Stortinget - Møte tirsdag den 11. mai 2021

Dato: 11.05.2021
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 384 S (2020–2021), jf. Dokument 8:217 S (2020–2021))

Innhold

Sak nr. 5 [10:36:35]

Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Freddy André Øvstegård, Nicholas Wilkinson, Mona Fagerås og Kari Elisabeth Kaski om fullføringsrett for elever som har hatt mye fravær og digital skole grunnet covid-19 (Innst. 384 S (2020–2021), jf. Dokument 8:217 S (2020–2021))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra utdannings- og forskningskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Torstein Tvedt Solberg (A) [] (ordfører for sakene): Som saksordfører i begge sakene vil jeg takke komiteen for effektivt arbeid.

Jeg vil starte med å omtale Prop. 137 L for 2020–2021, der det også er en samlet komité som står bak innstillinga. I proposisjonen legger regjeringa fram forslag til forlenget varighet av de midlertidige lovene, og en samlet komité deler regjeringas vurdering av at den vedvarende uforutsigbare smittesituasjonen gjør det nødvendig å forlenge de midlertidige lovene på utdanningsfeltet. Det var helt nødvendig å innføre de midlertidige forskriftene da barnehagene og skolene ble stengt ned for over et år siden, og selv om det nå går mot lysere tider og vi er mer optimistiske, er vi fortsatt ikke tilbake til normalen. Kontinuerlige smitteutbrudd gjør at barnehager og skoler rundt omkring i landet fortsatt må stenge ned og stramme inn. I denne lovbehandlingen er det også på sin plass å understreke at en foreslår at lovene videreføres uten innholdsmessige endringer.

Det er for komiteen viktig å understreke at formålet med tilpasningene er at barn, unge og voksne i størst mulig grad skal kunne få ivaretatt sine rettigheter, samtidig som det tas hensyn til hva som er mulig å få til når en er underlagt begrensninger av smittevernhensyn. Det er bra at den midlertidige loven nå tydeliggjør hvilke regler som gjelder, og Stortinget vil følge nøye med på regjeringas lovanvendelse i sakene. Derfor er det også en samlet komité som understreker at reglene bare åpner for tilpasninger som følge av smitteverntiltak. Selv om lovene forlenges, åpnes det ikke for avvik lenger enn det som er nødvendig på grunn av utbrudd av covid-19. Sagt med andre ord: Om smittevernsituasjonen tillater det, må regjeringa gjerne oppheve lovene før.

Selv om introduksjonsloven ble erstattet av en ny integreringslov, gjør overgangsreglene at det er behov for å forlenge varigheten av både midlertidig lov om tilpasninger i integreringsloven og midlertidig lov om tilpasninger i introduksjonsloven. Hovedtrekkene i ordningene er de samme i begge lovene, og det er dermed nødvendig å forlenge varigheten av begge.

Regjeringa foreslo i de midlertidige lovene at de skulle oppheves 12. november 2021. Stortingets, og en samlet komités, vurdering er at høstens stortingsvalg gjør det hensiktsmessig at varigheten av de midlertidige lovene forlenges ytterligere, sånn at de oppheves 1. desember 2021. Dette vil sikre tilstrekkelig tid til komitébehandling i det nye stortinget av en eventuell proposisjon om ytterligere forlengelser, hvis det skulle være nødvendig.

Så kort til Dokument 8:217 S for 2020–2021, fra SV. Der deler Arbeiderpartiet representantens bekymring for konsekvensene dette annerledesåret har for læringen. Lovendringene som SV foreslår, er for tidkrevende. Arbeiderpartiet er mer utålmodige, så vi vil heller se på forslag og sikre nok ressurser.

Med det tar jeg opp det forslaget som Arbeiderpartiet er en del av.

Presidenten: Representanten Torstein Tvedt Solberg har tatt opp det forslaget han refererte til.

Marit Arnstad (Sp) []: Som det framgår av innstillingene i de to sakene, deler vi alle en bekymring for hvilke konsekvenser norske elever må bære av pandemien. Det er fortsatt en stor usikkerhet om når alt kommer tilbake til normalen, så det er nødvendig å forlenge lovbestemmelsene som kan avhjelpe situasjonen og gi en viss trygghet for elevene. Veldig mye har fungert bra i den perioden vi har vært igjennom, takket være stor innsats fra lærere og rektorer og at elevene har tilpasset seg skiftende former for undervisning og mye usikkerhet. Men det er også de som har hatt vanskeligheter med å takle lange perioder med hjemmeundervisning og perioder med karantene som har ført til økt fravær.

Ennå kjenner vi ikke de fulle konsekvensene av dette og hva det vil ha å si for elevenes videre løp mot en sluttkompetanse. Siden vi ikke vet det, må vi ta høyde for usikkerhet og for de behovene som kan melde seg framover. Vi må sørge for en beredskap, slik at ikke etterdønningene av pandemien blir økt frafall og at mange elever blir stående uten sluttkompetanse og billett videre til arbeid eller videre studier. Senterpartiet er derfor enig med forslagsstillerne fra SV om behovet for forsterkede rettigheter og tiltak for elever som får mangelfullt læringsutbytte. Men siden det er tidskritisk å få på plass løsninger, har vi ikke tid til å vente i mange måneder på lovendringer, slik SVs forslag innebærer. Vi mener at det haster med en løsning som får effekt for de elevene som denne våren kan risikere å stryke i et fag, miste læreplassen sin eller miste deler av læretida, slik at de ikke klarer fagbrevet.

Det kan godt være at vi i behandlingen av Meld. St. 21 for 2020–2021 kommer tilbake til noen av de spørsmålene, men for Senterpartiet er det en forventning om at regjeringen snarest kommer med forslag om utvidede rettigheter, slik at også elever som risikerer å stryke eller miste læreplass nå i vår, blir sikret en utvidet rett til opplæring uten at det brukes av ungdomsretten. Det er derfor vi, sammen med Arbeiderpartiet, har fremmet forslag om det, og det er litt rart at ikke en større del av Stortinget vil være med på et slikt forslag. Vi kan ikke bare konsentrere oss om det som kommer til å skje i årene framover, vi må også ta hensyn til de elevene som har utfordringer her og nå, og som kan komme til å risikere enten tap av læreplass eller en mangelfull eksamen eller stryk nå i vår. Vi må også klare å innbefatte den gruppen i det vi foreslår av tiltak.

Mona Fagerås (SV) []: Både Barneombudet og en egen ekspertgruppe satt ned av regjeringen har uttrykt bekymring for at det er mye som tyder på at hjemmeundervisning forsterker eksisterende ulikheter mellom elever. Og både forskere og ansatte i skolen er enig i at nedstengningen ser ut til å forsterke forskjeller mellom sterkt presterende elever og svakt presterende elever. Det er ingen tvil om at sosiale forhold og familieressurser har hatt større betydning for elevenes opplevelse av læring, trivsel og motivasjon i perioder med digital undervisning enn slike forhold har når elevene kan være på skolen.

I tillegg rapporterer lærerorganisasjonene om mye karantenerelatert fravær i løpet av dette skoleåret. Fravær på grunn av karantene eller sykdom kan gi mange av de samme negative konsekvensene som man har ved stengte skoler. Karantenetallene i Oslo kan tyde på at karantene rammer sosialt skjevt, og at de som kan ha mest behov for å være på skolen, gjentatte ganger har havnet i karantene. Mange står i fare for å stryke i ett eller flere fag nå i vår, ettersom dette skoleåret har vært særs spesielt. Det bekymrer meg, og det burde også bekymre ministeren.

Regjeringen har levert en reform om fullføringsrett. Denne retten bør også gjelde de elevene som har blitt berørt av korona. De elevene som har levd med rødt nivå og digital skole i månedsvis dette skoleåret, vil ikke få denne utvidede retten. Men denne generasjonen av videregående elever er de som kommer til å trenge fullføringsretten mest. Tapt skolegang er en skyhøy pris å betale for elevene. Fellesskapet bør ta regningen.

Alternativet for ungdom som stryker i ett eller flere fag nå i vår, er å melde seg opp som privatist. Privatistskolemarkedet er helkommersialisert, og det koster mange titalls tusen å melde seg opp til kursene Sonans eller andre privatistskoler tilbyr. Vi i SV mener at fellesskapet må ta regningen for ungdommene som stryker i ett eller flere fag denne våren.

Regjeringen har levert en reform om fullføringsrett. Denne retten bør som sagt også gjelde elever som har blitt berørt av korona.

Jeg tar dermed opp de forslagene som SV står bak, og annonserer i tillegg at vi subsidiært kommer til å støtte Senterpartiet og Arbeiderpartiets forslag.

Presidenten: Representanten Mona Fagerås har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Solveig Schytz (V) []: Jeg deler forslagsstillernes bekymring for at det er stor variasjon i elevenes læringsbetingelser under pandemien. Det siste året har ikke elevene fått et like godt skoletilbud som i et normalt skoleår. I noen deler av landet har elevene hatt lange perioder med digital hjemmeopplæring, og de har opplevd mye uforutsigbarhet i skolehverdagen som følge av både karantene og smitteverntiltak.

Det er gjort et imponerende arbeid på alle skoler og av alle lærere i denne situasjonen for at en uforutsigbar skolehverdag og opplæring hjemmefra skal fungere så godt som mulig for elevene. Men vi ser også med bekymring på at undersøkelser viser at mange ungdommer sliter med motivasjonen og med strukturering av skoledagen, med lite mestring og med ensomhet. Bekymringen for de store ulikhetene i elevenes læringsbetingelser under pandemien må tas på største alvor, og det har regjeringen gjort fra dag én.

Regjeringen har hatt stor oppmerksomhet mot å sette inn tiltak slik at de som har mistet viktig læring under pandemien, kan få nødvendig støtte og opplæring, og jobber kontinuerlig med også å ha et godt oppdatert kunnskapsgrunnlag for hvordan pandemien påvirker barn og unge. De som har mistet viktig læring under pandemien, skal få nødvendig støtte og opplæring.

Kommuner og fylkeskommuner er tilført og vil bli tilført midler til slike tiltak i flere runder, senest i revidert nasjonalbudsjett, som er lagt fram i dag – tiltak i skolen nå og i tiden som kommer, og til sommerskole. Det er satt inn en rekke tiltak for å bøte på den vanskelige situasjonen for elever i videregående skole for å fullføre videregående under pandemien. Blant annet har fylkeskommunene fått ekstramidler både i 2020 og 2021 for å gi ekstra opplæringstilbud til avgangselever med hull i vitnemålet, der målgruppen er personer fra kullet som gikk ut av videregående opplæring i 2020, og avgangskullet i 2021, som har mistet rett til videregående opplæring uten å ha oppnådd studie- eller yrkeskompetanse.

Vi er også bekymret for lærlingene under pandemien. Derfor er jeg glad for at regjeringen har satt inn ekstra tiltak for lærlingene.

Regjeringen har lagt fram fullføringsreformen. Her foreslår regjeringen å fjerne tidsbegrensningen for å fullføre videregående opplæring, vurdere plikt for fylkeskommunene til å jobbe systematisk og forebyggende med elever som står i fare for ikke å bestå i fag, og innføre ny rett til læreplass eller likeverdig tilbud. Dette krever lovendringer, som vil følges opp i det pågående arbeidet med opplæringsloven. Jeg gleder meg til vi skal vedta fullføringsreformen i denne salen.

Hans Fredrik Grøvan (KrF) []: Smitteverntiltak som rammer barn og unge, skal være nødvendige og forholdsmessige og i minst mulig grad påvirke deres hverdag negativt. Så vet vi stadig mer om hvor viktig det er for barn og unge å være på skolen, også i krisetider – ja, kanskje spesielt da. Det er derfor viktig at tiltakene som settes inn for å bremse og unngå smitte, går minst mulig ut over barn og unges muligheter til å være både i barnehage og på skole.

Alle i denne sal i dag, uavhengig av partitilhørighet, deler bekymringen for konsekvensene for både læring, psykisk helse og sosial kontakt under og etter pandemitiden for landets barn og unge. Derfor må vi fortsette å følge nøye med, være proaktive, men også våge å være reaktive når det kreves.

Når det gjelder de økonomiske rammene, har regjeringen vært tydelig på at kommunesektoren skal kompenseres for merutgifter og mindreinntekter i forbindelse med virusutbruddet. Dette inkluderer også merutgifter for skolene og lærernes overtid knyttet til pandemien. I en situasjon med store ekstraordinære utgifter som følge av virusutbruddet og dertil hørende smitteverntiltak er det viktig at kommunene og fylkeskommunene legger til rette også økonomisk for at skoler fortsatt skal kunne levere gode tjenester. Det er også et arbeidsgiveransvar å sørge for at lærere som må jobbe overtid for å gi et godt nok tilbud til elevene, får betalt for ekstraarbeid. Derfor er vi glad for at en sånn avtale nå er på plass.

For å ivareta de ekstraordinære utfordringene som følge av pandemien har denne regjeringen satt i verk flere viktige tiltak. Det er innført et tilskudd for å ivareta ungdom som har mistet retten til videregående opplæring uten å ha oppnådd studie- eller yrkeskompetanse. Dette tilskuddet er rettet mot de som gikk ut av videregående opplæring i 2020, og avgangskullet 2021. Midlene kan også brukes til å gi kompenserende opplæring for tapt undervisning, sånn at de fullfører videregående opplæring i størst mulig grad. For 2020 ble det bevilget 170 mill. kr til tiltak for at elever skulle kunne ta igjen tapt læring som følge av redusert tilbud på skolen, og nye 250 mill. kr nå i RNB i dag.

Jeg er godt fornøyd med hvordan denne regjeringen har håndtert den pågående pandemien. Samtidig må vi ikke glemme at kanskje noe av det aller viktigste i tiden framover, etter en periode hvor sårbare elever er blitt overlatt til seg selv, er at skolene prioriterer trygghet og bygger fellesskap blant elever og lærere. Gjennom ensidig å fokusere på bare å ta igjen det tapte uten et trygt og godt læringsmiljø vil ikke forutsetningen for god læring være til stede.

Statsråd Guri Melby []: På grunn av den pågående pandemien foreslår jeg å videreføre de midlertidige lovene om tilpasninger i barnehageloven, opplæringsloven, friskoleloven, integreringsloven og introduksjonsloven fram til 10. november 2021. De midlertidige lovene åpner bare for avvik som er nødvendige på grunn av smitteverntiltak, så selv om loven forlenges, vil det ikke åpnes for avvik fra de ordinære reglene lenger enn det som er nødvendig på grunn av smittesituasjonen. Jeg registrerer at Stortinget foreslår 1. desember 2021 istedenfor 10. november 2021, og det framstår som en god løsning.

Det er mange som har gjort og fortsatt gjør en stor innsats for å ivareta barn og unge i denne vanskelige perioden, og jeg er imponert over hva barnehager og skoler får til. Kommunene har også gjort en god innsats for å ivareta deltakerne i opplæring og introduksjonsprogram i denne vanskelige tiden. Jeg håper og tror at forlengelsen av de midlertidige reglene gir stabile rammer og nok fleksibilitet til at det gode arbeidet kan fortsette.

Så til representantforslaget: Jeg deler forslagsstillernes bekymring for unge som står i fare for ikke å fullføre videregående opplæring, og kanskje særlig for læreplassituasjonen innenfor spesifikke fag og i spesielle deler av landet. Så langt viser imidlertid tallene, bl.a. en gjennomgang Fafo har gjort, at vi ikke har sett en økt andel elever som slutter, men selvsagt er det altfor tidlig å si noe om de langsiktige konsekvensene, og det vil jeg følge veldig nøye med på.

Jeg merker meg at representantene i sitt forslag viser til regjeringens stortingsmelding om videregående opplæring og regjeringens forslag om utvidet rett. Jeg ser med glede på at representantene er utålmodige og ønsker å innføre flere av de tiltakene vi foreslår i meldingen, allerede nå. Flere av forslagene krever imidlertid lovendringer. Arbeidet med disse lovendringene er godt i gang og blir fulgt opp i regjeringens arbeid med ny opplæringslov. Vi vil sende et samlet forslag til ny opplæringslov på høring i løpet av sommeren og tar sikte på å legge fram et forslag for Stortinget i tide til at en ny lov kan tre i kraft ved skolestart i august 2023.

Det er ingen tvil om at mange unge har gått glipp av viktig læring som følge av pandemien. Jeg vil understreke at regjeringen har stor oppmerksomhet rettet mot å sette inn tiltak, slik at de som har mistet viktig læring under pandemien, kan få nødvendig støtte og opplæring. Det handler imidlertid ikke først og fremst om lovregulering, men om hvordan skoleeiere og staten kan jobbe sammen for at barn og unge skal komme best mulig ut av pandemien. Regjeringen har satt inn en lang rekke tiltak for å bøte på de ekstraordinære utfordringene som barn og unge opplever. Det er det flere representanter som har redegjort for tidligere i debatten. Blant annet er det bevilget betydelige beløp for at skolene skal kunne følge opp elever som har avsluttet, eller som går ut av videregående opplæring denne våren uten å ha oppnådd studie- eller yrkeskompetanse. Det vil si at vi egentlig i praksis allerede har gjennomført veldig mye av det forslagsstillerne etterspør.

I dag la regjeringen fram revidert nasjonalbudsjett, og der vil man se at satsingen som kompenserer for tapt læring, følges ytterligere opp.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Marit Arnstad (Sp) []: Jeg tror nok vi er enige om ganske mye her, og vi kommer nok også tilbake til en del av spørsmålene i forbindelse med fullføringsreformen. Og jeg er for så vidt enig i statsrådens uttalelse om at dette også har variert ulike plasser av landet, men det er ingen tvil om at det er veldig mange det siste halve året som har gått ut og inn av karantene, som har hatt stort fravær, og som også har hatt utfordringer i læresituasjonen sin. Jeg hører statsråden si at det må lovendringer til, og at de må ut på høring. Men hva er egentlig anbefalingen fra statsråden og regjeringen til de som får trøbbel i juni, og som kanskje står uten vitnemål i august? Hva skal de gjøre med sin situasjon?

Statsråd Guri Melby []: Da vil jeg anbefale dem å fortsette på skolen, og det har vi bevilget penger til. Vi har bevilget penger slik at fylkeskommunene kan sikre et opplæringstilbud til de som ikke fullfører. De får mulighet til å ta eksamen uten kostnad. De kan gjøre det i løpet av høsten. De fleste vil ha rett til særskilt, utsatt eller ny eksamen, noe som er gratis. Ikke bare har de rett til eksamen, de har også rett til å få ekstra opplæring hvis de trenger det.

Mona Fagerås (SV) []: Jeg er glad for at ministeren, i likhet med forslagsstilleren fra oss i SV, er bekymret for at elever som har levd på rødt nivå og med digital skole i flere måneder, står i fare for å stryke. Alternativet for ungdom som stryker i ett eller flere fag til våren, er å melde seg opp som privatist. Privatskolemarkedet er helkommersialisert, og det koster mange titalls tusen å melde seg opp – et nytt klasseskille for å få fullført videregående skole. Hvorfor mener ikke ministeren at disse elevene hadde fortjent en fullføringsrett?

Statsråd Guri Melby []: Det representanten sier, medfører ikke riktighet, for selv om vi gjennom opplæringsloven ikke har innført fullføringsrett, har vi sikret fylkeskommunene midler til å gi disse elevene skoleplass selv om de ikke består eksamen.

I fjor ga vi et tilskudd på 150 mill. kr nettopp for å gi opplæringstilbud til avgangselever som har hull i vitnemålet. Det samme beløpet er bevilget i år. Det gjelder dem som har brukt opp retten sin uten å ha oppnådd studie- eller yrkeskompetanse. Fylkeskommunene kan da enten velge å opprette egne tilbud, eller de kan bruke pengene til å betale for privatisteksamen for de elevene som velger å ta det – her står de egentlig ganske fritt. Men det er ingen grunn til at disse elevene skal pådra seg utgifter. Dette har staten tatt regningen for, og det er viktig at fylkeskommunene følger opp og sikrer at alle de elevene får det tilbudet de har krav på.

Mona Fagerås (SV) []: Jeg håper kunnskapsministeren er enig med meg i at digital skole ikke har samme kvalitet som den undervisningen elevene har når de er på skolen. Mange elever har ikke hatt like godt utbytte av den digitale undervisningen som det de har når de er til stede på skolen. Jeg ber ministeren tenke på de fortvilte elevene som innser at de kommer til å stå uten vitnemål eller mulighet for lærlingplass når dette skoleåret er omme, og jeg ber ministeren om å ta et større ansvar for disse menneskene, sånn at de ikke havner utenfor systemet. Jeg hører at ministeren overlater dette ansvaret til fylkeskommunene, men jeg hadde håpet at ministeren kunne ta et større ansvar selv.

Statsråd Guri Melby []: Jeg er veldig, veldig usikker på hva mer enn det vi har gjennomført nå, som er mulig å gjøre. Det er jo fylkeskommunene som drifter skoletilbudet, de videregående skolene, i hele Norge. Det gjør de på en veldig god måte, og det er mange som dette året har strekt seg veldig langt for å greie å finne fram til mennesker som har mistet retten, men som likevel ønsker å ta opplæring. Det betyr at det er ganske mange som dette skoleåret har fått et utvidet tilbud, et tilbud utover det de vanligvis har rett til. Vi stiller opp med midler, vi har veldig tett samarbeid med fylkeskommunene. Vi bidrar til erfaringsutveksling mellom fylkeskommunene sånn at de skal greie å gi dette tilbudet. Dersom det viser seg at det har en høyere kostnad enn det vi har bevilget, vil vi også stille opp med mer penger. Så jeg mener vi virkelig gjør alt det vi kan for at alle elever skal få en mulighet til å fullføre og bestå, og at de ikke skal oppleve forsinkelser i sin utdanning på grunn av pandemien.

Torstein Tvedt Solberg (A) []: Ett av de største uromomentene for en del elever nå er om de – fordi statsråden insisterer på å gjennomføre muntlig eksamen – på grunn av lokale smitteutbrudd ikke har mulighet til å ta eksamen. Det er jo nå en del smitte blant russ, avgangselever, og mange vil da kunne stå i fare for å gå glipp av eksamen. Som statsråden sier, er tilbudet da å måtte vente til senere – på en sånn måte at en kanskje til og med går glipp av opptaket til høyere utdanning i høst. Med den utviklingen i smitte som har vært, hadde jeg håpet at kanskje statsråden igjen ville sett på dette med muntlig eksamen. Nå insisterer regjeringen på å gjennomføre det, men ser statsråden at det er behov for ordninger for å passe på at ikke veldig mange ungdommer går glipp av opptaket til høyere utdanning i høst – på grunn av karantene?

Statsråd Guri Melby [] : Selv om vi har hatt enkeltutbrudd, kanskje særlig knyttet til denne aldersgruppen, er jo smittetallene i Norge synkende, det er stadig færre som blir smittet. Det at vi nå skal avlyse ting, i en situasjon der smitten går ned, synes jeg ville være en litt rar holdning. Vi har vært opptatt av at ingen skal bli forsinket i utdanningen sin gjennom denne pandemien. Derfor har vi også laget regler for muntlig eksamen som gjør at det ikke vil skje. Hvis man skulle ende opp med å være syk eller i karantene på eksamensdagen, vil man likevel få et vitnemål som gjør at man kan søke opptak til videre utdanning, men man må ta eksamen i løpet av høsten. Dersom læreren blir syk og eksamen ikke kan avholdes, vil man få vitnemål og trenger ikke å ta opp igjen eksamen.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) []: Det har vært mange gode innlegg, og Senterpartiet deler bekymringen til forslagsstillerne for konsekvenser for elever som får mangelfullt læringsutbytte og høyt fravær som følge av koronasituasjonen. Elever har enkelte plasser knapt vært på skolen, og det lille de har vært der, har handlet om testing, prøver og vurdering i ulik form. Det tærer på både elevene og lærerne.

Siden forslagsstillernes forslag krever lovendring og dette vil ta tid, mener Senterpartiet at vi må sikre innføring av utvidede rettigheter utover de endringer som det er gitt hjemmel for i den midlertidige loven, samt tilskuddsordninger for kommuner og fylker, slik at det får effekt for de elvene som denne våren stryker i fag eller mister læreplassen.

Vi må klare å fange opp og følge opp alle elever, inkludert privatister, så de ikke havner for mye bakpå. Det er derfor Senterpartiet vil at regjeringen snarest kommer tilbake med forslag til tiltak om utvidede rettigheter som sikrer at elever som ikke består fag eller mister læreplassen våren 2021, får utvidet rett til opplæring uten å bruke av ungdomsretten.

Jeg vil også bruke anledningen til å gi landets lærere og elever honnør for innsatsen de har lagt ned i året vi har lagt bak oss. Elevorganisasjonen kaller det det tapte året. Vi prøver politisk å lytte til behovene folk har under pandemien, og fremme forslag og tiltak for å bøte på belastningen pandemien fører med seg. Statsråden sier at elever som stryker til eksamen, kan gå opp til eksamen på nytt uten kostnad, men det har jo en praktisk kostnad som det sikkert er vanskelig å kompensere for rent politisk. Vi må i hvert fall være ydmyke for den prisen elevene betaler, for den er det ikke mulig å gjøre opp for.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sakene nr. 4 og 5.

Votering, se voteringskapittel