Stortinget - Møte tirsdag den 19. mai 2020

Dato: 19.05.2020
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 280 S (2019–2020), jf. Dokument 8:62 S (2019–2020))

Innhold

Sak nr. 14 [12:27:16]

Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Trygve Slagsvold Vedum, Geir Pollestad, Sandra Borch og Ole André Myhrvold om virkemidler for å ta i bruk Norges viktigste klimabidrag – skogen (Innst. 280 S (2019–2020), jf. Dokument 8:62 S (2019–2020))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra næringskomiteen vil presidenten ordne debatten på følgende måte: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

André N. Skjelstad (V) [] (ordfører for saken): Skogen i Norge er en stor biologisk ressurs som kan gi et viktig bidrag til det grønne skiftet. Skogen kan gi energi, nye produkter og nye næringer basert på en fornybar ressurs.

Vi er nødt til å ta vare på skogen. Derfor må en satse videre på 10 pst. vern, spesielt for den mest verdifulle skogen. Men vi må også sikre at skogen forvaltes og brukes i den grønne omstillingen vi er inne i. Gjør vi ting rett, kan råstoff fra skogsindustrien fungere som et substitutt for fossile råvarer og bidra til å redusere klimagassutslippene. Det er et stort potensial for god forvaltning som gir økt bruk av skogen vår i sektorer som transport, industri og bygg, for det er bedre for klimaet at vi bygger bygninger i tre istedenfor betong. Det er bedre at vi bruker trepellets enn fossilt som innsatsfaktor i industrien, og det er bedre at vi bruker trevirke enn importert soya fra Brasil som fôr til fisk og husdyr, slik forskerne hos Foods of Norway holder på med å forske på.

Omsetningskravet for biodrivstoff er dessuten viktig for å sikre nedgang i klimautslipp for transportsektoren og representerer en stor mulighet for etablering av flere fabrikker for produksjon av biodrivstoff i Norge. Skogbruk er produksjon og høsting av en fornybar ressurs som skaper sysselsetting og verdiskaping.

Samtidig som det er et stort potensial for forvaltning og bruk av skogen vår, må vi være bevisst på skogens rolle som beskytter av biologisk mangfold og mot klimaendringer. Nesten 60 pst. av alle norske arter lever i skogen. Skogen beskytter oss dessuten mot ekstremvær som flom, vind og ras. Den renser luften og jorden vår, og den holder på jord sånn at den ikke renner vekk og ender i havet.

Ifølge FNs klimapanel er skogens opptak av CO2 fra atmosfæren og lagring av karbon i levende biomasse og i jordsmonnet avgjørende for å begrense globale klimaendringer. I dag estimerer FNs klimapanel at hele 15–20 pst. av de globale klimagassutslippene kommer fra arealbruksendringer og hogst av skog. Vi må derfor drive et aktivt jordbruk basert på kunnskap og høste av ressursene på en forsvarlig måte.

Klimakur 2030 peker på at skog er den arealkategorien der det er størst mulighet til å øke årlig opptak eller redusere årlig utslipp av klimagasser. Nitrogengjødsling av skog, økt plantetetthet og skogplanteforedling er tiltak regjeringen allerede har implementert, men det fulle potensialet er ennå ikke utløst.

Når vi nå forkaster representantforslaget om økt bruk av skogen som virkemiddel for å kutte klimagassutslippene i dag, er det fordi vi forventer en plan fra regjeringen til høsten. Vi er smertelig klar over at en stadig mindre del av råstoffet fra skogen foredles i Norge, og at mye eksporteres ut ubearbeidet. Det er et stort potensial for mer trebasert næringsliv i Norge, og dette bør utnyttes til økt verdiskaping og sysselsetting. Det forventer vi at regjeringen leverer en plan for til høsten.

Nils Kristen Sandtrøen (A) []: Norge har økonomiske problemer. I fjor fikk vi det største underskuddet vi noen gang har hatt i handelen med utlandet, korrigert for petroleum. I flere deler av landet vårt står 40 pst. av folk i arbeidsfør alder utenfor arbeid, og forskjellene mellom folk øker. Skal vi klare å løse dette, trenger vi flere trygge, godt betalte arbeidsplasser i hele landet vårt, og der vil bygging av ny industri med skog som en råvare være et viktig og framtidsrettet bidrag for å omstille økonomien vår.

Da trenger vi å ta vare på den ressursen som skogen er som råvare, og derfor må det plantes. Arbeiderpartiet har i sitt alternative statsbudsjett dette som et av områdene vi ønsker å satse på innenfor skogpolitikken, og har derfor satt av mer midler til skogplanting og ungskogpleie.

Derfor er vi også her i dag med på et forslag om å øke den langsiktige karbonbindingen i skogen. Vi håper at regjeringen kommer tilbake til Stortinget med en offensiv og oppdatert politikk på dette området, og selvfølgelig at det blir flertall for forslaget vårt her i dag.

Jeg ønsker å ta opp det forslaget som Arbeiderpartiet er en del av.

Presidenten: Representanten Nils Kristen Sandtrøen har tatt opp det forslaget han refererte til.

Guro Angell Gimse (H) []: Regjeringen har over mange år lagt til rette for at skogen kan brukes mer aktivt som bidrag til opptak av CO2 fra atmosfæren og lagring av karbon. Det er viktig å holde trykket oppe og sørge for at dette arbeidet tiltar i styrke. Derfor takker jeg forslagsstillerne for dette forslaget. Vi kan gjøre så mye mer, og det er nettopp det regjeringen også nå gjør gjennom stortingsmeldingen som skal følge opp Klimakur 2030.

Klimakur sier at skog er arealkategorien der det er størst muligheter til å øke årlige opptak eller redusere årlige utslipp av klimagasser. Skognæringen selv gir gode tilbakemeldinger på Klimakurs beskrivelse av potensialet, og sammen skal vi få til en stor satsing som utgjør en forskjell.

Igjen vil jeg påpeke at det er gjort veldig mye – som gjødsling av skog, bl.a., som bidrar til at skogen blir viktig for å løse klimaproblemene våre.

Bioindustri basert på trevirke er en spennende og framtidsrettet del av skogbruket, og mer industriell foredling i Norge har et stort potensial. Vi skal inn i det grønne skiftet og erstatte fossil energi, og dette kan bli en enda større del av omstillingen av norsk næringsliv.

Det pågår også forskning for å bruke trevirke som proteinråstoff i fôr til fiskeoppdrett og til husdyr. At vi greier å øke norskandelen blir en viktig målsetting framover for å arbeide for bærekraftig fôr på verdensbasis. Dette er et utrolig spennende arbeid.

Så blir det viktig framover å følge opp de ordningene som både Nysnø, Investinor, Enova og Innovasjon Norge har, slik at vi treffer riktig og får den utviklingen vi ønsker.

Moten Ørsal Johansen (FrP) []: Jeg vil først rette en takk til Senterpartiet som for en gangs skyld fremmer et godt forslag. Vi blir hele tida fortalt hva vi ikke skal gjøre for å redde klimaet; vi skal ikke kjøre bil, ikke fly, ikke kjøpe nye ting osv., osv. Her er endelig et klimatiltak som mange kan stille seg bak med god samvittighet.

Det er også bra for næringslivet. Norsk treindustri har et stort potensial – bare se på Hunton på Gjøvik som tar trevirke fra regionen og presser treflisene om til isolasjonsmateriale, et høykvalitetsmateriale for bygging av hus. I fjor sto verdens høyeste trehus ferdig. Det ligger i Brumunddal. Moelven Limtre, en lokal hjørnesteinsbedrift, hadde ansvar for produksjon og montering av den bærende limkonstruksjonen. Tre som byggemateriale kan få sin nye renessanse.

WWF sammenligner verdens skoger med jordas lunger. Som komiteen påpeker i innstillingen, kan råstoff fra skogsindustrien fungere som substitutt for fossile råvarer og redusere utslippene, f.eks. i sektorer som transport, industri og bygg. Her møter en del miljøvernere seg selv i døra, for vern av skog står noen ganger i konflikt med nyplanting av skog, som altså er nødvendig for mer opptak av CO2. Jeg mener det er helt unaturlig å sette opp et prosentmål for vern av skog. Verdien av vern for hvert enkelt område må være det avgjørende, ikke hvorvidt en prosentandel nås.

Vi har store områder som ikke egner seg for kommersiell drift, og disse kan i så fall vernes hvis en absolutt skal verne. Det er svært interessant at denne regjeringa som er veldig opptatt av klimatiltak, har hatt et ganske så ensidig fokus på skogvern, samtidig som FNs klimapanel i sine scenarier forutsetter at det hogges og plantes langt flere trær for å imøtekomme behovet for fornybar karbon og for å nå grunnleggende klimamål.

Jeg må si jeg er spent på hvordan MDG kommer til å stemme i denne saken. For Fremskrittspartiets del kommer vi til å stemme for forslag nr. 1, der Stortinget ber regjeringa om å legge fram en plan for økning av det langsiktige opptaket av karbon på norske skogarealer, herunder en plan for skogplanting. Fremskrittspartiet kommer ikke til å stemme for forslaget om etablering av et grønt investeringsselskap for utvikling av næringsvirksomheter som baserer seg på grønt karbon. Per i dag har vi Nysnø AS og Investinor, vi har Enova og miljøteknologiordningen i Innovasjon Norge. Dette bør holde.

Ole André Myhrvold (Sp) []: Koronakrisen har gitt flere av oss mange muligheter til å ferdes i skogen denne våren. Det har vært en fantastisk opplevelse – fotosyntesen, en grunnforutsetning for det grønne skiftet, opplevd på nært hold. Store muligheter ligger bokstavelig talt utenfor døren vår.

I den norske klimadebatten handler det dessverre ofte mer om forbud og avgifter enn om muligheter. Jeg ser akkurat den samme tendensen når vi debatterer skog som klimatiltak – for en del er problemene langt større enn mulighetene. Enden på visa blir at det fort ikke blir gjort noen ting. Langsiktigheten i skog som klimatiltak tilsier at vi burde begynt i går, men her står vi altså i motsatt situasjon. Slik kan det ikke fortsette. Skogen er en fornybar ressurs, vi er avhengig av å høste naturens ressurser slik vi alltid har gjort, men det skal selvfølgelig gjøres på en forsvarlig måte innenfor bærekraftige rammer – noe vi vet er mulig.

Dagens krise har vist oss en ting til, at Norges avhengighet av olje og gass i Nordsjøen er svært utfordrende. I et marked med fallende oljepris og en verden der framtidens energi og verdiskaping ikke lenger skal komme fra det svarte karbonet, står Norge overfor omfattende omstillinger. Det grønne skiftet må nå faktisk fylles med innhold, tiltak og virkemidler. Skogen er et naturlig sted å begynne, og tidspunktet er nå.

Vi er heldig stilt. Norge har en unik posisjon – rikt på ren kraft, store fornybare naturressurser til havs og ikke minst til lands, ressurser som vi har lang historie for å bruke og forvalte til glede for kommende generasjoner. Det er derfor gledelig å se at komiteen stiller seg bak beskrivelsen av at skogen har en viktig rolle i klimapolitikken. Likevel er det for passivt når man ikke velger å omsette dette til konkrete tiltak, med en plan for å kunne øke det langsiktige opptaket av karbon fra skog. Nå hørte jeg likevel at det kanskje kan gå mot et flertall for det, og det er bra.

Dette hadde vist at skogen ikke får den anerkjennelsen som klimatiltak som den representerer – det til tross for at et aktivt skogbruk vil øke opptaket av karbon betraktelig og er avgjørende for å nå Parisavtalens mål. FNs klimapanel forutsetter i sine scenarioer at det hogges og plantes langt flere trær for å møte behovet for fornybart karbon og for å nå grunnleggende klimamålsettinger. Det har vi mulighet til. En satsing på skog som klimatiltak vil dessuten bidra til å legge grunnlaget for nye arbeidsplasser og verdiskaping i hele landet. Det betinger likevel en reell satsing på å bygge opp kompetansemiljøer og ny norsk industri basert på tre som råvare. Dersom det ikke skjer, vil Norge i fortsettelsen i enda større grad bli en råvareeksporterende nasjon.

Selv om forslaget om grønt investeringsselskap i dag ikke får flertall, er det gledelig å se at statsråden tar med seg innspillet videre i arbeidet med regjeringens klimaplan. Men det er grunn til å minne om at dette haster. Dagens skog- og treindustri som baserer seg på skogen, er under press. Koronakrisen har forsterket den situasjonen – vi står i fare for å tape arbeidsplasser, kompetanse, markeder og teknologi om vi ikke har nok verktøy i verktøykassen og en aktiv politikk for å videreutvikle denne industrien og disse næringene.

Jeg tar med det, på vegne av Senterpartiet, opp forslag nr. 3.

Presidenten: Representanten Ole André Myhrvold har tatt opp det forslaget han refererte til.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Nokre korte kommentarar til representantforslaget: For SV er det litt uklart kvar premissane for denne diskusjonen kjem frå, at Noregs viktigaste klimabidrag er skogen. Det er ikkje problematisert. Havet har eit langt større opptak av CO2 enn skogen. Så det å slå fast at det er skogen som er Noregs viktigaste klimabidrag, lurer eg på kvar kjem frå. Men at skogen er eit viktig klimabidrag, er heilt riktig, og at det å la skogen stå aukar opptaket av CO2, er òg heilt riktig.

Men så kjem spørsmålet om det å plante aukar klimabidraget. Det er ikkje sikkert, for vi veit at det kan skade vegetasjonen. Det kan også fortrengje beitemark og areal som er i bruk, som vi veit har store opptak. Spørsmålet er: Når skjer det at nyplanta skog har større opptak av CO2 enn eksisterande beitemark? Det er det hefta stor usikkerheit ved.

Så er spørsmålet: Skal vi da ta i bruk areal som vi elles bør ta i bruk for å gjere Noreg meir sjølvforsynt, ved å plante skog der? Da er vi over i veldig alvorleg arealpolitikk for landet, og for SV er ein sånn plantestrategi for skog usikker, og vi kan ikkje utan vidare gå inn i ein strategi og ein plan for det. Det kviler på veldig uklar vitskap.

Vi synest derimot at det aller siste forslaget i representantforslaget, som handlar om investeringsselskap, er heilt på linje med det som vi tidlegare har tatt opp som parti. Det er openbert at skog og trevirke kan spele ei veldig spennande rolle i tida som kjem, både industrielt og på klimasida. Lignin f.eks., som ein kan utvinne av trevirke, har leiande eigenskapar som ein no ser på om kan brukast i batteri. Ein ser altså med utgangspunkt i norsk teknologi, basert på norsk skog, konturane av utvikling av biobaserte batteri. Det vil vere store framsteg for kloden, for skogen og for norsk industri framover. Så det å tenkje mykje meir offensivt enn det regjeringa til no har lagt til grunn, meiner vi er heilt på sin plass, og forslag nr. 3 kan SV slutte seg til.

Steinar Reiten (KrF) []: Det er hevet over tvil at skogen har en viktig rolle i klimapolitikken, både nasjonalt og globalt. Opptak av CO2 i atmosfæren og lagring av karbon i levende biomasse og i jordsmonnet er ifølge FNs klimapanel avgjørende for å begrense de globale klimaendringene.

Klimakur 2030 peker på at skog er den arealkategorien der det er størst mulighet for å øke årlige opptak eller å redusere årlige utslipp av klimagasser.

Kristelig Folkeparti mener det bør legges til rette for et mer aktivt skogbruk samtidig som særlig verdifulle skogsområder blir vernet og hensynet til biologisk mangfold blir ivaretatt. Tilveksten i norske skoger er betydelig større enn hogsten. Det bidrar til karbonbinding, men viser også potensial for å skape større verdier basert på skogens ressurser. En mindre andel av råstoffet fra skogen blir foredlet i Norge enn tidligere, og mye skogråstoff blir eksportert ubearbeidet. Det ligger et stort potensial for mer trebasert næringsliv i Norge, og dette handlingsrommet for økt verdiskaping og sysselsetting bør benyttes.

Råstoff fra skogsindustrien kan fungere som substitutt for fossile råvarer og redusere klimagassutslipp, f.eks. i sektorer som transport, industri og bygg. Trevirke kan også brukes som proteinråstoff for fôr til fiskeoppdrettsnæringen og til husdyr, og her er behovet økende. Omsetningskravet for biodrivstoff har gitt et marked for etablering av flere fabrikker for produksjon av det i Norge. Dette er eksempel på initiativ som bidrar til mer bioindustri basert på trevirke i Norge, og som kan snu den negative trenden med mindre industriell foredling i Norge.

Nesten 60 pst. av alle norske arter lever i skogen. Skogen er derfor av stor betydning for Norges biologiske mangfold, og det er viktig at skogen blir forvaltet slik at hensynet til næringsinteresser og det biologiske mangfoldet blir balansert på en god måte. Det har vi tradisjon for i Norge, og det er også regjeringens politikk.

Stortingets mål om 10 pst. vern av skogsarealet har så langt vært vellykket, og det er trist å se at to parti, Senterpartiet og Fremskrittspartiet, bruker denne anledningen til å ta avstand fra det vernemålet.

En suksessfaktor har vært at dette har vært gjort gjennom en frivillig ordning som innebærer at grunneierne selv tilbyr skogsareal for vern mot at de får utbetalt en erstatning for at de avstår retten til å drive skogbruk i de båndlagte områdene.

Selv om ordningen har vært en suksess, er det likevel viktig å understreke at det er uheldig med opphoping av vern i enkelte geografiske områder som gjør det vanskelig for lokal skogsindustri. Det har en sett i deler av Nordland, og det kan gjøre det vanskeligere å få oppslutning om målet.

Så var det ikke annet å vente enn at opposisjonen mener regjeringen er for passiv i skogbrukspolitikken, og at vernehensyn stort sett vekker større engasjement enn aktiv skogbruk. Det var ikke mitt inntrykk da landbruks- og matministeren nettopp bevilget ekstra midler til tynning i skog. Regjeringen fører en aktiv politikk på dette området, som vi står bak.

Statsråd Olaug Vervik Bollestad []: Aktivt skogbruk er både næringspolitikk og god klimapolitikk. Jeg er glad for at mange i Stortinget er enige om dette og er opptatt av akkurat dette.

FNs klimapanel slår fast at skogens bidrag vil være avgjørende i arbeidet med de globale klimaendringene. Det viktigste er at skogen gjennom fotosyntesen suger CO2 ut av atmosfæren. I tillegg kan vi bruke råstoff fra skogen framfor fossile råvarer og dermed redusere klimagassutslippene fra andre sektorer. Eksempler på det er biodrivstoff, energiproduksjon og økt bruk av tre i bygg og anlegg.

Hvert år står norsk skog for et netto CO2-opptak på nesten 30 millioner tonn. Det tilsvarer mer enn halvparten av de totale norske klimautslippene. Likevel peker f.eks. Klimakur 2030 på at det er et stort potensial for å øke karbonopptaket i norske skoger gjennom aktiv forvaltning av skogen. Her er regjeringen og skogdriftseierne godt i gang. Fra 2016 har vi bevilget midler til tettere planting etter hogst, sgjødsling av skog og bedre foredling av skogplanter. Dette er rimelige tiltak med stor klimaeffekt.

Miljødirektoratet og Landbruksdirektoratet har også evaluert en pilotordning for planting av skog på nye arealer, og de mener at denne ordningen kan oppskaleres fordi effekten er så god. Disse tiltakene gir betydelig økt tilvekst og dermed økt opptak. Jeg mener at vi kan gjøre enda mer av det.

I løpet av året skal regjeringen legge fram en stortingsmelding om klimasatsingen videre. Denne meldingen skal omfatte en egen plan for skog- og arealsektoren. Nå skal ikke jeg forskuttere hva innholdet i denne planen blir, men vi vurderer nå nye tiltak som kan gi større bidrag enten i form av økt opptak eller reduserte utslipp. Men jeg registrerer også at det er flertall i salen for en egen plan, og den skal jeg levere.

I norsk treindustri har det skjedd mye spennende utvikling de siste årene. Vi har en rekke ulike selskaper og ordninger som skal støtte og stimulere til ny, grønn næringsvirksomhet. Vi har Nysnø, Investinor, Enova og miljøteknologiutviklingsordningen hos Innovasjon Norge. Det er bra, og det mener jeg vi skal bruke i det aktive skogbruket.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Geir Pollestad (Sp) []: Det vert snakka ofte i denne diskusjonen og òg i innstillinga om regjeringa sitt mål om å verna 10 pst. av skogen. For meg har dette vore litt uklart: 10 pst. av kva? Er det den produktive skogen? Eller er det den totale skogen? Eg håpar berre at statsråden kan klargjera: Kva er det som er vernemåla når det gjeld skog, og kva er status per i dag?

Statsråd Olaug Vervik Bollestad []: Det er sånn at en har et mål om å kunne verne 10 pst. av skogen. Samtidig vet vi at når vi tar ut skog og planter nytt i en vekstsesong, er det da det største opptaket er. Da mener jeg at det skal være mulig å ta vernehensyn samtidig som vi skal ha et mål om å ha et større skogbruk og et aktivt skogbruk som gjør bruk av de ressursene som både er klimavennlige, som skaper industri, og som gjør at vi faktisk bruker skogen som en karbonbindingsfunksjon.

Geir Pollestad (Sp) []: Eg stiller spørsmålet til skogsministeren, og spørsmålet mitt er veldig enkelt og greitt: Det er et mål om vern av 10 pst. av skogen, og så lurer eg på om det er av den totale mengda skog i Noreg, eller om det er den produktive skogen. I tilfelle, kor mykje meir må ein verna før ein har nådd dette 10 pst.-målet? Regjeringa har gått høgt ut på banen med dette 10 pst.-målet – det vart haussa veldig opp i debatten. Så tenkjer eg at statsråden som er sett til å gjennomføra denne politikken, må veta kor langt me har igjen, og kor langt me har kome. Så spørsmålet mitt er veldig konkret: Er målet til regjeringa 10 pst. vern av den totale skogen eller den produktive skogen?

Statsråd Olaug Vervik Bollestad []: Nå er det sånn at det er to statsråder som har ansvaret for dette. Den ene er klima- og miljøministeren, den andre er landbruksministeren. Jeg som landbruksminister er opptatt av at vi skal bruke skogen til næringsutvikling og til klimautvikling. Det skal bli en del av det klimaregnskapet vi har for landet vårt. Vi vet at det er akkurat som lungene, som FN sier, og jeg som intensivsykepleier er opptatt av, det binder CO2.

Vi skal verne den delen som er verneverdig. Men det må ikke til enhver tid gå på bekostning av det som er mulig å foredle av skog, nettopp med hensyn til det som jeg opplever at representanten er opptatt av, å ta ut skogvirke også i en næringsvirksomhet.

Presidenten: Replikkordskiftet er over.

De talerne som heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.

Geir Pollestad (Sp) [] (leiar for komiteen): Senterpartiet er oppteke av klimapolitikk som verkar. Skogplanting og bruk av skogen er klimapolitikk som verkar. Det er skuffande å sjå fråveret av dei som vanlegvis liker å halda miljøfana veldig høgt – kor fråverande dei vert når me diskuterer desse tinga, for det er ikkje småting.

I 2017 var det berekna at 60 pst. av Noregs totale utslepp vart bunde i skog, vegetasjon og jordsmonn. Det er meir enn dei fleste andre tiltak som me kan gjennomføra, det er mogleg å auka, og det er ein kjempeavansert teknologi, men han er naturleg, og det er berre å planta for å oppnå dette. Difor er det veldig bra at det vert eit fleirtal i stortingssalen i dag for ein slik plan for å bruka skogen langsiktig for å auka opptaket av karbon.

Så må eg nemna ein av dei litt finurlege tinga som står i innstillinga – det er ikkje ofte ein trekkjer på smilebandet av å lesa innstillingar til stortingssaker – der Framstegspartiet og Senterpartiet skriv:

«Disse medlemmer viser til at Solberg-regjeringen siden 2013 i betydelig grad har satt vern fremfor aktiv bruk.»

Eg synest det er litt fint at Framstegspartiet er med på ein sånn merknad, og eg vil minna om at dei i denne perioden har hatt tre landbruksministrar – Bård Hoksrud, Jon Georg Dale og Sylvi Listhaug – og det er beklageleg at dei har sett vern framfor aktiv bruk.

Skal me greia å nå dei norske klimamåla, må me ha aktiv bruk av skogen, og det er ikkje sånn at det er ein motsetnad mellom biologisk mangfald og det å bruke skogen i ein klimasamanheng. Det handlar om at me må gjera det på den rette måten og den smarte måten. Det som eg for ofte opplever, er at når verneinteressene kjem på banen, seier ein ja, me er opptekne av å bruka skogen – men i realiteten er ein ikkje det.

I dag såg me at den elles så næringsorienterte SV-representanten som var på talarstolen, var litt spak, synest eg, for det er klart at her kolliderer næring, tradisjonelt miljøvern og klimapolitikk. Då trur eg det er viktig at ein våger å ha ei tydeleg røyst, og eg er glad for at iallfall Arbeidarpartiet og Framstegspartiet – saman med Senterpartiet – tek klimaansvar i dag.

Steinar Reiten (KrF) []: Siste taler holdt et godt innlegg, som jeg på vegne av Kristelig Folkeparti kan si meg helt enig i, og som viser at det er et nært slektskap mellom Senterpartiet og Kristelig Folkeparti som to partier som er opptatt av distriktsnæringer, herunder skogbruk.

Det er også regjeringens politikk at skogbruket skal avveies slik at en tar hensyn til både det biologiske mangfoldet og utnytting av skogen som ressurs for å kunne framstille produkter som tar oss inn i det grønne skiftet. Men jeg må likevel minne om at det på side 3 i innstillingen står følgende:

«Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, mener økt fokus på planting er positivt, og at det er en utfordring at det tar for lang tid, eller at det ikke plantes på nytt på områder der det har vært hogst, selv om skogeieren er pålagt å gjøre dette.»

Det blir interessant å se hva opposisjonen går til valg på når det gjelder en offensiv og god skogpolitikk. Er det da Senterpartiet eller SV som skal ha det siste ordet?

Svein Roald Hansen hadde her overtatt presidentplassen.

Statsråd Olaug Vervik Bollestad []: Jeg har først lyst til å takke for engasjementet for skogen. Det betyr at vi skal ha en bruk og ikke et forbruk. Bruk av skogen gjør at vi binder CO2. Forbruker vi skogen og ikke planter nytt, har vi ikke lunger som kan ta opp CO2. Og det å få en god skog har ikke et kort perspektiv. Det tar godt over et halvt liv, eller mer enn det, før en har tilgjengelig skog, 50, 60, ja kanskje flere år enn det.

At det er et stort engasjement i salen for dette, er bra. Men jeg har også lyst til å minne Stortinget om at denne salen har bestemt mye i denne perioden – om skogsveier, om tømmerkaier, om satsing på beplantning og om satsing på gjødsling. Det er bedrifter som ble nevnt fra denne talerstolen, som bedriften Hunton, som har flyttet hjem til Norge, nettopp fordi vilkårene for dette var blitt bedre i landet vårt. Så det er ikke slik at denne regjeringen ikke har lagt til rette for en aktiv skognæring.

Så har jeg lyst til å si til slutt: Midt oppe i debatten om bruken av norsk skog, som jeg mener er kjempeviktig, må vi også ta inn over oss alvoret, at i andre deler av verden har en misbrukt skogen til andre formål, som gjør at vi sliter klimamessig. Derfor skal vi drive en skogforvaltning som både tar ut skog, planter nytt og foredler tresorter inn i de klimaendringene vi har, slik at vi får mest mulig opptak av CO2 og best mulig trevirke å bruke i industrien.

Morten Ørsal Johansen (FrP) []: Jeg er glad for at representanten Pollestad presiserte at Fremskrittspartiet har hatt landbruksministre som har vært opptatt av å bruke skogen og den ressursen som skogen er, i likhet med dagens landbruksminister fra Kristelig Folkeparti. Det er en helt annen statsråd fra et helt annet parti, nemlig Venstre, som har vært opptatt av å verne mest mulig skog, og det som oppholder seg i skogen, bl.a. rovdyr.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 14.

Votering, se voteringskapittel
Forrige kapittel
Neste kapittel