Stortinget - Møte tirsdag den 1. mars 2022

Dato: 01.03.2022
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 163 L (2021–2022), jf. Prop. 220 L (2020–2021))

Søk

Innhold

Sak nr. 5 [12:05:47]

Innstilling frå familie- og kulturkomiteen om Lov om pengespill (pengespilloven) (Innst. 163 L (2021–2022), jf. Prop. 220 L (2020–2021))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra familie- og kulturkomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

Åse Kristin Ask Bakke (A) [] (ordførar for saka): Regjeringa Solberg la fram eit solid og godt forslag til pengespellov i juni i fjor med Prop. 220 L for 2020–2021. Proposisjonen byggjer på Stortingets mange debattar og vedtak knytte til pengespel dei siste åra. Lovforslaget har vore omfattande behandla i komiteen, med både høyring og innspel frå mange delar av samfunnet.

Som saksordførar vil eg nytte anledninga til å takke partia i komiteen og komitésekretæren for eit godt samarbeid.

Som det blir vist til i lovforslaget, blir einerettsmodellen vidareført, og òg i forbindelse med behandlinga av Meld. St. 12 for 2016–2017 slutta ein seg til ei vurdering om at einerettsmodellen skal vidareførast og styrkjast. Føremålet med lovforslaget elles er å samle og erstatte gjeldande lover og førebyggje problematisk speleåtferd, førebyggje økonomisk misleghald, avgrense privat forteneste og ta omsyn til at mest mogleg av inntektene frå pengespel skal gå til gode føremål.

Pengespelbransjen er blitt blant Europas største næringar. I ei årrekkje har utanlandske uregulerte selskap reklamert for ulovleg verksemd i Noreg og dermed vist total mangel på respekt for norsk lov. Samtidig har dei gjort framstøyt for å bli legale konkurrentar til Norsk Tipping. Det dreier seg sjølvsagt om ein stor del pengar, men truleg òg at ein trudde at førre regjering skulle opne opp for lisensordning.

Det overordna målet i den norske pengespelpolitikken er å sikre at spela blir tilbydde i trygge og ansvarlege former, for vi veit at altfor mange enkeltpersonar og familiar er ramma av speleproblem. For kvar og ein betyr speleproblem og avhengigheit uforholdsmessig tidsbruk, økonomiske problem og kanskje opparbeiding av gjeld, problem med studium og jobb, psykiske plager, og det går ut over familie, venar og jobb.

Den siste store rapporten om pengespel frå Universitetet i Bergen, frå april 2020, viser at minst 55 000 menneske er problemspelarar, og at 122 000 har moderat risiko. Eit av hovudfunna er at fleire som brukar pengespel, viser til at auka reklameeksponering betyr noko for auking av speleproblem. Negative konsekvensar av pengespel må derfor vere det aller viktigaste omsynet bak norsk pengespelpolitikk.

Arbeidarpartiet står fullt og heilt ved einerettsmodellen. Det gjer vi fordi modellen har tent samfunnet vårt godt. Kunnskapen må vi vidareføre, òg for å redusere antalet problemspelarar. Pengespel kan mest sannsynleg aldri bli utan problem, men vi som samfunn må gjere det vi kan for å minske problema. Gjennom vårt felles tippeselskap kan staten regulere ein del utan å gå via lov og forskrift.

Stortingsfleirtalet har stått fast på einerettsmodellen, trass i ein organisert og økonomisk godt stilt internasjonal spelbransje som på ulike måtar har gjort kva dei vil for å få til ei avvikling. Det er grunn til å rose Organisasjons-Noreg, som bad partia om å leggje vekk tanken om å dele ut spellisensar til utanlandske selskap. Organisasjonar og fleirtalet har vore opptekne av å sikre sosial ansvarlegheit samtidig som dei har vore opptekne av at overskotet frå spel på ein rettferdig måte er med på å finansiere idrett og kultur og samfunnsnyttige og humanitære organisasjonar.

Samfunnsoppdraget til Norsk Tipping handlar om å verke attraktivt for dei av oss som spelar, samtidig som ein handterer eit tydeleg sosialt ansvar. I fjor blei det i tillegg delt ut over 6,1 mrd. kr til store og små aktivitetar rundt om i heile landet, noko som har sikra fleire musikkinstrument, betre kortilbod, sterkare frivilligheit, og det har gått til mange gode føremål. Over heile landet er det spor etter Norsk Tipping, i både bygd og by. For Arbeidarpartiet er det opplagt at ideen om sosial ansvarlegheit og norsk frivilligheit må trumfe den internasjonale kommersielle spelindustrien.

Eg vil fastslå at Solberg-regjeringa har lagt fram eit godt forslag til ny pengespellov. Samtidig er det forunderleg at fleire av dei partia som sjølve var ein del av Solberg-regjeringa, allereie no vel å avvise viktige delar av lovforslaget. Det gjeld forslag som i tillegg til å vere godt grunngjevne òg byggjer på langvarig praktisk erfaring, juridiske vurderingar og kunnskap bygd på EØS-avtalen. For Arbeidarpartiet står einerettsmodellen med dei nødvendige tiltaka for å førebyggje speleproblem støtt.

Til slutt vil eg trekkje fram at dei som har einerett til å tilby noko i eit samfunn, òg må følgje krav og reglar. I tillegg er sjølve einerettsmodellen avhengig av europeisk godkjenning som regulerer konkurranse.

I tillegg til Norsk Tipping har vi òg einerett til å tilby pengespel på hest, der vi òg kjem med ei rekkje forslag for å sikre at ein skal ha ei trygg næring.

Tage Pettersen (H) [] (komiteens fung. leder): La meg starte med å takke saksordføreren for godt arbeid med en sak som har skapt mye debatt og engasjement.

Høyre støtter selvfølgelig at det etableres en ny felles lov om pengespill. Vi støtter at det etableres en rangordning mellom målene i lovens formålsbestemmelse, der det understrekes at å forebygge spilleproblemer og andre negative konsekvenser av pengespill er lovens hovedformål. Vi støtter også de fleste av forslagene som ligger inne i proposisjonen.

Jeg ser imidlertid at de rød-grønne partiene stiller seg svært undrende til at vi ikke slavisk stiller oss bak alt som foreslås i loven. Det er en undring som gjerne kan omsettes i læring, og for oss handler det om å lytte også til dem som har skoene på der ute.

På vegne av Høyre skal jeg være tydelig på at enerettsmodellen ligger til grunn for pengespillpolitikken i denne stortingsvalgperioden. Men når det er sagt, vil jeg også være tydelig på at departementet eller regjeringen ikke eier definisjonsmakten over hva det betyr. Verden utvikler seg hver eneste dag, og dermed er det også både behov og rom for å gjøre justeringer for deler av pengespillene innenfor modellen, uten at den skal svekkes. Både legitimiteten på den ene siden og kanaliseringsgraden på den andre er faktorer vi må styre ut fra.

Norsk Tipping har på mange måter fungert utmerket siden 1947. Samtidig må vi ikke glemme at selskapet skaper avhengighet og spilleproblemer for mange, faktisk et økende antall de siste årene, på tross av innstramminger for de utenlandske selskapene. Norsk Tipping får markedsføre seg direkte og indirekte for svært store pengesummer, og de får en stor og eksklusiv eksponering i beste sendetid hos NRK. Da framstår det for meg som et paradoks at digitalisering av lotteriene til f.eks. Blindeforbundet framstilles som en trussel mot enerettsmodellen, eller at § 7lotteriene ikke kan få slå sammen sine lisenser innenfor det totale omsetningstaket, uten at det er en stor trussel.

Departementet er opptatt av å sikre kanaliseringen av pengespill, men sier samtidig at Rikstoto ikke skal få muligheten til å utvikle digitale og virtuelle spill på hest. Dette er noe selskapet ønsker nettopp for å fange opp spillere som i dag satser hos utenlandske spillselskaper, for logikken henger ikke sammen. Men jeg er glad for at SV sikrer oss flertall for et godt forslag som åpner for denne muligheten i dag.

Enda merkeligere er det at Norsk Rikstoto, som ble opprettet i 1982, plutselig framstilles som den farlige aktøren. Etter 40 år må staten enten få instruksjonsmyndighet over selskapet eller sikre seg selv flertallet i styret. Departementet sier at en ekspropriasjon, som det i praksis er, er eneste mulighet til å sikre fortsatt lisens for enerett til å tilby pengespill på hest.

Jeg må også benytte anledningen til å minne om at både Arbeiderpartiets og Senterpartiets utsendte var svært tydelig på generalforsamlingen til Det Norske Travselskap i fjor. Staten skulle ikke inn med flertall i styret i Rikstoto om deres parti fikk bestemme. Nå er det deres partier som bestemmer.

Jeg må også innom Lotteritilsynet. De har en viktig rolle i utøvelsen av pengespillpolitikken, og de skal sikres å kunne utøve sitt tilsyn på en effektiv og tilfredsstillende måte. Men i loven foreslås det omfattende endringer i roller og virkemidler som en rekke aktører under høringen var kritiske til. Blant annet pekte Justisdepartementet på at forhold som gjelder Grunnloven og menneskerettighetene, særlig retten til privatliv og respekten for eiendomsretten, bør vurderes nærmere.

Av den grunn stemmer vi i dag mot § 26 og ber regjeringen komme tilbake med en ny vurdering av denne paragrafens innhold. Det er et råd Høyre inviterer flere til å være med og lytte til.

Siden regjeringspartiene lot seg forundre over at vi kunne være uenig i deler av loven, vil jeg helt til slutt gjøre oppmerksom på at Høyre også denne gangen er uenig i, og derfor stemmer mot, forslaget om DNS-blokkering.

Jeg tar med dette opp de forslagene Høyre er en del av.

Presidenten: Representanten Tage Pettersen har tatt opp de forslagene han refererte til.

Margrethe Haarr (Sp) []: Det er bra at vi nå får en lov som samler dagens lov på pengespillfeltet til en ny lov, og som samtidig har med seg nye bestemmelser som ivaretar den utviklingen vi har sett innenfor feltet.

For Senterpartiet er det viktig at det er nasjonale retningslinjer for alle tilbydere av pengespill i Norge, og at vi har en enerettsmodell, der Norsk Tipping og Norsk Rikstoto har eneretten på pengespill. Senterpartiet ønsker i tillegg tiltak for å motvirke spilleavhengighet og sikre at overskuddet fra pengespill fordeles til idrett, kultur og frivillighet og bidrar til anlegg og aktivitet i hele landet.

Senterpartiet støtter derfor lovforslaget, med noen merknader, men jeg må si at jeg er undrende til at visse partier ikke støtter lovforslaget, da det er forrige regjering som har utformet det. Hvis jeg skal tolke representanten Pettersen rett, har ikke regjeringen Solberg lyttet til dem som har skoene på.

Enerettsmodellen står sterkt i Stortinget. Det er en modell vi har sett fungere godt, og som det er bred enighet om skal videreføres. For å tilfredsstille kravene som EØS-retten krever, må det være en streng statlig kontroll av enerettstilbyderne. Enerettsmodellen er det viktigste virkemiddelet vi har for å følge opp hensynene bak pengespillpolitikken, og det er avgjørende at vi gjør de nødvendige grepene for å sikre en videreføring av modellen.

I behandlingen av lov om pengespill er det viktig å minne om hvorfor Norge har valgt å regulere pengespill så sterkt som vi har, hensynene bak den norske pengespillpolitikken og begrunnelsen for enerettsmodellen. Et av de viktigste hensynene er å forebygge spilleavhengighet og andre negative konsekvenser av pengespill. Store deler av befolkningen har spilt ulike former for pengespill. Men nye typer spill, på flere ulike plattformer og kanaler, øker tilgjengeligheten og spillingen.

De fleste av oss har en kontrollert bruk av pengespill, men det er altfor mange som har et problematisk forhold til det, og tallene blir stadig høyere. I min tidligere jobb møtte jeg flere personer med spilleavhengighet, personer som har spilt bort alt som er viktig i livet: familie, venner, hjem og jobb. Avhengigheten til pengespill styrer hele hverdagen. Det er personer som sitter igjen med store gjeldsutfordringer, der det er vanskelig å finne veien ut av problemene.

Spilleavhengighet er et stort samfunnsproblem, og det rammer mange. Det er derfor viktig at vi gjør det vi kan for å forebygge dette, gjennom tiltak mot spilleavhengighet og å bistå de personene som har utfordringer med spill. Jeg er derfor glad for at det hensynet står så sterkt i spillpolitikken, med en sterk regulering av pengespill og at en del av overskuddet skal brukes til tiltak mot spilleavhengighet.

Det er viktig å sikre og beskytte enerettsmodellen. Dette lovforslaget tar grep for å styrke og beskytte modellen. Det krever en streng statlig regulering og kontroll, og det settes tydelige krav til dem som skal tilby spill. Dette er med på å påvirke både Norsk Tipping og Norsk Rikstoto. Norsk Rikstoto får gjennom lovforslaget enerett til å tilby pengespill på hest. Direkte tildeling kan skje uten konkurranse så lenge staten har tilstrekkelige muligheter for kontroll med aktørene. Dette ivaretar lovforslaget ved å gi staten rett til å utnevne flertallet i styret til den som har tillatelse til å tilby pengespill på hest. Dette kravet har skapt bekymringer hos Norsk Rikstoto. Det er viktig å påpeke at denne endringen er kommet for å sikre at Norsk Rikstoto også i framtiden skal ha eneretten til å tilby pengespill på hest, og at hensikten ikke er å begrense Norsk Rikstoto eller ramme hestesporten negativt.

Jeg ønsker i den sammenheng å understreke flertallsmerknaden fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV som sier at det blir viktig å sikre at styret har god kjennskap til hestesporten og hestenæringen, og at minst to av styremedlemmene som staten utnevner, skal ha kompetanse og erfaring fra trav- og galoppsporten. Senterpartiet forventer at dette blir fulgt opp av departementet.

Samtidig er det en forventning om at Hurdalsplattformen følges opp av regjeringen, og at de senere gjør en vurdering av tapsgrensen til Norsk Rikstoto og deres spillportefølje. I vurderingen av spillporteføljen skal muligheten for å tilby digitale spill vurderes, og Senterpartiet ser den muligheten som god. Men det er viktig å få gjort en grundig vurdering først for å sikre at muligheten til å tilby digitale spill ikke bryter med prinsippene i enerettsmodellen.

Senterpartiet er opptatt av å utvikle norsk hestenæring og hestesport, og det er avgjørende at det jobbes videre med rammevilkårene for sporten og næringen. Det er derfor betryggende at regjeringen har bestemt seg for å gjennomføre en slik gjennomgang, og vi håper de raskt kommer tilbake til Stortinget på egnet måte.

Silje Hjemdal (FrP) []: Det har i mange år vært bred politisk enighet om bærebjelkene i norsk spillpolitikk. Man har vært enige om at man skal bekjempe negative konsekvenser av spill, deriblant spilleavhengighet, som flere har påpekt her fra talerstolen i dag. Man har vært enige om at man skal la overskuddet komme ideelle og samfunnsnyttige formål til gode, noe vi ser også ute i våre lokalsamfunn, og man har vært enige om at man skal tillate spill som en fritidsaktivitet for dem som ikke har store problemer. Men samtidig har det vært en uenighet om hvordan man best når disse målene, så jeg er litt overrasket over at så mange på talerstolen her i dag er sjokkerte over at enkelte partier ønsker å utfordre det systemet vi har i dag.

Et flertall har nemlig gjennom mange år stått hardnakket på den gamle enerettsmodellen og at det er den beste løsningen, dette til tross for at utviklingen har gått langt siden tippemonopolet ble etablert. Det kan også virke som at flertallet har stivnet helt i troen på at verden er som den var på 1940-tallet. Heldigvis har det vist seg at de fleste har fått et langt bredere og bedre tilbud om spill, og at inntektene til de ideelle har vært gode i mange år. Imidlertid kan man nå se en tendens til at flere har utviklet spilleavhengighet, dette under et strengt regulert spillmonopol, og at inntektene minker.

Utviklingen skyldes kanskje flere forhold. Ingen kan hevde at dagens situasjon – med kanskje halvparten av alt fra uregulerte aktører – er god. Jeg vil også påpeke at Norsk Tipping har vist seg også å ha noen store svakheter. Og når det snakkes om markedsføring, vil jeg påpeke at Norsk Tipping er en svært aggressiv aktør, også der.

Nylig så vi at Norsk Tipping ikke ville bidra til nordisk akademisk forskning. Blant annet mistet vi et veldig viktig prosjekt i Bergen. Jeg vet ikke helt hva de er redde for, men jeg frykter det er at en lisensordning kan vise seg å være bedre enn nettopp et monopol. For Fremskrittspartiet er det helt klart at en lisensmodell hadde vært mye bedre enn dagens ordning, og at Norge burde lisensiere flere aktører. Ved å pålegge aktørene lisenser vil det også følge med noen krav om å oppnå lavere spilleavhengighet, og vi ville faktisk fått høyere inntekter.

Jeg synes det er meget merkelig at Norge – som omtrent det eneste landet igjen i hele Europa – skal befeste seg til denne monopolvirksomheten. Erfaringen fra stadig flere europeiske land, også våre naboland, viser nettopp en positiv utvikling. At Norge da skal klore seg fast i et dårlig fungerende monopol, har ikke Fremskrittspartiet noen som helst forståelse for. Jeg vil faktisk gå så langt som å si at dagens ordning fungerer svært dårlig og er en hån mot alle dem som sliter med spilleavhengighet.

Til slutt må jeg nesten komme innom Rikstoto. Jeg synes at representanten fra Høyre, Tage Pettersen, hadde noen veldig gode momenter her, men jeg må si at jeg finner det ganske overraskende og sterkt sjokkerende at et stortingsflertall i denne perioden nå faktisk velger å ekspropriere denne. Det er tydelig at flertallet ikke har tatt inn over seg alle de henvendelsene vi har fått i saken, og en overtakelse av Rikstoto er jeg faktisk veldig undrende til om er lovlig. Det har vi også fått varslet at det gjerne blir et søksmål om. Det mest spesielle er kanskje at det er Senterpartiet som er med på en sånn statlig ekspropriasjon av hestesporten, og dessverre synes jeg det er litt skammelig.

Ellers har Fremskrittspartiet skrevet en rekke utfyllende merknader i saken. Vi har også fremmet flere forslag og er medforslagsstiller på enda flere. I utgangspunktet stemmer vi i dag imot loven som helhet, med unntak av punkt B.

Så tar jeg opp forslagene Fremskrittspartiet alene står bak, og forslaget vi har sammen med Venstre.

Presidenten: Da har representanten Silje Hjemdal tatt opp de forslagene hun refererte til.

Kathy Lie (SV) []: Dette er en sak det har vært jobbet lenge med, og det har vært vanskelig å sette seg inn i alle sakens realiteter. Det har vært svært stor oppmerksomhet fra ulike aktører og organisasjoner rundt ulike sider ved denne loven. Jeg er glad for at vi endelig har kommet til finalen i behandlingen av ny pengespillov. Jeg tror det blir bra at vi nå samler tre lover til én, og at hele loven legges under ett departement. Det vil bli mye enklere å forholde seg til for alle parter.

De store, overordnede grepene og formålet med loven har det vært stor enighet om i komiteen. Det er viktig at vi sørger for en pengespillov som regulerer pengespill med hovedformål å forebygge problematisk spillatferd og økonomisk mislighold, og som avgrenser muligheten for privat fortjeneste. Flertallet er enige om at enerettsmodellen best ivaretar disse hensynene. Flertallet er også enig i at det skal være forbud mot å tilby pengespill i Norge uten løyve, og at det skal være forbud mot å formidle betalingstransaksjoner fra pengespill som ikke har nødvendig løyve. Vi mener også det er viktig å hindre ulovlig markedsføring av pengespill. Aktørene som har enerett, forholder seg til gitte retningslinjer for markedsføring som ivaretar at tilbudet skal være innenfor kontrollerte og ansvarlige rammer.

Norsk Tipping er den store enerettstilbyderen av pengespill i Norge, og selv om det å generere store inntekter ikke er et hovedformål i loven, er vi glad for og støtter opp om Norsk Tippings betydning i å generere inntekter som fordeles til den brede frivilligheten i Norge. Dette bidrar til betydelige inntekter til gode for idrettslag, kulturformål og mange viktige organisasjoner i samfunnet. Vi vet at dette har stor betydning for bl.a. barn og unge i hele landet.

Den andre enerettstilbyderen, Norsk Rikstoto, har et annet og helt bestemt formål for sine inntekter. Hele overskuddet går tilbake til norsk hestesport. Pengene går bl.a. til barneidrett, utdanning, avl, forskning, hestevelferd og hest i terapi, samt å bevare utrydningstruede norske hesteraser.

Norsk Rikstoto har særlig vært opptatt av to ting. Det ene er forslaget om at staten skal kunne oppnevne flertall i styret i Norsk Rikstoto, og det andre er muligheten til å få lov til å utvikle digitale og virtuelle spill basert på historiske hesteløp og hester. Begge deler har regjeringen og departementet vært bekymret for, fordi de mener det utfordrer enerettsmodellen. De viser til rettspraksis fra EU-domstolen, som legger til grunn at direkte tildeling av enerett uten åpen konkurranse, slik det gjøres i Norge, kan være lovlig så lenge myndighetene har tilstrekkelig kontroll med aktørene.

Denne representanten har vært usikker på det rettslige grunnlaget for at staten går inn med flertall i styret i en privat stiftelse, men har valgt ikke å utfordre dette punktet nettopp av hensyn til å sikre enerettsmodellen. Vi er glad for at vi er enig med regjeringspartiene om å sikre at de styremedlemmene som utnevnes, har god kjennskap til hestesporten og hestenæringen.

Når det gjelder ønsket om å utvikle digitale og virtuelle spill, kan vi ikke se at dette utfordrer enerettsmodellen. Regjeringspartiene har sagt at de ønsker å se på Norsk Rikstotos spillportefølje, men vi ønsker å være mer konkrete og har derfor valgt å støtte et forslag om dette. Vi mener staten fortsatt har tilstrekkelig kontroll gjennom flertall i styret og det faktum at staten har tildelt enerett til å tilby pengespill på hest til denne ene aktøren. Jeg er sikker på at Norsk Rikstoto med dette vedtaket vil gå i dialog med departementet om innretning og avgrensning av denne typen spill. Utover dette mener vi det er bra at departementet ikke har tatt inn i lovforslaget muligheten for å instruere enerettstilbyderne, at totalisatoravgiften ikke vil bli gjeninnført, og at regjeringen vil se på Norsk Rikstotos tapsgrenser.

Et annet tema som har vært diskutert, og hvor vi har fått flere innspill, fra bl.a. UNICEF, WWF, SOS-barnebyer og Røde Kors, er utfordringen ved å drifte frivillige organisasjoners lotterier. Det er i dag tildelt fem tillatelser til denne type spill, men bare to er i bruk: Pantelotteriet og Postkodelotteriet. De ønsker at regjeringen skal se på hvordan tillatelsene kan tilpasses slik at de sikrer inntjening, bl.a. ved å kunne slå sammen lisenser, heve lotterienes omsetningstak og fjerne utløpsdato på lotteritillatelser. SV støtter ikke de framsatte forslagene til dette, men mener regjeringen bør se videre på hvordan de frivillige organisasjonene som er tildelt tillatelser, kan sikres mulighet for drift og inntjening innenfor enerettsmodellens rammer.

Vi er veldig strenge i Norge, og det skal vi være, men per i dag har vi én enerettsaktør som har et enormt utvalg av spill, lotterier, sportsbetting, casinovarianter og poker. I Norsk Tippings app får man umiddelbart tilgang til over 300 lett tilgjengelige digitale spill. Med det som bakteppe er det lett å forstå de små aktørenes ønske om og behov for en modernisering som i det minste gjør dem litt mer tilgjengelig for publikum. Jeg ønsker derfor at regjeringen ser på om disse små lotteriene kan slippe å trykke lodd på papir, for det er gammeldags og utdatert å trykke papirlodd i 2022.

Hege Bae Nyholt (R) []: Rødt er for en streng statlig regulering av pengespill, og personlig synes jeg det er hjerteskjærende å se hva spilleavhengighet kan gjøre med livssituasjonen til enkeltpersoner og familier.

Rødt har programfestet at det er uheldig at så store deler av breddeidretten i landet vårt finansieres gjennom grasrotandelen fra Norsk Tipping, nettopp fordi disse midlene har en bakside som ikke er særlig pen. Koblingen mellom pengespill og inntekter til gode formål er etisk vanskelig, all den tid regulerende tiltak betyr tap av inntekt til viktige organisasjoner. Men samtidig er det svært viktig for Rødt at vi utvikler et lovverk som ivaretar problemspillere framfor selskapenes konkurranseevne. Vi er derfor glade for at man i lovforslaget stadfester at lovens hovedformål er å hindre spilleproblemer og andre negative konsekvenser av pengespill, og at en enerettsmodell videreføres.

Lovforslaget tar skritt i riktig retning, men vi mener samtidig at loven ikke går langt nok på et par punkter. Rødt synes ikke det skal gjøres unntak fra 18 års aldersgrense for pengespill, slik det åpnes for å gjøre i lovteksten. Tvert imot vet vi at spilleavhengighet kan utvikles fra svært tidlig alder av, slik som Norsk Forening for Spillproblematikk har framhevet i sitt høringssvar. Det ansvaret må vi som lovgivere ta. Vi må sette klare og uunngåelige grenser.

Videre ønsker Rødt å øke andelen av overskuddet fra pengespill som går til tiltak mot spilleavhengighet, fra 0,5 pst. til 1 pst. Disse midlene er svært viktige bidrag til frivillige organisasjoners arbeid med å forebygge og informere om spilleavhengighet, og ikke minst i arbeidet med å opprettholde støtteapparatet rundt en gruppe mennesker som trenger nettverk og ressurspersoner rundt seg for å komme ut av problemene sine. Her er frivilligheten helt sentral.

Både Norsk Forening for Spillproblematikk og Spillavhengighet Norge understreker at tiltakene mot spilleavhengighet er underfinansiert. Dette mener Rødt må endres. Og med det tar jeg opp Rødts forslag.

Presidenten: Representanten Hege Bae Nyholt har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Sofie Høgestøl (V) []: Venstre er glad for at pengespillmeldingen fra 2016 er fulgt opp med Solberg-regjeringens proposisjon om en ny lov om pengespill. De siste årenes utvikling i pengespillmarkedet har tydeliggjort behovet for en helhetlig gjennomgang av pengespillpolitikken.

Venstre vil takke medlemmene av komiteen for det konstruktive samarbeidet vi har hatt i behandlingen av lovforslaget, med det mål å utforme en ansvarlig pengespillpolitikk for framtiden.

For de fleste av oss er pengespill en kilde til underholdning og litt uskyldig spenning i hverdagen. For andre kan pengespill lede til avhengighet og økonomiske problemer. Hovedformålet med en lov om pengespill må være å forebygge spilleproblemer og andre negative konsekvenser av pengespill. Dette tydeliggjøres i den nye lovens formålsbestemmelse, som etablerer en rangordning mellom formålene. Øverst troner hensynet til å forebygge spilleproblemer. Dernest kommer hensynet til at pengespill skal gjennomføres på en ansvarlig og trygg måte. Til sist kommer det underordnede målet om å legge til rette for at mest mulig av inntektene skal gå til ideelle og samfunnsnyttige formål.

Den nye loven gir grunnlag for en helhetlig, sammenhengende og systematisk pengespillpolitikk. Dette vil sikre at de overordnede målene for pengespillpolitikken ivaretas på best mulig måte. Fram til nå har lovverket vært noe fragmentert og uoversiktlig. Den nye loven erstatter de tre gjeldende lovene for pengespill: lotteriloven, pengespilloven og totalisatorloven. Dette sikrer en større brukervennlighet. I tillegg er loven modernisert og går nye teknologiske utfordringer i møte.

Venstre støtter de største grepene i lovforslaget. Venstre stiller seg bak forslaget om at spillmonopolet og enerettsmodellen videreføres. Eneretten gjelder altså pengespill som krever særlig offentlig kontroll fordi de har høy omsetning og høye premier eller andre egenskaper som gir høy risiko for spilleproblemer. Enerettsmodellen innebærer at det er gitt enerett til Norsk Tipping og Norsk Rikstoto til å tilby enkelte pengespill. Modellen er ment å sikre god offentlig kontroll og styring av pengespillmarkedet. Enerettsbyrden underlegges streng statlig kontroll, slik EØS-retten krever. Alternativet hadde vært en lisensmodell, slik f.eks. Danmark og Sverige har. En lisensmodell vil innebære at man åpner opp markedet for flere spillselskaper enn i dag, mot at de underordner seg myndighetenes krav for å verne om folk med spilleproblemer. En lisensmodell ville ha gitt større skatteinntekter. Slik situasjonen er i dag, er enerettsmodellen å foretrekke, fordi den gir en høyere grad av ansvarlighet enn en lisensmodell.

Det er viktig å ha i mente at økonomiske hensyn skal være underordnet hensynet til å forebygge spilleavhengighet. Samtidig er det ikke til å komme unna at utviklingen i den internasjonale konkurransen på sikt kan påvirke relevansen til spillmonopolet.

Uregulerte aktører utgjør allerede en utfordring for den norske pengespillpolitikken. Den teknologiske utviklingen har ført til at pengespill blir distribuert og formidlet på internett på stadig nye måter. Spill blir tilbudt på nye plattformer med en helt annen utforming enn det vi kjenner fra mer tradisjonelle pengespill. Situasjonen kan endre seg ytterligere i årene som kommer. Spillmonopolet utgjør utvilsomt en restriksjon i EØS-avtalens prinsipp om fri etableringsrett. Etter EØS-retten vil en restriksjon på fri etableringsrett være lovlig dersom restriksjonen er begrunnet i tvingende allmenne hensyn og samtidig er egnet og nødvendig for å oppnå det formålet som forfølges. Spørsmålet som kan aktualisere seg i årene som kommer, er om den norske enerettsmodellen er egnet til å forfølge målsettingen den skal fremme, altså at den er egnet til å forebygge spilleavhengighet.

Dersom utenlandske spillselskaper tar en større del av spillerne i tiden som kommer, vil en lisensmodell underlagt en viss grad av ansvarlighetstiltak kunne være mer formålstjenlig. Venstre ber derfor regjeringen om å følge tett med på pengespillområdet og påvirkningen fra internasjonale aktører og senest i løpet av 2024 komme tilbake til Stortinget med en evaluering av enerettsmodellen.

Venstre merker seg at regjeringen har lagt bort forslaget om DNS-varsling og i stedet valgt å gjennomføre en ny høring om DNS-blokkering. Venstre viser i denne sammenhengen til at departementet i høringsnotatet vurderte det som lite sannsynlig at DNS-blokkering vil kunne hindre dem som ønsker å benytte seg av uregulerte spilltilbud, på en effektiv måte. Dette er fordi tiltakene kan omgås ved hjelp av relativt ukompliserte metoder. Eksempelvis finnes det VPN-tjenester som automatisk vil omgå en slik blokkering.

Venstre merker seg også at samtlige høringsinstanser med teknologisk bakgrunn som uttalte seg på den åpne høringen, var udelt negative til forslaget. De hevdet at det er langt enklere å omgå en DNS-blokkering enn det proposisjonen omtaler. Eksempelvis vil en app installert på en telefon ikke være avhengig av en spesifikk nettadresse. Istedenfor vil appen bruke nettadressen som er bakt inn i koden. Da vil DNS-blokkering ikke ha noen effekt. DNS-blokkering er med andre ord en lite treffsikker metode som ikke er egnet til å bekjempe spilleavhengighet.

På denne bakgrunnen ber Venstre regjeringen avslutte arbeidet med forslaget om å pålegge DNS-varsling etter DNS-blokkering.

Statsråd Anette Trettebergstuen []: Pengespill er for veldig mange litt spenning og litt moro i hverdagen. Noen skraper et Flax-lodd i ny og ne eller støtter idrettslagets julelotteri eller håper en lørdag innimellom på at storgevinsten i Lotto skal slå til. Noen satser litt penger på hvem som scorer mål, eller hvilken hest som vinner et travløp. Så er det dessverre igjen noen som taper mer enn de har råd til, og som får problemer med jobb, samliv og også vennskap på grunn av pengespill.

Den nye pengespilloven vi behandler i dag, slår fast at det nettopp er hensynet til å forebygge spilleproblemer og andre negative konsekvenser av pengespill som er det sentrale og overordnede målet med loven. I tillegg er det bra at loven er klar på og legger til rette for at inntekter fra pengespill skal gå til gode formål.

Forslaget til pengespillov ble lagt fram av den forrige regjeringen, og i Hurdalsplattformen sier Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen at vi vil bevare og forsvare enerettsmodellen og sette i verk tiltak for å forhindre spill på utenlandske spillselskaper i Norge.

En ny pengespillov er et viktig virkemiddel i den forbindelse, og det er ønskelig med et bredt flertall bak loven. Den nye regjeringen støttet derfor at lovforslaget fra den forrige regjeringen skulle tas til behandling i Stortinget.

Vi ser at stadig flere utenlandske spillselskaper og de som formidler betaling på deres vegne, velger å trekke seg ut av det norske markedet. Det er bra. Det blir vanskeligere og vanskeligere å ha et ulovlig tilbud iverksatt her i landet. Det betyr at politikken vår virker. Flere virkemidler igangsatt de siste årene virker positivt.

Jeg har i likhet med flere av de forrige talerne med forbauselse notert meg at partier som selv la fram dette lovforslaget da de satt i regjering, nå snur ryggen til flere av sine forslag. Jeg hadde håpet at ansvarligheten fra regjeringstiden skulle vare litt lenger, men dessverre ser den altså ikke ut til å gjøre det når det gjelder partiene Venstre og Høyre.

I Hurdalsplattformen sier regjeringen klart og tydelig at vi skal styrke arbeidet mot spilleavhengighet. I dette lovforslaget blir det nå lovfestet at minst 0,5 pst. av Norsk Tippings overskudd skal settes av til tiltak mot spilleproblemer. Dette vil gi en formidabel økning, fra dagens 17 mill. kr, som årlig følger planen mot spilleavhengighet, til over 30 mill. kr årlig i framtiden. Med det kan vi få flere tiltak som kan bidra til å forebygge, oppdage, reagere på og behandle spilleproblemer.

Pengespillpolitikk skal først og fremst sikre at nettopp sårbare spillere ivaretas, og det gjør vi bl.a. gjennom å gi to utvalgte tilbydere, Norsk Tipping og Norsk Rikstoto, enerett på hvert av sine felt. Det har også skapt litt debatt hva rollen som enerettstilbyder innebærer. Det å være enerettstilbyder følges av at man må akseptere at staten har sterke og effektive kontrollmuligheter for å kunne følge opp målene i pengespillpolitikken. Det skulle bare mangle, og det er også et krav etter EØS-retten.

Jeg ser fram til resten av debatten, og jeg ser fram til at vi nå i dag får en ny og oppdatert pengespillov, som gir oss et godt grunnlag for å kunne gjennomføre den ansvarlige pengespillpolitikken vår framover.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Tage Pettersen (H) []: Jeg har bare behov for å gjenta atter en gang at for Høyres del står vi trygt bak enerettsmodellen, bare for å poengtere det.

Rikstoto er 40 år i år, EØS-avtalen er 26 år i år, og plutselig er det behov for å gjøre noe med lovverket for å kunne sikre Rikstoto en lisens til å drive enerettsspill på hest i Norge. Man foreslår derfor i loven at man skal ha en statlig styring gjennom retten til å oppnevne et flertall av styrets medlemmer. Flere jurister har vært ute og sagt at de ser på dette som svært problematisk med tanke på EØS-retten, og selv SVs Kathy Lie har oppfordret til søksmål for å få klarhet i denne saken.

Da har jeg lyst til å spørre statsråden om hva begrunnelsen er. Hvilken endring er det som har skjedd, siden dette plutselig er et krav vi må stille til Norsk Rikstoto?

Statsråd Anette Trettebergstuen []: Premisset i spørsmålet fra representanten Pettersen vil jeg hevde er feil. Det er altså ikke slik at regjeringen gjennom loven ønsker å instruere eller pålegge Norsk Rikstoto noe som helst, men i denne oppdaterte pengespilloven stiller vi derimot krav til dem som skal være enerettstilbydere av spill. Nå er det altså slik at Norsk Rikstoto i dag er enerettstilbyder av spill på hest, og dersom de ønsker å være det også i fortsettelsen, må man ta inn over seg at man må følge de kravene staten må kunne ha til dem som tilbyr spill. Vi er nødt til å ha en sterk og effektiv kontroll med enerettstilbyderne, og derfor er det også riktig at dette kravet nå legges inn i loven. Det er altså ingen direkte styring eller endring vi foretar oss overfor Norsk Rikstoto, men generelle regler for dem som ønsker å tilby pengespill.

Tage Pettersen (H) []: Det var for så vidt ikke svar på spørsmålet. Uavhengig av hvem som har lisensen, var spørsmålet: Hvilken endring er det som har skjedd de siste 40 årene som gjør at det er behov for den presiseringen eller endringen i loven nå?

Men la meg stille et annet spørsmål og gå over til lotterier for små veldedige organisasjoner. Hvordan kan det framstilles som et problem at små lotterier for organisasjoner som f.eks. Blindeforbundet digitaliseres når det gjelder salg og trekning, som de har etterspurt? Vi debatterte det også i forrige periode, og da var flere av de rød-grønne partiene for så vidt enig i at det var på tide å gå i den retning. Eller hva er utfordringen for § 7-lotteriene ved å slå sammen flere av lisensene, så lenge man forholder seg til det samme totale taket? Hvordan ser statsråden at de to tingene kan være problematisk med hensyn til EØS-retten?

Statsråd Anette Trettebergstuen []: Den norske enerettsmodellen for spill går nettopp ut på at det i utgangspunktet bare er de statlig kontrollerte aktørene, altså Norsk Tipping og Norsk Rikstoto, som skal tilby pengespill. Så har vi altså en tradisjon, som representanten peker på, med et privat lotterimarked, som er et unntak fra dette utgangspunktet. Det er altså et supplement til enerettsmodellen, og et viktig vilkår for disse lotteriene er at de skal tilbys i et svært begrenset omfang.

Det er hele veien en veldig hårfin grense mellom det å utfordre enerettsmodellen og det å kunne ha en – hva skal jeg si – fornuftig portefølje av spill. Vi har vurdert disse ønskene og kommet til at vi ikke kan imøtekomme dem, nettopp fordi vi er opptatt av å verne om vilkåret for enerettsmodellen. Vi står fast på at disse lotteriene skal tilbys i et begrenset omfang for å kunne være i tråd med det vi ønsker å bevare, nettopp den norske spillmodellen.

Silje Hjemdal (FrP) []: Ja, departementet har fremmet flere sterkt inngripende forslag til styringen av stiftelsen Norsk Rikstoto. Først og fremst er det retten for departementet til å oppnevne flertallet i stiftelsens styre.

Vi er blitt kontaktet av flere i denne saken, også juridiske eksperter, som det ble påpekt av Høyre, om det EØS-rettslige, men også om hvordan lovforslaget er i overensstemmelse med stiftelsesloven. Da lurer jeg litt på: I hvilken utstrekning har departementet vurdert forholdet til nettopp stiftelsesloven, og hvilken juridisk ekspertise har blitt benyttet i denne vurderingen?

Statsråd Anette Trettebergstuen []: Det ville jo vært veldig spesielt dersom regjeringen fremmet et lovforslag om å instruere eller gripe inn i de indre anliggender til Norsk Rikstoto som stiftelse, men det er altså ikke det pengespilloven i dag gjør. Vi setter opp noen regler og vilkår for dem som ønsker å være enerettstilbydere av spill. I dag er det Norsk Rikstoto og Norsk Tipping. Det er selvfølgelig slik at når man får lov til å være enerettstilbyder av pengespill, må man også rette seg etter at staten trenger å ha virkemidler og mulighet for å ha kontroll med det. Derfor kommer altså de reglene som følger av den pengespilloven vi vedtar i dag, og det må da Norsk Rikstoto velge å forholde seg til dersom de fortsatt har lyst til å være enerettstilbyder av spill. Men det er en generell lov og generelle regler, altså ikke regler som gjelder direkte for Norsk Rikstoto.

Silje Hjemdal (FrP) []: Jeg registrerer at vi ikke får noen vurdering av dette, men jeg avventer den varslede rettssaken for å få en skikkelig juridisk vurdering av dette.

Jeg har et litt annet spørsmål: Som ministeren er klar over, er verken jeg eller Fremskrittspartiet glad i denne monopolordningen, eller enerettsmodellen, og vi har jo i dag fremmet et forslag om nettopp en lisensmodell. Siden ministeren også i sitt innlegg påpekte viktigheten av at disse midlene går til samfunnsnyttige formål – kultur, idrett og så videre – lurer jeg på om hun har et estimat på hvor mye norsk frivillighet og idrett, f.eks. i dag, taper på at mange av disse pengene i dag sendes ut av landet istedenfor at man etablerer en lisensmodell.

Statsråd Anette Trettebergstuen []: Der tror jeg nok Fremskrittspartiet tar feil. Det er ingenting som tyder på at innføring av en lisensmodell vil bidra til at frivilligheten, idretten og kulturen får mer penger å benytte til sin aktivitet, tvert imot. Det å innføre en lisensmodell vil føre til at noen av de pengespillene som i dag er ulovlige, kanskje vil kunne underlegge seg en lisens, men de fleste vil ikke komme til å gjøre det. Og det er gode grunner til det, for hvis man blir underlagt det samme regimet som Norsk Rikstoto og Norsk Tipping, ville man i prinsippet ikke kunne tjene penger, og disse selskapene er her for å tjene penger. En ville altså ende opp med å ha et nesten like stort uregulert marked av utenlandske ulovlige tilbydere, selv om noen går over på lisens, samtidig som Norsk Tipping og Norsk Rikstoto taper terreng. Så det er ingenting som tyder på at dette vil føre til noe godt verken for kulturen, for idretten eller for frivilligheten, og definitivt ikke for dem som er de viktigste, og det er dem som står i faresonen for å bli spilleavhengige.

Silje Hjemdal (FrP) []: Ministeren virker veldig skråsikker i sin sak. Derfor lurer jeg litt på hvorfor det da er denne motstanden mot Fremskrittspartiets forslag om å ha en gjennomgang av norsk spillpolitikk og en evaluering av dagens ordning og ikke minst å se til våre naboland og hvorfor de har suksess med en lisensordning.

Mitt siste spørsmål til ministeren blir da: Hvorfor er det så utrolig stor motstand mot å evaluere ordningen – hvis ministeren allerede er så skråsikker på at dette er en dårlig løsning for Norge?

Statsråd Anette Trettebergstuen []: Vi debatterer og evaluerer det norske spillmonopolet jevnlig, og jeg har også hatt gleden av – sammen med representanten Hjemdal, siden vi har sittet i samme komité i mange år nå – i hvert fall et par ganger i året å ha denne runden i Stortinget knyttet til enerettsmodellens framtid. Vi har også sammen fått overlevert rapport på rapport fra forskjellige aktører som nettopp går igjennom enerettsmodellens styrker og svakheter. Det er altså ikke mangel på rapporter eller mangel på kunnskap. Jeg respekterer at Fremskrittspartiet er ideologisk uenig med regjeringen i at man ønsker å bevare et spillmonopol. Det er helt greit, men vi har altså ingen grunn til å framskaffe flere rapporter eller ha noen offisiell gjennomgang. Alle sidene ved modellen er oppe til diskusjon hele tiden, og det bør de være.

Til syvende og sist er det altså et politisk standpunkt hvorvidt man ønsker å bevare og forsterke enerettsmodellen i framtiden, først og fremst for å hensynta dem som står i faresonen for å bli spilleavhengige, men også for å sikre at overskuddet går til veldedige formål.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Marte Eide Klovning (A) []: Vi tror nok ikke at folk endrer atferd bare fordi vi fatter et vedtak i Stortinget. Men vi er tydelige på at vi tror på at hvis Stortinget fatter et vedtak om at vi ønsker å hindre reklame for ulovlige spill, og på annen måte bidra til å hindre kommersielle aktører, vil det ha en effekt på folk.

Vi tror at når Stortinget foreslår å gi Lotteritilsynet bedre virkemidler for å hindre transaksjoner, vil det påvirke det som skjer rundt spillene. Vi har fremmet en rekke forslag gjennom lang tid som vil bidra til at spilleavhengige får bedre beskyttelse, og ser selvsagt positivt på at regjeringen har fulgt opp gjennom det forslaget vi nå behandler.

Målet for norsk spillpolitikk må være å legge til rette for ansvarlige spill, slik at færrest mulig utvikler problemer. Det er den viktigste grunnen til at vi behandler spilloven i dag. For mange med problemer har det endt med at de har mistet hus, jobb og familie. Jeg tror faktisk at vi alle kjenner noen som har hatt eller i ulik grad har problemer med spill. Derfor er det viktig at vi har ansvarlige aktører, og at vi har en streng statlig kontroll.

Spill skal være spenning og glede, ikke noe som får folk ut i uføre. Enerettsmodellen er utviklet for å begrense spilleavhengighet og sosiale utfordringer. Jeg er glad for at vi hegner om denne modellen, at overskuddet fra Norsk Tipping går til frivilligheten, og at det ikke er utenlandske eiere i skatteparadiser som sitter igjen med store deler av de milliardene som fram til nå helt og holdent har gått tilbake til frivilligheten i Norge.

Som kjent gis det ikke tilskudd til idretten over statsbudsjettet, men det gis i form av at deler av overskuddet i Norsk Tipping overføres til idretten. Det gir mulighet for at barn og unge kan delta i idrettslag, at de opplever idrettsglede og mestring, og at det kan bygges idrettsanlegg i hele landet – også i de minste kommunene, som ballbingen på Utsira og skateparken på Kvitsøy.

Også Organisasjons-Norge ellers har glede av overskuddet til Norsk Tipping. Tippemidler finansierer instrumenter til korps og band, og de bidrar til driften av ideelle organisasjoner som Røde Kors, Kreftforeningen og Redningsselskapet. Landet over finner man spor etter Norsk Tipping og deres bidrag til kulturen, idretten og frivilligheten.

Himanshu Gulati (FrP) []: De siste tiårene har monopol etter monopol falt, og det er egentlig trist at vi har denne debatten i dag, hvor man velger å opprettholde dette monopolet – spesielt fordi det ikke fungerer. Hvorfor fungerer ikke spillmonopolet? Det mener jeg det er tre grunner til:

For det første har det blitt flere problemspillere under dette monopolregimet. De siste seks–syv årene har vi fått en dobling i antall problemspillere.

Den andre grunnen til at monopolet ikke fungerer, ser vi i den store lekkasjen. Over 50 pst. av dem som spiller online, spiller på andre aktører enn monopolaktørene. Det viser at monopolet ikke fanger opp spillerne.

For det tredje gjør dette monopolet at samfunnsnyttige formål får mindre penger enn det de ellers kunne fått. Vi har noen rapporter fra noen år tilbake som viser at man kunne fått opptil 2 mrd. kr mer til samfunnsnyttige formål. Det er ikke så rart når vi vet at flere hundre tusen nordmenn hvert år legger igjen milliarder av kroner hos utenlandske spillselskap. Det er helt åpenbart at man kunne fått noe av disse pengene inn til nyttige formål hvis man hadde en ordning som tok disse aktørene inn i det gode selskap.

Våre naboer må enten ha et ønske om å skape flere problemspillere eller ha skjønt noe vi ikke har skjønt i Norge, når de en etter en velger å gå bort fra monopol og over til lisensordninger. I Norge velger vi fortsatt å stikke hodet i sanden og late som at vi ikke har hundretusenvis av nordmenn som hvert år legger igjen milliarder av kroner hos utenlandske spillselskaper. Jeg skjønner at den virkeligheten som flere representanter fra andre partier her beskriver, er noe man skulle ønske, en ideell virkelighet for mange partier – nemlig at man kun hadde monopolaktører, som var de eneste aktørene nordmenn spilte hos. Men sånn er ikke virkeligheten. Hundretusenvis av nordmenn spiller i dag hos utenlandske spillselskaper. De legger igjen penger i utlandet, og vi får ikke noen av dem inn som norske skattekroner. Det er virkeligheten. Da kan man enten prøve å få inn de kronene til gode formål eller stikke hodet i sanden og late som at det ikke skjer.

Jeg skjønner at det er sterke krefter som rører seg når man utfordrer monopolmakter, og vi har sett at ikke engang forskning slipper unna. Selv forskning med andre nordiske aktører sies det nei til med bakgrunn i at det er utenlandske pengespillselskap som er involvert. Vi ser også at det nye lovforslaget rammer både bingobransjen, private lotterier – Blindeforbundet ble nevnt – og andre som det nå får negative konsekvenser for.

Jeg vil minne om at det er lovlig for nordmenn å spille hos utenlandske spillselskaper. Faktisk eier den norske stat og alle vi, gjennom oljefondet, aksjer i flere av de selskapene som det her refereres til som ulovlige spillselskaper. Jeg synes at mange av disse forslagene drar dette i feil retning. Det er også skremmende å se hvor liten tillit regjeringspartiene har til hestesporten når man nå tar statlig kontroll over Rikstoto.

Åse Kristin Ask Bakke (A) []: For oss i Arbeidarpartiet er det viktig å hegne om einerettsmodellen. For å verne om han høyrer det òg til i debatten at ein må konstatere det faktum som har blitt godt diskutert i dag, at det er ulovlege utanlandske selskap som opererer i den norske marknaden. Vi ser at det er utbreidd, og difor blir det som nemnt òg føreslått tiltak, bl.a. med DNS-blokkering. Der er det eit arbeid i gang, og det er synd at fleire parti snur før ein har fått kunnskap av det arbeidet.

Eg vil oppmode skeptikarar og motstandarar av einerettsmodellen til å sjå nøyare på følgjande: I 2015 tok stortingsrepresentantar imot eit brev frå 16 av Noregs største organisasjonar, kor dei bad Stortinget vidareføre einerettsmodellen som den beste løysinga for å avgrense omfanget av speleproblem. Her deltok eksempelvis Norges Idrettsforbund, Raudekrossen, Redningsselskapet, Frelsesarmeen og Kreftforeningen. Brevet var eit svar på den dåverande høgreregjeringa sitt arbeid med å greie ut ein lisensmodell. Fjørtoft-utvalet, regjeringa sitt strategiutval for idrett, leverte si innstilling sommaren 2016, og av ho går det fram ei tydeleg tilråding om at einerettsmodellen må bestå, og at lisensordning ikkje blir tilrådd.

Det var nok knytt stor spenning til kva spelmodell Høgres landsmøte i fjor skulle lande på. Heldigvis landa ein på einerettsmodellen, som førre statsminister Solberg oppmoda landsmøtet til å stemme for for ikkje å skape meir usikkerheit rundt finansiering av frivilligheit, idrett og kultur på veg ut av pandemien. Ho sa: Lat oss sleppe å ha den debatten på kvar einaste cup som blir arrangert utover hausten. Der må eg seie meg einig med den førre statsministeren, Solberg. Ho har rett i at idretten sikkert ville diskutert dette, og at det kunne blitt ubehageleg. Ein ting er at det hadde blitt ubehageleg rundt cupane, men òg for framtidige cupar. Eg konstaterer at både Solberg og – her – representanten Pettersens utsegner har bekrefta at ein står ved einerettsmodellen, og at han betyr mykje for breiddeidretten over heile landet. Men då er det viktig at ein er for alle dei tiltaka som òg gjeld.

Mange organisasjonar har som sagt teke til orde for å bevare einerettsmodellen, og Marit Bjørgen, Astrid Uhrenholdt Jacobsen og Birgit Skarstein åtvara i VG etter Høgres landsmøte og sa følgjande:

«Norsk spillpolitikk skal sikre at inntektene fra pengespill kommer hele samfunnet til gode. Den skal støtte opp under idretten og frivilligheten, men den skal også forebygge at folk blir spillavhengige og hjelpe dem som sliter. Økte skatteinntekter eller profitt kan ikke skygge for dette viktige målet.»

Overskrifta var: «Norge trenger breddeidrett og frivillighet. Ikke mer pengespill.»

Og det er det vanskeleg å vere ueinig i.

Masud Gharahkhani hadde her gjeninntatt presidentplassen.

Olav Urbø (Sp) []: Denne saka har eit par veldig sentrale element: Det er sjølvsagt lovas føremål, som mange har vore inne på, og det er det heilt grunnleggjande, å slå ring om einerettsmodellen. For å greie å gjere det krevst det faktisk eit lovverk som er ganske presist.

Så forstår eg at det skaper reaksjonar, bl.a. frå Norsk Rikstoto, og at det er usemje om dette faktisk er nødvendig for å beskytte einerettsmodellen. Men uavhengig av den usemja er einerettsmodellen heilt sentral i å beskytte òg Norsk Rikstoto. Det må vi òg ha i mente.

Noko av det aller, aller viktigaste, og kanskje det viktigaste når det gjeld hestespel og hest generelt, er dei framtidige rammevilkåra for hestesporten. Det er 16 000 tilsette i hestesporten, og Rikstoto aleine omset vel for 3,4 mrd. kr – i ein slik storleik. Då er det ingen tvil om – og det står òg i Hurdalsplattforma, at vi skal sjå på rammevilkåra for hestesporten – at det er ganske så sentralt at hestesporten har levelege rammevilkår i framtida. For utan levelege rammevilkår trur eg heller ikkje det er spesielt mykje hest å spele på.

Det er eit punkt som har vore lite framme i debatten, og det er at dette lovforslaget forenklar det òg. Når det er snakk om små lotteri for små lag og foreiningar, vert jo krav om registrering fjerna for det under 200 000 kr.

Tage Pettersen (H) []: Jeg har behov for å si at jeg er litt forundret over så mye tid som Arbeiderpartiets representanter bruker på de utenlandske spillselskapene og enerettsmodellen. Det er kun ett parti i denne salen som er uenig med resten av oss i det spørsmålet, så det er jo et underordnet tema i denne pengespilloven. Derfor ble jeg også litt forbauset da statsråden sa at partier som satt i den forrige regjeringen, ser ut til å løpe fra ansvarlighetslinjen. Høyre står bak fem forslag som er fremmet i denne loven. Ellers står vi inne i det som ligger i loven, og ikke minst i formålet med loven, som jeg tok opp i mitt første innlegg.

Det første forslaget vårt handler om styresammensetningen i Rikstoto, som har fungert i 40 år. Jeg tror ikke det truer den norske enerettsmodellen, og det er også juristene uenige om der ute.

Det andre forslaget vårt handler om å digitalisere lotteriene for mindre, veldedige organisasjoner, noe SV også har tatt til orde for i denne debatten, selv om de ikke er med på forslaget. Jeg kan ikke se at det truer enerettsmodellen på noen som helst måte eller er uansvarlig.

Det tredje forslaget er å si nei til DNS-blokkering. Høyre har ikke snudd der. Høyre har sagt nei til DNS-blokkering så lenge det har vært debattert i denne salen, i forrige stortingsperiode, så vi står bak det samme standpunktet som vi har stått bak gjennom de fire siste årene.

Det fjerde forslaget vårt handler om en av paragrafene, § 26, der vi sier at «vi ber regjeringen komme tilbake til Stortinget», fordi bl.a. Justisdepartementet, med mange andre, har betenkeligheter med deler av de elementene som ligger der nå. Vi sier ikke at vi er uenige, men vi sier at det er for dårlig utredet med hensyn til en del av de bekymringene som er reist.

Det siste forslaget vi fremmer, går på § 7-lotteriene, hvor vi ber om å se på muligheten for å slå sammen en eller flere av de fem lisensene innenfor taket på 1,2 mrd. kr – vi skal ikke omsette for flere kroner – og innenfor EØS-retten. Ingen av de fem forslagene er å løpe fra ansvarlighet, og vi står bak hovedlinjene i pengespilloven. Det er behov for å si det.

Himanshu Gulati (FrP) []: I mitt forrige innlegg snakket jeg litt mer overordnet om monopolet og systemet og den endringen Fremskrittspartiet ønsker der, så nå tenkte jeg å berøre noen av enkeltforslagene litt mer.

Det første jeg vil snakke om, er DNS-blokkering, som tidligere er vedtatt, og som regjeringen sier at man skal komme tilbake til. Dette er en form for sensur som Fremskrittspartiet vil advare sterkt imot. Det er å sensurere nordmenns nettsider og tilgang til nettsider på grunn av noe det er lovlig for nordmenn å gjøre på internett. Det er en nokså sterk sensur av internett, som vi vel ikke har på noe annet område, og det er dermed også en begrensning av ytringsfriheten. Så vi skulle ønske at flertallet slo fast at man legger bort DNS-blokkering av utenlandske spillsider.

Det andre er et tema som også flere andre har vært inne på i dag, nemlig at man ikke tillater private lotterier og mange gode frivillige organisasjoner å tilby mer digitale løsninger i tråd med både nåtiden og framtiden, og i tråd med vår atferd på alle områder, nemlig at vi gjør mer og mer digitalt, enten det er pengespill eller annet. Det man da i praksis gjør, er å nekte flere forbund og frivillige organisasjoner å ha disse spillene og dermed skaffe inntekter i framtiden gjennom disse kanalene.

Jeg vil igjen minne om at det å spille er lovlig for nordmenn, enten det er hos monopolaktørene eller hos andre aktører, men man har valgt å føre en politikk hvor man gjør det vanskeligere og vanskeligere for nordmenn å spille, også hos lovlige aktører, slik som disse private lotteriene. Jeg skulle ønske at man hadde en mer åpen holdning. Jeg skulle også ønske at man valgte å foreta en evaluering av dagens monopolordning, rett og slett fordi at ved å fortsette den linjen vi har i dag, gjør man seg selv – og også de samfunnsnyttige aktørene som mottar overskudd fra Norsk Tipping og Rikstoto – en bjørnetjeneste, ved at man ikke lar dem ta del i de milliardene som forsvinner ut av landet fordi nordmenn i dag spiller på utenlandske spillselskap. Så det hadde vært en fordel for alle om man kunne foreta en evaluering av dagens ordning. Da kunne vi gjøre det samme som mange av våre naboland har gjort, nemlig modernisere vårt system til det beste både for dem som mottar overskudd fra spilleinntekter, og for dem som sliter med spilleproblemer, for en lisensmodell ville kunne ha gitt en mer helhetlig, koordinert innsats mot spilleproblemer.

Kathy Lie (SV) []: Jeg er glad for at vi holder fast ved det Fremskrittspartiet kaller monopolet, nemlig enerettsmodellen. Selv om en del nordmenn likevel spiller på ulovlige spill, er ikke løsningen på denne utfordringen å kaste enerettsmodellen på båten, slik som Fremskrittspartiet foreslår.

Siden det ble nevnt her at SV oppfordrer Norsk Rikstoto til å saksøke staten, vil jeg bare si at det ikke er slik at vi går rundt og oppfordrer folk til å saksøke staten. Det er nok en litt fri fortolkning av Nationen. Vi har bare sagt at det kunne vært interessant med en rettslig vurdering. Det er litt nyanseforskjell på det.

Det siste jeg har lyst til å nevne i denne saken, er spørsmålet om DNS-blokkering. I 2018 ble det fattet et anmodningsvedtak i Stortinget om å be regjeringen stanse ulovlige pengespill ved å innføre DNS-blokkering av nettstedene deres. SV støttet dette forslaget. DNS-blokkering er ikke en del av dagens vedtak, men det har likevel skapt debatt. I saken står det at regjeringen vil utrede hvordan en DNS-blokkering kan utformes, og gjennomføre en ny høring på dette, og det er vi fornøyd med. Men i debatten har det vært løftet fram noen utfordringer rundt virkning og effekt. Vi har også mottatt bekymringer rundt sensurering av internett og ivaretagelse av personvern ved at folk omdirigeres til Lotteritilsynets sider, og at dette kan loggføres. Noen har også vist til at DNS-blokkering ganske lett kan omgås for dem som virkelig vil. Vi har likevel ikke stilt oss negative til DNS-blokkering, fordi det også vises til at dette kan være en terskel som hindrer særlig nye spillere i å gå inn på ulovlige pengespills nettsider.

Vi støtter at dette utredes nærmere, og så oppfordrer vi regjeringen til å inkludere de nevnte utfordringene i arbeidet med utredningen.

Statsråd Anette Trettebergstuen []: Det er i utgangspunktet egentlig et stort paradoks at staten holder seg med et monopol for pengespill for nettopp å unngå de negative effektene av pengespill. Men vi må bare erkjenne at pengespill og internett er kommet for å bli, og vi er nødt til å regulere det på best mulig måte. Derfor er den norske enerettsmodellen så unik og så velfungerende: nettopp fordi vi gjennom disse mange tiårene som flere har pekt på, har klart å videreutvikle den og modernisere den i takt med den teknologiske utviklingen og folks spillvaner.

Så er det slik at Høyre og Venstre ikke kommer unna at de løper fra de forslagene de selv la fram da spilloven ble lagt fram for Stortinget. Det gjør svært lite inntrykk på meg at representanter fra Høyre ikke kan se at de forslagene de nå løper vekk fra, truer enerettsmodellen. Det er med respekt å melde en svært vanskelig balansegang å opprettholde spillmonopolet, noe også de mange rettssakene mot spillmonopolet støtt og stadig viser. Men vi har klart å forsvare spillmonopolet, nettopp fordi vi klarer å ha denne forutsigbare og sterke statlige, dynamiske styringen av måten både Norsk Tipping og Norsk Rikstoto får reklamere på, kanalisere på osv.

Når vi i dag legger fram en ny og oppdatert pengespillov, handler det om at vi også skal klare å gjøre dette for framtiden. Derfor legger vi fram behovet for nye virkemidler, f.eks. det at Lotteritilsynet på linje med andre tilsyn får tilgang til informasjon, og det med at vi trenger å legge noen føringer på f.eks. styresammensetning for å ha kontroll med dem som ønsker å være enerettstilbydere av spill.

Så er det slik at DNS-blokkering har kommet opp i debatten. Det er ikke en del av denne loven, men jeg vil også bare varsle at vi i regjeringen er fullstendig klar over alle fordeler og ulemper med DNS-blokkering og motforestillinger som er kommet mot det. Vi kommer til å komme tilbake til virkemiddelet DNS-blokkering ved en annen anledning.

Åse Kristin Ask Bakke (A) []: Eg takkar for ein god debatt. Eg føler behovet for å klarere nokre ting heilt på tampen. Det har vore ein god diskusjon om stoda til einerettsmodellen, og heldigvis er det eit fleirtal for å bevare einerettsmodellen. Men vi veit også kva konsekvensane blir av å ikkje styrkje einerettsmodellen og eventuelt ha ei lisensordning – dei er mange. Om noko er usikkert, veit vi iallfall frå andre land at det som vil auke, som vi ser det i andre land, er reklame frå kommersielle selskap.

I ei oversikt frå ein fagsjef i Norsk Tipping, Nikolaisen, publisert i 2019, går det fram korleis marknadsføringa og reklame for pengespel har eksplodert, og eksempel på innstrammingar er mange. I Sverige blei det brukt over 7,4 mrd. kr. Danmark fekk eit kraftig auka reklametrykk, og danske medlemer av EU-parlamentet ville ta opp forslag om å forby pengespelreklame i Europa. Italia innførte forbod mot sportsspelreklame frå og med 2019, og Spania ønskte å sidestille bettingreklame med tobakksreklame. Eg har enno ikkje møtt nokon som ønskjer seg meir spelreklame på tv i Noreg, og det kjem eg nok heller ikkje til å gjere.

Til slutt vil eg kommentere litt på det at vi skal vidareføre og òg styrkje einerettsmodellen. Vi har ein god del tiltak for nettopp å styrkje han og sørgje for at han heller ikkje blir trua. Vi snakkar ein del om Norsk Rikstoto og deira spelportefølje. Representanten for Senterpartiet la godt fram at i merknads form har Arbeidarpartiet og Senterpartiet funne fram til ei løysing om at ein skal sjå på spelporteføljen, men òg sjå det opp mot einerettsmodellen. I den samanhengen synest eg det er synd at Sosialistisk Venstreparti går saman med partia på høgresida i forslaget som opnar direkte for det. I SVs eige partiprogram er dei for å bevare einerettsmodellen og å redusere spelavhengigheit. Vi veit at meir spel aukar konkurransen, som igjen kan true einerettsmodellen og ikkje minst auke rommet for spelavhengigheit, noko eg håpar at alle her i salen verkeleg vil arbeide for å førebyggje. Takk for debatten.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.

Votering, se voteringskapittel