Åsmund Aukrust (A) [10:07:47]: Først en kommentar til at Ketil Kjenseth sier at klimamålet for 2020 vil bli nådd. Vel, nå viser jo kalenderen 14. desember 2020, og det er ingenting som tyder på at det blir nådd. Det er ikke mine ord, det står i skrivet fra departementet, hvor det står at klimamålet for 2020 ikke vil bli nådd. Det er det som står i statsbudsjettet.

Men jeg har et spørsmål om framtiden: Nå har vi jo fått forsterket mål for 2030. Det er bra, selv om Arbeiderpartiet mener at vi bør gjøre det samme som i EU, og si minst 55; jeg ser at Erna Solberg har avvist det og sagt at det ikke er aktuelt for dagens regjering. Men i min naivitet trodde jeg at når vi oppjusterer målene, skulle det få noe å si for våre nasjonale kutt også. Men i statsbudsjettet står det fortsatt at man ser for seg et kutt på 45 pst., og at man fortsatt åpner for kvotekjøp for å gjøre noe med de nasjonale utslippene.

Mitt spørsmål er: Er det slik at Venstre virkelig mener at de oppjusterte målene ikke skal få noe å si for nasjonale utslippstall?

Ketil Kjenseth (V) [10:08:42]: Nå har vi kuttet utslipp de siste fire årene, 1,7 millioner tonn i 2019. Kutter vi like mye i 2020, som er veldig sannsynlig, kommer vi under 50 millioner tonn. Så det er viktig å holde fokuset på å kutte utslipp og gjøre jobben fra dag til dag, fra år til år, for å redusere utslippene.

I Granavolden-plattformen står det at vi skal kutte 45 pst. i ikke-kvotepliktig sektor. Så har Norge som et av de første landene meldt inn at vi skal kutte 50–55 pst. i forhold til Parisavtalen, og vi oppjusterer også disse målene nå i takt med landene rundt oss, og for å nå de ulike målene, enten det er sammenlignet med 1990 eller 2005-målene. Det er klart at det har en konsekvens. Vi kutter utslipp, og vi har mer ambisiøse mål enn vi hadde i 2018 og i 2019.

Terje Halleland (FrP) [10:09:49]: Marin forsøpling er et av de store problemene vi ser, kanskje et av de største, og regjeringen har tatt til orde for å bekjempe plast i havet. Da Fremskrittspartiet var i regjering, hadde vi et eget bistandsprogram mot marin forsøpling, og vi prioriterte hjelp til land som hadde problemer med sin avfallshåndtering. Denne posten er nå blitt kraftig redusert.

Hvordan kan Venstre mene at bekjempelse av plast i havet er høyt prioritert når summen til dette formålet er barbert så kraftig?

Ketil Kjenseth (V) [10:10:33]: Takk for spørsmålet. Jeg er veldig glad for at Fremskrittspartiet var med på å øke bevilgningene til plastforsøpling i de årene de satt i regjering. Vi har gjort en stor innsats på dette området, som er en av de nyere avfalls-, miljø- og klimautfordringene vi har. Vi må gjøre en stor innsats for det. Norge har gjort mye for å samle opp langs kysten vår – Fishing for Litter er ett eksempel, der fiskere f.eks. kan levere det de fanger opp – men den internasjonale aktiviteten her er også viktig. Vi hadde jo en stor tv-aksjon nå i høst som viste innsatsen som må til.

Norge har også gått i bresjen i FN for å gjøre en innsats i havene. Det gjelder havforsuring, men det gjelder også plast. Her må mange land bidra, og det er viktig at vi fortsetter å gjøre den innsatsen som skal til, sammen med andre land, som har et stort ansvar for den plasten som beveger seg langs norskekysten, og som ikke nødvendigvis kommer fra Norge.

Sandra Borch (Sp) [10:11:55]: Denne høsten har vi gått og ventet på at klimameldingen skulle komme. Nå er det varslet at den ikke kommer før over nyttår, men regjeringen har utarbeidet Klimakur, som et grunnlag for det vi kan vente oss i klimameldingen. Ett av forslagene går ut på å redusere antall husdyr dramatisk, som følge av at vi skal over på et mer plantebasert kosthold.

Mitt spørsmål er om Venstre mener at f.eks. kubonde André N. Skjelstad utgjør den største trusselen for klimaet.

Ketil Kjenseth (V) [10:12:33]: Takk for spørsmålet.

Nå har staten og landbruket inngått en avtale. Det er den første sektoren som har skrevet en avtale om å kutte utslipp, og det er på litt over 5 millioner tonn fram til 2030, så jeg berømmer landbruket for å ha en offensiv inngang til klimautfordringene.

Det står ingenting der om at det er kua som skal ofres først i klimaplanen. Det er mange andre utslipp å ta av i landbruket. Blant annet svetter metanen som er i avføringen fra kua, i mange møkkakjellere. Det er mulig å legge mye solpanel på taket, det er mulig å putte mye fornybart drivstoff på tanken på traktorer og andre kjøretøy, og vi skal over til et presisjonslandbruk. Det skjer en storstilt elektrifisering også i landbruket. Så det er mange andre muligheter før vi ofrer dyrene, men det gjøres også en stor innsats i Norge for å redusere utslipp gjennom genforskning og annen tilpasning av artene, sånn at utslippene blir mindre. Vi retter innsatsen dit først.

Lars Haltbrekken (SV) [10:13:46]: Jeg registrerer at representanten Kjenseth sier at dagens klima- og miljøminister Rotevatn kan bli historisk og være den første som innfrir en internasjonal klimaavtale for Norges del. Vel, det betyr i tilfelle at dagens regjering har gjort seg skyldig i å bryte Kyotoprotokollen. La nå det ligge.

Spørsmålet mitt går på at et samlet storting bestemte at alle nye personbiler som selges i 2025, skal være nullutslippsbiler. Det blir i dette statsbudsjettet innført en egen trafikkforsikringsavgift for elbilister. Klima- og miljøministeren forsvarte trafikkforsikringsavgiften med at man samtidig økte prisen på de forurensende bilene, men i budsjettavtalen med Fremskrittspartiet har man fjernet denne prisøkningen på fossilbilene. Mener virkelig Venstre at når vi skal ha hundre prosent salg av nullutslippsbiler i 2025, er veien å gå å gjøre det dyrere å eie elbil og billigere å kjøpe fossilbil?

Ketil Kjenseth (V) [10:15:01]: For det første vil jeg si at jeg er lei meg for at SV satt i en regjering som stoppet all norsk biodrivstoffproduksjon, så vi har hatt mye å ta igjen for å få 25 pst. biodrivstoff på tanken, som det vil bli neste år. Og fortsatt vil det framover, helt fram til 2030, være mange fossilbiler på norske veier, og da er det også viktig å redusere utslippene fra dem.

Når det gjelder trafikkavgiften, er det en type veibruksavgift. Vi har ingen ambisjoner om at det skal være gratis for elbilister i framtida. Det var staten som krevde inn den veibruksavgiften før, nå er det overført til forsikringsselskapene å kreve den inn, og det har vært lignende avgifter på elbiler tidligere. Dette er en overgang til å utjevne noen av avgiftene vi krever inn fra bilistene. Det viktige er at det er store avgiftslettelser på å kjøpe elbil. Det er det fortsatt, og bare i november var andelen elbiler og nullutslippsbiler som ble solgt, på godt over 50 pst., så vi er på god tur til å nå målet i 2025.

Lene Westgaard-Halle (H) [10:22:02]: Arbeiderpartiet har gjort seg litt høye og mørke på bekostning av regjeringen i forbindelse med framleggelsen av statsbudsjettet. Det er for så vidt opposisjonens rolle, men de har særlig trukket fram CCS, med oppslag som «Arbeiderpartiet ber regjeringen bla opp for CO₂-rensing». Som representanten Espen Barth Eide selv sa i saken om det:

«For å få til dette (…) trenger vi en investeringsbeslutning allerede i neste års statsbudsjett om to fullskala CCS-anlegg».

I Arbeiderpartiets eget budsjett setter de derimot av penger til kun ett. Hva har skjedd den siste måneden som har gjort at Arbeiderpartiet har valgt å finansiere kun ett anlegg?

Espen Barth Eide (A) [10:22:41]: Vi mener fortsatt det er svært viktig at vi får to fullskala anlegg, både Norcem i Brevik og Klemetsrud, og at Klemetsrud-anlegget for øvrig kan bli grunnlaget for karbonfangst også ved andre avfallsanlegg i Norge. Vi har fulgt med på den prosessen som har skjedd i løpet av året. Det er sendt en søknad til EUs innovasjonsfond. Vi har i dialog med dem som står bak Klemetsrud-anlegget, gått inn for en modell der vi øker tilsagnet fra norsk side med 1,5 mrd. kr, slik at vi reduserer søknadssummen tilsvarende. Det inntrykket vi har, er at det vil øke sannsynligheten for at man får disse pengene fra EU, for det er jo ikke en dårlig idé å få penger utenfra også. Det vi må sikre oss, er at vi til slutt blir stående med to anlegg. Hvis det sporet ikke virker, vil vi komme tilbake med en alternativ finansiering, for vi ønsker at også Klemetsrud skal bli bygd.

Terje Halleland (FrP) [10:23:50]: Som representanten var innom i sitt innlegg, er det et regelverk som skiller mellom kvotepliktig sektor og ikke-kvotepliktig sektor. Det er et system som gjør at de mindre bedriftene, gjerne lokale bedrifter, er pålagt å betale en CO₂-avgift i tilknytning til sine utslipp, mens store, litt mer internasjonale konsern er i kvotepliktig sektor og betaler en varierende kvotepris. Selv om kvoteprisen har gjort et byks de siste dagene, ligger den på 250–300 kr per tonn. Industribedrifter i kvotepliktig sektor i Norge blir nå pålagt en økning i CO₂-avgiften utover prisjusteringen på 5 pst., noe som tilsvarer en avgift som nærmer seg 600 kr. Vi pålegger altså mindre bedrifter en avgift som er dobbelt så høy. Arbeiderpartiets svar på dette er å øke den enda mer.

Mitt spørsmål til representanten er: Hvor mange arbeidsplasser vil Arbeiderpartiet være villig til å ofre for å nå sine mål?

Espen Barth Eide (A) [10:24:55]: Hele vår klima-, industri- og næringspolitikk er innrettet mot å skape og opprettholde arbeidsplasser, ikke å fjerne dem. Vi innser at de markedene vi eksporterer til – en svært stor del av norsk økonomi er jo vareeksport til utlandet – etterspør nettopp en renere produksjon. Det betyr at alle stimuli som gjør at man tidlig griper de nye teknologiene, som gjør at man kan produsere mer med mindre utslipp, etter hvert vil belønnes i markedet. Så dette er egentlig en investering i å opprettholde norske arbeidsplasser.

Så er jeg enig med representanten Halleland i at kvoteprisen er for lav, og det er veldig viktig at vi nå støtter opp om alle de tiltakene som skjer ikke minst i EU, for at ETS-kvoten, altså det europeiske kvotesystemet, nå virkelig begynner å bite, for da vil kvoteprisen etter hvert følge etter det som ligger på ikke-kvotepliktig sektor.

Men la meg understreke at der jeg tror Halleland og jeg kan være enige, er i at det nå er viktig å få til mer likhet mellom kvotepliktig og ikke-kvotepliktig sektor og i stadig større grad se økonomien som en helhet.

Sandra Borch (Sp) [10:26:11]: En liten oppfølging av det som representanten Westgaard-Halle spurte Arbeiderpartiet om: Arbeiderpartiet har, i likhet med Senterpartiet, vært opptatt av å få realisert to fullskala fangst- og lagringsanlegg for CO₂. Et enkelt spørsmål: Står Arbeiderpartiet fortsatt fast på den målsettingen?

Espen Barth Eide (A) [10:26:33]: Jeg takker for spørsmålet, og svaret er definitivt ja. Vi ønsker minst to fullskalaanlegg. Vi må ha to fullskalaanlegg i nær fremtid, slik at dette kan spre seg til både prosessindustri for øvrig, fra Brevik, og avfallsforbrenning for øvrig, fra Klemetsrud. Det målet står fast, og jeg er glad for at det er noe Senterpartiet og Arbeiderpartiet kan jobbe nært sammen om.

Så har vi lagt til grunn at når det nå er sendt en søknad til EUs innovasjonsfond – det var ikke der vi begynte denne diskusjonen – skal vi avvente utfallet av den. Vi har da økt sannsynligheten for at det slår til ved å redusere søknadssummen, slik at den norske søknaden blir en mindre andel av det samlede støttebeløpet som er tilgjengelig. Det er det sporet vi forfølger fram til vi vet utfallet av det. Går ikke det, må vi finne andre måter å sørge for to avfallsanlegg på, altså både Norcem i Brevik og Klemetsrud i Oslo øst.

Lars Haltbrekken (SV) [10:27:44]: Det var gledelig å høre at Arbeiderpartiet nærmer seg SVs klimamål og i dag slår fast at Norge bør påta seg en utslippsforpliktelse om å kutte utslippene med 55 pst. Da er det bare 5 prosentpoeng som gjenstår før man kommer opp på SVs mål om 60 pst. kutt.

Arbeiderpartiet var for noen år siden kanskje en av de fremste talspersonene for bruk av kvotekjøp i andre land som et virkemiddel for å nå klimamålene. Da vi sist behandlet klima i Stortinget, og avtalen med EU, sto Arbeiderpartiet sammen med SV, Miljøpartiet De Grønne og noen andre om å si at vi skal ta disse kuttene i Norge. Mine spørsmål til Barth Eide er: Vil Arbeiderpartiet også gå inn for at 55 pst.-kuttene skal tas i Norge, og vil Arbeiderpartiet i en eventuell ny regjering sikre at det blir dyrere å forurense?

Espen Barth Eide (A) [10:28:52]: Svaret på de spørsmålene er ja. Vi står sammen med SV og flere andre i opposisjonen om at vi skal ha et nasjonalt mål på 55 pst. for hele økonomien, altså både det vi tradisjonelt har kalt kvotepliktig sektor, og det vi har kalt ikke-kvotepliktig sektor, som er en motsetning som vi har vært særlig glad i i Norge.

Jeg erkjenner gladelig at Arbeiderpartiet var ganske begeistret for det skillet i sin tid, men verden utvikler seg. Vi nærmer oss nå 2030. Da vil det være mange færre kvoter igjen, og vi skal til 2050, hvor Norge skal være karbonnøytralt. Det betyr at alle sektorer må lykkes i å gjøre det de nå gjør, enten det er å produsere varer, tjenester, transport eller mat, på en karbonnøytral måte. Det er en måte å tenke på som har kommet mer inn i det siste. Da er det ingen tid å miste. Det er egentlig ingen gevinst i å kjøpe seg bort fra omstillinger som uansett må skje. Det er bedre å gripe dem nå, investere i dem og så vinne i konkurransen fordi vi var tidlig ute.

Runar Sjåstad (A) [10:35:25]: Nå vet jeg ikke om jeg ble mest skremt da representanten Heggelund nevnte ordet «revolusjon», eller om jeg ble enda mer skremt da han truet med å tale i flere timer (munterhet i salen).

I hvert fall er det slik at vi i Arbeiderpartiet ønsker å øke satsingen på forebygging av flom og skred. Vi ser at mange som lever og bor i flom- og rasutsatte områder, føler stor grad av usikkerhet og frykt. Det gjelder både lokalsamfunn, enkeltpersoner og bedrifter. Samtidig har NVE levert rapporter allerede i 2016 som viser at med dagens bevilgning og dagens bevilgningstakt vil man ikke kunne gjennomføre alle nødvendige prosjekter.

Så mitt spørsmål til Høyre og Heggelund er: Kan flere, med de pengene som er lagt inn fra regjeringen og i forliket med Fremskrittspartiet, føle seg trygge for at deres verdier og livsgrunnlag ikke går tapt i framtidige ras, flom og skred?

Stefan Heggelund (H) [10:36:26]: Representanten Sjåstad tar opp et veldig viktig spørsmål, for faktum er at vi kan se konsekvenser av værforandringer og klimaforandringer allerede også i Norge. Selv om vårt land er et av de landene som er mest skånet mot slike hendelser, vet vi at det skjer også hos oss. Derfor har satsingen på flom- og skredforebygging vært så utrolig viktig for det borgerlige flertallet. Det er også grunnen til at den satsingen vi har hatt gjennom syv år på våre budsjetter, får de rød-grønnes satsing på flom- og skredforebygging til å se ut som en dårlig vits – kanskje en av de vitsene som ikke kom med i Nytt på nytt, og som de måtte klippe bort, eller noe i den dur (munterhet i salen). Vår satsing på dette har alltid vært større enn de rød-grønnes. Også denne gangen foreslås det i overkant av 340 mill. kr til NVEs arbeid med å forebygge flom- og skredsaker, 60 mill. kr til sikringstiltak i Longyearbyen over Justis- og beredskapsdepartementets budsjett, osv., osv. Til sammen er det over 400 mill. kr, og det er en satsing som hele tiden konsekvent har vært langt større enn Arbeiderpartiets da de styrte.

Jon Georg Dale (FrP) [10:37:39]: Eg er heilt einig med representanten i at det har vore gjort mykje godt for å redusere utsleppa dei siste sju åra. I landbruket ser vi det, i transportsektoren ser vi det – på mange område gjer vi det. Det som er risikoen framover, er jo at fordi vi gjorde mange av våre kutt tidleg – før 1990 og før 2005 – får vi ikkje henta ut verdien av det på same måten som mange andre land kan gjere. Det gjer at for å nå våre klimaambisjonar risikerer vi at vi flyttar arbeidsplassar ut av landet for å hindre innanlandske utslepp.

Spørsmålet er: Basert på den historia vi har gjennom dei siste sju åra, kan representanten garantere for at vi ikkje dei komande åtte åra skal gjennomføre klimatiltak i Noreg dersom dei bidreg til karbonlekkasje eller flyttar arbeidsplassar ut av landet?

Stefan Heggelund (H) [10:38:37]: Også representanten Jon Georg Dale tar opp et veldig viktig spørsmål. Dette er viktig for Høyre i denne sammenhengen, og det vet representanten Jon Georg Dale selvfølgelig godt, i og med at han etter å ha sittet i regjering med oss i mange år kjenner vårt parti som sin egen bukselomme (munterhet i salen), at i klimapolitikken handler det for oss om at vi skal kutte utslippene, ikke utviklingen, og at vi skal kutte utslipp, ikke flytte utslipp.

Og det er helt riktig som representanten Dale sier: I Norge har vi tatt en del av de lavthengende fruktene. Nettopp derfor var det så utrolig viktig at vi fikk et godt kunnskapsgrunnlag for hvordan vi kunne nå det veldig ambisiøse klimamålet som vi har satt oss for 2030. Det kommer da med klimameldingen, basert på Klimakur. Poenget er da at man for det ene må føre en politikk som bidrar til innovasjon, verdiskaping og nye arbeidsplasser, slik at dette bidrar til nye arbeidsplasser også. Det andre er at vi skal omstille oss på en måte som også beskytter vår industri og vårt arbeidsliv.

Sandra Borch (Sp) [10:39:57]: Representanten hadde sikkert ønsket seg en replikk om rovdyr, men jeg må dessverre skuffe ham med at det blir det ikke.

Jeg ønsker svar fra Høyre og regjeringen om CO₂-kompensasjonsordningen, som er viktig for mange i industrien. Så langt har ikke regjeringen levert noen garanti for å videreføre CO₂-kompensasjonsordningen, heller ikke i dette budsjettet. Ser ikke Høyre utfordringen dette vil skape for norske industriarbeidsplasser? Hva vil Høyre gjøre for å sikre disse virksomhetene og de norske arbeidsplassene?

Stefan Heggelund (H) [10:40:36]: Jeg har lyst til å takke representanten for spørsmålet. Det er det tredje veldig viktige spørsmålet jeg får i dag. Hvis presidenten lurer på hvorfor det er så muntert, er det jo fordi man kan være litt mer avslappet og kanskje litt mer seg selv når det kan hende at en ser sin politiske karriere avsluttes samme kvelden (munterhet i salen).

Når det gjelder CO₂-kompensasjonsordning, er det slik at det er litt rart å si at denne regjeringen ikke har vært opptatt av det. Vi har bevilget mer til CO₂-kompensasjon hvert eneste år. Det er en stor satsing, nettopp fordi vi vet hvor viktig det er for å beskytte norske arbeidsplasser.

Så er det slik at vi også driver et intenst lobbyarbeid mot EU, nettopp for at de nye reglene, som ikke er helt klare, men som skal bli klare en gang før nyttår, også skal komme våre bedrifter, vår industri, til gode. Vi opplever at EU er lydhøre overfor oss, men en liten anbefaling til representanten Sandra Borch: Hvis hun vil ha mer innflytelse i EU: Bli medlem!

Une Bastholm (MDG) [10:41:49]: Jeg får takke representanten for et feststemt innlegg i stad. Det manglet i hvert fall ikke på selvtillit, og man kan gjøre mye med performancen og innpakningen hvis man har litt dårlig politikk å legge fram. Det tar jeg med meg.

Jeg merker meg at representanten Heggelund skryter av at regjeringen gjør det dyrere å forurense, noe som absolutt ikke stemmer i den sektoren det er viktigst å få kutte utslippene hurtigst på land, nemlig transporten. Det blir akkurat like billig å forurense med bil men denne regjeringen til neste år, og til og med dyrere å eie elbil – 2 000 kr dyrere i året.

For å bruke litt store ord, i representanten Heggelunds ånd: Hvordan i all verdens land og rike har Høyre blitt med på først i Granavolden-plattformen å forplikte seg til at pumpeprisen skal være lik, altså helt uavhengig av CO₂-avgiften som representanten Heggelund er opptatt av å skryte av hele tiden? Hvorfor i all verden har man fortsatt med å gjennomføre det etter at Fremskrittspartiet har gått ut av regjering, slik at det ikke blir en krone dyrere å forurense på norske veier?

Stefan Heggelund (H) [10:43:04]: Det er en veldig vanlig taktikk av politiske motstandere å si til folk som er i stand til å formulere seg noenlunde engasjerende på en talerstol, at de som gjør det, ikke har noen substans å komme med. Det er noe jeg tror flere av oss har blitt møtt med både eksternt og internt. Men det er ikke sant av den grunn. Grunnen til det ser man bare ved å høre på de innleggene som blir holdt.

Jeg viser til konkrete resultater av regjeringens politikk. Det er vanskelig å kalle det performance, det er vanskelig å kalle det kunst – eller kunst er kanskje regjeringens politikk? Det er i hvert fall de konkrete resultatene.

Så er det slik at vi har et mål om at alle nybiler som blir solgt i 2025, skal være nullutslippsbiler. Jeg vet ikke om representanten Une Bastholm har fått det med seg, men vi er på vei til å nå det målet – uten å være moralistiske og uten å straffe folk mest mulig, men ved heller å bruke positive insentiver.

Legg da merke til at Une Bastholm har lyst til å gå i regjering med et parti som vil skrote elbilfordelene allerede neste år.

Else-May Norderhus (A) [10:49:39]: Representanten Dale er selvfølgelig fornøyd med det man har fått til i budsjettforhandlingene, og tar helt sikkert æren for det gode. Men jeg har lyst til å utfordre litt når man snakker om at det er viktig med næringsutvikling og å skape arbeidsplasser. Vi har ett tema som har blitt ganske stemoderlig behandlet i budsjettet og ikke minst i forhandlingene som Fremskrittspartiet har vært med på, og det går på sirkulærøkonomi. Etter samarbeidet som har vært mellom regjeringen og Fremskrittspartiet, har man kuttet 10 mill. kr i den satsingen. Så jeg er interessert i høre hva slags ansvar Dale tar for det kuttet, og hvordan man ønsker å få dette rigget for framtiden. Er det ikke viktig for Fremskrittspartiet med sirkulærøkonomisk satsing politisk?

Jon Georg Dale (FrP) [10:50:40]: Det som er fantastisk, er at eg tek ansvar for alt som eg er med på, også dette. Det kan eg jo med glede gjere når det gjeld dette spørsmålet, for kven var det som la fram desse bioøkonomiske strategiane, som faktisk rulla dette ut med ei breidde som ingen før hadde sett i norsk politikk? Jo, Framstegspartiet i regjering. Det er rett at det er litt mindre satsing i den budsjettavtalen no enn det var i regjeringas opphavelege forslag, men det er framleis ein vekst i løyvingane. Men også her er vi opptekne av mest mogleg igjen for kvar investerte krone.

Det som er spørsmålet til Arbeidarpartiet, er tvert imot kva anna enn å lage bioøkonomistrategiar og å løyve pengar skal ein gjere? Kva slags grep vil ein ta for å auke påskoginga, karbonbindingar i jord, hindre at raudt kjøt vert effektivt avgiftsbehandla, f.eks.? Det er jo dei svara vi framleis etterspør frå Arbeidarpartiet. Vi står på trygg grunn.

Lars Haltbrekken (SV) [10:51:58]: Vi hører representanten Dale snakke om kostnadseffektiv klimapolitikk. Da er det merkelig at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett foreslår å halvere bevilgningene til noe av det som er svært kostnadseffektivt, og som også er en del av Norges viktigste bidrag i klimakampen, nemlig å ta vare på regnskogen.

Men la nå det ligge. Representanten Dale var selv inne på den kommende klimameldingen. Samtidig hører vi mange lovord om den såkalte klimavennligheten i norsk olje- og gassproduksjon. Så mitt spørsmål til representanten Dale er: Hva vil være Fremskrittspartiets viktigste krav til regjeringens klimamelding? Er det å øke norsk olje- og gassproduksjon av hensyn til klimaet?

Jon Georg Dale (FrP) [10:53:00]: Det har ikkje slått meg før, men det var jaggu eit godt forslag, så det skal eg iallfall ta med til dei diskusjonane når dei startar opp. Det er heilt avgjerande at Noreg, vi med vår leverandørindustri, med vår effektive måte å produsere olje og gass på, med relativt sett – samanlikna med veldig mange andre olje- og gassproduksjonar – låge utslepp per produsert eining, har ein aktiv politikk for utvikling i olje- og gassindustrien. Men det kjem også fleire andre krav frå Framstegspartiet, nemleg at vi fører ein politikk basert på

1. at utslepp vert kutta, ikkje flytte,

2. at vi ikkje straffar norske arbeidsplassar, og

3. at vi først gjennomfører dei tiltaka som er mest effektive, i staden for å kaste pengar etter dyre prosjekt, som SV f.eks. er tilhengar av, elektrifisering av norsk sokkel til 8 000 kr per tonn.

Sandra Borch (Sp) [10:54:15]: Absolutt alle partier utenom Fremskrittspartiet peker i dette budsjettet på viktigheten av biodrivstoff som en løsning for å kutte utslippene i transportsektoren. Så mitt spørsmål er: Hvorfor ønsker ikke Fremskrittspartiet å være med på å legge forholdene til rette for industriutvikling, arbeidsplasser og økt produksjon av fornybart drivstoff i Norge?

Jon Georg Dale (FrP) [10:54:43]: Det kan godt hende vi kan få ein lønsam aktivitet også bl.a. basert på skogressursen, på biodrivstoff, men realiteten per dato er at det er eit kjempedyrt klimatiltak. Dersom ein ser til Klimakur, er det i den dyraste kategorien. Det er med andre ord ikkje eit effektivt tiltak dersom ein skal redusere utslepp. I motsetning til Senterpartiet tek Framstegspartiet inn over seg at vi ikkje kan tru at vi får utsleppsreduksjonar dersom vi først brukar pengane på dei dyraste tiltaka, vi må først bruke dei der det er billigast, så vi kjem lengst mogleg først og best. Det er det som er heile problemet til Senterpartiet og alle dei andre partia på venstresida i norsk politikk, ein tek ikkje inn over seg at med dei kostnadene som ein del av klimatiltaka dei peikar på, har – enten det er som Senterpartiet vil, elektrifisere norsk sokkel basert på tusenvis av nye vindmøller på land, eller det er ein biodrivstoffpolitikk til eit par tusen kroner per tonn – vil ein ikkje nå målsetjingane. Og då endar vi opp med at dette vert å gå rundt seg sjølv. Det er ikkje ein effektiv klimapolitikk.

Espen Barth Eide (A) [11:01:30]: Representanten Myhrvold og Senterpartiet er i likhet med Arbeiderpartiet svært opptatt av at vi skal ta hele landet i bruk, og at vi skal sørge for at den nødvendige omleggingen vi skal igjennom, er rettferdig både sosialt og ikke minst geografisk. Det var mange gode signaler om det i Myhrvolds innlegg.

Jeg har lyst til å ta opp en problemstilling i det offentlige ordskiftet som bekymrer meg litt, og det er at det av og til skapes en by–land-motsetning når det gjelder mulighetene i det grønne skiftet, at det av og til kan gis inntrykk av at klimapolitikk er noe som drives av folk i byene, og som i mindre grad angår folk i distriktene. Men som representanten Myhrvold nettopp har sagt, er det kanskje i distriktsnæringene at de største mulighetene ligger. Hva vil Myhrvold og Senterpartiet gjøre for at vi kan få en samtale om dette, der distriktene krever å få gå i front når det gjelder mulighetene i det grønne skiftet, snarere enn å bekymre seg over at dette er noe som pålegges dem fra hovedstaden?

Ole André Myhrvold (Sp) [11:02:44]: Jeg takker for spørsmålet fra representanten Barth Eide.

Senterpartiet ser ikke noen motsetning mellom by og land i klimapolitikken, og det er, som representanten Barth Eide sa, at det kanskje er i distriktene dette merkes mest, særlig i primærnæringene – både skogbruket og landbruket. Det er altså ingen motsetning. For å ta et eksempel fra mitt eget fylke som viser hvor viktig denne sammenhengen i verdikjedene er: Vi har Norske Skog Saugbrugs, som er avhengig av en god klimapolitikk, men de er også avhengige av en god tømmerpolitikk. For å få verdiskaping i byene trenger vi infrastruktur som får trevirke inn til byen – for å skape arbeidsplasser. Da trenger også Saugbrugs omstillingsmidler. Nå har de stengt papirkapasiteten på 25 pst., og de har ikke kapital til å omstille til ny produksjonslinje på kompositter. Derfor har Senterpartiet foreslått dette etableringsfondet på 10 mrd. kr, som kan bidra til at typiske distriktsnæringer får levert råvarene til industri i byen.

Liv Kari Eskeland (H) [11:04:07]: Me har vore igjennom ein veldig spennande haust, og vindkraft har vore eitt av temaa me har debattert. Ei melding om korleis konsesjonsregelverket om vindkraft no skal vera på land, er nettopp landa. Eg trur det var stor semje om dei tiltaka som vart vedtekne, sjølv om eg registrerte at Senterpartiet la ut nokre snubletrådar for korleis me skal sikra industriarbeidsplassar nok fornybar straum framover – men nok om det.

Det eg gjerne vil retta merksemda mot, er den storstilte satsinga på havvind som Senterpartiet snakkar varmt om gjennom merknader i budsjettet, og som òg vart løfta fram i innlegget her. Likevel undrar eg meg når eg les Senterpartiets budsjett: Kvar vert det av denne storstilte satsinga på havvind? Ser ein at ei satsing utan midlar vil vera utilstrekkeleg for det som ein meiner er ei storstilt satsing?

Ole André Myhrvold (Sp) [11:05:00]: Jeg takker for spørsmålet.

Senterpartiet er som Høyre opptatt av at Norge er et land basert på fornybar industri. Det har vært et av våre viktigste fortrinn. Vi kommer til å trenge mer fornybar energi også i framtiden, og det er riktig at det var en spennende behandling av konsesjonsvilkårene for vindkraft.

Når det gjelder havvind, har Senterpartiet lenge etterlyst en strategi fra regjeringen som kunne satt fart i denne utviklingen. Den strategien mener vi fortsatt ikke foreligger, og vi ønsker fortsatt å få den på bordet så vi kan få en havvindsatsing som det er rom for.

Så er Senterpartiet åpne for også å se på investeringsløsninger for å få fart på denne industrien. Vi tror at skal vi både elektrifisere sokkelen og skape ny norsk industri, trenger vi også mer ren energi. Havvind vil være med på å løse en del av den utfordringen.

Jon Georg Dale (FrP) [11:06:09]: Eg kom over ei søkjeside som heiter Google, i stad, og så søkte eg på «Senterpartiet Veidnes ilandføring». Det dukka opp treff frå NRK, Aftenposten, E24, Altaposten, iFinnmark og ein drøss av andre oppslag. Så gjorde eg det same søket i budsjettinnstillinga for 2021, og det var fullstendig tomt. Det er ikkje samsvar mellom det ein seier, og det ein gjer. Vil representanten no beklage til alle innbyggjarane i Finnmark, spesielt til dei som har hatt forventningar om ilandføring på Veidnes, for at Senterpartiet heile denne tida, gjennom alle desse oppslaga, ikkje har gjort anna enn å kaste blår i auga på folk? Dei hadde aldri tenkt å følgje det opp i praktisk politikk.

Ole André Myhrvold (Sp) [11:07:03]: Senterpartiet er helt klare på at ilandføring på Veidnes har vært en forutsetning for en godt forankret olje- og gasspolitikk. Den norske olje- og gasspolitikken har hele tiden bygd på forutsetningene om at den skal skape sysselsetting og verdiskaping på land. Det må også gjelde i Nord-Norge og ikke bare langs vestlandskysten, der Dale har sitt rotfeste. Senterpartiet kommer til å fortsette å jobbe for at de ressursene som finnes i Barentshavet, skal komme befolkningen i Finnmark og Troms til del.

Ketil Kjenseth (V) [11:07:47]: Representanten nevner et grønt investeringsfond som Senterpartiet vil etablere og putte på 10 mrd. kr til. Jeg vil si at det har regjeringa oppnevnt i forbindelse med Nysnø, som allerede har 1 mrd. kr., og som er godt i gang med å finne kandidater til å bidra.

Representanten er også opptatt av skogbruket, og jeg ser i budsjettforslaget at det er et ønske om å plante mer skog. Representanten snakker også om natur. En del av det skiftet vi står i, er at vi er nødt til å ta vare på mer natur. Vi har erfaring med å plante ut sitkagran i Norge. Det har ført til at mange arter har gått tapt. Spørsmålet er egentlig om en ønsker å nå ett mål ved å ødelegge et annet – å ha en storstilt sitkagranutplanting og ta livet av ganske mange arter i nye områder?

Ole André Myhrvold (Sp) [11:08:49]: Det Senterpartiet ikke kan forstå, er at regjeringen ikke legger fram en storstilt plan for satsing på skogen som klimatiltak. Da hadde vi også fått en kunnskapsbasert debatt rundt det å ta inn nye plantearter som sitkagran som et klimatiltak. Per i dag foreligger det ingen sånn plan, og det til tross for at karbonopptaket i skogen går ned framover. Det bekymrer oss kraftig. Den norske skogen har potensial til å ta opp rundt 2,5 millioner tonn CO₂ hvert år hvis vi setter i gang tiltak som planting, gjødsling og skjøtsel av skogen i en mer planmessig form enn det regjeringen har lagt opp til. Hvorfor regjeringen ikke griper denne klimamuligheten, er for oss helt uforståelig, og vi etterlyser nok en gang en plan for skogen som klimatiltak.

Ruth Grung (A) [11:15:27]: Det blir krevende å erstatte de inntektene vi i dag har fra olje og gass, etter hvert som de fases ut. Samtidig ser vi at vi mangler tilstrekkelig fornybar kraft for både å realisere ny industri og redusere klimaavtrykket på eksisterende industri og arbeidsplasser.

Så spørsmålet er: Hvilke tiltak på kort sikt vil SV prioritere for å sikre mer fornybar energi?

Lars Haltbrekken (SV) [11:15:58]: Det er et viktig spørsmål representanten Grung tar opp, men det er også et utfordrende spørsmål, et vanskelig spørsmål. Det har vi sett gjennom den siste tids vindkraftdebatt. Men det er ikke noen tvil om at Norge trenger mer fornybar energi dersom vi skal kutte utslipp, og dersom vi skal klare å skape de arbeidsplassene vi er nødt til å skape til erstatning for dem som er på norsk sokkel. Noe av det første SV ønsker å prioritere, og som jeg også tror vi står sammen med Arbeiderpartiet om, er en storstilt satsing på energieffektivisering for å frigjøre energi, bl.a. i den norske bygningsmassen, som kan brukes både til industri og til utslippskutt. Dernest har vi i vårt alternative budsjett en kraftig satsing på bl.a. flytende havvind, et område der jeg også tror Arbeiderpartiet vil være med og gi oss støtte.

Lene Westgaard-Halle (H) [11:17:15]: Sosialistisk Venstreparti hevder å være et klimaparti. Samtidig er de imot fornybare energiformer som både vindkraft og vannkraft. Med SVs politikk må vi da enten fortsette å produsere fossil energi eller kutte massivt i energibruken. Vi klarer jo ikke å energieffektivisere 80 TWh – det betyr å slå av lyset. Som om ikke det er nok, ønsker SV heller ikke økonomisk vekst. Det betyr i bunn og grunn et samfunn ganske likt det vi ser i næringslivet nå, i koronatiden. Det betyr at folk mister jobben, bedrifter går konkurs, arbeidsledigheten øker og vi må til med krisepakker. Dette vil altså SV skal skje samtidig som de øker skattene dramatisk både for folk flest og for næringslivet, som jo skaper disse jobbene. Som om ikke det var nok, skal vi heller ikke tjene penger på olje. Altså: ingen oljeinntekter, økt arbeidsledighet, flere konkurser, færre inntekter fra bedrifter, økte skatter, ingen vindkraft, ingen vannkraft.

Hva mener representanten fra SV vi skal leve av i framtiden, ut over skatteinntekter fra bedrifter som har gått konkurs, og hvordan skal klimapolitikken til SV finansieres?

Lars Haltbrekken (SV) [11:18:18]: Dette er jo en forbilledlig måte å snu ting på hodet på. Skal vi klare å sikre den norske velferden framover, er vi nødt til nå å sette i gang en satsing på en grønn industri som gir oss utslippskutt og trygger framtidige arbeidsplasser. De som gambler med framtiden og med de framtidige inntektene til den norske velferdsstaten, er jo partier som Høyre og deres likesinnede i Fremskrittspartiet, som ønsker fullt kjør, bonanza, i Barentshavet og gambler på at det fortsatt vil være land som kjøper vår fossile energi når de samtidig skal kutte utslippene og frigjøre seg fra den samme fossile energien.

Hvis representanten ser på SVs alternative budsjett, vil hun også se at SV gir skattekutt til folk flest, til dem med de laveste lønningene, dem som har lønninger under 600 000 kr.

Terje Halleland (FrP) [11:19:43]: I likhet med representanten Westgaard-Halle er vi bekymret for hva slags samfunn vi vil få hvis representanten Haltbrekken og Sosialistisk Venstreparti kommer til makten.

Men litt av det samme: Vi ser altså at SV protesterer mot enhver etablering av aktivitet i den norske naturen, det være seg vindkraft- eller vannkraftanlegg. Det er selvfølgelig samme protester mot aktiviteter på norsk sokkel, som utvinning av olje og gass. Kjernekraft trenger jeg sikkert ikke å spørre om engang.

Mitt spørsmål vil ikke gå på hvordan en vil kunne finansiere et samfunn med SVs politikk. Det er det nok ingen som kan svare på. Men mitt spørsmål til kamerat Haltbrekken er: Hvilken kraftproduksjon er det som vil gi samfunnet den nødvendige energi som skal drive det sosialistiske samfunnet videre?

Lars Haltbrekken (SV) [11:20:38]: Som jeg sa i et av mine tidligere svar, trengs det mer fornybar energiproduksjon også i Norge. En av de tingene som jeg ikke rakk å få med i det svaret, var at vi bl.a. trenger en oppgradering av eksisterende vannkraftverk. Det er nok begrenset hvor mye vi klarer å få ut av en ren oppgradering av vannkraftverk, men det kan være mulig også å se på om det er noen utvidelsesprosjekter som kan gjennomføres uten altfor store miljøkonsekvenser.

I diskusjonen om utbygging av energi er vi nødt til å erkjenne at all energiproduksjon har en eller annen form for miljøkonsekvens, det være seg fossile utslipp, CO₂, det være seg inngrep, eller det være seg produksjon av avfall. Det som man er nødt til å gjøre, er å sørge for å avveie disse tingene og få en miks av de fornybare energikildene som gjør at man klarer å kutte utslipp, skape arbeidsplasser og sikre velferden.

Ketil Kjenseth (V) [11:22:00]: Representanten Haltbrekken er ikke snau når han snur ting på hodet. Jeg vil hevde at vi faktisk har drevet en storstilt miljøsanering fra Venstre i regjering de siste årene, for å rydde opp etter SV i regjering. Representanten var selv inne på oljeleting i Barentshavet, og det var jo SV i regjering som åpnet Barentshavet sørøst. Nå har vi flyttet iskanten 140 km sørover. Vi kan ta opp en månelanding på Mongstad som ble fryktelig dyr og havarerte – ikke spesielt vellykket. Og vi har en biodrivstoffproduksjon som ikke førte til noen produksjon i Norge.

Men det jeg lurer på, er: I budsjettet til SV står det at de vil bruke 10 mrd. kr på en ny bank. Banker har vi nok av i Norge, og penger har vi også nok av. Det andre land også er i ferd med å få mye av, er pensjonsmidler. Hvorfor ikke legge til rette for at en får de investeringene inn i Norge heller enn å skulle bruke 10 mrd. kr på enda en bank, som vi ikke trenger i Norge?

Lars Haltbrekken (SV) [11:22:55]: Jeg må først bare en snartur innom Barentshavet, for når representanten Kjenseth sier at man nærmest har satt begrensninger, store begrensninger, på oljeproduksjonen der, er jo resultatet av de forhandlingene som Venstre var med på i regjering før sommeren, helt i tråd med oljeindustriens ønsker. De fikk lagt de såkalte begrensningene for oljeproduksjon akkurat der de ønsket. Det ser vi gjennom 25. konsesjonsrunde, der det utlyses rekordmange nye olje- og gassfelt.

Så til spørsmålet om opprettelse av en bank: Ja, vi mener at vi trenger en grønn statlig bank for å sikre investeringer i miljøløsningene framover, for å sikre investeringer i industri og arbeidsplasser som skal være med og sikre vår velferd i årene framover.

Ruth Grung (A) [11:29:39]: Klima rammer spesielt utviklingsland, og Norge har et fortrinn i utvikling av fornybar energi. Energi er kanskje noe av det viktigste man trenger i utviklingsland, både som konkurransefortrinn og som forebygging og utvikling i forbindelse med klimautfordringer, som også henger sammen med migrasjon, i hvert fall i vår del av budsjettet. Men så ser vi at regjeringen foreslår å kutte i investeringene i fornybar energi i utviklingsland med 73 mill. kr, samtidig som man tidligere har sagt i utviklingsmeldingen at målet var å øke eller fordoble innsatsen innen fornybar energi.

Så spørsmålet er: Er Kristelig Folkeparti fornøyd med den måten man nå tilrettelegger og bruker norsk kunnskap på innen ett av de områdene hvor vi virkelig kunne bidra, når man kutter i budsjettforslaget?

Tore Storehaug (KrF) [11:30:37]: Svaret på det er ja. Eg er veldig fornøgd med at vi har ei regjering som har teke strukturelle grep for at Noreg jobbar betre i utviklingspolitikken for å bidra til grøn omstilling i resten av verda, og ikkje minst at vi har ei regjering som både klarer å tenkje på den klimaomstillinga som skal skje, og som klarer å bidra til klimatilpassing. Som representanten er inne på, bur dei menneska som blir ramma hardast av at klimagassutsleppa går opp og temperaturen går opp, i mindre privilegerte delar av verda. Difor har f.eks. løyvingane til klimaomstilling innanfor landbruk vore ei viktig prioritering, som også ligg fast i dette budsjettet.

I desse budsjettdebattane er det ofte slik at Stortinget blir sitjande her og diskutere kven det er som løyver mest til inneverande budsjett, og er det eit lite kutt, trur ein at det er ei stor strukturell endring. Men det er jo ikkje det. Dette er eit bistandsbudsjett som skal tilpasse seg ein situasjon der verda står overfor den verste pandemien vi har hatt på årevis. Det bør visast igjen i det bistandsbudsjettet vi har. Det forklarer nokre av dei kortsiktige nedtrekka som representanten stiller spørsmål om.

Sandra Borch (Sp) [11:32:02]: Regjeringen med Kristelig Folkeparti i spissen har valgt å kutte dramatisk i overføringene til friluftsformål i dette budsjettet. I den tiden vi er inne i nå, mener Senterpartiet at det trengs økt støtte for bl.a. å få folk ut i naturen. Det jeg lurer på, er: Hva er det som gjør at Kristelig Folkeparti ikke vil prioritere penger til gode miljø- og folkehelsetiltak, som de har valgt å kutte dramatisk i sitt budsjett?

Tore Storehaug (KrF) [11:32:37]: Representanten Borch har rett i ein ting, og det er at denne regjeringa har Kristeleg Folkeparti i spissen. Det ho tek feil i, er at dei omprioriteringane som ligg i inneverande budsjett, betyr lågare ambisjonar på vegner av norsk friluftsliv. Det eg set mest pris på med norsk natur, er at han er gratis, og at han ligg der tilgjengeleg for alle. Det har vore grunnen til at når Kristeleg Folkeparti har forhandla, med bakgrunn i at opposisjonen skal forhandle med regjeringa, har dette vore ei viktig prioritering for oss å løfte opp.

I det inneverande budsjettet har vi gjort nokre omdisponeringar der ein har teke ned satsane for nokre friluftsformåla. Andre friluftsformål har ein teke opp. Deriblant ligg det inne 2 mill. kr, slik at ut.no skal kunne fortsetje si digitalisering, som fleire har brukt under pandemien, og som har vore eit viktig tiltak for å få fleire ut og for å forstå at det ikkje er noko ein gjer berre fordi ein meiner det er eit tiltak som blir finansiert av andre, men nettopp fordi det er gratis, god folkehelse og noko som fleire burde gjere meir.

Une Bastholm (MDG) [11:33:51]: Jeg har vært ganske skuffet over Kristelig Folkeparti i regjering når det gjelder klima. Dette er en regjering som har gassen i bunn for oljeutvinning og nye letetillatelser. Det er en regjering som øker investeringene hele tiden til motorveier vi ikke trenger, når vi trenger å rassikre fylkesveiene og gjøre det billigere med kollektivtransport. Det er en regjering som ikke gjør det dyrere å forurense, og det er en regjering som underleverer noe helt grassat på klimabistanden som Norge burde stilt opp med til fattige land, både for å kutte utslipp og for å sørge for klimatilpasning, slik at barn i fattige familier i Afrika får rent vann når man sliter på grunn av tørke.

Mitt spørsmål til Kristelig Folkeparti er: Hva mener representanten Storehaug er Norges rettmessige andel av klimabistanden som trengs i verden, med bakteppe i at organisasjonen Kirkens Nødhjelp har vært tydelig på at den er minst 60 pst., og at Norge burde stille med 65 mrd. kr i året til FNs grønne klimafond og annen klimabistand?

Tore Storehaug (KrF) [11:34:58]: Premissa i spørsmåla til representanten Bastholm er heilt feil. Dette er ei regjering som har utvida, og som har ført ein politikk vernar dei mest sårbare områda i oljepolitikken. Dette er ei regjering som la fram eit balansert opplegg då vi f.eks. diskuterte oljeskattepakka. Det var Stortinget som kom og sa at her treng vi ein politikk som er meir ekspansiv. Dette er ei regjering som har løyvd rekordstore midlar til både kollektiv og jernbane. Det er ei regjering som har auka og også endra måten vi jobbar på strukturelt for å sørgje for at Noreg bidreg til den grøne omstillinga også i resten av verda.

Til det konkrete spørsmålet om kva som er Noreg sin rettmessige del: Der meiner eg at det denne regjeringa har gjort når ein for det første hevar Noreg sitt klimamål som det første vestlege landet i Parisavtalen, er eit svar på det spørsmålet. Det andre svaret på det spørsmålet er at Noreg per innbyggjar gjev mest i klimafinansiering til dei fonda som representanten var oppteken av. Det viser at dette ikkje berre er ord, men det er også handling.

Åsmund Aukrust (A) [11:41:31]: Takk til representanten Une Bastholm for det jeg synes var et godt innlegg. Jeg synes det var spesielt bra at hun trakk fram naturen, som det har vært snakket for lite om i denne debatten, og som det snakkes for lite om i miljødebatter generelt. Naturen blir ikke mindre viktig på grunn av klimaendringene, tvert imot. Det å ta vare på naturen blir mer viktig på grunn av klimaendringene, både fordi naturen selv er et offer for klimaendringer, og fordi naturen er en del av løsningen på klimaendringene. Det er nettopp det jeg ønsker å stille Une Bastholm et spørsmål om: Hva mener hun, og hva er Miljøpartiet De Grønnes syn på hvordan vi kan ta naturen i bruk som en del av klimaløsningen?

Une Bastholm (MDG) [11:42:16]: Det stemmer veldig godt at klimakrisen og naturkrisen henger veldig tett sammen, så jeg har egentlig begynt å snakke om det som den samme krisen. Klimaendringene akselererer naturtap og tap av arter på kloden. Artstapet, særlig i havet, altså det at vi taper levende karbon i havet, gjør at karbon frigjøres, som igjen forsterker klimaendringene. Så her er det terskler som spiller sammen, noe som egentlig er ganske farlig. Akkurat nå er det ganske uoverskuelig også.

Jeg mener at det er veldig viktig å tenke at mye av naturen er vi nok nødt til å verne, at vi er også nødt til å restaurere tilbake mer natur og redusere arealet som menneskene opptar. Men det er jo ikke bare det vi skal gjøre. Det er også veldig lurt å bruke av naturen mer bærekraftig. Så jeg støtter f.eks. all industri og næringsliv som i dag lever av de fornybare, levende naturressursene, men det må reguleres på en måte som gjør at de samme naturressursene er der for framtidige generasjoner. Det handler om skogbruk. Jeg er for mer verdiskaping i den skogen vi tar ut, men jeg mener også at vi må tørre å verne den som er mest sårbar, og som har arter som er utrydningstruede.

Leif Erik Egaas (H) [11:43:36]: Miljøpartiet De Grønne sier at de vil ha 67 pst. reduksjon i oljeproduksjonen innen 2030. Dette vil ramme jobbskaping og arbeidsfolk i hele landet. Nesten alle norske kommuner har ringvirkninger av Norges viktigste næring. I dag sysselsetter olje- og gassnæringen direkte og indirekte 225 000 personer og drar inn godt over 100 mrd. kr til statsbudsjettet. En reduksjon i oljeproduksjonen vil dramatisk ramme Norges inntekter. Det er vanskelig å si hvor statens inntekter skal komme fra i framtiden hvis Miljøpartiet De Grønne skal legge ned olje- og gassproduksjonen i løpet av få år.

Hvor tenker Miljøpartiet De Grønne at framtidige arbeidsplasser og statens inntekter skal komme fra? Er det virkelig slik at Norge skal leve av bare skatter og avgifter?

Une Bastholm (MDG) [11:44:23]: For å ta utgangspunktet først: Vi har en helt annen analyse av framtiden for norsk olje og gass enn flertallet i Stortinget har. Den lener seg mye mer på analyser og den typen verdensanskuelser man har i land utenfor Norge som ikke har på seg de oljebrillene som vi har. Vi ønsker oss gjerne tilbake til 1900-tallet, da olje og gass hadde det markedet vi håper å ha i dag, men tidene endrer seg. Det betyr f.eks. at biler kommer til å gå mer og mer på elektrisitet. Det betyr at land over hele Europa ønsker å bli selvstendige på fornybar energi. Gass er for dem en veldig kortsiktig overgangsløsning. Så det vi sier nei til, er nye letetillatelser og til å fortsette å satse kapital og arbeidskraft inn i en næring som vi mener helt åpenbart er på hell, noe som hele Stortinget egentlig er enige om, men ikke tør å ha en politisk styring for å avvikle på en bærekraftig måte.

Det er 50 000 som jobber direkte i oljen. Tallet er mye høyere når man regner med veldig mange andre, og da er det inkludert alle som jobber i kantiner, med renhold, og som fint kan jobbe innenfor helt andre sektorer.

Terje Halleland (FrP) [11:45:49]: Representanten fra Miljøpartiet De Røde har vært ute og anklaget regjeringen for å bruke milliarder som fulle sjøfolk. Nå er jeg usikker på hvor mange milliarder fulle sjøfolk drikker opp, men jeg er faktisk mer bekymret for Miljøpartiet De Grønnes pengebruk enn jeg er for norske sjøfolk.

I Miljøpartiet De Grønnes alternative budsjett skal all produksjon av olje og gass opphøre på norsk sokkel fra 2035. Kan representanten anslå hva det vil koste den norske stat å stenge kun ett eneste felt, f.eks. Johan Sverdrup, om vi bruker det som et eksempel på å stenge feltet fra 2035? Jeg lever veldig godt med et grovt overslag.

Une Bastholm (MDG) [11:46:34]: Takk for enda et spørsmål om olje, som gjør at jeg kan fortsette resonnementet jeg hadde i stad, etter å ha brukt opp tiden min.

Vi har altså en helt annen analyse av framtiden til norsk olje og gass enn det flertallet i Stortinget har. Man må huske at når representanten fra Fremskrittspartiet ønsker at det skal være samme type inntekter framover som vi har hatt på de investeringene vi har gjort hittil innenfor olje og gass, så sier vi at det mener vi er lite realistisk.

Den oljeskattepakken som ble gitt i vår, f.eks., vet vi har utløst mange prosjekter – som til og med Finansdepartementet på forhånd var tydelig på at kan være prosjekter som ellers ville vært ulønnsomme. Det betyr prosjekter som i et markedsperspektiv er helt uten mål og mening. Det er prosjekter som bare på kort sikt skal gi arbeidsplasser – ikke i oljen engang, men på verft, verft som vi kunne gitt andre prosjekter og oppdrag som var direkte grønne.

Den argumentasjonen som finnes i flertallet her i dag om at en trenger å drive og fortsette å gi oljepenger inn i disse verftene for å kunne satse grønt, har ingen troverdighet så lenge man ikke faktisk finner ut hva vi kan få til av arbeidsplasser med å satse mer på havvind, karbonfangst og - lagring og andre tiltak.

Ketil Kjenseth (V) [11:47:54]: Ja, klimagassutslipp er en del av debatten. Fra regjeringspartiene har vi pekt på at utslippene går ned i Norge – det er fakta, SSB har tydelig sagt noe om det – og de går raskt ned.

I Oslo sitter Miljøpartiet De Grønne og styrer i byråd sammen med Arbeiderpartiet og SV, og der går utslippene dessverre opp. Det kan vi ikke la Miljøpartiet De Grønne slippe unna med. Særlig når en hører hvor mye penger en skal bruke, er det litt skremmende. Hva er det de pengene skal brukes til, når en i Oslo ikke får dem til å virke?

Til tross for at en velger å bruke mye penger, synes en i Miljøpartiet De Grønne det blir for dyrt å elektrifisere norsk sokkel. Det betyr at det blir stående igjen over 150 gassturbiner på norsk sokkel som skal spy ut klimagasser de neste årene. Hva er svaret på de gassturbinene? Det er mitt spørsmål til Une Bastholm og Miljøpartiet De Grønne.

Une Bastholm (MDG) [11:48:53]: Først må jeg – i og med at representanten fra Venstre mener jeg ikke kan slippe unna med utslippene i Oslo – få lov til å svare på det. Det er sånn at de tallene kommer fra 2018. I 2018 var det veldig mange flere kommuner som hadde mye større utslippsøkning, og som var høyrestyrt, enn Oslo kommune. Det som er tydelig når man ser på tallene, og som faktisk gjør at jeg er litt overrasket over at Venstre overhodet tør å snakke om dette, er at i de sektorene som Oslo kommune har kontroll på, hvor Oslo kommune kan sette egne krav, f.eks. anleggsplasser som er kommunale, går utslippene ned. På alt annet, hvor staten har kontroll, har det gått opp. For eksempel er en veldig viktig bidragsyter til at utslippene gikk opp i 2018, de statlige og private anleggsplassene, fordi staten ikke har vært villig til å sette samme type krav om nullutslipp som Oslo kommune gjør for kommunale anleggsplasser. Så fikk jeg sagt det.

Når det gjelder elektrifisering av sokkelen, har vi aldri sagt at vi er mot elektrifiseringen, men vi er ikke enig i at man skal drive og føre kraft fra land og risikere stor nedbygging av natur for å elektrifisere plattformene. Det må i så fall gjøres gjennom havvind.

Espen Barth Eide (A) [11:54:38]: Når det gjelder norsk eksport av olje og gass, er det flere viktige forskjeller mellom de to produktene. En av dem er at olje går til verden og gass går til Europa. Derfor er det spesielt viktig at vi følger med på det som skjer ute i Europa akkurat nå når det gjelder naturgass. Det har vært en massiv energiomstilling i Europa i de siste årene. Kullets andel har gått kraftig ned, og der har både fornybar og gass, ikke minst norsk gass, bidratt til at man har kunnet skyve ut kull, og jeg er helt enig med dem som sier at så lenge Europa trenger gass, kan den godt komme fra Norge.

Men det som skjer nå, er at man ser at flomlyset har begynt å bevege seg mot naturgassen. De siste dagene har vi hørt at i såkalte Projects of Common Interest vil man ikke lenger finansiere dedikert infrastruktur for verken olje eller gass. Man sier at gassetterspørselen regnes å gå ned med 30 pst. i 2030 og ned mot null i 2050. Da må man erstatte gassen med utslippsfrie gasser. Er norsk gasspolitikk i tråd med de signalene som nå kommer fra Europa?

Statsråd Tina Bru [11:55:46]: Det er ingen tvil om at både Norge, verden og ikke minst Europa står foran en veldig stor energiomstilling. Jeg tror Norge er godt rustet til å være med på den omstillingen. Jeg tror det er for tidlig å spå altfor bastant hvordan gassmarkedet kommer til å utvikle seg i Europa, men det er ikke tvil i mitt hode i det hele tatt om at de kommer til både å trenge og ønske å benytte også norsk gass i et fremtidig perspektiv. Men selvfølgelig, vi må følge utviklingen tett, og det gjør vi.

En annen ting som er en fordel for den norske gassen, er at vi har en godt utbygd infrastruktur allerede. Mye av den kan sannsynligvis konverteres til også å eksportere hydrogen. Det vi har gjort nå med å sjøsette Langskip, er et betydelig skritt i den retningen, mot å kunne realisere en slik satsing. Det er ingen tvil om at vi støtter opp om EUs Green Deal, men det gjenstår ganske mange ulike ting med tanke på hva som kommer til å bli det faktiske politikkinnholdet i dette. Jeg tror vi skal følge det tett, og vi er godt rustet til å møte det, og vi har mange muligheter, som også ligger her.

Espen Barth Eide (A) [11:56:45]: Jeg er glad for det at vi skal følge dette tett, det tror jeg er veldig klokt, og det tror jeg er klokt at vi alle gjør. For dette utfordrer ikke bare regjeringen, men alle som er opptatt av disse spørsmålene i Norge. Ting endrer seg fort, og det er fornuftig å ha en klok samtale om hvordan dette ser ut.

Mitt spørsmål er basert på at jeg opplever at den norske fortellingen om Europas behov for gass og den europeiske fortellingen om Europas behov for gass stemte overens for inntil cirka ett år siden, men nå har de begynt å avvike ganske kraftig, fordi fokuset nå i mye større grad går på at man skal avkarbonisere også de sektorene som til nå har brukt gass. Da er spørsmålet: Er vi i rute med å lage erstatningsproduktene? Vi er glade for Langskip og glade for fokuset på hydrogen, men er vi i rute med å sørge for at vi posisjonerer oss for å vinne i konkurransen om det som kommer etter gassen, f.eks. utslippsfrie gasser som hydrogen? Eller har vi kommet litt bakpå i forhold til det som skjer ute i Europa?

Statsråd Tina Bru [11:57:46]: Jeg er enig i intensjonen i representantens spørsmål, altså den bekymringen, og derfor mener jeg at de satsingene vi har, bl.a. i dette statsbudsjettet, er viktige i så måte, ikke minst det løftet vi nå ser på hydrogen. Vi leverte en hydrogenstrategi før sommeren, og vi har sagt at vi kommer til å følge det opp med et veikart i en varslet stortingsmelding. Vi har bevilget 100 mill. kr ekstra bare i dette budsjettet for å utvikle knutepunkt. For på hydrogen handlet det i ganske lang tid om en høna eller egget-situasjon: Hvordan skal man få opp produksjonen? Da må man også ha et sted å levere det til.

Nå har jo regjeringen også sagt at vi ønsker å stille krav om hydrogen på ferjesambandet i Vestfjorden, noe som vil være betydelig, og som også vil kunne understøtte en produksjon. Det er det som er viktig nå, at vi er på ballen og sørger for at vi faktisk utvikler videre de fantastiske ressursene vi allerede har til å kunne møtet det behovet som kommer i fremtiden. Hvis det er én ting vi i hvert fall vet om Europas behov for hydrogen eller gass – eller hva man har lyst til å peke på – så er det at de kommer til å trenge mye av det. De kommer sannsynligvis også til å trenge import i lang tid, tror jeg, av naturgass, men også av ren hydrogen.

Jon Georg Dale (FrP) [11:59:02]: I gjentekne rundar har vi utfordra regjeringa på konsekvensane av elektrifiseringa av norsk sokkel. No har vi sett, basert på Klimakur, at vi kan gjennomføre f.eks. påskoging til 50 kr per tonn, karbonbinding i jord gjennom biokol til under 500 kr per tonn, Langskip til ca. 1 000 kr per tonn eller elektrifisering av sokkelen til 8 000 kr per tonn for dei dyraste prosjekta.

Men når ein skal elektrifisere sokkelen frå land, vil det krevje i anslag – statsråden må gjerne korrigere tala viss dei er feil – 12–15 TWh. Då er spørsmålet: Korleis skal ein kunne klare å gjennomføre det utan ei storstilt utbygging av vindkraft på land, og av kva omfang må eventuelt ei slik vindkraftutbygging vere dersom stortingsfleirtalet skulle få gjennom ei full elektrifisering av norsk sokkel?

Statsråd Tina Bru [11:59:59]: Det er ingen tvil om at vi kommer til å trenge betydelige mengder fornybar kraft i fremtiden, også mer. Per i dag og i den nærmeste fremtiden kommer vi til å ha et overskudd på kraft, men skal vi få til de målene vi har satt oss for å elektrifisere samfunnet – ikke bare sokkelen, men mange ulike områder – for å nå klimamålene våre, kommer vi til å trenge kraft. Jeg har ikke registrert at Fremskrittspartiet er imot all ny utbygging av vindkraft på land. Jeg mener vi må ha en mer moderat utbygging, men vi skal også kunne ha noe mer vindkraftutbygging i fremtiden, der hvor det er ønsket lokalt, og hvor det også er i tråd med de målene vi har satt for natur.

Jeg tror vi må huske på hva som er poenget med dette. Vi trenger å elektrifisere sokkelen hvis vi skal nå klimamålene våre, og hvis vi skal kunne ha en produksjon i en fremtid som stiller strengere klimakrav, hvor utslippene må ned, ikke bare i Norge, men også globalt. Jeg ønsker jo at vi skal kunne fortsette å levere olje og gass også i det fremtidsbildet. Jeg tror ikke skogplanting kommer til å løse den utfordringen. Da tror jeg vi også må ha tiltak som retter seg særlig inn mot petroleumssektoren.

Jon Georg Dale (FrP) [12:01:03]: Eg registrerer at det heller ikkje denne gongen kjem noko konkret svar på kor mykje vindkraft som må byggjast ut, og grunnen til det er naturlegvis at det er betydeleg. No seier også EU gjennom sitt nye klassifiseringssystem for berekraftig finans at det ikkje vil vere berekraftig med tiltak som f.eks. elektrifisering av sokkelen. Basert på erfaring er det få ting som lettare snur Høgre enn når EU faktisk bestemmer seg for noko. Spørsmålet er kor mykje Framstegspartiet klarer å nå gjennom med denne argumentasjonen. Bidreg EUs nye klassifisering til at regjeringa revurderer denne posisjonen?

Statsråd Tina Bru [12:01:42]: Når det gjelder den klassifiseringen som representanten er innom, har jeg først lyst til å si at det ikke er utarbeidet bærekraftskrav som eksplisitt tilsier at elektrifisering ikke vil være en del av dette. Det gjenstår å se. Det er ingen tvil om at regjeringen følger denne prosessen tett. Det er flere ting som ligger her, som vi har merknader til, ikke minst når det gjelder vannkraft, som jeg antar at representanten er enig i at er bærekraftig og grønn og noe vi skal ha mer av, men også der har vi sett at det er ting vi er nødt til å følge opp fra norsk side for å ivareta norske interesser. Vannkraften er jo ryggraden i systemet vårt, og når representanten er bekymret for utviklingen av produksjonen av kraft, er det i alle fall veldig bra, mener jeg, at regjeringen nå, og med budsjettenigheten vi har fått til sammen, legger til rette for at vi skal kunne investere mer i vannkraft og faktisk utløse de investeringene som er gode, som utvider der det er mulig, og som også oppgraderer, så vi får hentet ut mer kraft.

Vi skal selvfølgelig følge prosessen med EU tett, men per nå er det ingenting som tilsier at dette ikke vil være mulig.

Sandra Borch (Sp) [12:03:01]: Dette statsbudsjettet tar ikke utfordringene rundt flom og skred på alvor. NVE og KS har i mange år advart mot konsekvensen av enda mer ekstremvær. Hva er forklaringen på at regjeringen nekter å ta inn over seg de store utfordringene innenfor dette området? Og hvor mye vil det koste hele tiden å være på etterskudd? Hvorfor vil ikke regjeringen investere i bedre flom- og skredsikring i dette landet?

Statsråd Tina Bru [12:03:37]: Det er ikke riktig at regjeringen ikke vil investere i det. Tvert om gjør vi det. Vi har opprettholdt et høyt nivå på disse bevilgningene i alle årene vi har sittet i regjering, betraktelig høyere enn det som var tilfellet under den rød-grønne regjeringen. Men det er også riktig, som representanten er inne på, at behovet er veldig stort, og vi vet at det kommer til å bli stort og større i fremtiden også. Selvfølgelig er da forebygging mye bedre enn å rette opp skadene etterpå. Så dette har vi et høyt trykk på, men behovet er så stort at en vil aldri klare å løse det over ett enkelt statsbudsjett. NVE har kartlagt sikringstiltak opp mot 4 mrd. kr. Jeg har heller ikke sett det i Senterpartiets alternative budsjett.

Lars Haltbrekken (SV) [12:04:31]: Jeg tror nok både statsråden og jeg er enige om at karbonfangst og -lagring er helt avgjørende for at vi skal unngå de mest katastrofale konsekvensene av klimakrisen. Så har regjeringen lagt fram sin stortingsmelding om Langskip og der lovet å sikre et av de karbonfangstanleggene som har kommet langt i planleggingen, nemlig det som er i Brevik.

Når det gjelder fangstanlegget for Oslo, Fortum, og avfallsanlegget i Oslo, har man gjort det avhengig av støtte fra EU. Vi vet nå at det er veldig mange søknader til EUs innovasjonsfond. Muligheten for støtte er begrenset, og spørsmålet mitt til statsråden er: Hva er beskjeden statsråden har til Oslo og Fortum dersom EU sier nei til søknaden?

Statsråd Tina Bru [12:05:43]: Det er ingen tvil om at også Fortums prosjekt er et godt prosjekt. Det har jeg også sagt flere ganger. Det er også grunnen til at regjeringen faktisk sier at vi vil stille med 3 mrd. kr dersom Fortum skulle få tilslag på bevilgninger fra EU eller andre kilder.

Men det er jo ikke utelukkende pengene dette handler om. Det er en selvstendig verdi i at også EU er med på å finansiere dette prosjektet. I tillegg er det sånn at læringen for Norges del på denne betydelige satsingen er vel så stor på ett anlegg som det den vil være for to. Da må vi tenke: Hva er det overordnede målet med det norske CCS-prosjektet? Det er jo at det skal få en global effekt, det er jo at andre skal følge etter. Den største risikoen for Langskip er ikke at vi ikke klarer å holde kostnadene eller gjennomføre prosjektet, eller at teknologien ikke er god nok. Det jo at ingen andre land vil. Så at EU er med og også putter penger bak ordene de selv har uttalt om CCS, tror jeg er viktig. Jeg tror Fortum har en god sjanse til å få til det. Det er et modent, godt prosjekt som jeg tror EU også vil se blidt på.

Une Bastholm (MDG) [12:07:01]: Jeg har lyst til å stille statsråden et spørsmål om noe jeg oppriktig lurer på. Vi har nå en regjering som både ideologisk og i hvert fall i praksis er opptatt av å være næringsnøytral, altså at man ikke skal subsidiere og støtte fram enkeltnæringer og teknologier, for det skal være opp til markedet. Men så er vi i en situasjon hvor alle vet at oljealderen er på hell. Det har statsministeren også sagt tydelig, men likevel forventer statsministeren inntekter i noen tiår framover.

Men nå har det seg sånn at oljenæringen er vanvittig subsidiert, det vil si at den får enorme skatteletter, og nå har den også fått direkte subsidier – de er vel beregnet til rundt 7 mrd. kr – etter oljeskattepakken i vår, som ble enda heftigere etter forhandlingene med Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Senterpartiet. Storbritannia er et eksempel på et land som har startet med støtteordninger for havvind, nettopp for å få i gang både arbeidsplasser og industri i havvindsatsingen sin, og de har også stilt krav om at mange av oppdragene skal ha britisk arbeidskraft. Hvorfor er regjeringen så uvillig til å komme med støtteordninger som f.eks. differansekontrakter, slik Storbritannia har gjort for havvind?

Statsråd Tina Bru [12:08:08]: Jeg forstår at representanten oppriktig lurer på det. Men jeg synes vi har diskutert dette såpass mange ganger at jeg fortsatt synes det er rart at representanten lurer på hvorfor jeg mener det er riktig å legge til rette for at en næring som er Norges viktigste og største – og som uten tvil er svært lønnsom for Norge – er noe vi også skal bidra til å holde hjulene i gang på når ting er vanskelige, akkurat som vi har gjort for veldig mange andre næringer. Olje- og gassnæringen er et eksempel på dette. Og det er ikke sånn at det er ulønnsomt: Leting i alle de norske havområdene har vært lønnsomt de siste 20 årene. Så vet jeg at vi går inn i en fremtid som kommer til å se annerledes ut, men norsk sokkel er fortsatt svært robust.

Det er også en vesensforskjell når representanten peker på hvorfor vi ikke gjør som i Storbritannia. Vi har mengder med fornybar kraft. Vi har ikke det store behovet som en del andre europeiske land har for å produsere mer fornybar energi, for å få ut fossil fra sin kraftmiks. Derfor er det selvfølgelig gunstigere for land som trenger det, å investere i havvind, men i Norge er situasjonen en ganske annen.

Else-May Norderhus (A) [12:14:48]: Jeg synes det var interessant å høre innlegget. Det var også veldig bra at statsråden er opptatt av Enova og satsingen der. Næringslivet trenger at vi er tydelige når det gjelder bestilling. Arbeiderpartiet har i dette budsjettet lagt inn en ordning for Enova om sirkulærøkonomi, og vi ønsker også utfordre regjeringen på hvordan man skal forholde seg til både den strategien som Stortinget har bedt om, som vi har skjønt har blitt utsatt en del ganger, og hva som kommer konkret. Norge er bare 2,4 pst. resirkulert – Nederland er 24,5 pst. resirkulert. Sverige og Danmark har sine planer for sirkulær økonomi. Vi trenger å bli mye tydeligere på hva slags politikk som skal komme om dette.

Jeg har et konkret spørsmål til statsråden: Hvordan skal Norge forholde seg til de sentrale målsettingene vi er omfattet av gjennom EØS-avtalen, og hvordan skal vi øke gapet mellom Norge og EU med tanke på tempoet på denne satsingen?

Statsråd Sveinung Rotevatn [12:15:54]: Sirkulær økonomi står heilt sentralt i regjeringa sitt arbeid, og vil gjere det også framover. Vi jobbar med ein strategi for nettopp dette, som er på veg. Det er dessverre riktig at han er noko forsinka, men vi nærmar oss med det arbeidet, og vi har fått eit veldig godt faggrunnlag gjennom dei rapportane vi har fått, og som vi har bestilt gjennom hausten. Det betyr jo ikkje at arbeidet med sirkulær økonomi står stille i påvente av ein meir langsiktig strategi – tvert imot er det løyvd meir midlar til sirkulærøkonomiske tiltak gjennom åra. I dei tidlegare krisepakkene er det løyvd midlar til det. Dei pengane er sette i arbeid. Det er bra. Vi føreslår også å løyve pengar til neste år for å følgje opp med ei rekkje viktige tiltak.

Så skal det også seiast, og det synest eg er viktig, at sirkulær økonomi handlar ikkje berre om å løyve pengar til ulike program. Det handlar vel så mykje, for ikkje å seie i endå større grad, om å stille krav til produktdesign. Det handlar om å stille krav til resirkulering for gode system, endring av forskrift for gjenbruk av byggmassar m.m. Dette er eit omfattande arbeid, og derfor treng vi ein omfattande strategi.

Else-May Norderhus (A) [12:17:01]: Tusen takk for svaret.

Jeg er opptatt av å se på hele verdikjeden. Når man ser på sirkulærøkonomien og sammenlikner det med det som skjer i budsjettet, har vi nå fått en CO₂-avgift på forbrenningsanleggene. Jeg er veldig enig i at det skal være en pisk når man er med og bidrar til utslipp. Men hvordan skal vi finne rettferdighet i forhold til den verdikjeden vi har? Designerne av og de som lager produktene, bør få stort ansvar når det gjelder forbrenningen som skjer i slutten av produktlivsfasen. Så mitt spørsmål er om regjeringen og statsråd Rotevatn er interessert i å se litt mer på hvordan man kan treffe mer rettferdig når det gjelder denne CO₂-avgiften for framtiden.

Statsråd Sveinung Rotevatn [12:17:52]: Eg er glad for at vi frå og med neste år innfører CO₂-avgift også for avfallsforbrenning. Det er ein del av regjeringa sitt systematiske arbeid gjennom fleire år der vi har tetta hol i systemet, der ei rekkje bransjar og sektorar vart unnatekne frå å betale for utsleppa sine. Sånn bør det ikkje vere. Derfor har vi tetta dei hola systematisk, f.eks. for fiskeri i fjor og avfallsforbrenning for neste år. Så det er eit positivt grep, som eg håpar Arbeidarpartiet støttar.

Så er jo systemet for avfallshandtering bygd opp slik at ein har eit produsentansvar, avtalar osv. Så det at ein får ein kostnad på slutten av dette, vil også forplante seg i systemet og gjere at det vil lønne seg meir å få ned avfallsmengda, resirkulere meir og handtere dette betre. Samtidig må vi også stille strengare krav, f.eks. til kor mykje eingongsemballasje som vert resirkulert – det er for lite i dag. Der har vi sagt at vi kjem til å auke krava til det framover. I sum gjev det oss ein meir sirkulær økonomi, der alle skal betale for sine utslepp, og der det vil lønne seg å bruke ressursane meir effektivt.

Jon Georg Dale (FrP) [12:19:09]: EU varsla i helga at dei vil auke klimaambisjonen sin til 55 pst. Likevel ser det ut til at dei gjer endringar i måten dei bokfører opptak av skog på. Punkt 1: Kan statsråden bekrefte at det medfører riktigheit? Og punkt 2: Kva betyr det eventuelt for Noregs moglegheit til å få godskrive auka opptak av skogane våre, gjennom den felles harmoniseringa vi har med EU?

Statsråd Sveinung Rotevatn [12:19:45]: Lat meg starte med å seie at eg er veldig glad for at EU på fredag auka klimamålet sitt til 55 pst. Det har vi i regjeringsplattforma at vi er for at ein skal gjere, og det har både underskrivne og statsminister Erna Solberg teke opp i møta våre med folkevalde i EU-systemet fleire gonger gjennom åra. Så vi er glade for at ein gjer det.

Men det er også riktig, som representanten Dale seier, at éin ting er at EU har skjerpa målet sitt frå 40 pst. til 55 pst., men dei har også endra måten dei reknar det på, og dei skal no rekne inn skog og areal i det målet. Det må eg seie at er noko eg i utgangspunktet er meir kritisk til, for det betyr at i realiteten er det målet noko lågare enn 55 pst. Det er også ein av grunnane til at når mange i denne salen har sagt at her må Noreg berre ha det same målet som EU, har eg sagt at vi er nøydde til å studere litt kva dette faktisk betyr, for det er ikkje klart enno nøyaktig korleis EU kjem til å rekne inn skog. Eg har forstått at det vert klart før nyttår, når dei skal melde inn oppdatert NDC. Eg trur vi må få lov til å studere det nøye, for det er ingen tvil om at det er eit mål at vi skal ha tilsvarande klimaambisjonar som EU. Men vi må også unngå ein situasjon der vi eventuelt svekkjer det norske målet, som er eit sterkt mål.

Terje Halleland (FrP) [12:21:03]: Det er gode replikker her nå. Vi skal snart få, eller mer korrekt, muligens få en ny president i USA. Den påtroppende Joe Biden har allerede vært ute og sagt at han ønsker å fremme et forslag om forbud mot oljeboring i Arktis. Arbeiderpartiet og Espen Barth Eide har vært ute og sagt at de vil vurdere dette forslaget. De må først bare finne ut hvor Arktis er.

Mitt spørsmål til Venstre og til regjeringen er: Vil Venstre og regjeringen gå aktivt ut, vise til forvaltningsplanen for Barentshavet og avvise et slikt forslag?

Statsråd Sveinung Rotevatn [12:21:49]: Eg trur for det første vi får leggje til grunn at Joe Biden vert president i USA ganske snart. For det andre trur eg vi skal vente med å ta stilling til eit eventuelt forslag om kva som skal skje i Arktis, før vi ser kva det forslaget går ut på. Det veit vi fint lite om enno.

Men eg synest det er verdt å minne om at Noreg – i alle fall så vidt eg veit – er det einaste landet som driv med oljeverksemd i Arktis, og som har sett ei grense for kvar det skal skje. Den grensa er ved iskantsona og er flytta sørover under denne regjeringa, nærmare bestemt 55 000 kvadratkilometer lenger sør. Det synest eg er bra.

Så håper eg at Joe Biden og den nye amerikanske administrasjonen fører ein så aktiv klimapolitikk som mogleg, at dei trer inn igjen i Parisavtalen, og at dei leverer eit nytt mål etter Parisavtalen som forhåpentlegvis er ambisiøst. Så får vi ta det derifrå. Eg trur uansett det er veldig positivt at vi får eit USA som er meir på banen i internasjonal klimapolitikk. Det er ein viktig føresetnad for i det heile å få Parisavtalen på plass. Det vil vere viktig framover, saman med det EU gjer, og saman med det Kina og andre store utsleppsnasjonar gjer.

Sandra Borch (Sp) [12:23:13]: Det ser ut som statsråden må omprioritere ganske mye penger i dette statsbudsjettet til å drive og frakte ulv rundt omkring i landet med helikopter. I forrige uke ga Stortinget en instruks til regjeringen om at ulvesonen ikke skal kunne utvides, slik denne regjeringen har gjort for å ivareta den mye omtalte Elgå-ulven. Stortinget ba også om at lisensjakten utenfor sonen skulle komme i gang igjen fra og med 15. desember, altså i morgen. Mitt spørsmål til statsråden er om det i morgen blir åpnet for lisensjakt i det området man har snikutvidet av ulvesonen.

Statsråd Sveinung Rotevatn [12:23:55]: For det første har Statens naturoppsyn gode budsjett for å handtere sitt viktige arbeid med rovdyr. Dei har til og med no vorte styrkte gjennom komitéarbeidet, slik at dei får meir pengar til neste år. Det trur eg vi alle skal vere glade for. Vi og Stortinget er opptekne av at vi skal føre ein aktiv politikk bl.a. for å ta ut rovdyr effektivt når dei gjer skade.

Når det gjeld det vedtaket det vert vist til, har eg følgt det opp så raskt som det i det heile var mogleg. Førre veke, før helga, gjorde eg to vedtak. Det eine var å omgjere forslaget frå rovviltnemndene om å ha ei skjerma sone, det andre var å flytte dei to ulvane som eg oppfatta veldig tydeleg gjennom debatten i Stortinget at stortingsfleirtalet var oppteke av ikkje skal skytast, og at vi skal ta vare på dei. Eg må forsøkje å gjere begge delar, og det er det godt håp om at vi skal få til.

Så er det mange ting ein statsråd rår over, og nokre ting ein statsråd ikkje rår over, f.eks. kor mykje og kor fort det snør. Det er viktig for i det heile å finne dei ulvane. Men så vidt eg har skjønt, har det begynt å snø der oppe no, og det gjev godt håp om gode sporingsforhold og dermed flytting så raskt som det i det heile er mogleg.

Lars Haltbrekken (SV) [12:25:18]: Regjeringens bebudede klimamelding vil komme over nyttår. Når regjeringen i denne perioden skulle ha inngått brede forlik i Stortinget om viktige saker, har de først og fremst henvendt seg til sin tidligere alliansepartner i regjeringen, Fremskrittspartiet.

Vi har i dag i dag hørt et Fremskrittsparti som ikke er spesielt interessert i å sette i verk viktige store kutt i utslippene av norske klimagasser.

Så mitt spørsmål til statsråden er: Vil statsråden ta initiativ til et bredt klimaforlik i Stortinget med de partiene som ønsker en ambisiøs klimapolitikk, eller kommer statsråden og regjeringen først og fremst til å prøve å søke samarbeid med Fremskrittspartiet?

Statsråd Sveinung Rotevatn [12:26:22]: For det første er eg ikkje heilt einig i historieskildringa her. Når det har vore inngått store, breie einigheiter i Stortinget dei siste åra, f.eks. rundt ein del av krisepakkene, er det jo ikkje slik at regjeringa berre har snakka med Framstegspartiet, vi har snakka med mange parti og fått breie einigheiter, og det er bra.

Når det gjeld klimaplanen, vil eg seie det same no som eg eigentleg har svart på gjentekne spørsmål veldig mange gonger, og det er at eg er for så breie fleirtal som mogleg rundt klimapolitikken. Det er kjempebra. Det vesentlege er ambisjonsnivået og at ein er einig om tiltak som tek oss i mål under våre Paris-forpliktingar. Det er målestokken. Det må vi få til.

Då registrerer eg at det blant opposisjonspartia er eit visst strekk i laget i ulike retningar. På rød-grøn side er ein ueinig om ein skal auke CO₂-avgifta eller ikkje, om diesel eller bensin skal verte dyrare eller ikkje, om ein skal ha dyrare elbil eller ikkje, om ein skal nydyrke myr eller ikkje osv. Framstegspartiet har på si side også ein del standpunkt som eg ikkje alltid er einig med dei i, men no har dei vorte einige med oss om eit budsjett som vil bidra til betydelege utsleppskutt neste år, inkludert den største klimainvesteringa i norsk industri nokon gong, så eg har i sum godt håp om at dette skal verte eit bra rådslag på Stortinget.

Une Bastholm (MDG) [12:27:48]: Organisasjonen Sabima har ikke lagt veldig mye imellom når de har kritisert regjeringens naturpolitikk. Det er et enormt skuffende statsbudsjett som er lagt fram hva gjelder norsk natur, og særlig på naturrestaurering har man all grunn til å være skuffet. Regjeringen har lovt at de skal restaurere tilbake 15 pst. av ødelagt natur i Norge, men har altså ikke levert en eneste krone til det arbeidet i 2021.

Det er litt samme innstilling de har hatt til å redde insektene i Norge. De ber fagetatene om å legge fram tiltak, under forutsetning av at det ikke skal koste en eneste krone mer. Og dette kommer i tillegg til at regjeringen har gjort det lettere for norske kommuner å bygge ned norsk natur, ikke bare vernet natur, som jo regjeringen selv er med på å bygge ned gjennom motorveiprosjektene sine, men også strandsonen og matjord.

Så spørsmålet mitt er: Hvordan skal vi klare å restaurere 15 pst. av naturen innen 2025, uten at noen betaler for det?

Statsråd Sveinung Rotevatn [12:28:50]: Fordi nokon betaler for det. Vi har ei god satsing på restaurering av natur, bl.a. av viktige våtmarksområde, i budsjettet for neste år. I sum har vi eit naturbudsjett der vi skal bruke 2,4 mrd. kr på å ta vare på naturen. Det er ikkje småpengar, og det er eit budsjett som har vorte handtert på ein god måte dei siste åra, og er styrkt i ei rekkje viktige aspekt. For eksempel er løyvingar til skogvern auka med 88 pst., vi har styrkt løyvingar til vassmiljøtiltak, til å ta vare på trua artar og naturtypar, og vi har oppretta nye verneområde i fleng – i sum er det under denne regjeringa oppretta vern på eit område som er større enn gamle Vestfold fylke. Det er viktig: nye nasjonalparkar, nye marine verneområde er dobla, nye skogområde m.m.

Så kunne eg for så vidt som klima- og miljøminister alltid ønskje meg enda større budsjett til å gjere viktig restaureringsarbeid, for myr f.eks. Men eg må innrømme at det budsjettet som ligg her no, er solid. Det vil gjere at vi klarer å handtere dei viktige prosjekta vi skal gjennomføre framover. Det trur eg er bra for regjeringa, men det er først og fremst bra for naturen.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.