Stortinget - Møte tirsdag den 11. mai 2021

Dato: 11.05.2021
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 392 S (2020–2021), jf. Dokument 21 (2020–2021) kapittel 6, unntatt punkt 6.10)

Innhold

Sak nr. 17 [20:01:02]

Innstilling frå kontroll- og konstitusjonskomiteen om Rapport fra utvalget til å utrede Stortingets kontrollfunksjon kapittel 6 om Stortingets eksterne organer, unntatt punkt 6.1 (Innst. 392 S (2020–2021), jf. Dokument 21 (2020–2021) kapittel 6, unntatt punkt 6.10)

Talere

Presidenten: Etter ønske fra kontroll- og konstitusjonskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 5 minutter til sakens ordfører og 3 minutter til øvrige partigrupper og medlemmer av regjeringen.

Videre vil det ikke bli gitt anledning til replikker, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Nils T. Bjørke (Sp) [] (ordførar for saka): Demokratiet byggjer på maktfordelingsprinsippet. Stortinget er den lovgjevande, løyvande og kontrollerande makta, regjeringa er den utøvande makta. Maktfordelinga gjev ubalanse mellom den kjennskapen regjeringa og Stortinget har til forvaltninga. Difor har Stortinget eigne organ som er verkemiddel for Stortinget si utøving av den parlamentariske kontrollen. Desse organa er Riksrevisjonen, Sivilombodsmannen, EOS-utvalet, Noregs institusjon for menneskerettar og Ombodsmannen for Forsvaret.

Harberg-utvalet behandla desse organa samla i Dokument 21 for 2020–2021. I innstillinga støttar kontroll- og konstitusjonskomiteen påpeikinga frå utvalet om at stortingsorgana skal vera uavhengige. Stortinget sine eksterne organ skal vera reelt uavhengige av og ha avgrensa mynde over forvaltninga dei kontrollerer. Både utvalet og komiteen understrekar at dei eksterne organa er eit verkemiddel for Stortinget si utøving av den parlamentariske kontrollen. Det inneber at det er ein demokratisk garanti for å sikra det folkevalde Stortinget si stilling opp mot regjeringa og embetsverket, og for å sikra ei effektiv og ansvarleg forvaltning. Stortingsorgana bør ikkje ha mynde til å instruera forvaltninga, men dei skal kunna påleggja forvaltninga å gje tilgang til naudsynt informasjon.

Innstillinga drøftar kontrollen med korleis regjeringa utøver lovgjevingskompetansen som Stortinget har delegert. Departementa har ansvaret for at forskriftene er i tråd med Stortingets føresetnader. Det må departementet ha eige tilsyn med, som Sivilombodsmannen og Riksrevisjonen kan kontrollera. Stortinget sine eksterne organ avgjer sjølve innhaldet i, omfanget av og forma på rapporteringa til Stortinget. Rapportane må vera relevante for Stortingets arbeid. Dei må m.a. vurdera om målsettinga som ligg til grunn for stortingsvedtaket, er oppnådd.

Både utvalet og komiteen meiner at Stortingets presidentskap må ha ansvaret for gjennomgang av lovendringar som kan eller bør få konsekvensar for Stortingets eksterne organ. Det går no føre seg eigne lovprosessar for dei einskilde organa. I innstillinga legg komiteen nokre føresetnader for desse lovarbeida. Komiteen støttar vurderinga til utvalet om at det prinsipielt bør vera eit styre eller eit kollegialt organ som er øvste ansvarleg i alle stortingsorgana. Unntaket er Sivilombodsmannen, som framleis bør ha ein direktørmodell. Dei kollegiale organa bør nemnast opp av Stortinget i plenum, på same måten som Sivilombodsmannen. Dei kollegiale organa skal sjølve tilsetja administrativ leiar på åremål på seks år. Åremålet kan verta forlengja ein gong.

Denne behandlinga klargjer den grunnleggjande rolla stortingsorgana har i det demokratiske systemet, og dei omsyna Stortinget må ta når me handsamar mandatet til desse organa og arbeidet vidare. Det hadde gjerne vore meir naturleg at me tok denne saka før førre sak, som var om Sivilombodsmannen, men det er i alle fall viktig at me får dette på plass. Nettopp det at me får eit system no der det er likt kven som er ansvarleg for å tilsetja dagleg leiar og alt, trur eg vil gjera at dette vil fungera på ein betre måte. Då tenkjer eg særleg på NIM – at ein der får eit styre som òg er ansvarleg for direktøren.

Heidi Greni hadde her overtatt presidentplassen.

Martin Kolberg (A) []: Det ville kanskje vært naturlig at Harberg hadde snakket før meg, men det får bli som det blir. Jeg ba om ordet i denne saken, som er en generell gjennomgang av Stortingets bekreftelse av hele utvalgsinnstillingen. Jeg har jo i den forrige saken gratulert Harberg med dette arbeidet og står bak hele innstillingen slik den ligger. I så måte er det prinsipielle sagt fra min side. Men jeg vil benytte anledningen til å dele noen erfaringer knyttet til dette med Stortinget.

Det er at det uavhengig av regjeringsfarge er et iboende ønske om i mange sammenhenger å holde Stortinget borte fra opplysninger. Det har vært en utfordring i alle de årene jeg har sittet i kontrollkomiteen, og jeg vil benytte anledningen til å si varsko på det punktet – også for framtiden. For vi har opplevd mange korsveier, og det er mange ganger og mange saker hvor departementet har stilt seg bak f.eks. statlige selskapers ønske om å ikke gi Stortinget relevante dokumenter slik at Stortinget kan få sagt om departementet oppfyller sine forpliktelser i henhold til Stortingets vedtak.

Jeg skal gi et eksempel for å tydeliggjøre dette, og jeg utfordrer ikke olje- og energiministeren på dette nå, overhodet ikke, for vi har snakket om dette før, kan jeg betro Stortinget. Det er at daværende Statoil, nåværende Equinor, ikke gir oss skikkelige opplysninger om Angola-saken. De kommer ikke. Og departementet har stilt seg bak og sagt at det er greit. Det er ikke greit. Det er veldig ugreit. For på dette punktet har Stortinget klare bestemmelser om hvordan departementet skal forvalte sitt eierskap, men vi kommer ikke til bunns i det, for vi får ikke den dokumentasjonen vi trenger. Og det går sin gang.

Dette er ikke bra, og derfor er det så bra og greit at vi nå har Harberg-utvalget i ryggen, og at et enstemmig storting, slik representanten Bjørke nå har redegjort for, sier at sånn skal det være. Men da må vi, uavhengig av regjeringsfarge, sørge for at forvaltningen ikke benytter muligheten til å skjerme seg selv framfor å gi riktige opplysninger til Stortinget.

Svein Harberg (H) []: Denne delen av Harberg-utvalgets innstilling avstedkommer ikke stor debatt, og det er egentlig veldig greit. Men jeg har lyst til å presisere, som Kolberg nå også egentlig var inne på, at her bestemmer vi viktige ting om hvordan dette skal være. Dette var også en del av det grundige arbeidet vi måtte gjøre, der vi så på hvordan det er konstitusjonelt riktig å oppnevne, og hvem som skal ha ansvaret, og det har vi fått ryddet i.

Det var flere av disse eksterne organene som var sammensatt på den måten at Stortinget oppnevnte styret, men at Stortinget også oppnevnte direktør – og så kjefter vi på styret for at ting ikke var som de skulle. Sånn kan vi ikke ha det. Vi oppnevner styret, og det er de som på vegne av oss skal sørge for at dette går riktig for seg, og det er dem vi skal henvende oss til hvis det er noe som ikke går riktig for seg. Og så må de organisere sine folk på den måten de trenger for å gjennomføre det oppdraget.

Det var litt viktig for meg å presisere at vi ryddet ganske godt i det, samtidig som vi slår fast alle de prinsippene som ligger i bunnen for Stortingets kontroll og kontrollfunksjoner. Det er jeg glad for at utvalget var samlet om, at komiteen var samlet om, og at Stortinget er samlet om.

Dag Terje Andersen (A) []: Jeg hadde ikke tenkt å ta ordet, for i denne saken er det full, bred enighet på det grundige grunnlaget som ligger fra Harberg-utvalget, men jeg vil kanskje bare understreke det som ble sagt, både av Kolberg og av Harberg, om viktigheten av dette for Stortingets kontrollfunksjon framover. Det var jo derfor vi var så engasjert i den forrige saken, for den brøt med de prinsippene vi alle her nikker til. Det er én ting.

En annen ting gjelder det Harberg sier om oppnevning, og jeg er helt enig i det, men jeg vil bare understreke ett poeng til som vi har vært veldig enige om: For noen av våre funksjoner, og det gjelder forsvarsombudet, riksrevisor og sivilombudet, er nettopp det faktum at den institusjonens leder har sitt mandat fra Stortinget og ikke som ansatt fra et styre, men at forsvarsombudet, når han skal ivareta norske soldater, veteraner og andre, gjør det på vegne av Stortinget, at vi vet at riksrevisor er Stortingets mann og ikke en eller annen – jeg holdt på si – direktør.

Det vil jeg også understreke, og jeg gjør det fordi vi ved begynnelsen av denne kontrollkomiteens periode var på en felles reise i Norden. Vi besøkte våre kolleger i tilsvarende parlamenter og så på særlig to kontrollfunksjoner: Det var Riksrevisjonen, og så var det EOS-utvalget, som jo har en veldig spesiell forhistorie i Norge, og det er forskjellig organisert i de nordiske landene. Men nettopp det at vi har folkevalgte, ikke sittende stortingsrepresentanter, men at vi har det demokratiperspektivet på utnevnelsen av de funksjonene var vi tverrpolitisk enige om i kontroll- og konstitusjonskomiteen, at forskjellene egentlig var en bekreftelse på at den modellen vi hadde i Norge, var veldig god, fordi vår måte å organisere det på i veldig stor grad gir den autoriteten det skal ha å være et organ på vegne av Stortinget. Jeg vil bare understreke det elementet også, noe som vi har vært veldig enige om i arbeidet.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet i sak nr. 17.

Votering, se tirsdag 18. mai