Stortinget - Møte torsdag den 20. juni 2019

Dato: 20.06.2019
President: Magne Rommetveit
Dokumenter: (Innst. 393 S (2018–2019), jf. Dokument 8:77 S (2018–2019))

Innhold

Sak nr. 4 [11:50:44]

Innstilling fra Stortingets presidentskap om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Karin Andersen, Arne Nævra, Kari Elisabeth Kaski, Petter Eide og Freddy André Øvstegård om å stramme inn karanteneordningen for tidligere medlemmer av regjeringen, statssekretærer og politiske rådgivere i regjeringsapparatet (Innst. 393 S (2018–2019), jf. Dokument 8:77 S (2018–2019))

Talere

Presidenten: Presidenten vil foreslå at taletiden blir begrenset til 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt anledning til replikker, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Første visepresident Eva Kristin Hansen []: Innstillingen som presidentskapet legger fram, gjelder et representantforslag fra SV der det foreslås å stramme inn karanteneordningen for politisk ledelse i departementene. Forslaget gjelder bl.a. sammensetningen av karantenenemnda, begrensninger i adgangen til å opprette selskaper i karanteneperioden og overtredelsesgebyr og tilbakebetalingsplikt ved brudd på karanteneloven. For øvrig foreslås det en endring i etterlønnsordningen for politikere i departementene.

Representantforslaget har vært forelagt Kommunal- og moderniseringsdepartementet til uttalelse. Departementet sier i sin uttalelse, som ligger ved innstillingen, at de vil vurdere godtgjørelsesreglene i karanteneloven etter et initiativ fra karantenenemnda selv, og at det da også vil være naturlig å vurdere reglene om sanksjoner for brudd på karantenebestemmelsene.

Presidentskapet mener at siden det ble klart, er det ikke behov for å ta stilling til forslagene i representantforslaget nå – selv om mange av oss er enig i flere av dem – men heller rett og slett avvente arbeidet med lovrevisjonen og ta endelig stilling til forslagene da.

Forslagene som ligger i representantforslaget, er viktige å ta med seg i arbeidet i departementet. Det er derfor et samlet presidentskap som i merknadene ber departementet om å ta representantforslaget i betraktning i det videre arbeidet med lovrevisjonen.

Jeg forutsetter at de spørsmålene som reises i forslaget, vil komme opp igjen i Stortinget når saken er ferdig forberedt i departementet. I denne omgangen er presidentskapets tilråding derfor at forslaget ikke vedtas, siden vi avventer saken. Jeg viser til merknadene i innstillingen og anbefaler med det presidentskapets enstemmige tilråding.

Karin Andersen (SV) []: SV finner likevel grunn til å fremme forslagene i dag. Jeg er glad for den positive tonen som tas fra presidentskapet, at man mener at regjeringen faktisk må se på disse konkrete forslagene, for de er ganske gjennomarbeidet, og de tar utgangspunkt i den faktiske situasjonen som har vært. Det som bør ligge dette Stortinget veldig tett på hjertet, er at de reglene vi vedtar for politikere, må ligge så nær som mulig de reglene andre mennesker må forholde seg til hvis de f.eks. opplever ikke lenger å ha en jobb. Og det er et stykke dit.

Det ene er denne karantenenemnda, der det er eks-politikere som skal sitte og bestemme over ordninger som skal være goder for andre politikere. Vi mener at en slik ordning som dette bør legges til et statlig kontrollorgan, f.eks. Nav. De har lang erfaring med å kontrollere andre ytelser som folk får.

Det ser ut som det har vært en viss spekulasjon i å opprette konsulentfirmaer for statsråder rett etter at etterlønnsordningen går ut. Da er det viktig å sikre at dette ikke bare er en mulighet til å forlenge en karanteneordning, vedkommende bør da melde seg som arbeidssøker på Nav. Det er greit å opprette et slikt firma, men man må jo prøve å forsørge seg sjøl, slik som andre mennesker må hvis de mister jobben. Man kan også i disse tilfellene ha krav på en ytelse hvis man ikke får jobb, men man må stå tilmeldt og ta imot arbeid, slik andre mennesker gjør hvis de mister jobben. Det er også nødvendig å se på hvordan dette kan være uønskede tilpasninger til skatteregelverket.

Det er også behov for å se på strengere sanksjoner ved brudd på bestemmelsene. I dag er det bare pålegg som brukes – en må slutte å gjøre det en ikke har lov til å gjøre – det er ingen reaksjonsformer som gir grunnlag for å kreve tilbakebetaling av urettmessig utbetalt lønn, eller risiko for straff. For andre offentlige ytelser, f.eks. etter folketrygdloven, slik som arbeidsavklaringspenger og dagpenger, er det en generell straffebestemmelse for ikke å ha gitt riktige opplysninger. Det er ingen grunn til at avgåtte politikere skal ha andre regler hvis de bryter med goder de har, hvis de får utbetalt penger fordi de ikke har lønn. Det er heller ingen grunn til at det skal være slike regler for personer som også har høyere ytelser enn noen av dem som får sin inntektssikring gjennom Nav.

Da tar jeg opp SVs forslag, som foreligger på et løst ark.

Presidenten: Representanten Karin Andersen har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Statsråd Monica Mæland []: Karanteneloven ble vedtatt av et enstemmig storting og trådte i kraft 1. januar 2016. Lovens formål er å styrke tilliten til statsforvaltningen og det politiske systemet. Karantenereglene skal balansere tre hensyn: hensynet til den enkeltes frihet til å søke arbeid, virksomhetenes behov for rekruttering og behovet for å redusere muligheten for brudd på taushetsplikt eller bruk av sensitive opplysninger i ny stilling eller verv, eller at det reises mistanke om dette. Det tidsmessige skillet som karantenen representerer, vil bidra til å skape ryddighet for både den enkelte og virksomhetene i en overgangsfase.

En ilagt karantene betyr at man ikke får inntekt i opptil seks måneder. Derfor gis det en kompensasjon tilsvarende den lønnen man hadde ved fratreden, med tillegg av feriepenger. Om man ilegges saksforbud, gis det ikke kompensasjon. Har man en annen inntekt i karanteneperioden, trekkes godtgjørelsen tilsvarende. Karanteneloven gir hjemmel for å ilegge reaksjoner som pålegg, tvangsmulkt, administrativ inndragning og overtredelsesgebyr. Overtredelsesgebyr kan ilegges ved grovt uaktsom eller forsettlig overtredelse av bestemmelsene.

Det er Karantenenemnda som avgjør spørsmålet om å ilegge karantene og eventuelle saksforbud, og som tar beslutning om eventuelle sanksjoner. Jeg har full tillit til at nemnda avgjør sakene i samsvar med karanteneloven.

I årsmeldingen for 2017 har Karantenenemnda bedt KMD foreta en nærmere vurdering av godtgjørelsesreglene. I årsmeldingen for 2018 har nemnda også bedt om at KMD foretar en vurdering av reglene for sanksjoner. I budsjettproposisjonen for 2019 for Kommunal- og moderniseringsdepartementet står det at departementet vil følge opp anbefalingene fra Karantenenemnda om å se nærmere på godtgjørelsesreglene, og det er da naturlig at en slik oppfølging også omfatter en vurdering av sanksjonsreglene.

Jeg er glad for at presidentskapet har vist støtte til at departementet får mulighet til å utrede nærmere de forslagene som er fremmet av Karantenenemnda. Departementet vil i arbeidet også se hen til representantforslaget, og eventuelle lovendringer vil selvsagt bli fremmet til Stortinget på vanlig måte.

Freddy André Øvstegård (SV) []: Særregler for politikere, enten det er stortingsrepresentanter eller medlemmer av regjeringen, er en uting. Hvis politikerne skal ha en rettmessig tillit i befolkningen og ikke møte forakt, er vi nødt til å rydde opp i regelverket på flere områder. Ordningene for både representanter og regjeringsmedlemmer må ligge så tett som mulig opp til hvordan vanlige folk har det. Det gjelder også karantene og etterlønnsregelverket ellers.

Det har vært flere saker – både nå og tidligere – hvor tidligere statsråder eller andre fra regjeringsapparatet har tøyd grensene for hva som er utløsende for karantene, og hvordan reglene blir brukt. I én sak har en politiker opprettet et konsulentselskap kort tid før etterlønnsperioden gikk ut, og dermed ble karanteneperioden forlenget med tre måneder. Så, etter en tid, ble selskapet avviklet, med liten eller ingen inntekt. Det ser ikke bra ut. Det virker som en spekulasjon i regelverket for å få etterlønn lenger. I en annen sak har Karantenenemnda kommet til at en tidligere statsråd har brutt reglene. De har imidlertid bare gitt vedkommende en advarsel og ikke en følbar reaksjon. Advarsler får ikke vanlige folk som bryter med lignende regelverk, i f.eks. Nav, og da bør det ikke være annerledes for toppolitikerne.

Dette er bare to eksempler som viser forskjellen mellom behandlingen toppolitikere får, og reaksjonene andre som får ytelser fra det offentlige, blir møtt med. Derfor har vi foreslått flere endringer i hvordan karanteneordningen er utformet, hvem som håndhever reglene, og hvilke reaksjoner som kan komme på brudd. Det har representanten Karin Andersen redegjort godt for, og det handler om å gjøre at reglene som gjelder politikere, skal være sånn som alle andre opplever det dersom de mister jobben eller bryter regler om ytelser fra det offentlige.

Presidentskapets innstilling er på mange måter ikke å realitetsbehandle forslagene, i påvente av et annet arbeid i regi av Kommunaldepartementet. Men vi merker oss at forslagene bør være med i det arbeidet, innstillingen til presidentskapet, og det forutsetter jeg at blir fulgt opp. Vi i SV mener – og det må sies – at Stortinget selv burde ta ansvar for dette og ikke skyve på det. En ypperlig mulighet til det hadde vært å vedta disse forslagene nå, og så kunne revisjonsarbeidet følge det opp og kvittere det ut. Da viser vi at vi tar ansvar for å rydde opp. Det tror jeg både demokratiet vårt og tilliten til Stortinget hadde hatt godt av.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.