Stortinget - Møte onsdag den 2. juni 2021 *

Dato: 02.06.2021
President: Eva Kristin Hansen
Dokumenter: (Innst. 460 L (2020–2021), jf. Prop. 135 L (2020–2021))

Innhold

*) Referatet er foreløpig, ikke korrekturlest.

Sak nr. 10 [12:52:29]

Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Endringer i ekteskapsloven (ekteskap inngått med mindreårig, etter utenlandsk rett mv.) (Innst. 460 L (2020–2021), jf. Prop. 135 L (2020–2021))

Talere

Presidenten: Etter ynske frå familie- og kulturkomiteen vil presidenten ordna debatten slik: 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av regjeringa.

Vidare vil det – innanfor den fordelte taletida – verta gjeve høve til inntil seks replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får òg ei taletid på inntil 3 minutt.

Silje Hjemdal (FrP) [] (ordfører for saken): I forbindelse med proposisjonen som er grunnlaget for den saken vi behandler i dag, vedtas det nå viktige ting i denne sal. Proposisjonen viser til at det er behov for en lovregulering av en nedre aldersgrense for å anerkjenne ekteskap inngått etter utenlandsk rett. Det gjelder også i de tilfellene der partene ikke har tilknytning til Norge. Dette så vi ble særlig aktualisert under flyktningkrisen i 2015.

Det pekes på at utbredelsen av barneekteskap er et alvorlig problem som har stor geografisk og tallmessig utbredelse. Departementet viser også til at dagens regelverk innebærer en risiko for ulik praksis og forskjellsbehandling, fordi ulike myndigheter vurderer vilkårene for å anerkjenne ekteskap etter ekteskapsloven ulikt, og ikke er bundet av hverandres beslutninger.

Nå foreslår man at ekteskap inngått etter utenlandsk rett som hovedregel ikke skal anerkjennes dersom en part eller begge parter var under 18 år da de giftet seg. Forslaget gjelder der partene var uten tilknytning til Norge i form av statsborgerskap eller bosted da ekteskap ble inngått. Dette betyr at slike ekteskap ikke skal gis rettsvirkninger etter norsk rett. Hovedregelen blir dermed lik dagens regel som gjelder for personer som hadde tilknytning til Norge da de giftet seg.

Endringene innebærer også en tilpasning til 18-årsgrensen for å inngå norsk ekteskap etter norsk rett, som er absolutt.

Som saksordfører er jeg veldig glad for at regjeringen endelig, riktignok etter lang tid, la fram forslaget som svarte opp Fremskrittspartiets gjennomslag for Stortingets anmodningsvedtak 742 for 2017–2018.

Komiteens tilråding fremmes av en samlet komité, med unntak av §§ 18 b andre ledd og 18 c andre ledd, som fremmes av Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti. Fremskrittspartiet mener at det ikke finnes noen gode grunner i denne verden for å gi unntak fra forbud mot barneekteskap.

Jeg ønsker å tegne meg igjen til et Fremskrittsparti-innlegg.

Kristin Ørmen Johnsen (H) [] (komiteens leder): Hvert år blir 12 millioner jenter giftet bort. Det er en kjempeutfordring for likestillingen og ikke minst bærekraften i verden. Disse jentene blir hindret i utdanning og har liten sjanse til å forsørge seg selv. Det strider mot FNs barnekonvensjon og ikke minst bærekraftsmålene, som slår fast at barn under 18 år ikke skal giftes bort. Barneekteskap brukes i stor grad som forhandlingsvare ved at det skal trygge familiers behov og økonomi. Dette handler også i stor grad om fattigdommen i verden, som vi alle ønsker å bekjempe.

Jeg er veldig glad for at vi i dag vedtar innstramninger i nåværende lov, for dagens regelverk innebærer en risiko for ulik praksis fordi ulike myndigheter vurderer vilkår for å anerkjenne ekteskap etter ekteskapsloven ulikt.

I dag blir det nå slik at ekteskap med mindreårig som er inngått i land etter utenlandsk rett, ikke skal anerkjennes. Det betyr at vi får en mer lik praksis. Ekteskap skal ikke anerkjennes dersom en eller begge parter er under 18 år, selv om de giftet seg før de var 18.

Det er noen unntak. Jeg noterer meg at Fremskrittspartiet ikke støtter det, men dersom man har giftet seg og en av partene – og det er nevnt eksplisitt – var 16 år da ekteskapet ble inngått, og man i dag kanskje er 50 år, og de lever godt sammen, har barn, og begge samtykker skriftlig til at ekteskapet ikke skal oppløses, mener vi at det ikke er riktig at staten skal gripe inn og oppløse dette ekteskapet. Men dette tilhører unntakene, og det er Statsforvalteren som får myndighet til å overprøve det.

Takk til saksordføreren fra Fremskrittspartiet. Vi har sammen vært pådrivere for å få til denne loven, og jeg er veldig glad for at den kommer i denne stortingsperioden.

Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) []: Takk til de ansatte på Stortinget som gjør en strålende jobb under pandemien. Det vil jeg benytte anledningen til å si.

I denne proposisjonen får vi på plass noen viktige lovendringer som sender klare og prinsipielle signaler. Under koronapandemien har både WHO, altså Verdens helseorganisasjon, og FN slått alarm om den negative utviklingen når det gjelder barneekteskap. I en artikkel i Vårt Land den 14. februar står det:

«FN forventer at pandemien og dens økonomiske konsekvenser vil resultere i 13 millioner barneekteskap mellom 2020 og 2030, som ellers ikke ville ha forekommet.»

«Som ellers ikke ville ha forekommet» – derfor aktualiseres denne tematikken ekstra akkurat nå.

Vi i Senterpartiet er positiv til at det skal gjøres endringer i ekteskapsloven som styrker mindreåriges vern. Med disse lovendringene vil Norge klart og tydelig synliggjøre at vi ikke anerkjenner ekteskap inngått der begge parter eller den ene var mindreårig, altså under 18 år.

Flyktningkrisen i 2015 ga oss et innblikk i utbredelsen av barneekteskap, og det er altså – pandemien tatt i betraktning – slik at denne praksisen dessverre ikke har blitt mindre utbredt de siste årene. FN peker også på at barneekteskap er en skadelig praksis, og det vet de fleste.

Utfordringene med at dagens situasjon er som den er, er at det er veldig vanskelig å få en oversikt over hvor mange dette gjelder, og dermed er det selvfølgelig vanskelig å sanksjonere mot eller hjelpe dem som eventuelt er i disse ekteskapene under tvang. Derfor er det på sin plass at vi oppfyller våre menneskerettslige forpliktelser for å beskytte barn mot slike ekteskap med justeringer i lov om rettsstatens virkemiddel for å definere hva som er lov, hvordan loven skal tolkes og praktiseres, og hvem loven skal gjelde for. Med denne proposisjonen sier Norge som nasjon at denne formen for ekteskapsinngåelse aksepterer vi ikke.

Statsråd Kjell Ingolf Ropstad []: Barneekteskap er et alvorlig problem i store deler av verden, og Norge har en menneskerettslig forpliktelse til å beskytte barn mot dette. Som foregående taler var inne på, ser vi at tallene fra pandemien viser at det er veldig mange barn – og særlig jenter – som mister skolegang, og som giftes bort i stedet. Det er dramatiske historier som fortelles, og derfor vil jeg bare minne om hvor viktig det er at man internasjonalt og gjennom bistand jobber med utdanning for jenter, for det er et av de mest effektive virkemidlene for å unngå barneekteskap.

Jeg er også veldig glad for at Stortinget i dag slutter seg til forslaget fra regjeringa til lovendringer som vil bidra til å beskytte barn som kommer til Norge, mot å bli regnet som gift her. Dette gir et signal om at Norge ikke aksepterer barneekteskap og at vi følger opp FNs bærekraftsmål om å avskaffe all skadelig praksis som barneekteskap, tidlige ekteskap og tvangsekteskap.

I dag er det en absolutt 18-årsgrense for å inngå ekteskap i Norge. Vi har også en hovedregel om at de som gifter seg etter utenlandsk rett og har tilknytning til Norge, må være 18 år for at ekteskapet skal anerkjennes. Det vi gjør i dag, er at vi strammer inn loven slik at 18-årsgrensa også skal gjelde dem som på vigselstidspunktet ikke hadde noen tilknytning til Norge.

Videre foreslår regjeringa noen snevre unntak, bl.a. av hensyn til de menneskerettslige og EØS-rettslige forpliktelsene våre. Dersom det skal gjøres unntak, er det kun statsforvalteren som skal behandle søknader om dette. Vurderingen flyttes dermed fra flere ulike myndigheter til én myndighet. Dette vil gi mer effektiv og enhetlig saksbehandling og bidra til spisskompetanse på feltet. Dette innebærer også mulighet for å føre statistikk og få oversikt over hvilke unntak som gis, slik at vi kan vurdere om det på sikt er behov for og grunnlag for ytterligere endringer i loven.

Det er etter norsk rett uklart om parter i et ekteskap som ikke er anerkjent her, kan gifte seg på nytt. Proposisjonen inneholder forslag om at partene på visse vilkår kan gifte seg på nytt ved manglende anerkjennelse.

Det foreslås også at fristen for å reise søksmål om gyldigheten av tvangsekteskap blir utvidet fra seks måneder til et år for å gi parter som er utsatt for tvangsekteskap, bedre tid til å ta stilling til om de vil reise sak.

Men jeg er veldig glad for at Stortinget i dag stiller seg bak forslaget, og jeg tror det vil være både et viktig signal og viktig for dem som er i den forferdelige situasjonen.

Presidenten: Det vert replikkordskifte.

Silje Hjemdal (FrP) []: Jeg er veldig glad for at regjeringen nå endelig har lagt fram denne saken. Og så kan vi være enige om at Kristelig Folkeparti mener det er gode grunner for å gi unntak fra barneekteskap, mens Fremskrittspartiet mener at det ikke bør være tilfellet.

Det jeg imidlertid synes er fint, er at dette også blir tema for årets tv-aksjon, der man skal fokusere særskilt på nettopp barneekteskap, ikke bare i Norge, men som en global utfordring. Jeg tror nok absolutt at statsråden deler bekymringene som jeg har for det. Men jeg kunne tenke meg å utfordre statsråden litt på hva han tenker at Norge kan gjøre internasjonalt for å sende et krystallklart signal om at barneekteskap ikke er akseptabelt.

Statsråd Kjell Ingolf Ropstad []: Jeg er glad for det spørsmålet. Men først vil jeg bare si at jeg vil mene at hvis representanten og jeg hadde satt oss ned og vurdert noen av eksemplene på hvilke unntak som må gis, er det jo tilfeller der en kan ha vært 17 år når en har inngått et ekteskap. Jeg vil minne om at det er ikke veldig lenge siden det var lov også i Norge å søke unntak når du var over 16 år, men under 18 år, og når du kanskje i dag er 40 år, du har barn, og noen er kanskje kvinner uten jobb, vil du stå på bar bakke og være veldig alene hvis du ikke får lov til å være gift lenger. Men det til side – det er et viktig spørsmål fra representanten. Jeg tror det å sende krystallklare signaler, sånn som vi gjør nå, er viktig, men jeg tror også at Norge må bruke den posisjonen vi har, som jeg sa i mitt innlegg, til å kanalisere midler inn mot utdanning av jenter. Det har vært en hovedprioritering for jeg vil si de ikke-sosialistiske partiene over lang tid. Vi vet at det er vanskelig å jobbe med den typen verdier og holdninger, for det må komme litt nedenfra også, så det å bruke de ulike NGO-ene, frivillige organisasjonene, til å spille på lag med dem, tror jeg er et veldig viktig virkemiddel for å skape holdningsendringer.

Silje Hjemdal (FrP) []: Uenigheter eller ikke, kan statsråden bekrefte at selv om man ikke hadde anerkjent disse ekteskapene, hadde man likevel hatt friheten til å gifte seg på nytt i Norge?

Statsråd Kjell Ingolf Ropstad []: Ja, det er klart at hvis det ikke er et anerkjent ekteskap, så er det jo ikke noe hinder for å gifte seg på nytt. Men som representanten sannsynligvis vet godt, er det jo religiøse årsaker til at en kanskje ikke kan gifte seg på nytt, så det kan også være et hinder for disse personene. Men jeg vil understreke at det vil være veldig snevre unntak for dette. Som sagt er det noen menneskerettslige og også EØS-rettslige forpliktelser som vi må følge, og det er derfor vi har foreslått også disse unntakene.

Silje Hjemdal (FrP) []: Kan statsråden da oppklare om han mener at religiøse grunner trumfer barns rettssikkerhet og grunnleggende menneskerettigheter?

Statsråd Kjell Ingolf Ropstad []: Jeg vil si at det kan ramme barns rettssikkerhet og barns trygghet dersom foreldrene ikke kan gifte seg igjen og at en av den grunn mister f.eks. ulike rettigheter eller ikke minst en ektefelle, som kanskje kan stå uten rettigheter. Det mener jeg er et alvorlig problem. Den norske loven skal gjelde for alle, men om en av ulike religiøse årsaker ikke ønsker å gifte seg på nytt, er ikke det noe vi kan vedta i denne sal. Det handler om en overbevisning, en tro, som er der. Så tror jeg at i de aller fleste tilfellene vil det sikkert være ulike måter å løse dette på, men det er det som er begrunnelsen for oss, at vi har noen menneskerettslige og EØS-rettslige forpliktelser som vi må vedta et lovverk i tråd med. Derfor er det også veldig snevre unntak, og jeg mener som sagt at det er mulig å komme på gode eksempler på at det kan være mulig å gi sånne typer unntak, der begge ønsker det og virkelig elsker hverandre, selv om det ble inngått da de var 17 år.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Dei talarane som heretter får ordet, har også ei taletid på inntil 3 minutt.

Silje Hjemdal (FrP) []: Sist vi diskuterte denne saken i Stortinget om å innføre en absolutt 18 års aldersgrense, hadde vi noen veldig engasjerte ungdommer på publikumsgalleriet. Det er dessverre ikke mulighet for det i dag, men jeg har lyst til å rette en særskilt takk til Wedding Busters, utrolig engasjert og dyktig ungdom, som gikk foran og tok initiativ til at vi skulle få en absolutt 18-årsgrense for ekteskap i Norge.

Dette er, som det ble sagt tidligere i dag, en meget viktig likestillingspolitisk sak – ja, i Norge, men også internasjonalt. Faktisk er det en av de sakene jeg flere ganger har trukket fram i anledning kvinnedagen.

Jeg mener at den saken vi vedtar her i dag, er viktig, men jeg er redd for at signalet ikke blir sterkt nok, i og med at man aksepterer unntak. Det er helt lov å være uenig, og at statsråden argumenterer med at religiøse årsaker skal være noe som trumfer barns rettigheter, er selvfølgelig alle partiene i denne salen fri til å støtte. Dette kan imidlertid ikke Fremskrittspartiet stille seg bak. Som barnas stortingsrepresentant mener jeg at det er like viktig å sende det signalet her i landet, som utover våre grenser.

Under koronapandemien har vi sett grusomme eksplosjoner i tall flere steder i verden. FNs barnekomité og FNs kvinnediskrimineringskomité anser barneekteskap som en svært skadelig praksis. En slik lovregulering vil kunne være et eksempel å følge for andre lands myndigheter og på den måten bidra i arbeidet for å avskaffe denne uønskede praksisen med ekteskap med barn.

Fremskrittspartiet mener at unntaket vil undergrave arbeidet mot barneekteskap. Derfor mener vi at det ikke skal være mulighet for unntak, og vi støtter derfor ikke lovforslagets § 18 b andre ledd og § 18 c andre ledd. Barn skal få være barn – i Norge, men også i andre land.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 10.

Votering, se voteringskapittel