Stortinget - Møte tirsdag den 5. juni 2018

Dato: 05.06.2018
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 359 S (2017–2018), jf. Prop. 66 S (2017–2018))

Søk

Innhold

Sak nr. 5 [12:13:46]

Innstilling frå utenriks- og forsvarskomiteen om Investeringar i Forsvaret og andre saker (Innst. 359 S (2017–2018), jf. Prop. 66 S (2017–2018))

Talere

Presidenten: Etter ønske frå utanriks- og forsvarskomiteen vil presidenten føreslå at taletida vert avgrensa til 5 minutt til kvar partigruppe og 5 minutt til medlemer av regjeringa.

Vidare vil presidenten føreslå at det – innanfor den fordelte taletida – vert gjeve høve til inntil sju replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og at dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.

– Det er vedteke.

Liv Signe Navarsete (Sp) [] (ordførar for saka): Denne proposisjonen inneheld ei godkjenning av kostnadsramma for fem nye materiellprosjekt, og også ei orientering til Stortinget om ein del andre saker knytte til forsvar. Dei fem nye materiellprosjekta er anskaffing av landbasert transportstøtte, hand- og avdelingsvåpen, bruleggjarpanservogn, ingeniørpanservogn og nye kystvaktfartøy. Det er ei samrøystes innstilling, så det kan vere på sin plass å minne om at dei investeringane som ligg i proposisjonen, er eit resultat av tidlegare drøftingar og vedtak, og at den semja som kjem til uttrykk her, ikkje nødvendigvis betyr at det har vore semje om alle dei sakene som er oppe i dag. Men no går ein til investering, og då stiller alle seg bak dei investeringane.

Av proposisjonen går det fram at Forsvarets lastevogner, som vart anskaffa i perioden 1987–1996, på sikt vert borte som ein reell kapasitet utan nyanskaffing. Forsvaret har samarbeidd med det svenske forsvaret om anskaffinga, og rammeavtalen ein inngjekk med leverandørar i 2014, omfattar alle dei variantane og versjonane av lastevogner som Forsvaret har behov for. Det er ei stor investering, med ei kostnadsramme på om lag 2,6 mrd. kr, som vil gi i alle fall det ein har mest behov for i Forsvaret: 125 køyretøy av dei høgast prioriterte vognene.

I tillegg skal Forsvaret anskaffe om lag 290 køyretøy i andre avrop på rammeavtalen. Det vil heller ikkje dekkje heile behovet Forsvaret har i dag, men er innanfor det som er av økonomiske ressursar. Det har ei tidsramme frå 2018 til 2025. Det resterande behovet må ein dekkje gjennom å vidareføre om lag 500 av dei beste Scania-vognene ein har i dag. Det er stilt krav om forsvarsindustrielt samarbeid med leverandøren innan kontrakten vert signert, og prosjektet har ei kostnadsramme på 1,96 mrd. kr. Det er store summar me snakkar om i forsvarsinvesteringar.

Stortinget har i tidlegare saker vedteke at Hæren skal ha ein moderne stridsvognkapasitet som eit avgjerande element i den mekaniserte strukturen. Det er langt att til ein når dette målet, men anskaffing av seks bruleggjarpanservogner og seks ingeniørpanservogner, bygde på eit moderne Leopard 2-chassis, er eit steg i rett retning. Desse vognene vil gi langt betre vern for mannskapa og redusere risikoen for tap og skade, og det inngår materiell for logistikk og utdanning. Her vil det også verte stilt krav om avtale med leverandøren om forsvarsindustrielt samarbeid av minst tilsvarande verdi og kvalitet som hovudkontrakten. Den tilrådde kostnadsramma er på 1,44 mrd. kr.

Anskaffing av tre nye helikopterberande kystfartøy med godkjent isforsterka skrog er forsert med to år. Leveringa av fartøya er planlagd gjennomført i perioden 2022–2024. Kontrakten vil verte tildelt eit norsk verft og skal signerast kort tid etter at Stortinget har godkjent prosjektet. Kostnadsramma for prosjektet er 6,81 mrd. kr. Dei nye fartøya er dimensjonerte og isforsterka for sine primære operasjonsområde i nord.

I tillegg til desse prosjekta inneheld proposisjonen omtale av og kostnadsramme for oppgradering og utviding av Haakonsvern orlogsstasjon, på 649 mill. kr, og innkjøp av hand- og avdelingsvåpen, på 602 mill. kr.

Stortingsfleirtalet vedtok i langtidsplanen at Evenes flystasjon skal vere base for Forsvarets maritime patruljefly. Det krev at ein ved Evenes flystasjon må etablere ny infrastruktur på mange område, i tillegg til å oppgradere og forsterke system for tilgang og sikkerheit, og det krev nye bygg til diverse driftsføremål. Kostnadsramma er sett til 1,179 mrd. kr. Det vil nok melde seg mange behov som må dekkjast før Evenes kan ta imot overvakingsfly på ein tilfredsstillande måte.

Det har vore mange drøftingar om NH90-helikoptera. Forsvarsdepartementet er uroa over erfaringane frå drift både av dei norske helikoptera og i andre land. Erfaringane så langt viser at NH90-helikopteret er meir vedlikehaldskrevjande, med større driftskostnader og lågare tilgjenge enn tidlegare vurdert. Når regjeringa slår fast at dei vil vidareføre anskaffinga med den noverande leverandøren, betyr det enorme forseinkingar og stor kostnadsvekst i høve til den opphavlege planen. Økonomiske og juridiske tilhøve gjer likevel at regjeringa tilrår dette, og ein samla komité støttar det.

Martin Kolberg (A) []: Jeg har behov for i dette innlegget å ta opp to temaer som knytter seg til den innstillingen vi nå behandler, og som saksordføreren har gjort rede for. Det er anskaffelsen av nye kystvaktskip og av NH90-helikoptrene. Jeg vil konsentrere meg om det.

Fra Arbeiderpartiets side oversendte vi en rekke spørsmål til departementet om de nye kystvaktskipene. Svarene fra Forsvarsdepartementet kom dessverre for sent til å kunne reflekteres i komiteens merknader. Det er derfor nødvendig fra vår side nå å slå veldig tydelig fast fra denne talerstolen at det er skuffende og det jeg vil kalle sterkt bemerkelsesverdig, å konstatere at forsvarsministeren har valgt å la kontrakten for kommando- og kontrollsystemer på de nye kystvaktfartøyene gå til en utenlandsk aktør. Våren 2016 definerte Stortinget gjennom behandlingen av en egen nasjonal forsvarsindustristrategi totalt åtte teknologiske kompetanseområder som skulle prioriteres fordi de er vesentlige både for Forsvaret og for nasjonal sikkerhet. Det første av disse områdene var nettopp kommando- og kontrollsystemer. Det er på den bakgrunnen jeg sier det er sterkt bemerkelsesverdig ved behandling av denne saken at vi registrerer at regjeringen og forsvarsministeren har satt Stortingets mening til side på dette punktet. Jeg kan da vanskelig se at regjeringen ikke har brutt Stortingets forutsetninger i denne saken. Her hadde regjeringen alle muligheter til å velge norsk, gitt at hele anskaffelsen av nye kystvaktskip skjer med henvisning til unntaksbestemmelsene av nasjonale sikkerhetshensyn. Likevel går altså kontrakten til utenlandske aktører. Jeg forventer at statsråden i denne debatten redegjør nærmere for sitt syn på dette spørsmålet. Det er selvfølgelig også grunn til å minne om at hensynet til norske arbeidsplasser var Høyre–Fremskrittsparti-regjeringens begrunnelse i 2017 da de foreslo å framskynde anskaffelsen av kystvaktskip. Det har altså regjeringen ikke latt komme arbeidsplassene i Norge til gode, det har gått til utlandet. Det er en svikt i logikken i argumentasjonen.

Dernest til anskaffelsen av nye NH90-helikoptre, som er blitt det jeg vil kalle en misere. Forsinkelser og overskridelser har stått i kø over lang tid. Vi registrerer at Forsvarsmateriell i 2017 frarådet å avbryte kontrakten, med henvisning til mislighold fra leverandøren, basert på en juridisk vurdering om at det ikke var rettslig grunnlag for å bryte kontrakten. Men i investeringsproposisjonen omtales forsvarssjefens anbefaling av 1. februar i år om å flytte alle de 14 NH90-helikoptrene til Haakonsvern og Sjøforsvarets fregatter. Seks av NH90-maskinene var tiltenkt Kystvakten med tilhold på Bardufoss, men nå skal altså alle helikoptrene til Haakonsvern. En kystvakt uten helikoptre er en helt uakseptabel situasjon, selvfølgelig. For folks trygghet i vårt langstrakte land er det helt avgjørende at vi har en moderne kystvakt med tilgang på helikoptre. Det gjelder både langs hele kysten fra Hvaler til Grense Jakobselv og til havs fra Nordsjøen og opp til Svalbard. Vi får stadig eksempler på hvor viktig Kystvakten er for redning av liv og for trygghet i hele Norge – spesielt til sjøs, selvfølgelig. Vi får stadig urovekkende beskjeder, nå sist mandag i forrige uke, om at også de nye redningshelikoptrene til erstatning for Sea King er kraftig forsinket og først kan tas i bruk i 2021. Mangelen på politisk redskap og evne til å skjære igjennom i denne saken skaper unødig utrygghet og usikkerhet, f.eks. har over en fjerdedel av kystvakthelikoptrenes piloter nå sluttet i Forsvaret. Verken de eller befolkningen langs kysten får dessverre noe klart svar fra denne regjeringen om kystvakthelikoptrene.

Disse to temaene er de mest essensielle i behandlingen av denne saken.

Hårek Elvenes (H) []: Det går en stille strøm av store investeringer til Forsvaret for tiden. Som saksordfører Liv Signe Navarsete fra Senterpartiet sa, går det store summer til materiellinvesteringer i Forsvaret. Ja, det gjør det. Bare i denne proposisjonen behandler vi investeringer i størrelsesorden 4 mrd. kr knyttet til kjøretøy, våpen, ingeniørpanservogner og bergepanservogner. Dette kommer i tillegg til investeringer som denne regjeringen allerede har gjennomført til Hæren: nytt artilleri, 24 nye skyts, mottiltak for elektronisk krigføring og nytt kampluftvern, som Hæren ikke har hatt på 14 år. I tillegg er det under innfasing 360 nye feltvogner til Heimevernet, og 144 stormpanservogner er nå oppgradert.

Dette forteller at også i Hæren gjøres det store investeringer og oppgraderinger av materiell. Forsvarsbudsjettet har faktisk økt med 11,5 mrd. kr siden 2013, og i inneværende år økte det med 3,8 mrd. kr, noe som utgjør 7,4 pst. Det forteller at oppbyggingen av Forsvaret er godt i gang. Steg for steg bygges forsvarsevnen opp.

Men det er en kraftig, nærmest uoverstigelig, politisk utfordring å gjenreise samtlige forsvarsgrener samtidig når hovedsystemene i samtlige forsvarsgrener omtrent går ut på dagen samtidig. Summen av alle disse investeringene medfører at Norge nå bruker 27 pst. av sitt forsvarsbudsjett på materiellinvesteringer. Det er godt over det kravet som NATO stilte i Wales-toppmøtet i 2014, der kravet var at 20 pst. av landenes forsvarsbudsjetter skulle brukes på investeringer. Jeg har ikke nevnt nye ubåter, jeg har ikke nevnt nye kampfly, og jeg har heller ikke nevnt nye overvåkingsfly.

I sum medfører dette at det norske forsvaret er under oppbygging. Forsvarsevnen blir bedre, og vårt nasjonale forsvar, sammen med de allierte, vil være i stand til å kunne forsvare oss og avskrekke en fiende på en bedre måte enn man har vært gjennom de 10–20 siste årene.

Christian Tybring-Gjedde (FrP) []: Forsvarsbudsjettet er på 55 mrd. kr. Det utgjør 1,56 pst. av BNP. Norge bruker i dag om lag 26 pst. – ikke 27 pst. som representanten Elvenes sa – av forsvarsbudsjettet på materiellinvesteringer. Det er betydelig mer enn det såkalte «Defence Investment Pledge» i NATO, hvor medlemslandene har gitt sitt løfte om å bruke minst 20 pst. av forsvarsutgiftene på materiellinvesteringer. Det er viktig at vi ikke omtaler dette som en målsetting, men bruker det korrekte ordet «pledge», som oversatt betyr løfte.

Norge og de øvrige medlemslandene i NATO har imidlertid også forpliktet seg til å bruke 2 pst. av BNP på forsvar innen 2024. NATO-toppmøtet i Brussel i juli i år vil forsterke denne forpliktelsen. NATOs parlamentarikerforsamling, hvor jeg er leder for Stortingets delegasjon, møttes i Warszawa i forrige uke. Der vedtok forsamlingen å fjerne ordene «aim to», slik at 2-prosentforpliktelsen ble enda mer tydelig. La det være helt klart: For å nå denne forpliktelsen må Norge prioritere Forsvaret høyere. Et bredt flertall i Stortinget har støttet opp under langtidsplanen og landmaktproposisjonen, og det påligger derfor flertallskonstellasjonen å komme til enighet også om finansieringen. Det inkluderer Arbeiderpartiet.

Skal Norge innfri sine forpliktelser om å bruke 2 pst. av BNP på forsvar, trenger forsvarsbudsjettet et løft på ca. 12 mrd. kr. – ikke neste år, ikke i 2020, ei heller i 2021, men i 2024. Vi har seks år på oss.

Investeringsproposisjonen innebærer godkjenning av fem nye materiellprosjekter på ulike områder og hvordan disse prosjektene vil vinne kapital i årene fremover. De fleste er lite kontroversielle.

Fremskrittspartiet har vært tydelig i debatter og i mediene, og vi ønsker å være like tydelige i Stortinget. Partiene som utgjør flertall for LTP og landmaktproposisjonen, må finne en løsning på hvordan Hærens helikopterkapasitet skal utvides, og vi må finne en løsning på hvordan Hærens stridsvognkapasitet kan økes raskere. Vi har ikke tid til politisk spill.

Jeg ønsker å trekke frem de betydelige industrielle mulighetene som åpner seg for norsk forsvarsindustri ved enhver nyanskaffelse Forsvaret gjør. Det er ikke slik at en investering i nytt materiell er å oppfatte som «sunk cost». Anskaffelser av avanserte systemer kan sågar på sikt være nasjonaløkonomisk lønnsomt. Effektene kommer imidlertid til syne i andre budsjetter – dette fordi norsk forsvarsindustri utvider høyteknologisk kompetanse og samtidig utvider industrisamarbeid med ledende forsvarsindustri i våre samarbeidsland. Det betyr at vi kan øke Forsvarets operative evne og samtidig styrke landets høyteknologiske kompetanse. Slik kompetanse har synergieffekter for forskningsmiljøer, høyteknologisk industri og næringslivet generelt.

Det gjelder å se budsjetter i sammenheng. Slike sammenhenger finner man imidlertid kun dersom man velger å eie istedenfor å leie forsvarskapasiteter. Inntektene kommer ikke på forsvarsbudsjettene. Det er næringsministeren som får inntektene og skrytet for at det går bra i norsk industri. Det samme gjelder Siv Jensens finansdepartement. Dit går pengene, og der er det tydelig at norsk forsvarsindustri bidrar i betydelig grad.

Foran meg har jeg en utskrift fra E24, hvor det står:

«Milliardkontrakt sikrer norsk missilgjennombrudd i USA.»

Det er en kontrakt på 6,9 mrd. kr sammen med Raytheon for å levere NSM-missiler til USA. Det er egentlig en fantastisk kontrakt, og den kan kanskje utvides til også å levere NSM-missiler til fregatter i USA for 15 mrd. kr. Det er helt ufattelig store kontrakter.

Samtidig ansetter Kongsberg Gruppen nye mennesker hele tiden. Aksjekursene til Kongsberg gikk opp 15 pst. på grunn av denne kontrakten. Det norske samfunnet tjener penger på forsvarsindustrien, og vi har muligheten nå gjennom anskaffelser å få nye leveranser, nye leveranser for både Nammo, Kongsberg og andre bedrifter, og spredning av nye bedrifter i forsvarsindustrien. Nye bedrifter dukker opp som paddehatter rundt omkring. Da må vi sørge for at vi investerer, for dette må være våre argumenter for nye investeringer også i Forsvaret – bedre kompetanse, bedre operativ evne, men også bedre forsvarsindustri som igjen kan selge over hele verden. Det gjør vi i dag. Vi kan gjøre enda mer av det, og det bør være hovedargumentet for at vi skal gjøre investeringer nå – ikke leie, men eie og kjøpe når vi kan. Denne kapasiteten kan vi få tak i nå, vi trenger ikke å vente i årevis på nye budsjetter – vi kan gjøre det nå, og det er min oppfordring til forsvarsministeren: Gjør det nå og fortell det til resten av regjeringen – gjør det nå!

Statsråd Frank Bakke-Jensen []: For regjeringen er det viktig å følge opp de prioriteringene og den forsvarsstrukturen som ble vedtatt ved Stortingets behandling av gjeldende langtidsplan for Forsvaret i 2016. Forslagene som legges fram i denne proposisjonen, viser at regjeringen følger opp langtidsplanen. Proposisjonen inneholder forslag om godkjenning av investeringer i materiell for om lag 10,8 mrd. kr og investeringer i eiendommer, bygg og anlegg for om lag 1,5 mrd. kr. Alle investeringene er viktige for å videreføre moderniseringen av Forsvaret.

Videre følger regjeringen opp tre anmodningsvedtak i proposisjonen. I tillegg inneholder proposisjonen også informasjon om tre andre saker som regjeringen arbeider videre med.

Gjennom Stortingets behandling av landmaktproposisjonen ble det vedtatt at Hæren også i framtida skal ha en moderne stridsvognkapasitet som et viktig element i den mekaniserte strukturen. En mekanisert struktur er imidlertid avhengig av flere støttekjøretøy for å trygge gjennomføringen av operasjonene. Seks bergingspanservogner på Leopard 2-chassis er allerede under anskaffelse til Hæren. Med de to prosjektene for anskaffelse av henholdsvis seks broleggerpanservogner og seks ingeniørpanservogner på Leopard 2-chassis tilfører regjeringen ytterligere kapasitet til Hærens mekaniserte struktur.

De tre helikopterbærende kystvaktfartøyene i Nordkapp-klassen ble tatt i bruk på begynnelsen av 1980-tallet og vil nå sin tekniske levealder rundt 2020. Prosjektet for nye kystvaktfartøy har til hensikt å videreføre Kystvaktens evne og kapasitet til å utføre de oppgavene som er gitt gjennom kystvaktloven, ved å erstatte disse fartøyene med tre nye fartøy fra 2022.

Jeg registrerer at det er kommet kritikk fordi vi ikke bare handler norsk utstyr. Kommando- og kontrollsystemene på de nye skipene skal hentes fra de tre Nordkapp-klasseskipene som skal utfases, rett og slett fordi dette er forholdsvis nytt utstyr som oppgraderes, og vil være «top of the art» i 2020. Vi gjenbruker altså gammelt utstyr, tar det over til de nye skipene, rett og slett fordi oppgraderingen gjør at dette er topp moderne utstyr. Det er altså ikke slik at vi ikke vil handle nytt, men det er god og fornuftig økonomi i å bruke dette utstyret videre.

Med bakgrunn i Stortingets vedtak ved behandlingen av de to siste langtidsplanene for forsvarssektoren har regjeringen fremmet to investeringsprosjekter på Evenes. Begge prosjektene er en forutsetning for og framdriftsmessig viktig for etablering av Evenes flystasjon som framskutt operasjonsbase for F-35, som base for NATOs kampflyberedskap, og som base for Forsvarets maritime patruljefly, P-8. Videre krever etableringen av både F-35 og P-8 tiltak for å hindre utilsiktet adgang for både personell og kjøretøyer inn på flystasjonen. Begge prosjektene er innenfor de totale økonomiske rammene som ble lagt for utbyggingen på Evenes.

Stortinget har bedt regjeringen om en ny gjennomgang av NH-90-kontrakten. Selv om prosjektet er kraftig forsinket i forhold til opprinnelig leveranseplan, viser regjeringens gjennomgang at å videreføre NH-90-prosjektet er det alternativet som best vil kunne oppfylle Forsvarets behov for maritime helikoptre. Det er nå blitt levert syv helikopter til Norge, seks helikopter i en foreløpig versjon og ett helikopter i en endelig versjon. Det har blitt inngått en revidert leveranseavtale hvor resterende helikopter skal være levert til Norge innen utgangen av 2019, og de seks første helikoptrene skal oppgraderes i tidsrommet 2018–2022. Forsvarsdepartementet følger opp denne anskaffelsen svært nøye.

Så til urolighetene rundt forsvarssjefens prioriteringer. Forsvarssjefen sier at gitt antall timer man kan holde disse helikoptrene i lufta, vil han prioritere fregattvåpenet istedenfor Kystvakten. Vi har ikke konkludert i den saken. Samtidig har vi også sagt at Kystvakten skal ha helikopter. Og det er ikke slik som representanten Kolberg her hevder, at forsvarssjefens anbefaling vil føre til at alle helikoptrene havner på Haakonsvern i Bergen. Nei, fregattene seiler også mye i nord, og det er en forutsetning at de helikoptrene som skal være på Bardufoss, skal være på Bardufoss. Men som sagt: Vi har vært tydelige på at Kystvakten skal ha helikopter, og vi har ikke konkludert når det gjelder anbefalingen til forsvarssjefen, rett og slett fordi Forsvarets forskningsinstitutt og Forsvarsmateriell nå jobber med å spisse det, hva vi reelt kan få ut av den kapasiteten.

Stortinget har bedt regjeringen synliggjøre særlig to forhold knyttet til anskaffelse av nye kystvaktfartøy. Det er strenge miljø- og utslippskrav, og DNV GLs klassekrav er lagt til grunn for anskaffelsen av fartøyene. I tillegg er det tatt inn framtidig utslippskrav som er varslet innført. Anskaffelsen bidrar til å opprettholde en nasjonal kompetanse ved at hovedkontrakten går til et norsk verft.

Avslutningsvis vil jeg si at jeg er meget tilfreds med at komiteen slutter seg til regjeringens forslag til investeringer i Forsvaret. Prosjektene er alle viktige bidrag til å opprettholde troverdig og relevant forsvar i en mer krevende sikkerhetspolitisk tid.

Presidenten: Det vert replikkordskifte.

Liv Signe Navarsete (Sp) []: Det har vore referert til NATOs målsetjingar, og ikkje minst representanten Christian Tybring-Gjedde var veldig tydeleg på at regjeringa og forsvarsministeren no må manne seg opp til å få ei opptrapping som gjer at me kan kome dit NATO har sett seg som målsetjing, nemleg at me skal bruke 2 pst. av BNP til forsvar i 2024. Det er mange grunnar til at det bør gjerast. Sjølv om representanten Hårek Elvenes skrytte veldig av det som vert lagt fram i dag, veit me at det er store utfordringar knytte til finansiering, ikkje minst av landmakta i tida framover.

Deler statsråden representanten Tybring-Gjeddes syn, og for så vidt òg sitt eige landsmøtevedtak, om at Noreg innan 2024 skal ha oppnått ei opptrapping til 2 pst. av BNP til forsvar?

Statsråd Frank Bakke-Jensen []: Dette har vi diskutert en rekke ganger. Bruttonasjonalprodukt er en ganske flyktig størrelse å styre etter. Ja, vi deler forståelsen av det vedtaket som ble gjort i Wales. Vi har sagt at vi forplikter oss til å bevege oss mot 2-prosentmålet. Samtidig er det litt viktig å være klar over hvordan vi planlegger å modernisere Forsvaret. Vi har fireårsplaner, vi har sagt at vi la en bane i 2016 fram til 2020, og vi skal nå gå i gang med å legge rammene for og jobbe fram en ny langtidsplan som skal gjelde fra 2021 til 2024. Der vil vi søke å peke mot de forpliktelsene vi har overfor NATO – helt klart.

Men det er viktig ikke bare å hoppe etter flyktige endringer i bruttonasjonalprodukt. For oss er det viktig å se hva vi putter inn, hva vi får ut, hvordan vi forholder oss til den vedtatte planen. Det er slik vi gjør gode omstillinger i en institusjon som trenger det.

Liv Signe Navarsete (Sp) []: No er det slik at Noreg er eitt av mange NATO-land, som då har gjort den same forpliktinga om å ha som målsetjing å nå 2-prosentmålet. Det er interessant at NATOs parlamentarikarforsamling, der eg sjølv er medlem, forsterkar dei formuleringane. Der sit det parlamentarikarar frå alle NATO-land, frå dei forsamlingane som gjer vedtak om budsjett i dei enkelte landa. Slik sett vert det spennande å sjå om toppmøtet i NATO vil forsterke den forpliktinga. Det skulle ikkje forundre meg om ein gjer det, når ein ser trykket som bl.a. USA har på dette.

Det er lett å høyre at statsråden driv litt omkringsnakk, og det er ikkje berre i Noreg at bruttonasjonalproduktet går litt opp og ned. Det gjer det òg i andre land. Kva er det som gjer Noreg så spesielt at ein ikkje kan halde seg til det same 2-prosentmålet som andre NATO-land gjer?

Statsråd Frank Bakke-Jensen []: Jeg opplever at vi forholder oss til de forpliktelsene som ble vedtatt på Wales-møtet, veldig likt veldig mange andre NATO-land. Men det er for meg viktig å påpeke at det er tunge prosesser vi er inne i nå – det er store investeringer, store endringer i Forsvaret, vi bruker mye penger, og det er viktig at vi gjør tingene riktig. Da er det litt viktig at vi konsentrerer oss om de prosessene – ser hva vi putter inn av penger, ser hva vi får ut av materiell og ressurser.

Så er vi forpliktet til det vedtaket i Wales, og vi har sagt at vi nå har en langtidsplan som løper fram til 2020. Vi skal komme med en ny langtidsplan fra 2021 til 2024. Vi vil peke mot hvordan vi skal oppfylle NATO-forpliktelsene våre, også i den langtidsplanen som kommer nå.

Liv Signe Navarsete (Sp) []: Eg vil òg innom den debatten som har gått om NH90 og helikopter. I debatten om langtidsplanen vart det til og med hevda at NH90-helikoptra kunne brukast av Hæren. Det er vel skikkeleg tilbakevist, både av tekniske og av andre årsaker, ikkje minst med kostnadsbiten – det ville verte ein enorm kostnadsauke viss ein skulle bruke NH90, som rett og slett ikkje høver til føremålet.

Så retta statsråden på representanten som sa at det no var vedteke flytt til Haakonsvern, og sa at dei helikoptra som skulle vere på Bardufoss, skal vere på Bardufoss. Kan statsråden stadfeste at seks NH90-helikopter vil verte stasjonerte på Bardufoss?

Statsråd Frank Bakke-Jensen []: Jeg mener det er åtte som skal være på Bardufoss og seks som skal være i Bergen – det er mulig jeg tar feil.

Ja, det kan jeg stadfeste. Det ligger ingenting i forsvarssjefens anbefaling om at ikke de maskinene skal være på Bardufoss.

Så må vi huske at helikopterdiskusjonen i nord har dreid seg om Hærens behov, den har dreid seg om Forsvarets behov, den har dreid seg om politiets behov for å få bistand fra Forsvaret, og den har dreid seg om helsevesenets behov for å få bistand fra Forsvaret. Det jobbes nå i alle tre etater ganske hardt med å jobbe fram det nye helikopteranbudet som trer i kraft i sommer. Det vil øke kapasiteten innenfor helse. Justis jobber med sitt for å finne alternative endringer. Forsvaret ser på muligheter for innleie, kanskje i kombinasjon og samarbeid med justis, kanskje i samarbeid med helse, for å kunne stille med alternativ kapasitet. Og så er det alt etter hva man skal bruke helikopter til. Det er ikke tilbakevist at NH90 kan brukes. Nei, det eneste som foreløpig er sant, er at NH90 er dyrt å fly. Men det er et veldig godt helikopter.

Liv Signe Navarsete (Sp) []: Kostnaden for ein flytime for NH90 er gigantisk i forhold til f.eks. dei helikoptra som Hæren bruker i dag, Bell-helikoptra. Det er ganske interessant å høyre statsråden svare rundt at alle jobbar. Det høyrest ut som alle jobbar kvar for seg – justis for seg, forsvar for seg, og alle saman ser sektorvis på kva dei kan gjere. Eg håper at regjeringa òg ser at dei har ei rolle i faktisk å få desse til å jobbe i lag.

Men det er ikkje det eg vil spørje om. Eg vil spørje om korleis statsråden vil finne ei tilfredsstillande ordning for Kystvakta, slik at Kystvakta som er så viktig for eit kystland som det Noreg er, kan operere på den måten ein bør gjere – og ikkje som i dag, der ein ikkje har moglegheit til å gjere alle funksjonar når ein ikkje har helikopter tilgjengeleg. Og når kan Stortinget få eit svar på det, dersom han ikkje kan svare meg i dag?

Statsråd Frank Bakke-Jensen []: Først: Hvis jeg ikke kunne ha sagt noe om hva justis jobber med, og hvis jeg ikke kunne ha sagt noe om hva helse jobber med, kunne nok representanten Navarsete ha konkludert med at alle jobber på hver sin kant. I svaret mitt var det jo også en ganske klar beskrivelse av at vi jobber tett, vi jobber godt, og vi jobber sammen for å løse dette.

Så, når det gjelder NH90: Det gjøres nå en studie i FFI, og Forsvarsmateriell er inne og ser på vedlikeholdsrutiner. Hva kan man gjøre for å gjøre denne maskinen billigere å fly, hva kan man gjøre for å ta ned vedlikeholdskostnadene på den? Vi har god kompetanse på dette. Vi satte omtrent verdensrekord i å fly Sea King, som er 40 år gamle maskiner. På mange felt viser vi altså at vi er et land med god helikopterkapasitet.

Vi skal få utarbeidet denne typen prosedyrer, og så skal vi få et godt svar om NH90. Det håper jeg ikke skal ta så veldig lang tid, men jeg tør ikke her å love når. Og så har jeg hele tida sagt at jeg tar helikoptersituasjonen for Kystvakten på det høyeste alvor, nettopp fordi jeg vet hvor viktig det er.

Liv Signe Navarsete (Sp) []: Å ta situasjonen for Kystvakta på høgste alvor høyrest ikkje så veldig framoverlent ut. Det er slikt som statsrådar – og det veit eg av god erfaring sjølv – seier når ein eigentleg ikkje har noko svar. Då seier ein at ein tek det på alvor, at ein skal følgje saka nøye, at ein skal gjere alt ein kan, osv. Eg trur Stortinget forventar å få eit betre svar enn det.

Så kan ein òg, når ein no ser mangelen på helikopterkapasitet, stille spørsmålet om det er rett medisin å tilrå å flytte Bell-helikoptra til Sør-Noreg, altså å ribbe Nord-Norge for endå meir helikopterkapasitet når NH90 ikkje fungerer – og kven veit kva tid dei kjem til å fungere tilfredsstillande; det er jo litt ulike analyser av det. Er ikkje statsråden samd i at det ville ha vore fornuftig å behalde Bell-helikoptra på Bardufoss inntil ein iallfall er sikker på at ein har funne ei anna god løysing?

Statsråd Frank Bakke-Jensen []: Jeg skal være forsiktig med å gå inn i noen dybdeanalyse om hvor troverdig det ville ha vært hvis Liv Signe Navarsete hadde sagt at hun tok det på høyeste alvor. Men jeg er helt ærlig – jeg er født og oppvokst ved kysten, jeg har jobbet i fiskeflåten, for fiskeflåten, jeg har jobbet på flyplass, jeg har «handlet» luftambulansefly – jo, jeg er klar over hvor viktig den ressursen er for kystbefolkningen i nord, på Vestlandet og i sør. Og når jeg sier at jeg tar det på største alvor, er det greit hvis representanten velger ikke å tro meg på det. Men jeg mener det på alvor.

Så er det helt klart at hvis man hadde hatt ressurser nok, hadde det ikke vært farlig. Men det er også et poeng at vi i langtidsplanen har vedtatt at spesialstyrkene skal utarbeide en operasjon der de bruker helikopter, av to grunner. Det er en viktig spesialstyrkeoperasjon for bl.a. hybrid krigføring og krigføring i tettbebygde strøk, og det er et viktig supplement i terrorberedskapen. Da står vi i de prioriteringene. Det er vanskelig. Vi mener vi skal klare å levere gode løsninger – jeg tror ikke alle blir fornøyd (presidenten klubber), men jeg mener vi skal klare å levere gode løsninger.

Presidenten: Tida er ute.

Replikkordskiftet er avslutta.

Dei talarane som heretter får ordet, har ei taletid på inntil 3 minutt.

Liv Signe Navarsete (Sp) []: No kunne eg kanskje avstått, for eg fekk jo spurt statsråden om mykje av det eg hadde tenkt å ta opp. Som ordførar for saka har eg halde eit, vil eg seie, rimeleg nøytralt innlegg, men etter å ha høyrt representantane Hårek Elvenes’ og Christian Tybring-Gjeddes – på kvar sitt vis – ganske framoverlente innlegg, må eg kanskje seie litt meir frå Senterpartiet sin ståstad.

Representanten Elvenes refererte i sitt innlegg til NATO sine mål, og at Noreg er innanfor kravet om 20 pst. av budsjettet til investeringar. Det er veldig bra. Representanten nemnde ikkje NATO sine krav i høve stridsvogner, og at me, som andre land, skal ha ein mekanisert brigade med fullt oppsett, ikkje ein 2. bataljon med sivil tilkallingshjelp i ein krisesituasjon, slik regjeringa legg opp til. Det er påfallande kva ein selektivt vel å ta inn og skryte av. Er noko feil, er årsaka til det sjølvsagt tilbake i ei anna regjering si tid.

Når det gjeld helikopter, er det ganske alvorleg for Nord-Noreg, det som skjer no. Sjølv om det ikkje ligg i denne saka – her ligg NH90 – er det grunn til å minne om at ved å flytte Bell-helikoptra mister både Forsvaret det dei treng av løftekapasitet, og politiet i nord mister sin tilgang. I tillegg har me i den seinare tida sett kor viktig det er for helsesektoren å ha tilgang til dei helikoptra når andre system sviktar. NH90 kjem nok aldri til å verte det me trudde dei skulle verte den gongen det vart avgjort å skaffe dei helikoptra. Det er synd, for det er eigentleg eit veldig godt helikopter, det er berre det at av ein eller annan grunn får ein det rett og slett ikkje til. Ein kan håpe at regjeringa no ut ifrå det dei har vurdert, har gode forventningar til at dei helikoptra skal fungere. Men dei vil uansett ikkje løyse utfordringane som ligg både på Hæren, på helse og på politi når det gjeld tilgang, og ikkje minst på Kystvakta. Eg er veldig bekymra for Kystvakta. Me veit det vert meir, ikkje mindre, aktivitet i nord, og me veit at Kystvakta får meir, ikkje mindre, å gjere i nord. Det å sikre god kapasitet på helikopter til både Kystvakta og Hæren må vere første prioritet i arbeidet vidare framover.

Nils T. Bjørke hadde her teke over presidentplassen.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 5.