Stortinget - Møte torsdag den 20. juni 2019

Dato: 20.06.2019
President: Magne Rommetveit

Innhold

Voteringer

Votering

Etter at det var ringt til votering, uttalte

presidenten: Stortinget er da klar til å gå til votering.

Votering i sak nr. 1

Presidentskapet hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:
I

I Stortingets forretningsorden gjøres følgende endringer:

§ 34 første ledd siste punktum oppheves.
§ 35 tredje ledd andre til femte punktum skal lyde:

Slikt fravik vedtas av presidentskapet. Fravik kan vedtas med to tredjedels flertall dersom forslaget er fremsatt av en representant. For øvrig kan presidenten under et stortingsmøte vedta endringer i dagsordenen. Det bør opplyses om vedtatte fravik så snart som mulig.

§ 35 første ledd andre punktum skal lyde:

Programmet skal opplyse om hvilke dager det skal holdes møter, når møtene skal begynne, og fastsatte tidspunkter for votering.

§ 40 første ledd andre punktum skal lyde:

Det samme gjelder andre forslag vedrørende samme sak når de er forhåndsvarslet ved innlevering til presidenten senest kl. 08.30 den dag debatten om saken finner sted i Stortinget.

§ 40 nytt tredje ledd skal lyde:

Når presidenten erklærer at debatten om en sak er avsluttet, må det ikke fremsettes nye forslag eller foretas endringer i forslagene i saken.

§ 41 andre punktum skal lyde:

Forslag om utsettelse av saken til et senere stortingsmøte må tas opp til behandling straks og avgjøres av presidenten.

§ 42 tredje ledd skal lyde:

Dersom et forslag vedrørende lovbehandling som fremsettes ved annen gangs behandling av et lovforslag, ikke er forhåndsvarslet ved innlevering til presidenten gjennom Stortingets administrasjon senest kl. 08.30 den dag debatten om lovforslaget finner sted i Stortinget, kan presidenten eller en femtedel av de representantene som er til stede, motsette seg avstemning over forslaget.

§ 45 skal lyde:
§ 45 Muntlig redegjørelse for Stortinget fra et regjeringsmedlem

Med samtykke av Stortingets presidentskap kan et regjeringsmedlem gi en muntlig redegjørelse i et stortingsmøte. Så vidt mulig skal redegjørelsen føres opp på dagsordenen. Presidenten kan beslutte at redegjørelsen umiddelbart skal følges av en debatt. Forsamlingen kan deretter avgjøre om redegjørelsen skal:

  • a) føres opp til behandling i et senere møte,

  • b) sendes til en komité, eller

  • c) vedlegges protokollen.

I en debatt som følger umiddelbart etter redegjørelsen, kan en representant fra hver av partigruppene – og vedkommende regjeringsmedlem – få ordet én gang i inntil fem minutter. Under en slik debatt kan det ikke fremsettes forslag. Ved avslutningen av en slik debatt avgjør forsamlingen om redegjørelsen skal vedlegges protokollen eller behandles videre etter første ledd bokstav a eller b.

Dersom forsamlingen ikke er enig om videre behandlingsmåte etter første eller andre ledd, avgjøres videre behandlingsmåte ved avstemning.

§ 51 første ledd første punktum skal lyde:

Ved innledningen av en debatt kan presidenten vedta å begrense varigheten av debatten og fordele taletiden mellom gruppene. Et slikt vedtak medfører at den enkelte taler kan gis kortere eller lengre taletid enn det som er fastsatt i § 52.

§ 51 tredje ledd bokstav e skal lyde:
  • e) Presidenten kan vedta å gjøre unntak fra hovedregelen.

§ 51 fjerde ledd skal lyde:

Presidenten kan vedta at debatten skal avsluttes før alle inntegnede talere har hatt ordet («clôture»). Forslag om dette må være fremsatt av presidenten eller ti representanter på tilsvarende måte som ved innskrenkning av taletiden. Forslaget avgjøres av presidenten etter at én taler har hatt anledning til å tale for, og én imot, én gang hver.

§ 52 første ledd fjerde punktum skal lyde:

Presidenten kan vedta lengre taletid.

§ 52 andre ledd skal lyde:

Presidenten kan selv, eller etter skriftlig forslag fra minst ti representanter, vedta kortere taletid, som ikke må settes under tre minutter. Presidenten kan gjøre unntak for saksordførere, ledere i partigruppene og regjeringsmedlemmer.

§ 53 første ledd første punktum skal lyde:

Det skal åpnes adgang til replikkordskifte, som ordnes av presidenten, dersom ikke presidenten vedtar noe annet.

§ 58 andre ledd skal lyde:

Hvis representanten ikke retter seg etter forretningsordenen, avgjør presidenten om vedkommende skal fratas ordet eller i særlige tilfeller vises bort fra forhandlingene for dagen.

§ 59 første ledd andre punktum skal lyde:

Sakene blir tatt opp til avstemning på et tidspunkt som på forhånd er fastsatt av presidentskapet.

§ 59 tredje ledd første punktum skal lyde:

En representant som ikke er til stede i salen når presidenten erklærer at voteringen har startet, deltar ikke i avstemningen.

§ 62 oppheves.

II

Endringene trer i kraft 1. oktober 2019.

Presidenten: Det voteres først over I § 41 andre punktum og § 45.

Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Rødt har varslet at de vil stemme imot.

Voteringstavlene viste at det ble avgitt 68 stemmer for presidentskapets innstilling og 31 stemmer imot.

(Voteringsutskrift kl. 19.45.29)

Grunde Almeland (V) (fra salen): President! Jeg stemte feil.

Presidenten: Da ble presidentskapets innstilling bifalt med 69 mot 30 stemmer.

Det voteres over I § 51 fjerde ledd.

Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Rødt har varslet at de vil stemme imot.

Voteringstavlene viste at det ble avgitt 60 stemmer for presidentskapet innstilling og 40 stemmer imot.

(Voteringsutskrift kl. 19.46.32)

En representant i salen hadde stemt feil.

Presidenten: Vi har mange voteringer nå, så nå ber jeg dere om å konsentrere dere nøye når jeg leser.

Presidentskapets innstilling ble da bifalt med 59 mot 41 stemmer.

Det voteres over resten av I samt II.

Fremskrittspartiet og Senterpartiet har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Presidentskapets innstilling ble bifalt med 71 mot 27 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 19.47.09)

Votering i sak nr. 2

Presidentskapet hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:
A.
I

I Stortingets forretningsorden gjøres følgende endringer:

§ 16 femte ledd skal lyde:

Forhandlingene i den utvidede utenriks- og forsvarskomité er underlagt taushetsplikt med mindre noe annet uttrykkelig bestemmes. Lederen kan bestemme at også innkallelsen til møtet skal være underlagt taushetsplikt.

§ 17 femte ledd siste punktum skal lyde:

Uttalelser som er gitt i et møte når referatet av forhandlingene i saken ikke er offentlig, er underlagt taushetsplikt.

§ 27 niende ledd nytt siste punktum skal lyde:

I kontrollhøringer for lukkede dører gjelder reglement for åpne kontrollhøringer så langt det passer.

§ 29 annet ledd oppheves. Nåværende tredje ledd blir annet ledd.

Ny § 75 a skal lyde:

§ 75 a Behandling av gradert informasjon

Bestemmelser gitt i medhold av sikkerhetsloven kapittel 8, herunder bestemmelser om sikkerhetsklarering og autorisasjon, gjelder ikke for stortingsrepresentantene. For øvrig gjelder sikkerhetslovens og beskyttelsesinstruksens bestemmelser om behandling av gradert informasjon tilsvarende for representantene og komiteene. Stortingets presidentskap kan fastsette utfyllende retningslinjer om praktiseringen av reglene. Dersom tungtveiende hensyn tilsier det, kan presidentskapet i konkrete tilfeller beslutte at det kan gjøres unntak fra reglene i sikkerhetsloven og beskyttelsesinstruksen.

Sikkerhetslovens og beskyttelsesinstruksens graderingsnivåer benyttes ved klassifisering av informasjon som utstedes i Stortinget. Stortinget fastsetter reglement for avgradering av dokumenter utstedt i Stortinget.

Ansatte i partigruppene eller andre rådgivere må ikke gis tilgang til gradert informasjon uten samtykke fra Stortingets presidentskap. I saker som er til behandling i komiteene, kan komiteen likevel beslutte at rådgivere som er tilknyttet et medlem av komiteen, og som følger komiteens arbeid, kan få tilgang til informasjon gradert etter beskyttelsesinstruksen samt informasjon gradert BEGRENSET etter sikkerhetsloven. For slike ansatte og rådgiveres tilgang til gradert informasjon gjelder sikkerhetslovens bestemmelser om sikkerhetsklarering og autorisasjon samt sikkerhetslovens og beskyttelsesinstruksens regler om behandling av informasjon og taushetsplikt.

II

Endringene trer i kraft 1. oktober 2019.

B.
I

Reglement for avgradering av dokumenter utstedt i Stortinget

§ 1 Avgradering av dokumenter utstedt i Stortinget

Følgende dokumenter utstedt i Stortinget som en del av dets parlamentariske virksomhet, vurderes for avgradering senest etter 30 år:

  • a) Dagsorden, protokoller og referater fra møter for lukkede dører i Stortinget med tilhørende innstillinger og eventuelle andre dokumenter tilhørende saken utstedt i Stortinget.

  • b) Dagsorden, protokoller og referater fra forhandlinger i den utvidede utenriks- og forsvarskomité som er underlagt taushetsplikt.

  • c) Dagsorden, protokoller og referater fra forhandlinger i Europautvalget som er underlagt taushetsplikt.

  • d) Stenografiske referater fra høringer for lukkede dører i komiteene.

Dokumenter som ikke blir avgradert etter 30 år, revurderes etter 40 år og deretter hvert 10. år.

§ 2 Prosedyre ved avgradering

Presidentskapet kan ta beslutning om avgradering etter tilråding fra utvalget til å gjennomgå saker for lukkede dører.

Når dokumenter utstedt i Stortinget bygger på et dokument oversendt fra regjeringen eller en redegjørelse av et medlem av regjeringen, skal det innhentes uttalelse om avgraderingsspørsmålet fra det aktuelle fagdepartementet, eventuelt Statsministerens kontor. Tilsvarende gjelder dersom dokumenter utstedt i Stortinget bygger på et dokument oversendt fra eksternt organ, kommisjon eller utvalg for Stortinget, som igjen bygger på informasjon innhentet fra regjeringen.

§ 3 Søknader om innsyn

Presidentskapet kan etter tilråding fra utvalget til å gjennomgå saker for lukkede dører samtykke i at det gis innsyn i dokumenter som nevnt i § 1, herunder fastsette nærmere vilkår for innsyn.

Ved behandling av søknader om innsyn gjelder § 2 annet ledd tilsvarende.

§ 4 Utvalget for gjennomgang av saker for lukkede dører

Presidentskapet utnevner ved begynnelsen av hver stortingsperiode et utvalg på tre medlemmer, hvorav ett medlem foreslått av Utenriksdepartementet, for å gjennomgå saker behandlet for lukkede dører.

Stortingets administrasjon er sekretariat for utvalget.

Presidentskapet kan fastsette utfyllende retningslinjer for utvalgets arbeid.

II

Reglementet trer i kraft 1. oktober 2019.

Votering:

Presidentskapets innstilling ble enstemmig bifalt.

Votering i sak nr. 3

Presidenten: Under debatten er det satt frem i alt fem forslag. Det er

  • forslagene nr. 1–3, fra Bjørnar Moxnes på vegne av Rødt

  • forslagene nr. 4 og 5, fra Freddy André Øvstegård på vegne av Sosialistisk Venstreparti

Det voteres over forslagene 1 og 2, fra Rødt.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget samtykker i at følgende godtgjørelser fastsettes med virkning fra 1. mai 2019: – Stortingsrepresentanter: 798 864 kroner per år (8 ganger grunnbeløpet i Folketrygden) – Regjeringsmedlemmer: 998 580 kroner per år (10 ganger grunnbeløpet i Folketrygden) – Statsminister: 1 398 012 kroner per år (14 ganger grunnbeløpet i Folketrygden).»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget avvikler Lønnskommisjonen.»

Votering:

Forslagene fra Rødt ble med 98 mot 2 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 19.47.55)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 3, fra Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber presidentskapet endre retningslinjene til Stortingets lønnskommisjon. Endringene skal sikre at lønnskommisjonen ikke legger fram forslag om at stortingsrepresentanter skal få millionlønn.»

Sosialistisk Venstreparti har varslet at de vil støtte forslaget.

Votering:

Forslaget fra Rødt ble med 91 mot 9 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 19.48.31)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 4, fra Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget samtykker i, med virkning fra 1. mai 2019, at godtgjørelsene for stortingsrepresentanter, regjeringsmedlemmer og statsminister reguleres tilsvarende det gifte og samboende minstepensjonister anslås å få i økt kjøpekraft som resultat av årets trygdeoppgjør.

Kronetillegget settes på dette grunnlag til 420 kroner og gir følgende godtgjørelser: – Stortingsrepresentanter: 956 883 kroner per år – Regjeringsmedlemmer: 1 365 436 kroner per år – Statsminister: 1 680 697 kroner per år»

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble med 93 mot 7 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 19.48.47)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 5, fra Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget samtykker i at godtgjørelser til stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer holdes uendret på: – Stortingsrepresentanter: 956 463 kroner per år – Regjeringsmedlemmer: 1 365 016 kroner per år – Statsminister: 1 680 277 kroner per år»

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble med 92 mot 8 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 19.49.02)

Presidentskapet hadde innstilt til Stortinget å gjøre slikt

vedtak:

Stortinget samtykker i at følgende godtgjørelser fastsettes med virkning fra 1. mai 2019:

Stortingsrepresentanter

kr 987 997

per år

Regjeringsmedlemmer

kr 1 410 073

per år

Statsminister

kr 1 735 682

per år

Votering:

Presidentskapets innstilling ble bifalt med 92 mot 8 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 19.49.39)

Votering i sak nr. 4

Presidenten: Under debatten er det satt frem i alt fem forslag, fra Karin Andersen på vegne av Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede og komme tilbake til Stortinget med forslag om å legge kontroll av karanteneloven til en eksisterende kontrollinstans for lignende ytelser, slik som Nav Kontroll. Kontrollinstansen skal ikke ha medlemmer som er tidligere statsråder, statssekretærer eller politiske rådgivere i regjeringsapparatet.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen enten komme tilbake til Stortinget med forslag om å endre karantenelønnsordningen slik at personer som oppretter selskaper i etterlønnsperioden innenfor områder som vil utløse karantene, får karantene, men ikke lønn utbetalt i den perioden, eller utrede og komme tilbake til Stortinget med forslag om å innføre en bestemmelse i karanteneloven som regulerer at det å spekulere i å opprette selskaper eller tilsvarende for å forlenge karanteneperioden ikke skal være lov, og at det i slike tilfeller skal utløse krav om tilbakebetaling av godtgjørelsen.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å endre karanteneloven § 20 slik at det skal ilegges overtredelsesgebyr om vilkårene er til stede.»

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag som gjør det mulig å kreve tilbake utbetalt godtgjørelse ved brudd på karanteneregelverket.»

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber presidentskapet foreslå endring i ordningen for etterlønn til medlemmer av regjeringen, statssekretærer og politiske rådgivere, slik at de som har lønns-/næringsinntekt, pensjon eller lignende etter fratredelse, ikke får utbetalt fratredelsesytelse i én måned uavhengig av hvor inntekten stammer fra.»

Det voteres alternativt mellom disse forslagene og presidentskapets innstilling.

Presidentskapet hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:77 S (2018-2019) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Karin Andersen, Arne Nævra, Kari Elisabeth Kaski, Petter Eide og Freddy André Øvstegård om å stramme inn karanteneordningen for tidligere medlemmer av regjeringen, statssekretærer og politiske rådgivere i regjeringsapparatet – vedtas ikke.

Presidenten: Rødt har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Ved alternativ votering mellom presidentskapets innstilling og forslagene fra Sosialistisk Venstreparti ble innstillingen bifalt med 89 mot 9 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 19.50.35)

Votering i sak nr. 5

Presidenten: Under debatten har Freddy André Øvstegård satt frem et forslag på vegne av Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber presidentskapet om å komme tilbake med et nytt forslag til styreleder ved Norges institusjon for menneskerettigheter, uten forbindelser til den sittende regjeringa.

Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble med 92 mot 8 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 19.51.03)

Presidentskapet hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:
I

Som medlemmer av styret for Norges institusjon for menneskerettigheter for tidsrommet 1. juli 2019–30. juni 2023 velges Marit Berger Røsland, Nils Asbjørn Engstad, Gro Dikkanen, Jan E. Helgesen og Anne-Sofie Syvertsen.

Presidenten: Sosialistisk Venstreparti har varslet subsidiær støtte til innstillingen.

Votering:

Presidentskapets innstilling ble enstemmig bifalt.

Videre var innstilt:

II

Som leder av styret for Norges institusjon for menneskerettigheter velges Marit Berger Røsland for tidsrommet 1. juli 2019–30. juni 2023. Nils Asbjørn Engstad velges som nestleder for samme periode.

Presidenten: Sosialistisk Venstreparti og Rødt har varslet subsidiær støtte til innstillingen.

Votering:

Presidentskapets innstilling ble enstemmig bifalt.

Votering i sak nr. 6

Presidentskapet hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:
I

Som medlemmer av Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste for tidsrommet 1. juli 2019 til 30. juni 2024 velges Astri Aas-Hansen, Magnhild Meltveit Kleppa, Camilla Bakken Øvald og Erling Johannes Husabø.

Votering:

Presidentskapets innstilling ble enstemmig bifalt.

Videre var innstilt:

II

Som leder av Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste for tidsrommet 1. juli 2019 til 30. juni 2021 velges Svein Grønnern. Astri Aas-Hansen velges som nestleder for tidsrommet 1. juli 2019 til 30. juni 2024.

Votering:

Presidentskapets innstilling ble enstemmig bifalt.

Votering i sak nr. 7

Presidenten: Under debatten er det satt frem i alt 11 forslag. Det er

  • forslagene nr. 1–6, fra Siv Mossleth på vegne av Senterpartiet

  • forslag nr. 7, fra Arne Nævra på vegne av Sosialistisk Venstreparti

  • forslagene nr. 8–11, fra Bjørnar Moxnes på vegne av Rødt

Det voteres over forslagene nr. 9 og 10, fra Rødt.

Forslag nr. 9 lyder:

«Stortinget ber regjeringen, med henvisning til artikkel 10 i EU-forordningen 1072/2009, ESA, om straks å innføre midlertidig opphevelse av kabotasjereglene innenfor veibasert godstransport i Norge.»

Forslag nr. 10 lyder:

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå og fremme forslag om forbedringer før ordningen med kabotasje etter regelverket må gjeninnføres.»

Votering:

Forslaget fra Rødt ble med 99 stemmer mot 1 stemme ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 19.53.03)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 8, fra Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen innføre nødvendig døgnkontinuerlig kontroll av vogntog på grenseoverganger i Norge, uten at det går på bekostning av innenlands kontroller.»

Senterpartiet har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Rødt ble med 88 mot 12 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 19.53.19)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 11, fra Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at transportkjøpere som bryter påseplikten for sjåførenes lønns- og arbeidsvilkår under kabotasjeoppdrag får kraftige sanksjoner, og øke bøtenivået til minst 10 kroner per kilo gods for godstrafikk på vei og minst 1 000 kroner per passasjer for persontransport på vei.»

Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Rødt ble med 53 mot 46 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 19.53.37)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 7, fra Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå straffe-/sanksjonsrammene for yrkestransportsektoren og vurdere om de er strenge nok, og komme tilbake til Stortinget med saken.»

Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble med 53 mot 47 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 19.53.58)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Senterpartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen redusere antall mulige kabotasjeoppdrag fra tre til to.»

Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Senterpartiet ble med 88 mot 12 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 19.54.16)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 2–6, fra Senterpartiet.

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen innføre krav om elektroniske fraktbrev for transportnæringen.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen innføre forhåndsbetaling eller andre garantiløsninger som sikrer at alle utenlandske vogntog betaler bompenger.»

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at bøtesatser knyttet til ulovlig bruk av avgiftsfri diesel gjøres lik for norske og utenlandske transportører.»

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringen innføre et obligatorisk kurs på samme nivå som for norske sjåfører for å mestre norske vinterveier og sette strengere standarder for bilenes vinterutrustning.»

Forslag nr. 6 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en miljøstøtteordning for godstransport på jernbane. Miljøstøtteordningen må legge til rette for at en større andel av godset flyttes fra vei til jernbane.»

Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Senterpartiet ble med 54 mot 46 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 19.54.36)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre slikt

vedtak:

Dokument 8:90 S (2018–2019) – Representantforslag fra stortingsrepresentant Bjørnar Moxnes om strakstiltak mot farlige vogntog på norske veier – vedtas ikke.

Presidenten: Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 53 mot 47 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 19.55.07)

Votering i sak nr. 8

Presidenten: Under debatten er det satt frem i alt fem forslag. Det er

  • forslagene nr. 1 og 2, fra Sverre Myrli på vegne av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti

  • forslagene nr. 3–5, fra Arne Nævra på vegne av Sosialistisk Venstreparti

Det voteres over forslag nr. 5, fra Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen trekke tilbake rundskriv N-1/2013 eller endre innholdet slik at norske myndigheter følger EUs regelverk knyttet til internasjonal transport på dette feltet, og dermed registrerer både trekkbil og hengers registreringsnummer, og at man bruker de samme definisjonene som blir benyttet både i kabotasjelovgivningen og i vegfraktloven hvor trekkbil og sammenkoblet tilhenger defineres som ett kjøretøy.»

Senterpartiet og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble med 81 mot 19 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 19.55.42)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 3 og 4, fra Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede muligheten for å innføre hjemmel for at norske kontrollmyndigheter som Statens vegvesen, Arbeidstilsynet og andre kan stanse og hindre videre kjøring av vogntog som har utestående gjeld på bompenger, bøter eller annet til den norske stat, før statens tilgodehavende er oppgjort, enten ved lokal trekk av kredittkort, bankoverføring eller annet.»

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede om biler under 3,5 tonn som driver godstransport på veg, skal omfattes av samme regelverk som yrkesbiler over 3,5 tonn, både med hensyn til kjøre- og hviletid, løyveplikt, allmenngjort lønn og andre krav som gjelder for tunge kjøretøy.»

Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Rødt har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti ble med 53 mot 47 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 19.56.01)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 1 og 2, fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide og legge frem for Stortinget tiltak for å stanse utviklingen med sosial dumping, kriminalitet og økt sikkerhetsrisiko i transportsektoren, herunder forslag om at

1. Alle utenlandske turbussoperatører pålegges å registrere seg i mva.-registret, det vil si at grensen senkes fra 50 000 kroner til 1 krone i omsetning for mva.-registrering for denne næringsgruppen, noe som vil forenkle kontrolltiltakene. Det skal i tillegg innføres elektronisk registrering av all kabotasjekjøring i Norge.

2. Arbeidstilsynet skal øke kontrollvirksomheten. Etaten skal styrkes økonomisk og øke bemanningen, og det skal opprettes en egen spesialenhet for kontroller i transportbransjen. Statens vegvesen skal øke kontrollvirksomheten på grensen og langs vegene innenlands. Statens vegvesen skal gis håndhevingsrett til å stanse kjøretøyer etter vedtak fra Arbeidstilsynet. Det skal innføres en ordning med elektronisk fraktbrev for frakt av gods på veg.

3. Det skal utredes om yrkesbiler under 3,5 tonn kan omfattes lovmessig av kjøre- og hviletidsbestemmelsene, eller om det på annen måte kan innføres reguleringer som gir tilsvarende virkning.

4. Det skal innføres prikkbelastning for innehavere av nasjonalt transportløyve for brudd på arbeidsmiljøloven og vegtrafikkloven.

5. Det stilles økte og sertifiserte krav til utrustning og kompetanse for sjåfører på vinterføre. Det innføres krav om at alle sjåfører på norske veger skal ha gjennomført og bestått glattkjøringskurs. Det innføres krav om at lastebiler på norske vinterveger utelukkende kan bruke vinterdekk som er 3PMSF-merket i henhold til EU-lovgivning, og som har strenge krav til friksjon og ytelser ved kaldt vær.

6. Informasjonsplikten, påseplikten og innsynsretten for allmenngjorte tariffavtaler for ansatte innen godstransport på veg og i turbilnæringen skal styrkes ytterligere. Myndighetenes kontrolltiltak skal øke i omfang, og brudd skal føre til reaksjoner med avskrekkende virkning.

7. Det skal pålegges juridisk, økonomisk og forsikringsmessig medansvar for oppdragsgiver ved kjøp av transporttjenester, i tillegg til det solidaransvaret som gjelder i alle bransjer hvor det er lovregulert minstelønn (allmenngjorte tariffavtaler).

8. Statens eierskap skal brukes aktivt til å fremme et seriøst arbeidsliv med like konkurranseforhold i transportsektoren. Statlige selskaper og virksomheter skal etterleve seriøsitetskravene.

9. Det skal være betalt inn penger på de obligatoriske bompengebrikkene før utenlandske lastebiler og turbiler krysser grensen til Norge.

10. Samordningen av etatenes innsats mot useriøse aktører i transportbransjen skal styrkes. Tollvesenet, påtalemyndighetene, Statens vegvesen, Arbeidstilsynet og skattemyndighetenes virkemidler er viktige motkrefter til fremveksten av useriøse aktører i transportnæringen, og innsatsen må derfor samordnes bedre.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen ta kontakt med svenske og finske myndigheter for å bedre og styrke kontrollsamarbeidet slik at tunge kjøretøy som ikke oppfyller trafikksikkerhetskrav, blir stoppet av norske kontrollører også der grensekontrollen ligger på utenlandsk grunn. Det må også gis mulighet for å stanse kjøretøy der eier ikke har betalt utestående krav på bompenger, bøter eller annen gjeld, inntil dette er betalt.»

Rødt har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 53 mot 47 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 19.56.21)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:121 S (2018–2019) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sverre Myrli, Kirsti Leirtrø, Hadia Tajik og Arild Grande om tiltak for tryggere transport på norske veger – vedtas ikke.

Presidenten: Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 53 mot 47 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 19.56.51)

Votering i sak nr. 9

Presidenten: Under debatten har Kirsti Leirtrø satt frem et forslag på vegne av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide et program for å redusere vedlikeholdsetterslepet på fylkesveiene. Programmet skal skissere en opptrappingsplan for fylkesveivedlikehold med forslag til finansieringsmodeller og organisering som skal gi økt vedlikehold og etterslepsreduksjon på fylkesveinettet.»

Det voteres alternativt mellom dette forslaget og komiteens innstilling.

Rødt har varslet støtte til forslaget.

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:131 S (2018–2019) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bengt Fasteraune, Siv Mossleth, Heidi Greni og Willfred Nordlund om et statlig vedlikeholdsprogram for fylkesveinettet – vedtas ikke.

Votering:

Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble innstillingen bifalt med 53 mot 47 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 19.57.46)

Votering i sak nr. 10

Presidenten: Under debatten er det satt frem i alt to forslag. Det er

  • forslag nr. 1, fra Kirsti Leirtrø på vegne av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti

  • forslag nr. 2, fra Kirsti Leirtrø på vegne av Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti

Det voteres over forslag nr. 2, fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber om at regjeringen i statsbudsjettet for 2020 legger fram oppdaterte kostnadsanslag for alle prosjekter i Nasjonal transportplan 2018–2029.»

Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 64 mot 36 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 19.58.21)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en helhetlig sak om fremtidig organisering av Statens vegvesen.»

Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 53 mot 47 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 19.58.42)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:
I
Fullmakt til å pådra staten plikter for investeringsprosjekt

Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet i 2019 kan:

  • 1.

    Starte opp desse investeringsprosjekta:

    innanfor ei kostnadsramme på:

    E39 Betna–Vinjeøra–Stormyra

    2 460 mill. kroner

    Rv. 706 Nydalsbrua med tilknytingar

    1 380 mill. kroner

    IC Vestfoldbana: Drammen–Kobbervikdalen

    14 645 mill. kroner

    IC Vestfoldbana: Nykirke–Barkåker

    7 576 mill. kroner

  • 2.

    Gjennomføre dette tidlegare godkjende investeringsprosjektet:

    innanfor ei endra kostnadsramme på:

    E6 Tømmernes-, Forså-, Fagernes-, Larsberg-, Skardal- og Isfjelltunnelane

    765 mill. kroner

Fullmaktene over om å forplikte staten i desse investeringsprosjekta gjeld òg forpliktingar som blir inngåtte i seinare budsjettår, innanfor kostnadsramma for det einskilde prosjekt. Samferdselsdepartementet får fullmakt til å prisjustere kostnadsramma seinare år.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt

Videre var innstilt:

II
Innkrevjing av bompengar

Stortinget samtykker i at bompengeselskapet får løyve til å krevje inn bompengar i ytterlegare tre månader til Samferdselspakke for Kristiansandsregionen, fase 1. Vilkåra går fram av denne proposisjonen.

Presidenten: Rødt har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 98 stemmer mot 1 stemme.

(Voteringsutskrift kl. 19.59.42)

Votering i sak nr. 11

Presidenten: Under debatten har Sverre Myrli satt frem tre forslag, på vegne av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen stoppe videre anbudsutsetting av persontrafikk med tog inntil det er foretatt en ekstern evaluering av anbudsutsettingen av Trafikkpakke 1 Sør og Trafikkpakke 2 Nord.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det ikke undertegnes kontrakt med anbudsvinner for Trafikkpakke 2 Nord før en ekstern evaluering er gjennomført. Dersom evalueringen avdekker at pris er vektet høyere enn kvalitet, avlyses anbudet, og det settes i gang ny anbudsprosess der kvalitet vektes vesentlig høyere enn pris.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen i fremtidige anbudsutsettelser av persontrafikk med tog også ha med vurderingskriterier for ansattes jobbtrygghet og arbeidsforhold.»

Rødt har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 53 mot 47 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 20.00.26)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Redegjørelse av samferdselsministeren om anbudsrunden for Sørlandsbanen, holdt i Stortingets møte 18. desember 2018 – vedlegges protokollen.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Votering i sak nr. 12

Presidenten: Under debatten er det satt frem i alt 22 forslag. Det er

  • forslagene nr. 1–3, fra Else-May Botten Norderhus på vegne av Arbeiderpartiet og Senterpartiet

  • forslagene nr. 4–6, fra Une Bastholm på vegne av Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne

  • forslag nr. 7, fra Ole André Myhrvold på vegne av Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti

  • forslag nr. 8, fra Une Bastholm på vegne av Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne

  • forslag nr. 9, fra Lars Haltbrekken på vegne av Sosialistisk Venstreparti

  • forslag nr. 10, fra Une Bastholm på vegne av Miljøpartiet De Grønne

  • forslagene nr. 11–22, fra Bjørnar Moxnes på vegne av Rødt

Det voteres over forslagene nr. 12, 14, 18 og 20, fra Rødt.

Forslag nr. 12 lyder:

«Stortinget ber regjeringen igangsette et statlig pilotprosjekt for elektrisitetsproduksjon fra dyp geotermisk energi i 2020, basert på geologisk kunnskap og boreteknologi fra petroleumssektoren, som et samarbeid mellom partene i oljeindustrien, offentlige forskningsinstitusjoner og Forskningsrådet.»

Forslag nr. 14 lyder:

«Stortinget ber regjeringen styrke de regionale utviklingsfondene, med virkemidler særlig rettet mot å utvide eksisterende industriklynger, bygge opp nye industriklynger, forlenge produkt- og verdikjeder, sikre ressursutnyttelse av biprodukter og skape lokalt forankrede arbeidsplasser, i samarbeid med aktuelle fagforeninger i regionen.»

Forslag nr. 18 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge fram forslag som åpner for at en andel av SPU kan brukes som et nasjonalt grønt industrifond som gjør strategiske investeringer i hjemlig industriproduksjon, med formål om å sikre teknologisk utvikling, økt eksport av varer, flere industriarbeidsplasser, økt verdiskaping og mer videreforedling i Norge.»

Forslag nr. 20 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge fram forslag som åpner for at en andel av SPU kan brukes som et grønt infrastrukturfond som investerer i utbygging av klimavennlig infrastruktur som jernbane, kollektiv, ladenettverk, havner og bredbånd i hele Norge.»

Votering:

Forslagene fra Rødt ble med 99 stemmer mot 1 stemme ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 20.01.31)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 11, 13 og 22, fra Rødt.

Forslag nr. 11 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge fram en plan for storstilt industribygging i hele landet – med utgangspunkt i videreforedling av landets naturressurser, industriarbeidernes kunnskaper, teknologi og kompetansemiljøer – slik at yrkesgrupper og lokalsamfunn som har bidratt med store verdier til fellesskapet, ikke må ta kostnaden ved nødvendig omstilling av norsk petroleumsrettet industri i møte med globale klimaendringer.»

Forslag nr. 13 lyder:

«Stortinget ber regjeringen i samarbeid med partene i dagens leverandørindustri og offentlige forskningsinstitusjoner arbeide for at hydrogen er trygt og kommersielt tilgjengelig som drivstoff i skipsfarten i løpet av 5 år.»

Forslag nr. 22 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge fram en sak om hvordan man kan etablere ny og beholde eksisterende industriproduksjon i hele landet gjennom å utvikle og legge til rette for ulike eierformer, inkludert regionalt og fylkeskommunalt eie, eierskap gjennom lønnstakerfond, samt ansatteide bedrifter.»

Sosialistisk Venstreparti har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Rødt ble med 92 mot 8 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 20.01.50)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 15–17 og 19, fra Rødt:

Forslag nr. 15 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at oppdrag i forbindelse med store investeringer i offentlige virksomheter, statlige selskaper og foretak gis til verft og produksjonsbedrifter i Norge, med krav til godt partssamarbeid om bedriftsutvikling, faste ansettelser, begrensninger i kontraktskjeder og strenge krav til HMS og ytre miljø.»

Forslag nr. 16 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for oppdaterte retningslinjer for ENOVA og andre nasjonale støtteordninger, slik at tilskudd til større investeringer og prosjekter innenfor formålet er betinget av at en høy andel av verdikjeden for prosjektene er lokalisert i Norge, og muliggjør reetablering av produksjon som tidligere er flyttet ut av landet.»

Forslag nr. 17 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge fram en sak om hvordan Statnett og Statkraft skal få utvidet ansvar for å sikre at norsk strøm og kraftproduksjon skal brukes som et industripolitisk og miljømessig virkemiddel, herunder sikre industrien tilgang på langsiktige rimelige kraftkontrakter, med strenge krav til miljø og aktiv produksjon, og si nei til nye kraftforbindelser til utlandet.»

Forslag nr. 19 lyder:

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med den varslede eierskapsmeldingen legge fram forslag om hvordan man kan bruke eksisterende og ny etablering av helt eller delvis statlig eierskap aktivt for å beholde industriproduksjon i Norge, samt forslag om å øke graden av videreforedling og sikre lengre verdikjeder i norsk industri, spesielt knyttet til skogbruk og treforedling, havbruk, fiskeri, landbruk og næringsmiddelindustri, samt prosessindustri og videreforedling av metaller og mineraler.»

Senterpartiet har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Rødt ble med 88 mot 12 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 20.02.10)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 21, fra Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen i statsbudsjettet for 2020 etablere en støtteordning for prosjekter i prosessindustrien som erstatter fossile innsatsfaktorer med hydrogen eller andre løsninger som bidrar til kraftig reduksjon av klimagassutslipp fra de kjemiske prosessene.»

Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslaget fra Rødt ble med 81 mot 19 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 20.02.29)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 10, fra Miljøpartiet De Grønne. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2020 sette av midler til å opprette Bionova, etter modell fra Enova, for å systematisere innovasjonen og øke kommersialiseringer av biobasert verdiskapning.»

Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Miljøpartiet De Grønne ble med 99 stemmer mot 1 stemme ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 20.02.46)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 9, fra Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen innenfor klimamålet om å kutte utslippene med 60 pst. innen 2030 samt stanse tapet av naturmangfold, legge fram en plan som øker den grønne fastlandsindustriens andel av verdiskapningen til 10 pst. i 2025, og til 20 pst. i 2040.»

Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble med 91 mot 9 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 20.03.04)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 8, fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen i statsbudsjettet for 2020 komme med forslag til en storstilt satsing på utbygging av offshore vindkraft i Norge.»

Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne ble med 91 mot 9 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 20.03.22)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 7, fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen gå imot flere utenlandskabler før vi har høstet erfaringer av de to påbegynte kablene til Tyskland og Storbritannia. Samfunnsnytten må være dokumentert før det eventuelt kan bygges flere utenlandskabler.»

Arbeiderpartiet har varslet støtte til forslaget, og Rødt har varslet subsidiær støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 53 mot 47 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 20.03.43)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 4–6, fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne.

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til etablering av et grønt investeringsselskap for utvikling av teknologibedrifter som baserer seg på grønt, fornybart karbon.»

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre oppstart av et statlig pilotprosjekt for havvind i 2020, gjennom et samarbeid mellom partene i leverandørindustrien til oljesektoren, offentlige forskningsinstitusjoner og Forskningsrådet.»

Forslag nr. 6 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede potensialet for energiproduksjon fra geotermisk energi i Norge, både til havs og på land.»

Rødt har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne ble med 81 mot 19 stemmer ikke bifalt

(Voteringsutskrift kl. 20.04.04)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 2, fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen bidra til å få utviklet nye produksjonsmetoder og bruksområder for hydrogen basert på norsk naturgass.»

Votering:

Forslaget fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet ble med 61 mot 39 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 20.04.21)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 3, fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen aktivt legge til rette for flåtefornyelse i nærskipsflåten, bl.a. gjennom å etablere en toppfinansieringsordning i GIEK og en vrakpantordning som treffer.»

Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet ble med 60 mot 40 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 20.04.40)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen videreføre CO2-kompensasjonsordningen på dagens nivå, med minst 75 pst. kompensasjon også etter 2020.»

Sosialistisk Venstreparti og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet ble med 53 mot 47 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 20.05.01)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:
I

Dokument 8:103 S (2018–2019) – Representantforslag fra stortingsrepresentant Bjørnar Moxnes om en ny industriell revolusjon – rettferdig og miljøvennlig – vedtas ikke.

II

Stortinget ber regjeringen sørge for et ambisiøst og klimavennlig hjemmemarked for maritim næring, gjennom miljøkrav ved offentlige innkjøp.

III

Stortinget ber regjeringen bidra til at det blir utviklet ny industriproduksjon og nye verdikjeder som baserer seg på bioressurser fra hav, jord og skog.

IV

Stortinget ber regjeringen komme tilbake med forslag i statsbudsjettet for 2020 om å styrke de regionale utviklingsmidlene.

Presidenten: Det voteres først over II, III og IV.

Presidenten antar at Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti ønsker å stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble med 53 mot 47 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 20.05.27)

Presidenten: Det voteres over I.

Rødt har varslet at de vil stemme imot.

Voteringstavlene viste at 94 representanter hadde stemt for komiteens innstilling og 2 hadde stemt imot.

(Voteringsutskrift kl. 20.05.56)

Svein Roald Hansen (A) (fra salen): Jeg stemte feil.

Tuva Moflag (A) (fra salen): Jeg stemte ikke i det hele tatt, for å være ærlig.

Presidenten: Da tar vi voteringen en gang til.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 99 stemmer mot 1 stemme.

(Voteringsutskrift kl. 20.06.36)

Votering i sak nr. 13

Presidenten: Under debatten har Åsmund Aukrust satt fram et forslag på vegne av Arbeiderpartiet og Senterpartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen endre forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag slik at kommunene gis myndighet til å utøve skjønn når det gjelder oppmåling av 2,5 km-grensen etter forskriften § 5 første ledd bokstav c. Hensynet til faktisk kjørelengde og topografi skal veie tyngre enn avstanden på 2,5 km målt i luftlinje.»

Det voteres alternativt mellom dette forslaget og komiteens innstilling.

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:119 S (2018–2019) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sandra Borch, Heidi Greni, Ole André Myhrvold og Willfred Nordlund om kommunenes myndighet til å utøve skjønn ved kjøring av snøscooter fra brøytet bilvei til hytte – vert ikkje vedteke.

Votering:

Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget frå Arbeiderpartiet og Senterpartiet ble innstillingen bifalt med 63 mot 37 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 20.07.28)

Votering i sak nr. 14

Presidenten: Under debatten er det satt frem i alt ti forslag. Det er

  • forslag nr. 1, fra Åsmund Aukrust på vegne av Arbeiderpartiet

  • forslagene nr. 2–10, fra Sandra Borch på vegne av Senterpartiet

Det voteres over forslagene nr. 2–10, fra Senterpartiet.

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utvide uttaket av jerv i reinbeiteområdene før kalving dersom kvotene på jerv i regionen ikke er tatt ut under den ordinære lisensjakten.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen etablere en stående fellingstillatelse på jerv i beiteprioriterte områder.»

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen om å innføre stående fellingstillatelse for ulv som går inn i beiteprioriterte områder og i områder med samisk tamreindrift.»

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringen endre rovviltforskriften slik at den i situasjoner der det er dokumentert et større skadeomfang over flere år i samme område, gir en generell åpning i hele landet for at det tillates felling av kongeørn forut for skade og uten at det foreligger en akutt skadesituasjon, så fremt det foreligger fare for større skade. Slike tillatelser skal kunne knyttes til et bestemt område og tidspunkt uten krav til identifisering av skadegjørende individ.»

Forslag nr. 6 lyder:

«Stortinget ber regjeringen ta initiativ til å endre reglene for skadefelling av stort rovvilt, slik at fellingslagene kan ta i bruk de samme metodene som brukes av Statens naturoppsyn.»

Forslag nr. 7 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge fram forslag om en stående fellingstillatelse i beitesesongen for rovdyr innenfor rovdyrsikre beitegjerder og på innmarksbeite.»

Forslag nr. 8 lyder:

«Stortinget ber regjeringen innføre en stående fellingstillatelse for gaupe i beiteprioriterte områder.»

Forslag nr. 9 lyder:

«Stortinget ber regjeringen innføre en stående fellingstillatelse for skadefelling av bjørn i beiteprioriterte områder.»

Forslag nr. 10 lyder:

«Ved skadefelling av bjørn og jerv skal tillatelse om å bruke tiltak som helikopter, drone, løs, på drevet halsende hund og tilsvarende behandles uten opphold.»

Votering:

Forslagene fra Senterpartiet ble med 89 mot 11 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 20.07.59)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Arbeiderpartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen igangsette forsøksprosjekt om forvaltning av kongeørn i Troms og Trøndelag i løpet av 2019.»

Senterpartiet har varslet subsidiær støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Arbeiderpartiet ble med 61 mot 39 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 20.08.18)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:125 S (2018–2019) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sandra Borch, Heidi Greni, Ole André Myhrvold, Geir Pollestad og Marit Knutsdatter Strand om en mer effektiv rovdyrforvaltning – vert ikkje vedteke.

Presidenten: Presidenten antar at Senterpartiet vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 88 mot 11 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 20.08.48)

Votering i sak nr. 15

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:
I

Stortinget ber klima- og miljøministeren kontakte finske myndigheter med sikte på å frata finske hytteeiere i Tanadalen muligheten til å videreselge fiskekort.

Presidenten: Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble med 53 mot 47 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 20.09.18)

Videre var innstilt:

II

Innst. 419 S (2018–2019) – innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om sak om avtale mellom Norge og Finland om fisket i Tanavassdraget – vedlegges protokollen.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Votering i sak nr. 16

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 2 (2018–2019) – Riksrevisjonens årsrapport for 2018 – vedlegges protokollen.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.