Roy Steffensen (FrP) [13:16:01] (komiteens leder): Hver eneste høst begynner titusenvis i barnehage, på barneskole, ungdomsskole, videregående, som lærling eller de går i gang med høyere studier på fagskoler, høyskoler eller universiteter. Vårt mål som politikere er å sørge for at flest mulig av disse kommer seg gjennom barnehagen og utdanningsløpet på en god måte, at de får seg en jobb, og at de får muligheten til å fungere godt i samfunnet. For å klare dette er vi avhengig av innsatsen til alle de ansatte som jobber i sektoren vi har ansvar for. Det er de som får hverdagen til å gå rundt, enten de jobber som lærere, skoleledere, renholdere, vaktmestre, assistenter eller annet. Dette er folk som fortjener skryt, og som spesielt fortjener det i koronaåret 2020, så tusen takk for jobben dere gjør.

Fremskrittspartiet gikk i vinter ut av regjering. Vi har med det vært med i regjering i over seks år, og vi er stolte av mye av det vi har fått til på utdanningsfeltet. Det er blitt satt i gang et yrkesfagløft, hvor vi har satset på rekruttering av flere lærebedrifter, økt lærlingtilskuddene, yrkesrettet fellesfagene og endret tilbudsstrukturen sånn at det samsvarer bedre med arbeidslivets behov, for å nevne noe. Konsekvensen er at vi år etter år har satt rekord i antall lærekontrakter.

I vår regjeringsperiode har vi også vært med og styrket innsatsen mot mobbing, vi har innført fraværsgrense, innført lærerløft, sendt rekordmange lærere på etter- og videreutdanning og økt antall lærere på de første trinnene. Resultatene viser at elevene er mer til stede, de lærer mer, færre faller fra, karakterene blir bedre, og mobbetallene er aldri blitt målt lavere.

På utdanningsfeltet gikk ting i rett retning med Fremskrittspartiet i regjering, og mye av det regjeringen har lagt opp til i sitt forslag til budsjett, er ting Fremskrittspartiet kan nikke anerkjennende til. Men det er forskjell på partiene, og derfor har vi laget vårt alternative budsjett.

Før valget i 2013 ble partiene utfordret av flere medier på hva de ville gjøre for studenter. Fremskrittspartiets tre mål var å øke byggetakten til 2 000 studentboliger i året, innføre 11 måneders studiestøtte samt koble studiestøtten til grunnbeløpet. Fasiten etter vår tid i regjering er at 11 måneders studiestøtte er innført, og en student får nå utbetalt nesten 15 000 kr mer i året. Mens snittet for bygging av studentboliger var på 900 under de rød-grønne, var snittet på 2 200 i året den perioden Fremskrittspartiet var i regjering. Vi ser at ambisjonsnivået er senket litt etter at vi gikk ut, og at det nå blir lagt opp til 1 650 studentboliger i året. Fremskrittspartiet vil øke dette, og i vårt alternative budsjett foreslår vi 225 nye.

Av målene vi nevnte før valget i 2013, gjenstår det for oss å knytte studiestøtten til grunnbeløpet. I vårt alternative budsjett foreslo vi konkret at studiestøtten skal knyttes opp til G og på sikt økes til 1,5G. Dessverre vant vi ikke fram med det, men vi gir oss ikke.

I Fremskrittspartiet var vi ikke bare fornøyd med hva regjeringen la fram. Vi ble sjokkert over det som handlet om private barnehager. Jeg satt i salen, og jeg så at det var finansminister Jan Tore Sanner som la det fram, men budskapet som kom ut, kunne vært skrevet av venstresiden. I høst har regjeringen målrettet angrepet de private barnehagene med forslag om kutt i pensjonstilskudd, kutt i kapitaltilskudd og forslag om å endre regelverket for lån i Husbanken.

Kuttforslagene vekket et engasjement fra foreldre og ansatte som var stort å være vitne til. 1 000 barnehager hadde morgenaksjon og protesterte mot kuttene. De fryktet for kvaliteten, at dette ville føre til et dårligere tilbud til ungene, færre innkjøp av leker og mat, mindre vedlikehold, færre vikarer, ny og dårligere pensjon for de ansatte og i verste fall at barnehager ville måtte stenge ned, og at titusenvis av barnehagebarn ville stå uten barnehageplass.

Heldigvis vant Fremskrittspartiet fram med sitt krav om å reversere disse kuttene, og nå kan foreldrene trekke pusten.

Alf Prøysen har en strofe som handler om at

«Du ska få en dag i mårå som rein og ubrukt står

med blanke ark og farjestifter tel,

og da kæin du rette oppatt æille feil ifrå i går (…)»

Fremskrittspartiet har nå gitt regjeringen muligheten til å starte på 2021 med blanke ark. La oss håpe at de ikke gjentar sine feil fra i går og kommer med nye forsøk på å forverre hverdagen for private barnehager.

Torstein Tvedt Solberg (A) [13:28:18]: Det er alvor ute i norske skoler og barnehager. Det enorme skippertaket fra i vår har blitt erstattet av et endeløst arbeidspress gjennom hele høsten. Dugnaden er avlyst. Høyreregjeringa møtte ikke opp.

For å si det med ordene til lærer Johan Falkenberg fra Bergen: «Jeg blir gal.» Han jobber døgnet rundt for at elevene skal få det tilbudet de har krav på.

Jeg får stadig flere alvorlige meldinger om koronautmattelse fra skoler og barnehager over hele landet. Ansatte melder om høyt arbeidspress, økende sykefravær, mangel på vikarbudsjetter og usikkerhet rundt smittevern. Utgifter til ekstra vask, vikarer, overtid og annet koronarelatert må skolen selv fikse. Budsjettene til skoler og barnehager er sulteforet. Milliardene satt løst for næringslivet, men barnehagene og skolene ble glemt.

Det som bekymrer meg mest, er konsekvensene dette nå får, at koronautmattelsen forsterker de dramatiske trendene i skolen etter syv år med høyreregjering: en økende lærermangel, rekordmange ukvalifiserte som underviser, og fallende rekruttering og søkning til lærerstudiet, noe Elin Måge, norsklærer fra Bærum, bekrefter med sin tydelige beskjed: Etter nyttår forlater hun læreryrket etter femten år. Den beskjeden er ikke et enkelttilfelle, en ny undersøkelse viser at 53 pst. av landets lærere har søkt eller vurderer å søke en annen jobb de to siste årene. Sykefraværet blant ansatte i barnehagene har økt dramatisk etter sommeren, og mange barnehager har ikke penger til vikarer.

Koronakrisen blir langvarig, og det er behov for å gi allerede slitne ansatte bedre svar på hvordan hverdagen skal være framover til våren. Det er regjeringa som har ansvaret for å gi svar, men de skyver det heller nedover til kommuner og fylker. Regjeringa har laget sitt eget bakvendtland, der vi alle er like tøysete og rare, og der samtlige statsråder synger en sang de ikke kan.

Koronautmattelsen i skoler og barnehager kunne ha blitt løst. Den eneste medisinen er bedre smittevern, mer penger og flere folk. Derfor er jeg glad for at Arbeiderpartiet i sitt budsjett setter av de pengene som trengs til skoler og barnehager. Dette er en tid da vi burde satse ekstra på utdanning, ikke kutte.

Det vakreste med den norske fellesskolen er at alle barn uansett bakgrunn, om en er Jørgen hattemaker eller kong Salomo, får den samme muligheten til å gå på den samme gode offentlige skolen. Og når vi vet at det å møte en kvalifisert lærer er det viktigste for elevenes læring, er det alvorlig at koronautmattelsen legger seg på toppen av flere dramatiske trender, som en økende lærermangel, rekordmange ukvalifiserte og fallende rekruttering. Det får konsekvenser for elevene, spesielt de mest sårbare.

Som VG i høst avslørte: 14 000 elever har mistet spesialundervisningen sin. Det kan vi ikke godta. Det er derfor skole og barnehage er en av de største satsingene i Arbeiderpartiets budsjett. Vi vil ansette, rekruttere og utdanne flere kvalifiserte lærere, som har bedre tid, og i budsjettet for 2021 vil vi gi kommunene rom for å ansette 1 000 flere lærere. Vi vil innføre en lese-, skrive- og regnegaranti og opprette innsatsteam for å bygge et sterkere lag rundt elevene i 1.– 4. klasse. Vi lanserer et nytt program for å rekruttere utdannede lærere tilbake i skolen, og vi starter innføringen av gratis SFO for alle førsteklassinger.

Arbeiderpartiet vil ha en aktiv, praktisk og framtidsrettet skole, der elever lærer bedre, og der de skal få kvalifiserte lærere uansett hvor i landet de bor.

Vi ser at høyrepartienes budsjett har andre prioriteringer. Det er mer til dem som har mye fra før. Kong Salomo skal bli enda rikere, mens Jørgen hattemaker må leve med et utrygt arbeidsliv og privatisering av velferden. Derfor er jeg glad for at Arbeiderpartiet viser en annen retning. Arbeiderpartiet vil ikke gi mer i skattekutt til de rike. Vi vil heller bruke pengene på å få folk i jobb, satse på kompetanse og prioritere skole og barnehage. Det er slutt på pengegavene til dem som har mest fra før; nå er det vanlige arbeidsfolks tur. Derfor prioriterer vi bedre og billigere barnehager, som gjør at en vanlig familie ville fått 2 800 kr mindre i barnehageregning i året.

Nå er det nok av Høyres bakvendtland, det er på tide med en sosialdemokratisk sang alle kan.

Jeg tar med dette opp de forslag som Arbeiderpartiet står bak.

Kent Gudmundsen (H) [13:41:58]: Selv om vi i dag skal ha en budsjettdebatt, vil jeg starte med å slå fast at for Høyre er ikke dette en talldebatt, men en debatt om hva skolen skal bidra med for den enkelte. For som noen har påpekt så klokt, litt omskrevet: Selv om solen skinner på deg, og skyggen faller på meg, kan skolen gjøre graset grønt for alle.

Det handler om like muligheter for alle. Selv om vi nå står i en krevende tid med koronakrise, der jeg vil berømme alle lærere og dem som jobber i utdanningssektoren, for å strekke seg langt, så skal vi også gjøre det. Vi har gjort det gjennom ekstra ressurser, for det er ikke pengene det skal stå på. Samarbeidet opp mot kommunesektoren er godt. Vi har allerede gitt veldig mange milliarder.

Men det er også viktig å trekke de lange linjene, og siden dette er periodens siste budsjettdebatt, kan det være greit å se nettopp på dem. Selv om budsjettet for 2021 er viktig, er det retning og prioritering over tid som virkelig viser om politikken fungerer, om vi lykkes med å skape en trygg og god oppvekst for alle barn, at vi lykkes med å gi mestringsfølelse og skape læringsglede hos det enkelte barn, at vi bidrar til å gi flere barn mulighet til å bryte ut, skape sosial mobilitet, skape en framtid og fullføre og bestå utdanningen sin.

Selv om «nettene blir lange og kulda setter inn», finner vi på borgerlig side sammen om de store og viktige linjene i politikken og leverer vårt åttende budsjett. Vi viser også denne gangen at vi står sammen for et bedre utdanningsbudsjett. Den enigheten vi har landet på utdanningsfeltet, finner vi ikke på rød-grønn side. Valgåret 2021 er derfor på mange måter et skjebneår for hele utdanningssektoren.

Det er ingen tvil om at mye fortsatt er ugjort, men jeg er stolt over at vi kan slå fast at mye har blitt bedre i norsk skole etter at Høyre kom i regjering. Elevene lærer mer og er mer til stede i timene, flere fullfører skoleløpet, flere barn får en tettere oppfølging i barnehagene, flere får undervisning av en lærer med fordypning, flere velger yrkesfag og får læreplass, flere har fått mulighet til yrkesfaglig høyere utdanning, mange tusen flere kan studere og med bedre økonomi og boforhold, og vi slår stadig rekorder innenfor forskning og høyere utdanning. Nå får vi faktisk mer tilbake enn vi putter inn i vårt samarbeid med Europa, og da har jeg ikke engang snakket om de enorme ringvirkningene det gir for samfunnet og for næringslivet at vi deltar i og har tilgang til dette enorme forskernettverket.

Budsjettet for 2021 har mange nye satsinger, og vi fortsetter kursen, for det er fortsatt store utfordringer vi må løse. Kravet til fullført utdanning og kompetanse øker stadig i samfunnet. Det er problematisk at mange elever ikke får med seg de grunnleggende ferdighetene som er nødvendig for å klare seg videre i livet. Fortsatt betyr elevenes bakgrunn for mye for sjansen for å lykkes i skolen, og forskjellen mellom kommunene og skolene er urovekkende stor.

Å starte tidlig står helt sentralt. En god barnehage med læring gjennom lek er viktig for Høyre. Gode overganger til barneskolen, et løft for tidlig innsats, det å få på plass begynnerspesialister og god, tilpasset undervisning med dyktige lærere er også viktig og en del av neste års budsjett. Sammen med fagfornyelsen og lærerløftet, som bl.a. startet storsatsingen på videreutdanning, masterlærere, lærerspesialister og mye annet, bidrar vi målrettet til en bedre skole.

Utdanningsløftet 2020, som vi har startet på, bygger opp under våre ambisjoner for Kunnskaps-Norge. Særlig blir satsingen på yrkesutdanningene viktig, noe også NHO og bedriftene selv har pekt på som viktig. Enten man vil bli Jørgen Hattemaker, forskalingssnekker eller ta utdanning som elektriker og jobbe med avionikk på fly, har man en lys framtid når man ser på behovene for dyktige fagarbeidere. Særlig gjennom satsingen på fagskolene, både på antall studieplasser, kvalitetsløft og status, har mulighetene åpnet seg enda mer.

Fagskolene, som den uslipte edelsteinen de er, har et enormt potensial i Utdannings-Norge. Nettopp derfor har det vært viktig for oss å få til balansen mellom flere studieplasser og utviklingsmidler som løfter kvaliteten i hele sektoren. Sånn lykkes vi med å løfte dette utdanningsvalget blant ungdom og voksne. Med studiepoengene gir vi stadig flere mulighet for gode overganger og kombinasjoner som vil kunne gi oss svært spennende fagutdanninger i tiden som kommer. Utdanningsløftet bidrar også til mange tusen flere studieplasser ved universiteter og høyskoler.

Forskningen får også sin vekst i neste års budsjett, og pilene peker oppover for våre resultater. Det handler om å gjøre samfunnet og den enkelte klar for morgendagens utfordringer og muligheter, og vi viser at vi kan.

I sum er det lett å se at utdanning og forskning har stått sentralt for Høyre og de borgerlige partiene, men vi har større ambisjoner. Valget neste år blir derfor avgjørende for om kursen skal fortsette, eller om vi igjen skal oppleve et rød-grønt hvileskjær innen høyere utdanning og fokus bort fra kunnskap og innhold i skolen.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) [13:55:21]: Senterpartiet ønsker gode tjenester nær folk i hele landet. En god oppvekst starter for de fleste ungene i barnehagen. Vi mener det må være god barnehagedekning i hele landet, med mulighet til å gå i en barnehage nær seg. Derfor prioriterer vi økt kommuneramme og reversering av kuttet i pensjonstilskuddet til barnehageansatte fra regjeringen i statsbudsjettet.

Senterpartiet ønsker videre en mer praktisk og aktiv skole, med større involvering av elevene og lærerne og mindre byråkratisk overstyring. Ungdomsskolen må ha rom til praktiske valgfag og hospitering som gir elevene et godt grunnlag for å velge videre utdanning. I videregående må yrkesfag ha utstyr og lærlingtid som ruster elevene for arbeidslivet, og studiespesialiserende må ha valgfag og muligheter som ruster elevene for studier. Lærerne må bli involvert og hørt på, på samme måte som lærerne må ha tid og tillit til å høre og involvere elevene i skolehverdagen.

Testing og kartlegging skal ha en merverdi for elever, lærere og skoleledere samt kommuner og fylkeskommuner, der de folkevalgte sitter med det lovpålagte ansvaret. Stress og press må endres til motivasjon og muligheter. Senterpartiet mener en viktig del av dette er god fysisk og psykisk helse med skolemat og fysisk aktivitet, utformet lokalt – likeverd mellom målformer også. Elevene må få mest mulig like muligheter, fra sitt utgangspunkt.

Barnehage og skole er noe av det viktigste kommunene og fylkeskommunene har ansvar for. Det har gjennom mange år vært et stort sprik mellom krav og forventninger stilt av nasjonale myndigheter og de ressursene som regjeringen stiller til rådighet. Senterpartiet mener regjeringens budsjettforslag for 2021 setter barnehager og skoler i en ytterligere vanskelig situasjon. En sterkt svekket kommuneøkonomi og store merutgifter som følge av koronasituasjonen gir røde tall i barnehage- og skolebudsjettene. Det er oppsiktsvekkende at en regjering som i overskrifter snakker om kvalitet i skolen, ikke tar ansvar for den økonomiske situasjonen, men isteden dytter ansvaret over på de lokale barnehage- og skolemyndighetene. Resultatet blir svekket kvalitet i tilbudet til ungene og vanskeligere arbeidsforhold for de ansatte. I tillegg setter det både barnehage- og nærskolestrukturen under ytterligere press. Med innføring av nye læreplaner kombinert med et krevende smittevern risikerer vi at det hele blir et eneste stort mageplask.

Økt kompetanse og forskning er nøkkelen til den langsiktige omstillingen av Norge. Derfor må muligheten til å lære hele livet inkludere folk i hele landet.

Senterpartiet har i mange år arbeidet for en opptrappingsplan for å øke antall studieplasser i fagskolene i tråd med arbeidslivets behov for høyere yrkesfaglig kompetanse. Som følge av covid-19-pandemien har behovet for omstilling og kompetanseheving i både næringslivet og offentlig sektor økt enda mer. Dette gjelder både behovet for kortere kurs, egne moduler og ordinære fagskoleutdanninger. Våren 2020 fikk Senterpartiet endelig gjennomslag for en opptrapping av fagskoleplasser i forbindelse med behandlingen av kompetansereformen. Regjeringen har imidlertid ikke fulgt opp stortingsvedtaket i sitt forslag til statsbudsjett for 2021. I vårt alternative budsjettforslag foreslår Senterpartiet derfor 1 000 fagskoleplasser mer enn regjeringen for 2021. Videre satser vi på utvikling av skolene og et eget studentombud for fagskolestudentene.

Norges største og viktigste ressurs er utvilsomt befolkningens kompetanse og arbeidskraft. Kompetanseutvikling har stor verdi for den enkelte og er en nødvendighet i et arbeidsliv i endring. Kompetansepåfyll og å tette gapet mellom arbeidstakernes faktiske kompetanse og hva arbeidslivet trenger av kompetanse, trengs. For å tilføre sårt tiltrengt kompetanse foreslår Senterpartiet 2 000 nye studieplasser innen bl.a. medisin, sykepleie og IKT. Kiropraktorutdanning vil også i framtiden gi bedre helsetjenester for folk med rygg- og skjelettplager.

Senterpartiet foreslår et eget tilskudd for å stimulere UH-institusjonene til å utvikle skreddersydde tilbud som kan imøtekomme arbeidslivets behov for kompetanse, den enkeltes kompetanseheving og regionale behov. Vi foreslår også et tilskudd til institusjoner med flere studiesteder. Samlet sett vil vi øke bevilgningen til UH-sektoren med 322 mill. kr. Dette inkluderer en økning i basisfinansieringen.

To offentlige utvalg, ledet av henholdsvis Brandtzæg og Norman, påpeker behovet for utdanning i hele landet. Det understreker Senterpartiets politikk.

Mona Fagerås (SV) [14:09:08]: Alle barn skal være med på leken. Barnehagen skal ivareta barns behov for omsorg og lek og er første skritt på veien til livslang læring og dannelse. Vi i SV ønsker å styrke kvaliteten i barnehagen og gi alle barn mulighet til å ta del i den. Derfor vil SV redusere maksprisen i barnehagen, heller enn behovsprøving, som både er byråkratisk og stigmatiserende. Vi vil at barnehagen skal være billigst mulig for alle.

Dessverre ser vi at maksprisen har økt under denne regjeringen – siden 2013 har den økt med 17,2 pst. Med denne regjeringen blir det dyrere å sende barna sine i barnehage, og da hjelper det lite med økt barnetrygd hvis den går direkte til å dekke dyrere barnehage.

SV gjennomførte den største velferds- og utdanningsreformen, barnehageløftet, under den rød-grønne regjeringen. Nå er det på tide med en ny velferdsreform for barn, nemlig gratis SFO. Når dagens regjering har penger til å gi milliarder – milliarder – i skattelette til landets rike – For i Erna-land «der kan alt gå an, der er de like tøysete og rare alle mann» – sier heller vi i SV at vi vil bruke de store pengene på de små barna.

I dag går åtte av ti førsteklassinger på SFO. De får være med på leken og læringen i det fellesskapet SFO jo er. Samtidig er det noen barn som står på utsiden av gjerdet og ser inn. Når skolen er over, får ikke disse barna det trygge stedet å være med voksne som gir tilsyn og omsorg. De får ikke være med på tilbudet om lek, kultur- og fritidsaktiviteter.

En tredjedel av dem som ikke sender barna sine på SFO, oppgir at pris er årsaken. Ingen barn bør holdes ute på grunn av foreldrenes lommebok. SFO skal ikke være en kilde til utenforskap og økte forskjeller, men en viktig del av den inkluderende og utjevnende fellesskolen.

Derfor løfter vi i SV nå SFO til alle landets førsteklassinger inn i vårt alternative budsjett, og vi går til valg på gratis SFO for alle 1.–4.-klassinger. Med SVs budsjett vil folk flest komme bedre ut av det, og ikke bare de som har nok fra før. Derfor ville en familie med barn i SFO spart over 13 000 kr i året med gratis SFO.

Vi ser at i kommuner der SV er med og styrer, er dette allerede innført, som i Oslo og Stavanger. Resultatene kan ikke overses, ikke engang fra motstanderne våre i regjeringen. I Oslo er deltakelsen på AKS høyest i landet, 94 pst., og alle bydeler har fått høyere deltakelse etter at det har blitt gratis deltidsplass. På Tøyen skole gikk deltakelsen opp fra 27 pst. til 100 pst. etter at tilbudet ble gratis.

Men SFO skal ikke bare være gratis, den skal også bli bedre. Flere ansatte og god oppfølging av barna hever kvaliteten på SFO. Barn må få muligheten til å delta på flere aktiviteter gjennom SFO med lek, fysisk aktivitet og ikke minst kultur. Dette må gjøres i samarbeid med idrett, kultur og frivillighet.

At barna våre skal være ferdig med sin «arbeidsdag» når SFO er ferdig, har lenge vært et viktig prinsipp for SV. Derfor må vi inkludere lekser og leksehjelp i en del av SFO-tilbudet, slik at alle barn skal være ferdige med arbeidet sitt når de kommer hjem. Det vil gi bedre tid til familien og en mindre stresset hverdag for barnefamiliene.

SFO er viktig for vennskap, lek og læring. Det er viktig for familier for å få tiden til å gå opp. Men mest av alt er SFO viktig for barna våre – derfor er SFO viktig for SV. Nå skal endelig alle barn få være med på leken.

Jeg tar med det opp forslagene fra SV.

Solveig Schytz (V) [14:22:09]: Barn som mestrer, som mestrer å lese, å regne, å opptre foran en forsamling og å få fyr på et bål, er noe av det sterkeste og viktigste som er. Jeg har sett det, både som mor til tre barn og gjennom engasjement i frivillig arbeid for barn og unge gjennom mange år.

Jeg er utrolig takknemlig for alle lærere, fordi de gjør verdens viktigste jobb. En god skole handler om at alle barn skal få like muligheter til å lære, til å mestre og til å bygge en grunnvoll for sitt eget liv. Alle skal ikke gjøre det samme, men alle elever skal få dyrke sine talenter og interesser.

Da Venstre og Johan Sverdrup innførte folkeskoleloven i 1889, var det radikalt. Det la grunnlaget for en felles skole for alle barn. For Venstre handler det fortsatt om å gi alle barn og unge frihet og like muligheter. Ikke alle barn har en mamma eller pappa som tar imot når de kommer hjem med «sin første løvetann» eller der «saligheta» er «et bessmorfang». For disse barna er barnehagen og skolen enda viktigere. Barnehage og skole er de viktigste fellesskapsinstitusjonene vi har i samfunnet, og Venstre vil at alle barn skal ha mulighet til å gå i barnehagen og i skolefritidsordning.

I 1889 handlet det om at husmannsdatteren skulle få sitte på samme skolebenk som direktørsønnen. I dag handler det om at gutten fra asylmottaket skal få sitte i samme klasserom som professordatteren, det handler om at barna som har ekstra utfordringer skal få ekstra oppfølging i skolen så tidlig som mulig, og det handler om at barn som har mor eller far som av ulike grunner er utenfor arbeidslivet eller sliter med sykdom, også skal få gå i barnehagen, så også disse foreldrene skal få se glansen i øynene til sine barn, som mestrer. Det er dette vi prioriterer, også i dette budsjettet, også denne gangen.

Venstre er veldig glad for dette budsjettet. Vi er glad for å se hva vi har fått til i samarbeid med regjeringen, og i regjering, de sju siste årene. Aldri har det vært flere lærere i norsk skole, aldri har flere lærere fått mer etter- og videreutdanning, og aldri har det vært flere kvalifiserte lærere i norsk skole.

Vi vet at den enkeltfaktoren som betyr aller mest for en god skole, er gode lærere. Vi har vært opptatt av å gi lærerne muligheter til å skape enda større faglig og pedagogisk trygghet i norske klasserom. Dette er noe vi vil se positive virkninger av i norsk skole i lang tid framover.

Gjennom et krevende år i 2020 der mye har vært stengt ned på grunn av covid-19-situasjonen, har det vært viktig for regjeringen å holde mest mulig på det normale i barnehager, i skoler og på høyskoler og universiteter. Jeg vil rette en særskilt takk til ansatte i barnehage, lærere på skolene og dem som arbeider i høyere utdanning. Uten dem ville ikke dette vært mulig. Mange har strukket seg langt i denne situasjonen. Likevel vet vi at for noen barn og unge har ikke oppfølgingen vært god nok, og vi vet at for mange studenter har det vært, og er, svært krevende.

For 2021 er vi opptatt av å videreføre de gode ordningene innenfor barnehage, skole og høyere utdanning. En større satsing på kunnskap i skolen, flere studieplasser, forskning og integrering er avgjørende for at man ikke skal stå varig utenfor arbeidsmarkedet. Vi må få flere i jobb, og da må de ha tilgang til oppdatert kompetanse og utdanning, og flere må få sjansen til å lære norsk.

Jeg er særlig glad for at regjeringen med dette budsjettet viderefører Utdanningsløftet med en bevilgning på flere milliarder. Dette er særlig viktig for dem som er uten arbeid eller permitterte for at de skal kunne ta utdanning, omstille seg og få den kompetansen de trenger. Vår satsing på tusenvis av studieplasser ved universiteter og høyskoler, mer midler til bransjeprogram, økt lærlingtilskudd og nye midler til fagbrev, er helt avgjørende.

Regjeringens bevilgning for at flere permitterte og ledige kan fullføre videregående opplæring, vil føre til at flere står på tryggere grunn i trygg jobb. Samtidig settes det av penger for at avgangselever med hull i vitnemålet får mulighet til å fullføre.

Hele dette budsjettet er en massiv satsing på kunnskap og utdanning, fra de 430 mill. kr til kompetanse og kvalitet i barnehagene og løftene i spesialpedagogikk til regjeringens satsing å sårbare elever i skolen etter virkninger av koronapandemien, og videre til satsingen på lærerspesialistordningen, som vil kunne øke antallet lærerspesialister fra 1 500 til 2 300 fra høsten 2021. Det er satt av ekstra penger til læremidler, utjevning av digitale forskjeller mellom kommunene, inntektsgradert foreldrebetaling til også å gjelde tredje og fjerde trinn ved SFO og gratis SFO for lavinntektsfamilier i utvalgte kommuner.

Denne store satsingen på kompetansepolitikk bygger samfunn, verdier og trygghet for framtiden. Det får fram mestringen i norske barns skoledag, hver eneste dag.

Hans Fredrik Grøvan (KrF) [14:33:15]: Landets lærere har i år byttet ut klasserom og daglig samvær med elevene med mye og nytt digitalt undervisningsopplegg. Norsk skole fikk over natten den største endringen noen gang i hvordan drive undervisning, kastet i fanget. Likevel var det for mange elever på plass gode opplegg allerede dagen etter stengingen i vår. Jeg vil her fra Stortingets talerstol takke lærerne. Dere kastet dere rundt. Takk for alt dere gjør når dere holder framtiden til landet vårt i deres hender. Og takk for at vi har et samfunn som har så stor tillit til lærerne at de kan oppleve støtte i de valg de må ta hver dag for å sikre at barna våre blir sett og får den kunnskapen de skal ha, selv om mer – for mange – nå fortsatt foregår gjennom digitale løsninger.

Barnehagen skal være et trygt og godt sted for små barn å være – et sted der barna får utvikle seg gjennom lek, samspill og kreativ utfoldelse. Dette har vært krevende å levere på fra barnehageansatte i en pandemisituasjon. Både kohorter, reduserte åpningstider og mye sykefravær har preget hverdagen. Takk for den jobben dere gjør, og takk for at dere setter omsorgen for våre aller minste i fokus i en tid som dette.

Det aller viktigste for barnehagen er de voksne som jobber der, og for å få kvalitet på barnehagetilbudet trenger vi nok voksne med rett kompetanse. Derfor er vi i Kristelig Folkeparti fornøyd med gjennomslagene på bemanningsnorm og økt pedagogtetthet i barnehagen. Men de private barnehagene trenger også trygge, forutsigbare økonomiske rammer. Derfor jobbes det nå med et nytt tilskuddssystem for private barnehager, som både skal sikre transparens og åpenhet og forutsigbare, gode økonomiske forhold. For Kristelig Folkeparti er mangfold i barnehagesektoren viktig. Vi mener derfor de små barnehagene må tilgodeses spesielt i utformingen av tilskuddssystemet.

I overgangen mellom barnehage og skole mener Kristelig Folkeparti det er et åpenbart behov for mer kunnskap om hvordan seksåringer opplever skolestarten. Da skolealderen ble senket fra sju til seks, ble barna våre lovet en hverdag med mer lek som læringsmetode. Overgangen til skolebenken skulle gjøres så god som mulig, med små elevgrupper og gode lærerressurser. «Sola skin på deg, så skuggen fell på meg, men graset» må være «grønt for æille», også for seksåringene. Vi er derfor utålmodige på resultatene fra evalueringen av seksårsreformen og ser fram til å la disse også være veiledende for framtidig utdanningspolitikk.

En lærer må ha tid til å se og støtte hver enkelt elev. Høyere lærertetthet gir mer tid til hver elev og bedre mulighet til å tilpasse opplæringen. Derfor har Kristelig Folkeparti konsekvent prioritert flere lærere gjennom flere år, og jeg er glad for gjennomslaget om en nasjonal lærernorm på skolenivå. «Jeg er en gammel teddybjørn så snill som bare det», men med lærernormen måtte jeg brumme litt «for å få det te»! (Munterhet i salen.) Med en historisk satsing på en lovfestet lærernorm sikrer denne regjeringen nå at alle elever får lik tilgang til skolens viktigste ressurs, nemlig læreren, og da kan en gammel teddybjørn bare le fornøyd av hva han har fått til – ja, faktisk har vi økt med 4 400 nye lærerårsverk siden 2013. Historisk sett er ikke dette bare en storsatsing. Ja, det har vært veldig viktig under pandemien, men vi må følge dette nøye videre, vi må øke rekrutteringen, og vi må få ned antallet ukvalifiserte lærere ytterligere.

Yrkesfaglig utdanning handler om å koble sammen teori og praksis på en måte som forbereder eleven på det yrket en har valgt. Men vi har også troen på et større fokus på sosiale ferdigheter i yrkesutdanningen. Arbeidsmarkedet en skal ut i, har gått fra å være rene instruksjonsoppgaver til prosjekter. Da trengs også gode kommunikasjonsevner, sosiale evner og evner til å løse problemer og utfordringer.

Vi har i dette budsjettet økt kapitaltilskuddet til friskolene og sørget for en enighet om en mer rettferdig godtgjørelse for spesialundervisning i disse skolene. Det kan ikke være slik at dekningsgraden på spesialundervisning etter vedtak fra den enkelte kommune skal være både vilkårlig og ofte underfinansiert. I år har vi et budsjett som tar på alvor friskolenes viktige supplement til den offentlige skolen.

Men mest av alt handler dette budsjettet om et land i krise og vårt ansvar for å ta oss trygt gjennom denne. Det mener jeg dette budsjettet leverer på.

Statsråd Guri Melby [14:46:15]: En god utdanning er nøkkelen for å lykkes. Dersom folk får utnyttet sine evner og ferdigheter på en god måte, får de både frihet og mulighet til å realisere sine ønsker og ambisjoner. Å fullføre skolen er også noe av det viktigste for barns mulighet til å skape seg et bedre og friere liv uavhengig av bakgrunn. Det er derfor avgjørende å sørge for at de møter en barnehage og skole av høy kvalitet.

Vi vet ikke hvilke utfordringer de som vokser opp i dag, skal være nødt til å løse i framtiden, men vi vet at uansett hva spørsmålet er, er svaret mer kunnskap.

For det er en usikker tid vi lever i – en tid som er svært krevende for mange. Jeg er virkelig stolt over at lærere og ansatte i skoler og barnehager gjør sitt ytterste for å sikre våre barn og unge en så normal utdanning som mulig i en veldig unormal tid. Verden settes kanskje på vent, men det gjør heldigvis ikke barns oppvekst.

En god skole er det viktigste vi som samfunn gir ungene våre for å sikre at alle får like muligheter, uavhengig av bakgrunn. Spesielt viktig er det for de mest sårbare, som vi må sikre at får den hjelpen de trenger og har krav på. Derfor er jeg glad for at vi i budsjettet viderefører et viktig tiltak rettet mot sårbare barn som har tapt undervisning å ta igjen.

Den økonomiske krisen som følger av koronapandemien, har ført til høy arbeidsledighet og mange permitteringer. De som fra før mangler utdanning, rammes ekstra hardt. Som en del av rekordsatsingen Utdanningsløftet 2020 ble det i vår bevilget nær 850 mill. kr for å la flere fullføre videregående opplæring og gi flere læreplass. Regjeringen fortsetter denne satsingen i 2021-budsjettet med bl.a. 150 mill. kr for at avgangselever som går ut med hull i vitnemålet, skal få mulighet til å fullføre, 150 mill. kr som legger til rette for et utvidet tilbud i skolen for elever som ikke får læreplass – «fagbrev som elev». I tillegg foreslår regjeringen å videreføre den ekstraordinære økningen av lærlingtilskuddet i høst til våren 2021.

Dette er satsinger som ikke bare er viktige i situasjonen vi står i nå, men også i tiden framover. Utdanningsløftet vil også bidra til å nå regjeringens mål om at ni av ti elever skal fullføre videregående opplæring i 2030. Det er også et viktig bidrag for å sikre at vi får flere fagarbeidere i framtiden, sånn at ikke alle høye ambisjoner om flotte julegaver ender i spekefjøl, slik det gjorde for lille Jensemann.

Alle barn skal kunne delta i fellesskapet, uavhengig av hvilken bakgrunn de har. Derfor viderefører vi ordningen med gratis kjernetid for barn i alderen to–fem år fra familier med lav inntekt. Regjeringen foreslår også å bevilge 8,3 mill. kr i helårseffekt for å dekke heltidsplass for ett-, to- og treåringer i asylmottak – et lite, men kjempeviktig tiltak og et ledd i arbeidet med å gi rett til barnehageplass for barn i mottak.

Videre vil vi utvide den eksisterende nasjonale ordningen med inntektsgradert foreldrebetaling til tredje og fjerde trinn fra høsten 2021 og bevilge 15,2 mill. kr til gratis SFO for lavinntektsfamilier i utvalgte kommuner.

Vi må utjevne kvalitetsforskjellene i skolen og legge til rette for at hver enkelt elev ses og løftes. Derfor er jeg også glad for at regjeringen fortsatt har en solid satsing på barnehage ved å bevilge 430 mill. kr til tiltak for å fremme kvalitet og kompetanse i barnehagene. Samtidig foreslår vi å styrke kompetanseløftet i spesialpedagogikk og inkluderende praksis fra 25 mill. kr til 50 mill. kr i både barnehage og skole.

Denne regjeringens omfattende satsing på kvalifisering av og videreutdanning for lærere og skoleledere fortsetter også i dette budsjettet. Vi har tredoblet antallet lærere som får tilbud om videreutdanning, sammenlignet med de rød-grønne. Siden 2014 har vi gitt rundt 40 000 lærere tilbud om videreutdanning. I fjor fikk mer enn fem ganger så mange lærere tilbud om videreutdanning i norsk, matematikk og engelsk som i 2013.

Med vårt høye tempo har vi ambisjoner om også å gi 40 000 lærere tilbud om videreutdanning i disse fagene før 2025. Det er mer enn 31 000 flere enn ambisjonsnivået forrige regjering la seg på i 2013. Denne opptrappingen må fortsette, og det vil regjeringen prioritere også framover. Det vil gi oss enda mer kompetente og inspirerte lærere og gjøre skolehverdagen bedre og læringsutbyttet større for elevene.

Vi er nødt til å holde på de gode lærerne i skolen. Da må klasserommet være et utviklende og interessant arbeidssted gjennom hele karrieren. Derfor har vi åpnet for å gi lærerne flere karriereveier og mulighet til å spesialisere seg. Jeg slutter aldri å undre meg over hvorfor opposisjonen er imot ordningen med lærerspesialister, som både styrker sentrale fag, og som gir lærere karriereveier og utviklingsmuligheter.

Håndteringen av pandemien krever mye av oss. Samtidig må vi også evne å levere politikk som kan ta oss styrket videre. Selv om situasjonen nå har gjort det vanskelig for mange, er jobben som gjøres i barnehager og skoler rundt omkring i hele landet, viktigere enn noen gang tidligere. Utdanningspolitikk handler om å se enkeltmennesker og sørge for at alle har frihet til å ta utdanning og delta i samfunnet, uavhengig av hvem foreldrene er, hva de tjener, eller hvor de kommer fra.

Statsråd Henrik Asheim [15:02:15]: Budsjettet vi diskuterer i dag, bidrar til å ta Norge ut av krisen på kort sikt, men samtidig er det svaret på de langsiktige utfordringene vi står overfor.

Allerede før koronakrisen traff oss i mars, visste vi at teknologisk utvikling, digitalisering og det grønne skiftet vil føre til at enkelte jobber forsvinner, nye kommer til, og at arbeidsoppgaver endrer seg. Det stiller ikke bare økte krav til formell kompetanse, det stiller også krav til ny kompetanse for dem som allerede har en utdanning i bunn.

Derfor er videreføringen av Utdanningsløftet en av de store prioriteringene. Vi utvider kapasiteten ved fagskolene, høyskolene og universitetene, vi girer opp arbeidet med fleksible og desentraliserte tilbud, og vi sørger for skreddersydde opplegg til ledige og til permitterte. Det ble satt av 1,6 mrd. kr i 2020 til dette, og i 2021 foreslår vi å øke til 2,5 mrd. kr.

Det betyr at både enkeltmennesker og bollete pinnsvin over hele landet får muligheten til å fullføre videregående, at flere kan ta fagbrev ved siden av jobb, og at enda flere nye studenter kan starte på en utdanning til høsten. I tillegg har vi gjort unntak i dagpengeregelverket, slik at ledige og permitterte enklere kan bruke tiden sin godt til å oppdatere kunnskapen sin og være enda bedre rustet når jobbene kommer tilbake.

Ved universiteter og høyskoler vil det til høsten kunne tas opp 5 000 nye studenter. Studieplassene er målrettet inn mot områder der vi vet at samfunnet har stort behov for kompetanse i årene fremover. Det betyr at det blir flere sykepleiere, flere leger, flere lærere og flere innenfor de matematiske og naturvitenskapelige utdanningene.

I penger betyr det en realvekst i rammebevilgningene til universitetene og høyskolene på 1,4 pst. Siden 2013 har universiteter og høyskoler hatt en realvekst på hele 20,2 pst. Det vil si at de til sammen så langt har fått nesten 7 mrd. kr mer under denne regjeringen.

For fagskolesektoren viderefører og trapper vi opp, med 1 600 studieplasser, og i tillegg kommer det 500 studieplasser til Industrifagskolen. For utdanning skal bli tilgjengelig for flere, både for Jørgen Hattemaker og for Kong Salomo.

Litt enkelt sagt: Det å gi ditt «syskenbån på Gjøvik», som vi jo alle har, med boliglån og jobb i Distrikts-Norge muligheten til å ta utdanning på sine premisser er en prioritet for denne regjeringen. Derfor mer enn dobler vi satsingen på fleksible og desentraliserte utdanningstilbud.

Året vi legger bak oss, har vært en påminnelse om hvor avgjørende forskning og internasjonalt samarbeid er. Utfordringer som koronakrisen og klimakrisen kjenner ingen landegrenser, da kan heller ikke løsningene gjøre det.

Jeg vil trekke frem tre ting:

• Vi foreslår 40,9 mrd. kr til forskning og utvikling. Det innebærer at forskningsbudsjettet har hatt en vekst på over 50 pst. siden de nåværende flertallspartiene tok over.

• Regjeringen sier ja til å delta i verdens største forsknings- og innovasjonsprogram, Horisont Europa. Muligheten til det kan vi takke EØS-avtalen for. Det gir Norge tilgang på penger, kloke hoder, samarbeidspartnere og viktig infrastruktur.

• Vi sier ja til at Norge skal delta i det nye Erasmus+-programmet. Det betyr mer utveksling for flere norske elever og studenter, og at vi lærer av hverandre på tvers av landegrensene.

Det har vært et vanskelig år for alle, også for studentene våre. Koronatiltakene har gjort studiehverdagen utfordrende både sosialt og faglig. Undervisningen har til tider vært heldigital, og mange har opplevd å sitte mye mer på studenthybelen enn i forelesningssaler og ved kantinebord med medstudenter. For mange studenter har dette året blitt ekstra tøft.

Regjeringen foreslår derfor å styrke studentsamskipnadene med 20 mill. kr til neste år. Dette kommer i tillegg til de 10 mill. kr som skal gå til oppfølging av studenter, som kom i siste tilleggsproposisjon, og som skal bidra til flere sosiale arenaer, digitale kollokviegrupper og at flere skal ta kontakt og stille det viktige spørsmålet: Hvordan går det med deg?

Veien ut av denne krisen, men også løsningen på mange av fremtidens utfordringer, er mer kunnskap, kompetanse og utdanning for flere. Dette budsjettet viser at regjeringen og de fire samarbeidspartiene nok en gang vil vedta et kraftfullt og offensivt kunnskapsbudsjett.

Nina Sandberg (A) [15:17:07]: Betydningen av kunnskap har aldri vært mer åpenbar enn under en pandemi som truer helse, økonomi og velferd. Investering i utdanning, forskning og kompetanse kommer til å bli avgjørende for omstillingen av Norge. Likevel kutter regjeringen i dette statsbudsjettet, av alle ting, i nettopp høyere utdanning og forskning. Som flua i «Vekkevise» sa: «En må nok larme skal en få vekket opp disse her!»

Lik rett til utdanning har alltid vært en kjernesak for Arbeiderpartiet. Gresset skal være grønt for alle. Vi vil opprette 3 000 nye studieplasser i hele landet, med vekt på lærerutdanning, helse- og sosialfag, IKT, teknologi, bærekraft og realfag. Til forskjell fra regjeringen satser vi på varig opptrapping, ikke bare oppblåst kapasitet så lenge krisen varer. Med flere studieplasser kan mennesker og samfunn komme styrket ut av denne situasjonen. Vi investerer i framtidens næringer, teknologiutvikling, et bærekraftig samfunn og fortsatt utvikling av velferdsstatens profesjoner.

Det er store vedlikeholdsetterslep og behov for nybygg i universitets- og høyskolesektoren. Vi etterlyser en plan for å bygge ut, oppgradere og vedlikeholde kunnskapsbygg over hele landet. Regjeringen kutter i mulighetene for oppgradering. Mot sektorens protester gjør også regjeringen nok et flatt budsjettkutt i universitets- og høyskolesektoren og kvesser ABE-høvelen i siste innspurt. Vi tilbakefører halvparten og lover at det kommer til å bli helt slutt på ABE-kutt når Arbeiderpartiet kommer i regjering.

Studenter står svakt på både bolig- og arbeidsmarkedet. Arbeiderpartiet var første parti som programfestet 3 000 studentboliger, og vi har siden fulgt opp i alle budsjetter. Vi holder løftene våre. Regjeringen evner ikke engang å få bygd det Stortinget vedtar.

Mange studenter må få økonomisk hjelp hjemmefra, og studentene er svært utsatt for psykiske helseproblemer. Arbeiderpartiet vil unngå at pandemien rammer sosialt skjevt og har igjen og igjen bedt regjeringen om å sikre en økonomisk krisestøtte. Nå kan det synes som om statsråden motvillig kommer etter. Vi firedobler satsingen på psykisk studenthelse, til 40 mill. kr.

Den eneste farbare veien til omstilling og vekst for Norge kommer til å gå via forskning, utdanning, utvikling og innovasjon. Vi styrker forskningsbudsjettet betydelig og vil ha mer til bl.a. klima, bærekraft og utvikling av samfunn og velferdsstat. Vi foreslår å omprioritere 150 mill. kr gjennom nye programmer i Forskningsrådet og vil opprette nye toppforskningssentre.

Mathilde Tybring-Gjedde (H) [15:20:20]: Dette har vært et krevende år, og alle i norsk skole har jobbet beinhardt og omstilt seg over natten, samtidig som mange familier har kjent utryggheten på kroppen. Mange har blitt permittert og sett jobben og læreplassen forsvinne. Derfor er utdanningsløftet Høyres viktigste sak i dette budsjettet. Over 25 000 personer vil få tilbud om mer kompetanse og utdanning, flere skal få ta fagbrev i jobb, flere skal fullføre videregående skole, og mens enkelte har snakket om fagskoler, har vi handlet: Rekordmange får nå fagskoleplass.

2021 blir forhåpentligvis året vi går tilbake til normalen, «med blanke ark og fargestifter tel». Men det blir nok en ny normal, for vi kjenner ikke alle kostnadene av pandemien. Mange barn og unge sliter og har havnet bakpå i fagene på skolen, og mange lærere er veldig slitne. Det har derfor aldri vært viktigere enn nå at vi politikere prioriterer det viktigste i skolen. Det er faglig oppdaterte lærere, det er tidlig innsats i lesing, skriving og regning, og det er tettere oppfølging av ungdom som står i fare for å falle fra.

Her er det en reell uenighet mellom opposisjon og posisjon. De viktigste skoleløftene til Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV handler konsekvent om alt annet enn det faglige innholdet i skolen, og selv med kraftige skatteøkninger midt i en pandemi er de ikke i nærheten av å oppfylle dem. Representanten Gahr Støre har lovet en fritidsreform i skolen som skulle redde foreldre fra tidsklemma. Det koster ifølge embetsverket i Finansdepartementet opp mot 20 mrd. kr. Arbeiderpartiet bevilger totalt 0 kr. SV brukte hele sitt innlegg på å snakke om SFO og heldagsskole og mente det var frekt da det ble påpekt at regningen ikke er betalt. Problemet er bare at når man bevilger 3 kr per elev hver dag for å innføre heldagsskole, blir det ikke veldig mye fysisk aktivitet, kulturaktivitet og leksehjelp av det.

Løftene om skolemat, SFO og fysisk aktivitet er så dyre at det kommer til å spise opp skolebudsjettene til venstresiden i mange år. Min bekymring er at det da ikke blir noen penger igjen til å satse på gode lærere, tidlig innsats og lese- og regneopplæring. Heldigvis, kan man si, skal SV og Arbeiderpartiet samarbeide med Senterpartiet, som vil fjerne nasjonale prøver og hemmeligholde hvordan det går, og da ser man kanskje på kort sikt ikke konsekvensene av denne feilprioriteringen.

Norske elever lærer mer, flere fullfører, og fagfornyelsen skal bidra til at fagene blir mer utforskende og praktiske, men vi har 10 000 barn som går ut av skolen uten å kunne lese og regne godt nok. Da må vi prioritere det viktigste først. Dersom noen i dag spør meg «Mathilde, Mathilde, hvorfor er du så glad?» er det fordi Høyre konsekvent satser på det viktigste for elevenes læring, for det er også det viktigste for elevene.

Jorodd Asphjell (A) [15:23:36]: Uansett hvor man bor i verden, er tilgangen på skole og utdanning en nøkkel i kampen for å utjevne klasseskiller mellom enkeltmennesker. Hver eneste høst starter over 60 000 forventningsfulle barn på sin første skoledag i Norge. For å sikre en god start på det lange skoleløpet må vi erkjenne at det er ingen motsetning mellom trivsel og læring.

«Det var en liten gutt som gikk og gret og var så lei. Hæin skulle tegne Babylon, men lærer'n hæin sa nei,»

Læreren var nok blitt så opptatt av høyreregjeringens mas om testing, mål og resultatstyring at han glemte å se hele eleven. Arbeiderpartiet vil ta et oppgjør med høyresidens feilslåtte tro på at mer testing av elever gir mer læring. Tidlig innsats, slik at hver enkelt opplever mestring og glede, er avgjørende for å hindre frafall i skolen.

Skolens viktigste oppdrag er å sørge for at alle barn blir sett, hørt og får god opplæring. Skolen må passe for alle. Det er ikke barna som skal tilpasse seg skolen. Arbeiderpartiet vil gi barn og unge en skole med mer fysisk aktivitet og praktisk og tilpasset undervisning der alle elever møter kvalifiserte lærere med tid og tillit til god oppfølging og variert undervisning. Derfor foreslår Arbeiderpartiet over 400 mill. kr til en styrket satsing på flere kvalifiserte lærere i skolen i budsjettåret 2021.

Hvert år står 6 000–7 000 unge uten læreplass. Samtidig sier LO og NHO at Norge kommer til å mangle 88 000 fagarbeidere i 2035. Dette vil svekke næringslivets konkurransekraft og kvaliteten på velferdstilbudene våre. Norge trenger flere stolte fagarbeidere.

«Du ska få en dag i måra», du som lærling og fagarbeider skal bli, for vi vil bruke 250 mill. kr mer på nytt og moderne utstyr, flere yrkesfaglærere og en nasjonal læreplassgaranti.

Fra å være en stolt fagarbeider er det også viktig at langt flere tar høyere yrkesfaglig utdanning. Derfor er det svært skuffende at regjeringen ikke vil levere 1 000 nye fagskoleplasser i 2021, som Stortinget har vedtatt.

Det er i kommunene folk bor og lever sitt liv. Arbeiderpartiet foreslår 2,5 mrd. kr mer til kommunene. Det er kommunene som bygger og drifter våre velferdstilbud, og da er det helt uforståelig at regjeringen ikke bevilger mer penger, slik at kvaliteten på barnehager, skoler og eldreomsorgen kan styrkes og utvikles. Men i bakvendtland, der kan vel alt gå an, der er de like tøysete og rare alle mann.

Hanne Dyveke Søttar (FrP) [15:26:40]: En viktig læringsarena, spesielt for ungdom, er freds- og menneskerettighetssentrene i Norge. Alle elever bør få mulighet til å besøke et slikt senter når de går på ungdomsskolen, for å lære om viktige hendelser i vår nære historie. Norsk krigshistorie er kunnskap vi ikke kan la gå tapt.

Disse viktige sentrene bidrar med forskning, dokumentasjon og formidling. En enstemmig komité støtter nå opprettelsen av et register ved Narviksenteret over norske soldater som deltok i kampene om Norge under den andre verdenskrigen. Rundt 25 000 norske soldater fra hele landet deltok, og dette registeret vil gi oss mulighet til å løfte fram disse på en bedre og ny måte

Narviksenteret søkte om 2,2 mill. kr til oppstarten av jobbingen med dette registeret. Det fant Fremskrittspartiet plass til i sitt alternative budsjett, men regjeringen sa dessverre nei i forhandlingene. At en enstemmig komité nå likevel er såpass tydelig og ber departementet vurdere løsninger for finansiering, er kjempeflott. Så jeg vil si tusen takk til hele komiteen for støtten og den jobben som har blitt gjort.

Med dette som bakteppe var det derfor skikkelig gledelige nyheter som kom i Prop. 44 S for 2020–2021, som vi også behandler i dag. Der har man tatt inn over seg at også freds- og menneskerettighetssentrene har fått økonomiske utfordringer på grunn av covid-19, og har økt tilskuddet til Narviksenteret med 1 mill. kr og tilskuddet til Falstadsenteret med 500 000 kr. Men sentrene trenger også en varig økning, så jeg regner med at vi kommer tilbake til det ved en senere anledning.

Narviksenteret har hatt en betydelig nedgang av cruiseturister i Narvik, og Falstadsenteret har hatt en stor økning i antallet skoleklasser. Ettersom de finansieres over Kunnskapsdepartementets budsjett, faller de på et vis mellom to stoler når det gjelder de forskjellige kompensasjonsordningene vi har hatt, selv om de har hatt de samme utfordringene som f.eks. museene når det gjelder bortfall av ordinære billettinntekter og butikksalg.

Alle disse sentrene må vi passe godt på, og jeg ber derfor statsråden om å løfte denne problemstillingen spesielt neste gang regjeringen diskuterer kompensasjonsordningene, slik at også disse sentrene skal få mulighet til å søke om kompensasjon og ekstra støtte.

Lise Christoffersen (A) [15:29:39]: I Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett for 2021 er det kompetente arbeidslivet et satsingsområde – fordi vi trenger det. Kompetente ansatte er Norges fremste aktivum i den globale konkurransen. Det sier alle eksperter, det er et kjennetegn ved den norske velferds- og samfunnsmodellen, basert på det trepartssamarbeidet vi har videreutviklet helt siden mellomkrigstida. Den dagen vi tar kompetente arbeidstakere som en selvfølge, er det fare på ferde.

Industrien i Norge er i stor grad eksportrettet og sliter, ikke i utgangspunktet på grunn av korona, men samtidig forsterket av pandemien. Da gjelder det å styrke vårt fremste fortrinn, kompetente arbeidstakere, men jeg lurer på om regjeringspartiene har tatt dette inn over seg.

Jeg viser til en merknad som Arbeiderpartiet dessverre står alene om:

«Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet er opptatt av å styrke koblingen mellom næringsliv og høyere utdanning og følger med interesse Universitetet i Sørøst-Norges utvikling av en såkalt industrimaster i Kongsberg. Disse medlemmer er positive til et slikt prosjekt, utviklet etter anbefaling fra både NHO og industrien, og viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foreslås 3 000 nye studieplasser i 2021. Disse medlemmer ser også verdien av å pilotere en støtteordning for bedrifter som har studenter ansatt i en 50 pst. stilling over tre år.»

I 2019 fikk Kongsberg Utdanningskvalitetsprisen, som går til fremragende, nyskapende utdanning som er av vedvarende karakter.

Industrien og utdanningsmiljøet på Kongsberg ønsker nå å videreutvikle og eskalere dette til fordel for ikke bare Kongsberg, men for hele industrien i Norge, der ingeniørutdanningen får en ny dimensjon, med ingeniører utdannet gjennom utviklingsprosjekter i et samarbeid mellom utdanningsinstitusjonene og aktuelle bedrifter.

Kongsberg Industrilederforum har bedt statsråden om støtte til ytterligere finansiering av industrimasterprogrammene. Jeg lurer på hva statsråden har tenkt å svare på det. Alle partiene på Buskerud-benken har fått samme informasjon, herunder også Høyres parlamentariske leder. Hvorfor er det bare Arbeiderpartiet som svarer opp? Det er vanskelig å tolke tausheten fra Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og SV som annet enn manglende forståelse for den krisa som norsk industri nå står i, herunder industrien på Kongsberg. Buskerud Arbeiderparti og Arbeiderpartiets stortingsgruppe lytter til industriens, fagbevegelsens og utdanningssystemets varsku og gode innspill. Men det ser dessverre ut til at vi blir stående alene om det.

Marit Arnstad (Sp) [15:32:55]: Debatten om desentralisert høyere utdanning skal bli interessant i årene framover. Det er godt å kunne støtte seg på disse NOU-ene som nå har kommet. Victor Normans utvalg slår nokså utvetydig fast at utdanningsinstitusjoner er en viktig forutsetning for vekst i den regionen de befinner seg i. Nærhet til utdanningsinstitusjoner øker rekrutteringen til utdanning, og det fører til at flere i en region tar utdanning.

Jeg synes nok statsråden for litt med harelabb over det da han i replikkvekslingen ga uttrykk for at dette først og fremst handlet om fleksible tilbud og desentralisert utdanning. Nei, det handler om mer enn det. Det handler om at studiesteder må bestå, og at studiesteder ikke må tappes for tilbud. Senterpartiet har bestandig ment at organiseringen av høyere utdanning og studiesteder ikke er et tema en bare skal overlate til den enkelte institusjon, men også et tema som har behov for en overordnet politisk styring.

Noe av hovedkritikken mot hele strukturreformen i 2015 var jo at en lot være å styre, at en overlot det til institusjonene sjøl. Da ble det – ærlig talt – litt blandet drops av det, både når det gjaldt retningen på utdanning og forskning, og også når det gjaldt spørsmålet om desentralisering og distriktsorientering.

Jeg bor i nedslagsfeltet til Nord universitet. De har tappet Namsos for studietilbud, de har tappet Steinkjer for studietilbud. De plukket med seg 300 mill. kr fra Nesna, og så la de Nesna ned. Dragningen for å få mer og mer til Bodø ligger der hele tida.

Statsråden mener åpenbart at Diku driver med desentralisert utdanning. Det gjør de ikke. De har fått midler av regjeringen til å jobbe med problemstillingen, men det de først og fremst gjør, er å bidra til et økende byråkrati i universitets- og høyskolesektoren, som både detaljstyrer og overlapper og gjør det vanskelig for universitetene. Det er universitetene sjøl meget klare på.

Senterpartiet mener at en må garantere at ingen studiesteder skal legges ned, og vi mener også at en må pålegge universiteter og høyskoler å ha et desentralisert utdanningstilbud.

Ellers synes jeg debatten i stor grad er preget av at posisjonen snakker om andre ting enn egen politikk. De snakker ofte om opposisjonens feil. Statsråden mente til og med at manglende rekruttering til lærerutdanningen er opposisjonens feil fordi vi svartmaler. Jeg synes nok representanten Mathilde Tybring-Gjedde er uetterrettelig når hun sier at Senterpartiet har gått inn for å melde oss ut av TIMSS. Det har vi aldri gjort. Jeg skjønner at Høyre kanskje skulle ønske at vi hadde gått inn for det, men det har vi ikke gjort. Vi mener det er et forskningsbasert prosjekt hvert fjerde år som er nyttig. Derimot er vi svært kritisk til andre typer kartlegging – PISA, nasjonale prøver og ikke minst de prøvene som kommer fram i Dagsavisens oppslag nå i dag.

Nina Sandberg (A) [15:36:15]: Nesten dobbelt så mange studenter har søkt om betalingsutsettelse i Lånekassen som på samme tid i fjor. Over 40 pst. har brukt av egne oppsparte midler for å klare seg økonomisk under pandemien. Én av tre har fått økonomisk hjelp hjemmefra. Det er ikke like lett hvis far er permittert og mor jobber deltid. Likevel vil ikke Høyre-regjeringen lage en krisepakke som monner. Alt de foreslo, var ekstra lån. Det er som å gi kredittkort til arbeidsledige. Det som var en dårlig løsning, var det likevel 50 000 som søkte på. Det sier noe om alvoret for studentene.

Når studentene første dagen går til universitetets grind,

• tar de opp et studielån når de skrives inn.

• De har i tillegg deltidsjobb som bidrar pø om pø,

• så de har samla nok til Tuborg og til brød.

• Men da koronaen kom, falt deltidsjobben bort,

• og i regjeringen tenkte de nok mange tanker fort.

• Vi har løsningen, vi bruker bare teft.

• Vi gir dem bare ekstralån, så holder de nok kjeft.

• For i regjeringen, der kan alt gå an,

• der er de like tøysete og rare alle mann.

Men slik er det i regjeringen, slik er det ikke her.

• I Arbeiderpartiet starter vi med det viktigste for alle og enhver.

• Her får du ikke bare lån, men også mer penger,

• og tak over hodet er det studentene trenger.

• Men i regjeringen, der kan alt gå an.

Pandemien kan bli langvarig, men statsråden nøler og venter. Arbeiderpartiet mener det trengs ny krisestøtte som monner for vårsemesteret 2021. Nå er det snart jul. Jeg håper statsråden kommer med et løfte og en dato sånn at de studentene som er i faresonen, slipper å vente i det uvisse på noe som burde vært en realitet for lengst.

Marianne Synnes Emblemsvåg (H) [15:38:41]: I denne perioden har det vært et tydelig fokus på viktigheten av utdanning og forskning. Vi lener oss på institusjonene i høyere utdannings- og forskningssektoren når vi viser til det viktige samfunnsoppdraget som ligger til institusjonene, og deres bidrag til å løse de store globale utfordringene. Utvikling av ny teknologi og nye tjenester er helt sentralt for framtidig verdiskaping, og videreføring av 4 000 studieplasser bl.a. innen matematisk-naturvitenskapelige- og teknologifag var veldig viktig. 250 rekrutteringsstillinger som ble opprettet i Utdanningsløftet våren 2020, videreføres også i 2021. En videreføring av MARKOM2020 og videre styrking av maritim utdanning og forskning må også nevnes i budsjettet.

Vi ser at det er et stort behov for oppgradering og modernisering av bygg og infrastruktur. Derfor foreslås det midler til bl.a. Vikingtidsmuseet, nytt livsvitenskapsbygg ved Universitetet i Oslo og videre forprosjektering av nytt campus til NTNU.

Studentvelferd har vært på agendaen hele perioden, og studentombud, foreldrestipend, rekordsatsing på studentboliger og elleve måneders studiestøtte må løftes fram. Regjeringens satsing på studenters psykiske helse over år må også nevnes.

Satsingen på forskning og revidering av ny langtidsplan for forskning og utdanning har vært solid. De tre opptrappingsplanene for teknologiløft, FoU for fornying og omstilling i næringslivet og kvalitet i høyere utdanning er sentrale. Økt basisbevilgning til forskningsinstitutter er også gledelig. Det er viktig at regjeringen nå har bekreftet å gå inn for norsk deltakelse i Horisont Europa, som er verdens største forsknings- og innovasjonsprogram, og Digital Europa, som skal understøtte digital transformasjon i bred forstand.

Stimuleringsmidler for økt EU-deltakelse for forskningsinstitutter har vært helt sentralt for å gi en forutsigbar ramme for deltakelse i Horisont 2020 og har delvis kompensert for kostnadene ved deltakelse. STIM-EU-ordningen vil også være avgjørende for deltakelse i Horisont Europa, slik at instituttene fortsatt kan være en motor i norske virksomheters EU-deltakelse.

Da blir det et skår i gleden at utdanning og forskning synes å stå lagelig til for kutt under budsjettforhandlingene med Fremskrittspartiet i dette siste budsjettåret. Kutt til STIM-EU, NOKUT, Forskningsrådet, forskningsinfrastruktur, vitenskapelige priser og ytterligere økning i ABE-kuttene for hele sektoren er vanskelig å forsvare. Men Fremskrittspartiet skal «få en dag i mårå som rein og ubrukt står», der representantene Steffensen og Søttar kan rette opp alle «feil ifrå i går».

Mona Fagerås (SV) [15:41:41]: Regjeringen vil bygge 1 650 nye studentboliger i 2021, noe som nesten er en halvering av målsettingen fra i fjor. Ambisjonsnivået til regjeringen har sunket til noe som bare kan kalles for et minimum, og det er det ikke bare SV som mener. Dette har høstet kritikk fra flere hold, bl.a. fra Norsk studentorganisasjon.

Hvert eneste år står tusenvis av studenter i boligkø etter studiestart, og disse blir presset inn i det private boligmarkedet, som allerede i dag er altfor dårlig og altfor dyrt. Boligmarkedet har blitt en stor driver til økte forskjeller i Norge, der bolig er noe man spekulerer i, ikke noe man bor i. Også i mindre byer er presset på det private boligmarkedet stort og leieprisene høye. Regjeringen finner på flere unnskyldninger når de skal forklare hvorfor de ikke vil bygge flere studentboliger.

Alle trenger et sted å bo og boutgifter man kan leve med, også studenter. Vi husker sikkert alle her i salen hvordan det var å måtte snu på krona da vi var studenter, for å finne penger til faste utgifter. SV mener at muligheten til å ta utdanning skal være for de mange, ikke bare for de få. Størrelsen på foreldrenes lommebok skal ikke være avgjørende for at man kan få ta en utdannelse, og heller ikke for at man kan få et sted å bo under utdannelsen. Derfor vil SV bygge 4 000 nye studentboliger neste år.

Dagens studenter har dessverre fått en ekstra belastning i år; studenter er en av gruppene som har tapt under koronakrisen, som har mistet ekstrajobber og dermed ekstrainntekter. At regjeringen heller ikke i år øker studiestøtten, er skammelig og viser at de ikke har hørt studentenes rop om hjelp. Studiestøtten er i dag lagt opp slik at studentene skal jobbe ved siden av studiene for å få livet til å gå rundt. Når tall viser at omtrent 23 pst. færre jobber er ledige på arbeidsmarkedet nå, er det klart at det ikke lenger er mulig for alle studentene å jobbe ved siden av studiet.

Så kom jo nyheten i går om at høyere utdannings- og forskningsministeren likevel – etter langvarig press fra studenter og opposisjonen – ville se på om det fantes en ordning for studenter som har mistet sin sårt tiltrengte ekstrainntekt under koronakrisen. For krisen tok ikke slutt for studentene i juni da ordningen med ekstra lån og stipend til studenter stoppet; krisen foregår i aller høyeste grad fortsatt. Derfor var signalene om utvidelsen etterlengtet, men det er trist at studenter med vilje er sendt ut i økonomiske problemer før Høyre gidder å utrede dette. Men jeg skal velge å være glad nå og si at dette kom sent, men godt.

Kent Gudmundsen (H) [15:45:03]: Slik som Prøysens teddybjørn var syk av lengsel hver gang karusellen gikk, så gledet representanten Turid Kristensen seg til årets budsjettdebatt. En kjedelig forkjølelse og forsiktighetshensyn på grunn av pandemien stakk kjepper i hjulene denne gangen. Jeg får ta på meg rollen som Marian og sørge for at Kristensen ikke helt blir liggende i et kott, men får være med på budsjettkarusellen på et vis likevel, ved å løfte fram hennes innlegg om videregående og yrkesfag i årets debatt.

Et av de viktigste satsingsområdene for Høyre og regjeringen er å sørge for at flere elever fullfører videregående skole, og at flere elever fullfører med et fag- eller svennebrev. Koronapandemien har hatt sine konsekvenser også for elevene i videregående skole. Heldigvis har ikke Høyre og regjeringen bare dratt krakken «bortåt glaset» og satt seg for å se. I stedet var regjeringen raskt på banen med en kraftfull tiltakspakke for å sørge for at også elever i videregående fikk hjelp til å fullføre. Hele 2,5 mrd. kr ble satt av til Utdanningsløftet 2020. Tiltak i budsjettet skal sikre at flere får muligheten til å fullføre, får seg en læreplass og får muligheten til å ta et fagbrev, og det er tiltak som ivaretar permitterte lærlinger.

Jeg har registrert at flere uttrykker bekymring for at et av tiltakene, fagbrev i skolen, skal bli en hvilepute og erstatte jobben for at alle kvalifiserte elever skal kunne få seg en læreplass, og jeg kan forsikre om at dette ikke er hensikten. Læreplass skal fremdeles være målet, ikke gjennom en nasjonal læreplassgaranti, som Arbeiderpartiet og SV tar til orde for – selv om dette ble både utredet og forkastet som en løsning under Stoltenberg-regjeringen – for læreplasser kan ikke vedtas, de må skapes. Og Høyre og regjeringens politikk legger til rette for nettopp det, gjennom gode og forutsigbare rammevilkår for bedriftene våre, gjennom satsing på yrkesfagene.

Men vi skylder dem som ikke har fått en læreplass, et tilbud som er så godt som mulig. Fagbrev i skolen er nettopp det, et tiltak som skal bidra til at bedriftene kan involveres mer, f.eks. som instruktører i Vg3 gjennom praksisplasser. Vi vet av erfaring at elever som får møte bedriftene i løpet av Vg3, har større sannsynlighet for å få en læreplass i løpet av året og ta fatt på et ordinært lærlingløp.

Høyre har store ambisjoner for den varslede stortingsmeldingen for videregående skole som kommer til våren, og som vil være et viktig bidrag for å styrke videregående skole generelt, og yrkesfag spesielt.

Jeg vil avslutningsvis gi ungdommen vår honnør for måten de har taklet denne pandemien på. De har ofret mye, men de skal vite at vi skal komme oss gjennom dette, og at de «ska’ få en dag i mårå som rein og ubrukt står». Selv om det «homper og domper i ruta vår» akkurat nå, så skal dette gå bra.

Hans Fredrik Grøvan (KrF) [15:48:05]: Noen ord om studentene våre: Smittefaren gjør at vi holder avstand til hverandre, og den nye pandemien har for mange skapt mer ensomhet. Vi holder ut så godt vi kan gjennom digitale møter, men vi savner berøring, ansiktsuttrykk og alle de små tingene som skaper nærhet og forståelse i de fysiske møtene mellom mennesker. Ensomheten har endret status hos hvermannsen, fra å bli definert som et personlig problem til nå å handle om samfunnet og hvordan vi velger å organisere det.

Jeg er bekymret for studentene våre. Jeg er bekymret for at helt nødvendige smitteverntiltak over lang tid gjør at mange studenter føler seg ensomme og sliter med motivasjonen. I dette budsjettet foreslår regjeringen å øke midlene til studentsamskipnadene med 20 mill. kr for å styrke velferdstilbudet til studentene, f.eks. det psykiske helsetilbudet. Samlet blir det tildelt en ramme på 104,8 mill. kr, og det er viktige kroner og ører.

Våren og høsten har vært krevende for denne gruppen, og vi ser at de må leve videre med smitteverntiltakene en god stund til. Dette betyr at vi må legge planer for hvordan vi skal følge opp studentene på kort og lengre sikt for å ta vare på deres psykiske helse, og at de ikke faller fra utdanningen og mister motivasjonen. I dette arbeidet er studentsamskipnadene særlig viktige. Det mente også ekspertgruppen som så på dette nå i høst. De vurderte ulike modeller som kunne gjøre at studentene kunne følges opp på en best mulig egnet måte, med tiltak som f.eks. å etablere arenaer for samarbeid mellom institusjonene, studentsamskipnadene og studentene hvor de sammen planlegger hvordan de best kan følge opp studentene, ved å tilby alternative treningstilbud til studentene i samarbeid med andre aktører, som studentidrett og lokale turlag, og ved å gi god tilgang til psykisk helsehjelp i samarbeid med kommunen. I regjeringens siste krisepakke kom det derfor en bevilgning på 10 mill. kr til nettopp å skape lavterskeltilbud for å bedre studentenes psykiske helse.

Men ikke alt kan løses med penger. Vi må også tørre å være medmennesker for hverandre. Et smil og en samtale kan også være noe av medisinen mot økt ensomhet blant studenter. Jeg vil gi honnør til statsråden for raskt å nedsette denne ekspertgruppen, som kunne komme opp med gode og helt nødvendige tiltak for å avhjelpe en del av de akutte utfordringene mange studenter har møtt på under pandemien. Først kommer jula, og på julekvelden skal også studenter «være glad». Men snart er det faktisk sommer, og da håper jeg virkelig at «graset er grønt for æille».

Marit Knutsdatter Strand (Sp) [15:51:16]: Senterpartiet har i sin hundreårige eksistens kjempet for folkestyre, imot embetsveldet, for arbeidsfolka i førstelinje og imot byråkratiet.

Regjeringen Solberg har ivret for ABE-kutt. Men hva er den reelle stoda etter sju år? Senterpartiet har spurt Finansdepartementet. Jo, det viser seg nemlig at samtidig som regjeringen har innført et akkumulert kutt til universiteter og høyskoler på 1,5 mrd. kr, vokser byråkratiet. I Kunnskapsdepartementet ser det ut til å være 10 pst. flere ansatte nå enn i 2013, i Utdanningsdirektoratet ser det ut til at det er så mye som 30 pst. flere ansatte, mens i NOKUT er det nesten dobbelt så mange, samtidig som konsulentbruken er nærmest doblet – basert på prognosene vi har fått fra Finansdepartementet. Dette er mildt sagt umusikalsk når universiteter og høyskoler kutter så det går på fag og helse løs.

Jeg må kommentere et poeng ifra debatten. Høyre sier fra talerstolen at de nærmest var alene om å handle i saken for fagskolene. Det er direkte feil. Stortingsflertallet påførte regjeringen nederlag da vi i opposisjonen sikret flertall og vedtok opptrapping av fagskoleplasser med 1 000 nye de neste årene i forbindelse med Kompetansereformen.

Til slutt: Senterpartiet mener det trengs en ny regjering fra neste høst for å sikre gode vilkår for oppvekst og utdanning i hele landet. For hvis regjeringen ikke leverer, vil Senterpartiet stille opp og si som Nøtteliten: «Og hopp og sprett og tjo og hei, og fire kvister deler seg», så sitter vi på stubben og sier: «Her er jeg». For det er nettopp Senterpartiet som jobber for en bedre sosial og geografisk utjevning, med gode tjenester nær folk, bl.a. sikret med desentralisert utdanning og en styrket kommuneøkonomi som gjør at den satsingen vi ønsker for barnehage og for skole, skal være mulig i hele landet.

Torstein Tvedt Solberg (A) [15:53:53]: Jeg vil starte med to ganske konkrete utfordringer til statsråd Asheim. Det første handler om fagskoler. For regjeringa har lagt seg på at behov er avgjørende for friske midler og plasser til fagskolene. Fagskolerådet er nå tydelig på at det er meldt inn et større behov enn plasser i 2021, som representanten Arnstad viste til. En må nå si opp intensjonsavtaler. Betyr det da at en kan garantere at det kommer penger i revidert når det er et behov?

Det andre er denne studentkrisepakken. Det er like alvorlig for studentene nå som det var i vår, og bare dager etter at de 600 millionene som var avsatt til studenter, forsvant, sier statsråden at det nå muligens kommer en ny ordning. Jeg er glad for bevegelse, men det er ikke godt nok, og jeg håper statsråden kan gi noen tydeligere svar før jul på hva som kan komme. Det er ikke satt av noen penger til dette. Å klare dette uten penger høres litt ut som et løfte som raskt kan ende opp med å bli en liten spekefjøl.

Så ble jeg ganske sjokkert da jeg hørte statsråd Melbys svar på utfordringene i skolen. Denne regjeringa sier at en skal fortsette i det samme sporet. Det er det sporet som målrettet har økt lærermangelen med avskilting med tilbakevirkende kraft, som har svekket rekrutteringen med et rigid firerkrav i matematikk på lærerutdanningen, som har sultefôret skoleøkonomien, og som har åpnet bakdøren for ukvalifiserte inn i norske klasserom. Dette viser at vi har en regjering som lever i bakvendtland, langt fra virkeligheten ute i skolene.

Så vil jeg si til representanten Tybring-Gjedde at hun kanskje bør ønske seg en ny kalkulator til jul, for hadde hun lest vårt budsjett og program bedre, hadde hun kanskje spart seg både for tid og ikke minst en del penger. Hovedsatsingene i Arbeiderpartiets alternative budsjett er både bedre og billigere barnehager. Det er en av våre store satsinger, sammen med bedre og billigere SFO. Og en av de største satsingene er tusen flere lærere enn regjeringa – en målrettet satsing på det som er det viktigste for barns læring. At Høyre har lyst til å snakke om helt andre ting, er merkelig.

Til slutt vil jeg også minne representantene Tybring-Gjedde og Gudmundsen, som refererer til budsjettspørsmål i denne debatten, om at statsråden svarer Stortinget, ikke byråkratene, og at vi ber regjeringa gjøre beregninger om kostnader før vi ser på hva vi skal legge inn i våre alternative budsjett. Og hvis en snur det litt rundt, tror jeg regjeringspartiene skal være veldig glad for at Stortinget forholder seg til regjeringas framlagte budsjett og ikke til alle beregningene bak. Det bør en tenke på når en refererer så uklokt som en gjør.

Jorodd Asphjell (A) [15:57:12]: I Arbeiderpartiets alternative budsjett for 2021 foreslår vi hele 1,7 mrd. kr mer til barnehage og skole enn det hele regjeringen gjør. Det sier alt om manglende prioritering av utdanningsfeltet fra Høyre, Kristelig Folkeparti, Fremskrittspartiet og Venstre. Arbeiderpartiet mener at vår viktigste investering er å satse på barn og unges oppvekst slik at de får en god start på livet.

Arbeiderpartiet vil ha sløydbenken tilbake og foreslår et utstyrsløft i ungdomsskolen for mer praktisk læring, flere skoleverksteder og moderne utstyr og å gi elevene en mer praktisk læring fra 1. klasse, slik at barn og unge får lære mer med både hode og hender i ulike fag. Derfor vil vi gi lærerne bedre tid og mer penger til praktisk, aktiv og lekende læring. Arbeiderpartiet vil ha et utstyrsløft for ungdomsskolen og foreslår 50 millioner, som kan bidra til lokale investeringer i flere skoleverksteder, nye sløydbenker og å fylle naturfagrommet med utstyr igjen.

Skolen er for stillesittende, og regjeringen er mer passiv enn elevene. Det varierer hvor mye fysisk aktivitet elevene får i løpet av skolegangen. Derfor har et stortingsflertall vedtatt at det skal komme en ordning som sikrer elever fra 1. til 10. trinn minst 1 time fysisk aktivitet hver dag innenfor dagens timetall. Det skremmer meg at høyreregjeringen og Venstre fortsatt er like passive. De foreslår like godt å oppheve vedtaket i statsbudsjettet for 2021. Det har gjort at Idrettsforbundet, Kreftforeningen og tolv andre helse- og idrettsorganisasjoner har kastet seg inn i kampen for en mer aktiv opplæring.

Barn som er aktive, trives bedre og lærer bedre. En skole som skal se alle, må også lytte til elevene som gang på gang tar opp at skolen er for teoretisk, for stillesittende, med mye undervisning bak pulten – når det er rom for så mye mer.

Som folkevalgte møter vi ofte skoler som virkelig får det til, selv om den nasjonale politikken henger langt etter.

Det som overrasker meg mest, er at Kristelig Folkeparti har snudd etter at de fikk plass rundt Kongens bord, og ikke lenger vil gjennomføre egen politikk. Kristelig Folkeparti er plutselig opptatt av å ha lokale bestemmelser knyttet til dette med skole. Men i forbindelse med karakterbasert opptak på videregående skole har de gått bort fra lokal forankring. Da slutter dette med den lokale handlefriheten.

Ved å fjerne nærskoleprinsippet risikerer mange unge elever å få en ekstra lang skolevei på nedslitte, svingete og rasfarlige veier i Kommune-Norge. «Men vegen er hompete, hei hvor det går, det homper og domper i ruta vår. Å hompetitten, hompetatten, hompetutten teia» – så galt kan det gå etter sju år med ulike statsråder.

Mathilde Tybring-Gjedde (H) [16:00:06]: Jeg tenkte jeg skulle benytte taletiden til på en måte å betrygge representanten Tvedt Solberg om to ting.

Det ene er at jeg har blitt ganske god til å prioritere tiden min, og i dette tilfellet, da jeg skulle se på hvor mye løftene til Arbeiderpartiet koster når det gjelder skole, gikk jeg inn på finansdepartementet.no, og der er det faglig utredning av hvor mye det koster. Med andre ord: Det er ikke Guri Melby eller Asheim som har gått inn og lagt på en ekstra null, det er faglige utredninger fra Finansdepartementet. De kom fram til at f.eks. løftet om å utvide skoledagen og plassere fritidsaktiviteter inn i skolen koster opp mot 21 mrd. kr. Det koster i hvert fall ikke 0 kr, som Arbeiderpartiet har satt av i sitt budsjett. Hvis man skal innføre gratis SFO for alle førsteklassinger, koster det 1,9 mrd. kr, det koster ikke 300 mill. kr.

Grunnen til at jeg tar det opp, er ikke at jeg er så opptatt av tall, jeg heller, men når man skal prioritere i norsk skole, mener jeg man skal prioritere det viktigste. Det jeg blir redd for når man mangler så mange milliarder kroner for å oppfylle sine løfter, er at enten blir det brutte løfter, og det fortjener ikke velgerne, eller så blir det at man nedprioriterer faglig dyktige lærere, og det fortjener ikke elevene. Det er nettopp derfor vi snakker om prioriteringer – 4 000 flere kvalifiserte lærere i skolen skyldes knallharde prioriteringer. At over 40 000 lærere har fått videreutdanning skyldes knallharde prioriteringer. Vi ser rundt omkring i byene nå, f.eks. i Oslo, hvor man skal kutte 500 mill. kr til skolen i årene framover, at det går ut over tidlig innsats, det går ut over faglig oppdaterte lærere.

I Trondheim har det vært et foreldreopprør de siste årene, ikke på grunn av korona, men fordi man over tid har nedprioritert skole og kuttet i lærerstillinger. Hvis man spør foreldre og elever i Oslo, i Trondheim, i Bodø og i Tromsø, tror jeg de vil foretrekke en satsing på gode lærere og innhold i undervisningen i stedet for nye løfter om skolemat og heldagsskole.

Én ting er kroner og øre, men det som gjør meg enda mer bekymret, er at Senterpartiet vil fjerne åpenhet om hvordan det går i skolen. Det er flott at de ikke vil fjerne TIMSS, men PISA ønsker man å fjerne, selv om det egentlig ikke er noen forskjell på de to, det er internasjonal forskning og de samme nasjonale prøver. Det man i realiteten sier, er at man kaller det tillit når Senterparti-styrte kommuner skal få lov til å hemmeligholde hvordan det går i skolene deres, samtidig som man ikke har tillit til at lærerne skal kunne velge undervisningsopplegg selv, for der skal man detaljstyre dem om 60 minutter fysisk aktive oppgaver, og så bevilger man totalt 100 kr per lærer for å gjennomføre det neste år. Det er Senterpartiets svar til lærerne ute i skolen. Jeg kaller ikke det tillit, jeg mener at det er en nedprioritering av kunnskap som gjør det verre for skoler å lære av hverandre, og det kommer ikke elevene til gode. Det er elevene vi må tenke på hver gang vi prioriterer en krone på dette budsjettet.

Statsråd Henrik Asheim [16:03:21]: La meg først adressere noen av de direkte spørsmålene jeg har fått i løpet av debatten.

Det var to spørsmål fra representanten Torstein Tvedt Solberg. Det ene var om studentøkonomi. Det er verdt å minne om at da vi stengte ned 12. mars, betød det stor arbeidsledighet, men også at mange studenter jobbet i sektorer som ble stengt ned, f.eks. i barnehagesektoren. Det første vi gjorde, var 15. april å betale ut hele restbeløpet på studielånet, nettopp for å gi sikkerhet om at det kommer penger, det skal være mulig å betale husleien sin også neste måned, osv. Så laget vi dette tilleggslånet, som Stortinget bevilget ytterligere en milliard til å omgjøre til stipend, som var mulig å søke på fra mai. Det betød 26 000 kr, den 12. og 13. måneden med studiestøtte, inkludert anslått inntekt ved jobb ved siden av.

Dette var en ordning som vi så utvidet søknadsfristen på, fordi vi så at få søkte, så vi utvidet den til 30. juni. Allikevel var det bare søkere nok til at 400 av millionene ble brukt. Da er det slik, som det har vært med mange ulike krisepakker, at de pengene som ikke blir brukt på en pakke, flyttes over til noe annet. Det var grunnen til at denne tidsbegrensede ordningen da gikk tilbake som den gjorde. Jeg registrerer at jeg av representanten er blitt kalt «Grinchen» i VG. Det er jeg dypt uenig i, og jeg tror ikke man mener det om noen annen krisepakke som er underforbrukt.

Når det er sagt, er det slik at denne høsten har man hatt en helt annen situasjon, når det gjelder både arbeidsmarkedet og ikke minst smittesituasjonen. Den har vært veldig fordelt på den måten at noen steder lokalt, f.eks. i de store byene, har det vært mye smitte og nedstenging, men andre steder ikke. Derfor jobber vi nå – og vi skal også ha et møte med studentene om det – med hvordan vi kan målrette en pakke som både gir et svar som de ønsker, og som treffer bedre enn det ordningen gjorde den gangen.

Så må jeg bare si til Senterpartiet, som for det første bruker mye tid på å snakke om ABE-reformen: Man kan gjerne være mot ABE-reformen – jeg er veldig for ABE-reformen, for det er en forutsigbar effektivisering – men hvordan kommer man på å kutte 2 mill. kr i Kompetanse Norge i 2021, slik Senterpartiet foreslår, og med det altså kutter i kompetansepolitikk på etter- og videreutdanning? Hvordan kommer man på å kutte 18 mill. kr i Diku, som bevilger penger til fagskoler, høyere utdanning, for fleksible utdanninger, i et år hvor landet er i krise? Hvordan kommer man på å kutte 23 mill. kr til Unit, som står for de digitale løsningene, i en tid da vi vet at veldig mye av undervisningen skjer digitalt? Vi har jo nå sett baksiden av medaljen, og man må gjerne være mot ABE-reformen, men da må man også forklare hvor man ellers kutter, og dette er målrettet med kirurgisk presisjon på noen av de områdene som vi kommer til å trenge mest.

Derfor mener jeg det er mye bedre å sørge for at man har effektivisering sammen med budsjettøkninger. Siden 2013 har budsjettene til UH-sektoren altså økt med 7 mrd. kr, og også neste år, etter ABE-kutt, er det en reell vekst i bevilgninger til sektoren.

Statsråd Guri Melby [16:06:35]: Jeg er ganske trygg på at alle som sitter her i salen, deler oppfatningen om at det er noen utfordringer i norske skoler og norske barnehager. Det er fortsatt for mange elever som møter lærere som ikke har fått fullført utdanningen sin, som kanskje ikke har studiepoeng i det faget de underviser i, og som kanskje ikke har fått verken påfyll eller grunnutdanning i det de underviser i. Det er altfor mange barn som ikke lærer seg å lese, skrive og regne, og som ikke har de digitale ferdighetene de trenger, og det er altfor mange som ikke greier å fullføre utdanningen.

Likevel synes jeg det er viktig å presisere at det er veldig mye som går bra i norsk skole. Det skyldes først og fremst den jobben som gjøres hver eneste dag, både i norske barnehager, i norske skoler og i hele utdanningssystemet. Det er nå færre elever per lærer enn på noe annet tidspunkt de siste ti årene. Lærertettheten har økt på alle trinn og aller mest på 1.–4. trinn.

I 2019 fikk 77 pst. av alle søkere læreplass, og det er den høyeste andelen siden vi startet å måle det i 2011. Antall lærlinger har økt med 23 pst. siden 2014. Dette er en viktig årsak til at andelen elever som fullfører videregående opplæring i løpet av fem år, er den høyeste siden de målingene også startet, og den er nå på 78 pst. Vi har tenkt å fortsette jobben slik at vi greier å komme helt opp på 90 pst.

40 000 lærere har fått videreutdanning siden 2014, og 1 600 lærere er blitt lærerspesialister innenfor viktige områder som f.eks. begynneropplæring og andre helt grunnleggende ting i norsk skole. Vi har fått flere ansatte og flere pedagoger i barnehager i omtrent alle landets kommuner, og ikke minst har godt over 30 000 barn fått gratis kjernetid i barnehage. Det betyr at det er enda flere av dem som har aller størst behov for å gå i barnehage, som går i barnehage.

Dette viser at vi er på riktig vei på veldig mange områder innenfor norsk skole- og utdanningspolitikk, og det er fordi vi har hatt veldig tydelige prioriteringer over mange, mange år. Vi har systematisk prioritert lærerne og deres kompetanse, vi har systematisk prioritert satsing på kvalitet. Det ser vi gir resultater. I forrige uke ble TIMSS-undersøkelsen presentert, og der ser vi at norske elever presterer langt over OECD-snittet i matematikk. Dette er ikke tilfeldig. Vi ser en klar sammenheng mellom antall lærere som har spesialkompetanse i matematikk, og de resultatene vi får i skolen.

Derfor mener jeg det jeg sa i mitt innlegg, at den beste måten å fortsette å utvikle norsk skole på er at vi fortsetter å gjøre det som vi vet funker. Vi satser på profesjonene, vi satser på dem som jobber i skolen og i barnehagen.

Mona Fagerås (SV) [16:09:44]: Representanten Mathilde Tybring-Gjedde har regnet litt i vilden sky, og jeg er ikke sikker på at firerkravet i matte ville ha blitt oppnådd. SV legger opp til en innfasing av gratis skolemat og starter der forskerne mener at behovet er størst, nemlig hos ungdomsskoleelevene. Om ikke dette er tydelig nok i vårt alternative budsjett, beklager jeg det. Det samme gjelder fysisk aktivitet.

I tillegg har vi klart å finne rom til 1 mrd. kr til gratis SFO til alle førsteklassinger.

En skulle tro at Høyre hadde lært, etter sju år i regjering, at en får ikke til alt over ett budsjett. Høyre har ikke fått videreutdannet 40 000 lærere på ett år. Dessverre er fortsatt mange avskiltet, og jeg er redd for at Høyre heller ikke vil nå sine mål innen 2024, som er forutsatt.

Marit Arnstad (Sp) [16:11:11]: Jeg er glad for at representanten Mathilde Tybring-Gjedde nå slår fast at Senterpartiet ikke er imot TIMSS, og at hun dermed har brukt en uriktig retorikk om Senterpartiet i dette tilfellet – det er bra. Det er riktig at Senterpartiet fortsatt er veldig skeptisk til både PISA, nasjonale prøver og den typen kartlegging. Vi mener det tar mye tid, og vi sliter med å se nytteverdien av de prøvene. Vi tror foreldre vil ha god læring, ikke stadig nye prøver som stjeler tid og krefter fra den individuelle læringen.

Vi mener at Høyres tro på standardiserte kartlegginger og lærerspesialister som skal reise rundt og fortelle andre lærere om hvordan de skal drive læring er unødvendig. Vi ønsker å sørge for at det er færre ufaglærte i norsk skole. Vi vil ha en bedre etter- og videreutdanning.

Representanten Mathilde Tybring-Gjedde nevner veldig ofte Oslo, Trondheim, Bodø og Tromsø, men andelen ufaglærte som underviser i norsk skole, er et kjempeproblem. Det er mye viktigere enn lærerspesialister.

Dagens oppslag i Dagsavisen er ganske alarmerende. En velger å foreta en kartlegging av elever uten anonymitet og uten samtykke fra de foresatte. Det er mye en kan si om det, det er personvernmessige spørsmål knyttet til dette, men det er også noe med spørsmålene som blir stilt i en slik undersøkelse.

Ellers merker jeg meg at Høyre og Senterpartiet er uenige når det gjelder direktoratene i høyere utdanning. Høyre ønsker å øke i direktoratene og kutte i universitetene. Vi øker på universitetene og kutter i direktoratene. Det er fair det, men jeg mener at den byråkratiseringen man har sett i sektoren de siste årene, er svært uheldig. Universitetene synes det sjøl også. De synes at dette er overlappende, stadig nye rapporteringer, stadig mer detaljert når det gjelder hva direktoratene krever av universitetene. Det er en veldig uheldig utvikling.

Til slutt har jeg lyst å si, bare som en merknad til det med universitetene, at mye av debatten om universitetene i denne salen, preges av at vi egentlig aldri har tatt debatten om hva de ulike universitetene skal være. Skal noen være internasjonalt fremragende, mens andre ikke skal være det? Skal vi ha A- og B-universitet? Skal alle kjempe etter de samme standardene? Den debatten om den typen kvalitet og innhold har vi egentlig aldri tatt, fordi strukturen og sammenslåingene kom i veien.

Jeg er også bekymret for studentene. Det har nok vært særlig tungt for førsteårsstudentene. Men jeg er også ganske imponert over studentene, for de har lagt seg til kohorter og forholdt seg samvittighetsfullt til den situasjonen som er, sjøl om mange av dem sikkert lengter veldig etter normalitet.

Hans Fredrik Grøvan (KrF) [16:14:25]: En liten kommentar til innlegget fra representanten Asphjell om fysisk aktivitet: Dette er ikke et spørsmål om å være for eller imot mer fysisk aktivitet i skolen – vi er alle for – men det som er viktig å få fram, er hva de lærerne som skal gjennomføre dette, sier hvis man spør dem. Vi pleier jo vanligvis å lytte til dem som har skoen på. Jo, de ønsker å gjøre det, men de ønsker å få frihet til å kunne gjøre det på sin måte, slik at dette blir et opplegg som går sammen med det de ellers gjør. Det er ikke lenge siden Arbeiderpartiet fremmet forslag om en tillitsreform for lærerne i skolen i denne salen. Nå ser det ut som om den tilliten ikke strekker seg så veldig langt hvis man er imot noe av det som Arbeiderpartiet her kjemper for.

Inntaksordning i videregående opplæring: Ja, det skal utredes en modell som skal kombinere fritt skolevalg med en desentralisert skolestruktur. Så får vi se hva den utredningen bringer fram, før vi konkluderer.

Kent Gudmundsen (H) [16:15:40]: Det forsøkes å skape et bilde av at vi er for så fryktelig mye kartlegging, men det må også være betimelig å påpeke at av de 10 000 skoletimene man leverer i løpet av 13 års skolegang, er det altså 15 timer som benyttes til disse nasjonale kartleggingene som gir oss nasjonale styringsdata. Jeg mener dette handler om et grunnleggende prinsipp. Det handler om å ha denne kunnskapen og på den måten kunne målrette ressursene.

Når vi snakker om prioritering: Det er altså et viktig område, det å kunne prioritere, men jeg ser at de rød-grønne ikke evner det. Man har fått gode, solide beregninger fra Finansdepartementet på hva de ulike tiltakene koster. Jeg registrerer at man ikke tror på dem, og det er egentlig litt oppsiktsvekkende, for vi må alle forholde oss til de samme folkene i departementet, uansett hvem som styrer i dette landet. Representanten Mona Fagerås sier at de innfaser – ja, det er greit det, men når man legger inn 1,2 mrd. kr og det koster 37 mrd. kr, snakker vi om en innfasing på nesten 31 år.

Helt på tampen vil jeg – siden dette er den siste debatten til utdanningskomiteen før jul – ønske alle sammen en god jul og et riktig godt nytt år!

Torstein Tvedt Solberg (A) [16:16:59]: Å høre på Høyres representanter i denne debatten minner meg litt om Nøtteliten. De gjør «mange rare hopp ifra tre til tre og stamme ned og opp», og «glemmer skolen og det hele».

Ser en på vårt budsjett, ser en det motsatte. Vi klarer å prioritere, og det er ingen motsetning, som en ser i vårt budsjett, mellom å satse både på SFO med pris og kvalitet og på 1 000 flere lærere. Jeg forstår jo at Høyre er mer interessert i å snakke om vår politikk; den er mye mer interessant og spennende enn Høyres og regjeringens.

Jeg vil takke statsråd Asheim for historietimen. Jeg kan berolige ham med at jeg ikke synes han er like grønn som Grinchen, men jeg mener denne regjeringen stjeler julen fra studentene. Vi hører nå flere og flere historier om at sparepengene til studentene er brukt opp i løpet av høsten. Det haster å få en ordning på plass. Stortinget er i hvert fall med om statsråden byr opp til tango for to.

Jorodd Asphjell (A) [16:18:16]: Jeg erkjenner og ser at Kristelig Folkeparti har gått bort fra lovnaden om å innføre én time fysisk aktivitet for alle barn i skolen – i stedet for å støtte opp under et forslag om å etablere flere private idrettsskoler for ungdom, som har råd til det, og som har foreldre som kan støtte opp under det.

Arbeiderpartiet ønsker en offentlig fellesskole med én time fysisk aktivitet for alle elever, slik at alle får det riktige og gode tilbudet. Vi har gode eksempler fra Sogndal, med Geir Kåre Resaland, som viser at de gjennom god handlefrihet og god tillit vil tilrettelegge god undervisning med fysisk aktivitet i skolegården og i klasserommet, noe som gir meget gode resultater. Dette ser vi at regjeringen, med Kristelig Folkeparti og Venstre, ikke ønsker å dra nytte av, men heller velger å ha private skoler hvor de få kan få et slikt tilbud, og ikke alle elevene.

Mathilde Tybring-Gjedde (H) [16:19:17]: Først til representanten Asphjell: Det er ikke tillit å påby at norsk-, matte- og engelsklærere må bruke et visst antall minutter av sin undervisning til fysisk aktive oppgaver, dersom de ikke mener det er pedagogisk riktig. Det er lærerne som bør ta den beslutningen.

Til representanten Fagerås: Når man øker skattene ganske kraftig under en pandemi og allikevel kun klarer å bevilge 3 kr til å innføre heldagsskole, er ikke min bekymring at man bryter skoleløftet – det får vel velgerne til SV reagere på. Min bekymring er at da har man ikke noe penger igjen de neste årene til å satse på gode lærere, tidlig innsats, og det er det Høyre mener er viktigst.

Sist til representanten Arnstad fra Senterpartiet: Problemet til Senterpartiet er ikke at man er skeptisk til nasjonale prøver og PISA, det er at man er mot nasjonale prøver og PISA, og at man da også kommer til fjerne de verktøyene som gjør at folk som bor i et lokalsamfunn, vet hvordan det går på skolen som de sender barna sine til, over tid. Jeg mener at i et demokratisk samfunn bør det være åpenhet om det, og så bør man heller diskutere hvordan den informasjonen kan brukes til å utvikle undervisningen til det beste for elevene.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) [16:20:36]: Avslutningsvis vil jeg også takke for en god debatt.

Jeg må kommentere her til slutt også at Høyre har telt timer på de nasjonale kartleggingene og prøvene, men glemmer glatt timevis med for- og etterarbeid som legges ned i tillegg til de timene. Høyres omtanke for lærerne stikker altså ikke dypere enn som så.

Høyre kritiserer også, ved forrige taler, opposisjonens engasjement for fysisk aktivitet, men er jo også uttalt, både i budsjettinnstillingen og gjennom regjeringens innsats, for fysisk aktivitet i skolen. De er bare ikke for opposisjonens forslag om fysisk aktivitet i skolen, eller opposisjonens budsjettforslag for økt innsats for fysisk aktivitet i skolen.

Som flere har vært inne på, er det likevel elever, lærere, studenter og fagfolket, som gjør en ekstremt stor innsats og løser en krevende hverdag under den pågående pandemien, som fortjener den aller største takken og den aller største lykkønskningen om en god jul og et godt nytt år.

Nina Sandberg (A) [16:21:51]: Jeg skal være kort.

Jeg tror salen er enig om at forskning er nøkkelen til den omstillingen Norge skal gjennom framover. Selv om vi er uenige om ABE-kuttene, er det helt åpenbart sånn at de påvirker arbeidssituasjonen til forskere og dem som underviser. Det samme gjør pandemien og mange andre tunge endringstendenser i akademia, så det jeg ønsker å si, er at ambisjonene og kravene som vi stiller til forskere, bør være høye, men de bør også være realistiske og ta utgangspunkt i deres situasjon. Derfor foreslår Arbeiderpartiet en utredning av forskeres arbeidsvilkår med sikte på å legge til rette for noe som er veldig viktig, nemlig utøvelse av forskerrollen og framtidig rekruttering. Vi håper på å få bred støtte for det i en vanskelig tid for forskerne. «Og at det er en nyttig ting, kan ingen komme fra.»

Jeg ønsker god jul til begge statsrådene og til hele komiteen.

Marit Arnstad (Sp) [16:23:03]: På mange måter har dette vært en bra debatt som har fått fram en del viktige forskjeller mellom de ulike partiene i Stortinget. Det syns jeg er bra, det er ok.

Det er ikke min oppgave å forsvare andre partiers budsjett, men når vi har noen regjeringspartier som så grovt underfinansierer en rekke av sine løfter – bl.a. mangler de over 600 mill. kr på å oppfylle bemanningsnormen i barnehagene – syns jeg kanskje at de skal være litt forsiktig med å angripe et parti som SV for SVs løfter, særlig når representanten fra SV ikke lenger har noe taletid igjen. Det syns jeg er et dårlig retorisk grep, rett og slett.