Stortinget - Møte onsdag den 2. juni 2021 *

Dato: 02.06.2021
President: Eva Kristin Hansen
Dokumenter: (Innst. 536 S (2020–2021), jf. Dokument 8:257 S (2020–2021))

Innhold

*) Referatet er foreløpig, ikke korrekturlest.

Sak nr. 17 [17:25:39]

Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentant Bjørnar Moxnes om å stoppe subsidielekkasje og sikre økt aktivitet og sysselsetting i Norge (Innst. 536 S (2020–2021), jf. Dokument 8:257 S (2020–2021))

Talere

Presidenten: Etter ynske frå næringskomiteen vil presidenten ordna debatten slik: 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av regjeringa.

Vidare vil det – innanfor den fordelte taletida – verta gjeve anledning til seks replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får òg ei taletid på inntil 3 minutt.

André N. Skjelstad (V) [] (ordfører for saken): Representanten Moxnes fremmer fire forslag, som omhandler koronamidler, retningslinjer, sysselsettingseffekter, innkjøpsordninger og utslippsfrie ferjer. De følges opp av likelydende forslag fra representanter fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV. Forslagene tar opp vidt ulike temaer. Når vi leser alle forslagsstillernes argumentasjon, ser vi at forslagene bunner i en frykt for at norske penger kan komme leverandører i EØS-området til gode. Forslagsstillerne ber bl.a. om en endring av lov om offentlige anskaffelser for å forskjellsbehandle norske aktører og aktører fra EØS-området.

Norge er blant landene som har kommet best ut av koronakrisen. For mange i næringslivet har det vært tøffe tak – likevel har norsk økonomi kommet bedre ut enn de fleste andre land. Dette skyldes bl.a. at vi har hatt mulighet til å sette i verk målrettede tiltak, som kompensasjonsordningen, lønnsstøtteordningen og lånegarantiordningen. Jeg kan forsikre forslagsstilleren om at pengene brukes i tråd med Stortingets intensjoner, og at det allerede er retningslinjer på plass for å forvalte disse ordningene. Dermed synes flere av forslagene å være forsøk på å slå inn fullstendig åpne dører. Norske bedrifter og sysselsettingen har klart seg bedre enn vi fryktet for et års tid siden. Det skyldes ikke bare store overføringer, men også en veldig god omstillingsevne. Det må vi berømme bedriftene for.

Venstre er en sterk tilhenger av EØS-avtalen og et gjensidig europeisk samarbeid. Avtalen gir norsk næringsliv store fordeler; norske bedrifter har utvidet sitt hjemmemarked til nesten hele Europa. Forutsetningen for at Norge skal nyte godt av avtalen, er at landene ikke behandler bedrifter fra eget land annerledes enn bedrifter fra andre land. Dette er det grunnleggende prinsippet i EØS. Jeg merker meg at forslagsstillerne fra alle de rød-grønne partiene ønsker å rokke ved prinsippet. Det vil jeg sterkt advare mot. Dersom vi endrer loven om offentlig anskaffelse sånn som forslagsstilleren vil, er det et brudd med EØS-avtalen. En sånn endring vil derfor få negative konsekvenser for sysselsettingen og for næringslivet i Norge. Dette er jo sysselsettingen som de rød-grønne partiene er opptatt av.

Venstre ser på forslagene som et alvorlig forsøk på å bryte med forpliktelsene vi har ifølge EØS-avtalen, og vil fraråde det. I mai 2020 la regjeringen fram en verftspakke som har en samlet verdi på 744 mill. kr. Formålet var å gi verftsnæringen flere oppdrag å konkurrere om. Det meste av verftspakken gikk til norske verft, en reell oppgradering av Skjold-klassen og korvettene og en oppgradering av Havforskningsinstituttets forskningsfartøy. Havforskningsinstituttet gikk også til anskaffelse av et nytt fartøy, og det stemmer at kontrakten gikk til Nederland. Leser vi brevet fra Næringsdepartementet i den saken, ser vi at det i anbudet er blitt stilt miljøkrav til utslipp og energiforbruk og til bruk av miljøvennlige materialer. Dagens innkjøpsreglement gir gode muligheter til å stille strenge miljøkrav. Når anbudene var kommet inn, viste det seg at det nederlandske verftet var best på pris og kvalitet. Ja, vi må akseptere at også sjøfartsnasjonen Nederland kan bygge skip. EØS-avtalen fungerer sånn at norske verft får samme tilgang til EØS som vi gir i Norge. EØS-avtalen er viktig for norsk sysselsetting og norsk verdiskaping. Da må vi respektere at nederlenderne også kan bygge skip som tilfredsstiller strenge norske krav, og at det tilfellet ville vært bedre også for dem som deltok i anbudet.

Terje Aasland (A) []: Å gjøre disse forslagene om til en stor debatt om EØS tror jeg er særdeles uklokt. Dette handler i utgangspunktet om å bruke de midlene vi har til rådighet – i en krisesituasjon, på den ene siden – på fornuftige tiltak, sysselsetting og til å understøtte norsk næringsliv, norske bedrifter og norske arbeidsplasser. Punkt to: Er det innretninger i støtteordningene som den norske stat på vegne av skattebetalerne bruker i dag, som det vil være fornuftig å tenke gjennom? Vil det være riktig bruk i fortsettelsen? Det er punkt to. Og punkt tre er de offentlige anskaffelsene, hvordan vi innretter dem. Når det gjelder offentlige anskaffelser og det som er presisert i dette, er jeg forundret over at offentlige innkjøp generelt gir økt aktivitet og sysselsetting i Norge. At noen i utgangspunktet er imot det, er helt uforståelig – komplett uforståelig. Og at de dekker seg bak en EØS-avtale, er også helt uforståelig.

At Stortinget ber regjeringen utarbeide retningslinjer til bruk ved framtidige bevilgninger av støtteordninger, subsidier, krisepakker og lignende, som sørger for at bevilgningene gir økt aktivitet og sysselsetting i Norge – er det ikke ganske naturlig å stille sånne krav når man stiller opp ekstraordinært for å få opp aktiviteten? Det ville jo være merkelig rart hvis norske skattebetalere og det norske storting skal bruke penger aktivt for å understøtte næringslivet i Nederland. Det er jo ikke i tråd med EØS-avtalen eller noe sånt, det er bare feil bruk av skattebetalernes penger i en ekstraordinær krisesituasjon. At ikke Stortinget også stiller seg opp og er med på at Stortinget og regjeringen sørger for at bevilgede krisepakkemidler blir brukt i henhold til Stortingets forutsetninger om at det skal gi økt aktivitet og sysselsetting i Norge, er helt uforståelig – det at man ikke legger det som grunnlag og har det som rettesnor i bruk av penger.

Og så skal jeg ta opp et par ting til. Vi har innretninger på enkelte av virkemidlene våre, f.eks. gjennom Enova. Når det gjelder f.eks. å understøtte norsk teknologi innenfor maritim sektor, så går pengene til rederen. Rederen kan ta med seg pengene og bygge båten og gjøre alt det teknologiske i Romania eller andre land. Det spiller ingen rolle, det er ingen krav, det er egentlig fritt bruk av pengene så lenge de går til de formålene som er sagt. Men det å bygge kompetanse og muligheter i norsk næringsliv må jo være hovedinnretningen. Det må være hovedinteressen til norske politikere. Men da jeg hørte saksordføreren argumentere her, ble jeg litt skremt over posisjonen som var tatt overfor – etter min mening – opplagte forslag som ligger i innstillingen.

Og jeg fremmer med dette de forslag som Arbeiderpartiet er en del av.

Tone WilhelmsenTrøen hadde her overtatt presidentplassen.

Presidenten: Da har representanten Terje Aasland tatt opp de forslagene han refererte til.

Sivert Bjørnstad (FrP) []: Fremskrittspartiet slutter seg i all hovedsak til intensjonen i dette representantforslaget. Akkurat på samme måte som for handelslekkasje er vi bekymret for subsidielekkasje. De midlene som Stortinget stiller til rådighet for å berge norske virksomheter og norske arbeidsplasser i forbindelse med krisetiltak, bør selvfølgelig brukes i Norge. Stort sett er jo også det tilfellet. Men dessverre har vi også et eksempel i nær fortid hvor over 100 mill. kr ble sendt ut av landet da Havforskningsinstituttet kontraherte et nytt forskningsfartøy.

Da Fremskrittspartiet fikk forhandlet inn dette i revidert nasjonalbudsjett i fjor sommer, var selvsagt vår intensjon at dette skulle skape aktivitet ved norske verft og gjennom dette skape og sikre arbeidsplasser her hjemme. Havforskningen har helt sikkert bruk for et nytt skip, men det var ikke det som var hovedbegrunnelsen fra vår side, for vårt krav var den pressede situasjonen som var i norsk maritim næring. Regjeringspartiene skriver i innstillingen at dette nærmest var uunngåelig – at det ikke var mulig å utforme et anbudsdokument som gjorde at sjansen var størst mulig for at arbeidet havnet i Norge. Det tror jeg rett og slett ikke stemmer. I mange år nå – i alle fall i de snart åtte årene jeg har sittet på Stortinget – har vi brukt enorme summer av skattebetalernes penger på å skape en grønn maritim sektor. Det er penger som har skapt en industri som er verdensledende på nye grønne løsninger, langs kysten vår. Men disse nye grønne løsningene ble ikke etterspurt i stor nok grad gjennom Havforskningsinstituttet da de skulle bygge skipet sitt, merkelig nok.

Regjeringspartiene skriver i innstillingen at dersom loven om offentlige anskaffelser endres sånn at norske tilbydere skal foretrekkes ved tildeling av offentlige kontrakter, vil dette være et brudd på EØS-avtalen. Det er en helt soleklar stråmann i denne debatten. Det er ingen som har tatt til orde for det. Det de fleste av oss sier, er at handlingsrommet i den eksisterende EØS-avtalen må benyttes, og at vi ikke skal være mer katolsk enn paven, heller ikke i framtiden.

Så håper og tror jeg at regjeringen og regjeringspartiene har lært av disse rundene vi har gått de siste månedene, og forhåpentligvis vil de vedtakene som Stortinget gjorde – også i forbindelse med maritim melding – hjelpe godt på i så måte.

Geir Pollestad (Sp) []: Til den førre talarens ønske om at regjeringspartia har lært: Etter å ha høyrt saksordføraren i denne saka trur eg nok dessverre ikkje at ein har lært særleg mykje, når ein står her og forsvarar at Stortinget har løyvd over hundre millionar kroner til eit fartøy til Havforskingsinstituttet, som ein del av ei pakke for å sikra aktivitet og arbeid i Noreg, og så greier ein å plassera dette oppdraget i Holland. Det er ikkje det som er «hollandsk syke», men det er i alle fall klassisk treskopolitikk som regjeringa fører på dette feltet.

Det vert òg brukt argument om EØS i denne saka, men det er eit faktum at veldig mange av ferjene som me får bygd, som skal bidra til både å frakta folk over fjorden og få ned utsleppa, vert bygd i Tyrkia. Det kan ikkje vera EØS-avtalen som plasserer oppdrag i Tyrkia. Det må jo vera mangel på politisk vilje som plasserer oppdrag i Tyrkia, sånn som me har sett det i denne saka.

Senterpartiet støttar i all hovudsak dei forslaga som er fremja i det opphavelege forslaget frå Raudt, og står bak tilsvarande forslag i innstillinga.

Eg trur det er viktig at me tek dette på alvor, og eg trur det er viktig at me ikkje seier oss fornøgd med dette, men det handlar grunnleggjande sett om at regjeringa ikkje forstår verdien av å sikra arbeidsplassar i Noreg. No har me dei siste dagane sett at det har kome nyheiter om at no kan grensehandelen opna. Det er ein ute og pumpar som ei nyheit, at dette er bra, at no skal me igjen flytta arbeidsplassane ut av landet, no kan grensehandelen starta, mens 19-åringar med fotballsko får beskjed om at det framleis er pandemi. Så det er noko med den prioriteringa som regjeringa gjer rundt desse tinga, det er noko med den manglande forståinga av at me som storting og regjeringa må jobba for å sikra arbeidsplassar i Noreg, for å sikra at når me bruker pengar for å løysa ulike problem, som me skal, må me samtidig byggja kompetanse, teknologi og utvikling i Noreg. Me må bruka det til å laga arbeidsplassar – i Noreg. Det er det regjeringa dessverre manglar, og det synest eg at debatten så langt òg har synleggjort.

Men eg håper at kanskje denne debatten her kan gje von om ein ny vår for dei som vil ha verdiskaping og arbeidsplassar i Noreg.

Presidenten: Representanten Geir Pollestad har tatt opp det forslaget han refererte til.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Havforskingsinstituttets skip, som vi har vore innom i fleire rundar her, det er faktisk ei ganske illustrerande sak. Eg synest det er ei ganske stygg sak. Vi har ei verftsnæring som har store utfordringar, og så klarer ein altså å innrette eit anbod på ein slik måte at den leveransen ikkje går til den norske verftsindustrien i det heile. Ein kan jo lure på kva for interesser som er ute og går her, men eg trur faktisk at ein her rett og slett ikkje har gjort ein god nok jobb, for alternativet blir å begynne å spekulere i intensjonar som eg verkeleg ikkje trur finst i det norske sentrale statsapparatet.

Vi har hatt fleire rundar om dette med innkjøp. Da vi hadde førre runde, med endring av anskaffingslova, var det eit unisont krav frå fagbevegelsen, næringslivet, NHO, industrien – det som kunne krype og gå – om at no måtte staten bruke det handlingsrommet som vi faktisk har i EØS-regelverket, mye meir offensivt, f.eks. ved å påleggje krav om kvalitet, seriøsitet og miljø. I alle desse tinga vil pilane for anskaffingar peike rett til norsk arbeidsliv og norske bedrifter. For det er på dei områda norske bedrifter er konkurransedyktige. På same måte må ein kompensere løfterike satsingar. Det har også vore eit krav frå Stortinget, i fleire rundar, om at når ein satsar på djerve framtidsløysingar, anten det er elferjer eller det som kjem no etter kvart, med nullutslepp for hurtigbåtar osv., og det da vil det koste meir i ein overgangsfase – da må det kompenserast. Når staten pålegg den typen krav, må det kompenserast. Det har ikkje regjeringa heller ønskt å gjere. Men det fører jo da til at desse anboda, og den bygginga, forsvinn til heilt andre typar land og bedrifter enn den norske verftsnæringa. Verft er jo ein ting, men her kjøper ein for 400 mrd. kr i året i ulike variantar frå det offentlege. Så har vi alle dei statlege bedriftene i tillegg.

Om statlege selskap: Equinor har blitt kritisert av ein samla leverandørindustri – veldig ofte på bakrommet, vel å merke – for at Equinor i altfor stor grad ikkje tar i bruk aktørar i Noreg, men går til utlandet. Og det svekkjer leverandørindustrien i Noreg, som jo skal byggje mykje nye industriar framover.

Så SV støttar også dei to forslaga som kjem frå Raudt, i tillegg til dei vi står inne i. Det kan eg melde. For eg meiner dette er ei openberr sak. Vi ser rundt oss i andre land at dei gjer nøyaktig det same. Vi hadde nyleg eit møte med Equinor. Dei fortalde at tyskarane, nederlendarane og britane gjer akkurat det same: Dei sørgjer for at investeringar kjem til næringslivet sitt. Dei bruker dette som eit omdreiingspunkt for å utvikle næringslivet deira, og det må også Noreg skjøne.

Bjørnar Moxnes (R) []: Koronapandemien er ikke bare en helsekrise, den er også blitt en forskjellskrise. Der viruset rammer mer eller mindre tilfeldig, rammer ulikheten skjevt og brutalt, også som en direkte konsekvens av regjeringens egen politikk. Mens vanlige folk kjemper hardt mot systemet for å få det de har krav på, ruller millionene inn på konto til hotellkonger som Petter Stordalen, helt uten betingelser. Da blir mindre av krisepengene brukt til det de var ment til, nemlig å bevare, sikre eller skape nye arbeidsplasser, og slik gjør regjeringen også arbeidsledighetskrisen større enn den hadde trengt å være gjennom koronapandemien.

Ett tydelig eksempel på dette er havforskningsbåten – Stortinget bevilget i fjor 110 mill. kr til å få bygd et nytt havforskningsfartøy. Dette var et tiltak for økt aktivitet og sysselsetting, for å få folk tilbake i jobb. Så gikk oppdraget til et verft i Nederland, selv om Fitjar Mekaniske kom med et kvalifisert anbud. Dette er industripolitikk i bakvendtland. Også verdens største elferje, «Bastø Electric» på Moss–Horten-sambandet, gikk til utlandet – til Tyrkia – ikke til norske verft.

Da ministeren ble konfrontert med at penger ment til norsk verftsindustri havnet i Nederland, svarte fiskeriministeren at det var begrensninger knyttet til anbudsreglene i EØS-avtalen. Så vi så da at både næringsnøytralitet og EU-lojalitet trumfet hele målet med bevilgningen, nemlig å sikre norske arbeidsplasser.

Så har andre aktører siden sagt at det ville ha vært mulig å sikre at båten ble bygd i Norge, også innenfor EØS-regelverket, og kanskje vet vi ikke nøyaktig hvor grensene for dette går. Men med vårt forslag – hvis det vedtas – får vi utforsket det såkalte handlingsrommet i EØS-avtalen på dette punktet. Da er det oppløftende at de rød-grønne, og særlig Arbeiderpartiet, støtter forslaget vårt. Da kan vi få et tydelig svar: Enten kan vi bruke norske krisepenger til å skape aktivitet i en kriserammet norsk verftsindustri, eller så hindrer makteliten i EU oss. I så fall blir det enda en stein til den byrden som EØS-avtalen er for vår evne til å føre en selvstendig og framtidsrettet industripolitikk.

Rødt vil gjenreise den aktive industripolitikken sånn at vi sikrer arbeidsplasser og verdiskaping i Norge, og en god start på det er at offentlige støtteordninger kommer norsk industri til gode, ikke Nederland og ikke Tyrkia.

Jeg tar opp Rødts forslag.

Presidenten: Representanten Bjørnar Moxnes har tatt opp de forslagene han refererte til.

Steinar Reiten (KrF) []: Jeg hadde egentlig ikke tenkt å ta ordet i denne debatten, men når jeg sitter og hører på retorikken, kan jeg likevel ikke la være.

Nå får opposisjonen det nærmest til å høres ut som at bare vi får et regjeringsskifte her i landet, skal en sørge for at alle oppdrag går til norske verft. Da har jeg lyst til å minne opposisjonen om at i 2013 reiste Skipsrevyen en debatt – de prøvde iallfall å gjøre det – etter at Statoil i 2012 plasserte en stor ordre hos Samsung Heavy Industries i Sør-Korea om FSU for Heidrun-feltet. Det var en kontrakt på 230 mill. amerikanske dollar som da gikk til et verft i Korea, og ikke til et norsk verft, mens de rød-grønne hadde regjeringsmakt. Og i februar 2013 ble det opplyst at Det norske oljeselskap, som var operatør på Ivar Aasen-feltet, valgte SMOE i Singapore for en topside-kontrakt til en verdi av ca. 4 mrd. norske kroner, som ikke ble plassert ved norske verftsbedrifter.

Så la oss nå ta denne debatten ned, og la oss huske at det går ikke an å vedta at et norsk verft skal vinne et anbud. Det har også å gjøre med norske lønns-, pris- og kostnadsnivåer.

Statsråd Iselin Nybø []: Fallet i økonomisk aktivitet her hjemme under pandemien har vært mindre enn i mange andre land. Det skyldes bl.a. tiltak rettet mot norsk næringsliv, f.eks. kompensasjonsordningen, lønnsstøtteordningen, midler gjennom kommunene og lånegarantiordningen. Sammen har dette, sammen med god omstillingsevne, ført til at mange bedrifter har klart seg bedre enn vi kunne fryktet.

Det indre markedet er vårt aller viktigste marked. Gjennom EØS-avtalen har norske bedrifter et utvidet hjemmemarked, og forutsetningen for at det skal kunne fungere, er at staten ikke behandler bedrifter fra eget land annerledes enn bedrifter fra andre EØS-land.

Når norske bedrifter får tilgang til et stort marked, er det med på å sikre aktivitet, og det er med på å sikre lønnsomme arbeidsplasser i Norge. Konkurransen som norske bedrifter møter fra utlandet, gjør dem mer skjerpede, mer effektive, mer konkurransedyktige, og den konkurransen foregår hjemme, den foregår ute, og den bidrar til økt produktivitet i vår økonomi. Det er viktig for verdiskapingen i Norge og er en viktig del av grunnlaget for det som skal være vår framtidige velferd. Hvis vi hindrer internasjonal konkurranse, er vi også på sikt med på å redusere velferden i Norge.

Anskaffelsesreglene skal fremme effektive offentlige anskaffelser med best mulig behovsdekning og kvalitet til lavest mulig pris. Det ligger et handlingsrom i regelverket, og allerede i dag er det omfattende veiledning.

DFØ, som er regjeringens fagorgan for offentlige anskaffelser, har veiledningsvirksomhet rettet mot alle offentlige oppdragsgivere, inkludert fylkeskommuner og kommuner. Det er bedriftene selv som best kjenner næringslivet og de markedene de opererer innenfor. Myndighetenes oppgave er å legge til rette gjennom gode rammebetingelser som gir størst mulig samlet verdiskaping i norsk økonomi innenfor bærekraftige rammer.

Hvis vi i for stor grad dikterer hvordan næringslivet skal drive sin virksomhet, er det sannsynlig at vi demper aktiviteten framfor å øke den. Vi må gi næringslivet så stort handlingsrom som mulig for at de skal komme seg gjennom den siste delen av krisen.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Terje Aasland (A) []: Nok en gang hører vi at EØS-avtalen skyves foran, som en barrikade, når det gjelder en del av de forslagene som blir tatt opp i denne saken. Jeg har lyst til å spørre statsråden: Når det gjelder forslagene nr. 1–3 i innstillingen – jeg går ut fra at statsråden er godt kjent med innstillingen – vil jeg spørre om det er noen av de forslagene som strider imot EØS-regelverket, og på hvilken måte, i så fall.

Statsråd Iselin Nybø []: Det er ikke uten grunn at EØS-avtalen blir tatt opp her, fordi EØS-avtalen er det som sikrer oss tilgangen til det som er et enormt stort og viktig marked for oss. Det er klart at hvis vi skal ekskludere andre lands bedrifter fra å være med i offentlige konkurranser, kan det gå på tvers av EØS-avtalen. Når en anskaffelse som ble gjort av Havforskningsinstituttet, blir brukt som eksempel av flere stortingsrepresentanter, er det nettopp med utgangspunkt i: Hvor går grensene for EØS-regelverket?

Det er handlingsrom, og det er et komplisert regelverk. Derfor har vi også veiledning knyttet til det handlingsrommet, men vi kan bare strekke det så langt før vi er i strid med EØS-avtalen.

Vi skal også huske på – som det også ble sagt fra talerstolen – at de aller fleste av krisepakkene som er gitt, er gitt til norske bedrifter som driver her.

Terje Aasland (A) []: Det er vanskelig å forstå hvor langt en strekker EØS-avtalen når det blir vist med hendene og ikke med henvisning til forslagene. Jeg spør igjen, for det er ganske vesentlig: Forslagene nr. 1–3 handler om hvordan vi innretter bruken av krisepenger og offentlige anskaffelser i Norge. Det er ikke en firkantet boks vi vil ha, men at en hele tiden understreker ønsket om økt aktivitet og sysselsetting. Så jeg spør igjen, og håper på et litt tydeligere og klarere svar og en avklaring: Er det noe i forslagene nr. 1–3 som strider imot EØS-avtalens bestemmelser?

Statsråd Iselin Nybø []: Hvis vi ser forslagene nr. 1–3 i sammenheng med det som står i innstillingen, og i sammenheng med det som blir sagt her, er det absolutt mulig at noe av dette vil stride imot EØS-avtalen. Det blir brukt konkrete eksempler, f.eks. denne anskaffelsen til Havforskningsinstituttet. Selvfølgelig må vi se ting i sammenheng. Jeg har svart på forslaget, det er blitt behandlet her i Stortinget, og jeg har holdt mitt innlegg. Det er et handlingsrom, men det handlingsrommet er det det er, og så kan det komme i strid med EØS-avtalen hvis vi går for langt når det gjelder det. En ting er at vi er i strid med EØS-avtalen, men problemet med det er at det vil svekke norsk næringsliv på sikt. Det er vår største fordel at vi har tilgang på det markedet, og hvis det skal fungere, må de samme reglene gjelde for alle.

Terje Aasland (A) []: Jeg kan også være med på å understreke EØS-avtalens betydning for norsk næringsliv. Det handler ikke om det. Jeg spør konkret: De tre forslagene som er fremmet, og som blir nedstemt, strider de mot EØS-avtalen og det handlingsrommet som er i tilknytning til EØS-avtalen? Det må kunne gå an å svare ja eller nei på det og ikke lage en masse bomullssvar om hva som er skrevet totalt sett og ikke. Jeg spør: Er det noe i veien for at Stortinget kan vedta forslagene nr. 1, 2 og 3, i henhold til det som er EØS-avtalens regelverk? Det må kunne være veldig enkelt å svare på det.

Statsråd Iselin Nybø []: Det står f.eks. i forslag nr. 1:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at bevilgede krisepakkemidler blir brukt i henhold til Stortingets forutsetning om at det skal gi økt aktivitet og sysselsetting i Norge.»

Det må bety at det er nok rom til at man også kan gi offentlige anskaffelser, som f.eks. Havforskningsinstituttets anskaffelse, til bedrifter som ikke holder til i Norge. Men hvis representanten mener at dette betyr at alle offentlige anskaffelser skal tildeles norske bedrifter, at det skal legges inn i anbudene, så vil det være i strid med EØS-avtalen. Så her er det egentlig litt usikkert hva representanten og forslagsstillerne mener, hvis de ikke mener at dette er i grenseland i forhold til EØS-avtalen. Mener de bare at vi skal fortsette som i dag, men at de likevel skal kritisere offentlige anbud som kanskje går til andre land?

Bjørnar Moxnes (R) []: Bakteppet her er at Stortinget bevilget 110 mill. kr under posten «Tiltak for økt aktivitet og sysselsetting – få folk tilbake i jobb». Det var et godt tiltak, et godt formål for å få et nytt havforskningsfartøy. Så havnet altså oppdraget ikke hos noe norsk verft, ikke hos norske arbeidsfolk, men det havnet i Nederland istedenfor. Det var kanskje ikke helt i tråd med det som var Stortingets forutsetning for denne bevilgningen.

Så har Rødt et forslag hvor vi ønsker å utforske handlingsrommet i EØS-avtalen for å sikre, noe som altså skjer i de fleste andre EU-land, at denne typen krisemidler går til formålet, nemlig å sikre sysselsetting, verdiskaping og arbeidsplasser i det landet pengene bevilges fra.

Hvorfor stritter regjeringen imot forslag som handler om å utforske det handlingsrommet?

Statsråd Iselin Nybø []: Stortinget og regjeringen har altså lagt fram krisepakker for mange milliarder kroner, og de aller fleste av de pengene har gått til bedrifter som er hjemmehørende her i Norge, til arbeidsplasser som er her i Norge.

Vi kan bruke det handlingsrommet som er, også når det gjelder anskaffelser. Ta skip som et eksempel: Vi kan bruke norsk som språk. Vi kan kreve betalt i norske kroner for å lempe valutarisikoen over på tilbyder. Vi kan kreve levering lokalt. Vi kan ta en rekke ulike grep for å legge til rette for at norske verft skal vinne en konkurranse, men vi kan likevel risikere at det er et utenlandsk verft som går av med det beste tilbudet. Nettopp det – det grunnleggende i at flere skal kunne by på en offentlig anskaffelse – er en viktig del av det systemet vi er en del av.

Bjørnar Moxnes (R) []: Det er jo sånn at det de kommende årene blir en storstilt utskiftning av alle ferjene våre og også av hurtigbåtene, og man skal legge om til nullutslippsferjer og nullutslippshurtigbåter. Det er bra for klimaet, og det kan også bli et nytt industrieventyr for verftene våre og sikre arbeidsplasser og verdiskaping langs kysten vår.

Så er det forslag i innstillingen, et som også Rødt fremmer, om at Stortinget ber regjeringen sikre retningslinjer og andre virkemidler som fylkeskommunene kan ta i bruk for å sikre økt aktivitet i Norge ved overgangen til nullutslippshurtigbåter og nullutslippsferjer. Det gjelder altså å sikre retningslinjer og andre virkemidler.

Dette er jo sunn fornuft. Det handler om å sikre at vi får verdiskaping i Norge ved en overgang til nullutslippshurtigbåter og ferjer. Hvorfor er statsråden mot disse forslagene?

Statsråd Iselin Nybø []: Det jeg mener er sunn fornuft, er frihandel. Det er EØS-avtalen. Det er å gi våre bedrifter tilgang på et stort hjemmemarked. Det er det som sikrer oss i lengden, det er det som gir økt verdiskaping, og som sikrer velferden i dette landet.

Så er det sånn at det skjer mye arbeid på dette allerede. Vi har DFØ, som veileder offentlige aktører som skal legge ut anbud. Vi har behandlet en maritim melding, der det kom forslag i Stortinget om å opprette en egen kompetanseenhet for offentlige anskaffelser, som vi nå jobber med å følge opp. Så her er det et regelverk som vi mener det er viktig å forholde seg til. Det er klart at det er handlingsrom innenfor det, men her er det også veiledning. Den offentlige etaten som skal sende noe ut på anbud, må selv vurdere hvilke kriterier de skal legge til grunn for å få et best mulig tilbud.

Bjørnar Moxnes (R) []: Det er greit nok å tro på frihandel. Det er greit nok å ha ideologiske skylapper, men hvis de er sveiset så grundig fast i tinningen at man ikke klarer å oppdage sunn fornuft, da har vi et problem. Når statlige bevilgninger som skal sikre arbeidsplasser i Norge og aktivitet på norsk jord, havner i Nederland, da bør selv en Venstre-statsråd se at troen på frihandel kanskje står i veien for det som er sunn fornuft.

Jeg vil gjenta spørsmålet mitt. De kommende årene skal vi altså skifte ut hele ferjeflåten og hurtigbåtflåten vår med nullutslippsfartøy. Dette kan altså gi en masse arbeidsplasser langs kysten vår, og vi ønsker å be regjeringen sikre retningslinjer og andre virkemidler som fylkeskommunene kan ta i bruk for å sikre at oppdragene nettopp går til norske verft, selv om statsråden tror nærmest religiøst på frihandel. Hvorfor avvise et sånt forslag?

Statsråd Iselin Nybø []: Den utskiftningen av flåten som skal skje framover, kommer til å skape aktivitet på norske verft, ikke fordi vi krever at det skal skje ved norske verft, men fordi norske verft er kjempegode på klimavennlige løsninger, fordi norske verft er i verdenstoppen, og fordi norske verft selv ser at de må være konkurransedyktige i et globalt marked og levere gode anbud. Derfor kommer de til å vinne fram i konkurransen. Det betyr ikke at alle skip og båter kommer til å bli bygd i Norge. Det betyr ikke at alle deler av en båt kommer til å bli bygd i Norge. Vi kan se for oss at skroget blir bygd én plass, og at den klimavennlige teknologien kommer fra norske tilbydere. Her er det et globalt marked.

Jeg elsker frihandel. Jeg synes det er noe av det viktigste grunnlaget næringslivet vårt tuftes på, og det må vi bevare. Også når det av og til dukker opp ting vi stusser ved, må vi gå tilbake og se at det er til vår fordel at vi har det systemet vi har, for det sikrer oss å ha et stort marked og ikke et bitte lite et.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.

Terje Aasland (A) []: Ut fra den debatten som har vært, skulle en tro at de som stemmer for forslagene som er tatt opp i denne saken, i prinsippet er imot EØS-avtalen. Jeg har bare lyst til å understreke at jeg er helhjertet for EØS-avtalen. Jeg er for frihandel, men også handel med noen tanker for konsekvenser, det er litt vesentlig. Ta forskningsskipet: «Ribbet for grønn teknologi», og «får dieselmekanisk framdrift. Startet som en Rolls Royce og endte opp som Lada», står det i Teknisk Ukeblad i mars. Hvorfor ble det ikke stilt krav om mest mulig klimavennlig framdrift og å bruke de løsningene som kanskje norsk kompetanse kan levere på i større grad enn det som er den tradisjonelle helt ordinære hyllevaren, som nederlandske firmaer leverer på. Det er den type innretning det står at en ønsker å gjøre her. Det er litt viktig at en spesielt i krisetider klarer å bygge opp rammeverk, og at en, når en skal utvikle teknologi og nye muligheter for norsk industri – ikke minst innenfor maritim sektor – bygger et rammeverk som også er med på å favorisere norsk kompetanse og norske bedrifter, og ikke diskvalifiserer dem. For norske bedrifter er jo gode hvis det blir satt høye klima- og miljøkrav, men de er kanskje ikke fullt så gode som andre når det gjelder å sette sammen en serieprodusert hyllevare. Det er det det gjennomgående handler om. Når en dekker seg bak at det ikke er handlingsrom i EØS-avtalen for å vedta det, blir selv jeg skeptisk, men det er bare ord og retorikk i denne sammenhengen. Det er selvfølgelig fullt mulig å vedta de forslagene som ligger her, og som burde vært et viktig signal for hvordan Stortinget opplever og oppfatter at en bør håndtere den typen saker i fortsettelsen.

Ut fra den debatten som har vært her nå, vil jeg i hvert fall utfordre Fremskrittspartiet, som i utgangspunktet er for intensjonen i forslaget, til å stemme for. Intensjoner kan være gode å ha, men det kan også være greit å ha en liten styringskurs, eller en liten kurs, for regjeringen når det gjelder oppfattelsen som har kommet fram gjennom denne debatten, at her er det bare å sette hendene på ryggen og ikke gjøre noen ting – ut fra det som er situasjonen.

Steinar Reiten (KrF) []: I og med at representanten Aasland velger å fortsette retorikken i samme spor, benytter jeg anledningen til å spørre om hvorfor ikke Arbeiderpartiet, som er for aktivt statlig eierskap, instruerte Statoil i 2012–2013 om å plassere kontrakter i milliardklassen hos norske verft og norske verkstedbedrifter midt oppe i finanskrisen, for å sikre norsk sysselsetting og norsk verdiskaping.

Presidenten: Representanten Terje Aasland har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Terje Aasland (A) []: Jeg har hatt ordet bare én gang før.

Presidenten: Da får du 3 minutter.

Terje Aasland (A) []: Så flott, jeg kommer sikkert ikke til å bruke tiden, jeg skal være veldig kort.

Jeg har ikke tatt til orde for at vi skal instruere selskapene. Det har jeg ikke sagt på noen som helst måte. Jeg har sagt at vi skal bygge rammer rundt de skattebetalernes penger som vi bruker til å understøtte norsk næringsliv gjennom krisetiltak og gjennom offentlige anskaffelser. Det er det det handler om.

Når det gjelder situasjonen som var på norsk sokkel, og som Statoil var eksponert for en viss tid, hvor en satte ut store oppdrag ute, burde vi ha strammet inn konsekvensene betydelig for hele norsk sokkel på hvordan en kunne utlyste konkurransen, og likeledes hente inn risikoavlastningen gjennom skattesystemet. Det burde kanskje vært gjort den gangen, men det har heldigvis endret seg. Statoil, nå Equinor, har forstått at det de gjorde den gang, er det bedre å gå til norske verft og norsk kompetanse med for å bruke det i utvikling av sine produkter.

Presidenten: Det var innenfor 1 minutt. Og det var riktig at representanten Aasland hadde hatt ordet to ganger tidligere. Det var en dyktig sekretær ved siden av her som visste det.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 17.

Votering, se torsdag 3. juni