Stortinget - Møte onsdag den 2. juni 2021

Dato: 02.06.2021
President: Eva Kristin Hansen

Søk

Innhold

Voteringer

Votering

Etter at det var ringt til votering, uttalte

presidenten: Da er Stortinget klar til å votere og går først til votering over sakene nr. 11–19 på gårsdagens kart.

Votering i sak nr. 11, debattert 1. juni 2021

Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Solveig Skaugvoll Foss, Freddy André Øvstegård og Eirik Faret Sakariassen om regulering av politiets maktbruk i oppdrag mot barn under barnevernets omsorg (Innst. 571 S (2020–2021), jf. Dokument 8:162 S (2020–2021))

Debatt i sak nr. 11, tirsdag 1. juni

Presidenten: Under debatten er det satt fram i alt ti forslag. Det er

  • forslagene nr. 1–3, fra Maria Aasen-Svensrud på vegne av Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti

  • forslag nr. 4, fra Jenny Klinge på vegne av Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti

  • forslag nr. 5, fra Jenny Klinge på vegne av Senterpartiet

  • forslagene nr. 6–8, fra Petter Eide på vegne av Sosialistisk Venstreparti

  • forslagene nr. 9 og 10, fra Maria Aasen-Svensrud på vegne av Arbeiderpartiet

Det voteres over forslagene nr. 6–8, fra Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 6 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om endring av politiloven og politiforskriften for å tydeliggjøre at det gjelder et strengere menneskerettslig vern ved tvangsbruk overfor barn enn overfor voksne, herunder, men ikke begrenset til, en innføring av kvalifiserte forholdsmessighets- og nødvendighetskrav ved bruk av tvang overfor mindreårige.»

Forslag nr. 7 lyder:

«Stortinget ber regjeringen gi unntak fra generell bevæpning når politiet bistår barnevernet.»

Forslag nr. 8 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede og fremme forslag om å opprette et uavhengig klageorgan for barn under barnevernets omsorg som er utsatt for tvang fra politiet.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti ble med 80 mot 7 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.03.24)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 5, fra Senterpartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen finne en løsning på hvordan det kan lages en oversikt over politiets bistand til barnevernet.»

Votering:

Forslaget fra Senterpartiet ble med 78 mot 9 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.03.40)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 4, fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en barnefaglig veileder for politiets bistand til barnevernet. Veilederen bør utarbeides i samarbeid med de ansattes organisasjoner, barnevernet og representanter fra barna selv.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 71 mot 16 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.03.57)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 9 og 10, fra Arbeiderpartiet.

Forslag nr. 9 lyder:

«Stortinget ber regjeringen vurdere en endring av politiloven og politiforskriften for å tydeliggjøre at det gjelder et strengere menneskerettslig vern ved tvangsbruk overfor barn enn overfor voksne, herunder, men ikke begrenset til, en innføring av kvalifiserte forholdsmessighets- og nødvendighetskrav ved bruk av tvang overfor mindreårige.»

Forslag nr. 10 lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en sak som nærmere klargjør klageordningene der politiet bistår barnevernet.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Arbeiderpartiet ble med 58 mot 28 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.04.15)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 1–3, fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre en nasjonal praksis for loggføring og statistikk over tvangsbruk under politioppdrag i barnevernssaker, som kan gjøres offentlig tilgjengelig.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen innføre strengere regulering av hvilke tvangsmidler og hvilken kombinasjon av tvangsmidler som kan brukes overfor barn under barnevernets omsorg.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen innføre et forbud mot bruk av spyttmaske på barn.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 54 mot 33 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.05.37)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:162 S (2020–2021) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Solveig Skaugvoll Foss, Freddy André Øvstegård og Eirik Faret Sakariassen om regulering av politiets maktbruk i oppdrag mot barn under barnevernets omsorg – vedtas ikke.

Presidenten: Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 79 mot 7 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.06.09)

Votering i sak nr. 12, debattert 1. juni 2021

Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Lene Vågslid, Maria Aasen-Svensrud, Martin Henriksen og Anette Trettebergstuen om å avvikle lov om tomtefeste (Innst. 592 S (2020–2021), jf. Dokument 8:210 S (2020–2021))

Debatt i sak nr. 12, tirsdag 1. juni

Presidenten: Under debatten har Lene Vågslid satt fram to forslag på vegne av Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag om avvikling av tomtefeste for bolig- og fritidseiendommer.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen i påvente av avvikling av lov om tomtefeste fremme forslag om å forby inngåelse av nye festeavtaler etter tomtefesteloven for bolig- og fritidseiendommer.»

Det voteres alternativt mellom disse forslagene og komiteens innstilling.

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til innstillingen.

Rødt har varslet støtte til forslagene.

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:210 S (2020–2021) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Lene Vågslid, Maria Aasen-Svensrud, Martin Henriksen og Anette Trettebergstuen om å avvikle lov om tomtefeste – vedtas ikke.

Votering:

Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslagene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble innstillingen bifalt med 55 mot 32 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.07.05)

Votering i sak nr. 13, debattert 1. juni 2021

Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sylvi Listhaug og Per-Willy Amundsen om å gi politiet adgang til å innføre visitasjonssoner i særlig kriminalitetsutsatte områder (Innst. 529 S (2020–2021), jf. Dokument 8:271 S (2020–2021))

Debatt i sak nr. 13, tirsdag 1. juni

Presidenten: Under debatten har Per-Willy Amundsen satt fram et forslag på vegne av Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag til lovendringer som gir politiet adgang til å etablere tidsmessig og geografisk avgrensede visitasjonssoner i særlig kriminalitetsutsatte områder.»

Det voteres alternativt mellom dette forslaget og komiteens innstilling.

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:271 S (2020–2021) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sylvi Listhaug og Per-Willy Amundsen om å gi politiet adgang til å innføre visitasjonssoner i særlig kriminalitetsutsatte områder – vedtas ikke.

Votering:

Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Fremskrittspartiet ble innstillingen bifalt med 72 mot 15 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.07.58)

Votering i sak nr. 14, debattert 1. juni 2021

Innstilling fra justiskomiteen om Årsrapport for 2020 fra Stortingets utvalg for rettferdsvederlag (Innst. 463 S (2020–2021), jf. Dokument 14 (2020–2021))

Debatt i sak nr. 14, tirsdag 1. juni

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 14 (2020–2021) – Årsrapport for 2020 fra Stortingets utvalg for rettferdsvederlag – vedlegges protokollen.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Votering i sak nr. 15, debattert 1. juni 2021

Innstilling fra justiskomiteen om Årsmelding for 2020 fra Norges institusjon for menneskerettigheter (Innst. 545 S (2020–2021), jf. Dokument 6 (2020–2021))

Debatt i sak nr. 15, tirsdag 1. juni

Presidenten: Under debatten har Petter Eide satt fram seks forslag på vegne av Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen etablere prosedyrer slik at det foretas grundige forholdsmessighetsvurderinger av alle tiltak som treffes under kriser, når tiltakene griper inn i menneskerettighetene.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen etablere prosedyrer slik at høringsinstituttet benyttes så langt det er praktisk mulig, også når det haster.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen etablere prosedyrer slik at det tas særlig hensyn til sårbare grupper og deres behov ved all krisehåndtering.»

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen arbeide for at det oppnevnes egne representanter for barnet som kan sikre barnets rett til å bli hørt i barnevernssaker for den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD).»

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å endre straffegjennomføringsloven slik at det fremgår at innsatte som hovedregel har rett til å tilbringe minst åtte timer i fellesskap utenfor cellen.»

Forslag nr. 6 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede opprettelsen av en uavhengig klimakommisjon, med lovfestet mandat til å gi råd om utslippskutt og overvåke etterlevelsen av menneskerettslige klimaforpliktelser.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti ble med 80 mot 7 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.08.48)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:
I

Stortinget ber regjeringen utarbeide og implementere en samlet plan for å sikre oversikt og koordinert oppfølging fra de enkelte departement av de internasjonale overvåkingsorganenes anbefalinger til Norge.

Presidenten: Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble med 45 mot 41 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.09.10)

Videre var innstilt:

II

Dokument 6 (2020–2021) – Årsmelding for 2020 fra Norges institusjon for menneskerettigheter – vedlegges protokollen.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Votering i sak nr. 16, debattert 1. juni 2021

Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bård Hoksrud, Tor André Johnsen, Himanshu Gulati, Helge André Njåstad, Silje Hjemdal og Erlend Wiborg om å slette opparbeidet bompengegjeld og Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bård Hoksrud, Tor André Johnsen, Åshild Bruun-Gundersen, Erlend Wiborg, Christian Tybring-Gjedde, Jon Engen-Helgheim og Silje Hjemdal om å forby bruk av bompenger på sykkelveier, kollektivtrafikk og byutvikling (Innst. 527 S (2020–2021), jf. Dokument 8:275 S (2020–2021) og Dokument 8:277 S (2020–2021))

Debatt i sak nr. 16, tirsdag 1. juni

Presidenten: Under debatten har Bård Hoksrud satt fram 61 forslag på vegne av Fremskrittspartiet.

Representanten Bård Hoksrud har bedt om ordet.

Bård Hoksrud (FrP) []: Jeg vil be om at vi stemmer over hvert enkelt forslag.

Presidenten: Da har representanten Bård Hoksrud foreslått at det voteres enkeltvis over de 61 forslagene fra Fremskrittspartiet.

Presidenten har ikke registrert at andre partigrupper har signalisert at de vil støtte noen av disse forslagene, og presidenten har derfor til hensikt å legge opp til en alternativ votering mellom innstillingen og forslagene fra Fremskrittspartiet.

Presidenten mener det har vært klar praksis for at man har en samlet votering over forslag fra samme fraksjon, bl.a. for å spare tid. I dette tilfellet vil det være spørsmål om Stortinget skal ha 62 voteringer, eller bare én votering.

Etter Stortingets forretningsorden § 59 annet ledd siste punktum må voteringsordningen «være oppgitt og godtatt på forhånd».

Presidenten vil derfor åpne opp for synspunkter fra de øvrige partigruppene til voteringsordningen. Ber noen om ordet? – Ingen har bedt om ordet.

Vi voterer da over forslaget fra Bård Hoksrud om å votere enkeltvis over forslagene nr. 1–61, fra Fremskrittspartiet.

De representantene som støtter representanten Bård Hoksruds forslag, bes reise seg.

15 representanter stemte for. – Forslaget fra representanten Bård Hoksrud om at det voteres enkeltvis, er dermed ikke bifalt.

Stortinget voterer da samlet over forslagene nr. 1–61, fra Fremskrittspartiet.

Forslag nr. 1 lyder.

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å avvikle bompengegjelden i Askøypakken innen 1. juli 2021 og benytte midlene avsatt i infrastrukturfondet i denne sammenheng.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å avvikle bompengegjelden i Bypakke Bergen innen 1. juli 2021 og benytte midlene avsatt i infrastrukturfondet i denne sammenheng.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å avvikle bompengegjelden i Bypakke Bodø innen 1. juli 2021 og benytte midlene avsatt i infrastrukturfondet i denne sammenheng.»

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å avvikle bompengegjelden i Bypakke Grenland innen 1. juli 2021 og benytte midlene avsatt i infrastrukturfondet i denne sammenheng.»

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å avvikle bompengegjelden i Bypakke Nedre Glomma innen 1. juli 2021 og benytte midlene avsatt i infrastrukturfondet i denne sammenheng.»

Forslag nr. 6 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å avvikle bompengegjelden i Bypakke Nord-Jæren innen 1. juli 2021 og benytte midlene avsatt i infrastrukturfondet i denne sammenheng.»

Forslag nr. 7 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å avvikle bompengegjelden i Bømlopakken innen 1. juli 2021 og benytte midlene avsatt i infrastrukturfondet i denne sammenheng.»

Forslag nr. 8 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å avvikle bompengegjelden i prosjektet E134 Damåsen–Saggrenda innen 1. juli 2021 og benytte midlene avsatt i infrastrukturfondet i denne sammenheng.»

Forslag nr. 9 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å avvikle bompengegjelden i prosjektet E16 Bjørum–Skaret innen 1. juli 2021 og benytte midlene avsatt i infrastrukturfondet i denne sammenheng.»

Forslag nr. 10 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å avvikle bompengegjelden i prosjektet E16 Eggemoen–Jevnaker–Olum innen 1. juli 2021 og benytte midlene avsatt i infrastrukturfondet i denne sammenheng.»

Forslag nr. 11 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å avvikle bompengegjelden i prosjektet E16 Fønhus–Bagn–Bjørgo innen 1. juli 2021 og benytte midlene avsatt i infrastrukturfondet i denne sammenheng.»

Forslag nr. 12 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å avvikle bompengegjelden i prosjektet E16 Kongsvinger–Slomarka innen 1. juli 2021 og benytte midlene avsatt i infrastrukturfondet i denne sammenheng.»

Forslag nr. 13 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å avvikle bompengegjelden i prosjektet E18 Gulli–Langangen innen 1. juli 2021 og benytte midlene avsatt i infrastrukturfondet i denne sammenheng.»

Forslag nr. 14 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å avvikle bompengegjelden i prosjektet E18 Langangen–Dørdal innen 1. juli 2021 og benytte midlene avsatt i infrastrukturfondet i denne sammenheng.»

Forslag nr. 15 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å avvikle bompengegjelden i prosjektet E18 Tvedestrand–Arendal innen 1. juli 2021 og benytte midlene avsatt i infrastrukturfondet i denne sammenheng.»

Forslag nr. 16 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å avvikle bompengegjelden i prosjektet E39 Kristiansand vest–Lyngdal vest innen 1. juli 2021 og benytte midlene avsatt i infrastrukturfondet i denne sammenheng.»

Forslag nr. 17 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å avvikle bompengegjelden i prosjektet E39 Rogfast innen 1. juli 2021 og benytte midlene avsatt i infrastrukturfondet i denne sammenheng.»

Forslag nr. 18 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å avvikle bompengegjelden i E39 Svegatjørn–Rådal innen 1. juli 2021 og benytte midlene avsatt i infrastrukturfondet i denne sammenheng.»

Forslag nr. 19 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å avvikle bompengegjelden i prosjektet E6 Gardermoen–Kolomoen innen 1. juli 2021 og benytte midlene avsatt i infrastrukturfondet i denne sammenheng.»

Forslag nr. 20 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å avvikle bompengegjelden i prosjektet E6 Hålogalandsbrua innen 1. juli 2021 og benytte midlene avsatt i infrastrukturfondet i denne sammenheng.»

Forslag nr. 21 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å avvikle bompengegjelden i prosjektet E6 Kolomoen–Moelv innen 1. juli 2021 og benytte midlene avsatt i infrastrukturfondet i denne sammenheng.»

Forslag nr. 22 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å avvikle bompengegjelden i prosjektet E6 Korgen–Bolna (Helgeland nord) innen 1. juli 2021 og benytte midlene avsatt i infrastrukturfondet i denne sammenheng.»

Forslag nr. 23 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å avvikle bompengegjelden i prosjektet E6 Nord-Trøndelag grense–Korgen (Helgeland sør) innen 1. juli 2021 og benytte midlene avsatt i infrastrukturfondet i denne sammenheng.»

Forslag nr. 24 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å avvikle bompengegjelden i prosjektet E6 Ranheim–Åsen innen 1. juli 2021 og benytte midlene avsatt i infrastrukturfondet i denne sammenheng.»

Forslag nr. 25 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å avvikle bompengegjelden i prosjektet E6 Ringebu–Otta (strekningen Frya–Sjoa) innen 1. juli 2021 og benytte midlene avsatt i infrastrukturfondet i denne sammenheng.»

Forslag nr. 26 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å avvikle bompengegjelden i prosjektet E6 Trondheim–Stjørdal innen 1. juli 2021 og benytte midlene avsatt i infrastrukturfondet i denne sammenheng.»

Forslag nr. 27 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å avvikle bompengegjelden i prosjektet E6 Ulsberg–Melhus innen 1. juli 2021 og benytte midlene avsatt i infrastrukturfondet i denne sammenheng.»

Forslag nr. 28 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å avvikle bompengegjelden i prosjektet E6 Vindåsliene–Korporalsbrua innen 1. juli 2021 og benytte midlene avsatt i infrastrukturfondet i denne sammenheng.»

Forslag nr. 29 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å avvikle bompengegjelden i prosjektet E6 Øyer–Tretten innen 1. juli 2021 og benytte midlene avsatt i infrastrukturfondet i denne sammenheng.»

Forslag nr. 30 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å avvikle bompengegjelden i prosjektet E6/E18 Østfoldpakka innen 1. juli 2021 og benytte midlene avsatt i infrastrukturfondet i denne sammenheng.»

Forslag nr. 31 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å avvikle bompengegjelden i Fosenpakken innen 1. juli 2021 og benytte midlene avsatt i infrastrukturfondet i denne sammenheng.»

Forslag nr. 32 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å avvikle bompengegjelden i prosjektet Fv. 108 Ny Kråkerøyforbindelse innen 1. juli 2021 og benytte midlene avsatt i infrastrukturfondet i denne sammenheng.»

Forslag nr. 33 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å avvikle bompengegjelden i prosjektet Fv. 17/fv. 720 Dyrstad–Sprova–Malm innen 1. juli 2021 og benytte midlene avsatt i infrastrukturfondet i denne sammenheng.»

Forslag nr. 34 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å avvikle bompengegjelden i prosjektet Fv. 255 Jørstad–Segelstad bru innen 1. juli 2021 og benytte midlene avsatt i infrastrukturfondet i denne sammenheng.»

Forslag nr. 35 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å avvikle bompengegjelden i prosjektet Fv. 311 Presterødbakken innen 1. juli 2021 og benytte midlene avsatt i infrastrukturfondet i denne sammenheng.»

Forslag nr. 36 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å avvikle bompengegjelden i prosjektet Fv. 33 Skardtjernet–Tonsvatnet og Bjørgokrysset–Nedre Øydgarden innen 1. juli 2021 og benytte midlene avsatt i infrastrukturfondet i denne sammenheng.»

Forslag nr. 37 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å avvikle bompengegjelden i prosjektet Fv. 34 Grime–Vesleelva innen 1. juli 2021 og benytte midlene avsatt i infrastrukturfondet i denne sammenheng.»

Forslag nr. 38 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å avvikle bompengegjelden i prosjektet Fv. 45 Gjesdal innen 1. juli 2021 og benytte midlene avsatt i infrastrukturfondet i denne sammenheng.»

Forslag nr. 39 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å avvikle bompengegjelden i prosjektet Fv. 47 T-forbindelsen innen 1. juli 2021 og benytte midlene avsatt i infrastrukturfondet i denne sammenheng.»

Forslag nr. 40 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å avvikle bompengegjelden i prosjektet Fv. 519 Finnfast innen 1. juli 2021 og benytte midlene avsatt i infrastrukturfondet i denne sammenheng.»

Forslag nr. 41 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å avvikle bompengegjelden i prosjektet Fv. 659 Nordøyvegen innen 1. juli 2021 og benytte midlene avsatt i infrastrukturfondet i denne sammenheng.»

Forslag nr. 42 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å avvikle bompengegjelden i prosjektet Fv. 714 Stokkhaugen–Sunde innen 1. juli 2021 og benytte midlene avsatt i infrastrukturfondet i denne sammenheng.»

Forslag nr. 43 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å avvikle bompengegjelden i prosjektet Fv. 78 Toventunnelen m/tilførselsveger innen 1. juli 2021 og benytte midlene avsatt i infrastrukturfondet i denne sammenheng.»

Forslag nr. 44 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å avvikle bompengegjelden i prosjektet Fv. 858 Ryaforbindelsen innen 1. juli 2021 og benytte midlene avsatt i infrastrukturfondet i denne sammenheng.»

Forslag nr. 45 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å avvikle bompengegjelden i Førdepakken innen 1. juli 2021 og benytte midlene avsatt i infrastrukturfondet i denne sammenheng.»

Forslag nr. 46 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å avvikle bompengegjelden i Kvammapakken innen 1. juli 2021 og benytte midlene avsatt i infrastrukturfondet i denne sammenheng.»

Forslag nr. 47 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å avvikle bompengegjelden i Miljøpakke Trondheim innen 1. juli 2021 og benytte midlene avsatt i infrastrukturfondet i denne sammenheng.»

Forslag nr. 48 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å avvikle bompengegjelden i Nordhordlandspakken innen 1. juli 2021 og benytte midlene avsatt i infrastrukturfondet i denne sammenheng.»

Forslag nr. 49 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å avvikle bompengegjelden i Oslopakke 3 innen 1. juli 2021 og benytte midlene avsatt i infrastrukturfondet i denne sammenheng.»

Forslag nr. 50 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å avvikle bompengegjelden i prosjektet Rv. 13 Ryfast innen 1. juli 2021 og benytte midlene avsatt i infrastrukturfondet i denne sammenheng.»

Forslag nr. 51 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å avvikle bompengegjelden i prosjektet Rv. 3/rv. 25 Ommangsvollen–Grundset/Basthjørnet innen 1. juli 2021 og benytte midlene avsatt i infrastrukturfondet i denne sammenheng.»

Forslag nr. 52 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å avvikle bompengegjelden i prosjektet Rv. 36 Bø–Seljord innen 1. juli 2021 og benytte midlene avsatt i infrastrukturfondet i denne sammenheng.»

Forslag nr. 53 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å avvikle bompengegjelden i prosjektet Rv. 36 Slåttekås–Årnes innen 1. juli 2021 og benytte midlene avsatt i infrastrukturfondet i denne sammenheng.»

Forslag nr. 54 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å avvikle bompengegjelden i prosjektet Rv. 4 Lunner grense–Jaren og Lygna sør innen 1. juli 2021 og benytte midlene avsatt i infrastrukturfondet i denne sammenheng.»

Forslag nr. 55 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å avvikle bompengegjelden i prosjektet Rv. 555 Sotrasambandet innen 1. juli 2021 og benytte midlene avsatt i infrastrukturfondet i denne sammenheng.»

Forslag nr. 56 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å avvikle bompengegjelden i prosjektet Rv. 7 Sokna–Ørgenvika innen 1. juli 2021 og benytte midlene avsatt i infrastrukturfondet i denne sammenheng.»

Forslag nr. 57 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å avvikle bompengegjelden i prosjektet Rv. 7/rv. 13 Hardangerbrua innen 1. juli 2021 og benytte midlene avsatt i infrastrukturfondet i denne sammenheng.»

Forslag nr. 58 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å avvikle bompengegjelden i Samferdselspakke for Kristiansandsregionen innen 1. juli 2021 og benytte midlene avsatt i infrastrukturfondet i denne sammenheng.»

Forslag nr. 59 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å avvikle bompengegjelden i Vegpakke Harstad innen 1. juli 2021 og benytte midlene avsatt i infrastrukturfondet i denne sammenheng.»

Forslag nr. 60 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å avvikle bompengegjelden i Vossapakko innen 1. juli 2021 og benytte midlene avsatt i infrastrukturfondet i denne sammenheng.»

Forslag nr. 61 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om endring av veglova § 27 slik at inntekter fra bompenger ikke kan benyttes til sykkelveier, kollektivtrafikk, byutvikling og annet som ikke er direkte relatert til vei og bedret eller økt fremkommelighet for bilistene.»

Det voteres alternativt mellom disse forslagene og komiteens innstilling.

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:
I

Dokument 8:275 S (2020–2021) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bård Hoksrud, Tor André Johnsen, Himanshu Gulati, Helge André Njåstad, Silje Hjemdal og Erlend Wiborg om å slette opparbeidet bompengegjeld – vedtas ikke.

II

Dokument 8:277 S (2020–2021) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bård Hoksrud, Tor André Johnsen, Åshild Bruun-Gundersen, Erlend Wiborg, Christian Tybring-Gjedde, Jon Engen-Helgheim og Silje Hjemdal om å forby bruk av bompenger på sykkelveier, kollektivtrafikk og byutvikling – vedtas ikke.

Votering:

Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslagene fra Fremskrittspartiet ble innstillingen bifalt med 70 mot 15 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.12.43)

Votering i sak nr. 17, debattert 1. juni 2021

Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sigbjørn Gjelsvik, Bengt Fasteraune og Ole André Myhrvold om en permanent løsning for småflyaktiviteten i Oslo-området og luftfartøyvernsenter på Kjeller (Innst. 543 S (2020–2021), jf. Dokument 8:241 S (2020–2021))

Debatt i sak nr. 17, tirsdag 1. juni

Presidenten: Under debatten har Tor André Johnsen satt fram et forslag på vegne av Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge frem en plan for Stortinget med en permanent løsning for småflyaktiviteten i Oslo-området. Inntil en slik plan foreligger og er realisert, må regjeringen medvirke til at dagens småflyaktivitet kan fortsette ved Kjeller flyplass.»

Forslaget kommer til erstatning for komiteens innstilling I.

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Forslaget fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble bifalt med 57 mot 30 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.13.30)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:
II

Stortinget ber regjeringen legge frem en sak for Stortinget med en plan for hvordan staten kan bidra til at de nasjonale kulturhistoriske verdiene på Kjeller blir ivaretatt.

Presidenten: Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 55 mot 32 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.13.50)

Votering i sak nr. 18, debattert 1. juni 2021

Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om Rapport fra Stortingets delegasjon til Nordisk råd om virksomheten i 2020 (Innst. 438 S (2020–2021), jf. Dokument 17 (2020–2021))

Debatt i sak nr. 18, tirsdag 1. juni

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 17 (2020–2021) – Rapport fra Stortingets delegasjon til Nordisk råd om virksomheten i 2020 – vedlegges protokollen.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Votering i sak nr. 19, debattert 1. juni 2021

Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om Nordisk samarbeid (Innst. 436 S (2020–2021), jf. Meld. St. 27 (2020–2021))

Debatt i sak nr. 19, tirsdag 1. juni

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Meld. St. 27 (2020–2021) – Nordisk samarbeid – vedlegges protokollen.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Stortinget går da til votering over sakene nr. 1–11 på dagens kart.

Votering i sak nr. 1, debattert 2. juni 2021

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Endringer i helse- og omsorgstjenesteloven (nytt krav til samarbeidsavtalen mellom kommuner og helseforetak) (Innst. 576 L (2020–2021), jf. Prop. 102 L (2020–2021))

Debatt i sak nr. 1

Presidenten: Under debatten har Nicholas Wilkinson satt fram et forslag på vegne av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede og komme tilbake til Stortinget med forslag som sikrer at helse- og omsorgstjenesteloven § 6-2 om samarbeid mellom kommuner og regionale helseforetak får et tillegg som ivaretar FNs barnekonvensjons prinsipper om barns rett til å bli hørt, beslutninger til barnets beste og barns rett til privatliv.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 44 mot 42 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.14.58)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende vedtak til

lov

om endringer i helse- og omsorgstjenesteloven (nytt krav til samarbeidsavtalen mellom kommuner og helseforetak)

I

I lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. skal § 6-2 første ledd nr. 10, 11 og nytt nr. 12 lyde:

  • 10. samarbeid om forebygging,

  • 11. omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden,

  • 12. konkret beskrivelse av hvordan partene sammen skal utvikle og planlegge tjenestene og

II

Loven gjelder fra den tiden Kongen bestemmer.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Votering:

Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Lovvedtaket vil bli ført opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.

Votering i sak nr. 2, debattert 2. juni 2021

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Endringer i helsepersonelloven (melding ved helsesvekkelse av betydning for trafikksikkerheten) (Innst. 615 L (2020–2021), jf. Prop. 121 L (2020–2021))

Debatt i sak nr. 2

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende vedtak til

lov

om endringer i helsepersonelloven (melding ved helsesvekkelse av betydning for trafikksikkerheten)

I

I lov 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven) gjøres følgende endringer:

Overskriften til § 34 skal lyde:
§ 34 Plikt til å gi opplysninger i forbindelse med førerkort og sertifikat
§ 34 første ledd skal lyde:

Lege, psykolog eller optiker som finner at en pasient med førerkort for motorvogn eller sertifikat for luftfartøy eller som arbeider som flygeleder, ikke oppfyller de helsemessige kravene som stilles, skal gjøre pasienten oppmerksom på at det er forbudt å føre motorvogn eller luftfartøy eller være i tjeneste som flygeleder så lenge disse kravene ikke er oppfylt. Dersom pasientens helsetilstand antas ikke å være kortvarig, skal helsepersonell som nevnt gi melding til offentlige myndigheter.

I kapittel 6 skal ny § 34 a lyde:
§ 34 a Adgang til å gi opplysninger i forbindelse med helsesvekkelse av betydning for øvrig trafikksikkerhet

Lege, psykolog eller optiker kan uten hinder av taushetsplikt gi melding til offentlige myndigheter når det er grunn til å tro at en pasient som fører skinnegående kjøretøy eller fartøy på sjøen eller utfører tjeneste som los, har en helsesvekkelse som kan føre til skade på person. Første punktum gjelder kun dersom føreretten forutsetter helseerklæring. Pasienten skal få beskjed om at melding er gitt.

Departementet kan gi forskrift om hvordan meldinger etter første ledd skal gis og behandles av mottakeren. Departementet kan også gi forskrift om at første ledd skal gjelde tilsvarende for andre som utfører tjeneste av betydning for sikkerheten på sjøen eller på skinnegående kjøretøy.

II

Loven gjelder fra den tiden Kongen bestemmer. Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til forskjellig tid.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Votering:

Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Lovvedtaket vil bli ført opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.

Votering i sak nr. 3, debattert 2. juni 2021

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Endringer i helsepersonelloven og pasientjournalloven (bruk av helseopplysninger for å lette samarbeid, læring og bruk av kunstig intelligens i helse- og omsorgstjenesten mv.) (Innst. 617 L (2020–2021), jf. Prop. 112 L (2020–2021))

Debatt i sak nr. 3

Presidenten: Under debatten har Kjersti Toppe satt fram et forslag på vegne av Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sette ned et offentlig utvalg for å se på reguleringen av informasjonshåndtering i helsetjenesten i sin helhet, og fremme tiltak for Stortinget som både bidrar til lettere samarbeid og læring på tvers, men samtidig ivaretar behovet for å beskytte opplysninger, begrense tilgang og sikre ivaretakelse av pasientenes rettigheter.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 71 mot 16 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.16.17)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende vedtak til

lov

om endringer i helsepersonelloven og pasientjournalloven (bruk av helseopplysninger for å lette samarbeid, læring og bruk av kunstig intelligens i helse- og omsorgstjenesten mv.)

I

I lov 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell m.v. gjøres følgende endringer:

Ny § 25 a skal lyde:
§ 25 a Opplysninger i helsefaglige arbeidsfellesskap

Helsepersonell kan dele taushetsbelagte opplysninger i helsefaglige arbeidsfellesskap. Formålet skal være å støtte helsepersonell i å treffe beslutninger om helsehjelp til en pasient, å sikre forsvarlig opplæring av helsepersonell eller å gjennomføre helsehjelp i virksomheten. Pasienten kan motsette seg slik deling av opplysninger.

Det kan ikke gjøres oppslag i journaler på grunnlag av først ledd.

Ny § 25 b skal lyde:
§ 25 b Opplysninger for å yte helsehjelp til en annen pasient

Lege og tannlege virksomheten utpeker kan etter anmodning og uten hinder av taushetsplikt, tilgjengeliggjøre opplysninger om en pasient til lege eller tannlege for ytelse av helsehjelp til en annen pasient, i en konkret behandlingssituasjon. Det kan bare deles opplysninger som er relevante og nødvendige for ytelse av helsehjelp til den andre pasienten.

Virksomheten skal til enhver tid ha en oppdatert liste over utpekt personell etter første ledd.

Det skal dokumenteres i pasientens journal hvem opplysninger etter første ledd har blitt utlevert til, og hvilke opplysninger som har blitt utlevert.

Pasienten kan motsette seg deling av opplysninger etter første ledd.

Overskriften til § 29 skal lyde:

Dispensasjon fra taushetsplikt

§ 29 første ledd bokstav a skal lyde:
  • a) opplysningene skal brukes til et uttrykkelig angitt formål knyttet til statistikk, helseanalyser, forskning, utvikling og bruk av klinisk beslutningsstøtteverktøy, kvalitetsforbedring, planlegging, styring eller beredskap for å fremme helse, forebygge sykdom og skade eller gi bedre helse- og omsorgstjenester,

Ny § 29 e skal lyde:
§ 29 e Oppslag i journal for undervisningsformål

For å finne opplysninger som egner seg i undervisning som kan sikre forsvarlig opplæring av helsepersonell eller helsefaglige studenter, kan taushetsbelagte opplysninger om en pasient gjøres tilgjengelige for en lege eller tannlege som arbeider ved en sykehusavdeling eller tannklinikk der pasienten er eller har vært for å få helsehjelp.

Pasienten kan motsette seg tilgjengeliggjøring av opplysninger etter første ledd. Det kan bare tilgjengeliggjøres opplysninger som er relevante og nødvendige for å oppnå formålet.

Tilgjengeliggjøring etter første ledd skal dokumenteres. Den dataansvarlige skal alltid dokumentere informasjon om:

  • a) identiteten og den organisatoriske tilhørigheten til den som får helseopplysningene

  • b) grunnlaget for tilgjengeliggjøringen

  • c) tidsperioden for tilgjengeliggjøringen

  • d) hvilke opplysninger som blir tilgjengeliggjort.

II

I lov 20. juni 2014 nr. 42 om behandling av helseopplysninger ved ytelse av helsehjelp gjøres følgende endringer:

Ny § 9 a skal lyde:
§ 9 a. Behandlingsrettet helseregister med tolkede genetiske varianter

Virksomheter som gjør undersøkelser etter bioteknologiloven § 4-1, § 5-1 annet ledd bokstav a eller § 5-1 annet ledd bokstav b, kan samarbeide om etablering av et behandlingsrettet helseregister med tolkede genetiske varianter. Direkte personidentifiserbare opplysninger, som navn eller fødselsnummer, kan ikke behandles i registeret. Opplysningene kan tilgjengeliggjøres for registeret uten hinder av taushetsplikt.

Formålet med behandlingen av helseopplysningene skal være å yte og kvalitetssikre helsehjelp til pasienter som kan knyttes til en tolket genvariant. Første ledd gir ikke grunnlag for opprettelse av et helseregister med genomer eller eksomer. Det er ikke tillatt å bruke opplysningene i registeret for å rekonstruere hele eller deler av genomer eller eksomer.

Helseopplysningene kan behandles uten samtykke fra den registrerte, men den registrerte har rett til å motsette seg behandlingen. Den dataansvarlige skal sørge for at den registrerte så snart som mulig etter at opplysningene er samlet inn, får nødvendig informasjon for at vedkommende skal få innsikt i hva retten til å motsette seg behandling av opplysningene innebærer.

Helseopplysningene kan, i samsvar med formålet i annet ledd og uten hinder av taushetsplikt, tilgjengeliggjøres fra registeret dersom den som får tilgang til opplysningene

  • a) er underlagt lovbestemt taushetsplikt,

  • b) godtgjør at behandlingen vil ha rettslig grunnlag etter personvernforordningen artikkel 6 og 9 og

  • c) har gjort rede for hvilke egnede tekniske og organisatoriske tiltak som skal gjøres for å ivareta informasjonssikkerheten.

Den dataansvarlige skal vurdere om vilkårene for tilgjengeliggjøring er oppfylt.

Departementet gir forskrift om hvilke helseopplysninger som kan behandles i et register med hjemmel etter første ledd og på hvilken måte og i hvilken form opplysningene skal tilgjengeliggjøres for registeret.

§ 17 første ledd ny bokstav d skal lyde:
  • d) helseopplysninger registreres eller behandles på andre måter i register etablert med hjemmel i § 9 a.

III

Loven trer i kraft fra den tiden Kongen bestemmer. Kongen kan bestemme at de enkelte bestemmelsene i loven skal tre i kraft til forskjellig tid.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Votering:

Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Lovvedtaket vil bli ført opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.

Votering i sak nr. 4, debattert 2. juni 2021

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Samtykke til deltakelse i en beslutning i EØS-komiteen om innlemmelse i EØS-avtalen av forordning (EU) nr. 2021/522 om opprettelse av EUs helseprogram, EU4Health (2021–2027) og endringer i statsbudsjettet 2021 under Helse- og omsorgsdepartementet (Innst. 558 S (2020–2021), jf. Prop. 173 S (2020–2021))

Debatt i sak nr. 4

Presidenten: Under debatten er det satt fram i alt to forslag. Det er

  • forslag nr. 2, fra Kjersti Toppe på vegne av Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti

  • forslag nr. 1, fra Morten Stordalen på vegne av Fremskrittspartiet

Forslag nr. 1, fra Morten Stordalen på vegne av Fremskrittspartiet, ble under debatten endret og lyder nå:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget på egnet måte med en kostnadsoversikt over alle kontingenter, deltakelser, prosjekter og tiltak Norge er eller har vært med på i regi av EU.»

Det voteres over forslag nr. 2, fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget sender Prop. 173 S (2020–2021) tilbake til regjeringen.»

Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 72 mot 15 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.17.42)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder i endret form:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget på egnet måte med en kostnadsoversikt over alle kontingenter, deltakelser, prosjekter og tiltak Norge er eller har vært med på i regi av EU.»

Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti har varslet subsidiær støtte til forslaget.

Voteringstavlene viste at det ble avgitt 59 stemmer mot forslaget fra Fremskrittspartiet og 26 stemmer for.

(Voteringsutskrift kl. 15.18.02)

Siv Mossleth (Sp) fra salen): Stemmen min ble ikke registrert.

Presidenten: Vi korrigerer stemmetallene. Da blir resultatet at 59 representanter stemte imot forslaget og 27 stemte for. – Dermed er forslaget ikke bifalt.

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:
I

I statsbudsjettet for 2021 gjøres følgende endringer:

Kap.

Post

Formål

Kroner

Utgifter

703

Internasjonalt samarbeid

71

Internasjonale organisasjoner, forhøyes med

77 800 000

fra kr 60 317 000 til kr 138 117 000

II

Stortinget samtykker i deltakelse i en beslutning i EØS-komiteen om innlemmelse i EØS-avtalen av forordning (EU) nr. 2021/522 om opprettelse av EUs helseprogram, EU4Health (2021–2027).

Presidenten: Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 70 mot 15 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.18.51)

Votering i sak nr. 5, debattert 2. juni 2021

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Endringer i velferdstjenestelovgivningen (samarbeid, samordning og barnekoordinator) (Innst. 581 L (2020–2021), jf. Prop. 100 L (2020–2021))

Debatt i sak nr. 5

Presidenten: Under debatten er det satt fram i alt tre forslag. Det er

  • forslag nr. 1, fra Kjersti Toppe på vegne av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti

  • forslagene nr. 2 og 3, fra Tore Hagebakken på vegne av Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti

Det voteres over forslagene nr. 2 og 3, fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at rettighetsperspektivet brukes i barnekoordinatorordningen.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede og fremme forslag om en rett for barn til individuell plan i barnehageloven og opplæringsloven med korresponderende plikt for utdanningssektoren til å utarbeide individuell plan.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 53 mot 34 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.19.26)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at rettighetsfesting av barnekoordinator og koordinatorordningen for pasienter med behov for sammensatte og koordinerte tjenester blir fullfinansiert før innføring.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 44 mot 41 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.19.43)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:
A.Lov

om endringer i velferdstjenestelovgivningen (samarbeid, samordning og barnekoordinator)

I

I lov 3. juni 1983 nr. 54 om tannhelsetjenesten skal ny § 1-4a lyde:

§ 1-4a Fylkeskommunens ansvar for samarbeid

Fylkeskommunen skal sørge for at virksomheter som yter tannhelsetjenester som nevnt i §§ 1-1 og 1-3, samarbeider med andre tjenesteytere dersom samarbeid er nødvendig for å gi pasienten et helhetlig og samordnet tjenestetilbud, og samarbeider med barnekoordinator dersom dette er oppnevnt etter helse- og omsorgstjenesteloven § 7-2 a.

Fylkeskommunen skal, i tillegg til å følge opp enkelte pasienter, sørge for nødvendig samarbeid mellom tannhelsetjenesten innad i fylkeskommunen, med tannhelsetjenesten i andre fylkeskommuner og andre tjenesteytere, slik at den fylkeskommunale tannhelsetjenesten og de andre tjenesteyterne kan ivareta sine oppgaver etter lov og forskrift.

Med tjenesteytere etter første og andre ledd menes kommunale, fylkeskommunale og statlige tjenesteytere, private tjenesteytere som yter tjenester på vegne av slike tjenesteytere, barnehager som får tilskudd etter barnehageloven § 19 og skoler som får statstilskudd etter friskolelova § 61.

II

I lov 17. juli 1992 nr. 100 om barneverntjenester gjøres følgende endringer:

§ 3-2 skal lyde:
§ 3-2 Samarbeid og samordning

Barneverntjenesten skal samarbeide med offentlige instanser og andre tjenesteytere dersom samarbeid er nødvendig for å gi barnet et helhetlig og samordnet tjenestetilbud.

Kommunen skal samordne tjenestetilbudet etter første ledd. Ved behov skal kommunen bestemme hvilken kommunal instans som skal ivareta samordningen. Dersom det er oppnevnt barnekoordinator etter helse- og omsorgstjenesteloven § 7-2 a, skal koordinatoren sørge for samordning av tjenestetilbudet.

Barneverntjenesten skal, i tillegg til å følge opp enkelte barn, samarbeide med offentlige instanser og andre tjenesteytere slik at barneverntjenesten og de andre tjenesteyterne kan ivareta sine oppgaver etter lov og forskrift.

Med tjenesteytere menes kommunale, fylkeskommunale og statlige tjenesteytere, private tjenesteytere som utfører oppgaver på vegne av slike tjenesteytere, barnehager som får tilskudd etter barnehageloven § 19 og skoler som får statstilskudd etter friskolelova § 6-1.

§ 3-2 a skal lyde:
§ 3-2 a Rett til individuell plan

Barn med behov for langvarige og koordinerte tiltak eller tjenester har rett til å få utarbeidet en individuell plan. Barneverntjenesten skal samarbeide med offentlige instanser og andre tjenesteytere om planen for å bidra til et helhetlig tjenestetilbud for barnet.

Kongen i statsråd kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om hvilke grupper av barn plikten omfatter etter første ledd, og om innholdet i individuelle planer.

§ 6-5 første ledd skal lyde:

Enkeltvedtak som barneverntjenesten har truffet, og oppfølgingsvedtak som Barne-, ungdoms- og familieetaten har truffet, kan påklages til statsforvalteren. Også avgjørelse om individuell plan kan påklages til statsforvalteren.

III

I lov 19. juni 1997 nr. 62 om familievernkontorer skal ny § 1 a lyde:

§ 1 a Samarbeid og samordning

Familievernkontoret skal samarbeide med andre tjenesteytere dersom samarbeid er nødvendig for å gi brukeren et helhetlig og samordnet tjenestetilbud.

Kommunen skal samordne tjenestetilbudet etter første ledd. Ved behov skal kommunen bestemme hvilken kommunal tjenesteyter som skal ivareta samordningen. Dersom det er oppnevnt barnekoordinator etter helse- og omsorgstjenesteloven § 7-2 a, skal koordinatoren sørge for samordning av tjenestetilbudet.

Familievernkontoret skal, i tillegg til å følge opp enkelte brukere, samarbeide med andre tjenesteytere slik at familievernkontoret og de andre tjenesteyterne kan ivareta sine oppgaver etter lov og forskrift.

Med tjenesteytere menes kommunale, fylkeskommunale og statlige tjenesteytere, private tjenesteytere som utfører oppgaver på vegne av slike tjenesteytere, barnehager som får tilskudd etter barnehageloven § 19 og skoler som får statstilskudd etter friskolelova § 6-1.

IV

I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa gjøres følgende endringer:

§ 3-6 nytt andre ledd skal lyde:

Oppfølgingstenesta skal sikre tverretatleg samarbeid mellom kommunale, fylkeskommunale og statlege instansar som har ansvar for målgruppa, og formidle, eventuelt samordne, tilbod frå ulike instansar.

Nåværende andre ledd blir nytt tredje ledd.
Ny § 4A-14 skal lyde:
§ 4A-14 Samarbeid og samordning

Kommunen og fylkeskommunen skal samarbeide med andre tenesteytarar dersom samarbeid er nødvendig for å gi deltakaren eit heilskapleg og samordna tenestetilbod. Dersom deltakaren har individuell plan etter anna lov og forskrift, skal kommunen eller fylkeskommunen delta i samarbeid om utarbeiding og oppfølging av tiltak og mål i den individuelle planen.

Kommunen skal samordne tenestetilbodet etter første ledd. Ved behov skal kommunen bestemme kva for ein tenesteytar som skal vareta samordninga. Dersom det er oppnemnt barnekoordinator etter helse- og omsorgstjenesteloven § 7-2 a, skal koordinatoren sørgje for samordning av tenestetilbodet.

Kommunen og fylkeskommunen skal, i tillegg til å følgje opp einskilde deltakarar, samarbeide med andre tenesteytarar slik at kommunen og fylkeskommunen og dei andre tenesteytarane kan vareta sine oppgåver etter lov og forskrift.

Når det er nødvendig for å vareta ansvaret etter første til tredje ledd, kan dei samarbeidande tenestene behandle personopplysningar, inkludert personopplysningar som nemnde i personvernforordningen artikkel 9 og 10.

Med tenesteytarar er det her meint kommunale, fylkeskommunale og statlege tenesteytarar, private tenesteytarar som utfører oppgåver på vegner av ein slik tenesteytar, barnehagar som får tilskot etter barnehageloven § 19 og skolar som får statstilskot etter friskolelova § 6-1.

§ 15-3 skal lyde:
§ 15-3 Opplysningsplikt til barnevernet

Alle som utfører tenester eller arbeid etter denne lova, skal i arbeidet sitt vere merksame på forhold som kan føre til tiltak frå barneverntenesta.

Alle som utfører tenester eller arbeid etter denne lova, skal utan hinder av teieplikta melde frå til barneverntenesta utan ugrunna opphald

  • a) når det er grunn til å tru at eit barn blir eller vil bli mishandla, utsett for alvorlege manglar ved den daglege omsorga eller anna alvorleg omsorgssvikt,

  • b) når det er grunn til å tru at eit barn har ein livstruande eller annan alvorleg sjukdom eller skade og ikkje kjem til undersøking eller behandling, eller at eit barn med nedsett funksjonsevne eller eit spesielt hjelpetrengande barn ikkje får dekt sitt særlege behov for behandling eller opplæring,

  • c) når eit barn viser alvorlege åtferdsvanskar i form av alvorleg eller gjentatt kriminalitet, misbruk av rusmiddel eller ei anna form for utprega normlaus åtferd,

  • d) når det er grunn til å tru at eit barn blir eller vil bli utnytta til menneskehandel.

Alle som utfører tenester eller arbeid etter denne lova, pliktar òg å gi opplysningar etter pålegg i samsvar med barnevernloven § 6-4.

§ 15-4 skal lyde:
§ 15-4 Opplysningar til den kommunale helse- og omsorgstenesta og sosialtenesta

Kommunen og fylkeskommunen skal sørgje for at alle som utfører tenester eller arbeid etter denne lova, ermerksame på forhold som bør føre til tiltak frå sosialtenesta eller helse- og omsorgstenesta. Kommunen og fylkeskommunen skal sørgje for at dei av eige tiltak gir sosialtenesta eller helse- og omsorgstenesta opplysningar om slike forhold så langt opplysningane kan givast utan hinder av teieplikta.

§ 15-5 oppheves.
§ 15-8 skal lyde:
§ 15-8 Samarbeid og samordning

Skolen, skolefritidsordninga og pedagogisk-psykologisk teneste skal samarbeide med andre tenesteytarar dersom samarbeid er nødvendig for å gi eleven eit heilskapleg og samordna tenestetilbod. Dersom eleven har individuell plan etter anna lov og forskrift, skal skolen, skolefritidsordninga og pedagogisk-psykologisk teneste delta i samarbeid om utarbeiding og oppfølging av tiltak og mål i den individuelle planen.

Kommunen skal samordne tenestetilbodet etter første ledd. Ved behov skal kommunen bestemme kva for ein kommunal tenesteytar som skal vareta samordninga. Dersom det er oppnemnt barnekoordinator etter helse- og omsorgstjenesteloven § 7-2 a, skal koordinatoren sørgje for samordning av tenestetilbodet.

Skolen, skolefritidsordninga og pedagogisk-psykologisk teneste skal, i tillegg til å følgje opp einskilde elevar, samarbeide med andre tenesteytarar slik at skolen, skolefritidsordninga, den pedagogisk-psykologiske tenesta og dei andre tenesteytarane kan vareta sine oppgåver etter lov og forskrift.

Når det er nødvendig for å vareta ansvaret etter første til tredje ledd, kan dei samarbeidande tenestene behandle personopplysningar, inkludert personopplysningar som nemnde i personvernforordningen artikkel 9 og 10.

Med tenesteytarar er det her meint kommunale, fylkeskommunale og statlege tenesteytarar, private tenesteytarar som utfører oppgåver på vegner av ein slik tenesteytar, barnehagar som får tilskot etter barnehageloven § 19 og skolar som får statstilskot etter friskolelova § 6-1.

V

I lov 2. juli 1999 nr. 61 om spesialisthelsetjenesten m.m. gjøres følgende endringer:

§ 2-1 e skal lyde:
§ 2-1 e Samarbeid

Det regionale helseforetaket skal sørge for at virksomheter som yter spesialisthelsetjenester som nevnt i § 2-1 a, samarbeider med andre tjenesteytere dersom samarbeid er nødvendig for å gi pasienten et helhetlig og samordnet tjenestetilbud, og samarbeider med barnekoordinator dersom dette er oppnevnt etter helse- og omsorgstjenesteloven § 7-2 a.

Det regionale helseforetaket skal, i tillegg til å følge opp enkelte pasienter, sørge for nødvendig samarbeid mellom ulike helseforetak innad i det regionale helseforetaket, med andre regionale helseforetak og andre tjenesteytere, slik at helseforetaket og de andre tjenesteyterne kan ivareta sine oppgaver etter lov og forskrift.

Med tjenesteytere etter første og andre ledd menes kommunale, fylkeskommunale og statlige tjenesteytere, private tjenesteytere som yter tjenester på vegne av slike tjenesteytere, barnehager som får tilskudd etter barnehageloven § 19 og skoler som får statstilskudd etter friskolelova § 6-1.

De regionale helseforetakene skal sørge for at det inngås samarbeidsavtaler som nevnt i helse- og omsorgstjenesteloven § 6-1. Det regionale helseforetaket kan beslutte at ett eller flere av helseforetakene det eier, skal inngå og være part i slike avtaler.

§ 2-5 tredje ledd skal lyde:

Kongen i statsråd kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om hvilke pasientgrupper plikten omfatter etter første ledd, og om innholdet i individuelle planer.

§ 2-5 a skal lyde:
§ 2-5 a Koordinator

For pasienter med behov for komplekse eller langvarige og koordinerte tjenester etter loven her, skal det oppnevnes koordinator. Koordinatoren skal sørge for nødvendig oppfølging av den enkelte pasient, sikre samordning av tjenestetilbudet i forbindelse med institusjonsopphold og overfor andre tjenesteytere samt sikre fremdrift i arbeidet med individuell plan.

Koordinatoren skal samarbeide med barnekoordinator dersom dette er oppnevnt etter helse- og omsorgstjenesteloven § 7-2 a.

Koordinatoren skal være helsepersonell.

Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om hvilke oppgaver koordinatoren skal ha.

VI

I lov 2. juli 1999 nr. 62 om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern skal § 4-1 tredje ledd lyde:

Kongen i statsråd kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om hvilke pasientgrupper plikten omfatter etter første ledd, og om innholdet i individuelle planer.

VII

I lov 2. juli 1999 nr. 63 om pasient- og brukerrettigheter gjøres følgende endringer:

Ny § 2-5 b skal lyde:
§ 2-5 b Rett til koordinator

Pasient og bruker som har behov for komplekse eller langvarige og koordinerte tjenester, har rett til koordinator i samsvar med bestemmelsene i helse- og omsorgstjenesteloven § 7-2 og spesialisthelsetjenesteloven § 2-5 a.

Ny § 2-5 c skal lyde:
§ 2-5 c Rett til barnekoordinator

Familier som har eller venter barn med alvorlig sykdom, skade eller nedsatt funksjonsevne, og som vil ha behov for langvarige og sammensatte eller koordinerte helse- og omsorgstjenester og andre velferdstjenester, har rett til barnekoordinator i samsvar med helse- og omsorgstjenesteloven § 7-2 a.

VIII

I lov 4. juli 2003 nr. 84 om frittståande skolar gjøres følgende endringer:

§ 3-6a skal lyde:
§ 3-6a Samarbeid og samordning

Skolen skal samarbeide med andre tenesteytarar dersom samarbeid er nødvendig for å gi eleven eit heilskapleg og samordna tenestetilbod. Dersom eleven har individuell plan etter anna lov og forskrift, skal skolen delta i samarbeid om utarbeiding og oppfølging av tiltak og mål i den individuelle planen.

Kommunen skal samordne tenestetilbodet etter første ledd. Ved behov skal kommunen bestemme kva for ein kommunal tenesteytar som skal vareta samordninga. Dersom det er oppnemnt barnekoordinator etter helse- og omsorgstjenesteloven § 7-2 a, skal koordinatoren sørgje for samordning av tenestetilbodet.

Skolen skal, i tillegg til å følgje opp einskilde elevar, samarbeide med andre tenesteytarar slik at skolen og dei andre tenesteytarane kan vareta sine oppgåver etter lov og forskrift.

Når det er nødvendig for å vareta ansvaret etter første til tredje ledd, kan dei samarbeidande tenestene behandle personopplysningar, inkludert personopplysningar som nemnde i personvernforordningen artikkel 9 og 10.

Med tenesteytarar er det her meint kommunale, fylkeskommunale og statlege tenesteytarar, private tenesteytarar som utfører oppgåver på vegner av ein slik tenesteytar, barnehagar som får tilskot etter barnehageloven § 19 og skolar som får statstilskot etter friskolelova § 6-1.

§ 3-6b oppheves.
§ 7-4 skal lyde:
§ 7-4 Opplysningsplikt til barnevernet

Alle som utfører tenester eller arbeid etter denne lova, og tilsette i skolefritidsordningar i friskolar skal i arbeidet sitt vere merksame på forhold som kan føre til tiltak frå barneverntenesta.

Alle som utfører tenester eller arbeid etter denne lova, og tilsette i skolefritidsordningar i friskolar, skal utan hinder av teieplikta melde frå til barneverntenesta utan ugrunna opphald

  • a) når det er grunn til å tru at eit barn blir eller vil bli mishandla, utsett for alvorlege manglar ved den daglege omsorga eller anna alvorleg omsorgssvikt,

  • b) når det er grunn til å tru at eit barn har ein livstruande eller annan alvorleg sjukdom eller skade og ikkje kjem til undersøking eller behandling, eller at eit barn med nedsett funksjonsevne eller eit spesielt hjelpetrengande barn ikkje får dekt sitt særlege behov for behandling eller opplæring,

  • c) når eit barn viser alvorlege åtferdsvanskar i form av alvorleg eller gjentatt kriminalitet, misbruk av rusmiddel eller ei anna form for utprega normlaus åtferd,

  • d) når det er grunn til å tru at eit barn blir eller vil bli utnytta til menneskehandel.

Alle som utfører tenester eller arbeid etter denne lova, pliktar også å gi opplysningar etter pålegg i samsvar med barnevernloven § 6-4.

§ 7-5 skal lyde:
§ 7-5 Opplysningar til den kommunale helse- og omsorgstenesta og sosialtenesta

Styret skal sørgje for at alle som utfører tenester eller arbeid etter denne lova, ermerksame på forhold som bør føre til tiltak frå sosialtenesta eller helse- og omsorgstenesta. Styret skal sørgje for at dei av eige tiltak gir sosialtenesta eller helse- og omsorgstenesta opplysningar om slike forhold så langt opplysningane kan givast utan hinder av teieplikta.

IX

I lov 17. juni 2005 nr. 64 om barnehager gjøres følgende endringer:

Ny § 2 b skal lyde:
§ 2 b Samarbeid og samordning

Barnehagen og pedagogisk-psykologisk tjeneste skal samarbeide med andre tjenesteytere dersom samarbeid er nødvendig for å gi barnet et helhetlig og samordnet tjenestetilbud. Dersom barnet har individuell plan etter annen lov og forskrift, skal barnehagen og pedagogisk-psykologisk tjeneste delta i samarbeid om utarbeidelse og oppfølging av tiltak og mål i den individuelle planen.

Kommunen skal samordne tjenestetilbudet etter første ledd. Ved behov skal kommunen bestemme hvilken kommunal tjenesteyter som skal ivareta samordningen. Dersom det er oppnevnt barnekoordinator etter helse- og omsorgstjenesteloven § 7-2 a, skal koordinatoren sørge for samordning av tjenestetilbudet.

Barnehagen og pedagogisk-psykologisk tjeneste skal, i tillegg til å følge opp enkelte barn, samarbeide med andre tjenesteytere slik at barnehagen, pedagogisk-psykologisk tjeneste og de andre tjenesteyterne kan ivareta sine oppgaver etter lov og forskrift.

Med tjenesteytere menes kommunale, fylkeskommunale og statlige tjenesteytere, private tjenesteytere som utfører oppgaver på vegne av slike tjenesteytere, barnehager som får tilskudd etter barnehageloven § 19 og skoler som får statstilskudd etter friskolelova § 6-1.

§ 45 skal lyde:
§ 45 Opplysninger til den kommunale helse- og omsorgstjenesten og sosialtjenesten

Barnehagepersonalet skal i sitt arbeid være oppmerksom på forhold som bør føre til tiltak fra sosialtjenesten eller helse- og omsorgstjenesten. Barnehagen skal av eget tiltak gi sosialtjenesten eller helse- og omsorgstjenesten opplysninger om slike forhold så langt opplysningene kan gis uten hinder av taushetsplikt.

X

I lov 16. juni 2006 nr. 20 om arbeids- og velferdsforvaltningen gjøres følgende endringer:

§ 15 fjerde ledd skal lyde:

Kongen i statsråd kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om hvem retten til individuell plan gjelder for etter tredje ledd, og om innholdet i individuelle planer.

Ny § 15 a skal lyde:
§ 15 a Samarbeid med andre offentlige organer og tjenesteytere

Kontoret skal samarbeide med andre offentlige organer og tjenesteytere dersom samarbeid er nødvendig for å gi brukeren et helhetlig og samordnet tjenestetilbud.

Kontoret skal, i tillegg til å følge opp enkelte brukere, samarbeide med andre offentlige organer og tjenesteytere, slik at kontoret og de andre tjenesteyterne kan ivareta sine oppgaver etter lov og forskrift.

Med tjenesteytere menes kommunale, fylkeskommunale og statlige tjenesteytere, private tjenesteytere som utfører oppgaver på vegne av slike tjenesteytere, barnehager som får tilskudd etter barnehageloven § 19 og skoler som får statstilskudd etter friskolelova § 6-1.

XI

I lov 19. juni 2009 nr. 44 om kommunale krisesentertilbod gjøres følgende endringer:

Ny § 4 skal lyde:
§ 4 Samarbeid og samordning

Kommunen skal sørgje for at krisesentertilbodet samarbeider med andre delar av tenesteapparatet dersom det er nødvendig for å gi brukaren eit heilskapleg og samordna tenestetilbod. Dersom brukaren har individuell plan etter anna lov og forskrift, skal kommunen sørgje for at krisesentertilbodet deltek i samarbeid om utarbeiding og oppfølging av tiltak og mål i den individuelle planen.

Kommunen skal samordne tenestetilbodet etter første ledd. Ved behov skal kommunen bestemme kva for ein kommunal tenesteytar som skal vareta samordninga. Dersom det er oppnemnd barnekoordinator etter helse- og omsorgstenesteloven § 7-2 a, skal koordinatoren sørgje for samordning av tenestetilbodet.

Kommunen skal, i tillegg til å følgje opp einskilde brukarar, sørgje for at krisesentertilbodet samarbeider med andre delar av tenesteapparatet slik at krisesentertilbodet og dei andre tenestene kan ivareta sine oppgåver etter lov og forskrift.

Med tenesteapparatet er det her meint kommunale, fylkeskommunale og statlege tenesteytarar, private tenesteytarar som utfører oppgåver på vegner av ein slik tenesteytar, barnehagar som får tilskot etter barnehageloven § 19 og skolar som får statstilskot etter friskolelova § 6-1.

Ny § 6 a skal lyde:
§ 6 a Opplysningar til den kommunale helse- og omsorgstenesta og sosialtenesta

Kommunen skal sørgje for at alle som utfører tenester eller arbeid etter denne lova, er merksame på forhold som bør føre til tiltak frå sosialtenesta eller helse- og omsorgstenesta. Kommunen skal sørgje for at krisesentertilbodet av eige tiltak gir sosialtenesta eller helse- og omsorgstenesta opplysningar om slike forhold så langt opplysningane kan givast utan hinder av teieplikta.

XII

I lov 18. desember 2009 nr. 131 om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen gjøres følgende endringer:

§ 9 første ledd skal lyde:

Statsforvalteren skal føre tilsyn med at kommunen oppfyller sine plikter etter kapittel 4, § 13 andre ledd første punktum, tredje ledd, fjerde ledd første punktum og § 16 første ledd.

§ 13 skal lyde:
§ 13 Samarbeid med andre offentlige organer og tjenesteytere og samordning

Kommunen i arbeids- og velferdsforvaltningen skal medvirke til at sosiale hensyn blir ivaretatt av andre offentlige organer som har betydning for at formålet med loven blir oppnådd.

Kommunen i arbeids- og velferdsforvaltningen skal samarbeide med andre sektorer, forvaltningsnivåer og tjenesteytere dersom samarbeid er nødvendig for å gi en person oppfølging og et helhetlig og samordnet tjenestetilbud, og når dette kan bidra til å løse oppgavene som kommunen i arbeids- og velferdsforvaltningen er pålagt etter denne loven. Blir det påvist mangler ved de tjenester som andre deler av forvaltningen skal yte til personer med et særlig hjelpebehov, skal kommunen i arbeids- og velferdsforvaltningen om nødvendig ta opp saken med rette vedkommende. Er det uklarhet eller uenighet om hvor ansvaret ligger, skal kommunen i arbeids- og velferdsforvaltningen søke å klargjøre forholdet.

Kommunen skal samordne tjenestetilbudet etter andre ledd. Ved behov skal kommunen bestemme hvilken kommunal tjenesteyter som skal ivareta samordningen. Dersom det er oppnevnt barnekoordinator etter helse- og omsorgstjenesteloven § 7-2 a, skal koordinatoren sørge for samordning av tjenestetilbudet.

Kommunen i arbeids- og velferdsforvaltningen skal, i tillegg til å følge opp enkelte personer, samarbeide med andre sektorer, forvaltningsnivåer og tjenesteytere, slik at kommunen i arbeids- og velferdsforvaltningen og de andre tjenesteyterne kan ivareta sine oppgaver etter lov og forskrift. Som ledd i disse oppgavene skal kommunen i arbeids- og velferdsforvaltningen gi uttalelser og råd og delta i den kommunale og fylkeskommunale planleggingsvirksomheten og i de samarbeidsorganene som blir opprettet.

Med tjenesteytere menes kommunale, fylkeskommunale og statlige tjenesteytere, private tjenesteytere som utfører oppgaver på vegne av slike tjenesteytere, barnehager som får tilskudd etter barnehageloven § 19 og skoler som får statstilskudd etter friskolelova § 6-1.

§ 28 tredje ledd skal lyde:

Kongen i statsråd kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om hvem rettigheten gjelder for etter første ledd og § 33 første punktum, og om innholdet i individuelle planer.

XIII

I lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. gjøres følgende endringer:

§ 3-4 skal lyde:
§ 3-4 Kommunens plikt til samarbeid og samordning

De kommunale helse- og omsorgstjenestene skal samarbeide med andre tjenesteytere dersom samarbeid er nødvendig for å gi pasienten eller brukeren et helhetlig og samordnet tjenestetilbud.

Kommunen skal samordne tjenestetilbudet etter første ledd. Ved behov skal kommunen bestemme hvilken kommunal tjenesteyter som skal ivareta samordningen. Dersom det er oppnevnt barnekoordinator etter § 7-2 a, skal barnekoordinatoren sørge for samordning av tjenestetilbudet.

De kommunale helse- og omsorgstjenestene skal, i tillegg til å følge opp enkelte pasienter eller brukere, samarbeide med andre tjenesteytere slik at de kommunale helse- og omsorgstjenestene og andre tjenesteytere kan ivareta sine oppgaver etter lov og forskrift.

Med tjenesteytere menes kommunale, fylkeskommunale og statlige tjenesteytere, private tjenesteytere som yter tjenester på vegne av slike tjenesteytere, barnehager som får tilskudd etter barnehageloven § 19 og skoler som får statstilskudd etter friskolelova § 6-1.

§ 6-2 skal lyde:
§ 6-2 Krav til avtalens innhold

Avtalen skal som et minimum omfatte:

  • 1. enighet om hvilke helse- og omsorgsoppgaver forvaltningsnivåene er pålagt ansvaret for og en felles oppfatning av hvilke tiltak partene til enhver tid skal utføre,

  • 2. retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud for å sikre helhetlige og sammenhengende helse- og omsorgstjenester til pasienter med behov for koordinerte tjenester,

  • 3. retningslinjer for innleggelse i sykehus,

  • 4. beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp etter § 3-5 tredje ledd,

  • 5. retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov for kommunale tjenester etter utskrivning fra institusjon,

  • 6. retningslinjer for gjensidig kunnskapsoverføring og informasjonsutveksling og for faglige nettverk og hospitering,

  • 7. samarbeid om forskning, utdanning, praksis og læretid,

  • 8. samarbeid om jordmortjenester,

  • 9. samarbeid om IKT-løsninger lokalt,

  • 10. samarbeid om forebygging,

  • 11. omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden,

  • 13. samarbeid om ytelse av helse- og omsorgstjenester til barn og unge med sammensatte vansker og lidelser, og som derfor mottar tjenester fra begge forvaltningsnivåene.

Når det avtales samarbeidstiltak, må avtalen klargjøre ansvarsforholdene, herunder må arbeidsgiveransvaret avklares. Videre må det avtales hvordan samarbeidstiltaket skal organiseres og finansieres.

§ 7-1 tredje ledd skal lyde:

Kongen i statsråd kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om hvilke pasient- og brukergrupper plikten omfatter etter første ledd, og om innholdet i individuelle planer.

Ny § 7-2 a skal lyde:
§ 7-2 a Barnekoordinator

For familier som har eller venter barn med alvorlig sykdom, skade eller nedsatt funksjonsevne, og som vil ha behov for langvarige og sammensatte eller koordinerte helse- og omsorgstjenester og andre velferdstjenester, skal kommunen oppnevne en barnekoordinator dersom foreldrene eller den som samtykker på vegne av barnet, ønsker dette.

Barnekoordinatoren skal sørge for

  • a) koordinering av det samlede tjenestetilbudet,

  • b) å ha oversikt over og bidra aktivt til å ivareta kommunens ansvar for nødvendig oppfølging og tilrettelegging for familien og barnet i form av tilbud om eller ytelse av helse- og omsorgstjenester og andre velferdstjenester,

  • c) at familien og barnet får nødvendig informasjon og helhetlig veiledning om helse- og omsorgstjenestetilbudet,

  • d) at familien og barnet får nødvendig informasjon og helhetlig veiledning om andre velferdstjenester og relevante pasient- og brukerorganisasjoner, at familien og barnet gis veiledning i deres kontakt med disse, og at det formidles kontakt eller henvisning videre til slike tjenester eller organisasjoner og

  • e) fremdrift i arbeidet med individuell plan.

Kommunens plikt til å oppnevne barnekoordinator gjelder frem til barnet fyller 18 år.

Kongen i statsråd kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om hvilken kompetanse og hvilke oppgaver barnekoordinatoren skal ha.

§ 7-3 første ledd andre punktum skal lyde:

Denne enheten skal ha overordnet ansvar for arbeidet med individuell plan, og for oppnevning, opplæring og veiledning av koordinator og barnekoordinator etter §§ 7-1, 7-2 og 7-2 a.

XIV

I lov 6. november 2020 nr. 127 om integrering gjennom opplæring, utdanning og arbeid gjøres følgende endringer:

§ 41 tredje og fjerde ledd skal lyde:

Offentlige organer kan behandle personopplysninger, herunder personopplysninger nevnt i personvernforordningen artikkel 9 og 10, når det er nødvendig for å samarbeide med andre tjenester etter § 50.

Private som utfører oppgaver nevnt i første og tredje ledd for stat, fylkeskommune eller kommune, regnes som offentlige organer etter denne paragrafen.

Nåværende fjerde ledd blir nytt femte ledd.
§ 48 første ledd skal lyde:

Statsforvalteren kan føre tilsyn med kommunens oppfyllelse av plikter etter lovens kapittel 3 til 6, §§ 39, 40, 43 og 50. Statsforvalteren kan også føre tilsyn med plikten til å ha internkontroll etter kommuneloven § 25-1.

Ny § 50 skal lyde:
§ 50 Samarbeid og samordning

Kommunen skal samarbeide med andre tjenesteytere dersom samarbeid er nødvendig for å gi deltakere i introduksjonsprogram et helhetlig og samordnet tjenestetilbud. Dersom deltakeren har individuell plan etter annen lov og forskrift, skal kommunen delta i samarbeid om utarbeidelse og oppfølging av tiltak og mål i den individuelle planen.

Kommunen skal samordne tjenestetilbudet etter første ledd. Ved behov skal kommunen bestemme hvilken kommunal tjenesteyter som skal ivareta samordningen. Dersom det er oppnevnt barnekoordinator etter helse- og omsorgstjenesteloven § 7-2 a, skal koordinatoren sørge for samordning av tjenestetilbudet.

Kommunen skal, i tillegg til å følge opp enkelte deltakere, samarbeide med andre tjenesteytere slik at kommunen og de andre tjenesteyterne kan ivareta sine oppgaver etter lov og forskrift.

Med tjenesteytere menes kommunale, fylkeskommunale og statlige tjenesteytere, private tjenesteytere som utfører oppgaver på vegne av slike tjenesteytere, barnehager som får tilskudd etter barnehageloven § 19 og skoler som får statstilskudd etter friskolelova § 6-1.

Nåværende §§ 50 til 52 blir §§ 51 til ny 53.

XV

Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til forskjellig tid.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Votering:

Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Lovvedtaket vil bli ført opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.

Videre var innstilt:

B.

Stortinget ber regjeringen utrede og fremme en sak for Stortinget med forslag til nødvendige lovendringer for å sikre at barn som trenger det, gis en rett til helhetlige og koordinerte tjenester.

Presidenten: Høyre, Senterpartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 48 mot 39 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.20.25)

Votering i sak nr. 6, debattert 2. juni 2021

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Likeverdsreformen – Et samfunn med bruk for alle (Innst. 570 S (2020–2021), jf. Meld. St. 25 (2020–2021))

Debatt i sak nr. 6

Presidenten: Under debatten er det satt fram i alt to forslag. Det er

  • forslag nr. 1, fra Kjersti Toppe på vegne av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti

  • forslag nr. 2, fra Nicholas Wilkinson på vegne av Sosialistisk Venstreparti

Det voteres over forslag nr. 2, fra Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede og fremme sak for Stortinget med tiltak for å sikre at ungdom og unge voksne med funksjonsnedsettinger og kronisk sykdom kan leve frie og selvstendige liv. Tiltakene bør dekke alle samfunnsområder, inkludert skole og høyere utdanning, ungdomshelse, arbeidsliv, og møtet med hjelpeapparatet. Brukerorganisasjonene skal involveres tett i arbeidet.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble med 80 mot 7 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.20.56)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide modeller som sørger for en sømløs overgang fra videregående skole til VTA (varig tilrettelagt arbeid) for ungdom som har behov for dette.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 45 mot 42 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.21.11)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:
I

Stortinget ber regjeringen sørge for at saksbehandlingstiden hos statsforvalteren i klagesaker på helse-, sosial- og omsorgssektoren reduseres. Stortinget orienteres på egnet måte.

Presidenten: Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti har varslet at de vil stemme imot.

Voteringstavlene viste at det ble avgitt 57 stemmer for komiteens innstilling og 29 stemmer mot.

(Voteringsutskrift kl. 15.21.30)

Frida Melvær (H) (frå salen): Eg røysta feil.

Presidenten: Vi korrigerer stemmetallene. Da blir resultatet at 56 representanter stemte for komiteens innstilling og 30 stemte mot. – Dermed er komiteens innstilling bifalt.

Videre var innstilt:

II

Meld. St. 25 (2020–2021) – om Likeverdsreformen – et samfunn med bruk for alle – vedlegges protokollen.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Votering i sak nr. 7, debattert 2. juni 2021

Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Endringer i barnelova (Barnesakkyndig kommisjon i foreldretvistsaker) (Innst. 479 L (2020–2021), jf. Prop. 114 L (2020–2021))

Debatt i sak nr. 7

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende vedtak til

lov

om endringer i barnelova (Barnesakkyndig kommisjon i foreldretvistsaker)

I

I lov 8. april 1981 nr. 7 om barn og foreldre skal følgende bestemmelser lyde:

§ 61 b Forskrift om krav til mandat og utgreiing til sakkunnige

Departementet kan gje forskrift om utforminga av mandata til dei sakkunnige og utgreiingane deira.

§ 61 c Barnesakkunnig kommisjon

Barnesakkunnig kommisjon skal vurdere kvaliteten på utgreiingar frå sakkunnige som er oppnemnde av retten etter § 61 første stykket nr. 3 og utgreiingar frå sakkunnige som ein part har engasjert.

Ein sakkunnig som er oppnemnd av retten etter § 61 første stykket nr. 3 skal sende utgreiinga til kommisjonen med kopi til retten. Er den sakkunnige engasjert av ein part, skal parten sende inn utgreiinga på same måten. Kommisjonen skal sende si vurdering til retten og den sakkunnige.

Retten kan berre leggje til grunn ei sakkunnig utgreiing som har vore vurdert av kommisjonen etter denne paragrafen.

Departementet nemner opp medlemmene i kommisjonen og kan gje forskrift om korleis kommisjonen skal vere organisert, kva oppgåver han skal ha, og korleis han skal handsame sakene.

§ 61 d Barnesakkunnig kommisjon kan handsame personopplysningar

Personopplysningsloven gjeld for Barnesakkunnig kommisjon. Kommisjonen kan handsame personopplysningar, medrekna personopplysningar som nemnde i personvernforordninga artikkel 9 og 10, når det er naudsynt for å utføre oppgåver etter § 61 c eller forskrift i medhald av § 61 c fjerde stykket.

Departementet kan gje forskrift om handsaminga av personopplysningar, mellom anna om føremålet med handsaminga, handsamingsansvar, kva personopplysningar som kan handsamast, kven det kan handsamast personopplysningar om, tiltak som skal verne den opplysningane gjeld, høve til vidarehandsaming, utlevering, registerføring og tilgang til register.

II

  1. Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til forskjellig tid.

  2. Departementet kan i forskrift gi nærmere overgangsbestemmelser.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Votering:

Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Lovvedtaket vil bli ført opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.

Votering i sak nr. 8, debattert 2. juni 2021

Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Endringer i folketrygdloven (fri utsettelse av foreldrepenger) (Innst. 480 L (2020–2021), jf. Prop. 127 L (2020–2021))

Debatt i sak nr. 8

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende vedtak til

lov

om endringer i folketrygdloven (fri utsettelse av foreldrepenger)

I

I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd gjøres følgende endringer:

§ 14-7 første ledd nytt femte og sjette punktum skal lyde:

Foreldrepenger beregnes på tidspunktet vedkommendes uttak tar til. Foreldrepengegrunnlaget endres ikke i løpet av stønadsperioden.

§ 14-10 sjuende ledd oppheves.

§ 14-11 skal lyde:
§ 14-11 Utsettelse av uttak av foreldrepenger

Uttak av foreldrepenger kan utsettes. Den delen av stønadsperioden som er forbeholdt moren, se § 14-9 sjette ledd, kan likevel bare utsettes dersom moren på grunn av sykdom eller skade er helt avhengig av hjelp til å ta seg av barnet eller er innlagt i helseinstitusjon, eller dersom barnet er innlagt i helseinstitusjon. Forholdet må dokumenteres med legeerklæring.

§ 14-13 første ledd bokstav f skal lyde:
  • f) deltar på heltid i introduksjonsprogram etter integreringsloven kapittel 4,

II

Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til forskjellig tid.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Votering:

Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Lovvedtaket vil bli ført opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.

Votering i sak nr. 9, debattert 2. juni 2021

Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Endringer i markedsføringsloven mv. (merking av retusjert reklame) (Innst. 461 L (2020–2021), jf. Prop. 134 L (2020–2021))

Debatt i sak nr. 9

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende vedtak til

lov

om endringer i markedsføringsloven mv. (merking av retusjert reklame)

I

I lov 9. januar 2009 nr. 2 om kontroll med markedsføring og avtalevilkår mv. gjøres følgende endringer:

§ 2 andre ledd nytt andre og tredje punktum skal lyde:

Annonsør og den som utformer reklame, skal videre sørge for at reklamen der en kropps fasong, størrelse eller hud er endret ved retusjering eller annen manipulering, skal merkes. Departementet gir i forskrift nærmere bestemmelser om hvordan reklamen skal merkes, og om unntak fra merkeplikten.

§ 21 bokstav b skal lyde:
  • b) spiller på sosial usikkerhet, dårlig samvittighet, dårlig selvtillit eller bidrar til kroppspress,

§ 35 andre ledd andre punktum skal lyde:

Tilsynet etter § 2 annet ledd første punktum skjer likevel ut fra hensynet til likestilling mellom kjønnene, særlig med vekt på hvordan kvinner fremstilles.

§ 42 første ledd første punktum skal lyde:

Ved forsettlig eller uaktsom overtredelse av § 2 annet ledd annet punktum, § 6, § 10, § 11, § 12, § 13, § 13 a, § 14 første ledd, § 15, § 16, § 16 a første ledd bokstav a, § 17, § 18, § 20 annet ledd eller av forskrift i medhold av § 6 femte ledd eller § 10, som anses som vesentlig eller har skjedd gjentatte ganger, kan det fastsettes et overtredelsesgebyr som den som vedtaket retter seg mot, skal betale.

Presidenten: Fremskrittspartiet har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 71 mot 15 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.23.21)

Videre var innstilt:

II

I lov 15. juni 2018 nr. 32 om pakkereiser og reisegaranti mv. gjøres følge endringer:

§ 24 andre og tredje ledd oppheves.

III

Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Endringene i lovens del II av lov 15. juni 2018 nr. 32 om pakkereiser og reisegaranti mv. trer likevel i kraft straks.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Fremskrittspartiet har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Lovens overskrift og loven i sin helhet ble bifalt med 72 mot 15 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.24.06)

Presidenten: Lovvedtaket vil bli ført opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.

Votering i sak nr. 10, debattert 2. juni 2021

Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Endringer i ekteskapsloven (ekteskap inngått med mindreårig, etter utenlandsk rett mv.) (Innst. 460 L (2020–2021), jf. Prop. 135 L (2020–2021))

Debatt i sak nr. 10

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende vedtak til

lov

om endringer i ekteskapsloven (ekteskap inngått med mindreårig, etter utenlandsk rett mv.)

I

I lov 4. juli 1991 nr. 47 om ekteskap gjøres følgende endringer:

§ 4 nytt andre ledd skal lyde:

Når et ekteskap inngått etter utenlandsk rett ikke anerkjennes her i riket, gjelder første ledd tilsvarende. Partene i et slikt ekteskap kan likevel gifte seg med hverandre dersom lovens øvrige vilkår for inngåelse av ekteskap er oppfylt. Statsforvalteren kan etter begjæring gi tillatelse til at en part i et ekteskap som nevnt i første punktum kan gifte seg med en annen når særlige grunner taler for det. Departementet fastsetter hvilke statsforvaltere som skal behandle slike begjæringer.

§ 7 første ledd bokstav b oppheves.
§ 16 fjerde ledd første punktum skal lyde:

Adgangen til å reise søksmål bortfaller hvis sak ikke er reist innen ett år etter at ektefellen er blitt fri for tvangen.

§ 18 a skal lyde:
§ 18 a Anerkjennelse av ekteskap inngått etter utenlandsk rett

Et ekteskap som er inngått etter utenlandsk rett, anerkjennes her i riket dersom ekteskapet er gyldig inngått i vigselslandet. En regulert samlivsform etter utenlandsk rett som i hovedsak har samme rettsvirkninger som ekteskap i inngåelseslandet, anerkjennes som et ekteskap her i landet, når begge parter skriftlig har samtykket til dette. Departementet kan ved forskrift gi nærmere regler om i hvilke tilfeller en regulert samlivsform etter utenlandsk rett vurderes å ha samme rettsvirkninger som ekteskap i inngåelseslandet.

Et ekteskap anerkjennes likevel ikke dersom dette åpenbart ville virke støtende på norsk rettsorden (ordre public).

I kapittel 3 skal ny § 18 b og ny § 18 c lyde:
§ 18 b Anerkjennelse av visse ekteskap for parter med tilknytning til Norge på vigselstidspunktet

Et ekteskap som er gyldig inngått etter utenlandsk rett, anerkjennes ikke her i riket dersom minst en av partene var norsk statsborger eller fast bosatt her i riket på vigselstidspunktet, og

  • a) ekteskapet ble inngått uten at begge parter var til stede under vigselen,

  • b) en av partene var under 18 år, eller

  • c) en av partene allerede var gift.

Statsforvalteren kan likevel anerkjenne ekteskapet dersom sterke grunner taler for det. En part som ønsker ekteskapet anerkjent, må fremsette en begjæring til statsforvalteren om dette. Departementet fastsetter hvilke statsforvaltere som skal behandle slike begjæringer. Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om statsforvalterens oppgaver, saksbehandling, samhandling med andre organer og taushetsplikt.

§ 18 c Anerkjennelse av visse ekteskap for parter uten tilknytning til Norge på vigselstidspunktet

Et ekteskap som er gyldig inngått etter utenlandsk rett mellom parter som verken var norske statsborgere eller fast bosatt her i riket på vigselstidspunktet, anerkjennes ikke her i riket dersom den ene eller begge av partene på dette tidspunktet var under 18 år.

Statsforvalteren kan likevel anerkjenne ekteskapet dersom partene er over 18 år, var over 16 år på vigselstidspunktet og den som var mindreårig på vigselstidspunktet, ønsker ekteskapet anerkjent. Statsforvalteren kan også anerkjenne ekteskapet dersom sterke grunner taler for det. § 18 b andre ledd andre til fjerde punktum gjelder tilsvarende.

II

  • 1. Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til forskjellig tid.

  • 2. Ny § 18 c i ekteskapsloven gjelder for ekteskap som inngås etter at bestemmelsen trer i kraft.

  • 3. Departementet kan gi nærmere overgangsregler.

Presidenten: Det voteres over I §§ 18 b andre ledd og 18 c andre ledd.

Fremskrittspartiet har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 72 mot 15 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.24.40)

Presidenten: Det voteres over resten av I samt II.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Votering:

Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Lovvedtaket vil bli ført opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.

Votering i sak nr. 11, debattert 2. juni 2021

Innstilling fra næringskomiteen om Noregs fiskeriavtalar for 2021 og fisket etter avtalane i 2019 og 2020 (Innst. 561 S (2020–2021), jf. Meld. St. 26 (2020–2021))

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Meld. St. 26 (2020–2021) – Noregs fiskeriavtalar for 2021 og fisket etter avtalane i 2019 og 2020 – vedlegges protokollen.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Man fortsatte behandlingen av