Stortinget - Møte onsdag den 2. juni 2021 *

Dato: 02.06.2021
President: Eva Kristin Hansen
Dokumenter: (Innst. 561 S (2020–2021), jf. Meld. St. 26 (2020–2021))

Innhold

*) Referatet er foreløpig, ikke korrekturlest.

Sak nr. 11 [13:13:09]

Innstilling fra næringskomiteen om Noregs fiskeriavtalar for 2021 og fisket etter avtalane i 2019 og 2020 (Innst. 561 S (2020–2021), jf. Meld. St. 26 (2020–2021))

Talere

Presidenten: Etter ynske frå næringskomiteen vil presidenten ordna debatten slik: 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av regjeringa.

Vidare vil det – innanfor den fordelte taletida – verta gjeve høve til inntil seks replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får òg ei taletid på inntil 3 minutt.

Cecilie Myrseth (A) [] (ordfører for saken): Norge er en rik og viktig havnasjon, ikke minst når det gjelder fiskeriressursene våre. Det gir mange og viktige arbeidsplasser langs hele kysten, og det bidrar til å skape viktige verdier for landet vårt. I 2020 kom den samlede fangstverdien på hele 53 mrd. kr.

Dette er en sak som vi årlig får til behandling i Stortinget, og som viser hvor viktig det internasjonale samarbeidet er for sjømatnæringen. Meldingen gir et godt overblikk over ressursene og forvaltningen under avtalene vi har med andre land.

Vi deler opp mot 90 pst. av ressursene våre som vi høster, med andre land. Med vår både lange og stolte tradisjon som fiskerinasjon er det viktig at vi også bidrar til en bærekraftig forvaltning av havet, og ulovlig fiske er fremdeles en stor trussel mot fiskeressursene. Så mye som 15 pst. av all fangst fiskes ulovlig, og kampen mot det ulovlige, urapporterte og uregulerte fisket som man kaller UUU-fiske, som tidligere fiskeriminister Helga Pedersen for alvor satte på dagsordenen, er fremdeles viktig. Så det er viktig at Norge fremdeles er en pådriver i det arbeidet.

Storbritannia er nå blitt en selvstendig og viktig kyststat etter at landet har gått ut av EU. Nytt av året er den trepartsavtalen som er inngått med EU og Storbritannia om forvaltning av de felles fiskebestandene som vi har i Nordsjøen. Norge og Storbritannia inngikk i fjor en overordnet rammeavtale om fiskerisamarbeidet, men vi har ikke lyktes i å oppnå en tosidig fiskeriavtale for 2021.

Det er en samlet komité som slår fast at det er beklagelig at det ikke har vært mulig å komme fram til en avtale med Storbritannia, men det er viktig at norske interesser ivaretas, og at vi holder på sentrale prinsipper for gjensidig fiskeriforvaltning.

Jeg vil også si at den frihandelsavtalen med Storbritannia som forhåpentligvis kommer snart, også har stor betydning for sjømatnæringen. Det er viktig å få den på plass veldig raskt, og det er beklagelig at det ennå ikke ligger en avtale på bordet til behandling i Stortinget. Så jeg håper at vi får se den avtalen rimelig raskt, fordi det har betydning for så mange næringer, og ikke minst for sjømatnæringen.

Med det anbefaler jeg komiteens samlede innstilling.

Tom-Christer Nilsen (H) []: Jeg vil takke for det gode samarbeidet i denne saken. I denne typen saker er det viktig at vi står så samlet som mulig. Saken viser også hvor avhengige vi er av et godt samarbeid mellom kyststatene om forvaltningen av marine ressurser.

Skremmebildet vi har sett det siste halve året av en armada av kinesiske fartøy som samles f.eks. nær Galapagos, er med på å aktualisere behovet for ressurskontroll på tvers av statene. Det samme gjelder vår nære historie like før årtusenskiftet.

Brexit har ikke gjort dette enklere. Vi er glad for at man har blitt enige om kjøreregler for forhandling og kontroll, men er urolige over at man fra britisk side ikke har stilt med realistiske forventninger til prosess og resultat som har gjort det mulig å få i havn en avtale. Det er derfor første gang på mange, mange år at vi ikke har en avtale som inkluderer Storbritannia i fordelingen av kvoter og fiskerettigheter på tvers av sonene.

Det er også med uro vi ser på at det fortsatt ikke lykkes statene å komme til enighet om alle bestander. Foreløpig ser det imidlertid ut som om alle viktige bestander i området er i god forfatning.

Det fremmes en samlet komitéinnstilling, og samtidig – like årvisst som denne saken kommer – kommer SVs forslag rundt såkalt kvotebytte. Her vil jeg bare kort bemerke at dette dreier seg om historiske rettigheter. Det er ikke bytter vi gjør helt på egen hånd. Det var kjent og med i vurderingen den gangen kvotefordelingen mellom kyst og hav ble gjort, og er dermed ikke på bekostning av noen spesielle flåtegrupper fordi det ble hensyntatt da hovedfordelingen ble foretatt. Det er ikke rett å gjøre denne justeringen dobbelt opp, og uansett vil jeg i denne sammenhengen vise til at kystgruppen har fått overført 4 000 tonn fra hav i forbindelse med kvotemeldingen og årets justeringer.

Samtidig vil jeg også benytte anledningen til å påpeke at de tilbyttede kvotene, som f.eks. på kolmule, inngår i en verdikjede der det aller meste landes for bearbeiding i Norge, sannsynligvis opp mot 80 pst. bearbeiding, skaper arbeidsplasser på sjø og land og inngår i en fôrverdikjede for havbruk, som skaper ytterligere sysselsetting og verdiskaping og legger grunnlaget for en havbruksnæring basert på norske fôrressurser, norsk sysselsetting og norsk verdiskaping.

Bengt Rune Strifeldt (FrP) []: Denne gangen tok jeg med meg brillene og ikke munnbindet.

Norge er en havnasjon med rike fiskeressurser. De store mengdene fisk i norske farvann har gitt mat, arbeid og inntekt til det norske kystfolket til alle tider. I 2020 eksporterte Norge villfanget fisk og fiskeprodukter for 31,6 mrd. kr, noe som var ny rekord. Vi deler opp mot 90 pst. av fiskeressursene vi høster, med andre kyststater, og det er forvaltningen av disse ressursene som er tema for de årlige fiskeriavtalene.

Avtalene skal sikre at høsting av fiskebestandene er bærekraftig. De er derfor basert på uavhengige vitenskapelige råd om kvoter og forvaltningstiltak og inneholder forpliktende bestemmelser om kvotefordeling, forvaltningstiltak og kontrollsamarbeid.

Det er tre overordnede mål som ligger til grunn for Norges medvirkning i de ulike forhandlingsprosessene for ressursforvaltningen:

  • å fremme en bærekraftig forvaltning av de levende marine ressursene basert på den best tilgjengelige vitenskapelige kunnskapen og en økosystembasert tilnærming

  • å sikre Norge en rettferdig del av kvotefordelingen av felles regulerte bestander

  • å sikre tilfredsstillende kontroll og håndheving innen de forvaltningsregimene Norge er en del av

Den framlagte meldingen gir en nyttig orientering omkring status for de viktigste fiskebestandene vi deler med andre land, og vi imøteser en avtale også for Storbritannia.

SV hevder i innstillingen at det er problematisk at bytteforholdet mellom Norge og EU medfører at Norge gir bort fiskeslag som de mindre flåtegruppene kan fiske på og bytte mot fiskeslag som er utilgjengelige for disse gruppene. De hevder at det har vært et mønster der man har tatt torsk fra kyst- og fjordfiskere i nord og fått i bytte fiskeslag som bare havgående fartøy på Vestlandet kan dra nytte av. Bytteforholdet blir med det urettferdig, hvor man tar fra den enes lommebok og gir til den andre. Det er med respekt å melde både historieløst og en feilaktig framstilling.

Tredjelandskvoter og bytteforholdet er i hovedsak basert på historiske rettigheter fra tiden før opprettelsen av den 200 mils økonomiske sonen og dreier seg om rettigheter i farvann som den gangen var internasjonale og utenfor noen enkeltstaters fiskerijurisdiksjon. Den enigheten medførte at EU-flåtens fiske i Norges økonomiske sone ble redusert med en tredjedel, og at kyststater som hadde ensidig fastsatte kvoter, ble utelukket.

Dette bytteforholdet er i hovedsak basert på historiske rettigheter og en enighet mellom kyststatene, noe som har gitt stabilitet i om lag 40 år. Tredjelandskvotene går derfor ikke på bekostning av kystflåten, hvor disse kvotene i hovedsak aldri har vært med i grunnlaget for tildeling av kvoter til norske fartøyer. Disse kvotene har historisk vært tildelt og fisket av andre lands fartøyer og ikke norske fartøy.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Vi har hatt ei grei handsaming i komiteen. Normalt i tidlegare tider har det vore omtrent null debatt rundt Noreg sine fiskeriavtaler. Dei seinare år har vi diskutert det stadig meir, og eg har også lagt merke til at dei to siste innlegga har gitt SVs rolle i dette solid plass. Det set eg pris på.

Dette kvotebytet som vi gjer, der ein gjer ei avtale med EU mot at dei får tilgang til kvotar i norsk sone – vi får tilbake at vi no kan fiske i dei ulike EU-landa sine soner, spesielt nordpå – har heilt klare historiske grunngivingar og årsaker. Dette er eit historisk fiske, som dei har rett til å hevde gjennom havrett. Om det er det ingen tvil. Men det er korleis gode og byrder blir fordelte deretter som er det problematiske. Det verkar som om begge dei to siste talarane berre hoppar bukk over det sentrale poenget. Kven skal dra nytte av det vi byter til oss? Jo, kven kan dra nytte av det? Det er dei som kan reise langt. Det er den store flåten. Men kven er det som tar byrda av den fisken som vi drar inn til EU? Det er minst 70 pst. kystflåten, på torsk, som er stigen. Det er altså ikkje noko samsvar mellom gode og byrder. Det burde vere dei som blir tilgodesett, som også burde ta byrda, men her er det i stor grad dei som ikkje får ta del i goda, som tar heile byrda.

Det er ein logikk som vi – i dag, i morgon – kan endre på, for det handlar berre om korleis vi fordeler den nasjonale kvoten. Det handlar ingenting om dei historiske rettane til å fiske. Det kan vi halde heilt for seg sjølv. Det er korleis vi fordeler byrdene i Noreg.

Eg beklagar at SV er det einaste partiet som står inne i denne merknaden. Eg synest det er merkeleg, spesielt når fleire parti, iallfall augesynleg, er opptekne av at ein skal tilgodesjå den tradisjonelle kystflåten meir. Men det står altså SV aleine om, og vi får berre argumentere betre overfor både opposisjonen, sett frå SV, og posisjonen elles, sett frå SV.

Statsråd Odd Emil Ingebrigtsen []: Norge skal ha en aktiv rolle i internasjonalt havsamarbeid. Vi blir lyttet til i internasjonale fora fordi vi har funnet en god balanse i vår egen utnyttelse av de levende marine ressursene.

Komiteen viser til at vi ikke kom fram til en avtale med Storbritannia. Brexit medførte betydelige endringer for det tradisjonelle samarbeidet med EU og Storbritannia. Forhandlingene har vært krevende, og vi inngikk 16. mars en trepartsavtale om felles forvaltning i Nordsjøen for 2021.

Det viste seg vanskelig å få på plass en avtale med Storbritannia for 2021. Dette er selvsagt noe vi ønsket å få på plass, for Norge har tradisjonelt fisket mye i britisk farvann. Vi har hatt en god dialog med næringen og vil fortsette arbeidet med å etablere en balansert avtale som ivaretar våre interesser.

Komiteens medlemmer fra SV og Senterpartiet mener det er problematisk at Norge bytter fiskeslag som de mindre flåtegruppene kan fiske på, mot fiskeslag som er utilgjengelige for disse gruppene. Komiteens medlem fra SV mener at trålstigen bør regnes fra norsk torskekvote før vi trekker fra kvoter til forhandlinger.

Det er ikke slik at vi bytter bort noens kvoter. Vi har et kvotebytte for at våre tradisjonelle fiskerier skal kunne opprettholdes. Det er også slik at Norge og Russland blir enige om hvor mye som kan avsettes til tredjeland, før det fordeles til nasjonale kvoter i Norge og Russland. Det norsk-russiske samarbeidet er fortsatt sterkt og godt, og vi ser at det har stor verdi at næringen og forskerne ivaretar og utvikler et godt samarbeid.

Komiteen viser til at ulovlig fiske utgjør en trussel mot fiskeressursene. Norge tok initiativ til en erklæring mot organisert fiskerikriminalitet i 2018. I dag er det 36 land som støtter erklæringen.

Vi vil fortsette å arbeide målrettet med å finne gode løsninger som forebygger fiskerikriminalitet, både nasjonalt og internasjonalt. Nasjonalt styrker vi den fiskerikontrollen vi har i dag gjennom bl.a. et bedre datagrunnlag om ressursuttaket på flåtesiden og et tettere samarbeid med Økokrim. Vi ønsker en smartere og bedre fiskeressurskontroll.

Det er sagt i debatten at det er viktig at vi står samlet. Komiteen står også samlet i sin innstilling. I de forhandlingsprosessene vi har vært i, er det viktig å si at vi har også en nær dialog med næringen. Og når det gjelder det å ikke inngå en avtale med Storbritannia, står regjeringen og næringen unisont samlet.

Presidenten: Det vert replikkordskifte.

Cecilie Myrseth (A) []: Siden vi snakker om de internasjonale fiskeriavtalene, er det også på sin plass å spørre litt om de avtalene som omhandler Storbritannia, for selv om vi ikke behandler frihandelsavtalen nå, er ønsket og målet at vi skal gjøre det i denne salen. Er det mulig for statsråden å si litt om konsekvensene for sjømatnæringen om vi ikke får behandlet denne avtalen i løpet av kort tid? Og det andre jeg lurer på, er: Er det mulig å få noen signaler om vi får den avtalen på bordet i løpet av de neste dagene?

Statsråd Odd Emil Ingebrigtsen []: Jeg må bare be om forståelse for at jeg ikke kan kommentere det. Det er næringsministerens konstitusjonelle ansvar. Men det er ikke tvil om at både når det gjelder frihandelsavtale og det vi diskuterer i dag, fiskeriavtalene, har Norge alltid en pragmatisk og løsningsorientert innfallsvinkel til forhandlingene. Jeg har lyst til å rose et dyktig embetsverk i departementene som over år har bygd både kompetanse og nettverk, bokstavelig talt, i andre embetsverk for å få til best mulig avtaler. Koronatiden har skapt den utfordringen at digitale forhandlinger er ikke helt det samme som de gode gamle fysiske. Man mister på en måte en dimensjon, og det vanskeliggjør noen ganger forhandlingene. Men der drar man nytte av at vi har et dyktig embetsverk som har god erfaring over mange år med slike prosesser.

Cecilie Myrseth (A) []: Jeg har forståelse for at det er krevende i innspurten av disse prosessene å gi veldig klare svar, men da er i hvert fall signalet tatt om at Stortinget ser det som viktig å få denne avtalen behandlet. Det hadde uansett vært fint å få høre fiskeriministerens vurdering av viktigheten av for sjømatnæringen å få på plass en avtale raskt med Storbritannia, som er et særdeles viktig marked for særlig hvitfisknæringen.

Statsråd Odd Emil Ingebrigtsen []: Det er jeg helt enig i. Det er helt avgjørende og grunnleggende for fiskeri- og sjømatnæringen. Bare i Nord-Norge er det 15 000 årsverk som jobber direkte med fiskeri og sjømat. Uten konkurransedyktig markedsadgang er det ikke grunnlag for virksomhet. Dette poenget er like relevant for de to neste sakene også. Det er en grunnforutsetning for at vi kan høste av de ressursene vi har, at vi klarer å få til markedsadgang hos andre land, og Norge som et lite land må være dyktig, løsningsorientert og pragmatisk for å få til best mulig avtaler med andre land på generell basis. Det er helt grunnleggende for en viktig lønnsom kyst- og distriktsnæring at vi har markedsadgang. Det er helt avgjørende.

Geir Pollestad (Sp) []: Ein av dei tinga ein må vera førebudd på når ein fiskar, er å ikkje få fangst. Med ein viss fare for at det vert resultatet her òg, spør eg: Kva tid får Stortinget lagt fram for seg ein avtale med Storbritannia til behandling?

Statsråd Odd Emil Ingebrigtsen []: Jeg må svare litt prinsipielt først og si at i enhver forhandling er det to parter, og min påstand er at Norge alltid er løsningsorientert og mulighetsorientert, og det er et viktig utgangspunkt. Når det gjelder frihandelsavtalen, er det ikke rett av meg å kommentere den. Målet er selvfølgelig at vi skal få på plass en nødvendig og viktig avtale for norske arbeidsplasser innenfor både fiskeri, sjømat, landbruk og annet næringsliv.

Geir Pollestad (Sp) []: Det kan jo vera både to og fleire partar i ei forhandling, og det er openbert at Storbritannia er ein av partane, og Noreg er for så vidt òg ein av partane. Men er det sånn at det berre er lykke og harmoni i desse spørsmåla mellom Nærings- og fiskeridepartementet på den eine sida og Landbruksdepartementet på den andre sida, eller er dette ei vanskeleg sak òg internt i regjeringa?

Statsråd Odd Emil Ingebrigtsen []: Både fiskeri- og sjømatnæringen og landbruket er viktige distriktsnæringer i Norge, så det vi jobber for, er å få til en best mulig løsning for viktige arbeidsplasser og viktig virksomhet for landet vårt, og det gjelder selvfølgelig også annet næringsliv i Norge: industri, tjenester osv. Så det er det de forhandlingene handler om. Målet er at norsk næringsliv, enten det er landbruk, fiskeri og sjømat eller hva det måtte være, skal ha konkurransedyktig markedsadgang for sine produkter og sine tjenester.

Geir Pollestad (Sp) []: Berre for å vera konkret og prøva ein gong til å få napp: Trur statsråden at Stortinget vil få lagt fram for seg eit forslag til frihandelsavtale med Storbritannia før sommaren?

Statsråd Odd Emil Ingebrigtsen []: Jeg håper ikke jeg skuffer representanten for mye når jeg på nytt igjen sier at det blir feil av meg å kommentere den saken. Det er næringsministeren som har ansvaret for akkurat den saken og må uttale seg om den.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Statsråden snakkar om at Noreg alltid er løysingsorientert i forhandlingar. Spørsmålet er kor løysingsorientert ein er, og kor viktige prinsippa er. Måten vi har tenkt bytteforhold med EU på, har jo ikkje vore eit føredøme for andre, meiner eg, der ein før fordeling gjer opp med EU, og så blir den nasjonale kvoten fordelt etter kjende mønster. Det betyr at av totalen er det den mindre flåten som ikkje har tilgang på bytte, som taper.

Dette blir ekstra pikant når vi no går inn i ei forhandling med EU. Ein ting er marknadstilgang, noko anna er ulike typar konsesjonar ein elles gir. Så mitt spørsmål er: Vil det vere fullstendig uakseptabelt for statsråden å gå med på ei avtale der ein gir meir fisk frå norsk side enn det ein har gitt til Storbritannia og EU til saman, i ei ny avtale med Storbritannia?

Statsråd Odd Emil Ingebrigtsen []: Det blir et såkalt hypotetisk spørsmål. Norge har alltid ikke gjort det. Men samtidig: Skal man være pragmatisk, skal man heller ikke utelukke at det kan være nødvendig en eller annen gang i en eller annen forhandling, så det er egentlig det beste svaret jeg kan gi.

Jeg vil si at når man diskuterer denne bytteproblematikken, tror jeg det er veldig viktig at man ikke glemmer hvordan tilstandene var før vi fikk norsk økonomisk sone, og før man fikk anarki og vill-vest-tilstander erstattet med et godt regulert og brukbart kyststatssamarbeid, selv om det heller ikke til enhver tid nødvendigvis er problemfritt. Men den alternative virkeligheten ville ha vært et stort tap for kystflåten. Jeg mener at det vi har klart å få til over mange tiår med jobbing, er til gunst for kysten og kystsamfunnene, og det er betryggende at vi har det innenfor gode rammer. Det sikrer også at vi får mest mulig bærekraft i forvaltningen av de marine ressursene.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Dei talarane som heretter får ordet, har òg ei taletid på inntil 3 minutt.

Tom-Christer Nilsen (H) []: Jeg vil bare gjenta noe jeg sa i mitt innlegg, for å understreke forståelsen av dette med kvotebytte. Hvis det hadde vært sånn at kvotebyttene, den relative andelen av dem, ikke hadde vært kjent den gangen fordelingen mellom den havgående flåten og kystflåten ble gjort, kunne det tenkes at man hadde noen poeng. Men det er ikke tilfellet. Det at det var historiske rettigheter for andre fiskere, var kjent da man bestemte seg for to tredjedels- og en tredjedelsfordeling mellom hav og kyst. Det betyr at det i utgangspunktet er hensyntatt i fordelingen. Det blir derfor ikke riktig å gjøre det en gang til. Det blir i hvert fall en ganske skjev framstilling, vil jeg hevde, hvis en framstiller det slik at dette er noe en skal rette opp i fordi det ikke var hensyntatt i den fordelingen som historisk er mellom flåtegruppene. Det er gjort, det var kjent, det ble tatt hensyn til, og det er derfor vi har den fordelingen vi har i dag. Hvis det ikke hadde vært tilfellet, kunne fordelingen kanskje vært annerledes, det vet jeg ikke, det får historikere og spekulanter spekulere i, men det er ikke slik at det er noen som her blir dårlig behandlet. Dette ble tatt hensyn til da fordelingen mellom gruppene ble gjort.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Viss det er det beste argumentet, må eg gjere representanten merksam på at viss ein går tilbake til tida da den historiske retten til dette fisket oppstod, er omfanget i dag mykje større. Viss omfanget av dette bytteforholdet har endra seg, er det openbert at det bør få fiskeripolitiske konsekvensar. Viss det hadde vore akkurat det same som det var da, kunne eg kanskje ha vore einig med representanten, men kanskje ueinig i fordelinga, som vi i SV ofte er. Men når omfanget endrar seg, er det klart at det treffer dei fiskeripolitiske prinsippa hardt.

Eg vil berre oppfordre representanten til å ha forståing for at det finst ei anna verkelegheit, der det er kystsamfunn som opplever at stadig meir av fiskeressursane og verdiane og verdiskapinga frå dei hamnar på andre hender enn dei historisk har gjort, og at det her finst eit historisk fiske som har endra seg ganske markant dei siste 20 åra, og har akselerert under dei blåe. Det er den verkelegheita dette stangar mot.

Når omfanget har endra seg og representanten enno ikkje forstår kvifor ein skal endre logikken i det, har vi vel støytt på ein klassisk politisk og ideologisk ueinigheit, der Høgre ønskjer å tilgodesjå nokre få reiarlag som tener godt på dette, og ikkje ønskjer å tilgodesjå kystsamfunna og alle dei verdi- og næringskjedene vi finn der, som skaper verdiar for heile landet.

Presidenten: Representanten Tom-Christer Nilsen har hatt ordet to gonger tidlegare og får ordet til ein kort merknad, avgrensa til 1 minutt.

Tom-Christer Nilsen (H) []: Dette er heller ikke en riktig framstilling. Faktum er at da disse historiske rettighetene ble innført, kastet vi ut en lang rekke av dem som fisket i disse farvannene tradisjonelt, i forbindelse med utvidelsen til en økonomisk sone på 200 nautiske mil. Det er realiteten i det.

I tillegg vil dette variere fra år til år med kvotegrunnlaget. Det vil si at det vil gå opp, og det vil gå ned, i tråd med forhandlingene mellom Russland og Norge.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 11.

Votering, se voteringskapittel