Stortinget - Møte onsdag den 2. juni 2021 *

Dato: 02.06.2021
President: Eva Kristin Hansen
Dokumenter: (Innst. 565 S (2020–2021), jf. Dokument 8:239 S (2020–2021))

Innhold

*) Referatet er foreløpig, ikke korrekturlest.

Sak nr. 15 [16:35:05]

Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sivert Bjørnstad, Bengt Rune Strifeldt, Erlend Wiborg, Hans Andreas Limi og Himanshu Gulati om å redusere næringslivets administrative kostnader med 20 prosent innen 2025 (Innst. 565 S (2020–2021), jf. Dokument 8:239 S (2020–2021))

Talere

Presidenten: Etter ynske frå næringskomiteen vil presidenten ordna debatten slik: 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av regjeringa.

Vidare vil det – innanfor den fordelte taletida – verta gjeve høve til seks replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får òg ei taletid på inntil 3 minutt.

Terje Aasland (A) [] (ordfører for saken): Aller først: Takk til i hvert fall flertallet i komiteen, som har klart å samle seg om en innstilling som jeg tror er bra for norsk næringsliv. Takk også til forslagsstillerne, som gjør at vi får forenkling på dagsordenen, selv om det kanskje ikke vekker den største debatten nå.

Komiteen er i utgangspunktet enig om premissene for at det må drives kontinuerlig forenklingsarbeid overfor næringslivet – det er et bra utgangspunkt – og at det egentlig er betydelige kostnader å spare for norsk næringsliv dersom en har det høyt på agendaen i forvaltningen og ikke minst når vi politikere også skal sette krav. Det handler om å spare ressurser, spare bruk av tid, trygge bedriftene og trygge jobbene til folk også. Sånn sett er det en viktig sak, og det er et arbeid som har pågått over mange år. Man har egentlig klart å oppnå gode resultater, selv om jeg tror at hvis vi har en spørreundersøkelse rundt omkring i norsk næringsliv, er det mange som nok føler at de fremdeles rapporterer på vel så mange skjemaer som det en gjorde tidligere.

Utgangspunktet til forslagsstillerne var at en skulle ha en besparelse på 20 pst. av de administrative kostnadene innen 2025. Underveis i behandlingen i komiteen har forslagsstillerne vært med på å justere litt på det, så nå er det et omforent flertall – Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Senterpartiet – som ber regjeringen fastsette et mål om 11 mrd. kr i reduksjon i næringslivets administrative kostnader knyttet til pålagte regler og skjemavelde fra det offentlige innen 2025. Så skylder jeg kanskje å presisere at det er årlige besparelser vi snakker om.

Jeg tror det er et riktig mål, jeg tror det er et tydelig mål, og det er viktig at en raskt klarer å følge det opp og klarer å innfri det målet, nettopp for å spare belastningen som ligger på næringslivet.

Med det anbefaler jeg komiteens flertallsinnstilling.

Kårstein Eidem Løvaas (H) []: Forenkling er et vakkert ord. Vi må aldri slutte å gjøre det, og vi må jobbe med det hele tiden. Det er gledelig at det under sittende regjering har vært gjort viktig og omfattende forenklingsarbeid i begge perioder og senest, som representanten før meg nevnte, i inneværende periode, med 11 mrd. kr. Målet var 10 mrd. kr, så man har nådd målet, og godt er det. Men det gjenstår mye, som komiteen også peker på. Jeg tror vi egentlig kan konkludere med at det alltid kommer til å gjenstå mye, for det vil alltid være behov for nye forenklinger, det vil alltid komme nye tekniske løsninger, det vil alltid være en samfunnsutvikling som gjør at man vil ha behov for å justere og forenkle hele tiden, hele veien.

Jeg tror vi samtidig skal se lite grann på oss selv her på Stortinget, for det er vel sånn at noen av de rapportene vi får tilbake fra næringslivet om at ting har blitt mer komplisert eller mer byråkratisert, eller at det er flere krav til rapportering, er direkte følger av lover vi vedtar her.

Det er altså flertall for et nytt mål. Jeg er veldig glad for at det ble i kroner og ikke i prosent, for dette er ikke en eksakt vitenskap. Av hva skulle man satt en prosent? Skulle det vært inneværende år, skulle det vært antall skjemaer, osv.? At det er et kronebeløp, tror jeg uansett er veldig fornuftig, når man nå danner et flertall i Stortinget for dette.

Så synes jeg det er synd å lage et mål som er litt sånn: Tenk på et tall. For her er det et arbeid i gang, og det kunne kommet et bedre grunnlag til Stortinget før man satte et sånt mål ved at man hadde presisert enda mer: Det er dette vi tenker å gjøre, det er på denne måten vi tenker å gjøre det, vi anslår at det etter grundige vurderinger vil kunne tilsvare et tall i størrelsesordenen slik eller slik. Det vi gjør nå, er at vi snurrer lykkehjulet, det stopper på 11, og så velger vi det som målet for fremtiden. Tenk om det tallet i stedet hadde vært 18, eller tenk om det hadde vært 22? Det er litt synd hvis Stortinget da har sagt: Nei, det skal stoppe på 11.

Allikevel er også regjeringspartiene glødende for forenkling, som også komitémerknadene viser. Vi kommer til å stemme subsidiært for tallet 11, men understreker at vi synes det er synd at man på en måte ikke ønsker mer kunnskap før man setter to streker under svaret.

Sivert Bjørnstad (FrP) []: Et lite land som Norge med en liten, åpen økonomi er helt avhengig av et effektivt næringsliv for å finansiere en relativt stor velferdsstat. Det er næringslivets verdiskaping vi i denne salen i stor grad høster av, når vi deler ut milliard på milliard til mer eller mindre gode formål hvert eneste år. Skatter og avgifter, enten direkte fra norske selskaper eller indirekte fra de menneskene som jobber der, utgjør størsteparten av statsbudsjettets inntektsside.

Næringslivet ønsker, naturlig nok, å bruke tiden sin på å skape verdier i stedet for å rapportere til offentlige myndigheter. Det er ingen grunn til at myndighetene ikke skal ønske akkurat det samme, men av og til fører det til noen ulike målkonflikter. Selv om norske myndigheter ligger langt framme på mange områder, særlig hvis vi sammenligner oss med mange andre sammenlignbare land, f.eks. på digitalisering, er det også kjent at næringslivet i Norge bruker veldig mye tid på oppgaver som omhandler alt mulig annet enn å skape verdier.

For kort tid siden debatterte Stortinget et annet forslag fra Fremskrittspartiet om forenklinger i havbruksforvaltningen. Da vi jobbet med den saken, fikk vi mange innspill som det også passer å gjenta i denne saken. En aktør skulle flytte en fôrflåte innenfor samme konsesjon og lokalitet, og i den prosessen måtte de forholde seg til sju forskjellige offentlige instanser. Mange lignende innspill får vi også når det gjelder tilsyn fra det offentlige, særlig fra reiselivsbedrifter i disse tider. På kort tid kan man få besøk, eller tilsyn, fra Arbeidstilsynet, Nav, skatteetaten, Mattilsynet, tolletaten, smilefjesordningen og Justervesenet, for å nevne noen – alle med legitime grunner til å drive tilsyn, men hvor det åpenbart hadde vært en styrke både for bedriftene og for det offentlige om disse i større grad hadde vært samordnet.

La meg avslutningsvis få anerkjenne den jobben regjeringen Solberg har gjort på dette området i hele sin regjeringsperiode – det samme også for de siste årene med Stoltenberg-regjeringen. Det er dette arbeidet vi er opptatt av skal fortsette, det er derfor vi fremmer det forslaget til vedtak som vi gjør i dag, slik at vi sikrer at det ikke nå blir et hvileskjær i årene framover, fordi man har tatt mange av de lavthengende fruktene de siste årene. Det sikrer vi med vedtaket som Stortinget gjør i dag.

Geir Pollestad (Sp) [] (leiar i komiteen): I alle tider har næringsministrar skrytt av kor mykje dei har forenkla. Eg skulle berre ønskt at det hadde vorte så enkelt som det summen av næringsministrar hevdar at det har vorte. Eg trur at om ein spør bedriftene i Noreg om det har vorte enkelt, er det ikkje sånn at ein vil få eit veldig tydeleg ja, no har det vorte enkelt.

Det er mange måtar å forenkla på. Ein kan ta ei rapportering i dag og gå frå å levera ho på papir til å levera ho på Altinn. Men kanskje hadde det vore like greitt å berre droppa den rapporteringa?

Det som slår meg, er at ein snakkar alltid om forenkling, men ein snakkar aldri om alt ein forvanskar. Ein snakkar altså aldri om alt ein påfører av byrder, anten det er å splitta opp kilometergodtgjerdsla, at noko er skattepliktig, noko er det ikkje, eller anna – som EU-direktiv som kjem og pålegg meir rapportering. Ein snakkar om det som vert enklare, men ein snakkar lite om det som vert forvanska. Og eg håpar at ein i framtida kan ha ein meir ærleg kommunikasjon rundt slikt, og at det er summen – altså forenklingar minus forvanskingar – som er den rette målestokken på korleis det er.

Ein som har forvanska det litt i dag, er Høgre-representanten Kårstein Eidem Løvaas. Han fryktar at eit mål på 11 mrd. kr skulle hindra oss i å forenkla med 18 mrd. kr. Det er ingenting i dette forslaget som hindrar oss i å gå for både 18 mrd. kr og 20 mrd. kr om ein ønskjer å gjera det. Det eg ser, er at opposisjonen her gjer det litt enklare enn det regjeringspartia har føreslått. Dei vil gjerne greia det ut litt meir. Me gjer det enkelt og naturleg i ei sak om forenkling.

Eg vil òg hjelpa representanten Eidem Løvaas litt vidare med forenklinga. Han sa at regjeringspartia vil stemma for dette subsidiært. Det er berre eitt forslag i saka, så då kan komiteen – og Stortinget – rett og slett gjera det veldig enkelt og stemma samla for eit fornuftig forslag om å ha eit mål om å redusera næringslivet sine administrative kostnader med 11 mrd. kr innan 2025. Det er Senterpartiet veldig glad for å få fleirtal for i dag.

Statsråd Iselin Nybø []: Regjeringen er opptatt av å gjøre hverdagen enklere for små og store jobbskapere. Vi satte oss som mål å redusere næringslivets årlige administrative kostnader med 10 mrd. kr i perioden 2017–2021. Det kom i tillegg til 15 mrd. kr som følge av gjennomførte forenklinger i perioden 2011–2017.

For å nå forenklingsmålet er det gjennomført tiltak som sparer næringslivet for om lag 11 mrd. kr årlig, enten gjennom direkte sparte kostnader eller spart tid. Regjeringens mål er sånn sett oppnådd ett år før fristen, og de største hovedbidragene har vært regelverksendringer, digitalisering av eksisterende rutiner og nye og effektive metoder for å utnytte data.

På samme måte som for forrige periode jobber vi nå med en rapport som detaljerer forenklingstiltak og byrder i perioden. Forslagsstillerne foreslo et mål om 20 pst. reduksjon i administrative kostnader innen 2025. Det hadde forutsatt at vi hadde et nøyaktig tall for dagens samlede administrative kostnader. Det er noe det er beheftet stor usikkerhet ved, og er grunnen til at regjeringens to siste reduksjonsmål har vært i kroner og ikke i prosent. Sånn sett synes jeg det er fornuftig at Stortinget også har gått over til å se på kroner og ikke prosent.

Jeg er enig i at det fortsatt er viktig å forenkle hverdagen, særlig for de små og mellomstore. At vi nådde forenklingsmålet før periodeslutt, har gitt oss muligheten til å starte arbeidet med å vurdere hvordan vi kan innrette forenklingsarbeidet framover og inn i en ny tid. En del av den vurderingen er å se på hvordan andre land har innrettet sitt forenklingsarbeid, og jeg mener det er viktig å sette seg mål.

Våre egne erfaringer tilsier at en klar målsetting gir både oppmerksomhet og framdrift i en sak som denne. Ideelt sett skulle jeg ønske vi hadde fått tid til å gjøre litt mer arbeid knyttet til hvordan forenklingsarbeidet kan innrettes, men jeg registrerer at det er et flertall på Stortinget som ønsker å gå rett på en målsetting her og nå. For å ta komitélederens oppfordring vil jeg gjøre det ganske enkelt og si at jeg, uavhengig av stortingets vedtak, kommer til å se på dette med gevinstpotensial, og til å jobbe videre med hvordan en på best måte kan innrette det forenklingsarbeidet som Stortinget nå setter et mål for uten helt å ha for seg hvordan det skal skje.

Presidenten: Det vert replikkordskifte.

Geir Pollestad (Sp) []: Det går ikkje an å diskutera forenkling utan å ta ein tur innom ein av dei raraste konstruksjonane regjeringa har funne på, etter forslag frå Venstre, eit forslag som er innført og finst, og som eg opplever at det kanskje berre er Senterpartiet som er oppteke av å snakka om, for eg trur kanskje ikkje det gjekk heilt som ein hadde tenkt. Det eg snakkar om, er ideen om å tilsetja nokre byråkratar for å hindra at andre byråkratar ikkje finn på unødvendige reglar, nemleg Regelrådet.

Spørsmålet mitt er: Kor mykje har Regelrådet bidratt med til forenklingar i åra etter at det vart etablert?

Statsråd Iselin Nybø []: Jeg har hørt representanten tidligere snakke om å legge ned statlige arbeidsplasser utenfor Oslo.

Den jobben de gjør, er verdifull. De kommer med innspill. De kommer med vurderinger. Jeg har selv hatt møte med dem. Vi hadde en interessant samtale om hvordan ting har vært annerledes under pandemien, altså om en klarer å levere samme kvalitet på ting selv om en har hatt mye kortere frister. Jeg har ingen konkrete tall på hvor mye de har produsert, eller hva de har bidratt med til forenkling, men at de gir verdifulle bidrag til dette og annet med sitt arbeid, er jeg helt sikker på.

Geir Pollestad (Sp) []: Har Noreg vorte eit enklare land som følgje av at me har eit regelråd?

Statsråd Iselin Nybø []: Denne saken handler om det forenklingsarbeidet som har pågått i årevis, og jeg vil svare ja, for vi har gjort innsparinger som næringslivet i dag bærer fruktene av. På mange måter er det ulike ting, som representanten selv var inne på. Det kan være å gjøre noe som før var manuelt, til å bli digitalt. Det kan være ting som er blitt kuttet ut, som vi ikke har trengt.

At det har skjedd mye i forenklingsarbeidet, er helt åpenbart når vi klarer å måle hvor mye som har blitt gjort, ikke bare denne siste perioden, men også perioden før. Men det betyr ikke at vi ikke fortsatt må se på dette. Det betyr ikke at vi ikke kan få verdifulle innspill fra f.eks. Regelrådet også i det videre arbeidet.

Geir Pollestad (Sp) []: Regelrådet gjev jo gult, raudt og grønt lys i saker, og er ein høyringsinstans som ytrar seg i saker. Men ein ting ein ser gjennomgåande, er at departementet ikkje bryr seg så mykje om innspela frå Regelrådet. Det gjer kanskje at proposisjonen vert 15 linjer lengre, men at løysinga stort sett vert den same. Har statsråden eitt godt eksempel på at Regelrådet har hindra at me gjorde noko som var dumt, og verkeleg bidratt til at regelverket har vorte enklare i Noreg?

Statsråd Iselin Nybø []: Nå sitter ikke jeg med oversikten over absolutt alt regelverk vi har endret, eller alle forhold som Regelrådet har kommentert. Det er jo opp til oss om vi tar de innspillene som kommer, til oss, eller om vi velger å se vekk fra dem, men det betyr ikke at det ikke er viktig at de påpeker det, for det å ha noen som kan si hva konsekvensene vil bli, som sier hvilken betydning det vil ha, har en verdi. Så må vi ta beslutningen, men også med den kunnskapen de gir oss.

Sivert Bjørnstad (FrP) []: Stortinget opererer jo ikke i et vakuum, og det gjør heller ikke Fremskrittspartiet. Vi er opptatt av å få gjennomslag, og det er ulike måter å gjøre det på. Denne gangen gikk vi litt tilbake i tid og fant fram Representantforslag 174 S for 2009–2010, fremmet 18. juni 2010. Det var et representantforslag fra stortingsrepresentantene Borghild Tenden og Trine Skei Grande om snarest å fastsette et mål om 25 pst. reduksjon i næringslivets administrative kostnader knyttet til regler og skjemavelde. Så noterer vi at statsråden mener at det er bedre å uttrykke et slikt mål i kroner, og da retter vi oss etter det. Likevel advarte statsråden i sitt brev til komiteen mot å fastsette et slikt mål i Stortinget. Hva er grunnen til at det for Venstre var riktig å fastsette et slikt mål i 2010 i Stortinget, men ikke i 2021?

Statsråd Iselin Nybø []: Jeg er på ingen måte imot å sette et slikt mål. Tvert imot sa jeg i mitt innlegg at jeg mener at et mål når det kommer til forenklingsarbeid, er viktig. Jeg mener også at det er mye av grunnen til at vi faktisk har lyktes i forenklingsarbeidet. Så jeg er absolutt for det. Akkurat nå er vi jo i gang med det. Så skjønner jeg, akkurat som representanten, at det kan være viktig som stortingspolitiker å ligge i front, komme med forslag og være på offensiven, men vi jobber med dette. Vi hadde kommet med et mål uavhengig av om Stortinget vedtok det eller ikke, men vi hadde kanskje hatt litt bedre kunnskapsgrunnlag for hva det målet skulle være, og hatt en litt bedre bakgrunn for hvordan forenklingsarbeidet kan innrettes, men at det skal være et mål for forenklingsarbeidet, er jeg absolutt for.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 15.

Votering, se torsdag 3. juni