Stortinget - Møte tirsdag den 19. mai 2020

Dato: 19.05.2020
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 266 S (2019–2020), jf. Dokument 8:66 S (2019–2020))

Innhold

Sak nr. 23 [19:27:41]

Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Marit Arnstad, Marit Knutsdatter Strand, Sigbjørn Gjelsvik, Heidi Greni og Kjersti Toppe om at de selvforvaltende universitetene og høgskoler fortsatt skal eie egne bygg og eiendommer (Innst. 266 S (2019–2020), jf. Dokument 8:66 S (2019–2020))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra utdannings- og forskningskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

Nina Sandberg (A) [] (ordfører for saken): I dag har vi fått en pressemelding fra regjeringen om at den legger bort forslaget om å overføre forvaltningsansvaret for statens eiendommer ved NMBU, NTNU og universitetene i Bergen, Oslo og Tromsø til Statsbygg. Allikevel skal jeg som saksordfører følge standard prosedyre og legge fram komiteens innstilling.

I innstillingen om representantforslaget, som er fra representantene Marit Arnstad, Marit Knutsdatter Strand, Sigbjørn Gjelsvik, Heidi Greni og Kjersti Toppe, fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen opprettholde eiendomsfullmakten slik at de selvforvaltende institusjonene i universitets- og høyskolesektoren fortsatt skal forvalte egne eiendommer og bygningsmasse.»

Ministeren for forskning og høyere utdanning uttalte seg om representantforslaget i brev til komiteen av 21. februar. I brevet presiserte statsråden at han måtte avvente to prosesser regjeringen var i gang med, før han kunne ta stilling til forslaget. Det gjaldt arbeidsgruppen som utredet konsekvensene av å innlemme Campus Ås i statens husleieordning, forvaltet av Statsbygg, og det gjaldt kartleggingen av egen eiendomsforvaltning som alle departementer, unntatt Forsvarsdepartementet, gjorde som grunnlag for å vurdere framtidig forvaltning.

Så har utdannings- og forskningskomiteen hatt høring i saken den 5. mars og sendte innstilling til kommunal- og forvaltningskomiteen til uttalelse den 21. april. Kommunal- og forvaltningskomiteen kom 5. mai med følgende uttalelse:

«Komiteen viser til merknadene og forslagene fra de respektive partiers medlemmer i utdannings- og forskningskomiteen, og støtter disse. Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ber videre regjeringen om å utrede en alternativ modell til statsbygg tilsvarende Nye Veier. Disse medlemmer mener konkurranse er det sterkeste insentivet til utvikling, kontinuitet, mindre byråkrati og reduserte kostnader.

Disse medlemmer er noe bekymret over monopoloppbyggingen til Statsbygg, disse medlemmer mener derfor det vil være lurt å opprette en tilsvarende modell etter Nye Veier som har vært en stor suksess.»

Utdannings- og forskningskomiteen har registrert at regjeringen har områdegjennomganger på ulike politikkområder. I rapportene fra Capgemini Invent, som gjennomgikk bygg- og eiendomspolitikken i statlig sivil sektor, ble det bl.a. anbefalt å avvikle modellen for statlige selvforvaltende institusjoner og innlemme all sivil statlig eiendom i statens husleieordning, som forvaltes av Statsbygg.

Komiteens tilrådning fremmes av Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, som anbefaler at representantforslaget ikke vedtas.

Jeg tar opp forslaget fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV.

Presidenten: Representanten Nina Sandberg har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Kent Gudmundsen (H) []: Avklaringen som kom fra regjeringen i dag, var ikke uventet. Det er positivt for debatten at man fikk det på plass til behandlingen i stortingssalen i dag.

Det bør heller ikke være noen overraskelse at dagens regjeringspartier hele tiden jobber systematisk med gjennomgang av ulike områder, der målet er at vi skal få effektivisering og forbedring. Som vi skriver i innstillingen som behandles i dag, har dette arbeidet vært gjennomført grundig og systematisk og på et godt kunnskapsgrunnlag. Det har bl.a. vært engasjert et eksternt konsulentselskap, som har levert to rapporter om styring og organisering i 2019. Det kom i en av disse rapportene fram en anbefaling om å avvikle modellen for statlige selvforvaltende institusjoner og innlemme all sivil statlig eiendom i statens husleieordning.

Da er det viktig å si at fra Høyres side har vi hele tiden trukket fram at anbefalingen ikke i tilstrekkelig grad har tatt hensyn til de særtrekk og det mangfold som finnes blant landets ulike universiteter og høyskoler. Og fra regjeringens side har det vært en grundig prosess, som bl.a. har involvert de berørte partene, og det har vært en god dialog med sektoren for å avdekke eventuelle svakheter og fordeler som har ligget i rapportene.

I dag har vi slått fast at det er et bredt flertall som støtter opp om at bygningsmassen i universitets- og høyskolesektoren er av strategisk interesse og betydning for både fleksibilitet og mulighet til langsiktig planlegging. Sammen med regjeringens offensive satsing gjennom langtidsplanen og gjennom studieplasser ser vi nå at det går veldig bra i universitets- og høyskolesektoren. Vi gjør det stadig bedre innen forskning, og vi er på rett vei for å løfte høyere utdanning og forskning i Norge. Det bør glede flere.

Roy Steffensen (FrP) [] (komiteens leder): Fremskrittspartiet har ikke vært noen særlig stor tilhenger av at Statsbygg skal overta byggene ved universiteter og høyskoler. Det var også gjennomgangstonen på høringen, hvor alle universitetene som var til stede, sa at de veldig gjerne ønsket å ha det forvaltningsansvaret.

Fremskrittspartiet har vært tydelig og direkte overfor regjeringspartiene og statsråden på at vi ikke kom til å være positivt innstilt til det. Vi har likevel hatt såpass stor respekt for at det foregår en mye større gjennomgang enn bare dette, og at vi ville avvente det før vi kom til en konklusjon. Vi ble veldig glad da vi leste i Klassekampen i dag at regjeringen nå har fattet en konklusjon på dette området. Så en stemmeforklaring: Fremskrittspartiet kommer til å stemme for at det vedlegges protokollen.

Marit Arnstad (Sp) []: 52 pst. av eiendomsmassen ved universiteter og høyskoler blir forvaltet av sektoren sjøl. Det har vært fornuftig, det har de gjort på en god måte. Det har betydd lite byråkratisering, det har betydd at disse byggene har blitt brukt i et faglig arbeid og som et strategisk verktøy. Det var også bakgrunnen for at Senterpartiet fremmet dette forslaget: Hvorfor skal en endre noe som fungerer godt? Hvorfor skal en ta fra universiteter og høyskoler den strategiske muligheten det er å kunne disponere sine arealer på den måten de har gjort?

I dag kan vi konstatere at politisk press virker. Det virker med politiske forslag i Stortinget. Det virker også med et unisont press fra den sektoren som blir berørt av det. Samtlige av de universitetene som var på høring, var negative til de forslagene som ble framlagt – og det virker. Det er bra. Derfor har altså statsråden i dag lagt det hele til side. Det er fornuftig. Det var det eneste riktige å gjøre.

Samtidig må en huske at den områdegjennomgangen som kom, kom ikke flyvende gjennom lufta. Den var bestilt, den var bestilt av en regjering. Den var bestilt av en regjering som kanskje trodde at det med internfakturering og forvaltning av Statsbygg skulle være mer effektivt. Det er mulig at det var bestilt av en regjering som trodde at en statlig monopolist som Statsbygg skulle klare å forvalte disse eiendommene bedre.

Jeg tror at vi skal huske på at denne områdegjennomgangen faktisk var bestilt av noen – av en regjering som ønsket en endring. Det er heller ikke første gang Høyre i regjering ønsker det. Også tidlig på 2000-tallet prøvde Høyre seg på akkurat det samme – en områdegjennomgang der Statsbygg skulle ta over ansvaret for universiteters og høyskolers eiendomsmasse.

Jeg er glad for at kraften i det forslaget som ble lagt fram, var så stor at det bidro til å stoppe det. Jeg er glad for at sektoren var så unison at det bidro til å tydeliggjøre at dette var et uklokt forslag, og dermed presset statsråden til å komme med det som var det eneste fornuftige i dag, nemlig en pressemelding der han sier at han vil legge det hele til side. Det er utmerket og bra – politikk virker.

Mona Fagerås (SV) []: I går, da jeg skrev innlegget til denne saken, skrev jeg denne hardtslående åpningen – og jeg må få lov til å sitere meg selv:

Dette burde ha vært en ikke-sak. Jeg tror faktisk vi er enige, men likevel klarer ikke regjeringspartiene og Fremskrittspartiet å lande saken og få den ut av verden. Det ville vist handlekraft og vilje til å lytte. Men dette er to egenskaper flertallet åpenbart ikke er villig til å vise i denne saken.

«Lite klokt» var altså min dom da en samlet sektor, universitetsledelsene, studentlederne og fagforeningene, var imot denne foreslåtte endringen. Heldigvis klarte statsråden å skjære igjennom i løpet av natta og viste handlekraft og vilje til å lytte. Det skal han ha ros for.

Men det er likevel svært kritikkverdig at regjeringen har satt en samlet sektor i høyspenn, påført dem utgifter i form av tid og ressurser til f.eks. å reise til høring i Oslo og ikke minst skapt mye uro. For sektoren gjaldt det noe som for dem var betydelig, nemlig at de sto i fare for å miste selvforvaltningen av eiendomsmassen. Resultatet ville blitt en vingeklippet sektor som ville fått reduserte muligheter til å være drivkraft i egen institusjon. Hadde min regjering gjort dette mot meg som komitémedlem, hadde jeg vært passe flau. Tåkeleggingsprat i merknadsform er ikke spesielt morsomt, og de fra regjeringspartiene som har sittet i komiteen, har måttet stå i en storm. Men det er ikke mitt problem.

Jeg er glad for at regjeringen nå har tenkt å opprettholde eiendomsfullmakten, slik at de selvforvaltende institusjonene i universitets- og høyskolesektoren fortsatt skal forvalte egne eiendommer og egen bygningsmasse.

Hans Fredrik Grøvan (KrF) []: Universitets- og høyskolesektoren er en viktig sektor med et stort samfunnsoppdrag. Sentralt i dette samfunnsoppdraget ligger også sektorens spesielle behov for ulike typer arealer og infrastruktur. De har behov for nærhet til spesialarealer og undervisningslokaler, og forvaltningen av disse er et viktig anliggende for sektoren. Byggene og eiendommene er derfor viktige for den faglige virksomheten ved universitetene og arbeidet deres med strategisk utvikling av utdanningstilbud og forskning ved institusjonene.

Det handler om arealer, infrastruktur og eierskap, men det handler mest av alt om verdier, for eiendom har evnen til å skape verdier, for både eier og bruker. Bygg blir i så måte en innsatsfaktor på lik linje med andre ressurser i forskning og høyere utdanning. Bygningsmassen i universitets- og høyskolesektoren er av stor strategisk interesse og har enorm betydning for både fleksibilitet og muligheter til strategisk og langsiktig planlegging.

Jeg skal være kort: Derfor er jeg veldig godt fornøyd med at regjeringen og forsknings- og høyere utdanningsministeren i dag har konkludert om framtidig organisering av eierskapet av de statlige høyskolene og universitetene, og dermed satt punktum for denne debatten i denne omgang.

Statsråd Henrik Asheim []: Jeg må nesten begynne med å beklage at representanten Fagerås ikke fikk holde hele innlegget sitt. Jeg syntes det var en veldig god start, og jeg er sikker på at det var tre illsinte minutter vi ble frarøvet akkurat nå.

Våren 2019 fikk regjeringen overlevert en områdegjennomgang av bygge- og eiendomspolitikken i statlig sivil sektor. Her er en av anbefalingene at forvaltningsansvaret for statens eiendommer overføres til Statsbygg. Som jeg nevnte i mitt skriftlige svar til komiteen, ville regjeringen beslutte en oppfølging av dette i løpet av 2020. Regjeringen har, som det er blitt bemerket, nå tatt stilling til dette spørsmålet. Vi har besluttet at statens eiendommer ved NMBU, UiB, UiO, UiT og NTNU ikke skal innlemmes i statens husleieordning og forvaltes av Statsbygg.

Det viktigste for regjeringen er at studentene og de ansatte har gode rammer for utdanning og forskning, ikke først og fremst hvem som forvalter byggene. Disse institusjonene har jobbet godt med forvaltning av bygg og eiendom de senere årene, og regjeringen vil i stedet vurdere andre tiltak som kan legge til rette for fortsatt god forvaltning av universitetenes eiendomsportefølje, men da som selvforvaltende institusjoner.

Jeg ser frem til å arbeide sammen med de selvforvaltende institusjonene i universitets- og høyskolesektoren med å identifisere og gjennomføre gode tiltak som sørger for en god ivaretakelse av deres eiendomsmasse.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Nina Sandberg (A) []: Regjeringen har åpenbart et sterkt ønske om å effektivisere universitets- og høyskolesektoren på høyremåten, som overfører markedets logikk til offentlig sektor. Erna Solbergs regjering har f.eks. syslet med forslag om at universiteter og høyskoler skal bli foretak, og prosentvise avbyråkratiserings- og effektiviseringskutt gjentas år etter år.

En sentral tillitsvalgt i Høyre uttalte nylig uimotsagt i media at ABE-kuttene må dobles. I dag vrakes heldigvis regjeringens visjon om at universitetenes eiendomsforvaltning bør sentraliseres og utøves via en bestiller–utfører-modell. Arbeiderpartiet har jobbet mot denne typen kontroversiell og dysfunksjonell høyrepolitikk, som har uroet sektoren unødig. Derfor blir mitt spørsmål: Kan statsråden informere om hvilke effektiviseringstiltak sektoren framover kan vente seg av høyreregjeringen?

Statsråd Henrik Asheim []: La meg begynne med å si at jeg er veldig stolt av å være medlem av en regjering som er opptatt av å få en fornuftig ressursbruk av de skattepengene vi bruker. Det betyr at man må hele tiden ha en diskusjon om vi bruker dem riktig, og om vi får nok ut av de pengene vi tar inn fra skattebetalerne.

Noe av bakgrunnen for denne diskusjonen ligger egentlig langt tilbake, helt tilbake i 2012, da Riksrevisjonen kom med en ganske kritisk rapport om hvordan de selvforvaltende universitetene hadde tatt vare på sin eiendom og investert i vedlikehold. Det er en helt annen situasjon nå. Nå er situasjonen den at disse universitetene tar veldig godt vare på eiendommene sine. Derfor er det heller ikke nødvendig å overføre dette til Statsbygg – nettopp fordi det er blitt bedre.

Spørsmålet fra representanten var hvilke effektiviseringer sektoren kan vente seg i fremtiden. Vel, de kan vente seg 5 000 nye studieplasser, og de kan vente seg ytterligere investeringer i eiendom og bygg, f.eks. de 161 mill. kr vi i dag har bevilget til å oppgradere byggene.

Nina Sandberg (A) []: Jeg takker statsråden for svaret.

Nå nevnte jeg nettopp de såkalte ABE-kuttene. Nylig gikk Høyres stortingsrepresentant Stefan Heggelund ut i Aftenposten og tok til orde for at Høyre skal doble ABE-kuttene til 1,2 pst. per år fram til 2030. Nå har universitets- og høyskolesektoren på sjette året allerede et enormt akkumulert underskudd og opplever at de årvisse budsjettnedskjæringene går ut over kvaliteten i både forskning og utdanning. Arbeiderpartiet har sagt at vi i regjering kommer til å stanse ABE-kuttene og heller drive målrettet prioritering. Styrelederen i Universitets- og høgskolerådet er tydelig på at Høyres dobling av kuttene vil ramme kjernevirksomheten.

Mitt siste spørsmål til statsråden er da: Hvordan mener statsråden at dette forslaget vil bygge opp under regjeringens uttalte satsing på forskning og høyere utdanning?

Statsråd Henrik Asheim []: Det vises vel her til et utspill i forbindelse med programarbeidet i Høyre. Jeg tror vi skal være forberedt på at både stortingsrepresentanter og andre, fra alle partier, kommer til å lufte ideer for fremtiden, og det tror jeg er veldig, veldig bra.

Jeg er også tilhenger av ABE-reformen. Det er ikke slik at vi har nullstilt politikken, for først sier vi at man må finne måter å jobbe smartere på og hindre byråkrati. Så tar vi det overskuddet vi har, og ytterligere satsinger, og bruker det på å fokusere på nettopp kvalitet, på forskning og på utdanning.

Sektoren som jeg har ansvaret for nå, har gjennom alle disse årene med borgerlig regjering fått økte budsjetter og ytterligere kvalitet. Det gjør også at vi henter mer penger tilbake fra forskning i utlandet, det gjør at vi ruster opp bygg, og det gjør at vi utdanner flere studenter. Det gjør at vi gjør alle disse viktige tingene nettopp for at kvaliteten skal gå opp. Men også å stille noen krav til effektivisering av offentlig sektor, det kommer jeg til å være for fortsatt.

Marit Arnstad (Sp) []: Det er jo litt sjarmerende at en hopper av i siste sving, som en gjorde i denne saken. (Munterhet i salen). Men det er ikke slik at regjeringen bare fikk overlevert en rapport. Den bestilte jo en rapport. Senterpartiet er av den oppfatning at det å overlate denne bygningsmassen til Statsbygg, ville betydd internfakturering, rigiditet, byråkratisering og antagelig også – som vi ser i enkelte andre land – at lokaliteter og arealer hadde blitt stående tomme.

Hele sektoren – alle institusjonene – var veldig tydelig da de var på høring, men i det som regjeringen i dag har sendt ut, har den plutselig unntatt Norges idrettshøgskole. Hvorfor kan ikke Norges idrettshøgskole også få lov til å forvalte sin egen eiendom, på lik linje med de andre? Når en nå fra regjeringens side sier at det er så viktig for alle de andre – hvorfor er det ikke viktig for Norges idrettshøgskole?

Statsråd Henrik Asheim []: Jeg vet ikke om jeg har hoppet av i siste sving, men jeg forsøker å svare så godt jeg kan på de spørsmålene som stilles.

Jeg registrerer også at representanten Arnstad egenhendig har tatt æren for regjeringens beslutning i dag. Det er nok ikke bare forslaget fra Senterpartiet som har gjort at regjeringen har landet på det den har; det er også fordi vi mener at dette er en riktig beslutning.

Det er forskjellig eierskap i utdanningssektoren vår, og det er det også ganske godt redegjort for i merknadene fra komiteen. Cirka 25 pst. leies i det private markedet, 25 pst. forvaltes av Statsbygg, og litt i overkant av 50 pst. er selvforvaltet eiendom. Når vi har sagt at de universitetene vi i dag har avklart, som er store institusjoner, skal få lov til å forvalte videre, har jeg samtidig sagt at jeg ikke nå er klar til å si at det også gjelder Norges idrettshøgskole, rett og slett fordi det er en mindre institusjon med en komplisert eiendomsmasse. Så jeg tror ikke det er et prinsipp for noen at alt skal forvaltes av institusjonene selv. I så fall måtte man jo ha overtatt de 25 pst. som i dag forvaltes av Statsbygg.

Marit Arnstad (Sp) []: Det er riktig at det er ca. 52 pst. av universitetenes og høyskolenes eiendomsmasse som forvaltes av sektoren sjøl. Vi har i debatten her i dag hørt mange lovord om hvor godt det har vært, hvor flinke de har vært, også etter Riksrevisjonens rapport i 2012, og hvor viktig det er at de også får lov til å gjøre det framover. Men jeg har vanskelig for å forstå at den respekten for egenforvaltning skal gjelde alle, men ikke Norges idrettshøgskole. Så vidt jeg kan se på de pressemeldingene som har kommet fra departementet i dag, er ikke forklaringen at Norges idrettshøgskole har en komplisert bygningsstruktur. Jeg leser pressemeldingen slik at det er fordi de har en så enkel bygningsmasse sammenliknet med de andre universitetene at en ikke skal ha den samme typen respekten for dem som for de andre, store universitetene. Jeg synes det er litt synd. Jeg synes at hvis en først tar skrittet og lar dem som i dag er sjølforvaltende, få lov til å gjøre det framover, bør det gjelde alle dem som i dag er sjølforvaltende, også Norges idrettshøgskole. Jeg håper at statsråden vil komme på bedre tanker og sørge for at også de får den muligheten.

Statsråd Henrik Asheim []: Vi har heller ikke konkludert når det gjelder Norges idrettshøgskole – det er det viktig å si – men det var viktig for oss nå å få ut hva vi vil gjøre med de store universitetene, som har spurt om dette lenge. Jeg ser ikke noen grunn til å avvente å avklare for dem selv om vi har én høyskole igjen som vi fortsatt vurderer.

Som jeg sa, finnes det også større institusjoner som har forvaltningen sin i Statsbygg. Det er verdt å spørre seg da om Stortinget egentlig mener at f.eks. OsloMet, her i Oslo, bør overta alle sine bygninger som i dag forvaltes av Statsbygg eller leies i det private markedet, eller om man er enig i det som regjeringen egentlig sier, at det ikke er et prinsipp om at enten skal alt selvforvaltes, eller så skal det forvaltes av Statsbygg. Vi må se hva som virker og fungerer bra, og det mener jeg vi gjør i denne saken. Vi har en pragmatisk og god sentrumsorientering av politikken vår.

Marit Arnstad (Sp) []: Nå lurer jeg litt på hva statsråden egentlig mener. Mener regjeringen at de som i dag er sjølforvaltende, gjør det godt, eller mener regjeringen at de ikke gjør det? Mener regjeringen egentlig at det hadde vært fornuftig at Statsbygg hadde overtatt alt sammen, og at en hadde laget en modell à la det som OsloMet har, der de enten forvaltes av Statsbygg eller leier i markedet? Er det en løsning som regjeringen egentlig synes hadde vært greit også for de andre universitetene?

Jeg aksepterer at det er litt ulikhet i sektoren i dag, men det å ta fra dem som i dag er sjølforvaltende, den muligheten de har til å bruke det strategisk, er hovedpoenget her. Det hovedpoenget må jo stå fast uansett hvilke løsninger OsloMet har eller ikke. De innvendingene som har kommet fra sektoren sjøl, om at en overtagelse av Statsbygg vil føre til rigiditet, kan føre til ledig areal fordi en ikke har råd til å leie, og kan føre til at en ikke får brukt det som strategisk verktøy, må også stå fast.

Er statsråden enig med institusjonene i det, eller er han ikke enig med dem i det?

Statsråd Henrik Asheim []: La meg svare så tydelig som jeg overhodet kan. Spørsmål nr. 1: Mener jeg at de forvalter det godt i dag? Ja, det mener jeg. Og det er grunnen til at jeg har tatt denne beslutningen og varslet i dag at vi lar dem forvalte det videre, for det fungerer såpass bra.

Jeg tror vi politikere synes det er gøy å debattere, vi liker å lage konflikt og liker å diskutere. Det jeg opplever nå, er at hele Stortinget er enig om det samme, og at regjeringen er enig med Stortinget. Det må vi kunne glede oss over i en hverdag hvor vi ofte må diskutere forskjellige ting og ha forskjellige løsninger.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.

Ruth Grung (A) []: Som flere har vært inne på, har universiteter og høyskoler et viktig samfunnsmandat, når det gjelder både utdanning og forskning. Men vi har også etterlyst tettere kobling til det som skjer i næringslivet, og det som skjer i det offentlige, og ikke minst at man i større grad også klarer å få inn denne tverrfagligheten. Derfor har det vært gledelig at Universitetet i Bergen – jeg kjenner jo Bergen best – har etablert en medieklynge, og nå er på vei til å lage helseklynge og energiklynge.

For at de har kunnet lykkes med det, har det vært helt avgjørende at de har hatt kontroll med egen bygningsmasse. Så det handler også om å utvikle kvalitet og utvikle tilbudet, ikke bare for studentene, for det får de veldig god nytte av med den koblingen, men også for forskningsmiljøet og egentlig for verdiskaping i hele samfunnet. Så hovedbekymringen fra Universitetet i Bergen har vært at de ikke har hatt redskapene til å videreutvikle den biten.

Så ser jeg at Norges Handelshøyskole – ikke nødvendigvis fordi det er en handelshøyskole – har valgt Statsbygg fordi det passer dem best. Den valgmuligheten, at de selv kan velge, er i alle fall Arbeiderpartiet opptatt av, for det er veldig mye bra med Statsbygg, og vi har gode erfaringer med dem når det gjelder å utvikle ny bygningsmasse, og måten de gjør det på. Så den valgfriheten er helt avgjørende, men Universitetet i Bergen hadde aldri vært der de er i dag, med de klyngene, uten å ha kontroll med bygningsmassen. Så jeg håper at det ikke bare blir prinsipper, men også innholdet i resultatet av debatten, og at de nå får sikkerhet framover.

Martin Henriksen (A) []: Selv om jeg kjenner forsknings- og høyere utdanningsministeren som en fornuftig kar, vil jeg gjerne berømme ham i dag for å ha tatt til fornuft i denne saken. Å ta ifra høyere utdanningsinstitusjoner forvaltningen av egne bygg var et unødvendig forslag. Det skapte usikkerhet, og det hører hjemme i en skuff.

Jeg vet at det ikke er statsrådens eller regjeringas eget forslag, men det er regjeringas ansvar at sektoren har levd i uvisshet i ett år etter at regjeringa fikk den områdegjennomgangen den selv hadde bedt om. Det førte altså til sterke advarsler fra sektoren. Vårt nordligste universitet, Universitetet i Tromsø, karakteriserte forslaget som en økt sentralisering som ville føre til at UiT vingeklippes, og redusere UiTs mulighet til å være en drivkraft i nord.

Et av verktøyene universitetene har for å nå målene sine, er byggene, som er tilpasset forskningen og undervisningen de skal drive. Byggene kan skreddersys til behovene de skal fylle, og kan tilpasses når behovene endrer seg, fordi man eier byggene selv og gjør selvstendige beslutninger om nybygg og rehabiliteringer. Likevel har universitetene altså i månedsvis trodd at de sto i fare for å miste forvaltningen av sin egen eiendomsmasse. I dag – tilfeldigvis samme dag som denne debatten skulle finne sted – kom beskjeden om at forslaget skrinlegges. Det er gledelig. Men det som altså står igjen etter det siste året, er at regjeringa har dratt sektoren gjennom månedsvis med usikkerhet uten grunn. Det har tatt energi, og det har tatt tid fra institusjonene som de burde brukt på andre oppgaver. Heller enn å advare regjeringa kunne de brukt tid på å planlegge undervisning og på samfunnsbygging.

Men det er en lærdom her til framtidige saker. Jeg har lyst til å sitere lederen i Forskerforbundet, Guro Elisabeth Lind:

«Med denne avgjørelsen sikrer Asheim universitetene større forutsigbarhet i en usikker tid, og fortsatt autonomi på lang sikt. Jeg håper regjeringen lærer av dette. For andre gang på få år har den satt i gang omfattende prosesser som ingen i sektoren har bedt om. Først forslaget om en foretaksmodell, og nå dette. Hvis regjeringen vil ha en effektiv høyere utdanningssektor, bør de lytte mer og eksperimentere mindre.»

Jeg sier som Forskerforbundet: Regjeringa bør ta lærdom av denne saken. Man bør skrinlegge for godt denne typen forslag som ingen har bedt om, og som er sentraliserende og byråkratiserende. Man bør ta avgjørelser som fjerner denne typen usikkerhet, raskt og ikke la det dra ut. Universitetene og høyskolene har tross alt bedre ting å bruke tida på.

Nina Sandberg (A) []: For Arbeiderpartiet er det innlysende at bygg er viktige strategiske ressurser for forskning og høyere utdanning, og at universiteter og høyskoler som forvalter egen eiendom og bygningsmasse, skal få fortsette med det. Vi mener at kunnskapsorganisasjoner skal styres basert på tillit, og at lærestedene selv bør få velge modell for eiendomsforvaltning.

Arbeiderpartiet har gjentatte ganger spurt statsråden for forskning og høyere utdanning om hvorfor regjeringen vurderte å overføre universitetenes og høyskolenes eiendomsforvaltning til Statsbygg, men fikk kun svar fra daværende kommunalminister. Hun svarte at regjeringen ville

«(…) se på om statens ressursbruk på området er tilstrekkelig effektiv».

Videre svarte hun:

«Det er mye som tyder på at staten gjennom en profesjonalisering av sin innleie av lokaler kan få vesentlig mer ut av disse ressursene.»

Det er altså snevre økonomihensyn som ligger bak både initiativet fra regjeringen og anbefalingene i konsulentrapporten.

Arbeiderpartiet støtter selvsagt Senterpartiets forslag, og jeg registrerer med glede at regjeringen i dag har bestemt seg for å legge vekk høyrepolitikken og skrote initiativet sitt. Men alle de som jubler over at regjeringen ikke fører sin egen politikk, bør være oppmerksom på at dette ikke er første gang, og neppe siste gang, de borgerlige foreslår slikt som dette. De siste 15 årene har det kommet forslag i samme gate som er blitt skrinlagt etter motstand fra sektoren. Dette er kontroversiell politikk som sektoren ikke ble involvert i før rektorene ble hasteinnkalt etter at regjeringen hadde sittet på rapporten i fire måneder. Ledelse, studenter og fagforeninger stilte seg unisont imot, og fagforeningene etterlyste mer åpenhet.

Det er viktig å være klar over at regjeringens forslag om å la Statsbygg overta gjelder all selvforvaltet eiendom i statlig sivil sektor. Spørsmålet om eiendomsforvaltning er komplekst, det er omfattende, og det er viktig for fellesskapet. Derfor fraråder Arbeiderpartiet regjeringen å bruke den typen framgangsmåte som universitets- og høyskolesektoren har vært utsatt for, og oppfordrer til grundige, kunnskapsbaserte prosesser der berørte involveres, før det treffes beslutninger for andre samfunnssektorer.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 23.

Votering, se tirsdag 26. mai