Teknisk test 17.–18. september

Tirsdag 17. og onsdag 18. september gjennomføres det tekniske tester av infrastrukturen i stortingssalen. I perioden vil blant annet talerlisten, nett-TV og førstesiden på  stortinget.no bli testet, og det kan oppleves aktivitet i disse.

Stortinget - Møte torsdag den 20. juni 2019 *

Dato: 20.06.2019
President: Magne Rommetveit
Dokumenter: (Innst. 418 S (2018–2019), jf. Dokument 8:125 S (2018–2019))

Innhold

*) Referatet er foreløpig, ikke korrekturlest.

Sak nr. 14 [18:13:01]

Innstilling frå energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sandra Borch, Heidi Greni, Ole André Myhrvold, Geir Pollestad og Marit Knutsdatter Strand om en mer effektiv rovdyrforvaltning (Innst. 418 S (2018–2019), jf. Dokument 8:125 S (2018–2019))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Tore Storehaug (KrF) [] (ordførar for saka): Takk til komiteen for eit godt samarbeid. Ei brei innstilling blir lagt fram no. Grunnen er at norsk rovdyrforvaltning byggjer på den todelte målsettinga i norsk rovdyrpolitikk: ansvarleg forvaltning for dei store rovdyra, samtidig som ein skal ta omsyn til beitenæringane. I praksis medfører dette at Noreg søkjer å forvalte rovdyrstammane på eit minimumsnivå, for utan det ville store delar av målsettinga blitt umogeleg å oppfylle.

Stortinget har med andre ord med vitende og vilje lagt seg på ein balansegang som må skje kvart einaste år. Komiteen viser i sakshandsaminga at dei ikkje er usamde med Senterpartiet i at omsynet til landbruksnæringa er viktig, og er heller ikkje usamde i at rovdyrpolitikken kontinuerleg må vurderast opp mot den todelte målsettinga. Det er vårt ansvar som nasjonalforsamling å balansere omsyna og faktisk ta vår del av ansvaret for rovdyra i vår del av verda. Samstundes er det vårt ansvar å leggje til rette for landbruk og tradisjonelle beitenæringar som utgjer verdifull verdiskaping og god bruk av utmarksressursane.

Rovdyrforvaltninga, som all anna naturforvaltning, må vere kunnskapsbasert, og forvaltninga av trua arter må i særleg grad syte for at det blir gjort vurderingar i kvart einskilt høve, basert på den todelte målsettinga i norsk rovdyrpolitikk. Derfor må òg handsaminga av skadefellingssøknadar skje raskt, slik at ein del forsvarleg uttak kan skje utan ugrunna opphald, og at skade på beitedyr i størst mogeleg grad blir unngått. Det er ein føresetnad for etterleving av rovdyrforliket at forvaltninga er operativ og dynamisk. Eg er glad for at vi i Noreg har gode system for både overvaking, skadedokumentasjon og rask sakshandsaming.

Sidan valet har vi hatt fleire representantforslag frå Senterpartiet – cirka eitt i kvar sesjon – om rovdyrpolitikken. Forslaga har blitt avviste av store delar av Stortinget. Nokre gonger har Arbeidarpartiet støtta enkelte av forslaga og skrive seg saman med dei. I saka vi har til behandling no står Senterpartiet aleine om forslaga dei har fremma.

I debattane vi har hatt om fleire av desse forslaga – som forslaga nr. 3–6, som sidan valet har vore fremma tidlegare – har ikkje det største spriket vore i stortingssalen, men mellom delar av opposisjonen, der debatten i stor grad har vore prega av ei kvass tone mellom Senterpartiet og SV. Det kan ha ein samanheng med at regjeringa styrer på den todelte målsettinga, på rovdyrforliket og på dei føringane Stortinget har sett gjennom seinare forlik, og det ligg fast.

Åsmund Aukrust (A) []: Diskusjoner om rovdyr kan være krevende, fordi de skal ivareta til dels motstridende hensyn. Arbeiderpartiet står fullt bak den todelte målsettingen om at vi skal ha både en levedyktig rovviltbestand, i tråd med våre internasjonale forpliktelser, og at vi skal ta vare på landbruket, beitenæringa og sørge for spredt bosetting. Vi mener det har vært en veldig stor styrke for Norge at vi har klart å samle oss om rovdyrforlik som har gitt forutsigbarhet for folk og som har som ambisjon å skape ro om debattene. Men da er det regjeringens ansvar å følge opp det, og der har vi til dels vært kritiske til hvordan regjeringen har fulgt opp politikken fra Stortinget og sørget for forutsigbarhet for folk.

Nettopp fordi vi er opptatt av forutsigbarhet, har vi veldig høy terskel for å gå inn i ulike representantforslag i rovdyrpolitikken. Vi mener det tjener begge de ulike hensynene i den todelte målsettingen at politikken skal være forutsigbar og stabil. Derfor stemmer vi mot forslagene som Senterpartiet har fremmet i denne saken.

Vi har derimot vårt eget forslag om kongeørn, der vi ber om at forsøksprosjekt settes i gang i områdene Troms og Trøndelag, og at de gjøres i løpet av året. I utgangspunktet burde dette være en unødvendig sak å fremme, for det er snart tre år siden Stortinget ba om det. I et representantforslag fra Senterpartiet i mai 2016 skriver stortingsflertallet, da bestående av Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet:

«(…) ber regjeringen også igangsette en forsøksordning for forvaltning av kongeørn innenfor rammene av rovviltforliket. En ordning begrenses til områder på Fosen-halvøya og i Troms, hvor kongeørn er stedvis en stor utfordring for beitedyr. En slik forsøksordning vil bidra til verdifull kunnskap om forvaltningspraksis.»

Dette føyer seg egentlig inn i rekken av politikk som Stortinget ber om, men som regjeringen ikke følger opp. Det spesielle er at regjeringspartiene ber om det selv, og at deres egne statsråder ikke har fulgt opp det Stortinget ba om i 2016.

Statsråden skriver i et brev til Stortinget nå at han skal jobbe for å gjennomføre det. Vel, tre år har gått, og vi må forvente at Stortingets vilje blir fulgt opp av regjeringen. Derfor fremmer vi dette forslaget om at det skal gjøres i løpet av året, og vi håper et slikt forprosjekt vil kunne gi oss verdifull kunnskap til videre arbeid med og oppfølging av rovdyrforliket. Med det tar jeg opp forslaget Arbeiderpartiet står bak i denne saken.

Presidenten: Representanten Åsmund Aukrust har tatt opp det forslaget han refererte til.

Terje Halleland (FrP) []: Rovviltforvaltningen i Norge er viktig. Det betyr veldig mye for dem som er berørt. Vi er i en situasjon som gjør at det kan være grunn til å få gjort avklaringer rundt forvaltningen.

Vi har en todelt målsetting i rovviltpolitikken i Norge, og det er et stort flertall som ønsker å ivareta en politikk som ivaretar både beitedyr og rovdyr. Vi skal ha en ansvarlig forvaltning som ivaretar interessene til beitenæringene og holder rovviltet på et minimum.

Stortinget har vedtatt brede forlik, og det er viktig at de blir fulgt godt opp. Vi ser at det ikke er alle vedtak som blir like godt mottatt hos beitenæringene, og det er særdeles viktig at partene sitter med en oppfatning om at Stortingets vedtak blir fulgt opp. Lavt konfliktnivå, gode prosesser og god dialog mellom de berørte partene er en forutsetning for å lykkes. Her kan man se at enkelte har et forbedringspotensial.

Riksrevisjonen la nylig fram en rapport om rovviltforvaltningen, som viser at selv om forvaltningen fungerer godt, er det enkelte punkter og anbefalinger som bør følges opp fra myndighetenes side. Det er et arbeid som jeg regner med kommer i gang umiddelbart. Forvaltningssoner, regioninndelinger, felles bestandsmål og effektivisering av skadefelling er alle områder som har et forbedringspotensial.

Vi har en regional forvaltningsmodell der rovviltnemndene er tillagt et hovedansvar. Nemndenes hovedoppgave er å utforme og fastsette forvaltningsplaner hvor det skal være lav terskel for felling av rovdyr i beiteprioriterte områder. Det er viktig at departementet sørger for nødvendige avklaringer når det oppstår uenighet mellom rovviltnemndene og miljømyndighetene.

Kunnskapen vi i dag har om rovviltbestandene er god. Det brukes mye ressurser på overvåking og skadedokumentasjon, noe som er svært nødvendig for å få best mulig oppfølging av årsaker til tap av beitedyr og effekten av forebyggende og konfliktdempende tiltak.

Sandra Borch (Sp) []: Rovviltforliket er brutt og ikke fulgt opp på en rekke punkter. Dette er ikke Senterpartiets ord. Dette har både Mattilsynet og Riksrevisjonen konkludert med. Situasjonen for beitenæringene er alvorlig flere steder i landet. Flere har de siste årene opplevd store tap til rovdyr og opplever at systemet rundt felling går tregt og er lite effektivt.

Stortingets rovdyrforlik var ment å skulle legge til rette for en tydelig soneinndeling, og for at uttak av rovdyr i beiteprioriterte områder skulle skje raskt og effektivt. Hvor skjer størstedelen av tapene til rovdyr i dag? Det skjer nettopp i beiteprioriterte områder. I Mattilsynets rapport står det klart og tydelig at dette er et klart brudd på forliket.

Rapporten fra Mattilsynet peker også på at den årlige lisensjakten for bjørn og jerv ikke fungerer. Man har etter seks års erfaring ikke vært i stand til å ta ut de kvotene som har vært fastsatt. Dette er ikke en vurderingssak for statsråden. Dette er en pålagt oppgave som skal gjennomføres.

I dag skal rovdyrpolitikken bygge på en todelt målsetting hvor både beitedyr og rovdyr skal ivaretas innenfor ulike bestemte soner. Jeg tar ikke hardt i om jeg sier at den overordnede todelte målsettingen ikke blir fulgt i de beiteprioriterte områdene. År etter år ser vi store angrep av både jerv, bjørn og ulv. Det vitner om en regjering og en statsråd som viser liten vilje til å prioritere beitedyrene. Når Riksrevisjonen og Mattilsynet konkluderer med det samme, er ikke dette en overdrivelse fra Senterpartiet, som enkelte partier her hevder.

Den samiske reindriften er sterkt berørt av gjeldende rovdyrpolitikk. Her er særlig kongeørnen er problem. I den forbindelse har jeg et spørsmål til regjeringspartiene, særlig Fremskrittspartiet og Høyre. I 2016 sto Høyre og Fremskrittspartiet og jublet fordi de i merknads form hadde blitt enige om å sette i gang et prøveprosjekt for uttak av kongeørn i Troms og på Fosen. Hva har skjedd? Ingen verdens ting! Igjen ser vi en statsråd som ikke er villig til å gjøre noe for beitenæringene.

At dette skal være så vanskelig, så byråkratisk og så lite praktisk, er vanskelig å forstå. På den andre siden: Et betydelig byråkrati er etter hvert det som kjennetegner rovviltforvaltningen her til lands med denne regjeringen.

Det helhetlige bildet som avtegner seg, er at rovviltforvaltningen i dag i for liten grad tar hensyn til berørte lokalsamfunn og næringsutøvere, noe som skaper særlig store utfordringer for beitenæringene. For å klare å følge opp intensjonen i rovviltforliket om en todelt målsetting og uttak av rovdyr i prioriterte beiteområder, er det nødvendig med tiltak for å kunne ta ut rovdyr som gjør skade. Det må også kunne gjøres raskt og effektivt.

Jeg tar med det opp Senterpartiets forslag i saken.

Presidenten: Representanten Sandra Borch har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Stefan Heggelund (H) []: Norsk rovdyrforvaltning bygger på den todelte målsettingen: ansvarlig forvaltning av de store rovdyrene og å ta hensyn til beitenæringene. Dette er noe de fleste – ikke alle – partiene på Stortinget er opptatt av, og som regjeringen og regjeringspartiene er opptatt av. Rovdyrpolitikken baserer seg på brede forlik, og det er et gode. Dette er et område med en del konflikter, og vi er tjent med et så lavt konfliktnivå som mulig.

De forslagene som vi behandler i dag, er identiske med forslag som er blitt fremmet og behandlet tidligere i Stortinget. Hvis Senterpartiet hadde gjort noe annet enn å fremme forslag på autopilot, ville de ha lagt merke til alt det som skjer i rovdyrpolitikken:

  • Behandling av skadefellingssøknader er vi enige om må skje raskt. Vi trenger en operativ og dynamisk forvaltning.

  • Det arbeides nå for en enda mer tydelig soneforvaltning.

  • Forslag som er sendt ut på høring, gir nemndene større handlingsrom og ansvar.

  • Det er også viktig med en lav terskel for å tillate felling av rovdyr i prioriterte beiteområder. Her skal det også effektiviseres, bl.a. gjennom nye virkemidler, som bruk av løs, på drevet halsende hunder, godtgjørelse til kommunale fellingslag og en økt profesjonalisering av kommunale fellingslag.

Det skjer mye på rovdyrfeltet, og, som sagt, hvis det hadde kommet noe annet fra Senterpartiet enn bare forslag på autopilot, ville de også ha fått med seg det.

Statsråd Ola Elvestuen []: Verden står overfor en svært krevende situasjon med tap av naturmangfold. Det internasjonale naturpanelet, IPBES, la nylig fram en rapport som tegner et alvorlig bilde av tilstanden og utviklingen for verdens naturmangfold. Så mye som én million av verdens anslagsvis åtte millioner arter trues av utryddelse. Parallelt med dette fremmer Senterpartiet en rekke forslag i Stortinget som bl.a. omfatter såkalte stående fellingstillatelser i beiteprioriterte områder. Det vil si at man kan felle uten noen nærmere vurdering.

Jeg vil minne om at de fire store rovdyrartene – bjørn, jerv, ulv og gaupe – alle er klassifisert som kritisk eller sterkt truet på norsk rødliste for arter. Denne tilstanden vil de fortsatt ha så lenge de ligger på de bestandsmålene Stortinget har vedtatt. Av de fem artene som inngår i det vi i dagligtale kaller rovviltforvaltningen, er det kun kongeørn som ikke er klassifisert som truet. Kongeørn er imidlertid i likhet med ulv, bjørn og jerv en fredet art i Norge og er beskyttet etter den strengeste kategorien for arter etter Bernkonvensjonen. Utgangspunktet er dermed at vi har en rovdyrforvaltning i Norge der bestanden holdes på et lavt nivå av hensyn til beitenæringene og den todelte målsettingen. Jeg mener det er viktig å ha dette perspektivet med seg i rovviltforvaltningen.

Med små bestander kreves det alltid en grundig og fortløpende vurdering av bestandenes tilstand, behovet for felling for å unngå tap av beiter og om det finnes andre tilfredsstillende løsninger enn felling. Utgangspunktet etter norsk lov og Norges internasjonale forpliktelser er at flere vilkår skal være oppfylt før unntaksbestemmelsen i naturmangfoldloven og Bernkonvensjonen om felling kommer til anvendelse.

Senterpartiet har også et forslag om at alle lokale fellingslag kan ta i bruk de samme metodene som brukes av Statens naturoppsyn. Dette vil jeg sterkt fraråde. Statens naturoppsyn har profesjonell kompetanse til å vurdere i hvilke tilfeller de enkelte virkemidlene og metodene vil øke effektiviteten i fellingsforsøket, samt vurdere etiske og sikkerhetsmessige sider ved dette. Det er også store budsjettmessige konsekvenser av dette forslaget.

Jeg mener en mer konstruktiv tilnærming er at det basert på faglige vurderinger og erfaringer utarbeides en veileder for mest mulig effektiv og profesjonell gjennomføring av skadefelling. En første versjon av veilederen publiseres om kort tid. I tillegg kan lokale fellingslag be om bistand fra Statens naturoppsyn. Regjeringen har styrket Statens naturoppsyn i 2019 for at det skal kunne gis ytterligere og samtidig bistand til slike fellingslag.

Jeg mener forslagene fra Senterpartiet, som i stor grad handler om å fjerne alle forutgående vurderinger før rovvilt felles, ikke er forsvarlige for arter som er truet og/eller fredet. Jeg er derfor glad for at komiteen innstiller på at forslagene fra Senterpartiet ikke skal vedtas.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Sandra Borch (Sp) []: Statsråden har nylig sendt en pakke med endringer i rovviltforvaltningen ut på høring. Pakken omfatter bl.a. kutt i antall rovviltregioner. Også hvordan en supernemnd for rovdyrvedtak skal fungere, blir beskrevet som et forslag.

Rovviltnemndene var en del av rovviltforliket i 2011 og innebar tydelige føringer for organisering og formål som lokale forvaltere av rovvilt. At statsråden nå foreslår en så betydelig endring som å halvere antall nemnder, er ikke overraskende. Da får han jo færre å være uenig med.

Men mitt spørsmål er: Skal disse endringene som nå er sendt på høring, behandles i Stortinget, og når vil det eventuelt skje?

Statsråd Ola Elvestuen []: Nå er det jo ute på høring. Dette er ut fra en evaluering, og det handler ikke om at en skal få en svekkelse av rovviltnemndene.

Rovviltnemndene er helt avgjørende i norsk rovdyrforvaltning. Jeg mener at de vil bli mer effektive ved at de kan få se på større områder samtidig, at de kan se på bestander også ut over rovviltnemndenes ansvarsområder. Dette vil gi en bedre forvaltning, og det vil også gi grunnlag for tydeligere og bedre forvaltningsplaner ut fra den todelte målsettingen.

Det er riktig, det ligger i Stortinget, og jeg vil komme tilbake til Stortinget for å ta dette opp igjen på egnet måte når høringen er gjennomført.

Sandra Borch (Sp) []: Jeg hører hva statsråden sier. Jeg regner med og forventer at når en så stor endring fra rovviltforliket i 2011 blir gjort, så skal den behandles i Stortinget.

Men jeg har lyst til å følge opp når det gjelder kongeørn. I 2016 sto Høyre og Fremskrittspartiet her i salen og jublet fordi de hadde fått til en flertallsmerknad om at det skulle settes i gang et forsøksprosjekt med uttak av kongeørn i Troms og på Fosen. Absolutt ingenting har skjedd i denne saken. Nå etterlyser både ordførere og fylkesmenn handling. Jeg lurer på hvorfor statsråden ikke har fulgt opp dette vedtaket og satt i gang de prøveprosjektene som ble vedtatt, eller som det i merknads form ble sagt skulle gjøres for tre år siden.

Statsråd Ola Elvestuen []: Det er viktig å presisere at forslagene, som var likelydende, ikke ble vedtatt. Det er merknaden fra energi- og miljøkomiteen til forslaget som er der.

Dette er altså et forslag som ikke er utredet på forhånd, et anmodningsvedtak fra Stortinget, og jeg mener at skal man gjøre dette, trenger man en grundig utredning av det. Nå er det gjennomført en høring om forskriftsendring. Det er også et forskningsprosjekt om forholdet mellom ørn og sau i gang på Fosen. Det har tatt lengre tid å få det i gang i Troms, på ørn og rein, fordi det ikke har vært enkelt å få til et samarbeid med reindriften i Troms. Nå ser det ut til at vi klarer å få det på plass, også for å få på plass et forskningsprosjekt i Troms.

Emilie Enger Mehl (Sp) []: Statsråden begynte sitt innlegg med å snakke om at artsmangfoldet i verden er kritisk truet. Han viste til at én million av åtte millioner arter i verden er kritisk truet.

I Norge har vi 685 arter på rødlisten som er utrydningstruet på grunn av gjengroing. Rovdyr er jo en årsak til gjengroing når beitemark ikke lenger kan brukes fordi bønder må legge ned. Innenfor ulvesonen er det f.eks. knapt igjen en eneste sau, noe som også forklarer hvorfor tapet av sau har gått ned der.

Da er mitt spørsmål til statsråden: Er ikke statsråden bekymret for de 685 plante- og insektartene som er utrydningstruet på grunn av gjengroing, noe som ulven, jerven, gaupa og bjørnen er en årsak til?

Statsråd Ola Elvestuen []: Jo, jeg er bekymret for kulturlandskapet, men jeg mener det ikke er rovdyrene som er årsaken til gjengroingen. Vi har mange tiltak for å bekjempe gjengroing, også gjennom landbruksoppgjøret, som både i fjor og i år har mange miljøtiltak. Vi har økt antallet utvalgte kulturlandskap; nå er det vel 44 så langt i år. Vi har også prosjekter for å se på om vi kan ta de nære kulturlandskapene mer i bruk, som i stor grad er de som gjengros, for også å bruke dem mer som beitemark i framtiden. Det er mange tiltak som skal gjøres for å ivareta kulturlandskap og artene som er der. Jeg ser ingen motsetning mellom det og å ivareta de store rovdyrene.

Emilie Enger Mehl (Sp) []: Det er ingen som har påstått at rovdyr er den eneste trusselen mot opphør av beiting og gjengroing, men det er en trussel. En fag- og forskningsleder fra NIBIO har sagt det på denne måten:

«Rovdyr fører til mindre beiting. Mindre beiting fører til gjengroing. Gjengroing er en trussel mot det kulturbetingede artsmangfoldet.»

Mitt spørsmål er: Er kunnskapsgrunnlaget godt nok til at vi kan være helt sikre på at det ikke er noen risiko for at rovdyr truer disse artene på grunn av gjengroing?

Statsråd Ola Elvestuen []: Ja, jeg har ingen kunnskap som skulle tilsi at det er det. Det er også helt grunnleggende i den todelte målsettingen at vi har de beiteprioriterte områdene, hvor det skal være lavere terskel for uttak, og så har vi de rovviltprioriterte områdene, hvor det er høyere terskel.

Det vil være helt andre og mye mer presise tiltak som er nødvendig for å ivareta arter, hvis det er den opplysningen som kommer fram, og vi har virkemidler for det. Vi har nettopp fått en sak fra Miljødirektoratet om hvordan vi skal ivareta de mest kritisk utsatte naturtypene og artene, også hvor vi har behov for supplerende vern. Det området som jo har den største andelen med rødlistede arter, er jo skog, så 10 pst. skogvern er noe vi jobber systematisk for å ivareta.

Emilie Enger Mehl (Sp) []: Det er nå slik at 55 pst. av Norges landareal er rovdyrprioritert område, og som statsråden er kjent med, går det også mye rovdyr ut av det rovdyrprioriterte området. For eksempel var det i Rendalen i fjor ulveangrep utenfor ulvesonen. Det har ført til at det er flere bønder som etter fjorårets ulvesesong la ned sauedriften, noe vi har sett i årevis, som en konsekvens av rovdyr.

Sånn jeg ser det, er det åpenbart en risiko for at rovdyr fører til gjengroing, som igjen fører til tap av artsmangfold. Så sier statsråden at vi ikke har kunnskap som gir ham grunn til å tro det, men har vi nok kunnskap om det i det hele tatt? Kan statsråden være sikker på at det ikke er en risiko til stede, eller mener han at vi trenger mer kunnskap om årsakssammenhengen mellom ulv og tap av 29 pst. av artene på rødlisten?

Statsråd Ola Elvestuen []: Jeg mener at det ikke er en sammenheng. Når vi skal ivareta kulturlandskap, trenger vi en aktiv politikk for å gjøre det. Det er også en kjensgjerning at tap av sau til rovdyr går ned samtidig som vi har mer sau på beite i Norge nå enn vi hadde for noen år siden. Det er ikke sånn at det er mindre beitedyr i norsk natur nå enn det har vært tidligere.

Når vi skal ivareta artsmangfoldet, må vi basere det på kunnskap om den enkelte art og hvilke tiltak vi trenger å gjennomføre for å ivareta den. Vi må bruke de fagmiljøene vi har, både i Artsdatabanken og i Miljødirektoratet, og følge opp anbefalingene vi får derfra.

Emilie Enger Mehl (Sp) []: Den praktiske hverdagen der ute er jo at det er veldig vanskelig å ta vare på beiter og kulturmark som er i ferd med å gro igjen, når man ikke kan ha beitedyr der på grunn av rovdyr. Hva slags tiltak mener statsråden at man skal iverksette i områder hvor det er umulig å ha dyr på beite, for å bevare kulturmarka? Skal man slå det som plen? Det vil jo være ekstremt ressurskrevende og er noe som i hvert fall ikke gjøres i dag.

Statsråd Ola Elvestuen []: Det er som jeg sier: Vi har økt det som går på å ivareta de utvalgte kulturlandskapene. Vi har nå tiltak innenfor landbruksoppgjørene når det gjelder miljø. Vi ser på om det er mulig å ta de nære beitearealene mer i bruk. Vi har styrket de forebyggende FKT-midlene med 10 mill. kr i år, også for å få mindre konflikt, og selv om det, som det ble vist til, er gårdsbruk som har bedt om støtte til omlegging av driften, er det jo omlegging og ikke nedlegging det har vært snakk om.

Presidenten: Da er replikkordskiftet omme.

Presidenten vil minne om at når det er replikkordskifte, skal man titulere presidenten, og man skal vente til man får ordet, før man tar det. Det er ikke Dagsnytt 18 vi holder på med her.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Ole André Myhrvold (Sp) []: Som flertallet i komiteen skriver i merknadene sine, baserer norsk rovdyrpolitikk seg på brede forlik i Stortinget. Utfordringen med dette er at målene i forliket ikke er nådd, eller at forliket er brutt – det har både Mattilsynet og Riksrevisjonen nå slått fast. Da blir det merkelig at stortingsflertallet ikke velger å gå inn i noen av Senterpartiets forslag om en mer effektiv rovviltforvaltning. Det handler ikke om at Senterpartiet går på autopilot i rovdyrpolitikken, det handler om en realitetsorientering til det landskapet vi ser rundt oss. Det hadde det vært en fordel om også komiteens flertall hadde tatt inn over seg.

Komiteens flertall peker på det de mener er økt effektivitet de siste årene. Med respekt å melde: Det merker de som har rovdyrene tett på seg, lite til. Dyrebar tid går ofte tapt gjennom en sendrektig byråkratisk behandling før fellingstillatelse gis. Det vi trenger, er stående fellingstillatelser ved skadefelling. Det vil spare tid og sørge for at fellingen kan gjennomføres mer effektivt og uten forutgående byråkratisk behandling.

Mattilsynet peker i sin rapport på flere punkter som viser at forliket ikke er oppfylt. Et av punktene peker på at kommunene skal etablere godt skolerte, lokale fellingslag der det er aktuelt. I fjor sommer ble det gitt skadefellingstillatelse på flere bjørner i Region midt, med skadesituasjoner fra tidlig sommer til sen høst, uten at man klarte å gjøre noe med skadegjørerne. Mattilsynets konklusjon er den samme som Senterpartiets, og som stortingsflertallet kunne gjort noe med i dag ved å støtte våre forslag, nemlig at skadefellingen ikke er effektiv nok. Det handler altså ikke om autopilot, men om realitetsorientering.

Det samme ser vi i Region Stor-Oslo, der skadefellingstillatelse på ulv i fjor ble gitt for fem ulike perioder gjennom beitesesongen. Heller ikke her var forsøkene på å felle skadedyr vellykket. Det viser at politikken og virkemidlene ikke er effektive nok.

Det nytter ikke å gjemme seg bak merknader om at politikken bygger på brede forlik, når forlikene ikke følges opp. Det er nå slått fast både fra Mattilsynet og ikke minst Riksrevisjonens rapport. Det som trengs, er at man begynner å ta problematikken på alvor, sette seg inn i den og finne ut hvordan man faktisk kan oppfylle det man er enig om.

Det blir stadig vanskeligere å drive med beitedyr, både i og utenfor den såkalte ulvesonen, fordi forvaltningen ikke er god nok. I Østfold gis det nå f.eks. ikke lenger midler til konfliktdempende tiltak, etter klare føringer fra Miljødirektoratet – jeg vet at det også gjelder Oslo og Akershus, og også Oppland – dersom konfliktdempende midler bidrar til å øke antall beitedyr. Nyetableringer av sauehold skal nå få avslag på søknad om midler til rovviltavvisende gjerder, dette for å medvirke til en tydeligere soneforvaltning. Det er fint med soner, men det er ikke rart at statsråden kan vise til bedre statistikk (presidenten klubber), for vi har ikke forbud mot beitedyr i sonen.

Presidenten: Tiden er ute.

Geir Adelsten Iversen (Sp) []: I Finnmark er det en stor økning av både kongeørn og havørn, og det er ingen tvil om at ørner har blitt en utfordring, særlig for reindrift. Problemet i dag er at vi ikke har noen forvaltning av ørn. Bestanden får bare vokse og vokse, uten at vi har kontroll på hvor mange de blir. Rovdyrtapene fører til store økonomiske og psykiske belastninger for reineierne. Nå er reinkalvingen i gang, og vi ser dessverre de samme tilstandene som tidligere år. Situasjonen er kritisk i flere kalvingsområder, og reindriftsutøverne kjenner seg maktesløse.

Jeg forstår frustrasjonen deres, og at de føler seg overkjørt av myndighetene. Sametinget har gjentatte ganger pekt på at man må innføre utvidede muligheter til felling av ørn i samisk område. I dag skal det svært mye til for å få fellingstillatelse på kongeørn, bl.a. fordi rovviltforskriftene sier at fellingen av kongeørn må rettes mot bestemte individer. Jeg skjønner ikke hvordan det skal være mulig at vi må dokumentere hvilken ørn som har tatt kalv, før den skal skytes. Det er umulig – men det er kanskje det statsråden vil.

Reindriften peker på at ørnebestanden er langt høyere enn tallene som myndighetene opererer med. Det er det ingen tvil om når man ser de store tapene reineierne i dag opplever. Sametinget har understreket viktigheten av å inkludere tradisjonell, erfaringsbasert kunnskap fra reindriftsnæringen i rovviltforvaltningen. Jeg håper at regjeringspartiene kan ta seg en tur til Finnmark og møte de reineierne som hver eneste dag finner døde reinkalver. Flere har også tatt til orde for at tamreindriften nå er sterkt truet, på grunn av den store rovdyrbelastningen.

Når vi nå krever handling, må noe skje. Derfor håper jeg at man i dag kan stemme for de forslagene som omhandler å følge opp rovviltforliket, og ikke minst ta utfordringene mange i reindriftsnæringen opplever, på alvor.

Emilie Enger Mehl (Sp) []: Hvorfor er det sånn at det må skje en tragedie før flertallet av Stortingets medlemmer reagerer på rovdyrpolitikken? Vi har hatt tragedier hver sommer de siste årene. Når ulv, spesielt, og andre rovdyr har gått inn i beiteprioriterte områder, gjort enorm skade, skade som har kostet flere titalls millioner kroner, har til og med statsministeren brukt helikopter for å komme seg fram til dem det gjelder, og sagt at situasjonen er utrolig lei og her må vi gjøre noe. Mens nå, før beitesesongen har kommet skikkelig i gang og ulven har begynt med sine raid, er det ganske stille. Det er mange fine ord om at vi har et forlik, rovviltforliket fungerer, den todelte målsettingen må vi hvile på, osv., men det har ikke rot i den virkeligheten som folk opplever ute i områder hvor man har problemer med å drive husdyrhold, samtidig som man opplever et ekstremt press fra rovdyr.

I fjor var jeg i Rendalen på slutten av våren, det var seinvåren, fordi en ulv hadde vært der og tatt lam fra et beiteområde hvor flere bønder slipper dyrene sine om sommeren – et av de stedene hvor vi kan produsere miljøvennlig mat og drive kjempegod ressursutnyttelse, hadde det bare ikke vært for at ulven gikk ut av ulvesonen og inn i dette, som er et beiteprioritert område. Da hadde departementet avslått å gi fellingstillatelse på en ulv som var observert i det området før beitesesongen. Så ble fellingstillatelse gitt i beitesesongen, men det hjalp lite, for det er vanskelig å felle ulv eller andre rovdyr på sommeren, rett og slett fordi det vanskelig å se dem fordi de har en farge som går i ett med naturen, og man kan ikke bruke snø til å spore dem, som man kan på vinteren og før snøen går på våren.

Det er åpenbart at det ikke fungerer sånn som det er nå. Kan ikke stortingsflertallet se det, og ikke bare når man står midt i et angrep og man må roe rekkene i media? For det er protester fra alle partiene som sto bak rovviltforliket, bare at det er på lokalt nivå, mens stortingspolitikerne sier at alt fungerer så bra. Kan man ikke se det, istedenfor å si at Senterpartiet fremmer forslag på autopilot? Jeg går ikke på autopilot, det er forslag som vi blir sterkt oppfordret til å fremme, fra folk lokalt, fordi dette er forslag som ville gjort hverdagen deres bedre.

Lene Westgaard-Halle (H) []: Rovdyrpolitikken handler i stor grad om å balansere to hensyn. Det er utfordrende – veldig utfordrende. Så ser vi at noen partier ikke har helt samme tilnærming til det som oss andre – de favoriserer den ene siden. Det må de for så vidt ha lov til, men vi har som første regjering opparbeidet en veldig god dialog med USS, Utmarkkommunenes Sammenslutning, noe som gir resultater. De ønsket klageadgang for kommunene – der innfrir regjeringen.

Jeg må innrømme at jeg får litt déjà vu, at denne saken har vi behandlet før. Det er faktisk klipp og lim fra Senterpartiets forrige forslag. Det er bare at det har skjedd ganske mye siden forrige gang. Det gjelder både millionene til konfliktdempende tiltak, veileder for skadefellingsoppdrag, forvaltningsplanene og kommunenes rettslige klageinteresse, for å nevne noe. Jeg må innrømme at jeg synes det er litt trist at noe som er så viktig som rovdyrforvaltning, gjøres om til et ja eller nei til rovdyr i et allerede tidligere behandlet representantforslag. Det er mye mer nyansert enn som så. Både rovdyrene og de som må leve med dem, fortjener mer enn som så. Så gjenstår det å se om Senterpartiet er mer kreative neste år, eller om vi får et nytt klipp og lim-forslag.

Til slutt – kanskje en liten digresjon – til noe jeg mener er litt unødvendig. Denne salen er ikke fylt med folk fra Oslo. De færreste – faktisk – i denne salen er fra Oslo. De fleste av oss bor andre steder i landet – f.eks. på bondegårder. På min gård, f.eks., bor det en drøss med Høyre-folk. Høyre har folk i absolutt alle fylker. Det er ikke noe monopol på å ha sett hvordan folk har det på utsiden av Ring 3. De fleste som sitter i denne salen, lever med det hver eneste dag. Det vet vi alle sammen. Derfor bør Senterpartiet legge av seg den retorikken. I hvert fall for meg handler det om å ha litt respekt for oss andre som faktisk bor utenfor Oslo, som lever hver eneste dag på bygda, og som vet veldig godt hvordan det er.

Sandra Borch (Sp) []: Jeg reagerer litt når representanten Westgaard-Halle sier at dette er et klipp-og-lim-forslag, for det er det overhodet ikke. Dette er et forslag med effektive tiltak for skadefelling, nettopp for å følge opp det brede rovviltforliket vi i dag har i Stortinget. Det ser dessverre ikke ut til å bekymre Høyre og Fremskrittspartiet nevneverdig mye at både Mattilsynet og Riksrevisjonen har konkludert med at rovviltforliket ikke blir fulgt opp. Jeg kan ramse opp flere punkter som blir tatt opp i rapportene:

  • Det konkluderes med at soneforvaltningen ikke fungerer. Det gjelder særlig i beiteprioriterte områder.

  • Det er et dilemma for departementet å ta vare på hensynet til beiteinteressene.

  • Departementet har brukt lang tid på å følge opp evalueringen av forvaltningen fra 2016, noe som vitner om lite aktiv og lite tydelig styring.

  • Departementet har ikke god nok kunnskap om tapsårsaker og effekter av de forebyggende og konfliktdempende tiltakene.

  • Skadefellingen er i liten grad effektiv.

Dette er ikke Senterpartiets ord; dette er Mattilsynets og Riksrevisjonens ord. Det konkluderes altså med at flere punkter i rovviltforliket ikke er oppfylt.

Når man i dag ser på tap til rovvilt, ser man at størstedelen av det dokumenterte tapet skjer i beiteprioriterte områder. Dette skjer altså på tross av at rovviltforliket sier at det ikke skal være rovdyr som representerer et skadepotensial, i de områdene.

Venstre må være veldig fornøyd med å ha klart å gjøre Høyre og Fremskrittspartiet til baksetepassasjerer i rovdyrpolitikken. De får gjøre akkurat det de vil, men det skuffer meg at Høyre og Fremskrittspartiet ikke tar et større ansvar her. Det handler om å følge opp det brede rovviltforliket vi har vedtatt i Stortinget. At regjeringen ikke følger opp rovviltforliket, ikke følger opp den todelte målsettingen, og – i det store og det hele – ikke følger opp Stortingets demokratisk fattede vedtak, handler om mer enn rovdyr. Det handler grunnleggende sett om folks tillit til myndighetene. Når staten endrer spillereglene underveis, når staten driver med maktutøvelse uten en demokratisk forankret begrunnelse, svekkes tilliten til dem som styrer landet.

Kan regjeringen leve med at deler av befolkningen opplever at deres erfaringer ikke respekteres, at deres argumenter er mindre viktig, at deres rettigheter er mindre verdt, og at rovviltforliket ikke blir fulgt opp?

Jeg vil avslutte med en liten stemmeforklaring: Senterpartiet kommer subsidiært til å stemme for Arbeiderpartiets forslag om et forsøksprosjekt på kongeørn, selv om vi egentlig ønsker å gå enda lenger.

Statsråd Ola Elvestuen []: For det første: Regjeringen følger opp rovviltforlikene. Vi følger opp flertallsvedtaket på ulv. Vi følger opp Bernkonvensjonen. Og vi følger opp naturmangfoldsloven. Så vidt jeg kan se, er det ingenting i Riksrevisjonens rapport som viser at rovviltforliket ikke er oppfylt. De har merknader, og dem skal vi se på og selvfølgelig også kommentere opp mot kontrollkomiteen.

Til andre påstander:

Vi har en effektiv beredskap for fellingstillatelser. Det blir påstått her at det er et byråkratisk system. Tvert imot. Søknader behandles jo i løpet av minutter, og det er en beredskap gjennom hele sommeren når det oppstår skadesituasjoner. Det er heller ikke noen kritikk av dette. Jeg klarer nesten ikke å se hvordan man skal kunne gjøre det mer effektivt, ut fra slik vi har det nå. Det er vanskelig med skadefelling på barmark, det er det ingen tvil om. Men vi har styrket Statens naturoppsyn for å kunne støtte opp under de lokale fellingslagene. Vi jobber med en veileder for å gjøre dette ytterligere effektivt, og vi har også forslag ute på høring for å gjøre forsøksordningen med jerv permanent.

Vi har en todelt målsetting. Vi skal ha det i beiteprioriterte områder, og vi skal ha det i de rovviltprioriterte områdene. Det handler om å gjøre disse så gode som mulig. Rovviltnemndene har hovedansvaret for å gjøre det. Vi har også nå på høring forslag til hvordan dette kan gjøres mer effektivt for å få en bedre soneforvaltning i Norge.

Ulven i Nord-Østerdalen i fjor ble igjen trukket fram. Det var ikke én, det var i hvert fall tre som var inne i området. Alle kom fra Sverige. Om den ene ulven og et vedtak tidligere har ført til noen endring, er umulig for både meg og andre å si. Nå har vi gjort endringer i jakttidene utenfor ulvesonen for å forlenge denne om våren, ut mai, akkurat som vi har en innskrenkning om høsten for å gjøre det mulig å kunne ha innvandret ulv – hovedproblemet er jo innavl hos ulv – å kunne få viktig ulv inn fra Finland og Russland.

Helt til slutt, når det gjelder kongeørn: Vi har en stabil bestand av kongeørn, og vi trenger mer forskning. Hvis vi bare tar ut kongeørn når vi ikke vet hvilken ørn det er, har vi ingen garanti for at det gir noen effekt, så raskt som de jo beveger seg og kan overta et område ... (presidenten klubber).

Marit Arnstad (Sp) []: Jeg kan forsikre Stortinget om at Senterpartiet ikke kommer til å slutte å ta opp denne type forslag. Vi kommer til å fortsette å ta opp denne type forslag, og vi kommer til å gjøre det gjennom hele stortingsperioden, for dette angår hverdagen til folk. Det er mange som lever med ganske alvorlige utfordringer knyttet til dagens rovdyrpolitikk og til det faktum at en på flere områder ikke følger opp de rovviltforlikene Stortinget har inngått.

Akkurat nå vandrer det ulv i grenseområdet mellom Meråker og Verdal. Det skal ikke være noe ulv der. I den delen av Norge har vi både jerv, bjørn og gaupe, og vi skal ikke ha noe ulv. Den ulven må sjølsagt tas ut så fort som mulig. Derfor hadde det mest effektive vært en stående fellingstillatelse og å sørge for at en får mer effektivt uttak i beiteprioriterte områder. Begge de kommunene er beiteprioriterte områder.

Akkurat nå vet vi at reindriftsnæringen igjen har tapt store deler av kalvinga si til rovvilt, i både nord-samisk og sør-samisk område. De plages av denne soneforvaltningen som vi driver med, for den passer ikke så veldig godt for reindriftsnæringen. Reindriftsnæringen lar seg ikke inndele i soneforvaltning, rovdyrsone, beitesone. De har sin reindriftsnæring der de vanligvis har hatt beitene sine, og de flytter etter der de vanligvis har hatt beitene sine. De har store tap knyttet til rovvilt, enten det er ulv, bjørn eller jerv.

Det ble spurt her hva som har skjedd siden sist gang Senterpartiet la fram forslag. Jo, det er to ting som har skjedd. Det ene er at Mattilsynet har kommet med en alarmerende rapport og advart mot den rovviltforvaltningen vi har, og det andre er Riksrevisjonens rapport. Det gjør at vi syns det er helt betimelig å ta opp disse spørsmålene en gang til.

La meg da nevne tre ting særlig: En er veldig opptatt av rovdyrsonene, men hadde en vært tilsvarende opptatt av å sørge for at det faktisk var full mulighet til beiting i beiteprioriterte områder, hadde vi kommet et langt stykke på vei. Problemet er jo at noen av dem som har de største utfordringene nå – i forrige sesong, men også antagelig i inneværende sesong – er beiteprioriterte områder, ikke rovdyrområder.

Det andre er at hvis en hadde tatt ut mer av kvotene under lisensfelling, særlig på jerv, hadde en kanskje sluppet unna noen av de problemene en får med jerv på våren og sommeren. Det er nesten umulig å spore dem på våren og sommeren.

Det tredje er at hvis en foreslår endringer i rovviltforvaltningen, sammenslåing av soner eller rovviltnemnder, så er det et åpenbart spørsmål som må drøftes i Stortinget, ettersom det faktisk er en helt konkret del av rovviltforliket som ble inngått i 2011.

Ellers må jeg bare si det er et typisk tegn i Midt-Norge. 100 bjørn har man gitt lisensfelling for i Jämtland, og så lever vi i Trøndelag, og de ser ikke grensen imellom.

Tone Wilhelmsen Trøen hadde her overtatt presidentplassen.

Emilie Enger Mehl (Sp) []: Statsråden forholder seg veldig mye til diverse dokumentasjon, rapporter, forskning osv. Det er jo kjempebra, men man må også forholde seg til hvordan ting i naturen og husdyrhold fungerer. Statsråden viste f.eks. til at regjeringen er så flink til å legge til rette for effektiv jakt på ulv, ved å vise til den utvidede jakttiden på ulv utenfor ulvesonen, som nå er fra 1. desember og ut mai måned. Problemet med en sånn framstilling av hva som er effektivt, er at det logisk sett er mindre effektivt – selv om selve perioden er lengre.

Da hvilken fellingsperiode man skulle ha for ulv innenfor og utenfor ulvesonen var på høring, spilte jegerne inn at man kunne utvide fellingsperioden noe, sånn at man kunne begynne tidligere på høsten, fra 25. september, og fortsette ut april måned. Hvorfor det? Jo, for perioden fra 25. september og de neste to månedene er den tiden på året det er flest jegere på jakt i Norge, for da er det elgjakt og hjortejakt. Før var fellingsperioden på ulv til en viss grad sammenfallende med elgjaktperioden. Den var ikke helt sammenfallende, men det var i hvert fall en periode i elgjakten da man også kunne felle ulv. Nå er det nærmest ingen del av elgjakten da man kan felle ulv.

Man kan si at man har utvidet fellingsperioden ut mai måned, men problemet er jo at snøen smelter. Det hadde vært bedre å starte tidligere og slutte litt tidligere, for i april ligger det fortsatt snø i mange av områdene hvor det er ulv, og det hadde vært mulig å jakte på den. Dette er sånne faktiske realiteter statsråden er nødt til å forholde seg til i sine framstillinger.

Jeg stusser også litt på det statsråden sa i replikkordskiftet i stad, om at man kan være helt sikker på at det ikke er noen årsakssammenheng mellom gjengroing på grunn av rovdyr og at de 685 rødlistede plante- og insektartene som er truet av gjengroing, faktisk er utrydningstruet, og at kunnskapsgrunnlaget vi har, tilsier at det er 100 pst. sikkert at det ikke er noen årsakssammenheng mellom de to tingene. Jeg lurer på hvilket kunnskapsgrunnlag det er.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 14.