Stortinget - Møte torsdag den 21. januar 2021

Dato: 21.01.2021
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 69 S (2020–2021), jf. Dokument 8:124 S (2019–2020))

Søk

Innhold

Sak nr. 3 [11:24:06]

Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Helge André Njåstad, Jon Georg Dale og Terje Halleland om gjennomgang av planene for vernede vassdrag med mål om å legge til rette for økt verdiskaping gjennom utbygging av vannkraft (Innst. 69 S (2020–2021), jf. Dokument 8:124 S (2019–2020))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil sju replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, også får en taletid på inntil 3 minutter.

Runar Sjåstad (A) []: Ønsket til forslagsstillerne om en gjennomgang av planene for vernede vassdrag med mål om å øke utbyggingen har blitt grundig behandlet i komiteen, men har ikke oppnådd flertall.

Historisk ser vi at det første arbeidet i Stortinget på dette feltet ble gjort allerede i 1960, da Gabrielsen-komiteen ble nedsatt, noe som resulterte i Verneplan for vassdrag i 1973. Målsettingen for en samlet plan for vassdrag var å få til en samlet nasjonal forvaltning av landets vassdrag, og at planen skulle ses i sammenheng med landsplan for nasjonalparker. Disse skulle ivareta naturvern og friluftsliv og avveies opp mot behovet for en forsvarlig kraftdekning. I dag ser vi at det er ca. 390 vernede vassdrag i Norge.

Energimeldingen fra 2016 understreket at verdien av å sikre disse vassdragenes verneverdier og urørthet er større enn gevinsten de ville gi ved en utbygging. Likevel ble det åpnet for at det i særskilte tilfeller kunne behandles konsesjoner for vannkraftverk i vernede vassdrag, knyttet til effekt ved flom- og skreddempende tiltak, innenfor akseptable miljøkonsekvenser, og at disse sakene i så fall skulle behandles direkte av Stortinget. Også inngrep som veibygging, kraftlinjer og drenering skulle kunne vurderes opp mot verneverdiene, om de kan gjennomføres uten å hindre vernebestemmelsene. Opovassdraget er så langt det eneste vernede vassdraget som etter vedtak i Stortinget er åpnet opp for inngrep som tiltak mot flom.

Statsråden har vært tydelig på at kunnskapsgrunnlaget oppdateres jevnlig i NVE, og at det er tilgjengelig på deres sider. En ny gjennomgang vil være omfattende og arbeidskrevende og støttes derfor ikke nå.

Det estimerte potensialet for utbygging på om lag 50 TWh er basert på et rent teknisk og økonomisk utbyggingspotensial, jf. statsrådens svarbrev til energi- og miljøkomiteen. Likevel mener et flertall at det er bra at en søker muligheter for å finne alternative kilder til fornybar energi, og at det i enkelte tilfeller kan være lurt å vurdere kraftproduksjon, om man reduserer flomfaren. Disse må i så fall vurderes særskilt.

Tap av natur og klimautfordringene er to hovedutfordringer som samfunnet må løse, uten at den ene går på bekostning av den andre. Derfor må vi evne å bevare og videreutvikle et økologisk representativt nettverk av varig vernet vassdragsnatur, for å ivareta natur og artsmangfoldet.

Jeg vil dermed anbefale komiteens tilråding.

Liv Kari Eskeland (H) []: Det er all god grunn til å vera einig i forslagsstillarane sitt utgangspunkt for dette Dokument 8-framlegget, der dei gjev ein hyllest utan atterhald til vasskrafta vår. Det gjer eg og! Ingen energiproduksjon kan samanlikna seg med kvalitetane som ligg i vår regulerbare vasskraft – ingen over, ingen ved sida av.

Me har bygd mykje av vår velstand på denne vasskrafta, og me har eit uttalt mål om å utvikla denne, og seinast i budsjettet for 2021 tok regjeringa grep for å utnytta endå meir av det potensialet som ligg her gjennom endringar i skatteregimet, noko som me allereie no får tilbakemeldingar om vil vera med på å bidra til auka investering i kWh i vasskraft.

Men så har me naturen og omsynet til naturverdiar på den andre sida av vektskåla, for all menneskeleg aktivitet krev inngrep i naturen, og det er sjølvsagt grunnen til at me har sett på at nokre naturverdiar må og bør vernast – noko som er grunnlaget for dei omfattande verneplanane som er laga, og som Stortinget så seint som i 2016 slutta seg til gjennom stortingsmeldinga Kraft til endring.

Likevel – det vil nok heilt sikkert vera vassdrag som kan ha potensial i seg til både å ta vare på dei naturkvalitetane eller kulturminna som det er verd å ta vare på, samstundes som det er mogeleg å byggja ut delar av det verna vassdraget – noko me har fleire eksempel på. Etnevassdraget er eit slikt eksempel. Det er også andre tilfelle der flomsituasjon i verna vassdrag kan kombinerast med kraftproduksjon – Opovassdraget vart nemnt her i stad.

Difor har Stortinget i sin visdom i handsaminga av energimeldinga opna for at det i særskilde tilfelle vil kunna handsamast konsesjonar for vasskraft i verna vassdrag på visse vilkår. Samtidig er det viktig å halda på det verneinstituttet me har slått fast gjennom fleire vedtak.

Departementet har slått fast i sin gjennomgang av saka at det ein kan få att i talet på kilowatt sett i forhold til ein relativt omfattande gjennomgang av våre verna vassdag, er relativt beskjedent. 39 pst. av fastlandet er dekka av verna vassdrag, og det er ein stor jobb som i tilfelle skal gjerast med å rekartleggja desse områda.

Forslaget tek likevel opp i seg fleire viktige forhold som både komiteen og Stortinget vil få høve til å drøfta vidare i åra som kjem, nemleg trongen for meir fornybar energi, og korleis me skal skaffa oss denne energien på ein miljøvenleg og skånsam måte, slik at me også greier å ta vare på naturen.

Framstegspartiet skal ha ros for at dei ser seg om etter innovative løysingar for å møta den aukande energietterspurnaden no som me har som mål å fasa ut den fossile energien me i dag nyttar på mange område. Eg ser fram til at dei også framover vil vera konstruktive medspelarar til dette arbeidet.

Morten Wold hadde her overtatt presidentplassen.

Terje Halleland (FrP) []: Fremskrittspartiet har spurt Stortinget om å få ta en gjennomgang av mulighetene for skånsomme vannkraftutbygginger i vernede vassdrag, men nei, vi får ikke det. En sånn gjennomgang er for omfattende, var svaret. Så spurte vi om kraftselskapene kunne få lov til å ta den gjennomgangen, men vi fikk ikke flertall for det heller. En sånn etablering er ikke mulig uten at det gjøres inngrep i naturen, og da er det uansett ikke ønskelig.

Samtidig har vi en debatt gående om klima og om hvordan vi skal få ned klimagassutslippene i Norge. Elektrifisering er stort sett svaret nesten uansett spørsmål. Dessverre går debatten utelukkende på mer bruk av kraft, ikke hvor denne kraften skal komme fra. I dag har vi overskudd av kraft, men når vi ser de planene som er framover, ser jeg ikke hvordan dette skal la seg gjennomføre.

Vi har lokalsamfunn som slåss for nye etableringer, som skaper verdier og arbeidsplasser, men som utelukkende blir etablert på grunn av tilgang til kraft. Vi har storskala batterifabrikker, datalagring, elektrifisering av sokkelen og elektrifisering av transporten, for å nevne noen eksempler. Dette henger ikke lenger sammen. Jeg har ikke registrert én kritisk stemme til sånn etablering.

Men vi har hatt andre diskusjoner, bl.a. om etablering av utenlandskabler. Flertallet i denne salen har vært oppriktig bekymret for en sånn etablering på grunn av faren for økt pris og at dette skal kunne svekke norsk konkurransekraft. Er det sånn at det samme flertallet ikke er bekymret for økte priser om kraften blir brukt til noe annet enn å bli sendt til utlandet? Det har sikkert veldig mye for seg å elektrifisere sokkelen, men tror en virkelig at dette ikke vil gi prisene for fastlandsindustrien de samme utfordringene?

Jeg håper man i like stor grad som man har avvist våre forslag i dag, forteller til kommuner og næringsliv, som i disse dager arbeider for etablering av ny aktivitet, at disse arbeidsplassene kan være truet av mangel på kraft.

Alle energiformer har en eller annen påvirkning på miljøet rundt oss. Storsamfunnet har vist i vindkraftutbyggingene hvor langt en har vært villig til å gå med naturinngrep for å få til kraftproduksjon. Men likevel, med ny kunnskap og ny teknologi, har en ikke tro på at våre kraftselskaper vil kunne finne fram til vannkraftprosjekter der gevinsten er større og inngrepene mindre.

Da tar jeg opp Fremskrittspartiets forslag.

Presidenten: Representanten Terje Halleland har tatt opp det forslaget han refererte til.

Sandra Borch (Sp) []: Vannkraften har vært og er ryggraden i det norske kraftsystemet og utgjør i dag store deler av norsk kraftforsyning. Det er ingen tvil om at vannkraften har vært bærebjelken i utviklingen av det moderne Norge, og det er ingen tvil om at vannkraften også i framtiden blir viktig.

Senterpartiet er generelt positive til å se nærmere på de mulighetene og det potensialet som ligger i økt fornybar energiproduksjon i norske vassdrag. Vi har over lengre tid tatt til orde for å se på muligheter for opprustning og utvidelse av eksisterende vannkraft og ser i utgangspunktet derfor positivt på dette forslaget. Men jeg vil presisere at vi også er opptatt av at en slik eventuell utbygging må skje innenfor nærmere bestemte rammer og med hensyn til de verneverdiene som en del av vassdragene i dag representerer.

Jeg må også få understreke at det derfor ikke kan være snakk om et frislepp på området. Men en faglig gjennomgang som bygger på flere hensyn, bør ingen i denne salen være redd for.

I flere deler av landet er det knyttet betydelige utfordringer til fare for flom og ras i vernede vassdrag, som det derfor ikke er anledning til å gjøre gode og nødvendige sikringstiltak i. I slike tilfeller må det kunne være både meningsfullt og samfunnsøkonomisk klokt å legge til rette for bl.a. utbygging av vannkraft.

Det er ingen tvil om at teknologi og ny metodikk muliggjør påkobling av eksempelvis sideelver i eksisterende vannkraftverk på en helt annen måte, med potensial for bedre miljøforhold enn det som var tilfellet tidligere. Dette kan også gjøre det mulig å ta vare på natur samtidig som man produserer mer fornybar kraft.

Senterpartiet er derfor positiv til at det kan åpnes for bygging av kraftverk i vernede vassdrag i de tilfellene det ikke er i konflikt med verneverdier og eksisterende næringer. En gjennomgang av planene for vernede vassdrag kan utgjøre et godt kunnskapsgrunnlag for å utnytte potensialet for økt produksjon av norsk fornybar vannkraft. Vi støtter derfor forslaget i dag.

Jeg mener imidlertid at det ikke bør åpnes for å innvilge eventuelle søknader fra kraftselskap i slike vernede vassdrag før det er gjort en gjennomgang. Det er derfor viktig å legge til grunn at en eventuell gjennomgang på området vil kunne avgjøre hva slags vassdrag det er aktuelt å se nærmere på som har en slik grad av verneverdier eller konfliktnivå at det framstår som uaktuelt å bygge ut kraftverk i. Eventuelle søknader fra kraftselskap i denne forbindelse må etter vår mening komme i etterkant av en slik gjennomgang.

Lars Haltbrekken (SV) []: Den 14. januar var det 40 år siden norgeshistoriens største sivil ulydighetsaksjon på miljøområdet. Den 14. januar 1981 marsjerte 600 politifolk opp til nullpunktet i Stilla, ikke langt fra Alta sentrum, for å bære bort de tusen elveredderne som hadde lenket seg fast i protest mot utbyggingen av Alta-Kautokeinovassdraget.

Selv om naturvernerne tapte kampen om utbyggingen av Alta-Kautokeinovassdraget, vant naturvernerne svært mye på lengre sikt. Verneplanen for vassdrag, som har vernet tett innpå 400 vassdrag, er en av de virkelig store naturvernseirene som vi kan være stolte av i Norge, og det har vært et bredt flertall i Stortinget som har stått bak de verneplanene som har kommet.

For ikke lenge siden fikk vi også et forslag fra en statsråd fra Fremskrittspartiet om vern av Øystesevassdraget i tidligere Hordaland fylke. Det var et svært godt forslag fra Fremskrittspartiets statsråd, som ble enstemmig stemt igjennom i Stortinget.

Det var i fjor også 50 år siden vi så de første sivil ulydighetsaksjonene for naturen i Norge. Det var også knyttet til en vannkraftutbygging – Mardøla.

Vi skal i disse sakene huske historien. Vi skal huske den betydningen som miljøorganisasjonene har hatt i arbeidet for å få vernet det som på mange måter kan kalles Norges regnskognatur. Vi har et internasjonalt særskilt ansvar for å ta vare på vassdragsnaturen. Jeg er derfor glad for at det er et bredt flertall i dag som står sammen om å avvise forslaget fra Fremskrittspartiet.

Ketil Kjenseth (V) [] (komiteens leder): Jeg vil starte med å si at tida for de store vannkraftutbyggingene i Norge definitivt er over, og det er slått fast mange ganger. Jeg er glad for det flertallet som i dag sier nei til dette forslaget. Regjeringa har også bebudet en energimelding. Den blir viktig. Det er klart det er elementer i dette som det er viktig å diskutere, bl.a. teknologien, som går framover.

Det er verdt å merke seg – vi har vært igjennom en stor vindkraftdebatt – at nå kommer solcelleteknologien i større og større grad, også i Norge. Den utvikler seg veldig raskt. Dette handler om å ta i bruk de samlede mulighetene vi i Norge har når det gjelder vann – som er, som sagt, ryggraden, og den kraften vi har der, er veldig viktig – men nå har vi også fått betydelig vindkraftproduksjon. Så kommer sol i betydelig grad inn. Småkraft er også en viktig del av dette. Så hørte jeg i representanten Sandra Borchs innlegg at det kan være tilfeller der man kan gjøre både klimatilpasning og fornybar kraftproduksjon i småskala. Det er jeg helt enig i. Det bør vi være nysgjerrige på og se på, men at det må kombineres i en sånn plan, er jeg skeptisk til.

Noe annet som skjer nå, som er veldig viktig, er en utrolig digitalisering av kraftsektoren. Det gir oss et helt nytt handlingsrom å spille på. Jeg er opptatt av at vi nå bruker disse mulighetene så godt som mulig i Norge. Vi har også en lang tradisjon for nordisk fellesskap, samarbeid og organisering av kraftsektoren, og vi bør fortsette å bygge ut det samarbeidet, som vi har gjort de siste 25 årene. Vi er ledende i Europa i å organisere dette.

Her ligger det så mange andre muligheter vi skal utnytte før vi går inn og diskuterer hvilke vassdrag vi eventuelt skal gå løs på. Det spriker i det faggrunnlaget som vi får inn – fra at det er mulig å gjøre noen tilpasninger i allerede utbygde vassdrag, til å bygge ut ny. Det spriker mellom 5 TWh og 30 TWh, noen sier opp mot 50 TWh, men det er jo et behov vi ikke har, så vi må også få et faggrunnlag som gir oss et navigeringspunkt. Energimeldinga er et viktig startpunkt for det.

Statsråd Tina Bru []: Jeg mener, som forslagsstillerne, at vi både skal bevare og utvikle vannkraften videre. Den gir grunnlag for verdiskaping og nye næringer, bidrar til kraftkrevende industri, gir grunnlag for økt elektrifisering, gir inntekter til stat og kommuner og har en flomdempende effekt. Derfor har vi sammen bl.a. endret skattereglene for vannkraft for å legge til rette for nye investeringer og opprustning og utvidelse av eksisterende vannkraftverk.

Samtidig er det viktig å bevare et representativt utvalg av den norske vassdragsnaturen. Stortinget sluttet seg så sent som i 2016, i energimeldingen – Meld. St. 25 for 2015–2016 – til at vassdragsvernet i hovedsak skal ligge fast. Stortinget vurderte at disse vassdragenes verneverdier og urørthet er større enn gevinsten ved utbygging.

Verneplanen for vassdrag var et utspring fra konfliktene rundt de store vannkraftutbyggingene på 1960- og 1970-tallet. All kraftutbygging i naturen, også vannkraft, krever inngrep i naturen. Gjennom de to siste årene har vi vært igjennom en svært opprivende debatt om vindkraft, og der har Fremskrittspartiet og Senterpartiet skiftet standpunkt, fra å være veldig for til nå å bli svært restriktive. De, som alle andre partier i denne sal, har endret politikk som følge av den store motstanden. Men man kan jo undre seg om Fremskrittspartiet og Senterpartiet har forstått hva som førte til den konflikten i utgangspunktet.

Forslagsstillerne viser til at ny kunnskap og teknologi kan gi bedre utnyttelse av vannkraftressursene samtidig som miljøhensynet ivaretas, og jeg er helt enig i det, for takket være målrettet forskning og utvikling er dagens prosjekter mer skånsomme og effektive. Det er likevel ikke mulig å bygge ut vannkraft uten naturinngrep og miljøulemper. Potensialet for større utbygginger i vernede vassdrag uten betydelig konflikt er svært begrenset.

Spørsmålet om å se på verneplanene på nytt i håp om å finne prosjekter med akseptable miljøvirkninger er tatt opp flere ganger tidligere. Det har også vært fremmet forslag om å se på prosjekter med flomdempende effekt. Vurderingene har vært at det realistiske potensialet nok er beskjedent. Å gå igjennom alle verneplanene vil også være et svært omfattende arbeid. Jeg noterer meg at forslagsstillerne innser dette. Verneplanene består av 390 objekter og omfatter ulike vassdrag som til sammen skal utgjøre et representativt utsnitt av Norges vassdragsnatur.

Svært få land har et så stort mangfold i landskapstyper og rikdom på vann og vassdrag som Norge. Utbygging av vannkraft har tjent oss godt, og vern av vassdrag har vært en viktig del av den samlede vassdragspolitikken. På bakgrunn av dette ser jeg ikke behov for at det nå settes i gang en gjennomgang av planene for vernede vassdrag.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Terje Halleland (FrP) []: Med sin innstilling til denne saken sier regjeringen fra seg muligheten til å få en økt vannkraftproduksjon, eller i alle fall en oversikt over hva potensialet kunne vært, i en tid der det er økt etterspørsel etter kraft, fornybar kraft, og det ikke er så mange alternativer til det. Når en da tar med at statsråden har vært en sjeldent tydelig stemme mot den motstanden som gjerne har vært i vindkraftdebatten, er mitt spørsmål til statsråden: Er det ny vindkraft på land som skal være løsningen på økt etterspørsel etter kraft?

Statsråd Tina Bru []: Vi har ikke noe umiddelbart behov for massivt med ny kraft i Norge. Vi styrer mot et kraftoverskudd. Helt frem til 2040 kommer vi til å gjøre det, i det nordiske kraftmarkedet. Men jeg er helt enig med representanten i at vi er nødt til å passe på den balansen, for vi har store planer, og det er mye vi ønsker å få til.

Jeg tror ikke løsningen på en situasjon der vi har stoppet mye vindkraft og kraftig strammet inn den politikken på grunn av stor motstand mot å gå inn i urørt natur og bygge i natur – som Fremskrittspartiet har vært en av de fremste forsvarerne for i den debatten – er å gå inn i vernede vassdrag. De er vernet av en veldig god grunn. Vi har masse vannkraft i Norge som vi fortsatt kan utvide, ruste opp, få mer potensial ut av, men å begynne med å gå inn i de vernede vassdragene tror jeg ikke er en løsning på å skaffe mer kraft uten betydelig mye mer konflikt.

Terje Halleland (FrP) []: De første vassdragene våre ble vernet for 50 år siden. Vi har fått en helt ny kunnskap, vi har en helt ny kompetanse, og vi har en helt ny teknologi til å bygge ut vannkraften i naturen vår i dag enn hva vi hadde den gangen.

Hvis statsråden, som også er aktiv i programkomiteen til Høyre, skal se på de mulighetene vi har for å få økt kraftproduksjon, er dette noe som nestlederen i Høyre vil stille seg bak å være motstander av?

Statsråd Tina Bru []: Jeg forstår ikke helt. Det er ikke slik at all vannkraftutbygging i Norge er vernet. Noe er vernet, av god grunn, og vi har god kunnskap om det. Noe av kunnskapsgrunnlaget er eldre, ja, men det er også fordi det har vært så opplagt at dette var natur med stor verdi som trengte et vern.

Så må man tenke: Til hvilket formål? Ja, man kan si at det teknisk er et potensial på rundt 50 TWh i vernede vassdrag, men hvis man faktisk skulle realisert det, snakker vi om massive inngrep, massiv rasering av naturverdier. Jeg tror ikke noen av oss her inne egentlig er for det. Hvis man skal begynne å gå inn i vernede vassdrag, vil man uansett få et veldig lite potensial som er gjennomførbart. Det må uansett konsesjonsbehandles, og der vil man også stille krav for å ivareta miljøverdier. Spørsmålet er: Hvor mye kraft får man ut av det, og er det verdt det? Er det verdt å ta den kampen istedenfor å legge til rette for at vi kan bygge ut på andre måter i noe som ikke er vernet, som jeg mener vi sammen nå har fått til i budsjettforliket, med skattereglene for mer vannkraft?

Runar Sjåstad (A) []: Representanten Haltbrekken tok kampen mot utbygging av Altavassdraget til inntekt for miljøbevegelsen. Den var nok en viktig drivkraft, men jeg tror mange var uenig i at man skulle legge kirken i Masi og store deler av bygda under vann – at man skulle frata reindriftsnæringen viktige beiteareal. Det var nok litt mer sammensatt enn det. Det er nok også grunnen til at den politiske kampen på 1970- og 1980-tallet endte med at NVE til slutt, i 1974 i konsesjonssøknaden, hadde tatt vekk store arealer.

Men tap av natur og klimautfordringer er i fokus, og når vi har et potensial på 50 TWh på områder hvor man allerede har gjort inngrep, er det naturlig at man ønsker å se på det. Med de begrensningene som foreligger: Hvor stort anser du at det egentlige potensialet er? Det blir en viktig del av diskusjonen.

Presidenten: Presidenten minner om at talen skal rettes til presidenten, ikke til statsråden.

Statsråd Tina Bru []: Det går en diskusjon om hva som egentlig er potensialet for å hente ut mer kraft fra vannkraften vår, og det varierer veldig i tall. Én ting som er helt tydelig, er at man innimellom i denne debatten, tror jeg, blander litt og ikke helt har klarhet i hva som er de ulike måtene å gjøre det på. Det er f.eks. forskjell på å oppruste noe og å utvide noe. En opprustning kan handle om å bytte ut en turbin, få mer kraft ut av det man allerede har, mens en utvidelse nesten i samtlige tilfeller vil innebære mer naturinngrep. Man må utvide areal, bruke mer, bygge ned mer natur. Så jeg tror ikke potensialet er så enormt, jeg tror vi kan få litt mer ut av mange forskjellige ting, men tiden for de store vassdragsutbyggingene er nok forbi. Det betyr ikke at vi ikke skal være flinke til å ruste opp det vi har, utnytte der det er fornuftig å gjøre det uten for store naturinngrep. Det tror jeg er en fornuftig politikk for å få mer kraft og samtidig ta vare på naturen og miljøet rundt.

Runar Sjåstad (A) []: Det er veldig viktig at vi får avklart hvor stort det egentlige potensialet er, for det er jo en drivkraft i debatten. Jeg og Arbeiderpartiet er ikke uenig i de begrensningene som ligger der, og at vi også skal ta hensyn til lokalkunnskap, til lokal motstand, eventuelt støtte. Er ikke statsråden enig i at det ville ha vært viktig for debatten framover at vi hadde fått avklart hvor stort det egentlige potensialet er?

Statsråd Tina Bru []: Jeg mener ikke at det er veldig vanskelig å finne den informasjonen. Det som var poenget med mitt svar i sted, var at vi også må rydde opp i begrepene rundt hva som er hva. Å si at det er et potensial for så og så mye: Hva er potensialet for å utvide, hva er potensialet for å oppruste, hvor mye får man ut av det? Tallene er lett tilgjengelige, Statkraft har gode tall på dette, NVE har gode tall på dette, og det står også ganske tydelig forklart der hva som er potensialet innenfor de ulike måtene å gjøre dette på.

Jeg er helt enig i at noen fakta i bunnen er viktig, men jeg synes det ville vært veldig spesielt om vi nå, etter at vi nettopp nærmest har blitt enige om at vi ikke skal ha vindkraft noe sted – for å sette det litt på spissen, det er sånn denne debatten har utviklet seg – hadde sagt at vi skal løse det med å gå inn i noe som har vært vernet, eller som har stor naturverdi, og tro at dette ikke kommer til å bli veldig opprivende og skape mye konflikt. Det tror jeg ikke er en vei framover. Jeg tror den politikken vi har i dag, er fornuftig. Jeg tror vi skal respektere at vi har en avveiing av ulike hensyn, og så henter vi ut der det er mulig å gjøre det uten for store inngrep.

Lars Haltbrekken (SV) []: Jeg skal gjøre noe så uvant som å si tusen takk til statsråden for et usedvanlig godt innlegg. Jeg tror at hvis jeg fortsatt hadde vært leder i Naturvernforbundet, skulle jeg ha tilbudt henne et medlemskap i organisasjonen på flekken.

Jeg tror jeg kunne ha sagt nesten hvert ord av det statsråden sa i sitt innlegg. Det er godt å høre et sånt forsvar av vernet av natur som vi tross alt har fått til i Norge.

Det jeg ønsker å spørre om, er: Vi har i dag mange gamle vannkraftkonsesjoner gitt i en tid da miljøkravene var nesten fraværende. Det er nå en revidering av disse konsesjonsvilkårene, så jeg ønsker å høre statsråden fortelle litt om hvordan regjeringen legger opp arbeidet for å få gjort mer for å få revidert de gamle vannkraftkonsesjonene.

Statsråd Tina Bru []: Takk for den komplimenten – hvis jeg får lov til å si det. Jeg setter pris på det.

Jeg mener det jeg sier, men det er også en annen grunn enn bare at naturverdiene har en egen verdi – som de jo har – til at jeg sier det jeg sier. Sånn jeg har fulgt energidebatten de siste årene, og sånn jeg ser for meg at den kommer til å utvikle seg, tror jeg vi er ganske sjanseløse til f.eks. å få til elektrifisering av hele samfunnet vårt og klare å gjøre dette på en måte som ikke skaper store rifter og stor konflikt – hvis vi ikke klarer å enes om noen viktige prinsipper, at vi må balansere også hensynene her og ivareta viktige verdier på begge sider. Det er også en grunn til at jeg mener vi bør stå for den politikken vi har hatt.

Når det gjelder vilkårsrevisjonene, mener jeg det er et kjempeviktig grep. Der har man blitt enige om at man kommer til å akseptere en viss grad av tap av kraftproduksjon for å bedre miljøverdiene, for det er det god grunn til å gjøre i flere av de gamle konsesjonene.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.

Votering, se voteringskapittel
Forrige kapittel
Neste kapittel