Stortinget - Møte tirsdag den 19. mai 2020

Dato: 19.05.2020
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 285 L (2019–2020), jf. Prop. 109 L (2019–2020))

Innhold

Sak nr. 2 [10:01:55]

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Midlertidige endringer i plan- og bygningsloven (tiltak for å avhjelpe konsekvenser av covid-19) (Innst. 285 L (2019–2020), jf. Prop. 109 L (2019–2020))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra kommunal- og forvaltningskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil tre replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

Olemic Thommessen (H) [] (ordfører for saken): Denne saken dreier seg om midlertidige endringer i plan- og bygningsloven med sikte på å gjøre det enklere for kommunene å håndtere noen av de utfordringene som covid-19-epidemien gir oss.

Forslaget, som komiteen gir sin tilslutning til, går i korthet ut på å frita private og offentlige aktører, innenfor nærmere definerte helse- og omsorgstjenester, fra vanlig saksgang når det gjelder midlertidige bruksendringer og oppføring av midlertidige bygg. En samlet komité ser at dette er nødvendig, noe det også later til å være allmenn tilslutning til fra høringsinstansene.

Det er også enighet om at loven kan tre i kraft straks.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet og SV mener imidlertid at loven ikke behøver å gjelde lenger enn til 1. november 2020 – dette til forskjell fra regjeringens forslag, som angir en varighet frem til 1. januar 2021. Jeg antar at noen fra de partiene vil fremme sitt eget forslag om dette.

Fra regjeringspartienes side er det ikke noen stor prestisje i hvor lenge denne loven i og for seg skal vare. Tidspunktet 1. januar er fastsatt ut fra en antakelse om hvor lenge loven vil være nødvendig å ha. Det er jo ikke verre enn at om tidsfristen blir for kort, eller om 1. januar, som anslått, ikke er lenge nok, må vi behandle det på nytt her i salen.

Iallfall: Det er bred enighet om forslaget, og jeg vil takke for godt samarbeid og konstatere at vi i hovedsak får tilslutning til dette.

Heidi Greni (Sp) []: Som saksordføreren har gjort rede for, gjelder dette midlertidig unntak fra krav til søknad og tillatelse for bruksendring og plassering av midlertidige byggverk som skal brukes til helse- og omsorgstjenester, barnehage, skole, krisesentre, familievernkontor, innkvartering av asylsøkere osv. Departementet sier at de har mottatt innspill fra kommunene, som har avdekket behov for endringer, så disse unntakene er det nødvendig å ha en mulighet for også framover. Senterpartiet støtter det forslaget. Vi mener imidlertid at unntaksloven har en unødvendig lang varighet. Det bør være tilstrekkelig med unntak fram til 1. november 2020. Da er Stortinget samlet, og hvis det sulle være nødvendig å videreføre loven, kan vi behandle et sånt forslag da.

Vi støtter innholdet, men vi ønsker en kortere virketid for loven. Jeg vil med det ta opp forslaget fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet og SV.

Presidenten: Da har representanten Heidi Greni tatt opp forslaget hun refererte til.

Karin Andersen (SV) [] (komiteens leder): Det er ikke noen tvil om at det er behov for en slik lov, men det er også viktig at Stortinget ikke har slike kriselover lenger enn høyst nødvendig. Jeg tenker særlig på situasjonen i skolene der elevene ikke kommer på skolen. Der kan det absolutt være behov for at kommunene må rigge skolelokaler med brakker o.l. Så får vi håpe at det innen 1. november har normalisert seg, og at man da kan bruke skolebygningene slik de er.

Vi mener at slike midlertidige lover skal ha så kort varighet som overhodet mulig, derfor legger vi opp til denne behandlingen. Stortinget har sagt seg villig til å behandle lover raskt når det er nødvendig i disse tidene. Derfor mener vi dette er tilstrekkelig tid til Stortinget er blitt samlet igjen til høsten og eventuelt kan forlenge en slik lov hvis det skulle vise seg nødvendig.

Statsråd Nikolai Astrup []: Koronakrisen har skapt mange utfordringer i alle deler av samfunnet. Det er derfor grunn til å glede seg over at smitten ser ut til å være under kontroll, slik at vi gradvis kan åpne samfunnet igjen. Samtidig vet vi at smittefaren ikke er over. Vi må fortsette å overholde smittevernreglene om fysisk avstand, karantene og isolasjon.

For å kunne oppfylle kravene til avstand har sykehus, asylmottak og skoler fått et akutt behov for mer plass. Dette er bakgrunnen for at regjeringen har foreslått å gjøre midlertidige endringer i plan- og bygningsloven med mål om å gjøre det enklere for kommunene å fatte raske avgjørelser om tiltak for å begrense smittespredning, og jeg er glad for at forslaget får bred tilslutning i Stortinget.

Plan- og bygningsloven er laget for normalsituasjoner. Det tar for lang tid å bygge nytt, og behovet for mer plass må derfor løses enten gjennom endret bruk av eksisterende bygg eller gjennom utplassering av brakker og telt.

Etter plan- og bygningsloven skal endret bruk av bygg og midlertidig plassering av bygg saksbehandles av kommunen. Ordinære prosesser betyr at saksbehandlingen kan ta opp mot tolv uker. I en akuttsituasjon er det avgjørende med raske avklaringer, noe som er vanskelig å få til innenfor rammene av dagens lov.

Jeg er kjent med tilfeller der koronakrisen har ført til at kommuner har vært nødt til å bryte plan- og bygningsloven for å kunne gi tillatelser raskt nok. Jeg har også fått tilbakemeldinger fra kommuner om at både koronakrisen og flyktningkrisen i 2015 viser at plan- og bygningsloven er lite egnet til å kunne håndtere akuttsituasjoner, og at det er behov for en unntaksbestemmelse. Selv om det er kommet signaler om at det er behov for en varig unntaksbestemmelse, foreslår regjeringen i første omgang at bestemmelsen skal vare frem til 1. januar 2021, men som også saksordføreren sa, er det ingen prestisje knyttet til denne datoen. Etter forslaget kan kommunene gi unntak for midlertidige tiltak med varighet i inntil ett år. Er det behov for unntak som varer lenger enn dette, må de ordinære prosessene i plan- og bygningsloven følges. Det kan videre bare gis unntak for bygg som skal brukes til helsetjenester, barnehage, skole, barnevernsinstitusjon, krisesenter og krisesentertilbud, familievernkontor, innkvartering av asylsøkere og plassering av innsatte i fengsel. Avgrensningen i formål sikrer at bestemmelsen er praktisk håndterbar for kommunene, og siden det i utgangspunktet kun er offentlige myndigheter som kan be om unntak, er det liten fare for at bestemmelsen blir misbrukt.

Det er enkelte grunnleggende krav i plan- og bygningsloven som må ligge fast. Kommunene kan derfor ikke gi unntak dersom dette vil føre til fare for brukerne av bygget eller skade på miljø eller kulturminner eller til tap av naturmangfold eller matjord. Det er heller ikke gjort unntak fra retten til å klage. Rettssikkerheten til bl.a. naboer og andre som blir berørt av kommunens vedtak, er dermed ivaretatt ved at de kan få prøvd kommunens vedtak.

Vi har, så langt det er mulig innenfor stramme tidsrammer, sørget for medvirkning og involvering i forkant av høringen. Vi har hatt god dialog med Advokatforeningen, KS og flere kommuner i forkant av høringen for å sikre at bestemmelsene er mulige å håndtere rent praktisk, og at hensynet til rettssikkerhet er tatt vare på. Lovforslaget fikk støtte under høringen.

Jeg vil takke komiteen og Stortinget for en svært rask behandling av proposisjonen.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2

Votering, se voteringskapittel