Presidenten: Etter
ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten ordne debatten
slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer
av regjeringen.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil
sju replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen,
og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får en taletid på inntil 3 minutter.
Runar Sjåstad (A) []: Ønsket til forslagsstillerne
om en gjennomgang av planene for vernede vassdrag med mål om å øke
utbyggingen har blitt grundig behandlet i komiteen, men ikke oppnådd
flertall.
Historisk ser
vi at det første arbeidet i Stortinget på dette feltet ble gjort
allerede i 1960, da Gabrielsen-komiteen ble nedsatt, som resulterte
i Verneplan for vassdrag i 1973. Målsettingen for en samlet plan
for vassdrag var å få til en samlet nasjonal forvaltning av landets
vassdrag, og at planen skulle ses i sammenheng med landsplan for
nasjonalparker. Disse skulle ivareta naturvern og friluftsliv og
avveies opp mot behovet for en forsvarlig kraftdekning. I dag ser
vi at det er ca. 390 vernede vassdrag i Norge.
Energimeldingen
fra 2016 understreket at verdien av å sikre disse vassdragenes verneverdier
og urørthet er større enn gevinsten de ville gi ved en utbygging.
Likevel ble det åpnet for at det i særskilte tilfeller kunne behandles
konsesjoner for vannkraftverk i vernede vassdrag, knyttet til effekt
ved flom- og skreddempende tiltak, innenfor akseptable miljøkonsekvenser,
og at disse sakene i så fall skulle behandles direkte av Stortinget. Også
inngrep som veibygging, kraftlinjer og drenering skulle kunne vurderes
opp mot verneverdiene, om de kan gjennomføres uten å hindre vernebestemmelsene. Opovassdraget
er så langt det eneste vernede vassdraget som er åpnet opp for inngrep
som tiltak mot flom etter vedtak i Stortinget.
Statsråden har
vært tydelig på at kunnskapsgrunnlaget oppdateres jevnlig i NVE,
og at det er tilgjengelig på deres sider. En ny gjennomgang vil
være omfattende og arbeidskrevende og støttes derfor ikke nå.
Det estimerte
potensialet for utbygging på om lag 50 TWh er basert på et rent
teknisk og økonomisk utbyggingspotensial, jf. statsrådens svarbrev
til energi- og miljøkomiteen. Likevel mener et flertall at det er
bra at en søker muligheter for å finne alternative kilder til fornybar
energi, og at det i enkelte tilfeller kan være lurt å vurdere kraftproduksjon,
om man reduserer flomfaren. Disse må i så fall vurderes særskilt.
Tap av natur og
klimautfordringene er to hovedutfordringer som samfunnet må løse,
uten at den ene går på bekostning av den andre. Derfor må vi evne
å bevare og videreutvikle et økologisk representativt nettverk av varig
vernet vassdragsnatur, for å ivareta natur og artsmangfoldet.
Jeg vil dermed
anbefale komiteens tilråding.
Liv Kari Eskeland (H) []: Det er all god grunn til
å vera einig i forslagsstillarane sitt utgangspunkt for dette Dokument 8-framlegget,
der dei gjev ein hyllest utan atterhald til vasskrafta vår. Det
gjer eg og!
Ingen energiproduksjon
kan samanlikna seg med kvalitetane som ligg i vår regulerbare vasskraft
– ingen over, ingen ved sida av.
Me har bygd mykje
av vår velstand på denne vasskrafta, og me har eit uttalt mål om
å utvikla denne, og seinast i budsjettet for 2021 tok regjeringa
grep for å utnytta endå meir av det potensialet som ligg her gjennom endringar
i skatteregimet, noko som me allereie no får tilbakemeldingar på
vil vera med på å bidra til auka investering i kWh i vasskraft.
Men så har me
naturen og omsynet til naturverdiar på den andre sida av vektskåla,
for all menneskeleg aktivitet krev inngrep i naturen, og det er
sjølvsagt grunnen til at me har sett på at nokre naturverdiar må
og bør vernast – noko som er grunnlaget for dei omfattande verneplanane
som er laga, og som Stortinget så seint som i 2016 slutta seg til
gjennom stortingsmeldinga Kraft til endring.
Likevel – det
vil nok heilt sikkert vera vassdrag som kan ha potensial i seg til
både å ta vare på dei naturkvalitetane eller kulturminna som det
er verd å ta vare på, samstundes som det er mogeleg å byggja ut
delar av det verna vassdraget – noko me har fleire eksempel på.
Etnevassdraget er eit slikt eksempel. Det er også andre tilfelle der
flomsituasjon i verna vassdrag kan kombinerast med kraftproduksjon
– Opovassdraget vart nemnt her i stad.
Difor har Stortinget
i sin visdom i handsaminga av energimeldinga opna for at det i særskilde
tilfelle vil kunna handsamast konsesjonar for vasskraft i verna vassdrag
på visse vilkår. Samtidig er det viktig å halda på det verneinstituttet
me har slått fast gjennom fleire vedtak.
Departementet
har slått fast i sin gjennomgang av saka at det ein kan få att i
talet på kilowatt sett i forhold til ein relativt omfattande gjennomgang
av våre verna vassdag, er relativt beskjedent. 39 pst. av fastlandet
er dekka av verna vassdrag, og det er ein stor jobb som i tilfelle
skal gjerast med å rekartleggja desse områda.
Forslaget tek
likevel opp i seg fleire viktige forhold som både komiteen og Stortinget
vil få høve til å drøfta vidare i åra som kjem, nemleg trongen for
meir fornybar energi, og korleis me skal skaffa oss denne energien
på ein miljøvenleg og skånsam måte, slik at me også greier å ta
vare på naturen.
Framstegspartiet
skal ha ros for at dei ser seg om etter innovative løysingar for
å møta den aukande energietterspurnaden no som me har som mål å
fasa ut den fossile energien me i dag nyttar på mange område. Eg
ser fram til at dei også framover vil vera konstruktive medspelarar
til dette arbeidet.
Terje Halleland (FrP) []: Fremskrittspartiet har
spurt Stortinget om å få ta en gjennomgang av mulighetene for skånsomme
vannkraftutbygginger i vernede vassdrag, men nei, vi får ikke det.
En sånn gjennomgang er for omfattende, var svaret. Så spurte vi
om kraftselskapene kunne få lov til å ta den gjennomgangen, men
vi fikk ikke flertall for det heller. En sånn etablering er ikke
mulig uten at det gjøres inngrep i naturen, og da er det uansett
ikke ønskelig.
Samtidig har vi
en debatt gående om klima og om hvordan vi skal få ned klimagassutslippene
i Norge. Elektrifisering er stort sett svaret nesten uansett spørsmål.
Dessverre går debatten utelukkende på mer bruk av kraft, ikke hvor
denne kraften skal komme fra. I dag har vi overskudd på kraft, men
når vi ser de planene som er framover, ser jeg ikke hvordan dette
skal la seg gjennomføre.
Vi har lokalsamfunn
som slåss for nye etableringer, som skaper verdier og arbeidsplasser,
men som utelukkende blir etablert på grunn av tilgang til kraft.
Vi har storskala batterifabrikker, datalagring, elektrifisering
av sokkel og elektrifisering av transporten, for å nevne noen eksempler.
Dette henger ikke lenger sammen. Jeg har ikke registrert én kritisk
stemme til sånn etablering.
Men vi har hatt
andre diskusjoner, om bl.a. etablering av utenlandskabler. Flertallet
i denne sal har vært oppriktig bekymret for en sånn etablering på
grunn av faren for økt pris, og at dette skal kunne svekke norsk konkurransekraft.
Er det sånn at det samme flertallet ikke er bekymret for økte priser
om kraften blir brukt til noe annet enn å bli sendt til utlandet?
Det har sikkert veldig mye for seg å elektrifisere sokkelen, men
tror en virkelig at dette ikke vil gi prisene for fastlandsindustrien
de samme utfordringene?
Jeg håper man
i like stor grad som man har avvist våre forslag i dag, forteller
til kommuner og næringsliv, som i disse dager arbeider for etablering
av ny aktivitet, at disse arbeidsplassene kan være truet av mangel
på kraft.
Alle energiformer
har en eller annen påvirkning på miljøet rundt oss. Storsamfunnet
har vist i vindkraftutbyggingene hvor langt en har vært villig til
å gå på naturinngrep for å få til kraftproduksjon. Men likevel,
med ny kunnskap og ny teknologi, har en ikke tro på at våre kraftselskaper
vil kunne finne fram til vannkraftprosjekter der gevinsten er høyere
og inngrepene mindre.
Da tar jeg opp
Fremskrittspartiets forslag.
Presidenten: Representanten
Terje Halleland har tatt opp det forslaget han refererte til.
Sandra Borch (Sp) []: Vannkraften har vært og er
ryggraden i det norske kraftsystemet og utgjør i dag store deler
av norsk kraftforsyning. Det er ingen tvil om at vannkraften har
vært bærebjelken i utviklingen av det moderne Norge, og det er ingen
tvil om at vannkraften også i framtiden blir viktig.
Senterpartiet
er generelt positive til å se nærmere på de mulighetene og det potensialet
som ligger i økt fornybar energiproduksjon i norske vassdrag. Vi
har over lengre tid tatt til orde for å se på muligheter for opprustning
og utvidelse av eksisterende vannkraft og ser i utgangspunktet derfor
positivt på dette forslaget. Men jeg vil presisere at vi også er
opptatt av at en slik eventuell utbygging må skje innenfor nærmere
bestemte rammer og med hensyn til de verneverdiene som en del av
vassdragene i dag representerer.
Jeg må også få
understreke at det derfor ikke kan være snakk om et frislepp på
området. Men en faglig gjennomgang som bygger på flere hensyn, bør
ingen i denne salen være redd for.
I flere deler
av landet er det knyttet betydelige utfordringer til fare for flom
og ras i vernede vassdrag, som det derfor ikke er anledning til
å gjøre gode og nødvendige sikringstiltak i. I slike tilfeller må
det kunne være både meningsfullt og samfunnsøkonomisk klokt å legge til
rette for bl.a. utbygging av vannkraft.
Det er ingen tvil
om at teknologi og ny metodikk muliggjør påkobling av eksempelvis
sideelver i eksisterende vannkraftverk på en helt annen måte, med
potensial for bedre miljøforhold enn det som var tilfellet tidligere.
Dette kan også gjøre det mulig å ta vare på natur samtidig som man
produserer mer fornybar kraft.
Senterpartiet
er derfor positiv til at det kan åpnes for bygging av kraftverk
i vernede vassdrag i de tilfellene der det ikke er i konflikt med
verneverdier og eksisterende næringer. En gjennomgang av planene
for vernede vassdrag kan utgjøre et godt kunnskapsgrunnlag for å
utnytte potensialet for økt produksjon av norsk fornybar vannkraft.
Vi støtter derfor forslaget i dag.
Jeg mener imidlertid
at det ikke bør åpnes for å innvilge eventuelle søknader fra kraftselskap
i slike vernede vassdrag før det er gjort en gjennomgang. Det er
derfor viktig å legge til grunn at en eventuell gjennomgang på området
vil kunne avgjøre hva slags vassdrag det er aktuelt å se nærmere
på som har en slik grad av verneverdier eller konfliktnivå at det
framstår som uaktuelt å bygge ut kraftverk i. Eventuelle søknader
fra kraftselskap i denne forbindelse må etter vår mening komme i
etterkant av en slik gjennomgang.
Lars Haltbrekken (SV) []: Den 14. januar var det
40 år siden norgeshistoriens største sivil ulydighet-aksjon på miljøområdet.
Den 14. januar 1981 marsjerte 600 politifolk opp til nullpunktet
i Stilla, ikke langt fra Alta sentrum, for å bære bort de tusen
elveredderne som hadde lenket seg fast i protest mot utbyggingen
av Alta-Kautokeinovassdraget.
Selv om naturvernerne
tapte kampen om utbyggingen av Alta-Kautokeinovassdraget, vant naturvernerne svært
mye på lengre sikt. Verneplanen for vassdrag, som har vernet tett
innpå 400 vassdrag, er en av de virkelig store naturvernseirene
som vi kan være stolte av i Norge, og det har vært et bredt flertall
i Stortinget som har stått bak de verneplanene som har kommet.
For ikke lenge
siden fikk vi også et forslag fra en statsråd fra Fremskrittspartiet
om vern av Øystesevassdraget i tidligere Hordaland fylke. Det var
et svært godt forslag fra Fremskrittspartiets statsråd, som ble
enstemmig stemt gjennom i Stortinget.
Det var i fjor
også 50 år siden vi så de første sivil ulydighet-aksjonene for naturen
i Norge. Det var også knyttet til en vannkraftutbygging – Mardøla.
Vi skal i disse
sakene huske historien. Vi skal huske den betydningen som miljøorganisasjonene
har hatt i arbeidet for å få vernet det som på mange måter kan kalles
Norges regnskogsnatur. Vi har et internasjonalt særskilt ansvar
for å ta vare på vassdragsnaturen. Jeg er derfor glad for at det
er et bredt flertall i dag som står sammen om å avvise forslaget
fra Fremskrittspartiet.
Ketil Kjenseth (V) [] (komiteens leder): Jeg vil starte med å si
at tida for de store vannkraftutbyggingene i Norge definitivt er
over, og det er slått fast mange ganger. Jeg er glad for det flertallet
som i dag sier nei til dette forslaget. Regjeringa har også bebudet
en energimelding. Den blir viktig. Det er klart det er elementer
i dette som er viktig å diskutere, bl.a. teknologien, som går framover.
Det er verdt å
merke seg – vi har vært gjennom en stor vindkraftdebatt – at nå
kommer solcelleteknologien i større og større grad, også i Norge.
Den utvikler seg veldig raskt. Dette handler om å ta i bruk de samlede mulighetene
som vi i Norge har når det gjelder vann – som er, som sagt, ryggraden,
og den kraften vi har der, er veldig viktig – men nå har vi også
fått betydelig vindkraftproduksjon. Så kommer sol i betydelig grad
inn. Småkraft er også en viktig del av dette. Så hørte jeg nok i representanten
Sandra Borchs innlegg at det kan være tilfeller der man kan gjøre
både klimatilpassing og fornybar kraftproduksjon i småskala. Det
er jeg helt enig i. Det bør vi være nysgjerrig på og se på, men
at det må kombineres i en sånn plan, er jeg skeptisk til.
Noe annet som
skjer nå, som er veldig viktig, er en utrolig digitalisering av
kraftsektoren. Det gir oss et helt nytt handlingsrom å spille på.
Jeg er nok opptatt av at vi nå bruker disse mulighetene så godt
som mulig i Norge. Vi har også en lang tradisjon for nordisk fellesskap,
samarbeid og organisering av kraftsektoren, og vi bør fortsette
å bygge ut det samarbeidet som vi har gjort de siste 25 årene. Vi
er ledende i Europa i å organisere dette.
Her ligger det
så mange andre muligheter som vi skal utnytte, før vi bør gå inn
og diskutere hvilke vassdrag som vi eventuelt skal gå løs på. Det
spriker i det faggrunnlaget som vi får inn – fra at det er mulig
å gjøre noen tilpasninger i allerede utbygde vassdrag, til å bygge ut
ny. Det spriker mellom 5 TWh og 30 TWh, noen sier opp mot 50 TWh,
men det er jo et behov vi ikke har, så vi må også få et faggrunnlag
som gir oss et navigeringspunkt. Da er energimeldinga et viktig
startpunkt for det.
Statsråd Tina Bru []: Jeg mener, som forslagsstillerne,
at vi både skal bevare og utvikle vannkraften videre. Den gir grunnlag
for verdiskaping og nye næringer, bidrar til kraftkrevende industri,
gir grunnlag for økt elektrifisering, gir inntekter til stat og kommuner
og har en flomdempende effekt. Derfor har vi sammen bl.a. endret
skattereglene for vannkraft for å legge til rette for nye investeringer
og opprusting og utvidelse av eksisterende vannkraftverk.
Samtidig er det
viktig å bevare et representativt utvalg av den norske vassdragsnaturen.
Stortinget sluttet seg så sent som i 2016, i energimeldingen – Meld. St. 25 for
2015–2016 – til at vassdragsvernet i hovedsak skal ligge fast. Stortinget
vurderte at disse vassdragenes verneverdier og urørthet er større
enn gevinsten ved utbygging.
Verneplanen for
vassdrag var et utspring fra konfliktene rundt de store vannkraftutbyggingene
på 1960- og 1970-tallet. All kraftutbygging i naturen, også vannkraft, krever
inngrep i naturen. Gjennom de to siste årene har vi vært gjennom
en svært opprivende debatt om vindkraft, og der har Fremskrittspartiet
og Senterpartiet skiftet standpunkt, fra å være veldig for til nå
å bli svært restriktive. De, som alle andre partier i denne sal,
har endret politikk som følge av den store motstanden. Men man kan
jo undre seg om Fremskrittspartiet og Senterpartiet har forstått
hva som førte til den konflikten i utgangspunktet.
Forslagsstillerne
viser til at ny kunnskap og teknologi kan gi bedre utnyttelse av
vannkraftressursene samtidig som miljøhensynet ivaretas, og jeg
er helt enig i det, for takket være målrettet forskning og utvikling
er dagens prosjekter mer skånsomme og effektive. Men det er likevel
ikke mulig å bygge ut vannkraft uten naturinngrep og miljøulemper.
Potensialet for større utbygginger i vernede vassdrag uten betydelig
konflikt er svært begrenset.
Spørsmålet om
å se på verneplanene på nytt i håp om å finne prosjekter med akseptable
miljøvirkninger, er tatt opp flere ganger tidligere. Det har også
vært fremmet forslag om å se på prosjekter med flomdempende effekt.
Vurderingene har vært at det realistiske potensialet nok er beskjedent.
Å gå gjennom alle verneplanene vil også være et svært omfattende
arbeid. Jeg noterer meg at forslagsstillerne innser dette. Verneplanene
består av 390 objekter og omfatter ulike vassdrag som til sammen
skal utgjøre et representativt utsnitt av Norges vassdragsnatur.
Svært få land
har et så stort mangfold i landskapstyper og rikdom på vann og vassdrag
som Norge. Utbygging av vannkraft har tjent oss godt, og vern av
vassdrag har vært en viktig del av den samlede vassdragspolitikken.
På bakgrunn av dette ser jeg ikke behov for at det nå settes i gang
en gjennomgang av planene for vernede vassdrag.
Presidenten: Det
blir replikkordskifte.
Terje Halleland (FrP) []: Med sin innstilling til
denne saken sier regjeringen fra seg muligheten til å få en økt
vannkraftproduksjon, eller i alle fall en oversikt over hva potensialet
kunne vært, i en tid der det er økt etterspørsel etter kraft, fornybar
kraft, og det ikke er så mange alternativer til det. Når en da tar
med at statsråden har vært en sjelden tydelig stemme mot den motstanden
som gjerne har vært i vindkraftdebatten, er mitt spørsmål til statsråden:
Er det ny vindkraft på land som skal være løsningen på økt etterspørsel
etter kraft?
Statsråd Tina Bru []: Vi har ikke noe umiddelbart
behov for massivt med ny kraft i Norge. Vi styrer mot et kraftoverskudd.
Helt frem til 2040 kommer vi til å gjøre det, i det nordiske kraftmarkedet.
Men jeg er helt enig med representanten i at vi er nødt til å passe på
den balansen, for vi har store planer, og det er mye vi ønsker å
få til.
Jeg tror ikke
løsningen på en situasjon hvor vi har stoppet mye vindkraft og kraftig
strammet inn den politikken på grunn av stor motstand mot å gå inn
i urørt natur og bygge i natur – som Fremskrittspartiet har vært en
av de fremste forsvarerne for i den debatten – er å gå inn i vernede
vassdrag. De er vernet av en veldig god grunn. Vi har masse vannkraft
i Norge vi fortsatt kan utvide, ruste opp, få mer potensial ut av,
men å begynne med å gå inn i de vernede vassdragene, tror jeg ikke
er en løsning på å skaffe mer kraft uten betydelig mye mer konflikt.
Terje Halleland (FrP) []: De første vassdragene våre
ble vernet for 50 år siden. Vi har fått en helt ny kunnskap, vi
har en helt ny kompetanse, og vi har en helt ny teknologi til å
bygge ut vannkraften i naturen vår i dag, enn hva vi hadde den gangen.
Hvis statsråden,
som også er aktiv i programkomiteen til Høyre, skal se på de mulighetene
vi har for å få økt kraftproduksjon, er dette også noe som nestlederen
i Høyre vil stille seg bak å være motstander av?
Statsråd Tina Bru []: Jeg forstår ikke helt. Det
er ikke som at all vannkraftutbygging i Norge er vernet. Noe er
vernet, av god grunn, og vi har god kunnskap om det. Noe av kunnskapsgrunnlaget
er eldre, ja, men det er også fordi det har vært så opplagt at dette var
naturverdier med stor verdi som trengte et vern.
Så må man tenke:
Til hvilket formål? Ja, man kan si at det teknisk er et potensial
på rundt 50 TWh i vernede vassdrag, men hvis man faktisk skulle
realisert det, snakker man massive inngrep, massiv rasering av naturverdier.
Jeg tror ikke noen av oss her inne egentlig er for det. Hvis man
skal begynne å gå inn i vernede vassdrag, vil man uansett få et
veldig lite potensial som er gjennomførbart. Det må uansett konsesjonsbehandles,
og der vil man også sette krav for å ivareta miljøverdier. Så spørsmålet
er: Hvor mye kraft får man utav det, og er det da verdt det? Er
det verdt å ta den kampen, istedenfor å legge til rette for at vi
kan bygge ut på andre måter i noe som ikke er vernet, som jeg mener
vi sammen nå har fått til i budsjettforliket, med skattereglene
for mer vannkraft?
Runar Sjåstad (A) []: Representanten Haltbrekken
tok kampen mot utbygging av Alta-vassdraget til inntekt for miljøbevegelsen.
Den var nok en viktig drivkraft, men jeg tror mange var uenig i
at man skulle legge kirken i Masi og store deler av bygden under
vann – at man skulle frata reindriftsnæringen viktige beiteareal.
Det var nok litt mer sammensatt enn det. Det er nok også grunnen
til at den politiske kampen på 1970- og 1980-tallet endte med at
NVE til slutt, i 1974 i konsesjonssøknaden, hadde tatt ut store
arealer.
Men tap av natur
og klimautfordringer er i fokus, og når vi har et potensial på 50 TWh
på områder hvor man allerede har gjort inngrep, er det naturlig
at man ønsker å se på det. Med de begrensningene som foreligger:
Hvor stort anser du at det egentlige potensialet er? Det blir en viktig
del av diskusjonen.
Presidenten: Presidenten
minner om at talen skal rettes til presidenten, ikke til statsråden.
Statsråd Tina Bru []: Det går en diskusjon om hva
som egentlig er potensialet for å hente ut mer kraft fra vannkraften
vår, og det varierer veldig i tall. Én ting som er veldig tydelig,
er at man innimellom i denne debatten, tror jeg, blander litt og
ikke helt har klarhet i hva som er de ulike måtene å gjøre det på.
Det er forskjell på å oppruste noe og å utvide noe, f.eks. En opprusting
kan handle om å bytte ut turbin, få mer kraft ut av det man allerede
har, mens en utvidelse nesten i samtlige tilfeller vil innebære
mer naturinngrep. Man må utvide areal, bruke mer, bygge ned mer natur.
Så jeg tror ikke potensialet er så enormt, jeg tror vi kan få litt
mer ut av mange forskjellige ting, men de store vassdragsutbyggingene
– den tiden er nok forbi. Det betyr ikke at vi ikke skal være flinke
til å ruste opp det vi har, utnytte der hvor det er fornuftig å
gjøre det uten for store naturinngrep. Det tror jeg er en fornuftig politikk
for å få mer kraft og samtidig også ta vare på naturen og miljøet
rundt.
Runar Sjåstad (A) []: Nå er det veldig viktig at
vi får avklart hvor stort det egentlige potensialet er, for det
er en drivkraft i debatten. Jeg og Arbeiderpartiet er ikke uenig
i de begrensningene som ligger der, og at vi også skal ta hensyn
til lokalkunnskap, til lokal motstand – eventuelt støtte. Er ikke
statsråden enig i at det ville ha vært viktig for debatten framover
at vi hadde fått avklart hvor stort det egentlige potensialet er?
Statsråd Tina Bru []: Jeg mener ikke at det er veldig
vanskelig å finne den informasjonen. Det som var poenget med mitt
svar i sted, var at vi også må rydde opp i begrepene rundt hva som
er hva – ikke sant. Å si at det er et potensiale for så og så mye:
Men hva er potensialet for å utvide, hva for å oppruste, hvor mye
får man ut av det? Tallene er lett tilgjengelig, Statkraft har gode
tall på dette, NVE har gode tall på dette, og det står også ganske
tydelig forklart hva som er potensialet innenfor de ulike måtene
å gjøre dette på.
Jeg er helt enig
i at noe fakta i bunnen er viktig, men jeg synes det ville vært
veldig spesielt om vi nå, etter at vi nettopp nærmest har blitt
enige om at vi ikke skal ha vindkraft noe sted – for å sette det
litt på spissen, det er sånn denne debatten har utviklet seg – skulle
ha sagt vi på en måte skal løse det med å begynne å snakke om å gå
inn i noe som har vært vernet, eller som har stor naturverdi, og
tro at dette ikke kommer til å bli veldig opprivende og skape mye
konflikt. Det tror jeg ikke er en vei framover. Jeg tror den politikken
vi har i dag, er fornuftig. Jeg tror vi skal respektere at vi har
en avveiing av ulike hensyn, og så henter vi ut der det er mulig
å gjøre det uten for store inngrep.
Lars Haltbrekken (SV) []: Jeg skal gjøre noe så uvant
som å si tusen takk til statsråden for et usedvanlig godt innlegg.
Jeg tror at hvis jeg fortsatt hadde vært leder i Naturvernforbundet,
skulle jeg ha tilbudt henne et medlemskap i organisasjonen på flekken.
Jeg tror jeg kunne
ha sagt nesten hvert ord av det statsråden sa i sitt innlegg. Det
er godt å høre et sånt forsvar av vernet av natur som vi tross alt
har fått til i Norge.
Det jeg ønsker
å spørre om, er: Vi har i dag mange gamle vannkraftkonsesjoner gitt
i en tid da miljøkravene var nesten fraværende. Det er nå revidering
av disse konsesjonsvilkårene, så jeg ønsker å høre statsråden fortelle
litt om hvordan regjeringen legger opp arbeidet for å få gjort mer
for å få revidert de gamle vannkraftkonsesjonene.
Statsråd Tina Bru []: Takk for den komplimenten –
hvis jeg får lov til det. Jeg setter pris på det.
Jeg har bare lyst
til å si at jeg mener det jeg sier. Det er også en annen grunn enn
bare at naturverdiene har en egen verdi – som de jo har – til at
jeg sier det jeg sier. Sånn jeg har fulgt energidebatten de siste
årene, og sånn jeg ser for meg at den kommer til å utvikle seg,
tror jeg vi er ganske sjanseløse til f.eks. å få til elektrifisering
av hele samfunnet vårt og klare å gjøre dette på en måte som ikke
skaper store rifter og stor konflikt – hvis ikke vi klarer å enes
om noen viktige prinsipper, at vi må balansere også hensynene her
og ivareta viktige verdier på begge sider. Det er også en grunn
til at jeg mener vi bør stå for den politikken vi har hatt.
Når det gjelder
vilkårsrevisjonene, mener jeg det er kjempeviktige grep. Der har
man blitt enige om at man kommer til å akseptere en viss grad av
tap av kraftproduksjon for å bedre miljøverdiene, for det er det
god grunn til å gjøre i flere av de gamle konsesjonene.
Presidenten: Replikkordskiftet
er omme.
Flere har ikke
bedt om ordet til sak nr. 3.
Votering, se voteringskapittel