Stortinget - Møte tirsdag den 11. mai 2021

Dato: 11.05.2021
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 395 S (2020–2021), jf. Dokument 8:136 S (2020–2021))

Innhold

Sak nr. 3 [10:01:19]

Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Siv Jensen, Sylvi Listhaug, Jon Engen-Helgheim og Silje Hjemdal om forbud mot barnehijab (Innst. 395 S (2020–2021), jf. Dokument 8:136 S (2020–2021))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra utdannings- og forskningskomiteen vil presidenten ordne debatten slik:

3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen. Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Nina Sandberg (A) [] (ordfører for saken): Som saksordfører vil jeg presentere komiteens innstilling.

I representantforslaget fra representantene Siv Jensen, Sylvi Listhaug, Jon Engen-Helgheim og Silje Hjemdal fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å innføre et nasjonalt forbud mot bruk av hijab i barnehage og i grunnskolen.»

Kunnskaps- og integreringsministeren uttalte seg om forslaget i brev til komiteen mottatt 9. mars.

En samlet komité viser til at Justisdepartementet har fastslått at det følger av legalitetsprinsippet at et forbud mot bruk av hijab i skolen må ha hjemmel i lov eller annet kompetansegrunnlag. Komiteen går ut fra at det samme kravet må gjelde for forbud mot hijab i barnehage. Justisdepartementets lovavdeling mente i 2010 at hjemlene i opplæringsloven ikke ga grunnlag for et generelt forbud mot hijab i skolen.

Komiteen viser ellers til regjeringens forsterkede innsats mot negativ sosial kontroll.

Arbeiderpartiet vil at barn som vokser opp i Norge, skal ha like muligheter. Derfor vil vi fjerne hindre for at barn skal kunne delta aktivt i skoletimene. Mange ansatte som jobber med barn, er usikre på hva de skal gjøre i situasjoner der barn bærer hijab. Denne usikkerheten mener vi bør fjernes.

Arbeiderpartiet vil gjøre det enklere for lærerne å ha gode, tillitsbaserte samtaler om bruk av religiøse hodeplagg og gi lærerne verktøy for å håndtere problemstillinger knyttet til tvang og bruk av religiøse hodeplagg.

Vi vil at skolen skal ha tett dialog med foreldrene i situasjoner der det er grunn til å tro at det ligger press bak bruk av bestemte plagg. Ved mistanke om tvang vil vi at det utarbeides felles retningslinjer for hvordan skolen skal håndtere bruk av hijab i barneskolen. Det skal slås hardt ned på tvang, og skolen skal varsle barnevernet hvis det er mistanke om tvang. Alle skoler skal ha tilgang til minoritetsrådgivere, der de kan søke råd.

Arbeiderpartiet vil ellers innhente forskning og kunnskap om bruk av hodeplagg og andre religiøse symboler på barn.

Jon Engen-Helgheim (FrP) []: Jeg registrerer at komiteen anerkjenner at bruk av hijab i barneskolen kan være et problem, men jeg registrerer også at flertallet ikke ønsker å gjøre noe med det problemet, i hvert fall ikke å innføre et hijabforbud.

Det snakkes om inkludering, at vi trenger en inkluderende skole. Det tror jeg alle er enig i. Men hijab skaper ikke inkludering. Hijab er med på å ekskludere elever. Vi har sett mange saker og utsagn i den diskusjonen i Norge. Jeg så en rektor i Oslo-skolen som var ute og sa at han så ingen problemer med at barn bruker hijab, selv om han også anerkjente at det var en grad av press inne i bildet. Vi har sett NRK spesielt kjøre en rekke nærmeste kampanjeliknende saker for å normalisere bruk av hijab.

Veldig mange gir uttrykk for at barn helt frivillig selv velger å gå med hijab. Det har jeg ingen tro på. Selv er jeg oppvokst i et trossamfunn der det var normalt – jentene ble pålagt, det var et forventningspress – at jentene skulle gå med skjørt og fletter. Hvis du spurte noen av dem, svarte de alltid at det har de valgt selv. Men alle rundt visste det lå et stort forventningspress bak det.

Unge jenter som utsettes for et sterkt forventningspress, trenger voksne rundt som tar ansvar. Jeg er helt sikker på at unge jenter som presses til å gå med hijab, heller hadde sett voksne ta den byrden fra dem enn å være med på en normalisering – eller som i denne saken, å kalle det for en form for inkludering.

En undersøkelse fra 2018 viser at 65 pst. av innbyggerne ønsker at det skal innføres et hijabforbud i skolen, og det tror jeg det er en grunn for. Politikerne er med andre ord i utakt med innbyggerne. Det tror jeg ikke er så rart, for politikere er ofte veldig redd for å ta tak i problemer som kan være ubehagelig, og dette kan være et ubehagelig problem å ta tak i. Men jeg er helt sikker på at vi da hadde strukket ut en hånd til veldig mange unge jenter som ønsker bare én ting: Fjern det presset om at jeg må gå med et plagg jeg ikke har valgt selv. Hadde man innført det forbudet, ville faktisk presset ha sluttet.

Jeg vil ta opp Fremskrittspartiets forslag.

Presidenten: Representanten Jon Engen-Helgheim har tatt opp det forslaget han refererte til.

Marit Arnstad (Sp) []: Senterpartiet slutter seg til de merknadene som saksordføreren har kommet med i sakens anledning, og som presenterte saken på en god måte.

Det er ikke noen tvil om at barnehage og skole er noen av de aller viktigste fellesarenaene vi har, og at unge skal føle seg velkomne og inkludert der, uavhengig av hva slags bakgrunn de har. Det skal være en fellesarena der individets ytringsfrihet blir ivaretatt, og der foreldreretten ivaretas. Samtidig er det også en fellesarena der en skal forebygge sosial kontroll, spesielt rettet mot jenter.

I enkelte tilfeller kan bruk av barnehijab være et resultat av sosial kontroll og tvang, noe som er utfordrende og problematisk. Men det er ikke sikkert alle problemer løses ved å innføre et forbud. Det kan godt være at en kan forebygge og løse et problem med både å gå i en dialog med de foresatte, og også å ha en klarere og tydeligere dialog mellom hjem og skole. Det er også mulig kanskje å ha felles retningslinjer for hvordan den type situasjoner håndteres. Det ser Senterpartiet som en bedre vei å gå enn å innføre et rent forbud som skal gjelde hele landet, og som ikke tar høyde for at det er veldig ulike forhold i ulike deler av landet.

Senterpartiet har også vektlagt det faktum at departementet mener det ikke er hjemmel i dagens opplæringslov for å innføre et generelt forbud mot hijab i skolen, og at det i seg sjøl er en barriere mot et forbud. Da bør vi prøve andre ting i stedet. Da bør vi prøve en forsterket innsats mot de tilfellene som faktisk kan knyttes til press eller tvang for å sikre at en enkeltperson lever i tråd med familienormer som ikke er heldig. Da syns jeg heller det er en vei å gå i starten, i stedet for å innføre et generelt forbud.

Et generelt forbud mot hodeplagg eller religiøse symboler eller den type ting er egentlig ikke noen tradisjon i Norge. Det er mer en tradisjon i andre land, mer sekulære land enn Norge, som f.eks. Frankrike Det er egentlig noe som er litt fjernt fra et norsk samfunn. Vi har gått langt i å tillate ulike symbol, også av religiøs art, på forskjellige måter, men det skal ikke være assosiert til verken sosial kontroll eller tvang. Da er det andre måter å gå fram på enn å gjennomføre et generelt forbud, som Fremskrittspartiet her ønsker.

Mona Fagerås (SV) []: Jeg skal være ganske kort, for jeg synes taleren før meg, representanten Arnstad, hadde svært gode poenger. Skolen skal være et trygt og godt sted for alle. Skolen skal ha rom for alle elever – en viktig fellesarena, som representanten Arnstad omtalte den som.

Vi i SV ønsker å hegne om fellesskolen, en skole hvor alle barn er like velkomne, uavhengig av økonomisk eller religiøs eller ikke-religiøs bakgrunn. Vi mener det er en styrke at alle barn går i den samme skolen og tar del i fellesskapet og mangfoldet de møter ellers i samfunnet.

Å forby hijab vil kunne oppleves som et tegn på at fellesskolen ikke er et trygt og inkluderende sted for alle barn, og det er ikke et signal SV ønsker å gi noen barn i Norges land.

Kent Gudmundsen (H) []: Jeg skal være kort og egentlig bare vise til det saksordføreren la fram her ved innledningen til saken, og stille meg bak det. Det framkommer jo godt hva som ligger i flertallsmerknadene her.

Samtidig vil jeg ta ordet for også å løfte fram at dette er et forsvinnende lite problem, og jeg tror det er viktig at vi minner oss selv litt om de juridiske avgrensningene som har vært knyttet til det forbudet vi har i undervisningssammenhenger når det gjelder ansiktsdekkende plagg. For selv om man nå snakker om hijab – når man skal begynne å gå over til å snakke om et forbud, må man jo lage juridiske rammer for dette, noe som er svært komplisert, og som gjør at dette ikke er noen enkel juridisk sak.

Siden vi nå snakker om fortrinnsvis små barn, er jo det forholdet man har til små barn som er tettere knyttet til foreldrene, kanskje nettopp den arenaen, av alle, som er med på å kunne sikre god integrering i det norske samfunnet gjennom dialog. For gjennom dialogen, framfor forbud, får man denne samtalen – denne opplæringen, kan man si – om norsk kultur og norske forventninger, noe som gjør at man både får utvekslet informasjon og kunnskap om disse normene. På den måten tror jeg man vil greie å få et mer inkluderende fellesskap mellom barna, foreldrene og ikke minst de voksenpersonene som skal følge opp ungene, enten det er i en barnehage eller i en barneskole.

Så vil jeg bare igjen understreke det jeg sa innledningsvis: Heldigvis er dette et forsvinnende lite problem, og derfor er nettopp dialogen så viktig i de få tilfellene det er snakk om.

Solveig Schytz (V) []: Opplæringsloven gir ikke grunnlag for et generelt forbud mot hijab i skolen. Jeg er glad for at statsråden også er tydelig på at et generelt forbud mot barnehijab i barnehage og grunnskole ikke er et egnet virkemiddel for å bekjempe negativ sosial kontroll. Det må vi bekjempe på andre måter.

Barnehijab bør unngås for små barn, og jeg er bekymret for at et forbud vil kunne bidra til at skolen og barnehagen ikke oppleves som et trygt og inkluderende sted for alle barn og for alle elever. Det er alvorlig. Skolen skal, og må, være et inkluderende sted for alle elever.

Det er viktig å gi barn kunnskap som bidrar til deres selvbestemmelse og til å bekjempe holdninger i praksis som er ment å begrense deres frihet. Vi er bekymret for at et forbud mot hijab kan gi det motsatte. Derfor er det så utrolig viktig at vi bruker andre virkemidler for å gi trygghet, for å gi støtte, for å inkludere og for å integrere, og da er dialog og kunnskap aller viktigst.

Statsråd Guri Melby []: Vi vet at hijab i noen tilfeller brukes som et verktøy for foreldres negative sosiale kontroll over jenter, og det er mange som mener at det å ikle barn tydelige religiøse symboler er uheldig. Likevel mener jeg at et generelt forbud mot at barn bruker hijab i barnehage og grunnskole, ikke er et egnet virkemiddel for å bekjempe negativ sosial kontroll. Et slikt forbud vil tvert imot kunne bidra til at barnehagen og skolen ikke oppleves som trygge og inkluderende steder med rom for alle barn.

En barnehage og en skole som kan samle alle barn, er det viktigste virkemiddelet vi har mot negativ sosial kontroll av barn. Barnehagen og skolen skal, og må, være inkluderende for alle. Det er viktig for å gi barn kunnskap som bidrar til selvstendighet og evne til å ta egne valg, og for å bekjempe holdninger og praksis som er ment å begrense barns frihet. Et forbud mot hijab mener jeg kan lede til det motsatte av det vi ønsker. Jeg vil dessuten peke på at et forbud mot hijab i barnehage kan føre til at noen familier vil velge ikke å la jentene sine gå i barnehage. Det ville være en veldig uheldig virkning av forbudet og gå ut over de jentene som trenger barnehage og skole som et fristed i hverdagen fra negativ sosial kontroll.

Regjeringen har forsterket innsatsen mot negativ sosial kontroll. Det er bl.a. gjort gjennom å styrke ordningen med minoritetsrådgivere i skolen. Det finnes nå 51 minoritetsrådgivere, plassert i alle landets fylker. Minoritetsrådgiverne hjelper elever som er utsatt for negativ sosial kontroll, og bidrar med kompetanse om problematikken til skole, lærere og andre som møter barn og unge i sin arbeidshverdag.

Vi har også opprettet nettportalen Nora, som IMDi drifter. Den gir informasjon om rettigheter og hjelp til utsatte unge.

I 2021 vil regjeringen dessuten legge fram en ny handlingsplan for frihet fra negativ sosial kontroll og æresrelatert vold.

Lovavdelingen i Justisdepartementet vurderte i 2010 spørsmålet om det er adgang til å oppstille et generelt forbud mot bruk av hijab i skolen. Lovavdelingen vurderte om bestemmelsene om religionsfrihet i Grunnloven, Den europeiske menneskerettskonvensjonen, FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter og barnekonvensjonen var til hinder for et forbud mot bruk av hijab i norsk offentlig skole. Lovavdelingen konkluderte med at det var usikkert om et forbud mot bruk av hijab i norske skoler ville være i strid med EMK og andre bestemmelser i internasjonale menneskerettskonvensjoner. Lovavdelingen fastslo imidlertid at et forbud mot bruk av hijab i skolen i alle tilfeller forutsetter hjemmel i lov. Etter 2010 er Grunnloven endret. Jeg er ikke kjent med rettspraksis fra EMD etter 2010 som er relevant for forslaget fra representantene. I en uttalelse fra 2017 legger Lovavdelingen til grunn at Grunnlovens vern av religionsfriheten, etter endringene som ble foretatt i 2012, antageligvis går lenger enn endringene, og at Grunnlovens regel må forstås og brukes i lys av EMK artikkel 9 og SP artikkel 18.

Jeg mener at et generelt forbud mot at barn bruker hijab i barnehage og grunnskole, ikke er et egnet virkemiddel for å bekjempe negativ sosial kontroll. Det må vi gjøre på andre måter.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Jon Engen-Helgheim (FrP) []: Jeg registrerte at statsråden sa at hvis det ble innført et forbud, kan det gi motsatt effekt og føre til utenforskap og mindre inkludering. Det ser jeg også at statsråden har svart komiteen i et brev. Men jeg ser ingen henvisninger til hvor man har den informasjonen ifra. Hvilke undersøkelser eller faglige grunnlag har man for å si at et forbud mot hijab vil få motsatt effekt?

Statsråd Guri Melby []: Siden vi ikke har prøvd ut et forbud mot hijab i Norge, er det jo vanskelig å gjennomføre noen empirisk undersøkelse av det. Men det vi kjenner, er bl.a. konsekvensene av å stenge skoler og barnehager, noe vi dessverre var nødt til å gjøre i fjor vår. Det vi så da, var at veldig mange av dem som f.eks. henvender seg til minoritetsrådgivere, som søker støtte i ulike hjelpetiltak som de møter gjennom skolen, ikke gjorde det på samme måte, fordi det var vanskelig for dem å nå ut. Jeg mener at det er ganske åpenbart at å få en mulighet til å være på skolen og møte mennesker som representerer andre syn, andre holdninger enn f.eks. den familien eller storfamilien en vokser opp i, er ganske viktig for å sikre et korrektiv og for å sikre individer muligheten til å velge selv – om de ikke gjør det akkurat der og da, så i hvert fall på sikt.

Jon Engen-Helgheim (FrP) []: Da forstår jeg det sånn at man antar eller synser om at det kan gi motsatt effekt ved å innføre et forbud mot hijab i skolen, og at det da ikke finnes noe faglig grunnlag som statsråden vet om som underbygger det argumentet som har blitt brukt som et hovedargument mot å innføre det. Frankrike innførte dette i 2004. Man kunne jo ha hentet erfaringer derifra, for å se hvilke effekter det har gitt der.

Det er mange som snakker om inkludering i skolen, og det er jeg veldig enig i. Jeg mener at skolen skal være et inkluderende sted. Men jeg synes også det hadde vært fint om skolen kunne være et fristed for de elevene som i dag ikke fritt selv kan velge hva de skal gå med. Hvis man føler seg fri, vil man også føle seg inkludert og fri til å delta i alle aktiviteter sammen med de andre barna. Synes ikke statsråden at vi burde satse mer på at skolen skal bli et fristed, også fra sosial kontroll?

Statsråd Guri Melby []: Jeg synes det er en viktig verdi i den norske skolen at der kan barn faktisk gå kledd akkurat som de vil. Vi har ikke noen tradisjon for skoleuniform, og vi har ikke noen tradisjon for veldig strenge regler for hva man kan ha på seg. Jeg synes også det var ganske interessant da representanten i sitt eget innlegg trakk fram at han kjente til en tradisjon der man ble pålagt å gå med skjørt og ha fletter. Spørsmålet er hvorfor ikke det er lagt inn som noe det burde være forbud mot, i representantens forslag – fordi det kan være et eksempel på negativ sosial kontroll, det kan være et eksempel på tvang. Hvis vi skal forby hijab, så burde vi kanskje også forby skjørt for alle jenter? Det kan godt være andre eksempler også. Spørsmålet er jo: Hvor langt skal vi gå? Og hvor stort blir handlingsrommet for den enkelte dersom storsamfunnet setter seg ned og definerer hvilket plagg som er greit og ikke, hvilke plagg som er religiøse symboler, hvilke plagg som er eksempler på tvang og ikke? Jeg mener det er en ganske umulig oppgave for oss som storsamfunn å gjøre.

Jon Engen-Helgheim (FrP) []: Jeg kan opplyse statsråden om at det trossamfunnet jeg snakket om, har sluttet med det. De sluttet fordi noen tok et oppgjør med det. Noen voksne reagerte og sa at dette ikke var greit, og da sluttet man med det. Det tror jeg veldig mange unge jenter er glad for. Men vi ser at det ikke skjer noe med hijabbruk på denne fronten. Den bruken øker og øker, og det blir unge jenter ofre for.

Statsråden sa hun ønsket at folk skal gå med hva de vil. Ja, det er jeg helt enig i, men jeg har veldig vanskelig for å tro at å gå med hijab er det unge jenter vil. Det er samfunnet rundt som vil det, det er foreldrene som vil det. Derfor er dette forslaget med på å bidra til at unge jenter nettopp kan gå med hva de vil. Jeg hørte representanten fra Høyre si her at dette er et forsvinnende lite problem. Jeg fatter ikke hvor man har den informasjonen fra. Men jeg har lyst til å spørre statsråden om hun er enig i at tvang og forventningspress om å gå med hijab i skolen er et forsvinnende lite problem.

Statsråd Guri Melby []: Nå er det lenge siden jeg har sett dokumentasjon på hvor utbredt bruken av barnehijab er, så jeg skal være forsiktig med å uttale meg veldig skråsikkert om det. Men det som er viktig for meg, er at norsk skole skal være åpen for absolutt alle, og at alle skal oppleve det som et inkluderende sted – uavhengig av hva man har på seg, uavhengig av hvem ens foreldrene er. Jeg er også veldig bekymret for at hvis man opplever at det påføres noen slags skam ved å bruke symboler som er viktige i sin kultur, viktige i sin familie – hvordan vil man da oppleve at man er velkommen i den norske skolen? Spørsmålet vi bør stille, er: Hvor problematisk er dette plagget? Vi har jo gått med på at i undervisningssituasjoner skal det ikke være lov til å ha på plagg som dekker ansiktet. Det er fordi det hindrer undervisningen. Men spørsmålet er: Hvis man har et plagg som dekker håret, er det et hinder for læring? Er det et hinder for å bli inkludert i skolen? Jeg mener bestemt nei, og da ser jeg ingen grunn til å forby det.

Jon Engen-Helgheim (FrP) []: Jeg tror vi har litt forskjellig syn på hva som er problemet her. Problemet er jo ikke at det er vondt å se noen gå med hijab, problemet er at vi vet og kan forvente at det er et stort forventningspress som ligger bak.

Det nevnes ofte i debatten at man har andre tiltak som kan være med på å ta det forventningspresset bort. Jeg vet at minoritetsrådgivere ofte blir nevnt som noen som kan være med på å veilede, og det er bra. Nå har antallet minoritetsrådgivere økt, men hijabbruken har også økt. Så bortsett fra flere minoritetsrådgivere, hva mener statsråden er et viktig virkemiddel for å få ned denne bruken, et annet enn det et forbud ville vært?

Statsråd Guri Melby []: Det viktigste for meg er egentlig ikke å telle hvor mange barn som bruker hijab eller ikke. Det viktigste er å gjøre det vi kan for å ha et fritt samfunn der mennesker kan ta frie valg og leve livene sine på den måten man ønsker. Så å bekjempe negativ sosial kontroll, bredt, er høyt prioritert, og der må vi også ta i bruk en lang rekke virkemidler. Minoritetsrådgivere er selvsagt bare ett av dem. Noe av det aller, aller viktigste er jo den generelle integreringspolitikken – at vi sikrer at mennesker som bor i dette landet, er godt integrert i det norske samfunnet og har mulighet til å ta gode og opplyste valg, men også mulighet til å ha friheten til å utøve religion, hvis det er det de ønsker. Men jeg er helt sikker på at det viktigste vi kan gjøre for å sikre at barn og unge blir godt integrert, er å sørge for at de føler seg velkommen i den norske skolen, og sørge for at de lærer det de kan – og dermed blir rustet til å ta gode valg for sine egne liv.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.

Silje Hjemdal (FrP) []: For et par uker siden i Bergen så jeg en mor med to små jentebarn, som umulig kan ha vært mer enn 5 år, med rosa hijab. Som barnas stortingsrepresentant gjorde det meg faktisk veldig vondt. I motsetning til statsråden mener jeg at et barn som blir påtvunget dette plagget, er et barn for mye.

Dette handler ikke bare om sosial kontroll, det handler faktisk om seksualisering av barn. Fremskrittspartiet og jeg mener at denne barnehijaben symboliserer verdier som bryter radikalt med våre grunnverdier i Norge. Plagget kan man si at legitimeres av islam som en aktiv handling for å unngå å vekke lyster hos det motsatte kjønn. Barnehijaben representerer en seksualisering av og et syn på barn, ikke minst jentebarn, som rett og slett ikke er forenlig med norsk lov og kanskje er en av de aller mest synlige formene for sosial kontroll i Norge i dag.

Derfor er det kort tid siden jeg utfordret likestillingsminister Abid Q. Raja nettopp når det gjaldt dette i denne sal. Jeg siterer kort fra svaret hans:

«Men jeg som politiker, som likestillingsminister, som politiker for Venstre, og også personlig, født og oppvokst i en muslimsk familie og bevandret i dette miljøet, mener at dette plagget ikke bør brukes på barn.»

Jeg synes det er trist at to statsråder fra samme parti tydeligvis ikke er enige.

Jeg mener at tiden for festtaler i handlingsplaner og likestillingspolitiske redegjørelser er over. Fremskrittspartiet er selvfølgelig enig i at skole og barnehage skal være et trygt og inkluderende sted med rom for alle elever. Nettopp derfor er det grunn for å stå opp for barns frihet fra ekstreme ideologier, som faktisk seksualiserer små barn.

Undertrykkelse av jenter hører ikke hjemme i Norge. Skole og barnehage skal være et fristed også for dem som kommer fra en annen kultur. Jeg synes det er skuffende at Fremskrittspartiet i dag nok en gang blir stående alene i kampen mot undertrykkelse av små jenter.

Christian Tybring-Gjedde (FrP) []: Cemal Knudsen Yüsel, fra Tyrkia, er ansvarlig for Ex-Muslims of Norway, og han uttalte at første gang han så hijab på barn, var da han kom til Norge. Tyrkia har altså bekjempet dette problemet over mange år, og han kommer til Norge og der ser han at det tillates, og at det blomstrer i skolen.

Nå har man snakket om dialog år etter år etter år. Nå har jeg sittet 16 år på Stortinget, og man snakket om dialog for 16 år siden. Og lenge før jeg kom inn her, snakket man om dialog med skole og hjem. Man har mislyktes. Likevel står taler etter taler og sier nøyaktig det samme: Det er bare å få dialog mellom skole og hjem. Kan man ikke av og til innse at det ikke fungerer, og hjelpe disse små jentene med å fjerne dette seksualiserte plagget de har fått plassert på hodet?

Det er et desperat rop der ute, som de ikke kan uttrykke, men det er vår jobb i denne salen å hjelpe dem og akseptere det ropet de kommer med, som de ikke får brukt hjemme, som de ikke får brukt i skolen, og som de ikke får brukt på fritiden. Og så sitter man her og sier man ikke vil, for man ønsker ikke å segregere. Det er jo akkurat det man gjør! Man segregerer alt man kan. Hvis man ser på skolegården i forhold til for 20 år siden, ser man forskjellen. Man trenger ikke å komme med rapporter i det hele tatt – man kan titte ut av vinduet, så ser man at dette skjer. Vi vet at det er segregering ute og går. Og jeg vet at innerst inne i hjertet til mange som sitter her – det er ikke så mange her, da – vet de også det, men de vil ikke akseptere at man kan ha et lovforbud mot dette som frigjør disse små jentene fra dette plagget.

Jeg registrerte at saksordføreren brukte ordene «bærer hijab» – det betyr at det er et ærefullt plagg. Man går med hijab, og man går ufrivillig med hijab. Så vær så snill, denne salen – hjelp disse små jentene! Jeg skjønner ikke at det skal være så krevende. Glem at det er Fremskrittspartiet som foreslår dette. Man behøver ikke si det engang. Men kan man ikke være så snill å forstå disse jentenes problem og utfordringene de har? Man står faktisk for de verdiene, og man snakker hele tiden om likestilling, likeverd, ytringsfrihet, men hver gang det kommer opp en sak som er vanskelig, så sier man nei, vi kan ikke forby det. Jo, man kan forby det, fordi dette er den lovgivende forsamlingen. Det er akkurat vi som kan forby det. Det er vi som kan hjelpe disse jentene. Jeg synes faktisk man bør ha dårlig samvittighet hvis man ikke er med på dette, for det blir flere og flere små jenter som er nødt til å gå med dette seksualiserte plagget.

Statsråd Guri Melby []: I debatter som dette kan man velge å ha en prinsipiell tilnærming, og man kan velge å ha en pragmatisk tilnærming.

Når det gjelder den prinsipielle tilnærmingen, er jeg ikke i tvil om hva vi bør lande på. Jeg ønsker ikke et samfunn der vi forbyr bruk av plagg innenfor viktige institusjoner, særlig for barn. Jeg er overbevist om at det vil virke hemmende for integreringen. Vi har erfaringer fra andre land, f.eks. Frankrike, som viser at kvinner har opplevd at hijabforbud stenger dem ute fra viktige deler av samfunnet, og at de derved opplever at de ikke er en del av det franske samfunnet. Jeg ønsker ikke den typen tilstander i Norge, og jeg er helt overbevist om at det er feil. Så den prinsipielle tilnærmingen mener jeg tilsier at et forbud ikke er veien å gå i et samfunn der vi verdsetter religionsfrihet og ytringsfrihet høyt. Og jeg undrer meg veldig over at et parti som baserer seg på liberalistiske verdier, ikke veier hensynet til både ytringsfrihet og religionsfrihet høyere enn de gjør i denne saken.

Men så har vi den pragmatiske tilnærmingen. Jeg tror ikke det er noen tvil om at det er ingen i denne salen som synes det er et gode at små jenter går med hijab. Det har jeg ikke hørt en eneste representant si. Spørsmålet er hva vi tror virker. Hva tror vi er det mest effektive for å sikre at disse jentene får et godt liv, at de blir integrert i samfunnet, at de opplever å ta frie valg? Jeg tror ikke et forbud da er veien å gå, og jeg mener at det er de som ønsker å innføre et forbud, som har bevisbyrden på sin side – ikke vi som ikke ønsker et forbud.

Når det gjelder statsråd Abid Q. Raja og meg, tror jeg vi er helt enige i denne saken. Vi ønsker ikke at jenter skal gå med hijab, men vi ønsker heller ikke å forby det. Og for et liberalt parti er det faktisk fullt mulig å mene akkurat det.

Nina Sandberg (A) []: Jeg ønsker bare å gi et lite tilsvar til representanten Christian Tybring-Gjedde, som gjorde et poeng av at saksordføreren brukte ordene «bærer hijab» som noe ærbart. Bare litt folkeopplysning: I Store norske leksikon står det om klesplagg:

«Klær er noe som bæres på og som dekker kroppen.»

Så det var altså i den betydning ordene ble brukt.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.

Etter ønske fra utdannings- og forskningskomiteen vil sakene nr. 4 og 5 behandles under ett.

Votering, se voteringskapittel