Stortinget - Møte tirsdag den 19. mai 2020

Dato: 19.05.2020
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 265 S (2019–2020), jf. Dokument 8:42 S (2019–2020))

Innhold

Sak nr. 19 [15:35:23]

Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Audun Lysbakken, Arne Nævra, Lars Haltbrekken, Kari Elisabeth Kaski og Torgeir Knag Fylkesnes om fergealternativ på E39 (Innst. 265 S (2019–2020), jf. Dokument 8:42 S (2019–2020))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra transport- og kommunikasjonskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

Jon Gunnes (V) [] (ordfører for saken): Når det gjelder E39, har vi hatt noen debatter tidligere og denne føyer seg inn i rekken. Dette er en stor sak, for dette gjelder strekningen fra Trondheim til Kristiansand, og det er sju fergestrekninger på veien.

Det er noe engasjement lokalt, og det er selvfølgelig mye engasjement nasjonalt og spredt over hele denne strekningen. Vi vet at det nå de siste dagene har vært et engasjement i de forskjellige fylkestingene. Alle fylkestingene som er berørt av E39, har kommet med sine prioriterte områder innenfor NTP. Vi vet at f.eks. Vestland har hatt en annen rekkefølge enn det som kanskje var forventet, og dermed ble det en debatt. Jeg ser at statsråd Hareide har vært i flere debatter om hvilken prioritering den skal ha – det er en spennende sak.

Jeg skjønner at SV, som virkelig har vært talsmann for at vi skal tenke helt annerledes enn det Stortinget har gjort tidligere, nå føler at denne saken må reverseres med tanke på det som ble vedtatt i NTP for bare tre år siden – ja, «bare tre år», men det kan være lang tid i politikken. Den skal behandles igjen allerede neste år når vi skal ha en revidering av NTP.

Det er derfor komiteen sa klart fra om at en høring i denne saken hadde vært naturlig hvis den ikke skulle behandles noen andre steder, men vi fant ut at det var litt rart å ta en høring nå når vi faktisk er på en stor høring, man er rundt omkring lokalt, og prosjektet er på høring i de forskjellige fylkene. Man skal dialog utover høsten, og så skal saken behandles i Stortinget neste vår.

Venstre har vært ganske klar i saken når det gjelder fergefri E39. Vi gjorde en avtale med flertallet på Stortinget i 2017 om å starte Rogfast, Hordfast og Møreaksen i første periode. Det står vi ved helt til et eventuelt annet vedtak – det er helt opplagt at vi står ved våre avtaler.

Kirsti Leirtrø (A) []: Mange av prosjektene som ligger inne i Nasjonal transportplan, har blitt betydelig dyrere enn forutsatt. Neste transportplan vil dermed ha store økonomiske utfordringer. Vi har f.eks. Follobanen, Ringeriksbanen og Østfoldbanen, som må finne sin løsning.

Det må også de vedtatte prosjektene på E39 gjøre. Det er viktige prosjekter som bygger bo- og arbeidsmarkedsregioner sammen, og dette er prosjekter som Arbeiderpartiet støtter. Det ligger fast som en del av eksisterende Nasjonal transportplan 2018–2029. Personer og gods må komme seg raskt og effektivt fram. Det videre arbeidet med E39 skal avgjøres i behandlingen av Nasjonal transportplan 2022–2033, og det gjør vi allerede neste vår. Her vil utredninger om f.eks. teknologi for bærekraftig bevegelsesfrihet og mobilitet gi oss nyttig kunnskap. Samfunnsøkonomisk lønnsomhet, kost–nytte og ikke minst bompengeandel er viktige utredninger som må på bordet før beslutningen tas. Beslutningen om prioritering av prosjekt mener vi altså må foretas i behandlingen neste vår.

Arbeiderpartiet og SV fremmer i saken et felles forslag der vi foreslår at:

«Stortinget ber regjeringen ta initiativet til å opprette et industrielt kompetansesenter på Vestlandet for maritim nullutslippsteknologi og autonome maritime transportsystemer, i nær kontakt med både forskningsmiljøene, aktuelle næringer og klynger og Statens vegvesen.»

Dermed er forslag nr. 1, fra Arbeiderpartiet og SV, tatt opp.

Presidenten: Representanten Kirsti Leirtrø har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Helge Orten (H) [] (komiteens leder): I dette representantforslaget forsøker SV igjen å stikke kjepper i hjulene for ferjefri E39 – et prosjekt som skal binde sammen arbeidsmarkeder på Vestlandet og bygge sterke verdiskapingsregioner.

Prosjektet ferjefri E39 har sin opprinnelse i Nasjonal transportplan 2014–2023, da SV faktisk satt i regjering. Siden den gang har det blitt gjort et omfattende utrednings- og planleggingsarbeid, som igjen danner grunnlaget for de prioriteringene som ble gjort i Nasjonal transportplan 2018–2029, og som ble vedtatt i 2017.

I dagens NTP er tre av de store fjordkryssingsprosjektene prioritert. Det er Rogfast, Hordfast og Møreaksen – tre prosjekter som vil bidra til å binde sammen regionen mellom Bergen og Stavanger og mellom Kristiansund, Molde og Ålesund.

Statens vegvesen har gjort et godt stykke arbeid for å redusere kostnadene for disse prosjektene. Siden det bidrar til å bygge sammen bo- og arbeidsmarkeder, er det også prosjekter som har svært høy nytte.

Verdiskapingspotensialet ved å gjennomføre disse prosjektene er betydelig. I alle prosjekter ble også et forbedret ferjetilbud vurdert. For de prosjektene som jeg nettopp nevnte, vil ikke et forbedret ferjetilbud gi tilstrekkelig innkorting av reisetida og har dermed ikke den ønskede bo- og arbeidsmarkedseffekten. Tilsvarende vurderinger må selvfølgelig gjøres for de øvrige prosjektene på E39, og for enkelte av fjordkryssingene kan et forbedret ferjetilbud være løsningen, særlig der trafikkgrunnlaget er lavt og kostnadene svært høye. Kryssing av Sognefjorden kan være et slikt eksempel. Andre steder er ferjefrie løsninger i form av bru eller tunnel den beste løsningen, men det må gjøres en vurdering for hvert enkelt prosjekt.

Prioritering av samferdselsprosjekter skjer i arbeidet med Nasjonal transportplan. Det er betryggende å se at et bredt flertall i komiteen er av samme oppfatning, og at prioriteringene i dagens nasjonale transportplan ligger fast.

Utskifting av ferjeparken skjer i stort tempo, og i løpet av kort tid vil så mange som rundt 80 ferjer være basert på lav- og nullutslippsløsninger. Det er et resultat av både statens og fylkenes offensive innkjøpspolitikk og den evnen norsk maritim næring har til å utvikle nye teknologiske løsninger.

Det er ingen grunn til å bremse denne utviklingen. Det er rikelig med ferjesamband som skal elektrifiseres og omstilles til lav- og nullutslippsløsninger. Kombinasjonen av verdensledende maritim kompetanse, strenge miljøkrav og offensiv anbudspolitikk vil bidra til at både ferjeflåten og hurtigbåtflåten vil bevege seg i mer miljøvennlig retning i årene som kommer, samtidig som tilbudet til de reisende blir bedre.

Bård Hoksrud (FrP) []: Etter å ha hørt SVs representant prate varmt om anleggsbransjen i forrige sak, ønsker hun plutselig nå å gjøre det motsatte. Dette er et utrolig spennende prosjekt. Det er kjempestort engasjement på Vestlandet for dette spennende prosjektet. Det er en mulighet for en næring som nå har store utfordringer, nemlig oljenæringen. Og de som driver innen oljenæringen, har sett dette som en mulighet. Her kan man faktisk skape nye ting, og man kan sørge for å få på plass teknologi ved å bruke kompetansen som vi har fra Nordsjøen, til faktisk å bygge dette spennende prosjektet. Og så er svaret fra SV at det vil vi i hvert fall ikke. Jeg mener at vi skal jobbe videre med dette viktige prosjektet. Jeg mener at det er mange spennende muligheter, og det betyr masse for regionforstørringen i de områdene der veien kommer i framtiden.

Det er i Nasjonal transportplan man i stor grad legger føringene for hvilke prosjekter og hvilke ting man prioriterer, og jeg mener at det også er riktig i denne saken. Men som vi har sett: I Vestland fylke har det vært diskusjoner, og jeg registrerer at enkelte partier er skeptiske til å fortsette å prioritere dette prosjektet høyt, men jeg skjønner også at en del av dem som er imot dette, egentlig er imot alt som heter infrastruktur på vei, og det er trist.

Jeg mener som sagt at dette er spennende, at dette gir muligheter, og det gir også muligheter for en næring som har det tøft – mange ligger nede – til å kunne eksportere denne enormt gode kompetansen. I tillegg er det sikkert mange som ikke liker broer og den type ting, men vi vet at det er mange som valfarter verden rundt for å se fantastiske byggverk og broer. Og når vi er over i en normalsituasjon – og det vil vi nok være før denne broen, eller disse løsningene, står ferdig – kan det faktisk hende at det kommer turister for å se de fantastiske kunstverkene vi lager langs veien her. Så jeg er glad for at et stort flertall er på den samme linja, og så stemmer vi ned SVs forslag i dag.

Hans-Andreas Limi hadde her overtatt presidentplassen.

Bengt Fasteraune (Sp) []: Det er viktig at det bygges ut samfunnsøkonomisk lønnsomme samferdselsprosjekter som bidrar til robuste bo- og arbeidsmarkeder og understøtter næringslivets behov. Dette er kriterier som ligger til grunn for hele den nasjonale transportplanen som vi er midt inne i prosessen med akkurat nå. Det pågår et arbeid i Statens vegvesen der prosjektene knyttet til fergefrie fjordkrysninger blir optimalisert for å redusere kostnader og øke nytten. Det er også viktig å framheve at et samlet flertall har godkjent gjeldende NTP, der en fergefri og oppgradert E39 er prioritert, men det betyr også at veiene mellom fjordkrysningene skal prioriteres.

Det er viktig å løfte fram ekspertutvalgets rapport om teknologi for bærekraftig bevegelsesfrihet og mobilitet, fordi denne rapporten peker på viktigheten av å vurdere teknologiske løsninger, nyvinninger, inn i de store samferdselsprosjektene. Vi snakker om framtiden, vi snakker om et ønske om å kunne utnytte det som kompetanse kan gi oss.

Fergefri E39 har over lengre tid vært et viktig prosjekt for å sikre bedre framkommelighet i store deler av landet, for både personer og gods. Det er en enorm, lang strekning som blir brukt som en slags fellesbetegnelse på et prosjekt, men der det er store individuelle forskjeller, og som jeg er helt overbevist om at man i framtiden vil finne forskjellige måter å løse utfordringene på.

Det viktigste er faktisk at folk og varer skal komme seg raskt og effektivt fram. Det er helt underordnet om det skjer via bro, tunnel eller ferge. Nye teknologiske løsninger og store kostnadsøkninger på fjordkrysningsprosjektene er viktige argumenter for å gjøre nye vurderinger av prosjektene. Lastebileierforbundet sier det ganske tydelig, flere kommuner har sagt det samme og nå også fylker, at det er viktigere å utbedre veien mellom fergestrekningene enn, nødvendigvis, å fjerne fergene først. Så vet vi alle sammen at dette er en kombinasjon, at de prosjektene som skal realiseres, er noe vi må se på isolert sett.

Det er altså svært viktig at det foretas grundige vurderinger i den pågående prosessen med utferdigelse av NTP. Allerede nå ser vi på svært mange områder innenfor samferdselsetatene at det er store budsjettmessige overskridelser og kostnader som egentlig er ute av kontroll. Jeg vil vise til at kostnaden for fergefri E39, som i 2016 ble anslått til 340 mrd. kr, nå mest sannsynlig har en prislapp på 500 mrd. kr. Vedlikeholdsetterslepet er bare helt enormt, og uansett hvordan vi vrir og vender på det, er det å si ja til noe å si nei til noe annet.

Arne Nævra (SV) []: Jeg takker for kloke ord fra siste taler. Det var gode signaler fra Senterpartiet.

Jeg har et rotete manus etter at representantene Orten og Hoksrud har vært på talerstolen – det er masse notater her, så får jeg se hvor mye jeg rekker.

De to sakene som kommer nå – denne saken og neste sak – er ganske beslektet og gjelder gigantomanien innen motorveiutbyggingen. De henger litt sammen. SV har sagt, og jeg sier det og kan gjenta det: Vi ønsker trygge veier. Vi ønsker å bygge langt og ikke så bredt. Jeg ber noen legge merke til det, for det betyr at vi trenger vel anleggsvirksomhet for å bygge langt også, og vi trenger vel anleggsvirksomhet for å bygge mellom fergene og for å trygge veiene, f.eks. ved rassikring, gul midtstripe, skuldre og å rette ut veiene. Jeg synes det er usaklig å komme med angrep på SVs ønske om å styrke norsk anleggsvirksomhet ved at vi ikke vil ha ferjefri E39. Det synes jeg nesten grenser til det uredelige, for vi har jobbet mye for å plusse på budsjettene til distriktsveiene, som koster penger og som hjelper norsk anleggsbransje kolossalt. I stor grad kan vi bruke små entreprenører til det: å bygge langt og ikke så bredt.

Vi har tatt opp ferjefri E39 flere ganger – det er blitt sagt før, og det er korrekt. Grunnen til at vi har gjort det, er at det er et kolossalt kostbart prosjekt. Vi er nødt til å tenke oss veldig godt om der. Det koster omtrent 190 mrd. kr bare for fjordkryssingene. Det vil koste rundt 200 mill. kr i året bare å vedlikeholde de store tunnelene som er planlagt. Tenk bare over det, tenk på hva slags penger vi binder opp. Og hva får vi igjen for det? Det vi bl.a. får igjen, er at vi snur ryggen til to FN-paneler. Det er det denne transportkomiteen må tenke over. Vi snur ryggen til naturpanelet når det gjelder nedbygging av norsk natur – det er enorme nedbygginger f.eks. på Hordfast – og vi snur ryggen til klimapanelet når det gjelder utslipp. Vi er nødt til å ta grep nå, det er nå dette gjelder, og så sitter vi her og gjør akkurat det samme som før. Vi fortsetter som før; vi bygger motorveier, vi tar de store milliardprosjektene som prestisjeprosjekter som skal gjennomføres med en plan som er tre år gammel eller enda eldre.

Var SV med på det? Jo da, vi satt i regjering da dette ble fremmet. Jeg tror Venstre vet hva det vil si å sitte i regjering hvis man har noen grønne ideer. Jeg hører også på representanten Gunnes at han ikke føler seg helt vel, sånn mellom linjene, men han sier det han må si. Sånn er det med den saken.

Jeg skal komme litt mer til substansen i neste innlegg. Jeg ble bare litt engasjert – unnskyld meg, president. Men jeg tar opp SVs forslag i saken.

Presidenten: Representanten Arne Nævra har tatt opp de forslagene han refererte til.

Statsråd Knut Arild Hareide []: Regjeringa har ein ambisjon om å binde Vestlandet saman med ein opprusta og ferjefri E39. Dette er ein ambisjon som me har arva frå skiftande regjeringar. Det var Liv Signe Navarsete som lanserte denne ideen på vegner av den raud-grøne regjeringa, med nettopp SV, Arbeidarpartiet og Senterpartiet.

Eg er glad for at òg denne regjeringa, med Høgre, Venstre og Kristeleg Folkeparti, bringar vidare den ambisjonen, for ein utbetra og ferjefri E39 vil vere 47 km kortare enn i dag. Reisetida vil bli halvert, til om lag 10,5 timar. Det blir da mogleg f.eks. å binde Stavanger og Bergen saman. Der reisetida i dag er på 4,5 timar, blir det da mogleg å få ei reisetid på 2 timar mellom Bergen og Stavanger.

Vestlandet er ein av våre største eksportregionar, og om me lyttar til kva næringslivet seier, veit me at infrastruktur og det å knyte bu- og arbeidsmarknadsregionar saman, er det dei peikar på.

Eg vil understreke at det i NTP 2018–2029 står:

«Regjeringen vil prioritere videre planlegging av E39, med vekt på å utvikle løsninger som er kostnadseffektive å gjennomføre, og fremdrift må bl.a. avhenge av teknologisk modenhet.»

Regjeringa har heller ikkje nokon dato for kva tid me ønskjer å ferdigstille ein ferjefri E39. Det er ikkje noko årstal me ser imot. Men me veit at nokre av desse prosjekta blir sett på som dei beste når det gjeld samfunnsøkonomisk lønsemd. Studiar har òg vist det. Så me er opptatt av å sikre ei god framdrift.

SV inviterer oss i dag til ein spennande debatt. Men som òg saksordførar Gunnes sa: Akkurat no pågår den debatten ute i våre regionar. Dei hadde ei høyring den 14. mai. Eg ser fram til debatten her i dag, men den store debatten om dette bør Stortinget ta når Nasjonal transportplan kjem, der me får sjå kva me kan prioritere, og kva me må prioritere. Og E39 er eit prosjekt der me alle må sjå på kva me kan prioritere. Men det er ikkje tvil om at når det gjeld kva som er dei beste prosjekta, ut frå eit fagleg grunnlag, blir det peikt på nettopp E39. Eg ser fram til den debatten.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Bengt Fasteraune (Sp) []: En oppfølging av det jeg sa i innlegget mitt – politikk er prioriteringer, blir det mer penger til ett prosjekt, må det naturligvis bli mindre til noe annet – og en liten oppvarming til NTP-arbeidet: Regjeringen har bedt fylkeskommunene om å komme med innspill om prioriteringer til den neste nasjonale transportplanen, og fylkeskommunene skal svare på den bestillingen nå i mai. Regjeringen har vært tydelig på at fylkeskommunene må komme med klare prioriteringer. Det er altså ikke penger til alt, og de skal ha en involvering i hele prosessen. I fylkeskommunene har det vært tøffe diskusjoner om prioriteringer – det vet vi alle – for å svare på den bestillingen som er veldig konkret fra regjeringen.

Når Vestland fylkeskommune nå velger å sette E16 Bergen–Voss som prioritet nummer én samtidig som statsråden allerede nå signaliserer at han ønsker å bygge Hordfast: Hvor mye vekt vil statsråden legge på prioriteringene fra fylkeskommunene?

Statsråd Knut Arild Hareide []: Eg skal kome med min prioritering og mine anbefalingar når me legg fram Nasjonal transportplan. Både representanten Fasteraune og eg er godt kjende med kva Vestland fylke har peikt på i prioriteringa si. Eg trur det som er med E16, er at der opplever me både ein rasfare og ein veg som i eit trafikktryggingsperpektiv er veldig krevjande. Det har vore veldig mange alvorlege ulukker, det har vore veldig mange dødsulukker, og det gjer at det er ei prioritering som det er lett å forstå ut frå det perspektivet som Vestland fylke har.

Me har nettopp tatt imot innspela frå fylka. Eg ser for meg å ha eigne møte med alle fylka. Det blir no lagt opp til det. Eg hadde eigentleg planlagt å gjere det før sommaren, no blir det etter sommaren på grunn av koronasituasjonen. Eg ser fram til den dialogen. Her blir me nøydde til å gjere prioriteringar. Eg forstår prioriteringa til Vestland. Men det er ikkje sikkert at ein må velje bort enkelte av dei prosjekta som Vestland så langt har valt bort.

Arne Nævra (SV) []: Jeg forstår at det henvises til NTP-en som den store diskusjonen – altså neste vår, når den skal fremmes og debatteres – men det gjelder nå etter hvert å få en del brikker på plass. Statsråden henviser også til forskningsmiljøer når det gjelder samfunnsøkonomiske analyser, og jeg skal si litt mer om det i innlegget mitt etterpå. Men det er også sterke forskningsmiljøer, som SINTEF, TØI og andre, som har kommet med store innspill rundt hyppige nullutslippsferger som løsninger isteden.

Jeg ser at statsråden skriver følgende i sitt brev til komiteen:

«Regjeringen anbefaler at det pågående utrednings- og planleggingsarbeidet videreføres på de prosjektene der dette er startet, fremfor å stanse all planlegging av ferjeavløsningsprosjekter.»

Men kan statsråden tenke seg da at hyppige nullutslippsferger kunne vært planlagt samtidig, uten at de andre planleggingene stanses?

Statsråd Knut Arild Hareide []: Eg meiner at å sjå på ulike løysningar alltid er klokt. Dette er så store prosjekt, og me burde vere veldig bevisste før me tar dei endelege konklusjonane.

Når det gjeld å sjå på kva hyppige nullutsleppsferjer kan gi, i NTP-arbeidet, er me jo komne veldig langt med nettopp nullutsleppsferjer i dag, ikkje minst på riksvegferjesamband, men òg på mange fylkesvegferjesamband. Noreg er veldig langt framme i teknologiutviklinga på det. Eg trur at for dei reisande er det tilbodet dei er opptatt av. Men me ser jo òg at på ein del område gir nettopp dei kryssingsprosjekta – både med tunnelar og bruer – ein veldig god effekt for dei reisande. Så eg meiner at her må me kunne ha fleire tankar i hovudet samtidig.

Men eg er opptatt av, sidan eg skal kome med ein NTP, at me ikkje må seinke tempoet i planleggingsarbeidet på dei store arbeida – som eg har lovt Stortinget.

Arne Nævra (SV) []: Takk for det svaret fra statsråden.

Da registrerer jeg at statsråden er interessert i å se på alle muligheter på alle disse fjordarmene, alle kryssingene, inklusiv hyppige nullutslippsferger. Spørsmålet mitt er om statsråden da vil ta initiativ til at det vil skje også, fra nå og fram til NTP-en, sånn at vi får et faktagrunnlag å diskutere på. Det er det ene spørsmålet.

Det andre gjelder det svaret som statsråden kom til komiteen med etter at SV reiste spørsmål gjennom komiteen om hvor lenge kaianleggene kunne vare, i forhold til kapasitetsøkningen på nåværende fergestrekninger. Det var ganske viktig, for vi så at med den veksten som nå er forutsatt i trafikken, vil mange av de fergekaiene faktisk ikke ha kapasitet. Det betyr at vi kanskje må gjøre store investeringer før disse fjordkryssingsprosjektene er realisert. Ser statsråden på det som et problem, at vi investerer mye som vi ikke får bruk for?

Statsråd Knut Arild Hareide []: På riksvegferjesambanda har me gjort ein stor jobb knytt til nullutslepp. Eg meiner ikkje minst at for dei kryssingane som me tenkjer er lengst ut i tid, er det desto viktigare at me får sett på gode alternativ. Me har jo jobba med denne teknologien, og det har me lukkast veldig godt med. Me ser òg at nettopp norsk teknologi – for å vise til førre debatt – har gjort at me har greidd å utvikle gode norske løysingar på dette. Så må me sjølvsagt gjere vurderingar. Er det slik at me må gjere investeringar som me får nytte av i veldig kort tid, er det eit perspektiv me må ta med oss. Det er den heilskaplege vurderinga som skal liggje til grunn.

Dei spørsmåla som har kome her, håpar eg å ha gode svar på når me kjem til NTP, der eg opplever at dei reelle vala og prioriteringane knytte til denne diskusjonen skal tas av Stortinget.

Arne Nævra (SV) []: Jeg takker for dette svaret. Det er i hvert fall en statsråd som viser mer interesse for å se på alle virkemidler enn kanskje de tidligere statsrådene viste.

Men da er egentlig oppfølgingsspørsmålet mitt, helt konkret, om statsråden også vil sette i gang og initiere at det skjer planlegging av hyppige nullutslippsferger på alle strekninger der fergeavløsning også planlegges, slik at vi har et faktagrunnlag. Vil statsråden sette det i gang nå, så vi har et faktagrunnlag for å vurdere NTP-en når den tid kommer?

Statsråd Knut Arild Hareide []: Det er nok veldig enkelt å gjere ein del av dei utrekningane som representanten Nævra peiker på her, og eg er villig til å gå inn og sjå på den delen. Men eg har òg lyst til å vere open og seie at eg ser at dei kryssingsprosjekta gir ei nytte. Når eg får etatane våre til å gi sine beste grunnlag, er det den typen prosjekt dei løftar fram som våre beste prosjekt ut frå ei samfunnsøkonomisk nytte. Dette handlar jo om reisetid. Å knyte f.eks. Bergen og Stavanger saman på to timar, når me i dag har ei reisetid på fire og ein halv time, gir ei stor nytte. Dette er å knyte arbeidsregionar saman.

Det er òg slik at for nokre prosjekt har me tatt avgjerder. Rogfast er eit tydeleg prosjekt der me har sagt kva løysing me går for, og det er å følgje opp Stortingets vedtak som er min jobb.

Silje Hjemdal (FrP) []: Som FrP-politiker fra Bergen – og ikke minst Hordaland – vet jeg hva fergefri E39 vil bety for regionen vår, men ikke minst hva det vil bety nasjonalt. Her er det snakk om å knytte arbeids- og boregioner tettere sammen. Det handler om å være konkurransedyktig for framtiden. Det gjorde vondt i hjertet i forrige uke å se at vestlandspolitikernes flertall svikter E39. Det samme gjorde et flertall i Bergen bystyre, der man nå faktisk går så langt at man prioriterer en somletrikk framfor et av landets aller viktigste samferdselsprosjekter.

Vil statsråden stå ved lovnadene sine om Hordfast fra da han var partileder for Kristelig Folkeparti?

Statsråd Knut Arild Hareide []: Eg er veldig einig i den innleiinga som representanten Hjemdal har i innlegget sitt. Eg trur nettopp Hordfast er eit prosjekt som står seg veldig godt, og som gir ein unik verdi til regionen – og ikkje berre til regionen, men som òg har ei nasjonal betydning. Eg les likevel ikkje bildet så dystert knytt til innstillinga til Vestland fylke. Me veit at eit stort mindretal, med Høgre og Framstegspartiet, er veldig tydelege på Hordfast. Men òg eit anna mindretal, som består av dei partia som styrer, peiker på den moglegheita. Sjølv om dei ikkje peiker på Hordfast sjølv, peiker dei på kryssingsprosjekt.

Eg vil òg seie at det eg er mest ueinig i av det representanten Hjemdal seier i innlegget sitt, gjeld bybaneprosjektet, for det har vist seg å vere ein knallsuksess for Bergen, både byutviklingsmessig og transportmessig. Det er nettopp denne evna til å ha fleire tankar i hovudet og kunne prioritere fleire gode prosjekt som er ønsket mitt for denne regionen.

Silje Hjemdal (FrP) []: Jeg er veldig enig med statsråden i at vi skal ha flere gode prosjekter i Bergen og Vestland. Det er vi helt enige om. Men at Bybanen er det beste prosjektet å prioritere framfor et av Norges mest samfunnsnyttige samferdselsprosjekter – der er vi uenige.

For ikke lenge siden, det var vel i forrige uke, var det i Åsane Tidende en folkeavstemming på om man ønsker Bybanen til Åsane eller ikke. Det er et overveldende flertall som ikke ønsker det. Når vi da skal prioritere, er det da så viktig å legge noe på skinner et sted der man tidligere har revet det opp, når det folk virkelig og først og fremst er opptatt av, er et godt kollektivtilbud? Skal da dette store prosjektet, som er i hele nasjonens interesse, prioriteres vekk til fordel for en lokal trikk?

Statsråd Knut Arild Hareide []: Eg opplever at bybaneprosjektet i Bergen har gjort kollektivtrafikken i Bergen betre. Det har òg vore eit byutviklingsprosjekt. Me ser at det nå kjem bustadar i nærleiken av Bybanen, og eg opplever at det har blitt ei av Bergens nye stoltheiter. Den utviklinga håper eg kan fortsetje.

Så må me sjølvsagt gjere ei prioritering, og eg kan ikkje seie verken Hordfast, E16 eller Bybanen her i dag. Den prioriteringa skal kome når NTP kjem, og eg vil ikkje starte prosessen med å avlyse det eg opplever er gode prosjekt. Me må alle gjere ei prioritering til slutt, og eg synest absolutt at Bybanen bør vere med på lista over prosjekt som me vurderer når me kjem til NTP.

Presidenten: Replikkordskiftet er over.

De talere som heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.

Øystein Langholm Hansen (A) []: Dette forslaget vi behandler nå, bærer preg av at forslagsstillerne ikke kjenner Vestlandet og derfor heller ikke kjenner værforholdene på Vestlandet, selv om en av forslagsstillerne er fra Vestlandet.

På de prosjektene som ligger inne i Nasjonal transportplan, er det tilnærmet åpent hav på deler av strekningen, og når nordvesten står på, sliter faktisk dagens ferjer med å opprettholde frekvensen. Boknafjordsambandet, som skal erstattes av Rogfast, er stadig stengt i vinterhalvåret, og nullutslippsferjer vil ikke være et alternativ på denne strekningen. Til det vil energiforbruket være for stort, enten det er hydrogendrift, elektriske ferjer eller annen teknologi.

Det er teknologiske miljøer som faktisk hevder at Rogfast vil være et miljøprosjekt, og at utslipp vil gå ned med et tunnelalternativ, i forhold til ferjer. I tillegg er det også tvilsomt om sikkerheten vil bli ivaretatt med autonomi på en åpen havstrekning med mange passasjerer om bord. Det samme gjelder Bjørnafjorden og Romsdalsfjorden.

Vurdering av alternativ fjordkryssing er en naturlig del av de vurderingene som ligger til grunn for de vedtakene som er blitt og vil bli fattet i disse sakene. Forslagsstillerne har tydeligvis ikke forståelse for at Vestlandets intercityprosjekt har en stor nytteverdi. I motsetning til Østlandets prosjekt, som betales fullt ut av staten, finansieres disse prosjektene nesten utelukkende av bompenger. Statens bidrag dekker ikke engang momsen som betales inn av bilistene.

Faktisk er disse prosjektene blant de med høyest nytteverdi i landet. Det er prosjekter av nasjonal verdi fordi de fører til økt verdiskaping i den regionen i landet der det allerede skapes store verdier, fra både havbruk, fiske, industri og olje- og gassvirksomhet. Og når forslaget nå kommer midt mellom to rulleringer av NTP, sliter jeg faktisk med å ta denne saken seriøst.

Men det er en god idé å opprette et industrielt kompetansesenter på Vestlandet som skal jobbe med slike spørsmål. Maritim utslippsteknologi er vi langt framme på, og kombinert med autonom drift kan vi bli verdensledende på disse områdene. Det er også en god idé å legge dette en eller annen plass på Vestlandet, der en kan ha tett og god kontakt med både Statens vegvesen, forskningsmiljøer og næringslivet i denne viktige regionen. Vi hadde håpet at flere ville ha støttet vårt forslag.

Aleksander Stokkebø (H) []: La det ikke være tvil: Med Høyre i regjering skal Rogfast gjennomføres. Spaden har vært i jorden, det er laget mange hundre meter med tverrslagstunnel, reguleringsarbeidet er ferdig, og prosjektorganisasjonen har vært klar i mange måneder. Da er det fullstendig ubegripelig og uansvarlig av SV nå å kjøre en omkamp.

Prosjektet vil korte ned reisetiden mellom Stavanger og Haugesund/Bergen med 40 minutter. Det vil gi de reisende en enklere hverdag og bedriftene mulighet for å samarbeide bedre og skape mer. Vestlandet vil bindes tettere sammen, og det vil skapes et større bo- og arbeidsmarked. Ja, Rogfast er faktisk landets mest samfunnsøkonomiske veiprosjekt, og selvfølgelig skal det gjennomføres.

Boknafjorden er i dag Norges mest trafikkerte ferjeleie. Hver måned krysser titusenvis av reisende på vei til jobb, ferie, familie og venner. Det er heller ingen vindstille badedam, men en værhard fjord ved Nordsjøen. Med jevne mellomrom sørger vinter og uvær for store forsinkelser og innstillinger, og det får store kostnader for både folk og næringsliv.

Likevel romantiserer noen om en framtid med flere ferjer og flere forsinkelser, som er en både kortsiktig og dyr løsning. I Rogaland vil det bety at Rennfast, som er de tunnelene vi har i dag, med økt trafikkmengde og strengere sikkerhetskrav må oppgraderes for 10–12 mrd. kr. I tillegg kommer kostnadene til en stadig dyrere ferjedrift, og uansett hvor mange autonome ferjer en setter inn, slutter de å gå hver gang det blåser mer enn stiv kuling. Sånn kan vi ikke ha det mellom to av landets mest befolkningstette fylker og hovedstedene på Vestlandet.

SV overser også utredningene fra Statens vegvesen om klima. Selv om man tar med byggeperioden på Rogfast og elektrisk drift av nye ferjer, vil tunnelalternativet gi betydelig mindre klimautslipp enn ferjealternativene.

Statens vegvesen har jobbet for å få ned kostnadene, men det har tatt tid, og Høyre er utålmodig. Jeg er veldig glad for at samferdselsministeren er tydelig på at prosjektet skal gjennomføres. Nå må det jobbes raskt for også å få det i gang. Vi trenger ingen omkamp, vi trenger framdrift.

Arne Nævra (SV) []: Denne gangen har SV delt opp forslaget om å utrede fergefri E39 med hyppige nullutslippsferger – på alle strekningene. Det er en ny vri, som vi fant ut måtte være all right. Da kunne representantene «shoppe» strekninger, ta ut de strekningene de syntes var verst, og som egentlig hadde minst for seg, for å si det slik: Hvilke av de prosjektene hadde mest karakter av luftslott, og hvilke hadde det ikke?

Jeg vil henvise til forskningsmiljøene som vi har hatt mye kontakt med, SINTEF, TØI og ikke minst Møreforskning, som også sår tvil om f.eks. om det blir noe felles bo- og arbeidsmarked på Møreaksen – med en aldri så liten hilsen til representanten Orten der. Vi vil si det slik: Med de forskningsresultatene som har kommet, og de forskningsmiljøene som er involvert, bl.a. om en kombinasjon av næringsutvikling på maritim industri, nullutslippsteknologi på ferger og etter hvert også hurtigbåter, vil miljøhensyn og næringsutvikling nesten gå hånd i hånd for et grønt skifte, hvis vi tenker på hyppige nullutslippsferger.

Så har jeg lyst til å peke på en ting som er ganske vesentlig her. Representantene har lett for å bruke og henvise til samfunnsøkonomiske analyser, og jeg har gått i den fella sjøl mange ganger. Mange representanter bruker ganske ukritisk samfunnsøkonomiske analyser. Jeg anbefaler alle som er interessert i norsk samferdsel, å sjekke Nordlandsforsknings resultater fra 2018 på hvordan samfunnsøkonomiske analyser faktisk gir seg utslag. Det viser seg nemlig at de har en klar tendens til å få de svarene som oppdragsgiveren ønsker. Det er ganske skummelt, det er ganske ille og det setter faktisk pekefingeren på forskningens uavhengighet innenfor samferdselssektoren. Jeg ber spesielt om at statsråden ser på de resultatene fra Nordlandsforskning, og at departementet går litt inn i det, for det der er faktisk ikke bra.

Så synes jeg nok vi kan snakke om frekkhetens nådegave her, f.eks. når representanten Hoksrud begynner å snakke om turistnæringa som skal komme og se på de flotte broene. Makan! Han nevnte ikke tunnelene i det hele tatt. Det blir interessant å kjøre turistene i Rogfast og i Møreaksen – under fjorden! Det tror jeg lokker turistene til de norske fjordene! Jeg ville ikke nevnt turismen hvis jeg var representanten Hoksrud. Det er faktisk et poeng her som er ganske viktig: Turistnæringa ønsker seg nok ikke svelefri E39.

Helge Orten (H) []: Jeg tror nesten jeg må ta med representanten Nævra på en liten fergetur langs Vestlandskysten. Den er nesten svelefri allerede, for de har sluttet å selge sveler, dessverre, på fergene. En får noe innpakket i plast som smaker heller dårlig.

Jeg har bare lyst til å kommentere noen av disse påstandene som har kommet fram. En må gjerne vise til mange forskningsmiljøer osv., men det er et faktum at hvis en reduserer reisetiden eksempelvis mellom Molde og Ålesund fra en time og tre kvarter ned til kanskje tre kvarter ved å bygge fergefri løsning, da bygger en et større bo- og arbeidsmarked, da bygger en sammen regionen, og da bidrar en også til å skape nye verdier og nye muligheter. Det er jo nettopp det som er hele poenget – og det er gjort utredninger, både for det prosjektet og for andre prosjekt knyttet til fortsatt fergedrift. Men uansett hvor autonom den fergen er, eller hvor ofte den går, vil det uansett ikke gi samme reisetidsforkorting og samme muligheten til å bygge bo- og arbeidsmarked som det en fast forbindelse gjør. Det er forskjellen, og det er derfor dette er så viktig for disse miljøene på Vestlandet. Å skape nye bo- og arbeidsmarkeder, bygge ut eksisterende bo- og arbeidsmarkeder, skape grunnlag for ny verdiskaping – det er jo det som er poenget.

Jeg er også litt forundret over det med klimaregnskapet, for hvis en ser på disse prosjektene, kan en anta at i alle fall de tre som er prioritert i dagens nasjonale transportplan, vil være ferdig om kanskje ti år. Om ti år! Da kan en ikke bruke dagens teknologiske løsninger som ruller på veiene våre, for å vurdere klimaeffekten – når disse prosjektene er ferdig om ti år. Jeg er ganske overbevist om – iallfall ut fra det vi ser for oss vil være den teknologiske utviklingen og ut fra de endringene som skjer i transportsektoren nå, at store deler av bilparken vår vil være utslippsfri om ti år. Men det er mulig at ambisjonsnivået til SV er lavere på det området.

Så en liten visitt til Senterpartiet: For meg er det nå fullstendig uklart hva Senterpartiet mener om en opprustet og fergefri E39, et prosjekt som ble lansert i Nasjonal transportplan 2014–2023. Når ikke engang Senterpartiet kan gå inn i en merknad som påpeker at prioriteringene i dagens nasjonale transportplan ligger fast, må jeg si at det skaper i alle fall stor usikkerhet om hva Senterpartiet mener om dette viktige prosjektet. Hva mener Senterpartiet om å bygge ut en opprustet og fergefri E39, når det som blir signalisert både fra denne talerstolen og i diverse høringsuttalelser som jeg har sett fra flere hold, er så utydelig? Å drive omkamp på denne typen prosjekter, som en har fått gjennomslag for i Nasjonal transportplan, betyr bare én ting: at en ønsker en utsettelse.

Bård Hoksrud (FrP) []: Jeg registrerer at representanten Nævra er egentlig i «tilbakestegspartiet». Før 2013, da den rød-grønne regjeringen la fram sitt forslag til Nasjonal transportplan, så sto de på Vestlandet og skrøt av hvor fantastisk flott dette skulle bli. Det var liksom det store prosjektet. Nå er altså representanten Nævra og partiet hans den store motstanderen av å tenke nytt, gjøre ting på en smart måte og å ta i bruk teknologien – å bruke næringslivet, som nå sliter og trenger nye prosjekter. Her er et gryteklart nytt prosjekt med muligheter, hvis man tar dem.

Så er det slik at representanten Nævras parti stemte for Ryfast, hvor man har en kjempetunnel, som til og med var langt utenfor EUs krav den gangen. Vi var litt mer kritiske til det, men jeg synes jo det kan være greit å kjøre både i tunneler og på fine broer og å se mulighetene. Det går faktisk an også å kjøre litt rundt hvis man er turist og har lyst til det. Men for næringslivet handler infrastruktur om å få varene raskt fram dit de skal, og ut til markedene, uten masse ekstra. Da er faktisk det å måtte stå på en fergekai og vente på neste ferge, eller kanskje vente i flere timer før neste ferge kommer, noe som betyr noe for næringslivet rundt omkring.

I tillegg betyr det mye for bo- og arbeidsmarkedene, som man forstørrer ved å bygge denne typen spenstige prosjekter, som er svært samfunnsøkonomisk lønnsomme. Jeg er mye mer optimistisk, og jeg ønsker å bruke det næringslivet som nå har utfordringer, til å være med på å løfte norsk samferdsel, og la turistene komme og se fantastiske broer og fantastiske veier. Da kan andre komme til oss, så slipper vi å reise til andre for å se. Vi kan heller la dem komme hit og se, og så tjener vi penger på turistene og sørger for at næringslivet vårt har gode konkurransefortrinn ved å bygge og ved å være framtidsrettet. Dette er en mulighet.

Så får SV fortsette å være et tilbakestegsparti og prøve å motarbeide dette mest mulig. Og så håper jeg det store flertallet man har på Stortinget som ønsker å være framoverlente, og ønsker å bruke næringslivet for å bygge dette spennende prosjektet – at det fortsatt er sånn. De fireårige prioriteringene i Nasjonal transportplan kommer til å legge grunnlaget for hvilke prosjekter man prioriterer først, og som prosjekt nummer to, tre osv. Men jeg synes dette er spennende, og jeg synes det gir noen muligheter. Man har også sett på muligheten for å redusere kostnadene. Vi heier på næringslivet, som er offensive, og som vil noe, og som ser nye muligheter, faktisk også muligheter til å eksportere denne fantastiske teknologien, når vi kommer så langt.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Eg gjer ein liten gjestevisitt i denne samanhengen, etter at Stokkebø hadde eit innlegg som eg beit meg merke i. Da slo det meg at det verkar som om inngangen til transport for transportkomiteens fleirtal i denne saka er vegen som målet i seg sjølv, mens dette med næring kjem som noko attåt – sånn som den runden vi no hadde om reiseliv. Det var ikkje akkurat dei skarpaste analysane av behovet for reiseliv som låg til grunn for det innlegget. Det med næring var berre brukt som eit slags ekstrapoeng for målet, som var vegen.

Det som kanskje har forbausa meg mest med ferjefri E39, er at ein ikkje i det heile har eit industrielt perspektiv på det. Altså: Her har vi representanten Helge Orten, ein fornuftig kar frå eit veldig spennande fylke, med lange verftstradisjonar og industritradisjonar generelt, Møre og Romsdal, tradisjonar som strekkjer seg langt tilbake, før det blei vedtatt at det skulle byggjast verft her eller der, som har kome opp frå grunnen av, ute i havgapet. Kva er det den industrien treng? Jo, han treng ein sterk heimemarknad for å byggje skip. Kva er det dei treng? Dei treng ikkje at samferdselspolitikarar på Stortinget prøver å gjere alt vi kan for å byggje oss bort frå havet – og leggje oss på løysingar som gjer at vi i alle fall ikkje skal bruke havet som samferdselsåre, at vi ikkje skal etablere den sterke heimemarknaden for utvikling av nærskipstrafikk i verdsklasse, den heimemarknaden som kan gjere at verftsnæringa frå Sauda og vidare oppover, i verdsklasse, kan utvikle den nye teknologien. Her ligg det jo oppdrag for potensielt mange milliardar for norsk industrimiljø – og då skal vi heller byggje oss bort frå sjøen, at det ikkje skal vere ferje, at det ikkje skal vere transport langs kysten. Ein skal heller køyre langs vegane, sånn at ein kan køyre amerikanske, tyske eller japanske importerte bilar, i staden for at ein bruker norskproduserte industriråvarer til havs.

Det forbausar meg at ein ikkje ser desse samanhengane. Rogaland har fantastiske moglegheiter. Der er ein no i ei djup krise og treng verkeleg vedtak frå Stortinget for å hjelpe verftsnæringa, går ein i gang med prosjekt som peikar i motsett retning. Her har ein moglegheita til å vere i front internasjonalt med den nye, grøne skipsfarten, utvikla i Noreg, i norske verftsmiljø, men så klappar ein då saman den norske heimemarknaden med denne typen vedtak.

Eg skal gi all honnør til partiet til Hoksrud for i alle fall å vere konsekvent i samferdselssatsingane sine. Dei støttar Nord-Noregbanen, dei, med argumenta om å skape nye transportløysingar – i motsetning til Orten sitt parti og Arbeidarpartiet, som ikkje ønskjer å realisere Nord-Noregbanen, eit prosjekt som har ei samfunnsøkonomisk lønsemd som er vesentleg større enn ferjefri E39.

Presidenten: Representanten Arne Nævra har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Arne Nævra (SV) []: Ja, den skal være veldig kort, men det er jo sånn at det ene tar det andre her.

SVs historiske meritter i den rød-grønne regjeringa opplevde ikke jeg på så nært hold, jeg har vært her i tre og et halvt år nå. Jeg tror nok Fremskrittspartiet lærte lite grann i sine seks år nå fra SV i sin periode, men det får så være.

Det jeg tenkte på da jeg hørte Hoksrud snakke om dem som var foroverlent med ny teknologi, var: Er firefelts motorveier en foroverlent teknologi? Er hyppige nullutslippsferger, som attpåtil kan gå autonomt, foroverlent eller gammeldags?

Jeg tror verken Trygve Bratteli eller Anders Lange visste hva som skulle komme når det gjaldt autonome nullutslippsløsninger. Så det er klart at ting har endret seg. Og hvis vi ikke tar høyde for den teknologien som endrer seg, og samtidig tar hensyn til et næringsliv som trenger et skifte, et grønt skifte i maritim næring, skjønner jeg ingenting om hvem som er foroverlent eller eventuelt har slitte baksåler.

Bengt Fasteraune (Sp) []: Jeg tenkte å ta ordet til det som komitélederen, Helge Orten, sa, og bare slå fast at vi selvfølgelig står på de vedtakene som ligger i NTP-en, når det gjelder E39. Det tror jeg at jeg sa ganske tydelig også i mitt innlegg. Men jeg sa også at det ikke bare var snakk om fergefri E39, det var snakk om å gjøre noe mellom fergene, som også må prioriteres. Den den debatten hører vi veldig lite om, for det er faktisk store deler av den veistrekningen som absolutt trenger å prioriteres, kanskje til og med før man finner de fergefrie alternativene.

Så har jeg i min visdom forstått at det er ganske mange som jobber ut fra et perspektiv om at framtidens løsninger ikke nødvendigvis er akkurat slik som løsningene er i dag, eller som har vært premissene da dette ble planlagt i den forrige NTP-en. Dette står jo også i flertallsmerknadene i denne saken; det står ganske tydelig der. Det refereres til ekspertutvalget og at man skal se på nye teknologiske løsninger. Hvis man leser det utvalget har skrevet, står det f.eks. at autonome ferger skal være en del av den vurderingen. Jeg vil anta at bl.a. Venstre, som en del av regjeringen, synes det er helt greit at det står slik i den flertallsmerknaden. Hvis vi da mener noe med å gi oppdrag til noen som skal se på framtidens løsninger, må de jo få lov til å gjøre det uten at vi skal sementere det i denne debatten. Og jeg er svært enig med både statsråden og andre i at akkurat den diskusjonen skal vi ta når vi skal gjøre de totale prioriteringene i NTP-en. Det er ikke noen tvil om at for mange av de løsningene, fjordkrysningene, vil det være den rette beslutningen.

Når det gjelder dette med samfunnsøkonomiske analyser, som har vært et mantra for mange, ser vi også at det kan være momenter der som vil se litt annerledes ut i framtiden enn det det gjør nå. Så vi er helt åpne på at de føringene som er gitt for E39, ligger fast, men vi ser også muligheten for at man kan justere det når det kommer nye løsninger på bordet som vi kan ta stilling til.

Øystein Langholm Hansen (A) []: Det var representanten Knag Fylkenes som fikk meg til å kjenne på en liten grad av irritasjon da han nærmest beskyldte flertallspartiene for å bruke næring som en unnskyldning for å bygge vei. Næring er grunnen til at vi bygger vei. I mitt forrige liv, hos min forrige arbeidsgiver, sto vi last og brast i LO og NHO om å jobbe intenst for å få fergefri E39 som et prosjekt. Vi var i Vandrehallen og overleverte brev. Dessverre var ikke statsråden tilgjengelig som komitélederen var den gang, men han fikk i alle fall brevet, der hele næringslivet oppfordret sterkt til å få det til.

Næring er grunnen til å bygge, ikke en unnskyldning for å bygge. Jeg kan trøste representanten Knag Fylkesnes med at det går langt flere ferger i Norge enn på de tre strekningene som nå ligger inne i NTP, så det er ingen grunn til å tro at ikke utviklingen på fergefronten vil gå framover. Derfor er det gledelig at SV støtter forslaget om teknologisenter.

Presidenten: Representanten Helge Orten har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Helge Orten (H) []: Den skal bli på 1 minutt, den!

Jeg har bare lyst til å legge en liten visitt til representanten Knag Fylkesnes, for det er helt åpenbart at i alt mitt virke innenfor transport og samferdsel, har det handlet om hva vi skal oppnå med å bygge denne infrastrukturen. Hva skal vi oppnå ved å bygge nye veier eller bygge sammen regioner? – Det er nettopp det som er hele poenget. Hvorfor bygger vi Hordfast og Rogfast? Jo, fordi vi ønsker å bygge sammen et bo- og arbeidsmarked, skape økt attraktivitet, sørge for at det blir enklere å rekruttere folk til å jobbe i disse viktige næringene og sørge for at livet og hverdagen til folk blir enklere. Det samme gjelder for så vidt i mitt fylke ved å bygge Møreaksen: Å bygge sammen en region som er verdiskapende, som landet har behov for og som folk i den regionen har behov for, nettopp for å kunne skape attraktivitet nok til å rekruttere nok folk til å bygge disse smarte løsningene, denne nye teknologien og disse nye fartøyene som vi trenger for framtiden.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Eg kan gi Orten rett i at veldig mykje av vegbygginga i Noreg faktisk bidrar til næring. Eg meiner det er å slå inn opne dører. Det er også SV heilt einig i. Men i dette tilfellet meiner eg at ein har gått heilt av skaftet. Da er vi over til det som Stortingets beste bass, Langholm Hansen, representanten frå Rogaland, er inne på. I dette tilfellet er ein villig til å bruke heilt ufattelege ressursar frå fellesskapet for å byggje næring. Da er spørsmålet: Kva er alternativet her? Kva kan alternativet skape? Det har ein ikkje vurdert, fordi ein ikkje har sett på at det ikkje berre er veg som skaper næring.

Å byggje skip skaper i dette tilfellet mykje meir næring. Det er påstanden min. Vi er i ei tid kor vi alle her ønskjer å gjere oss enda meir avhengige av havet som transportåre, for vi kjem aldri til å eksportere nokre transportløysingar når det gjeld veg frå Noreg, iallfall ikkje i vår tid. Det er ikkje noko land der ute som kjem til å kjøpe vegløysingar frå Noreg. Derimot ligg det ein enorm eksportverdi i havets løysingar, i skipsløysingar. I dette tilfellet ville det vore mykje betre på viktige strekningar å satse på dei nye transportformene til havs.

Vi er ein nasjon som skal bevege oss meir ut mot havet. Vi ønskjer å vere i front teknologisk for å utvikle nye løysingar for transport på havet, anten det er nullutslepp, lågutslepp eller raske båtar, langsame båtar, autonome båtar – you name it. Vi har knowhow-en. Vi er i den situasjonen at den verftsnæringa og dei kompetansemiljøa som finst, anten dei lagar batteri eller skrog eller kva det er, slit. Dei treng oppdrag. Og så dundrar ein på vidare og heimemarknaden klappar saman ved å insistere på at det berre er veg som skaper næring. Da meiner eg ein ser bort frå nokon av dei kanskje viktigaste miljøa i Noreg i tida framover, industrimiljøa, verft, leverandørindustrien og den brua dette kan vere for dei om vi tviheld på at vi skal fortsetje å satse vidare på havets transportvegar i staden for at dei klappar saman.

Ein kan berre tenkje seg, med dei kostnadane vi er oppe i no – totalt på ferjefri E39 er vi oppe i 500 mrd. kr eller noko slikt, det er vel ingen som veit – at viss noko av det, la oss seie berre 10 pst. av det, hadde ført til oppdrag for norsk verftsnæring, hadde vi gått inn i ein gullalder for dei. Men det har ein altså ikkje tenkt på. Difor står eg fast ved at ein i altfor stor grad har sett på veg som den einaste vegen til næring, og ikkje havet som vegen til næring, som er Noregs framtid.

Jon Gunnes (V) []: Jeg tror ikke det er siste gang vi snakker verken om veibygging eller skipsbygging, som ble nevnt i siste innlegg her nå, og jeg tror dette har en sammenheng. Vi snakker om et felles bo- og arbeidsområde, og da må vi legge forholdene til rette, slik at man faktisk både kan bygge skip og frakte verdifulle varer. En næring i vekst i Trøndelag og også ellers over hele kysten er laksenæringen. Den har ført til et voldsomt behov for veibygging, og vi må ha to tanker i hodet samtidig.

Jeg synes det har vært en debatt som har favnet ganske bredt, for å si det sånn, og det er jo ikke den siste debatten om dette området. Jeg gleder meg nå, når vi har fått fagetatenes prioriterte forslag, og vi har fått fylkeskommunenes prioriterte forslag. Nå skal de bearbeides litt i Samferdselsdepartementet, og vi skal begynne behandlingen av rulleringen av neste NTP. Det ser jeg virkelig fram til. Og det er klart at disse spørsmålene som SV tok opp i dette forslaget, kommer vi til å ta med langt flere ganger, og nå i ettertid ser vi at SV kanskje var litt tidlig ute med å prøve å få en avgjørelse på disse sakene. Men til representanten Arne Nævra kan vi si at vi kommer tilbake, og skal debattere dette mer.

Presidenten: Representanten Øystein Langholm Hansen har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Øystein Langholm Hansen (A) []: Representanten Knag Fylkesnes bør søke opp følgende cluster på nettet: Norwegian Tunnel Safety Cluster. Det er et samarbeidsorgan for bedrifter, industri og for etater som jobber sammen for å utvikle tunnelsikkerhetsutstyr. Så dette blir det også verdiskaping av.

I tillegg til det valfartes det altså til Ryfast, som er verdens lengste undersjøiske tunnel. En valfarter fra utlandet – inntil koronaen kom – for å se på de løsningene som er brukt der. Det er utrolig mye bra, og faktisk bidrar dette til grønn omstilling for mange bedrifter som var helt avhengig av olje- og gassvirksomheten.

Aleksander Stokkebø (H) []: Representanten Knag Fylkesnes snakker om pengebruk, men det er hans eget parti som her må forklare velgerne om sin uansvarlige pengebruk, om hvorfor det er riktig – når et prosjekt er satt i gang, når spaden er satt i jorda, og når prosjektorganisasjonen er klar – å ta en omkamp som fordyrer og forsinker et prosjekt, om hvorfor det er riktig å avlyse det mest samfunnsøkonomiske prosjektet i Norge, og om hvorfor det er riktig å heller bruke store ressurser på å oppgradere f.eks. Rennfast på 10 mrd. kr til 12 mrd. kr og betale store summer i en stadig dyrere ferjedrift i regionen.

Det er veldig rørende å høre Knag Fylkesnes’ omsorg for verftet i Sauda som skal få bygge ferjer, et verft som for øvrig ikke finnes. Men det som derimot finnes, er en byggenæring i Rogaland som nå opplever å stå uten oppdrag. Her har vi et gryteklart prosjekt, reguleringsplanen er klar, vi har daganlegg på Kvitsøy der spaden kan settes i jorda i morgen om en vil, og som vil bidra til betydelig aktivitet og være et effektivt motkonjunkturtiltak. Så foreslår altså representanten at vi heller skal vente noen år, for å bygge en ferje. Det henger ikke på greip. Nå trenger vi framgang og ikke flere omkamper om dette prosjektet.

Presidenten: Torgeir Knag Fylkesnes har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Det er heilt riktig at det ikkje er noko verft i Sauda, og det påstod eg heller aldri – det kan ein sjekke i referata. Men poenget mitt er at det trengst meir enn eit verft for å lage eit skip. Der kan kanskje representanten Stokkebø setje seg inn i prosessen, at når ein byggjer eit skip, er leveransar noko som industrimiljøa i Sauda absolutt er med på å bidra med, spesielt viss ein konsekvent vel norsk materiale, materiale som har låge utslipp ved seg, og konsekvent søkjer å innrette innkjøpa på den måten at ein faktisk tek i bruk dei industrimiljøa vi har. Da må ein ta i bruk heile breidda av Vestlandets industrimiljø for å få det til.

Representanten Stokkebø spør kvifor det er viktig å stanse dette prosjektet no. Svaret på det er at det ikkje er klokt. Det er sikkert heilt uforståeleg for representanten Stokkebø at det er nokon som meiner at det ikkje er klokt, men vi er nokon som meiner at det ikkje er klokt, og da er det jo riktig å seie stopp. Eg kan forklare det bilateralt viss det er vanskeleg å forstå.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 19.

Votering, se tirsdag 26. mai