Stortinget - Møte tirsdag den 5. juni 2018

Dato: 05.06.2018
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 348 S (2017–2018), jf. Dokument 8:174 S (2017–2018))

Søk

Innhold

Sak nr. 12 [14:59:25]

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Zaineb Al-Samarai, Anette Trettebergstuen, Ingvild Kjerkol, Kari Henriksen, Jette F. Christensen og Siri Gåsemyr Staalesen om et mer regulert marked for kosmetiske injeksjoner (Innst. 348 S (2017–2018), jf. Dokument 8:174 S (2017–2018))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra helse- og omsorgskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Hans Inge Myrvold (Sp) []: Eg vil fyrst takka forslagsstillarane for engasjementet knytt til realiteten i saka.

Tilrådinga frå komiteen vert fremja av medlemane frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristeleg Folkeparti. Fleirtalet føreslår å be regjeringa gjera ein gjennomgang av og å fremja forslag om regulering av tilbod om og bruk av kosmetiske injeksjonar. Aldersavgrensingar og krav til behandlarar og lokalitetar må vera ein del av dette. Vidare må sanksjonsmoglegheiter tydeleggjerast. Forbod mot marknadsføring av kosmetiske injeksjonar og mot bestilling og bruk i private heimar bør vera ein del av vedtaksgrunnlaget som vert lagt fram for Stortinget.

Behandlinga av forslaget i helse- og omsorgskomiteen syner at utviklinga i samfunnet, og særleg blant barn og unge, gjev god grunn til å sjå nærare på regulering av tilbod om og bruk av kosmetiske injeksjonar. Rapporten «Prosjekt perfekt» som har undersøkt opplevinga av kroppspress hjå 2 000 ungdomar, syner at 68 pst. av jentene og 52 pst. av gutane seier dei vil endra på utsjånaden sin. Dette aleine syner at tilbodet og marknadsføringa gjev aukande tru på og, i neste omgang, bruk av kosmetiske injeksjonar.

Fillerar som vert injiserte i huda av kosmetiske grunnar, og som ikkje er registrerte som legemiddel, vert regulerte av kosmetikklova. Kosmetiske injeksjonar som ikkje har medisinsk indikasjon, kan falla utanfor omgrepet «helsehjelp», og dermed utanfor forsvarlege krav til helsehjelp. Det finst inga aldersgrense for kosmetiske injeksjonar, og fordi slike injeksjonar ikkje vert rekna som helsehjelp når dei vert nytta av kosmetiske grunnar, gjeld heller ikkje helserettsleg myndigheitsalder på 16 år. Dagens regelverk hindrar heller ikkje privatpersonar frå å kjøpa slike produkt på internett til eige bruk.

Fleirtalet bak tilrådinga frå komiteen meiner at det må stillast krav til behandlarar, at Botox ikkje bør injiserast av andre enn helsepersonell, at lovverket og sanksjonane må vera strengare når det kjem til behandlingsstad, at eit forbod mot marknadsføring av kosmetiske injeksjonar bør vurderast, og at aldersgrensa for kosmetiske injeksjonar bør vera den same som for kosmetiske inngrep. Terskelen for å endra på utsjånaden sin bør hevast, og det kan gjerast ved å auka aldersgrensa til 18 år.

Fleirtalet meiner òg det er naturleg at medisinske injeksjonar til eige bruk vert forbode, då krava til behandlar og behandlingsstad ikkje vil vera oppfylte. Fleirtalet meiner at Stortingets behandling av Innst. 344 S om kroppspress og reklame i morgon, 6. juni, må sjåast i samanheng med dette forslaget.

Med dette tilrår eg innstillinga frå komiteen, som Senterpartiet er ein del av.

Zaineb Al-Samarai (A) []: Jeg er stolt over og glad for at stortingsflertallet i dag slår fast at det ikke er akseptabelt å utsette unge jenter og gutter for et nærmest uregulert marked med mer eller mindre seriøse aktører – aktører som utnytter unge og sårbare menneskers lave selvtillit for å tjene penger, og som markedsfører og gjennomfører kosmetiske injeksjoner vi verken kjenner omfanget av, forsvarligheten til eller har kontroll med.

Skjønnhetstyranniet og kroppspresset er enormt blant unge mennesker. Syv av ti jenter og halvparten av guttene sier de ønsker å endre på eget utseende. Unges forhold til kropp og utseende er usunt. Foreldregenerasjonen går i enkelte tilfeller ikke foran som gode eksempler. Når mor har fikset på brystene og leppene, hvorfor kan ikke datteren og sønnen gjøre det samme? Og det blir ikke bedre av at rollemodellene tjener penger på å promotere at det ikke bare er ok, men faktisk normalt å fikse på eget utseende. Bloggere og ungdomsidoler sponses med gratis fiksing på utseendet for deretter å kunne være levende reklameplakater for Botox, silikon, fillere og operasjoner. Og de som tjener penger på å stikke andre mennesker i lepper og panne, lokker til seg nye kunder med introduksjonstilbud og russerabatt. Et stikk, og du er hekta! Oppskriften kjenner vi fra andre markeder.

Dårlig selvbilde, dårlige rollemodeller og billig fiks er en tøff kombinasjon å stå opp mot for en tenåring. Skjønnhetstyranniet som unge mennesker utsettes for, er ille nok om vi ikke skal overlate markedet til aktører vi ikke kjenner omfanget av, aktører som vi ikke kjenner forsvarligheten til, aktører vi ikke har kontroll med. I dag overlater vi til ungdommene å ta ansvaret selv. Vi overlater dem til mer eller mindre seriøse aktører som er omreisende i fillers, og som jeg har mistanke om har et lemfeldig forhold til eksisterende regler rundt forsvarlighet, pasientsikkerhet og kontroll.

Jeg er forundret over at regjeringspartiene ikke viser seg ansvarlige og tar grep om dette markedet, men framstår som passive, tilbakelente og uengasjerte. Samtidig vil jeg gi honnør til Kristelig Folkeparti for å støtte forslaget. Det er kanskje ingen overraskelse at nettopp Kristelig Folkeparti støtter et initiativ som vil motvirke tukling med skaperverket, men det er like fullt gledelig at de sikrer flertall for et forslag som vil gi den nitriste Høyre–Fremskrittsparti-politikken som ellers preger Norge, en velfortjent ansiktsløftning.

Unge gutter og jenter fortjener at vi står opp for dem. Vi bør stille opp og stå sammen med dem i kampen mot skjønnhetstyranniet. Det gjør vi ved å regulere dette markedet mye strengere og samtidig foreslå en aldersgrense.

Sheida Sangtarash (SV) []: Unge menneskers forhold til egen kropp må tas på alvor. Det viser tallene i rapporten Prosjekt perfekt. Det kommer fram at 43 pst. av alle respondenter har følt på kroppspress. 68 pst. av alle jenter og 52 pst. av alle gutter sier at de vil endre på eget utseende.

Kampen mot kroppspress har lenge vært en hjertesak for SV og er en viktig kamp for vår tids kvinnebevegelse. I morgen skal også en sak om kroppspress med initiativ fra SV bli behandlet i stortingssalen. Også der får vi viktige flertall. Det representantforslaget, som blir behandlet i familie- og kulturkomiteen, må ses i sammenheng med forslaget i dag.

Jeg skulle ønske at det var et samlet storting bak dette forslaget til vedtak, for det kommer til å beskytte unge, sårbare mennesker mot et utilbørlig press mot eget selvbilde. Det er et press som kommer fra pengesterke aktører som har all interesse av å sørge for at våre ungdommer får dårlig selvbilde, mindre selvtillit og et mer unaturlig forhold til egen kropp. Det er god butikk å tjene penger på våre ungdommers opplevelse av kroppspress.

Jeg merker meg at statsråden har en defensiv holdning til sterkere regulering av markedet for kosmetiske injeksjoner. Jeg er glad for at flertallets holdning er mer progressiv.

Olaug V. Bollestad (KrF) [] (komiteens leder): Kristelig Folkeparti mener det er nødvendig at regjeringen går gjennom og fremmer forslag om regulering av tilbud om og bruk av kosmetiske injeksjoner. Vi mener det er behov for aldersbegrensninger og krav til behandlere og lokaliteter. Vi mener sanksjonsmuligheter må skjerpes. Kristelig Folkeparti har stor sans for forbud mot markedsføring av kosmetiske injeksjoner, og mot bestilling og bruk i private hjem.

Den utviklingen som dette forslaget til vedtak peker på, og viser vilje til å møte, er en utvikling der barn, unge og voksne utsettes for stadig sterkere kroppspress, at det fokuseres stadig sterkere på utseende for å være god nok. Ja, den enkelte må være sterk og møte dette. Men det er ikke rart at mange liv preges av dette, slik omgivelsene våre er blitt i dag. Ja, det er viktig at aktørene som tilbyr slike produkter og tjenester, og bloggere og andre, er seg sitt ansvar og sin påvirkningskraft bevisst, særlig overfor unge. Det er viktig. Men disse aktørene er også styrt av kommersielle interesser. Det er ikke nødvendigvis bra for businessen å advare noen mot å få fikset på sitt utseende.

Mange undersøkelser underbygger dette økende kroppspresset på barn og unge. Vi må ta unges forhold til egen kropp på alvor, og strukturelle tiltak er helt nødvendig. Vi mener at statsrådens svar om at dagens regulering er tilstrekkelig, og at det ikke bør settes i gang noen gjennomgang av regelverket eller foreslås nye regler, er altfor defensivt. Vi mener altså at det er et stort behov for at det fra myndighetenes side sikres bedre reguleringer – for barn og unges skyld.

Kristelig Folkeparti er med på innstillingen fra komiteen.

Carl-Erik Grimstad (V) []: Denne sesjonen har vi behandlet mange saker som har omhandlet usedvanlig mange ulike problemstillinger innen helsefeltet. Nå skal vi diskutere ulike problemstillinger knyttet til folks behov for kosmetiske injeksjoner. Vi skal altså diskutere Botox og lipfillere.

Men hva er egentlig dette et symptom på? Det dreier seg jo ikke om lindring. Behovet for et styrket selvbilde eller bedre selvtillit er ikke vanskelig å forstå. Jakten etter lykke er en evig jakt for mange. At kuren for å føle seg bedre er en kosmetisk injeksjon, har jeg liten eller ingen tro på. At vi i tillegg har en nokså kynisk bransje som tjener store penger på folks misnøye med seg selv, gjør det ikke enklere. Photoshoppede modeller i størrelse extra small bidrar heller ikke til å styrke selvbildet betraktelig.

Et godt regelverk er viktig, høy grad av bevissthet og ansvarlighet i bransjen likeså. Men vi kan ikke regulere oss til bedre selvfølelse, fornuft kan ikke injiseres. Jeg har liten tro på å behandle symptomer, noe vi gjør altfor mye av i dag, enten det er innen psykisk helse eller i somatikken. Det drives brannslukking overalt i stedet for å ta ondet ved roten. Vi må lære barn og unge så tidlig som mulig hva som er godt nok, gi dem trygghet på seg selv gjennom mer opplæring i kropp, følelse og mangfold helt fra barnehagen og gjennom hele utdanningsløpet. Vi må gjøre mer av det vi vet virker: antimobbeprogrammer, foreldreveiledningskurs, gode barnehager og flere ansatte innen psykisk helsearbeid for unge og barn.

Jeg har en rimelig enkel teori om at man kan stå imot ganske mye tull og unødvendigheter som Botox og lipfillere om man har det godt med seg selv, føler seg godtatt, god nok og trygg på egne vurderinger. En slik ballast får vi med oss i livet gjennom en god oppvekst med trygg tilknytning til nære omsorgspersoner, og ved fravær av mobbing.

Så skal vi ikke legge altfor mye arbeid i polemikk mot folk som bruker disse produktene. Verden er et sted vi må lære oss å håndtere, på godt og vondt. Så lenge folk føler behov for å fikse på utseendet sitt, kommer folk til å gjøre det, innenlands eller utenlands. Selv om dette markedet er godt regulert i dag, og det vil komme enda strengere restriksjoner gjennom EU-regelverket, er det en økende trend i velstandslandet Norge å hige etter perfeksjon og lykke gjennom helt feil virkemidler som dette. Selv om noe er dumt, skal vi vel ikke forby alt som er dumt.

Regjeringspartiene får ikke flertall i denne saken. Noen nederlag er verre å akseptere enn andre. Dette er ikke ett av dem.

Statsråd Åse Michaelsen []: Det er et viktig tema forslagsstillerne tar opp. Mange unge i dag opplever et kroppspress som kan føre til at de ønsker å gjennomføre kosmetiske inngrep eller foreta kosmetiske injeksjoner uten at dette er godt gjennomtenkt. Jeg er enig med forslagsstillerne i at dette er svært uheldig og må motvirkes.

Videre er det en rekke andre forhold som er av betydning – i første rekke at skader ikke skal oppstå ved kosmetiske injeksjoner. Det er derfor allerede mange reguleringer som gjelder for kosmetiske injeksjoner, f.eks. knyttet til produktet, til behandlingen og ikke minst til behandlingsstedet. I innstillingen har flertallet og mindretallet redegjort for den reguleringen vi har på dette området i dag, og jeg viser i den forbindelse også til mitt brev til komiteen av 3. mai 2018, hvor jeg supplerte regelverksbeskrivelsene noe. Min vurdering her var at det ikke ville være hensiktsmessig eller praktisk å samle regelverket om kosmetiske injeksjoner under ett regelverk, fordi en uansett vil måtte forholde seg til ulike regelverk for ulike problemstillinger.

Jeg merker meg at komiteens flertall har gjort en annen vurdering av behovet for å gjennomgå og foreslå endringer i dagens regelverk, og jeg vil selvfølgelig følge opp dette i tråd med flertallets vedtak og komme tilbake til saken på egnet måte.

Jeg vil også understreke at jeg er enig med komiteen i at sunne holdninger i hovedsak utvikles og læres i hjemmet, i barnehagen og i skolen. Jeg er enig i at tidlig innsats for å styrke barns selvfølelse er noe av det viktigste vi må legge til rette for, slik at barn og unge kan ta selvstendige og gode valg og tørre å stå imot usunt press om f.eks. å foreta unødvendige kosmetiske injeksjoner.

Jeg mener at aktører som tilbyr slike produkter og tjenester, bloggere og influensere og andre må være ansvarsbevisste og bevisste på sin påvirkningskraft, særlig overfor unge. Her er det holdningsskapende arbeidet viktig.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 12.