Stortinget - Møte tirsdag den 1. mars 2022

Dato: 01.03.2022
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 149 L (2021–2022), jf. Prop. 15 L (2021–2022))

Søk

Innhold

Sak nr. 7 [13:55:01]

Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Endringer i folketrygdloven mv. (styrking av fedres rett til foreldrepenger mv.) (Innst. 149 L (2021–2022), jf. Prop. 15 L (2021–2022))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra familie- og kulturkomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen. De som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Første taler er representanten Tage Pettersen, som er fungerende saksordfører i Turid Kristensens fravær.

Tage Pettersen (H) [] (komiteens fung. leder): Denne saken er jo en av mange hvor komiteen legger fram en tilråding vi faktisk står samlet bak.

Selv om vi bruker litt ulike ord i merknadene, oppfatter jeg at vi alle er glade for at regjeringen Støre følger opp regjeringen Solbergs arbeid på dette området. I proposisjonen foreslås det å styrke fedres rett til foreldrepenger og at vi får en mer rettferdig foreldrepengeordning, hvor fedre med opptjent rett til foreldrepenger må få muligheten til å ta ut åtte uker med foreldrepenger uten at det stilles aktivitetskrav til mor.

I tillegg til de nevnte endringene foreslås det en endring i bortfallsregelen ved tette barnefødsler og en mindre endring i kontantstøtteloven, som innebærer at ytelsen forkortes med en måned i forbindelse med overgangen til barnehage.

Høyres mål er en god, rettferdig og mer fleksibel foreldrepengeordning. Fra oktober i fjor er det innført fri utsettelse av foreldrepenger, slik at foreldrene selv kan bestemme når de tar ut foreldrepenger innen barnet fyller tre år, og vi har programfestet at vi vil arbeide for å gi fedre selvstendig opptjenings- og uttaksrett i forbindelse med foreldrepermisjon. Lovforslaget vi behandler i dag, støtter dermed opp om dette.

I vår merknad trekker vi fram at EUs direktiv om et balansert arbeids- og privatliv gir anledning til å utsette innføringen av to permisjonsuker til 2. august 2024. Dette følger vi opp med en oppfordring til regjeringen om å vurdere en innføring av de siste to ukene på et tidligere tidspunkt enn fristen som er satt. Dette er en oppfordring jeg vil anta at de fleste av oss helt sikkert vil stille seg bak.

Helt avslutningsvis vil jeg trekke fram at formålet med EU-direktivet er å legge til rette for et mer balansert arbeids- og familieliv og fremme likestilling av kvinner, ikke minst deres deltakelse på arbeidsmarkedet og en mer lik fordeling av omsorgsansvaret. Det er et mål jeg håper og tror vi alle kan stille oss bak.

Ragnhild Male Hartviksen (A) []: I dag, når vi behandler saken om endringer i folketrygdloven, styrking av fedres rett til foreldrepenger, slår vi fast at vi går ytterligere et skritt på veien mot gode universelle ordninger i Norge. I Hurdalsplattformen ble det understreket at foreldrepermisjonen skulle være raus, og at begge foreldre skulle sikres selvstendig krav på sin del av permisjonen sammen med barnet. Man skulle også beholde dagens fedrekvote og styrke fedres rettigheter ytterligere. I dag, med dette forslaget, er vi på god vei til å oppnå disse viktige punktene i Hurdalsplattformen.

Men hvorfor er dette så viktig? Hvorfor er det viktig at fedre får permisjon og tid på egen hånd med barna i det første leveåret? Og hva forteller dette oss om hvilket samfunn vi lever i? Hvis vi skimter til andre land, ser vi at Norge med sin permisjon sikrer foreldre og barn muligheten til å være sammen hjemme store deler av det første leveåret, slik at de får god tid til å utvikle en trygg tilknytning, bli kjent og komme inn i nye rutiner rundt amming, søvn og familieroller, for å nevne noe. I et likestilt samfunn må begge foresatte gis denne muligheten. Dette er et viktig politisk valg. Ikke bare må de gis muligheten, erfaringer fra mange land viser oss at uten økonomiske insentiver er det svært få fedre som kan benytte denne muligheten. Familieøkning er, som vi alle vet, også en periode med store utgifter.

I min tidligere jobb underviste jeg mye på fødselsforberedende kurs. Permisjonsrettigheter og tolkninger av disse var et gjentakende tema vi brukte mye tid på i kursene. Jeg møtte mang en foresatt som ikke hadde krav på permisjon fordi mor ikke oppfylte aktivitetskravet, og jeg hadde mange samtaler med fedre som i møte med kursets fokusering på betydningen av fars rolle i barsel og det første leveåret ikke kunne forstå hvorfor denne rettigheten ikke gjaldt alle. Det ble rett og slett opplevd både uforståelig og urettferdig.

Når vi nå behandler dette forslaget, handler det om å gi begge foreldre – mor og far, mor og medmor, eller far og medfar – like muligheter til å ha like stor betydning for sine barn. I dag kan vi sikre alle barn rettigheten til få øremerkede uker med begge foresatte, og det gleder Arbeiderpartiet at dette forslaget ser ut til å bli enstemmig vedtatt.

Margrethe Haarr (Sp) []: I denne saken foreslås det en rekke endringer som har til hensikt å styrke fedrenes rett til foreldrepenger. Dette står en samlet komité bak, og det er veldig positivt. Senterpartiet er opptatt av at begge foreldrene skal være likestilte som omsorgspersoner, og vi mener at det at begge tar permisjon og er hjemme med barnet, styrker relasjonen mellom foreldre og barn og gir barna de beste forutsetninger for gode oppvekstvilkår og trygge relasjoner.

Et fleksibelt regelverk som bedre kan tilpasses foreldrenes situasjon, mener vi utgjør et viktig og prinsipielt standpunkt. Lovendringene tar hensyn til alle forhold som kan påvirke uttak av foreldrepenger, noe som vil forenkle byråkratiet for flere parter.

Avslutningsvis vil jeg bemerke at den tiden når barna er så små og har behov for denne tette og gode oppfølgingen og relasjonsbyggingen med sine foreldre, går fort. Det er derfor meget gledelig, i et likestillingsperspektiv, at disse endringene kan føre til at begge foreldrene oppnår en større balanse i den viktige småbarnsfasen.

Silje Hjemdal (FrP) []: Ja, dette er en god dag, og det er først og fremst en god dag for landets barn, for fedrene, men også for likestilling. Selvfølgelig er det en god dag for Fremskrittspartiet også, som har fastslått dette i sitt program, men som også for et år siden fremmet dette forslaget, der vi sto ganske alene den gang i denne sal om å gi fedre denne rettigheten. Men nå, etter bare et år, er det faktisk en enstemmig komité som går inn for endringen. Det er jo sånn av og til at Fremskrittspartiet må foreslå ting noen ganger, og så debatteres det, og så er det håp om at folk snur. Og ingenting gleder meg mer enn at man faktisk har tatt fedres likestillingsutfordringer på alvor og nå retter opp denne feilen, for det handler faktisk om likestilling. Det er nemlig slik at mange familier i dag går glipp av foreldrepenger til far, og mye av det skyldes gammeldagse og utdaterte holdninger tidligere hos partiene på venstresiden, som nå heldigvis har korrigert seg.

Det er faktisk veldig viktig å ta inn over seg at likestilling også omhandler problematikk for menn. Dette har vi påpekt i en rekke saker, også det som gjelder fedres rett til foreldrepermisjon. Heldigvis er det gjort mange gode forbedringer de siste årene, og i dag kommer vi et viktig og riktig skritt videre. Jeg håper at det er med på å gi mer frihet til familiene, men også at man nå er med på å gi barna først og fremst en rett til begge foreldre. Det er den enkelte familie som best selv kan avgjøre hva som er riktig for den. Derfor håper jeg at dette er et lite, men godt skritt på riktig vei for å gi foreldrene generelt mer frihet i sin hverdag til å bestemme over eget familieliv.

Kathy Lie (SV) []: Det er alltid en gladsak når vi gjør endringer som styrker foreldres rettigheter til å kunne få mer tid med barna sine uten at det går ut over familiens økonomi. Vi gjør nå foreldrepengeordningen mer rettferdig, ved at fedre som har opptjent rett til foreldrepenger, kan ta ut åtte uker med foreldrepenger uten at det stilles aktivitetskrav til mor. Det er varslet at dagens endring er det første av to trinn, hvor fedrenes rettigheter i neste omgang vil bli utvidet til ti uker. Endringene henger sammen med at Norge skal følge opp EUs direktiv om et balansert arbeids- og familieliv, hvor fristen til å innføre de to siste ukene er satt til august 2024. SV støtter forslaget fra regjeringen, men vil likevel oppfordre regjeringen til å se på muligheten til å innføre de to siste ukene tidligere enn august 2024.

Vi er glad for at det også foreslås en endring i bortfallsregelen ved tette barnefødsler, slik at foreldre ikke mister foreldrepengerettigheten fordi det ikke har vært tidsmessig mulig å avvikle disse ukene.

Vi støtter også forslaget om å forkorte kontantstøtten med en måned. SV mener jo egentlig at vi bør avvikle hele ordningen med kontantstøtte, og merker oss at regjeringen med dette tar et lite skritt i riktig retning.

Selvstendig uttaksrett for fedre og medmødre er en viktig anerkjennelse av at begge foreldre er viktige omsorgspersoner for barna. Det er viktig for barnas tilknytning til begge foreldre i første leveår og et viktig skritt videre mot reell likestilling av foreldre som omsorgspersoner.

Det er godt å erfare at dette er en sak det er stor tverrpolitisk enighet om, men aller viktigst er det at dette er en god sak for barna, for foreldrene – ja, for hele familien.

Olaug Vervik Bollestad (KrF) []: Foreldrene våre er for de aller fleste av oss kanskje de viktigste personene i starten av livet. Tiden sammen med de små barna er så viktig for hvordan livet blir senere for barna. Det som er bra for barna våre, er ofte også bra for samfunnet som helhet. Det er derfor foreldrepermisjonsordningen er så viktig.

Men det har dessverre vært slik at fram til i dag har ikke alle fedrene hatt rett til å ta ut foreldrepermisjon. Det var derfor viktig for Kristelig Folkeparti i statsbudsjettet for 2022 å si at vi ønsket å endre regelverket på dette området, og jeg er glad for at en samlet komité faktisk sikrer at alle fedre med egen opptjeningsrett får mulighet til å ta ut foreldrepenger i åtte uker. Alle barn, uavhengig av mors aktivitet, har behov for tid med far. Far er viktig i et barns liv.

Foreldrepermisjonen er først og fremst viktig for barna våre, og derfor er det også viktig for Kristelig Folkeparti. Jeg er også glad for at Kristelig Folkeparti i 2018 fikk gjennomslag for inntil fire måneder økt permisjon for tvillingforeldre, og for at de som får trillinger eller flere, som foreldre kan være hjemme sammen med barna sine i ett år. Derfor er jeg også glad for at vi i 2019 fikk gjennomslag for å utvide perioden for foreldrepenger for foreldre som får premature barn – at permisjonen slutter samtidig som den ville ha gjort ifølge fødselsterminen. Dette er først og fremst viktig for barna.

Denne saken er videre en sak om at en også ønsker å endre lovverket rundt kontantstøtten. Det er sikkert ingen bombe at Kristelig Folkeparti ikke vil stemme for det. Da er det sånn at vi på den ene siden nå ønsker å gi foreldrene større mulighet, og samtidig innskrenker man muligheten for noen foreldre ved å trekke fra en måned i den utbetalingen. Så vi ønsker ikke å stemme for det.

Statsråd Kjersti Toppe []: Den norske foreldrepengeordninga er godt utbygd. Både mødrer og fedrar kan ta ut lønna permisjon, men ei gruppe fedrar har til no ikkje hatt like god moglegheit som andre til å ta ut foreldrepengar. Det er dei fedrane som får barn der mor ikkje har tent opp rett til foreldrepengar. Om mor ikkje ønskjer, eller ikkje har mogelegheit til å gå ut i arbeid eller annan aktivitet etter fødsel, kan far i dag ikkje ta ut foreldrepengar.

Forslaget som Stortinget behandlar, inneber at fedrar som har opptent rett til foreldrepengar, får sjølvstendig rett til å ta ut åtte veker med foreldrepengar. Dei kan altså ta ut desse vekene sjølv om mor ikkje går ut i aktivitet etter fødselen. Med denne endringa vert fedrar sin rett til å ta ut foreldrepengar styrkt, og far og barn kan få meir tid saman.

Forslaget gir òg fedrar rett til å ta ut inntil to veker med foreldrepengar i forbindelse med fødselen. Fedrar som er arbeidstakarar, har rett til permisjon for å hjelpa mor i forbindelse med fødsel, men ein del fedrar får lønn frå arbeidsgivaren, medan andre ikkje får betalt under denne permisjonen. Med det forslaget vi behandlar i dag, får alle fedrar mogelegheit til å ta ut permisjon for å vera saman med mor og barn i tida rundt fødsel. Endringa gir ikkje far rett til fleire veker med foreldrepengar samla sett, men han får større fleksibilitet og kan sjølv velja om han vil ta ut foreldrepengar ved fødsel eller spara desse til seinare.

Det vert òg føreslått ei endring i bortfallsregelen ved tette barnefødslar, slik at foreldre ikkje mistar foreldrepengerettar der det tidsmessig har vore vanskeleg eller ikkje mogeleg å ta dei ut.

Lovforslaget vil òg vareta krava i EU-direktivet om balansert arbeids- og familieliv. Eg legg til grunn at krava i direktivet er oppfylte dersom fedrar får rett til å ta ut til saman ti veker med foreldrepengar. Det er ei opning for å venta med å innføra to av desse vekene til 2024, noko som òg vert lagt til grunn for regjeringa sitt forslag. Eg er glad for at ein samla komité sluttar seg til dette forslaget. Arbeids- og velferdsdirektoratet har anslått at om lag 4 900 fedrar årleg får nye rettar som følgje av denne endringa, og det er bra for desse fedrane og desse familiane.

Til slutt vert vi i innstillinga oppmoda om å framskunda dei to siste vekene. Det er sjølvsagt mogeleg, men det var faktisk den førre regjeringa som føreslo dette, og vi har vald å vidareføra den ordninga no – og det skal vi sjølvsagt koma tilbake til.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 7.

Votering, se torsdag 3. mars