Stortinget - Møte tirsdag den 5. juni 2018

Dato: 05.06.2018
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 360 S (2017–2018), jf. Dokument 8:164 S (2017–2018))

Søk

Innhold

Sak nr. 4 [11:46:03]

Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Trygve Slagsvold Vedum, Knut Arild Hareide, Steinar Ness, Hans Fredrik Grøvan og Per Olaf Lundteigen om utdanningsreformen i Forsvaret (Innst. 360 S (2017–2018), jf. Dokument 8:164 S (2017–2018))

Talere

Presidenten: Etter ønske frå utanriks- og forsvarskomiteen vil presidenten føreslå at taletida vert avgrensa til 5 minutt til kvar partigruppe og 5 minutt til medlemer av regjeringa.

Vidare vil presidenten føreslå at det – innanfor den fordelte taletida – vert gjeve høve til sju replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og at dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.

– Det er vedteke.

Hårek Elvenes (H) [] (ordfører for saken): Utdanningsreformen i Forsvaret er en viktig del av langtidsplanen. Årsaken til det er at utdanningssystemet i Forsvaret, slik som det er i dag, er fragmentert, det har sårbare miljøer, det er kostbart, og det er til dels uklare styringslinjer.

Forsvarssjefen har også identifisert et betydelig innsparingspotensial i måten utdanningssystemet i dag drives på, og mange av de tiltakene som nå blir gjennomført i denne reformen, er faktisk anbefalt også av tidligere forsvarssjefer. Det er behov for å tilpasse dagens utdanningssystem i Forsvaret til den nye militære ordningen, der man har fått to komplementære karrieresystem – et for offiserer og et for spesialister.

Forholdstallet mellom fagansatte og elever i Forsvaret er lavt. På krigsskolene er det tre kadetter per fagansatt, og totalt i Forsvaret er det 300 fagansatte for 700 elever og kadetter. Det må man kunne kalle en ganske høy lærertetthet.

Siden Den militære høyskolen ble opprettet i 1817, har ved avgjørende korsveier det at man har diskutert innretningen på Forsvarets utdanningssystem, hvilken balanse det skal være mellom to viktige aspekter ved offisersrollen, nemlig praktikeren og akademikeren, vært en rød tråd i utviklingen og diskusjonene om det militære utdanningssystemet, som vi har all mulig grunn til å være stolt av. Det har vært en diskusjon om tyngdepunktet skal ligge på krigerrollen eller om tyngdepunktet skal ligge på akademikerrollen i opplæringen. Denne diskusjonen ser vi også i forbindelse med den reformen vi nå står oppe i.

Militært personell skal kunne løse og utøve ledelse i svært krevende situasjoner. Det må ligge fast som en svært viktig forutsetning når man skal reformere og utvikle dette systemet videre. Derfor er det så viktig å sikre egenarten i selve profesjonsutdanningen i det militære utdanningssystemet. Men dette utdanningssystemet må også tilpasses det faktum at 30 pst. av de ansatte i Forsvaret i dag er offiserer, mens 70 pst. er spesialister – hvis man ser på de militært ansatte og ser bort fra de sivilt ansatte. Dette er en endring i sammensetningen som også utdanningssystemet må tilpasse seg, slik at de forskjellige kategoriene får en best mulig utdanning.

Målet med denne utdanningsreformen er å skape ett utdanningssystem i Forsvaret. Som jeg innledningsvis sa: Utdanningssystemet i dag er til dels fragmentert, og det er behov for å se utdanningen på tvers av forsvarsgrenene i dag. Utdanningen bør i sterkere grad bli behovsprøvd, og man har behov for å utvikle felles militære fag som ligger i bunn i all militær utdannelse, uansett om man tar den i Luftforsvaret, Sjøforsvaret eller Hæren.

Til slutt: Selv om Forsvarets høgskole i den nye reformen blir den organisatoriske overbygningen over de seks akkrediterte høyskolene i Forsvaret, vil krigsskoleutdanningen fortsatt foregå i Trondheim, Oslo og Bergen. Denne reformen er en stor og viktig reform, som også Stortinget har registrert at det er interesse for i og utenfor Forsvaret. Derfor er det Stortingets oppfatning at regjeringen bør orientere Stortinget med jevne mellomrom om hvordan denne reformen utvikler seg, og om den nå blir gjennomført i henhold til de forutsetningene som Stortinget la inn da langtidsplanen ble vedtatt for to år siden.

Anniken Huitfeldt (A) [] (komiteens leder): Det er av flere årsaker behov for å reformere utdanningssystemet i Forsvaret. Jeg vil trekke fram en av disse årsakene: Det er behov for mer fellesutdanning på tvers av forsvarsgrenene – ikke primært for å kutte kostnader, men for å bygge felles forståelse, felles kultur og identitet på tvers av forsvarsgrenene helt fra starten av et karriereløp innen Forsvaret.

Forsvaret har svært mange dyktige og kompetente ansatte, men i dagens system skjer fellesutdanningen på tvers av grenene dessverre først etter mange års tjeneste i Forsvaret. Stortinget ga høsten 2016 tilslutning til å gjennomføre en utdanningsreform i Forsvaret. Men det var slettes ingen betingelsesløs tilslutning. Stortingsflertallet knesatte en rekke føringer, forutsetninger og forbehold for gjennomføringen av denne reformen.

Arbeidsdelingen i vårt demokrati tilsier at Stortinget ikke bør detaljstyre forvaltningen. Men en statsråd kan heller ikke forholde seg til stortingsflertallet som til en hvilken som helst høringsinstans. Derfor er det oppsiktsvekkende når forsvarsministeren i sin fire sider lange uttalelse til komiteens behandling av denne saken overhodet ikke berører de føringer, forutsetninger og forbehold stortingsflertallet knesatte for gjennomføringen av denne reformen.

Derfor må Stortinget reagere. Og da er det riktig å be regjeringa om å legge fram en ny sak for Stortinget. Det skulle egentlig ikke være nødvendig, men la meg likevel peke på de konkrete temaene stortingsflertallet var opptatt av, og som Forsvarsdepartementet må ta inn over seg og svare på i saken når den skal legges fram for Stortinget:

For det første, byråkratisering: Hvilke grep blir tatt for å hindre at den organisatoriske sammenslåingen av en rekke skoler ikke medfører et nytt lag av komplekse styringslinjer og unødvendig byråkrati?

For det andre, samarbeidet mellom E-tjenesten og PST: Kan det viktige utdanningssamarbeidet for vår militære og sivile sikkerhetstjeneste fortsette knirkefritt?

For det tredje, overambisiøse innsparingsplaner: Både forsvarssjefen og stortingsflertallet påpekte at innsparingen beregnet til 530 mill. kr framsto «vel optimistisk». Hvilke konkrete kutt er planlagt gjennomført for å leve opp til dette overambisiøse – etter min mening – innsparingsmålet?

For det fjerde, og helt overordnet: Stortingsflertallet forutsatte «at utdanningsreformens vektlegging av innsparing, effektivisering og rasjonalisering ikke skal gå på bekostning av utdanningskvaliteten». Hvordan hensynet til utdanningskvaliteten skal ivaretas er det behov for at departementet redegjør grundig for.

I alle store reformprosesser er det en risiko for at det dukker opp gratispassasjerer – altså endringer som egentlig ikke har noe med reformen å gjøre, men som aktører prøver å få gjennomført under dekke av en omfattende reform og endringsprosesser som allerede pågår.

Stortinget har per i dag ikke grunnlag for å utstede noen midlertidig forføyning eller å stanse alle pågående endringer, f.eks. det pågående opptaket til Forsvarets utdanninger. Men det er behov for å få belyst og oppklart en rekke spørsmål for at Stortinget om nødvendig kan lede utdanningsreformen inn på en riktig kurs. Derfor vil Arbeiderpartiet i dag stemme for forslaget om at regjeringa må legge fram en sak for Stortinget om utdanningsreformen.

Liv Signe Navarsete (Sp) []: Det ligg mange gode intensjonar i utdanningsreforma som vart vedteken for to år sidan. Men det har kome sterke reaksjonar frå mange hald i Forsvaret etter at reforma vart vedteken, og det har gått opp for mange at budsjettet til utdanning skal kuttast til nær det halve. Ein skal spare 530 mill. kr per år, og sjølvsagt utan at kvaliteten på utdanninga vert ringare, ifølge regjeringa. Skal tru det!

Ny militærordning betyr ikkje at kravet til kompetanse i organisasjonen i sin heilskap vert mindre, snarare tvert imot. Stortinget har eit ansvar for å vurdere om endringane som skjer med utdanninga i Forsvaret, er fornuftige, om dei er i tråd med måla ein har sett, og om dei kan gjennomførast utan tap av kvalitet. Ein bør til og med sjå på kvantitet.

Det er dette som gjer at Stortinget bør få lagt fram ei sak om endringane regjeringa vil innføre, i tillegg til at det vart lagt føringar, føresetnader og atterhald òg frå fleirtalet si side, som var referert av føregåande talar, som sjølvsagt òg må rapporterast tilbake på.

Det er ikkje rett at FMR tilrådde fleire av tiltaka som ligg an til å verte gjennomførte. Derimot vurderte arbeidsgruppa som arbeidde med dette, nokre slike tiltak. Konklusjonen og tilrådinga frå forsvarssjefen – som regjeringa og stortingsfleirtalet elles likar å referere til – var at utdanningsreforma ikkje burde gjennomførast no. Forsvarssjefen slo i sin kommentar til langtidsplanen m.a. fast at

«min anbefaling var å vente med strukturelle endringer inntil Forsvaret har implementert ny militær ordning og erfaringer med denne var kartlagt. Regjeringen anbefaler imidlertid en omfattende omlegging av utdanningssystemet uten at erfaringer av ny militær ordning foreligger og tilsynelatende uten at konsekvensen av løsningen er grundig vurdert. Jeg er bekymret for at manglende konsekvensvurderinger kan bidra til et vel optimistisk innsparingspotensial innen utdanning.»

– Det sa forsvarssjefen.

Forsvarssjefens uro vert delt av mange leiarar i Forsvaret. Alle involverte kan sjå at målet med reforma er å spare pengar, og Senterpartiet vil difor leggje tungt på fleirtalet at ei svekking av utdanninga i Forsvaret i seg sjølv kan påføre Forsvaret både økonomiske og menneskelege kostnader i framtida, t.d. om ein får ein auka risiko for ulukker fordi ein rett og slett ikkje har hatt god nok opplæring.

Eg er glad for at eit fleirtal i salen støttar Senterpartiets forslag om å få ei eiga sak til Stortinget om utdanningsreforma i Forsvaret. Denne saka må leggjast fram snarast råd og bør innehalde ein del viktige moment. Ho må skildre dei ulike utdanningsnivåa og linjene med tanke på omfang og lengd, og det må òg vere kort om fagleg innhald. Kva er den planlagde rekrutteringskjelda til dei ulike nivåa? Og meiner regjeringa at rekrutteringsgrunnlaget er tilstrekkeleg til å sikre ei god rekruttering på dei ulike områda? Ein må klargjere kva fagutdanningar som tidlegare var gitt, det som vart gitt på befals- og krigsskulane, og som driftseiningane i framtida sjølve må vareta. Korleis det skal finansierast, veit eg det er sterk uro kring i mange forsvarsmiljø. Det er òg viktig for oss på Stortinget å vite korleis dei ulike nivåa heng saman med prinsippskissa for utdanning i Forsvaret, jf. Prop. 111 LS, som vart vedteken i sesjonen 2014–2015.

Eg trur det er viktig for oss å forstå kvaliteten no samanlikna med gamal ordning, både samla og på dei ulike linjene. Ikkje minst vil fjerning av løn frå kadettar gi eit redusert erfaringsnivå blant elevane på krigsskulane. Kva vil det ha å seie for kvaliteten i sjølve undervisningssituasjonen, og også det faglege nivået til kadettane når dei kjem ut i si fyrste tenestestilling?

Det er mange spørsmål. Dette er berre nokre av dei, og me i Senterpartiet ser fram til at me får ei sak. Me skulle ønske at oppstart av ny ordning vart utsett til 2019. Det får me dessverre ikkje fleirtal for, men av respekt for både Forsvaret og fleirtalsvedtaka som vert gjorde i dag, ber eg statsråden kome attende med sak til Stortinget snarast råd.

Solveig Schytz (V) []: I 2016 sto Venstre sammen med Kristelig Folkeparti og Senterpartiet i kritikken av den planlagte utdanningsreformen i Forsvaret slik den ble beskrevet i langtidsplanen. Vi mente reformen ikke var utredet grundig nok, og at den hadde fortjent en bedre behandling i Stortinget enn det den fikk da. Vi var, og vi er, bekymret for konsekvensene av at elever i dag skal kunne gå rett fra videregående skole og inn på krigsskolen uten først å ha avtjent sin toårige tjeneste. Effektene av dette vil vise seg i årene som kommer, men Venstre advarte i 2016 mot konsekvensene av det.

Videre er vi opptatt av at reformen ikke må gå på bekostning av rekrutteringen til Heimevernets befalsstyrke. Om reformen vil svekke tyngden av Heimevernets befal, er uvisst, og vil også være noe regjeringen må følge nøye med på i årene som kommer.

Sist, men ikke minst har Venstre vært opptatt av den folkerettslige opplæringen som norske soldater plikter å motta. Reformen kan ikke gå på bekostning av dette tilbudet, all den tid norske soldater utfører viktige internasjonale oppdrag. I 2016 var ikke flertallet enig i den vurderingen. Flertallet ønsket ikke en videre utredning, ei heller at utdanningsreformen skulle legges fram som egen sak for Stortinget. Det var vi uenig i, men den saken tapte vi, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet i 2016.

Langtidsplanen for Forsvaret ble vedtatt i 2016, og siden det har mye skjedd. Utdanningsreformen er i ferd med å bli rullet ut. De første kullene som vil kjenne reformen på kroppen, vil starte i høst. Da er det for sent å ta en omkamp om utdanningsreformen, og med det risikere å stoppe reformen og hele framdriften i langtidsplanen.

Den beste løsningen for Forsvaret i dag er ikke en treneringsstrategi, som den Kristelig Folkeparti og Senterpartiet her tar til orde for. Vi må i dag se framover og sikre en best mulig implementering og en god og fullstendig evaluering av reformen når den tid kommer.

De partiene som vedtok langtidsplanen for Forsvaret i 2016, har ansvaret for at utdanningsreformen lykkes. Vi som sto utenfor forliket i 2016, plikter å følge opp og sikre en best mulig gjennomføring. Men vi skal ikke bruke Stortingets talerstol til å kjempe evige omkamper. Det er verken Norges forsvarsevne eller soldatene tjent med.

Statsråd Frank Bakke-Jensen []: Jeg vil takke for muligheten til å redegjøre for Forsvarets viktige utdanningsreform. Reformen er et sentralt element i langtidsplanen for forsvarssektoren, som Stortinget har gitt sin tilslutning til. Hensikten med reformen er å tilpasse utdanningen til de kategoriene vi i dag har av militært personell – offiserene og spesialistene.

Den militære profesjonskompetansen står sentralt. Utdanningsreformen skal skape forutsetninger for god kvalitet i utdanningen og samtidig redusere kostnader. Reformen er i full gang. Måling av kvalitet og god og helhetlig styring er en vesentlig del av målsettingen med utdanningsreformen. Den faglige kvaliteten skal sikres gjennom tilgang til sterke fagmiljøer, godt integrert forskning og utvikling samt administrativ kompetanse.

Det er etablert én felles høyskole. Det er opprettet en toppnode i Forsvarsstaben. Videre er det etablert et styre ved Forsvarets høyskole. Disse grepene bidrar til etablering av et enhetlig utdanningssystem, enklere styringslinjer og redusert administrasjon. Dette er en betydelig forenkling sammenlignet med da Forsvaret hadde seks høyskoler. Det bidrar også til en harmonisering av Forsvarets utdanning med sivile høyskoler.

Det er Forsvaret som skal bestemme det faglige innholdet i utdanningen. Det nye høyskolestyret er derfor underlagt forsvarssjefen. Forsvarsgrensjefene er representert i styret. Dette skal bidra til at Forsvarets kompetansebehov møtes, og at utdanningen fokuserer på militær kjernekompetanse.

Forsvaret vil tilpasse befalsutdanningen til den nye ordningen for militært tilsatte. Spesialister som skal bli befal, vil stille til befalsutdanningen med fullført førstegangstjeneste. Mange vil ha flere års erfaring. Dette, sammen med fag- og funksjonsrettet utdanning fra våpenskolene, vil gi en god utdanning for spesialistbefalet.

Krigsskolene fortsetter sin treårige bachelorutdanning med endret innhold og mer felles utdanning. Mange av våre framtidige offisertalenter vil kunne finnes blant de vernepliktige. Jeg mener likevel det er viktig å ha et bredt rekrutteringsgrunnlag til offiserutdanningen. Det er derfor mulig å søke krigsskoleutdanningen direkte fra videregående skole. Stenger vi denne muligheten, kan vi gå glipp av talenter.

For at Forsvaret skal være det sikkerhetspolitiske instrumentet som forventes, må det skapes en bedre balanse mellom oppgaver, struktur og økonomi. Langtidsplanen baserer seg på en nøye avstemt balanse mellom disse elementene. Omleggingen av Forsvarets utdanningssystem er totalt sett planlagt å gi årlige innsparinger på om lag 560 mill. 2017-kroner. Midlene skal bidra til å styrke den operative evnen. Forsvarssjefen har rapportert om risiko i rekruttering og gevinstkrav for 2018, men at Forsvaret evner å ta ut de planlagte gevinstene i fireårsperioden. Reformen er således en viktig del av helheten i langtidsplanen og de vedtak Stortinget har gjort under behandlingen av den.

Implementeringen av utdanningsreformen har kommet langt. Forsvarets høyskole er i ferd med å ferdigstille personellomstillingen. Forsvaret er i gang med å selektere kandidater til høstens utdanning. Nye fagplaner er i ferd med å ferdigstilles. Forsvarssjefen vurderer det som tidskritisk at tempoet i reformen opprettholdes, slik at utdanningen kan starte opp som planlagt i 2018.

Utdanningsreformen utgjør en nødvendig reform av utviklingen i Forsvaret etter innføringen av ny militær ordning. Jeg er glad for å kunne komme tilbake til Stortinget med nærmere informasjon om utdanningsreformen i Forsvaret i Prop. 1 S for budsjettåret 2019. Der vil det informeres mer og inngående om status og oppfølging av mål og de forutsetningene Stortinget er opptatt av. Jeg er imponert over det arbeidet som gjøres innenfor Forsvarets utdanningssystem. Jeg vil følge nøye med på det videre arbeidet, og jeg er glad for at Stortinget er opptatt av dette.

Det stilles mange spørsmål om reformen: Vil kvaliteten på offiserene bli dårligere enn tidligere når Forsvaret skal rekruttere rett fra videregående skole? Vel, Forsvaret kan ikke stå uberørt av trender i samfunnet for øvrig. For å konkurrere om de beste kandidatene må Forsvarets utdanningssystem harmoniseres med sivile universiteter og høyskoler. Forsvaret har allerede god erfaring med å rekruttere direkte fra videregående skole til krigsskolene, såkalt gjennomgående krigsskole. Sjøkrigsskolen har hatt denne modellen siden midten av 1990-tallet.

Burde utdanningsreformen ha blitt utsatt? Det er gått to år siden Forsvaret innførte to komplementære karriereveier – én for offiseren og én for spesialisten. Tidligere hadde Forsvaret én utdanningssøyle for alt befal. Innføring av et spesialistkorps innebærer endringer for offisers- og befalsrollene, og den pågående utdanningsreformen skal ivareta kompetansebehovet til begge personellkategoriene. Dagens offiserutdanning kan derfor ikke være malen for framtidens utdanning av offiserer.

Det er derfor naturlig å gjøre endringer i utdanningssystemet nå. Vi har ikke råd til å vente en generasjon med å utvikle et utdanningssystem som svarer til Forsvarets behov. Regjeringen mener det er avgjørende at Forsvaret så raskt som mulig utdanner framtidens offiserer og framtidens spesialister for de nye oppgavene som skal løses, og at det ikke etableres nye utdanninger innenfor et fragmentert utdanningssystem med komplekse styringslinjer og små fagmiljøer.

Presidenten: Det vert replikkordskifte.

Leif Audun Sande (A) []: Stortingsfleirtalet knesette eit prinsipp om at reformtiltaka ikkje skulle gå på kostnad av utdanningskvaliteten. Men frå m.a. Sjøkrigsskulen i Bergen har det kome ei rekkje bekymringsmeldingar.

Målet med reforma har vore å gjera utdanninga mindre fragmentert, men resultatet har vorte det motsette. Sjøkrigsskulen har aldri hatt eit sterkare fagmiljø enn det dei hadde fram til reforma starta. No vert dei ribba for fagpersonell, dei er pålagde å skjera betydeleg ned på talet på tilsette, tilsette med doktorgrad har slutta, og fleire med spisskompetanse må òg slutta. Dette er svært urovekkjande signal.

Kan statsråden gjera greie for korleis reformtiltaka på Sjøkrigsskulen faktisk bidreg til å styrkja utdanningskvaliteten, som det òg vart sagt at dei skulle?

Statsråd Frank Bakke-Jensen []: Jeg har også vært og besøkt Bergen, og jeg kjenner meg ikke helt igjen i den beskrivelsen. En reform er en endring i utdanningssystemet, og særlig en endring innenfor dette systemet, som komitélederen så riktig åpnet med, som også rokker ved noen av de siloene vi har innenfor Forsvaret, med de forskjellige våpengrenene, vil skape debatt.

Sjef marin er nå en varm forsvarer av utdanningsreformen. Forsvarssjefen rapporterer at dette er i rett gjenge: Vi vil få bedre kvalitet, og reformen er på skinner.

Det er lett å reise rundt og plukke ut meldinger fra enkelte ansatte rundt omkring i miljøene, men jeg tror at i en omstillingsprosess som dette skal vi stole på dem som har fått ansvaret for å gjennomføre reformen, ansvaret for å implementere det nye utdanningssystemet. Det er forsvarssjefen. Jeg lytter til ham. Han er trygg på at dette gir bedre kvalitet.

Liv Signe Navarsete (Sp) []: Statsråden seier at forsvarssjefen er sikker på at dette skal verte bra. I innlegget mitt refererte eg ordrett forsvarssjefen si uro for utdanningsreforma. Han tilrådde at ein skulle vente med utdanningsreforma til den nye militære ordninga var implementert, til ein fekk erfaringar med ordninga, i staden for å gjere det som regjeringa no gjer, pushar alt inn samtidig, og skaper både ei sterk uro og faktisk òg ein veldig vanskeleg arbeidssituasjon.

Sjøkrigsskulen var nemnd. Eg kunne nemne andre forsvarsgreiner enn det ein har i Bergen, for dette er ganske unisont. Eg gjekk på Forsvarets høgskule i tre månader, me reiste rundt til alle forsvarsgreiner, og utdanningsreforma var den største bekymringa hjå veldig mange.

Vil statsråden stå fast ved at forsvarssjefen tilrådde at ein skulle innføre denne utdanningsreforma no, og meinte at det var ein god idé? Det er ikkje i tråd med det som kan lesast av utsegnene frå forsvarssjefen.

Statsråd Frank Bakke-Jensen []: Representanten Navarsete viser til uttalelser fra da man jobbet med fagmilitært råd, før vi kom med langtidsplanen.

Vi innfører ikke alt samtidig. Den nye militære ordningen er innført. Vi er nå inne i andre året med den delen. Så innfører vi en utdanningsreform nå som skal kunne tilpasse utdanningen til de stillingene vi får. Og ja, forsvarssjefen er tydelig på at nå er det viktig at vi implementerer utdanningsreformen – for at vi skal få den kvaliteten vi trenger på utdanningen, og en utdanning som er i tråd med de nye stillingene vi får i Forsvaret.

Liv Signe Navarsete (Sp) []: Eg takkar for svaret, som ikkje var så roande. Når ein skal halvere kostnaden på eit utdanningssystem, slik regjeringa legg opp til, vil jo mange tenkje at uavhengig kva utdanningssystem det skulle gjelde, betyr det at svært mange må gå. Det vil for dei fleste skuleslag bety at ein har færre dyktige undervisningspersonar til å gje god undervisning.

Statsråden verkar heilt trygg på at sjølv om ein då skal halvere kostnadene, så skal kvaliteten verte endå betre. Kan statsråden i alle fall nemne tre konkrete område der han ser at kvaliteten vert betre, og som han òg kan målast på om eitt år, eller fem – om det han i dag seier, held stikk? Eg ber om at han er konkret.

Statsråd Frank Bakke-Jensen []: Ja, jeg kan være konkret om det. Vi innfører altså et nytt militært system. Det vil si at vi har ansatte i Forsvaret der noen er spesialister og noen er offiserer. Det gamle munnhellet om at generalen skal kunne det grenaderen kan, gjelder ikke lenger. Vi skal altså ha to helt forskjellige profesjoner. Det er en helt konkret begrunnelse for endringen av utdanningssystemet, noe som vil gi en bedre utdanning for de nye stillingene vi skal ha. Det er en nødvendig endring.

Så har flere nevnt i innlegg her at vi brukte veldig mye lærekrefter per student. Når vi nå skal ha mer sammenfallende undervisning mellom de forskjellige våpengrenene, er det også naturlig at vi kan gjøre det med færre lærerkrefter og bruke mindre foreleserressurser på det. Det vil også gi en forbedring kvalitativt fordi man får oversikten og ser helheten i Forsvaret bedre, samtidig som vi på en god måte kan undervise med mindre ressurser og gjøre det billigere.

Presidenten: Replikkordskiftet er då omme.

Dei talarane som heretter får ordet, har ei taletid på inntil 3 minutt.

Emilie Enger Mehl (Sp) []: Jeg er glad for å lese innstillingen fra utenriks- og forsvarskomiteen i denne saken. Når to viktige felt som utdanning og forsvar skal forenes i en utdanningsreform, er det viktig at det er solid forankring fra fagfolk, både de som utdanner, og de som rekrutterer de ferdigutdannede soldatene, sersjantene, offiserene og øvrige. Mengden av uro, bekymring og klager som har kommet for dagen i denne saken, tyder på at forankringen ikke er solid nok.

Regjeringspartiene argumenterer med langtidsplanen for Forsvaret og at tiden er for knapp for en stortingsbehandling av utdanningsreformen. Men i Senterpartiets øyne er nettopp langtidsplanen og Stortingets ansvar for målene her et argument for at vi skal behandle saken. Dette handler ikke om at man ønsker utsettelse eller omkamp, men rett og slett om at man ønsker en politisk behandling av saken.

Stortinget har et ansvar for å vurdere om endringene som skal skje med utdanningen i Forsvaret, er i tråd med målsettingen for sektoren, og derfor er det helt klart at det bør legges fram en sak om de endringene som regjeringen ønsker å gjennomføre. Da vil også Stortinget få mulighet til å gjøre de nødvendige justeringene man trenger for å sikre at stortingsflertallets forutsetninger blir lagt til grunn, nemlig at målet om at utdanningsreformen ikke skal gå på bekostning av utdanningskvaliteten, blir oppfylt.

Liv Signe Navarsete (Sp) []: Eg burde kanskje ha teke dette vidare i replikkrunden, men då eg stilte spørsmål om haldninga til forsvarssjefen, svara statsråden at den uroa som forsvarssjefen kom med, låg i FMR. Men det ligg i ein kommentar til langtidsplanen. Etter at regjeringa har laga planen sin, har forsvarssjefen det privilegiet at han kan kommentere planen. Det var i ein kommentar til langtidsplanen han slo fast at han hadde tilrådd å vente med strukturelle endringar, at regjeringa ikkje hadde lytta til forsvarssjefen på det punktet, og at ein då anbefalte ei omfattande omlegging av utdanningssystemet, utan at erfaring frå den nye militære ordninga ligg føre. Det er greitt å seie at ei ny militær ordning er i gang, men etter eitt år eller to – kva erfaring har ein med det? Nesten inga. For at ein skal få erfaring, må ordninga verke så lenge at ein faktisk ser korleis systemet verkar, og det gjer ein ikkje på eitt eller to år; det må mykje lengre tid til for å sjå korleis dette faktisk set seg. Forsvarssjefen var, og er sannsynlegvis framleis, bekymra for at manglande konsekvensvurderingar – og det er ikkje berre denne gongen me får ei sak med manglande konsekvensvurderingar – kan bidra til eit, forsiktig sagt, vel optimistisk innsparingspotensial innanfor utdanning.

Vi ser på område etter område at reformer vert brukte som skalkeskjul for å spare pengar i mange sektorar. Det er ikkje feil å ha ei utdanningsreform, det ligg veldig mange bra intensjonar i reforma, det som vert feil, er å ta ho så fort inn at ein ikkje har fått sjå konsekvensane av ei ny militær ordning, at ein ikkje har fått evaluert og gjort kanskje nødvendige tilpassingar her før ein i tillegg kjem med ei ny reform på eit så viktig område som utdanning i Forsvaret er. For det er veldig viktig. Det er mogleg at det vart for stemoderleg behandla, for i langtidsplanen var det mange andre moment som ein òg skulle diskutere, men desto viktigare er det at me følgjer nøye med på det som skjer no, og at me får gode drøftingar vidare i Stortinget om dette viktige feltet.

Audun Lysbakken (SV) []: Jeg vil også bare få slutte meg til begrunnelsen for hvorfor det er nødvendig med en egen gjennomgang i Stortinget. Vi har fra SVs side vært bekymret for utdanningsreformen i lang tid og ga allerede i forbindelse med behandlingen av langtidsplanen klart uttrykk for et ønske om å få dette til Stortinget. Det er ikke fordi vi motsetter oss å gjøre endringer – det er det tvert imot mange gode grunner til å gjøre – men fordi vi er redd for at reformen blir et sparetiltak istedenfor en oppdatering av hva slags kompetanse vi trenger i framtidens forsvar. Vi mener derfor det er naturlig at det kommer en sak til Stortinget. Jeg vil i den forbindelse også vise til de merknadene som vi sammen med andre partier har lagt inn om hva en slik gjennomgang bør inneholde, og vi har behov for en ordentlig gjennomgang av om de endringene som nå tenkes i utdanningssystemet, er tilpasset den nye militære ordningen og gir den rette kompetansen for framtidens forsvar.

Jeg er glad for innstillingen, og SV slutter seg til den.

Statsråd Frank Bakke-Jensen []: Endring er vanskelig og utfordrende, og endring engasjerer. Utdanningen i Forsvaret er en veldig sterk del av Forsvarets kultur. Jeg har derfor stor forståelse for at dette er et område som engasjerer mange. Men en ny militær ordning er innført. Det er også slik at man har annen erfaring med den nye militære ordningen enn bare det å ha innført den i Norge – det er også et kjent organisatorisk system fra land vi kan sammenligne oss med.

Forsvarssjefen stiller seg bak utdanningsreformen. Forsvarssjefen sier at den er nødvendig nå når vi har endret den militære ordningen. Forsvaret jobber målrettet og konstruktivt for å få til et godt utdanningssystem, og jeg mener at det utdanningssystemet som er skissert nå, skal svare godt på behovet for en fleksibel, relevant og behovsprøvd utdanning for spesialistene våre og en fleksibel, relevant og behovsprøvd utdanning for offiserer.

Så er jeg, som jeg sa i innlegget mitt, veldig fornøyd med at vi kan komme tilbake til Stortinget og redegjøre for prosessen – rett og slett fordi det er en reform som engasjerer mange, og som omfatter en viktig del av Forsvaret. Og det er viktig at det er stor forståelse i Stortinget for reformen.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 4.

Forrige kapittel
Neste kapittel