Stortinget - Møte tirsdag den 5. juni 2018

Dato: 05.06.2018
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 345 S (2017–2018), jf. Dokument 8:179 S (2017–2018))

Søk

Innhold

Sak nr. 13 [15:16:31]

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Tellef Inge Mørland, Ingvild Kjerkol, Kjersti Toppe, Nicholas Wilkinson, Olaug V. Bollestad, Per Espen Stoknes og Bjørnar Moxnes om å sikre god oppfølging av personer etter rusbehandling (Innst. 345 S (2017–2018), jf. Dokument 8:179 S (2017–2018))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra helse- og omsorgskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Torill Eidsheim (H) [] (ordførar for saka): Forslagsstillarane tek her opp eit viktig tema. Psykiske helseutfordringar og rusmisbruk står for den største sosiale ulikskapen i Noreg i dag, med 20 år kortare forventa levetid enn tilfellet er for resten av befolkninga. Det krev mykje å starte behandling for rus, det krev også mykje å gjennomføre behandlinga. Både pasient og pårørande mobiliserer pågangsmot og motivasjon i håp om eit betre liv. Sjølv om rusbehandlinga er tøff, kan livet etterpå kome til å vere endå vanskelegare. Kjem ein frå behandling utan ein plan som ein sjølv trur på, og ein manglar bustad, arbeid, meiningsfull aktivitet og nettverk, kan vegen tilbake til rusmisbruk vere kort. Det ser vi også tydeleg, sett at risikoen knytt til overdosar er høg.

I dag er det kommunane som har ansvaret for å tilby og finansiere tenester til personar som har vore i rusbehandling. Kvaliteten på oppfølgingstilboda varierer frå kommune til kommune, og tenestene er i mange tilfelle avhengige av nøkkelpersonars kjennskap til kva for tilbod som faktisk finst i kommunen. Det skal leggast forpliktande planar, og det skal gis tenester til alle som har behov for det.

Når det gjeld forslag til III, ser vi i regjeringspartia det som ei kommunal oppgåve å sjå til at nødvendig tilbod med poliklinikk og eventuelt oppfølgingsteam blir etablert i kommunane. Vi ønskjer i den forbindelsen å vise til Kommunanes Sentralforbunds fråsegner ved behandling av tilsvarande saker på Stortinget. Dei peikar på at det verkar lite hensiktsmessig at tverrfagleg spesialisert rusbehandling skal sørgje for at det blir tilbydt oppfølging i form av tenester som oftast er eit kommunalt ansvar. Men kommunane har behov for at tverrfagleg spesialisert rusbehandling kan tilby eit spesialisert tilbod, også etter utskriving frå døgnopphald, når det er nødvendig.

Rusfeltet og psykisk helse er blant regjeringas viktigaste satsingsområde. Vi har allereie styrkt arbeidet innan folkehelse og i tenestene.

Avslutningsvis ønskjer eg, som saksordførar, å takke komiteen for arbeidet, og for dei forslaga og innspela som har kome fram i prosessen. Eg har tru på at eit godt samarbeid vil vere det beste fundamentet for å kunne kjempe mot dei helseutfordringane som rusmisbruk står for.

Tellef Inge Mørland (A) []: Oppfølging av personer etter rusbehandling har vært en akilleshæl i norsk rusomsorg. Da Folkehelseinstituttet undersøkte pasientenes erfaring med ettervernet, svarte til sammen 88 pst. at oppfølgingen etter utskriving ikke i det hele tatt, i liten grad eller i noen grad var tilfredsstillende. I en undersøkelse fra 2015 svarte 69 pst. av pasientene med døgnopphold innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling at de også tidligere hadde vært innlagt til lignende behandling. Det er bakgrunnen for at Arbeiderpartiet sammen med resten av opposisjonen har fremmet dette representantforslaget.

Det krever mye å starte i rusbehandling, og det krever mye å gjennomføre behandlingen, som saksordføreren også var inne på. Når en først starter et behandlingsløp, har en gjerne mobilisert alt det en har av motivasjon og håp – håp om et bedre liv med en livskvalitet som er høyere enn den man hadde før.

For de aller fleste er det utrolig tøft å gå gjennom en sånn behandling, men ukene og månedene etterpå oppleves for mange som enda tøffere. Det ser vi på overdosestatistikken, der tiden etter rusbehandling er en av de mest kritiske periodene. Skal sjansene for å lykkes etter behandling være best mulig, trengs god oppfølging og en plan – en plan for livet med mulighet for bolig, arbeid eller studier, meningsfulle aktiviteter og muligheter for å bygge et nytt nettverk.

Når vi senere i dag skal gå til votering, foreligger det en innstilling med sju flertallsforslag som jeg håper og tror vil utgjøre en forskjell for dem som sliter med rusavhengighet. Ettervernet som en integrert del av behandlingstilbudet skal styrkes. De som har fulgt en opp under behandling, skal også være med en videre når en skal tilbake til kommunen. Det skal på plass en forpliktende plan for bolig samt arbeid, utdanning eller annen aktivitet. Vi styrker det desentraliserte oppfølgingstilbudet samtidig som vi ber om en gjennomgang av Husbankens ordninger, for å gjøre det lettere for personer som sliter med rus, å få en egnet bolig.

Det er altså lett å være enig i mye av det saksordføreren fra et av regjeringspartiene sa, og jeg tenker at en bred enighet i denne saken er en styrke for dem som trenger vår oppfølging. Det skal ikke være sånn at 88 pst. opplever ettervernet som mangelfullt. Gjør vi jobben bare halvveis, blir det dårlig oppfølging av den som sliter, samtidig som det er dårlig bruk av fellesskapets midler. Derfor er jeg glad for at vi i dag setter en ny standard for ettervernet i rusbehandlingen, en standard jeg har håp om at vil bidra til at flere kommer ut av rusavhengigheten sin for godt. Med det anbefaler jeg innstillingen.

Ole André Myhrvold (Sp) []: Ettervern er en del av rusomsorgen og nødvendig for at rusbehandling skal lykkes. Likevel har ettervernet for mange blitt mangelfullt og oppstykket når perioden med aktiv rusbehandling i spesialisthelsetjenesten er over.

Senterpartiet vil opprettholde dagens oppgavefordeling mellom spesialisthelsetjenestene og kommunene. Vi mener samtidig at spesialisthelsetjenesten må få tydeligere ansvar for den faglige oppfølgingen som skal skje etter utskriving – samarbeidet med kommunene må bli forpliktende.

Senterpartiet er glad for at komiteen har samlet seg om fire forslag om ettervern som en integrert del av behandlingstilbudet. Når en først har bestemt seg for pakkeforløp, er det viktig at tilbudet om egnet bosted, aktivitet og tiltak for nettverksbygging er del av det. Det må legges til grunn en plan for spesialisthelsetjenestens oppfølgingsansvar etter utskriving. I rapporten Kommunalt psykisk helse- og rusarbeid 2017, utgitt av SINTEF på oppdrag fra Helsedirektoratet, sier hver fjerde eller femte kommune at ansvarsfordelingen mellom kommunen og spesialisthelsetjenesten rundt personer med alvorlige lidelser er utydelig.

Senterpartiet er også glad for at komiteens flertall går sammen om flere forslag. Flertallet foreslår etablering av flere desentraliserte spesialisthelsetjenestetilbud. I perioden 2008–2014 var det ingen økning i årsverksinnsatsen til psykisk helse- og rusarbeid i kommunene. Fra 2016–2017 har det vært en økning på 3 pst. i tjenester til voksne, og 8 pst. i tjenester til barn og unge. Dette er en beskjeden økning som har kommet sent, når vi vet at antall døgnplasser i voksenpsykiatrien er redusert med 11 pst. fra 2012 til 2016, og at det i årene før 2012 også foregikk en betydelig nedbygging av antallet senger i psykiatrien. Det er bekymringsfullt, men ikke overraskende at kommunene i den allerede nevnte SINTEF-rapporten mener at tilbudet til dem med lette til moderate lidelser er bedre enn tilbudet til dem med alvorlige og langvarige lidelser. Det er for mye når 7 pst. av kommunene vurderer tilbudet til voksne med alvorlige, langvarige lidelser som dårlig. Bare 59 pst. vurderte eget tilbud som godt eller svært godt for denne gruppen. Kommunene gjør rede for mangel på bosted, tilrettelagte aktivitetstilbud og arbeidsmarkedstiltak. Flere kommuner opplever at pasienter blir skrevet for tidlig ut fra spesialisthelsetjenesten.

Sheida Sangtarash (SV) []: Mange mennesker med rusavhengighet gjennomgår behandling i spesialisthelsetjenesten og blir rusfrie, men så skrives de ut uten å ha egen bolig, aktivitet eller nettverk på plass. Representanten Mørland pekte på undersøkelser gjennomført av Folkehelseinstituttet som bekrefter dette.

Å bli rusfri og å fortsette å leve et rusfritt liv kan ikke ses på som adskilt fra hverandre. Poenget med å bli rusfri er å fortsette å leve et rusfritt liv. Da må forutsetningene for det være på plass. Nødvendige helsetjenester, bolig, sysselsetting, aktivitet, barnevern og sosiale nettverk dekkes av ulike avdelinger internt i kommunene. Da har man behov for koordinering av ulike tjenester og nivåer i kommunen. Det haster å gjøre framtiden så forutsigbar og trygg som mulig for den enkelte som sliter med rusavhengighet.

Spørsmålet er hvem som skal koordinere dette, slik at det ikke blir en belastning verken for pasienten eller for familien til pasienten. I dag er det slik at spesialisthelsetjenesten skriver ut pasienter uten å ha faglig ansvar for hvordan oppfølgingen skal skje. Men skal ettervernet fungere optimalt, bør tverrfaglig spesialisert behandling sørge for at det tilbys oppfølging etter behandling. Denne forsikringen er nødvendig for pasienten etter rusbehandling. Dette krever selvsagt en forpliktelse fra både helseforetakene og kommunene med tidsfrist for når ulike tilbud skal være på plass. Tjenestene må henge sammen, og det gapet som finnes i overgangen fra spesialisthelsetjenesten til livet i kommunen, må lukkes.

Olaug V. Bollestad (KrF) [] (komiteens leder): Allerede da Stortinget behandlet Opptrappingsplanen for rusfeltet (2016–2020), understreket en samlet komité at det er et sterkt behov for bedre oppfølgingstjenester og ettervern, at dette krever innsats fra flere instanser, og at bolig, arbeid og aktivitet står sentralt. Også den gang pekte Kristelig Folkeparti på behovet for et enda sterkere fokus på ettervern og integrert ettervern. Kristelig Folkeparti pekte på at majoriteten av ruspasientene mangler oppfølging etter endt behandling, på svikt i overgangene mellom kommune og institusjonsbehandling og at behandling må koordineres med hjemkommunen for å sikre ettervern når behandlingen er over. Vi brukte også da begrepet «integrert ettervern» og advarte mot å sende ruspasienter tilbake til kommunen etter endt behandling før et støtteapparat i kommunen er parat til å ta imot den enkelte. Et integrert ettervern tilsier at brukerens varierte behov ivaretas under behandling og videreføres når brukeren ankommer hjemkommunen.

Til tross for at det de senere årene har vært en stor satsing på rusfeltet, er det fortsatt store utfordringer i rusomsorgen, spesielt knyttet til oppfølgingen av personer etter behandling eller – for noen – etter soning. Her er mye ennå ugjort. Det er ved tilbakeføring til samfunnet etter behandling, straffegjennomføring eller innleggelse i psykiatrien det altfor ofte glipper. Dette er en sårbar fase med ekstra stort behov for god oppfølging. Å mangle bolig, arbeid eller meningsfull aktivitet og nettverk etter endt behandling kan være en krise som gjør at en faller utpå igjen. Risikoen for en dødelig overdose er forhøyet etter utskriving fra behandling i institusjon eller løslatelse fra fengsel. For eksempel er overdose årsaken til 85 pst. av dødsfallene den første uken etter løslatelse fra fengsel, ifølge en forskningsrapport fra SERAF.

Jeg vil understreke at det er en sammenheng mellom ettervern og behandling. Vi lykkes ikke med behandling hvis vi ikke også lykkes med ettervernet. Jeg vil også understreke at et godt ettervern bør preges av vilje til godt samarbeid og bruk av ideelle aktører.

Med dette anbefaler jeg flertallstilrådingene som Kristelig Folkeparti er en del av.

Eva Kristin Hansen hadde her overtatt presidentplassen.

Statsråd Bent Høie []: Dette er et utrolig viktig tema – og et veldig riktig tema. Det er ingen tvil om at rusavhengige har opplevd svikt i oppfølgingen etter behandling, og det skjer dessverre ennå. Nettopp derfor var det så viktig å få på plass en økonomisk forpliktende opptrappingsplan for 2016–2020, som vi forhandlet fram med Kristelig Folkeparti og Venstre i forrige periode. Én ting er å sikre overgangene – der sviktes det – men det må også være en overgang til noe, og mange kommuner har rett og slett manglet de helt ordinære, basale tilbudene, som f.eks. en god bolig.

Jeg er også veldig glad for at komiteen i sin innstilling holder fast ved dagens ansvarsfordeling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene på dette området. Det er i kommunene vi alle sammen bor, det er i kommunene vi skal mestre vårt liv, og derfor er det viktig at mye av dette er forankret nettopp i kommunene.

Jeg noterer meg at komiteens betraktninger i stor utstrekning sammenfaller med arbeid som allerede er i gang – både gjennom opptrappingsplanen for rusfeltet og ikke minst gjennom pakkeforløpsarbeidet. Flertallet ønsker imidlertid at regjeringen sikrer at tilbydere av døgnbehandling innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling får et tydeligere ansvar for et forpliktende samarbeid med hjemkommunen om ettervern.

Jeg har i mitt brev til komiteen påpekt behandlingsinstitusjonenes eksisterende ansvar for et slikt samarbeid. Både samarbeidsavtalene mellom kommuner og helseforetak og ikke minst forskrift om kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter er forpliktende – både for spesialisthelsetjenesten og for kommunene.

Forskriften fastslår spesialisthelsetjenestens rolle. For pasienter i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert behandling som har behov for kommunale helse- og omsorgstjenester etter utskrivning, skal spesialisthelsetjenesten – i samarbeid med relevante aktører – starte arbeidet med en samlet plan for videre behandling og oppfølging. En plan for samtidig poliklinisk eller ambulant behandling i spesialisthelsetjenesten skal være en del av denne dersom det er aktuelt.

Krav om samhandling, helhetlige og sammenhengende forløp – inkludert sentralt innhold i oppfølgingsarbeidet – vil være tydelig i pakkeforløpene.

Flertallet ønsker også å innføre en obligatorisk individuell plan for alle pasienter i døgnbehandling. Retten til individuell plan er forankret i pasient- og brukerrettighetsloven og omfatter pasienter og brukere som har behov for langvarige og koordinerte helse- og omsorgstjenester.

Det er veldig mye viktig arbeid på gang, og jeg er glad for komiteens støtte i dette.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Tellef Inge Mørland (A) []: En samlet opposisjon har fremmet representantforslaget om å sikre god oppfølging av personer etter rusbehandling, Arbeiderpartiet fordi vi mener at den oppfølgingen ikke er god nok i dag. I sin uttalelse til representantforslaget var statsråden imidlertid negativ til de fleste av forslagene opposisjonen fremmet. Heldigvis har også regjeringspartiene nå sluttet seg til de fleste av forslagene, som er blitt noe omformulert, mens kjernen i forslagene er den samme. Jeg er glad for at statsråden fra talerstolen i sitt innlegg nå understreket at dette er et viktig og et riktig tema, og at man fortsatt ser at det svikter for mange plasser, for ofte, når det gjelder ettervernet.

Statsråden er opptatt av å understreke kommunenes ansvar i den forbindelse. Vi er jo ikke uenig i det, men er statsråden enig i at kommunene kan bli satt i stand til å gjøre en bedre jobb om man får et styrket samarbeid og en styrket oppfølging fra spesialisthelsetjenesten?

Statsråd Bent Høie []: Ja, og her har vi jo et veldig godt eksempel på at innstillingen er blitt betydelig bedre enn utgangspunktet, som var representantforslaget, nettopp fordi man i innstillingen også tar inn over seg og understreker betydningen av kommunens ansvar og snakker om et samarbeid – et forbedret samarbeid – mellom spesialisthelsetjenesten og kommunen. Det er jeg helt enig i. Det er bakgrunnen for det arbeidet som er satt i gang med pakkeforløp, og det er også bakgrunnen for det arbeidet som nå delvis er i ferd med å bli gjennomført knyttet til forskriften om betalingsplikt for utskrivningsklare pasienter, som ikke bare er en betalingsplikt, men også en samarbeidsplikt som allerede har trådt i kraft.

Det som var utfordringen med det opprinnelige forslaget, var at det sådde tvil om flertallet egentlig ønsket å flytte ansvaret for ettervern fra kommunene til spesialisthelsetjenesten, og det var det grunn til å advare mot.

Tellef Inge Mørland (A) []: Måten regjeringspartiene har lest det opprinnelige representantforslaget på, er ikke i tråd med det som var intensjonen fra dem som fremmet det. Blant annet vil man i det opprinnelige punkt 2 se at man ønsket nettopp et samarbeid mellom stat og kommune når det gjelder fordelingsnøkkelen for det økonomiske. Men hvis det var uklart, er det bra at det er blitt oppklart for regjeringspartiene.

Spørsmålet blir nå: Når kan vi forvente at statsråden har fått på plass de grepene som fortsatt kreves for at ettervernet skal oppleves som en suksess i norsk rusomsorg?

Statsråd Bent Høie []: Vi er nå over halvveis i opptrappingsplanen. Regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti har forpliktet seg til å bruke 2,4 mrd. kr mer på dette området innen utgangen av 2020 enn det som var tilfellet i 2016. I den opptrappingen er vi i rute. Med budsjettet for 2018 er vi nå oppe i 1,4 mrd. kr. Vi har allerede i kommuneproposisjonen for 2019 varslet at kommunene også neste år får 200 mill. kr mer til dette arbeidet. Vi ser at dette gir resultater i form av en betydelig økning i årsverk i kommunene. Vi ser at det gir resultater i form av utbygging av tilbud. Jeg vil f.eks. trekke fram en by som ikke bare styres av regjeringspartiene, selv om Venstre er med i byrådet – Bergen – som på en veldig god måte følger opp opptrappingsplanens intensjoner. Det foregår nå et veldig godt arbeid på dette området ute i kommunene.

Tellef Inge Mørland (A) []: Jeg setter pris på at statsråden trekker fram Bergen, som jo bl.a. er styrt av Arbeiderpartiet. Jeg anerkjenner den innsatsen som er gjort der. Opptrappingsplanen er for så vidt positiv, selv om den innebærer at man egentlig bruker pengene to ganger – man sier at kommunesektoren styrkes, og så sier man at noen av de samme pengene er til rusomsorg og opptrappingsplanen der. Men rusomsorgen handler om mer enn bare den opptrappingsplanen i kroner og øre til kommunene. Det handler også om at man får på plass bl.a. de tiltakene som er fremmet nå.

Statsråden viser til 2020. Er det da sånn å forstå at vi kan forvente at også de andre tiltakene – ut over en opptrappingsplan til kommunene – er på plass i 2020, slik at når man måler hva slags kvalitet som blir levert i rusomsorgen og ettervernet i 2020, vil det være det ettervernet og den rusomsorgen som statsråden hele tiden har sett for seg at vi skal få på plass?

Statsråd Bent Høie []: Det andre sentrale virkemiddelet, som også komiteen peker på, er pakkeforløpene. Pakkeforløpene for rus er nå ute på høring. Der jobbes det nå med forberedelse til å innføre disse fra neste år. Mitt inntrykk er at de pakkeforløpene er godt mottatt.

Vi har, som jeg sa, også satt i verk forskriften og forbereder kommunene på at de ikke bare får en betalingsplikt, men også en tydelig samarbeidsplikt med spesialisthelsetjenesten, for en har vektlagt betydningen av at også spesialisthelsetjenesten er med og tilbyr pasientene og brukerne et tilbud ute etter behandling.

Det er ingen tvil om at mange har opplevd at etter behandling har de kommunale tilbudene manglet, f.eks. det å komme ut i en bolig. Derfor er også boligpolitikken viktig på dette området, og jeg er glad for at vi har hatt nær en halvering av antall bostedsløse i de årene vi har sittet i regjering. Det har ikke minst kommet de rusavhengige til gode.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Bård Hoksrud (FrP) []: Dette er en utrolig viktig debatt. Den handler om noen av de menneskene som kanskje sitter aller nederst ved bordet når det gjelder livssituasjon. Som representanten Mørland sa, er det ikke tvil om at det krever mye å starte med behandling, det krever mye å være i behandling, og det er definitivt også tøft når man kommer til ettervernet og skal tilbake til – hva skal jeg si – det normale og møte folk der ute.

Det er absolutt en utfordring. Men jeg synes representanten fra Senterpartiet sa det ganske greit – under de rød-grønne har tilbudet til mange av disse menneskene ikke økt, men faktisk gått ned.

Derfor er jeg glad for at Fremskrittspartiet, de andre regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti er enige om en opptrappingsplan på 2,4 mrd. kr mer til rusomsorgen. Det handler om at denne regjeringen faktisk er veldig opptatt av at dette er et område som det må satses på, og som må styrkes.

Det er viktig å ha et godt samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene. Derfor er jeg veldig glad for arbeidet som gjøres på dette området, og det er veldig bra at man er enige om flere av forslagene. Men det er også greit å merke seg at jeg opplever at en del av forslagene er litt som å slå inn åpne dører, for man er opptatt av nettopp å sikre en god start for dem som skal inn og få behandling, sikre god behandling for dem som er i behandling, og sikre at de får god oppfølging når de kommer tilbake. Det er bra for samfunnet, men det er aller viktigst for dem det gjelder – at de kan komme seg ut av rusen og tilbake til et normalt liv og fungere som alle andre. Derfor er det så utrolig viktig med god oppfølging og godt ettervern.

Torill Eidsheim (H) []: Eg vil takke for debatten, og eg vil få takke komiteen for arbeidet vi har gjort. Eg har opplevd komiteen som svært oppteken av at samhandling og heilskaplege og samanhengande forløp skal sikrast på ein god måte.

Ein er nøydd til å sjå på ettervern og oppfølging som ein integrert del av behandlingstilbodet til pasientar med rusproblem eller psykiske lidingar. Samtidig er det viktig å understreke at sørgje-for-ansvaret for desse tenestene ligg hos kommunane – noko ein òg har sett i komitéarbeidet og har klart å få fram at fleirtalet primært framleis ønskjer.

Avslutningsvis har eg lyst til å vise til at det i denne saka blir lagt fram sju ulike forslag til vedtak, og at det er ein samla komité som stiller seg bak I, IV, V, VI og VII, mens Arbeidarpartiet, Senterpartiet, SV og Kristeleg Folkeparti står bak II og III.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 13.