne på, at debatten om produksjonsavgift er ingen ny debatt. Denne debatten har gått over ti, elleve, tolv år. Men det Stortinget gjorde i 2015, var nettopp å skjære igjennom for å skape en forutsigbarhet for næringen. Det var et bredt forlik i Stortinget i 2015 om at Havbruksfondet skulle skape forutsigbarhet og sikre inntekter til kommunene som la til rette for havbruk. Men det har man altså nå gått bort fra. Det er ikke forutsigbarhet. Det at man skifter denne type strukturer og viktige grep for næringen annethvert år, er ikke forutsigbarhet.

Næringens utfordringer – og muligheter – synes jeg er meget godt beskrevet i innstillingen, av ulike partier på ulike måter. Men det er ingen tvil om at det de siste tre–fire årene har dukket opp enorme utfordringer, men også enorme muligheter for næringen. På den ene siden har storting og regjering stått sammen om å pålegge næringen betydelige reguleringer for at det skal være bærekraft i dette. På den andre siden har man også nærmest lokket næringen til å investere milliarder av kroner gjennom disse utviklingskonsesjonene. Hvis alle som har søkt om utviklingskonsesjoner, hadde fått ja – 104 søknader totalt – hadde næringen vært villig til å investere 20–25 mrd. kr, til innovasjon og ny teknologi, og for å skape teknologi og vekst som er innenfor de rammene som storting og regjering har satt. Det neste er da å skattlegge mer. Derfor tror jeg, i motsetning til Senterpartiet, som ønsker i både pose og sekk og alt mulig annet for 162 kommuner, at det er fornuft i det Stortinget faller ned på nå. La oss se på hele næringen og utfordringene som ligger foran oss – det gjelder det internasjonale, hvorvidt vi lykkes med de forutsigbare grepene som vi gjorde i 2015, og la dette virke. Så får man ta en runde og se hele næringen i sammenheng, slik som det er godt beskrevet i innstillingen. Og så får man komme tilbake med gode, viktige grep overfor denne næringen som både sikrer veksten, sikrer bærekraften og sikrer at kommunene som legger til rette for havbruk, får sin del av dette.

Jeg registrerer at flere partier er opptatt av små, mellomstore og store selskaper. Det er regjeringen også, og derfor har jeg når det gjelder trafikklyssystemet, men ikke minst når det gjelder auksjonen, der vi selger 6 pst. vekst i år, ivaretatt det etter beste evne. Det er 68 selskaper som besitter 5 tillatelser eller færre, det er 25 selskaper som besitter 6 eller 20 tillatelser, og det er 9 selskaper som besitter 21 eller flere tillatelser. Så vi har små, mellomstore og store selskaper. Salget med 2-prosenten i januar viste at vi faktisk hadde lagt oss på et slikt nivå at de små også hadde mulighet til å kjøpe vekst. Og det vil man også få med den nye auksjonen som er like rundt hjørnet.

Presidenten: Det vert replikkordskifte.

Ruth Grung (A) []: Et av de temaene som har vært særdeles viktige for oss i Stortinget, er det med partssammensatt utvalg. Så jeg ber statsråden forsikre at partssammensatt utvalg vil bli nedsatt, at kystkommunene vil bli representert, og at vi får en balanse mellom Finansdepartementets tenkning og Nærings- og fiskeridepartementets tenkning.

Statsråd Per Sandberg []: Det kan jeg bare bekrefte. Jeg mener det absolutt er viktig med en dialog med komiteen og også med Stortinget når man skal sette ned det partssammensatte utvalget. Dette er en så viktig sak at her må alle være representert, og det må være balansert, i så måte. Jeg synes det var et godt spørsmål, og jeg håper også at det var et godt svar.

Ruth Grung (A) []: Det var det.

Neste spørsmål går på at Stortinget i sitt flertallsvedtak har satt en ganske stram tidsfrist for NOU-en, høring og behandling i Stortinget – medio 2020.

Kan statsråden forsikre om at dette er realistisk å gjennomføre?

Statsråd Per Sandberg []: Når Stortinget legger tøffe framdriftsplaner, må bare regjeringen jobbe deretter. Jeg mener at det er fullt mulig i løpet av 2020 å få igjennom alle disse prosessene – i hvert fall slik at Stortinget har noe til behandling i 2020.

Jeg har fått mange utfordringer fra Stortinget tidligere, med tøffe frister, og det går an, hvis alle sammen legger seg litt i selen og jobber sammen.

Geir Pollestad (Sp) []: Når ein set i gang ein prosess med innføring av ein heilt ny skatt for oppdrettsnæringa, ein grunnrenteskatt, vil det vera naturleg at statsråden har nokre tankar om på kva nivå denne skatten skal liggja. Eg spør ikkje detaljert om kva prosent det skal vera, men eg vil prøva meg på om statsråden kan garantera at grunnrenteskattesatsen for oppdrettsnæringa ikkje vert høgare enn 20 pst.

Statsråd Per Sandberg []: Nå har representanten Pollestad stilt disse spørsmålene til mitt departement – det er Finansdepartementet som utreder skattespørsmål. Jeg skulle som fiskeriminister også gjerne hatt mandat til å utrede, fjerne eller innføre nye skatter og avgifter. Da tror jeg sannsynligheten for at det hadde forsvunnet noen avgifter, kanskje hadde vært større enn det som er. Men spørsmålet er stilt av representanten Pollestad. Det er klart at det er utredninger som må vise nivået på dette, og det er ulike modeller som skal utredes med tanke på både skattenivå og hvordan modellen skal se ut i sin helhet.

Jeg lyttet til representanten Pollestads innlegg, og jeg fant mange enighetspunkter når det gjelder begrepsbruk med tanke på ressursrente eller andre begreper for å treffe riktig innenfor havbruksnæringen. Det håper og tror jeg også blir en del av det partssammensatte utvalget når man skal se på ny beskatning, eventuell beskatning, i havbruksnæringen.

Geir Pollestad (Sp) []: Eg takkar statsråden for svaret. Løysinga til Senterpartiet har jo vore å gå for ei avgrensa produksjonsavgift. Om ein ser for seg ei produksjonsavgift på – la oss seia – 35 øre per kilo produsert fisk, er vel talet frå 2017 at rundt 1,2–1,3 millionar tonn fisk er produsert. Då vil ein samla sett ha eit avgiftsnivå for næringa på ein halv milliard kroner. Er det med dagens lakseprisar osv. om lag på det nivået statsråden ser for seg at dette skal liggja, og kan han bekrefta at eg tek feil når eg snakkar om at næringa kan risikera ein milliardskatt?

Statsråd Per Sandberg []: Om det ikke er feil, lytter jeg nøye til representanten Pollestads innlegg. Han har mange spekulasjoner og mange konspirasjonsteorier. Det er mange tanker fra Senterpartiet, men det er ikke noe nytt. Alt går jo i feil retning i dette landet når Senterpartiet sitter i opposisjon, men når Senterpartiet sitter i posisjon, går alt i helt feil retning når det gjelder både det ene og det andre. Jeg skal ikke spekulere i dette, for Stortinget har nå bedt om en utredning. Da vil man, gjennom det brede partssammensatte utvalget, få de svarene som Pollestad her etterspør. Det blir helt feil av meg å garantere det ene eller det andre og legge føringer for et utvalg som skal jobbe fram mot 2020.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Kontrasten er ganske stor til debatten vi hadde for nøyaktig eitt år sidan. Eg trur både statsråden og dei som var her da også, hugsar at det var utruleg høg temperatur. Statsråden var knallhard imot kva ny avgift som helst og meinte dette var i strid med både tidlegare forlik og anna. I dag ser statsråden ut som en salig person, og det er interessant å merkje seg for alliansepartnarane til statsråden.

Mitt første spørsmål går på dette med fordeling. Det sprikjer jo i alle retningar. Når det gjeld merknadene før vedtaket som fleirtalet samlar seg om, har regjeringspartia ein merknad, Arbeidarpartiet har sin, Kristeleg Folkeparti har sin. Så får statsråden ansvar for å gi signal til eit utval. Kva signal vil statsråden gi når det gjeld fordeling til kommunar?

Presidenten: Presidenten vil visa til at temperaturen ute iallfall er høgare i år.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Det er eg einig i.

Statsråd Per Sandberg []: Det skal bli litt lavere temperatur i morgen, så kanskje en skulle lagt debattene i Stortinget etter utetemperatur.

Jeg står fortsatt fast på det som ble sagt fra undertegnede for et år siden, da det var snakk om en avgift på det tidspunktet. En produksjonsavgift vil ha noen av de samme utslagene som en eksportavgift, som det også var debatt om i fjor. Jeg registrerer at SV mener det er drevet omfattende lobbyvirksomhet. Da er det interessant å merke seg at både LO, NNN og Fellesforbundet ber Stortinget avvise forslaget fra SV. Hvis man mener at LO og alle disse driver med lobbyvirksomhet, må man gjerne det, men jeg tror kanskje det var andre SV tenkte på i så måte.

Når det gjelder Havbruksfondet, som ble vedtatt i 2015, registrerer jeg at flere nå mener at det fungerer veldig godt, at det har en god fordeling. Der er fordelingen fastlagt. Jeg synes jeg ser det for meg til høsten når pengene skal fordeles til disse kommunene, sannsynligvis 2,3–2,4 mrd. kr: Jeg tror de aller fleste kommunene vil smile fram mot jul.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Eg vil oppmode presidenten om å påpeike at statsråden svarte på noko som var heilt utanfor spørsmålet, som handlar om lobbyisme, som eg skal ta opp vidare i ein seinare debatt. Eg oppfordrar statsråden til å delta i den også, for det må vi snakke om.

Kvænangen er kanskje eit ekstremeksempel på forskjellen mellom den private rikdomen som dette har skapt, og offentleg fattigdom. Marine Harvest har eit anlegg der, tener titals millionar kroner. Den direkte skatteinngangen til Kvænangen kommune ligg på rundt 25 000 kr, ifølgje DN, og det var frå 2016. Det betyr at det blir skapt store verdiar lokalt, men lite kjem tilbake til kystkommunane – folk flest. Ser statsråden no poenget i å auke den direkte inngangen til kommunane frå produksjonen, slik det bl.a. står i forslaget til vedtak?

Statsråd Per Sandberg []: Jeg peker jo på Havbruksfondet. Det ble påpekt under debatten i fjor også at man kanskje skulle avvente resultatene av Havbruksfondet. Det var en del av diskusjonen. Nå er vi inne i det første året med utbetaling fra Havbruksfondet. Jeg tror de aller fleste havbrukskommunene vil bli rimelig fornøyd når vi kommer til høsten. Det er litt avhengig av hvor mye utsalg man får av auksjonen som skjer nå i disse dager. Det var det som lå til grunn for forliket i 2015. SV var riktignok ikke med på det forliket og står selvfølgelig fritt til å fremme de forslag man måtte ønske seg. Men når en snakker om fattig og rik, er det også en diskusjon mellom rike og fattige kommuner som går inn i dette. Det er en debatt vi har hatt også tidligere, om kraftkommuner osv.

Jeg vil også påpeke at når man snakker om små selskaper, er det driftsmarginene hos de små selskapene som faktisk har vært sterkest økende siden 2012, i motsetning til de mellomstore og store selskapene.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Dei talarane som heretter får ordet, har ei taletid på inntil 3 minutt.

Geir Adelsten Iversen (Sp) []: Senterpartiet er opptatt av å beholde et mangfold av aktører i oppdrettsnæringen. Det er en bekymring for at dagens konsesjonssystem og betaling for vekst gjør at næringen blir svært kapitalkrevende. Senterpartiet mener derfor at det må utredes et system som erstatter dagens kjøp av konsesjoner med et system med utleie av konsesjoner.

I et møte med kystkommuner her i Oslo for ikke så lenge siden ble det fra kommuner som har oppdrett, uttrykt et stort behov for forutsigbarhet i inntekter til kommunen. Kommunene ga ofte store arealer, men fikk lite igjen for det. En representant fra Høyre i panelet svarte at kommunene skulle være glade for at de bidro til at landet tjente penger, selv om kystkommunene ikke tjente penger. Dette ble ikke godt mottatt av kystordførerne. Med slike holdninger er det ikke mange kystkommuner som kommer til å være åpne for å tildele nye arealer til oppdrett.

Senterpartiet viser til at bakgrunnen for at forslaget om produksjonsavgift ble fremmet, var at en ville få til en mer rettferdig fordeling fra oppdrettsnæringen til oppdrettskommunene.

Komiteen viser til statsrådens svarbrev, der statsråden meddeler komiteen at regjeringen ønsker å utrede en grunnrenteskatt på havbruk med innføring i 2020. Senterpartiet mener dette forslaget er så pass omfattende og åpent at det i praksis åpner for muligheten til å gå bort fra forslaget om å innføre en ny produksjonsavgift eller grunnrente der vertskommunene får en rettferdig andel. Forslaget åpner også for en omlegging av den etablerte ordningen med havbruksfond. En slik løsning vil Senterpartiet advare mot. Med en slik løsning risikerer man at oppdrettsselskapene ikke blir pålagt å betale mer til lokalsamfunnene der verdiskapingen skjer.

Senterpartiet er opptatt av at kommuner som stiller areal til disposisjon for oppdrett, skal beholde en andel av verdiskapingen. Vi mener at ordningen med havbruksfond fungerer etter intensjonen. Ulempen er at tilførselen av inntekter i fondet er avhengig av vekst og dermed lite forutsigbar. Oppdrettsnæringen bruker gratis fjord- og kystområder som er en del av den ytre allmenningen. Denne bruken stenger fra tid til annen for annen aktivitet i det samme området. Virksomheten påfører private – ofte lokale fiskere – tap som følge av arealkonflikt og som følge av forurensning og bestandsnedgang i de nærmeste omgivelsene til anleggene.

I en næring som år om annet sikrer aksjonærene milliarder i utbytte, må det være legitimt å kreve inn noe av grunnrenten, for så å fordele denne på befolkningen som må leve med mange av disse ulempene.

Tom-Christer Nilsen (H) []: Akkurat nå, etter siste innlegg, hadde det vært ganske fristende å spørre Senterpartiet i hvilken retning de egentlig har tenkt å komme med kritikken. Først har vi lederen for næringskomiteen, som frykter at dette blir en altfor høy skatt, og så har vi nå representanten Adelsten Iversen fra samme komité, som frykter at det ikke blir noen skatt i det hele tatt. Jeg tror at et eller annet sted der imellom er det mest sannsynlige, men jeg tror man kanskje bør bestemme seg for hva man vil kritisere. Det ene innlegget kan tolkes som at en er redd for en for høy skatt og derfor ikke vil ha noen skatt, det andre kan tolkes som at man er redd for en for lav skatt og derfor vil ha en mye høyere skatt.

Samtidig vil jeg si at den beste måten å skape trøbbel for næringen på er å fjerne eierskapskonsesjon og gå over til utleie av konsesjoner – det finnes sikkert bedre, men det er den beste som er nevnt her i dag. Det betyr at det i praksis ikke går an å stille sikkerhet for de investeringene som skal gjøres i bransjen. Det hadde vært en katastrofe.

Man er jo blitt vant til debatteknikken til lederen av næringskomiteen etter hvert, og det var vel en øvelse i å tillegge andre intensjoner som de ikke nødvendigvis har – for å si det litt forsiktig.

La meg si det sånn: Den kritikken som ble fremmet av Senterpartiets representant her, er på en måte ganske enkel å speilvende i forhold til det forslaget som ligger her. Han har brukt mye taletid på denne talerstolen til å kritisere avgifter som er lagt på brutto, bl.a. på sukker og på flyreiser. Så foreslår han nøyaktig det samme selv. Han kritiserer at det ikke kan sies direkte her – naturlig nok, noe annet hadde vært merkelig – fra statsrådens side hva satsen skal bli, men har i sitt eget forslag ingen indikasjon på hva satsen skal være. Så vi vet ikke om den er på ett øre eller hvor mye den er. Det nevnes her fra talerstolen 35 øre som et eksempel. I fjor var eksempelet 25 øre. Hvis vi fortsetter sånn, forsvinner de pengene som er tjent i oppdrettsnæringen, ganske fort.

La meg i hvert fall si at uansett standpunkt til dette og uansett hva man mener andres intensjoner er, er det fornuftig å ha en grundig utredning av det vi skal gjøre. Jeg har sett tilbakemeldingen fra bl.a. ESA, som ikke nødvendigvis er representanten fra Senterpartiets beste venn, men det er uansett fornuftig.

Så til representanten Fylkesnes: Jeg håper han i neste innlegg begrunner hvorfor han har kommet med det forslaget han har kommet med. Min lojalitet ligger hos dem som har vært med på dette forliket. Det ligger på oss alle et sterkt og stort ansvar, som jeg vil følge opp, for å komme fram til en løsning som kan stå seg mellom de samme forlikspartnerne, slik at det er mulig å få stabile rammevilkår for næringen, uavhengig av skiftende politiske flertall.

André N. Skjelstad (V) []: Ordfører! Jeg tror flertallet i denne saken har grunngitt sine intensjoner rimelig tydelig. Det tror jeg ikke er til å misforstå.

Jeg ønsker kort å komme innom det Knag Fylkesnes var inne på. Det er helt korrekt at det startet med et vederlag og ble omforent i forhold til eksportavgift. Uansett ble i grunnen enden på visa den samme.

Jeg blir litt overrasket over komiteens leder, som nå velger å male med bred pensel. Han legger fram et bruttobeskatningsforslag selv – ikke på samme måten som representanten Reiten, som sier at dette må uansett kunne svinge litt. De forbeholdene tar ikke komiteens leder. Han tar ingen forbehold i det hele tatt. Han fremmer et forslag om ren bruttobeskatning, som definitivt har et tydelig spor av Senterpartiet. Det er altså ikke til å misforstå.

Det siste innlegget til hans medrepresentant i komiteen skaper uforutsigbarhet. Jeg trodde i min naivitet at Havbruksfondet var en veldig god løsning, som ga de 162 kommunene, som statsråden viste til i et tidligere innlegg, forutsigbarhet. Men så skaper altså Senterpartiet en tydelig uforutsigbarhet. Man ønsker å gjøre om dette til leie. Hva vil da skje? Hvor er forutsigbarheten? Noen nevnte at mange har vært her og drevet lobbyvirksomhet, bl.a. NFKK. Jeg var for øvrig på det samme møtet som representanten Adelsten Iversen. Men jeg har ikke fått med meg at de ønsker mindre forutsigbarhet – som leie av kvote vil medføre. Det er interessant at det kommer tydelig fram her i debatten at dette er Senterpartiets spor, en bruttobeskatning på produksjon. Man vil omgjøre Havbruksfondet, slik at det ikke lenger skal være en trafikklysordning, slik det har vært før, men at man skal leie kvotene, noe som vil gi uforutsigbarhet for hele oppdrettsnæringen. Det er det ene. Det andre er at det definitivt vil gi en uforutsigbarhet for alle kystkommunene. Var det virkelig det som var Senterpartiets politikk? Jeg er takknemlig for at vi har fått avklart det i dag.

Presidenten: Det vekte gamle og gode minne då representanten titulerte meg som ordførar. Men frå dette podiet må det presiserast at står ein her, er det president ein skal kallast.

Ruth Grung (A) []: Jeg skal prøve å gi ærlige og saklige svar på spørsmålene jeg fikk fra representanten Knag Fylkesnes. Det første spørsmålet var om hva som har endret seg siden juni i fjor da et bredt flertall i Stortinget ba regjeringen utrede en avgift per kilo eksportert ubearbeidet laks fra oppdrettsnæringen. En av de tingene som har endret seg, er bl.a. at fram til da hadde havbrukskommunene fått relativt lite overført, mens Havbruksfondet er blitt langt større enn det som var bakgrunnen for diskusjonen i juni for ett år siden.

Neste spørsmål gjaldt produksjonsavgift. Der har Arbeiderpartiet vært tydelig og sagt ja, vi er for å utrede en produksjonsavgift. Men som vi også har vært åpne på, var det viktig å ha en høring og få høringsinnspill i denne saken. Der har det bl.a. kommet fram at en produksjonsavgift vil spesielt ramme små og mellomstore havbruksanlegg. Det er i alle fall en side Arbeiderpartiet er opptatt av, å opprettholde mangfoldet. Men vi insisterer fortsatt på at produksjonsavgift skal utredes, og det skal den i det vedtaket vi gjør nå i dag.

Det siste spørsmålet gikk litt på belæring, at jeg ikke hadde forstått at en NOU betyr at regjeringen sitter ved rattet helt fram til medio 2020. Jeg spurte og fikk en presisering, det står helt klart i vedtaket at det skal være både en NOU-prosess og en høringsrunde, pluss at det skal fremmes for Stortinget, slik at det kan behandles i løpet av 2020. Vedtaket er helt tydelig, det er det vi har jobbet sammen om. Selv om de ulike partiene som står bak forslaget, har ulike innfallsvinkler til det, er det et særdeles tydelig felles vedtak vi står bak.

Avslutningsvis: Arbeiderpartiet har alltid stått for god fordelingspolitikk. I denne sammenhengen betyr det bl.a. at kystkommunene skal få vederlag for det arealet de stiller til disposisjon. Arbeiderpartiet har alltid vært et verdiskapingsparti og er opptatt av at vi får rammevilkår som gjør at vi klarer å skape flere arbeidsplasser i Norge, mer foredling og mer verdiskaping og industrialisering i Norge.

Abid Q. Raja hadde her overtatt presidentplassen.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Berre nokre kommentarar til det Grung tar opp her, at det som var nytt, var at Havbruksfondet er større enn vi trudde for eitt år sidan. Her vil eg gi all honnør til fiskeriminister Sandberg. Han informerte grundig om det i debatten for nøyaktig eitt år sida, og det har ikkje vore nokre vesentlege endringar i det bildet til i dag. Det er akkurat det same. Vi visste nøyaktig kva dette var da. Så det har faktisk ikkje endra seg, med mindre fiskeriministeren har ramma inn noko som vi ikkje har tilgang til.

Spørsmålet om små og mellomstore var også eit tema som var oppe da, men der har Arbeidarpartiet snudd. Når det gjeld NOU-prosessen, var ikkje poenget mitt å vere «belærende», men berre peike på det faktum at når NOU-prosessen er ferdig og høringsrunden har vore, skal det inn i ei regjering som vi veit kva meiner om dette spørsmålet. Det er da det er grunn til å stille i tvil kva Arbeidarpartiet faktisk ønskjer skal bli sluttresultatet når dei veljar å gå i denne typen alliansar.

Systemet med auksjonar er det som er mest utfordrande for små og mellomstore bedrifter. Når eit løyve kostar 120 mill. kr, er det klart at det ikkje er noko som små og mellomstore kan gi seg inn på. Det er rigga for dei som allereie har kome inn i dette og har mykje pengar, det er rigga for dei som eksisterer der i dag.

Viss ein skal gjere noko for små og mellomstore, må ein gjere noko med systemet for konsesjonar. Der har SV tidlegare signalisert at vi ønskjer å skru ned prisen på løyve, eller konsesjonar som det heitte før, og auke skattlegginga på produksjon frå konsesjon til produksjon.

Lakselobbyen er veldig fornøgde i dag, det har dei uttala i diverse presse. Dei meiner dei har kome fram til akkurat det som var deira utgangspunkt. Med det vedtaket vi gjer i dag, har kystkommunane tapt millionar, det er eit faktum. Vi har ei særs fornøgd næring. Når det gjeld resten av dei som har lobbyert i dette spørsmålet – organisasjonane til dei tilsette og kystkommunane generelt – er det interessant å stille spørsmålet: Kva for informasjon har dei fått undervegs i prosessen, og kva slags inntrykk har dei fått her? Men eg vil seie at det aldri har vore eit forsøk på å danne eit breitt fleirtal mot venstresida. Det ein har gjort her, er at ein har gått direkte mot regjeringspartia for å skape fleirtal der. At det har blitt signalisert overfor dessa aktørane at dette var det beste ein kunne få til, er direkte feil. Eit mykje betre alternativ låg på den andre sida.

Geir Pollestad (Sp) []: Fleirtalet er i dag i ferd med å gjera eit vedtak som fem parti står bak. I innstillinga har dei fem partia ikkje mindre enn tre ulike grunngjevingar for forslaget sitt. Så det å hevda at Senterpartiet skaper usikkerheit, er det definitivt ikkje rom for å gjera.

Så er det rett at når me ser at fleirtalet er i ferd med å leggja om dagens system som innføring av ein grunnrenteskatt vil vera, fordi ein vil få lågare betaling for kjøp av vekst og kjøp av nye konsesjonar i bytte mot ei løpande skattlegging, er det på den bakgrunn Senterpartiet i sine merknader, som òg representanten Iversen var inne på i sitt innlegg, går over til å seia at då er det òg naturleg, viss ein vel å gjera det, å betrakta det som eit leigeforhold. Med det vil ein òg sikra fellesskapet sitt eigarskap til konsesjonane. Når ein først legg om systemet med innføring av ein grunnrenteskatt, meiner me det er ein relevant ting å vurdera, og det håper eg òg at statsråden tek med seg i sine vurderingar.

Det er ingen motstrid mellom mitt innlegg og representanten Geir Iversen sitt innlegg. Det er rett at me fryktar auka skattlegging for næringa – ganske kraftig auke i skattlegginga for næringa. Det er fullt mogleg at kommunane likevel får mindre enn i dag. For i den grad ein driv spekulasjon i saka og at nokon har gjort knefall for nokon, vil ikkje eg seia at det er noko knefall for lakselobbyen som fleirtalet har gjort i dag. Det er eit knefall for Finansdepartementet som her er gjort, som definitivt ønskjer seg en større del av verdiskapinga inn i statskassen for eventuell seinare utdeling.

Eg skulle ønskt at fleirtalet var i stand til å seia noko som helst om nivå som ein ser for seg. Det var det eg prøvde i mitt innlegg, å vera ryddig og skissera eit mogleg nivå på det som ei produksjonsavgift kan vera på. Det meiner eg hadde vore ryddig om òg fleirtalet hadde gjort.

Når saka kjem tilbake, er det ingen tvil om at produksjonsavgifta er ein av dei tinga som er utgreidd. Det er ingen tvil om at det nok er fleire parti i fleirtalet som står nærmare Senterpartiet enn dei dei samarbeider med, og sjølvsagt vil Senterpartiet vera innstilt på å drøfta saka når NOU-en er ferdig og me får ein proposisjon til Stortinget, når det måtte verta.

Terje Aasland (A) []: Stortinget har veldig gode erfaringer med at der hvor en innfører nye avgifter eller øker eksisterende avgifter vesentlig uten å utrede det, kan det bli særdeles uheldige utslag. Ikke minst er sukkeravgiften et godt eksempel. Nå foreslår en altså en produksjonsavgift uten å utrede.

Arbeiderpartiet har vært opptatt av hele tiden, også i debatten for ett år siden, at vi skulle utrede dette med eksportavgift. Vi har aldri sagt at vi går direkte på uten å utrede. Jeg tror det er en klok tilnærming.

Er det noen diskusjon her om hva som skal ligge i denne utredningen? Hvis det er det, håper jeg at fiskeriministeren veldig tydelig tar opp det, for her er det et mandat for utvalget. Og en av forutsetningene for utredningen, eller et av målene for utredningen, er at vi skal sikre kommunene en forutsigbar inntekt også i perioder hvor det ikke er vekst. Det går ikke an å bortforklare det på noen annen måte. Jeg synes det er en velgjennomtenkt måte både å tilnærme seg en framtidsnæring på som har et betydelig vekstpotensial foran seg, og ikke minst det å sikre kommunene en rettferdig andel av den inntekten de bør ha i form av å stille areal til disposisjon for en havbruksnæring.

Lakselobbyen, blir det sagt. Ja, hvem er lakselobbyen i denne sammenhengen? Jo, det er de ansatte i LO-forbundene, som er medlemmer i denne næringen, Sjømat Norge er det, Norsk Industri er en del av denne lakselobbyen – det er egentlig ganske bredt. Det er sånn at alle høringsinstanser, inkludert kystkommunene, har anbefalt at vi bør ha en NOU istedenfor å gå på en eller annen direkte løsning i Stortinget. Er det «knefall for lakselobbyen», eller er det fornuftig å høre på en samlet næring og de kommunene som nå er berørt? Det er et ganske vesentlig spørsmål i Stortinget. For Arbeiderpartiet er det helt unaturlig å parkere denne såkalte lakselobbyen på siden av et så viktig framtidsspørsmål som det vi her ber om.

Ja, så er det kanskje tap på ett år eller halvannet i forhold til en produksjonsavgift eller hva som ligger der. Det er mulig det er det. Men jeg håper at utredningen vil vise at vi klarer å balansere inntekter til kommunene og grunnlaget for en viktig framtidsnæring – stabilitet og forutsigbarhet – bedre gjennom en offentlig utredning, noe som er en god tilnærming for det norske systemet når vi skal befatte oss med nye spørsmål.

Jeg håper at egentlig et samstemt storting kunne gå for den innstillingen som foreligger, for det er det som hadde vært, tror jeg, viktig og vært den riktige veien framover – både å peke på inntekter og å peke på muligheter når det gjelder dette.

Dette er altså ikke et knefall for Arbeiderpartiets del. Arbeiderpartiet har fra dag én etter at dette forslaget ble satt fram, litt raskt, vært veldig tydelige på at vi ønsker en samlet utredning og en samlet vurdering av dette spørsmålet.

Presidenten: Representanten Tom-Christer Nilsen har hatt ordet to ganger tidligere og har anledning til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Tom-Christer Nilsen (H) []: En kort merknad. For det første: Argumentene som Senterpartiet hittil har ført i marken mot flyseteavgift og sukkeravgift, gjelder altså ikke lenger og er uten verdi, fordi nå gjør de nøyaktig det samme selv. Det er det som ligger her i innføring av avgift uten utredning.

Leie betyr at man legger ned havbruksfondet slik det er i dag. Det vil skape en stor usikkerhet ikke bare for næringen, men også for kommunene.

Når det gjelder «knefall for lobbyen», blir det litt sært at en representant som har fremmet et forslag som er identisk med en lobbyorganisasjons forslag, nemlig kystkommunenes egen lobbyorganisasjon, som i all hovedsak opptrådte for å lobbyere for dette, anklager andre for knefall for lobbyorganisasjonene. Det er med plikt å melde spesielt.

Statsråd Per Sandberg []: Jeg vil først få lov til å støtte representanten Aaslands innlegg. Det er dét det faktisk dreier seg om. Jeg følte det som et litt førende spørsmål fra representanten Aasland, og jeg tolker innstillingen som en klar melding til statsråden, og at mandatet er klinkende klart, sånn at det ikke skal bli noen misforståelser rundt det.

Jeg reagerer på alle konspirasjonsteoriene som tas opp fra både Senterpartiet og SV, derfor skulle jeg ønske at både Senterpartiet og SV hadde blitt med på dette forslaget. Da hadde de vært med på en prosess der man kanskje hadde vært føre var med tanke på at noen av disse konspirasjonsteoriene som fremmes av SV og Senterpartiet, kunne skje.

Så reagerer jeg igjen på at flere representanter mener at det er rimelig å kreve inn noe fra næringen. Ja, det er vi enige om alle sammen. Derav kom Havbruksfondet. Da er det kanskje rimelig at det i løpet av høsten, forhåpentligvis – jeg tar forbehold om hvordan det går med auksjonen som er like rundt hjørnet – vil tilflyte havbrukskommunene betydelige millioner. Det er kanskje det som er rimelig, og det var det man tenkte på i 2015.

Det er også rimelig at havbruksnæringen direkte kaster av seg 13 000–14 000 arbeidsplasser langs kysten. Indirekte må en kunne si at det er rimelig at havbruksnæringen med ringvirkninger kaster av seg 25 000–26 000 arbeidsplasser, som alle bidrar til skatter og avgifter. Det er også rimelig at havbruksnæringen betaler alle ordinære skatter som andre næringsdrivende. Det er ikke sånn at næringen ikke bidrar med noe, det høres nesten sånn ut fra noen. I tillegg ser vi langs kysten at næringen kaster av seg betydelig patriotkapital – bygger opp lokalsamfunn. Så næringen fortjener noe annet enn den typen konspirasjonsteorier som SV og Senterpartiet kommer med.

Så vil jeg igjen si til SV og representanten Knag Fylkesnes: Vi har sett nettopp gjennom tildeling av 2-prosenten i januar at vi la til rette for små, mellomstore og store– 98 pst. av det som ble lagt ut for salg, ble kjøpt av små, mellomstore og store. Det auksjonsprinsippet og den modellen som legges til grunn nå, vil forhåpentligvis vise det samme fordi vi nettopp legger opp til at man kan kjøpe små kvantum, helt ned i 1 tonn MTB. Vi har tilrettelagt for akkurat det som etterlyses, og som er helt riktig at Stortinget påpeker, at man skal ivareta mangfoldet blant de ca. 100 selskapene som eksisterer innenfor havbruket i dag.

Presidenten: Representanten Torgeir Knag Fylkesnes har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Eg vil be representanten Nilsen dokumentere at dette er eit identisk forslag. Dette er skapt av SV – ein vil finne det igjen i arbeidsprogramma våre – så eg vil be han dokumentere påstanden, som er ganske urimeleg.

Lakselobbyen er for meg openbert dei som representerer interessene til laksenæringa direkte. Det er det det er. Det er slik ein må forstå det. For SV har utgangspunktet alltid vore fellesskapet – korleis skape ei næring som også kjem fellesskapet best til gode?

I dei samhandlingane som vi har hatt i behandlinga av denne saka, har det vore eitt spørsmål som SV og Senterpartiet aldri har vore villig til å vike i, og det er den rettferdige delen til kommunane i dette spørsmålet. Det er akkurat der forslaget til vedtak er uklart – for å seie det mildt. Og det er da det er så overraskande at Arbeidarpartiet og Kristeleg Folkeparti sviktar den rettferdige delen av inntektene som kysten skal ha.

Presidenten: Representanten Geir Pollestad har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Geir Pollestad (Sp) []: Eg vil på ny berre grunngje årsaka til at me ikkje støttar fleirtalsforslaget. For det første fryktar me at kystkommunane skal koma dårlegare ut av den prosessen som vert sett i gang. Me meiner at grunnrenteskattlegginga, som er ein ganske sentral del av forslaget til vedtak, og som var det regjeringa la på bordet, er ueigna for oppdrettsnæringa.

Og når det her vert samanlikna med sukkeravgifta – som har hatt ein auke på over 80 pst. – og ei ganske massiv flyseteavgift, vil eg understreka at me i debatten har argumentert for ei avgrensa produksjonsavgift som skal gå til kommunane, i tillegg til Havbruksfondet, som gjev kommunane ei inntekt frå vekst.

André N. Skjelstad (V) []: De begrensningene i forslaget til vedtak som representanten Pollestad her nevner, har jeg litt vanskelig for å se. Men nok om det – jeg skal ikke misbruke taletiden på dette.

Jeg synes at representanten Aasland var krystallklar og tydelig. Det var vi også da vi forhandlet om dette. Dette er ikke misforstått. Dette har statsråden tydelig fått med seg, som han også kvitterte for.

I hvert fall for Venstres del er det helt klart at et kunnskapsparti er nødt til å innhente den nødvendige kunnskapen. Jeg har respekt for at det ikke nødvendigvis gjelder for alle partiene, men for vår del er det helt avgjørende at vi har en bred utredning – og så raskt som mulig – slik at vi får dette tilbake og kan gjøre et vedtak, i pakt med det som bl.a. representanten Aasland så tydelig og klart pekte på fra talerstolen.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: Statsråden kommer på talerstolen og sier at bl.a. Senterpartiet baserer seg på konspirasjonsteorier. Nei, Senterpartiet tar på alvor det som regjeringen selv presenterer. I revidert nasjonalbudsjett beskriver regjeringen hva en har ambisjon om å gjøre. En har ambisjon om å legge til grunn at en vil ha en grunnrentebeskatning innenfor havbruksnæringen. Det står helt tydelig i revidert nasjonalbudsjett at Finansdepartementet så langt baserer seg på en modell for grunnrentebeskatning tilsvarende det en har på vannkraftverk, med noen hovedelement. Det står en nærmere beskrivelse der. Det er det vi tar som utgangspunkt, det som regjeringen har som mening i denne saken. Hvis det er slik at regjeringen har et annet syn nå noen uker etter at en la fram revidert nasjonalbudsjett, er det fint hvis statsråden kan avklare det. Men det er altså det syn som så langt har blitt lagt fram fra regjeringens side. Og det er derfor vi er bekymret, når det blir lagt fram et såpass utydelig mandat for en NOU som det flertallet har gjort. Det åpner opp for at det som går på produksjonsavgift, kan bli lagt i en skuff, og det åpner også opp for at Havbruksfondet kan bli endret. Det er ikke å bidra til forutsigbarhet verken for næringen eller for berørte kommuner.

En av grunnene til at vi er bekymret, er òg at vi har sett hvordan regjeringen opptrer i andre sammenhenger når det gjelder balansen mellom vertskommunenes interesser og statens inntekter. En ser det eksempelvis innenfor vannkraftbeskatningen, som regjeringen også i RNB refererer til som en modell når det gjelder havbruksnæringen.

Innenfor vannkraftnæringen har en nettopp økt grunnrenteskatten. En har økt statens inntekter, og vertskommunenes inntekter har gått ned. Det samme så en da en gjorde endringer i eiendomsskatten for verk og bruk. Vertskommunenes inntekter går ned, men staten sikrer seg gjennom inntekter som går opp.

Det er særdeles viktig at de berørte kommunene får en rettmessig andel av inntektene fra beskatning. Det er særdeles viktig at en får det ikke bare i en vekstsituasjon, men at en har forutsigbare inntekter framover. Nettopp derfor er en forsiktig produksjonsavgift, som har vært beskrevet fra Senterpartiets side, fornuftig i stedet for at staten skal tjene seg rik på dette.

Statsråd Per Sandberg []: Jeg vil ikke dra ut debatten noe særlig, men Senterpartiet og representanten Pollestad er så opptatt av hvor denne eventuelle skatten skal gå. Helt på tampen før komiteen avga sin innstilling, kom det seks spørsmål fra komiteen. Disse er besvart. Jeg tar for gitt at lederen i komiteen har lest svarene Der står det at grunnrenteskatten i petroleumsnæringen og kraftnæringen er statlige skatter. Formelt sett er det ikke noe i veien for at en grunnrenteskatt også kan gå til kommuner og fylkeskommuner. Men lederen i næringskomiteen står her og slår nærmest fast, og tegner en teori om, at det nesten er umulig selv om svaret har kommet fra Finansdepartementet. Det er jeg som har svart, men det er Finansdepartementet som har utarbeidet svarene.

Jeg må få lov til å si om dette om å leie ut: Hvis man faktisk vil disse kommunene godt, hvis man ønsker at disse kommunene skal ha forutsigbarhet og en rimelig andel av det havbruksnæringen skaper, skal man også etablere en statlig utleieordning, som for øvrig Stortinget ikke ønsket seg i 2015. Da ønsket man å beholde det systemet som eksisterer i dag – kvotesystemet eller konsesjonssystemet. Det fungerer utmerket så lenge man greier å ivareta alle aktørene innenfor havbruksnæringen.

Igjen gjentas det at kommunene må få sin rettmessige andel av det som skapes. Det er vi alle sammen enig i, men hva er den rettmessige andelen? Hvor mye skal kommunene få av den veksten? I pose og sekk, skjønner jeg – på mange. Men jeg vil tro at når vi nærmer oss jul, vil kanskje ordlyden bli litt annerledes også fra ordførerne i alle disse kommunene, som da vil få tilført mellom 2 mrd. kr og 2,5 mrd. kr, som for øvrig er mer vekst enn den totale veksten i frie inntekter for kommunene i 2019.

Vi må se litt på hva vi egentlig diskuterer når det gjelder rettmessig andel av det som skapes. Jeg tror det fornuftige Stortinget nå gjør, vil vise seg å gi oss noen gode svar som tar betydelig hensyn til næringen framover for å greie å ta ut dette potensialet – veksten som vi ønsker oss, og som igjen vil gi betydelig mer inntekter til kommunene, samtidig som vi ivaretar bærekraften og kommunene får sin rettmessige andel.

Terje Aasland (A) []: Jeg synes bare det var litt viktig å ta ordet en gang til, i og med at de som ikke stemmer for flertallets forslag her, prøver å så tvil om hva som faktisk ligger i det. Det er litt uheldig, i og med alle her, tror jeg, i utgangspunktet har ett formål gjennom denne saken: å sikre kommunene en inntekt i tiden framover som skal være forutsigbar og uavhengig av vekst. Det står veldig tydelig i utredningsmandatet. Det er ikke regjeringen som skal utrede det, det er et partssammensatt utvalg som skal utrede det. Så skal riktignok regjeringen vurdere utredningen og legge fram en proposisjon for Stortinget. Regjeringen skrev «grunnrente» i revidert nasjonalbudsjett, men nå ligger altså en annen konklusjon på bordet, som Stortinget ber statsråden om å iverksette utredning av. Det står ikke kun grunnrente, tvert om, det står «herunder produksjonsavgift og grunnrentebeskatning/ressursrenteavgift».

Et av målene med utredningen er at vertskommuner skal sikre stabile og forutsigbare årlige inntekter for bruk av areal og for å tilrettelegge for nytt areal, og for oppdrettsnæringen også når det ikke er vekst. Tydeligere kan det egentlig ikke sies. Derfor synes jeg det er synd – vi kan godt være uenige i saken – at en prøver å ilegge dette tvil. Når vi nå går veien om å bruke Norges offentlige utredninger som grunnlag for dette, mener jeg det ikke på noen måte kan være en dårlig løsning for en avgift som forhåpentligvis skal stå seg over tid og sikre disse kommunene stabile og forutsigbare inntekter. Jeg synes det blir noe drøyt å dra det så langt. Men bare for å være helt tydelig: Forutsetningen nå er at alle i Stortinget – et samlet storting, egentlig – er for en avgift og for en forutsigbar avgift til kommunene. Det er en vesentlig endring fra i fjor.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 7.