Stortinget - Møte tirsdag den 1. mars 2022

Dato: 01.03.2022
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 174 S (2021–2022), jf. Dokument 8:67 S (2021–2022))

Søk

Innhold

Sak nr. 9 [14:38:30]

Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Jan Tore Sanner, Margret Hagerup, Kari-Anne Jønnes, Guri Melby, Abid Raja og Kjell Ingolf Ropstad om videreføring av en lærerspesialistordning (Innst. 174 S (2021–2022), jf. Dokument 8:67 S (2021–2022))

Talere

Presidenten: Etter ynske frå utdannings- og forskningskomiteen vil presidenten ordna debatten slik: 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av regjeringa.

Vidare vil det – innanfor den fordelte taletida – verta gjeve høve til inntil seks replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får òg ei taletid på inntil 3 minutt.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) [] (ordfører for saken): Vi debatterer nå forslag fra partiene Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti om lærerspesialistordningen.

I lang tid har Stortinget hatt ambisjoner for skolen og innholdet i skolen, inkludert lærerne og lærernes muligheter. Karriereveier og utvikling er viktig for mange yrker, inkludert lærere. Utvikling i eget arbeid er det som trigger mange arbeidstakere, lærere inkludert.

Komiteen gjennomførte en høring rundt problemstillingen 3. februar.

I komiteens innstilling er partienes syn godt uttrykt, og jeg legger til grunn at partiene vil redegjøre for sine standpunkt. Det fremmes i dag to forslag, fra to mindretall, og flertallet går inn for at forslaget ikke vedtas.

Jeg vil nå redegjøre for Senterpartiets inngang til saken. Lærerspesialistordningen ble etablert som en pilotordning i 2015 og består av lærerspesialistfunksjonen og lærerspesialistutdanningen. Ordningen retter seg mot hele grunnopplæringen innenfor noen utvalgte områder. Evalueringen av ordningen kom fra NIFU i november 2021. Senterpartiet har fra ordningen kom, kritisert manglende forankring blant partene og at dette tvert imot var mer politisk motivert enn basert på faglige behov.

Som kunnskapsministeren viser til i sitt svarbrev til komiteen, er regjeringen i gang med å legge til rette for flere karriereveier i skolen, med formål å stimulere til å beholde kompetanse i skolen og for å styrke utviklings- og profesjonssamarbeidet i skolen.

Å være imot lærerspesialistordningen er ikke det samme som å være imot kompetanseheving eller utvidede muligheter for lærerne i skolen. Senterpartiet har, alene og sammen med Arbeiderpartiet og SV, i flere runder fremmet tydelige alternative forslag for rekruttering av kvalifiserte lærere i hele landet. Dette handler om muligheter for lærerne som står i yrket, muligheter for dem som står utenfor yrket og må rekrutteres inn, samt rekruttering til yrket og lærerutdanningene og lektorutdanningene. Frafallet er for stort på samtlige områder. Når kvalifiserte lærere uteblir, er resultatet at elevene ikke får undervisningen de har krav på. Lærerspesialistordningen har til nå vært en pilot for å prøve ut en funksjon – og en definisjon – av spesialister i skolen og en ordning med videreutdanning. Senterpartiet mener for mange har hatt for lite utbytte av ordningen.

I Hurdalsplattformen viser Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen at vi vil legge til rette for flere karriereveier i skolen, med en partsforankret ordning som gir lærere bedre tid til utviklingsarbeid, og som styrker profesjonsfellesskapet i skolen. Vi vil dra lærdom av NIFU-rapporten. Senterpartiet imøteser regjeringens videre arbeid og mener lærerne vil bli bedre ivaretatt med en ny regjerings tiltak, tiltak som sikrer kvalifiserte lærere ved skoler i hele landet.

Jan Tore Sanner (H) []: Det har skapt berettiget kritikk at regjeringen sammen med SV velger å avvikle fremfor å videreutvikle lærerspesialistordningen. Ordningen med lærerspesialister inngikk som en del av regjeringen Solbergs historiske satsing på lærernes kompetanse, skoleutvikling og tidlig innsats.

For Høyre er det viktig at utdanningspolitikken er kunnskapsbasert. Bare dager før Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning, NIFU, la frem sluttevalueringen av ordningen med lærerspesialister, kom budsjettforliket mellom regjeringen og SV med konklusjonen om at ordningen skulle avvikles fra høsten 2022. Det er grunn til å spørre hvilket beslutningsgrunnlag partene hadde. Evalueringen til NIFU viser bl.a. at utdanningen gir godt utbytte, og at spennende oppgaver, ønsket om påfyll, faglig utvikling og nye utfordringer gjør at ordningen er motiverende og attraktiv for lærerne.

Evalueringen viser med andre ord at vi var på god vei mot å nå viktige mål med ordningen, nemlig at den skal bidra til at dyktige lærere opplever gode faglige utviklingsmuligheter og ønsker å fortsette å undervise. Videre skal ordningen styrke det kollektive profesjonsfellesskapet og utvikle skolen som lærende organisasjon. NIFU peker i rapporten på at spørreundersøkelser gjennomført blant lærerne har vist en positiv utvikling i oppfatningen av ordningen, og at den har blitt mer kjent og akseptert i skolen over disse årene.

I komiteens høring om representantforslaget poengterte NIFU at denne positive utviklingen både kan ha sammenheng med at ordningen har fått fungere over tid, og at det har blitt flere lærerspesialister ute i skolen. For Høyre har det vært særlig viktig å prioritere lærerspesialister i begynneropplæring. Av de over 1 800 lærerspesialistene i klasserommene i 2021–2022 er om lag 500 spesialister i begynneropplæring. Disse har vært særlig viktige i arbeidet med tidlig innsats, men sitter også med viktig kompetanse når skolen skal tette kunnskapshull på vei ut av pandemien.

Det tar tid å utvikle og innfase nye ordninger. Det er derfor en betydelig risiko for at regjeringen og SVs beslutning vil bremse utviklingsarbeidet i skolen og gjøre det mindre attraktivt for gode lærere å fortsette å undervise. Fremfor å avvikle lærerspesialistordningen ber Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti om at ordningen videreutvikles i samarbeid med sektoren. Dette har støtte fra lærerne, fra elevene, fra skolelederne og skoleeierne. Rapporten fra NIFU bør danne et godt utgangspunkt for det videre arbeidet, og med dette tar jeg opp forslaget Høyre er en del av.

Presidenten: Då har representanten Jan Tore Sanner teke opp det forslaget han refererte til.

Freddy André Øvstegård (SV) []: Lærerspesialistordningen var en forsøksordning, og sluttrapporten fra forsøket var klar i november 2021. Som følge av budsjettenigheten er ordningen avsluttet, men de som startet på studieprogrammet høsten 2020 og 2021, får selvfølgelig fullføre.

Høyreregjeringens lærerspesialistordning kom gærent ut fra starten av. Forsøket ble etablert uten å involvere alle partene i skolen, forsøket ble gjort permanent uten å involvere alle partene i skolen, og det ble innført et funksjonstillegg som ikke var forankret hos partene. Innsigelsene og tilbakemeldingene som kom fra sektoren underveis, ble ikke lyttet til.

Dette er nok en viktig del av grunnen til de svakhetene ved ordningen som kom fram i sluttevalueringen. Den påpeker f.eks. manglende rolleavklaring, manglende formalitet og manglende transparens. Hvem som innvilger spesialistutdanningen, er uklart, og prosessen rundt rekrutteringen til spesialiststillingene på den enkelte skole er uklar, og dette svekker legitimiteten til stillingene. Det er ikke noen formell sammenheng mellom en stilling som lærerspesialist og lærerspesialistutdanningen. De som er tatt opp på lærerspesialistutdanningen, er ikke sikret en spesialiststilling når de kommer tilbake i jobb, og det er heller ikke noe krav om en sånn spesialistvidereutdanning for å tre inn i funksjonen som lærerspesialist.

Så er et hovedformål med ordningen nye karriereveier som holder lærerne i skolen, men sluttvurderingen peker også på at det ikke kan godtgjøres at ordningen har oppfylt det formålet.

Så disse svakhetene, men også de vellykkede sidene ved ordningen, skal være med som erfaringer og læringspunkter når en ny ordning etableres, denne gangen ikke ovenfra, men i dialog med sektoren og med partene i skolen, en ordning for nye karriereveier i skolen og for å styrke profesjonsfellesskapet i skolen.

Det er vi i SV utålmodige etter, og derfor fremmer vi også, sammen med Rødt, her i salen et forslag for å vise det. Selv om statsråden har varslet mye av det samme, ønsker vi å vise at en sånn ordning har en forankring i Stortinget, og at det er noe vi vil ivre for.

Med det tar jeg opp SVs forslag i saken.

Presidenten: Representanten Freddy André Øvstegård har teke opp det forslaget han refererte til.

Elise Waagen (A) []: Lærerspesialistordningen var en pilotordning med det formål å prøve ut en modell for spesialistfunksjon for lærere og en tilhørende utdanning. Det er ikke noen automatikk i at forsøksordninger videreføres uendret som en permanent ordning. Blant kritikken mot ordningen har vært manglende rolleavklaring, formalitet og transparens.

Endelig sluttrapport av evalueringen er nå klar, og den gir mye nyttig informasjon vi skal ta med oss i det videre arbeidet. Når vi nå setter i gang med å utvikle en ny ordning, skal det bygge på erfaringene fra prosjektet.

I Hurdalsplattformen er vi tydelige på at vi vil legge til rette for flere karriereveier i skolen, med en partsforankret ordning som gir lærerne bedre tid til utviklingsarbeid, og som styrker profesjonsfellesskapet i skolen. Prøveordningen med lærerspesialister var i utgangspunktet ikke forankret hos partene, og funksjonstillegget er også utenfor avtaleverket. Det mener jeg er kritikkverdig. Arbeiderpartiets utgangspunkt er at vi vil gå i dialog med partene, med utgangspunkt i Hurdalsplattformen, for å legge til rette for flere karriereveier i skolene. Vi er tydelige på at vi vil erstatte lærerspesialistordningen med en partsforankret ordning. Lærerne må tas med på laget i utformingen. Det blir altså fullt trykk på etter- og videreutdanning med den sittende regjering, og vi skal sørge for flere karriereveier.

For Arbeiderpartiet er det ingenting som er viktigere enn gode lærere for å sørge for elevens læring, og nettopp det kommer også til uttrykk i vår praktiske politikk. Arbeiderpartiet og Senterpartiet slår i regjeringsplattformen fast at vi vil fortsette satsingen på kompetanseutvikling i skolen, og for 2022-budsjettet innebærer det hele 1,7 mrd. kr. Det er en kostbar ordning, men vi mener det er en viktig investering i faglig kompetanse og profesjonsutvikling i skolen.

Det viktigste er hvordan det går med elevene, og vi skal gjøre det vi kan for at de skal lære, og for at de skal trives godt. Da må vi sikre en god og tilpasset kompetanse i hele skolen. Jeg tror ikke svaret på det er Høyres lærerspesialistordning, heller en ny ordning som nettopp er forankret hos lærerne selv.

Skal vi gi barna våre en god skole der alle lærer godt, er det ingenting som er viktigere enn kvalifiserte lærere med riktig kompetanse og tid til det enkelte barn. Da må karriereveiene i skolen støtte opp om nettopp det, og derfor er jeg glad for at statsråden er tydelig på at hun vil gå i dialog med partene, følge opp regjeringsplattformen og ta med seg de erfaringene som nå er fra den avsluttede pilotordningen.

Hege Bae Nyholt (R) [] (komiteens leder): Rødt støtter også ønsket om gode etter- og videreutdanningstilbud for lærere. Men den største utfordringen for norsk skole i dag er å sørge for nok kvalifiserte lærere. Utdanningsforbundet har en kampanje i disse dager som heter savnetlærer.no, hvor man uttrykker at 16 400 lærere er savnet. Samtidig mangler én av fem av dem som jobber som lærere i dag, lærerutdanning.

Vi er i en situasjon som kan beskrives som en lærerflukt. Én av tre med lærerutdanning jobber ikke i skolen lenger, og det utgjør nesten 40 000 lærere. Dette kan man se på som en reservestyrke, men så lenge de ikke er i skolen, er de heller ikke lærere.

Det har blitt gjort undersøkelser som viser at lærere dropper ut av arbeidslivet som lærer fordi de mener at de har for lite tid til å undervise og bruker for mye tid på testing, kartlegging osv. Vi er nødt til å sørge for at vi får en skole med nok kvalifiserte lærere. Det er særlig i distriktene at det er en utfordring med nok kvalifiserte lærere. Vi har sett eksempler på at kommuner med god økonomi tilbyr bonuser for å få lærere. Vi mener at dette er uklokt. Vi mener at lønn skal bidra til rekruttering til yrket gjennom kollektive forhandlinger og avtaler, ikke den enkelte ansettelse.

Rødt mener at alle lærere er spesialister. Derfor mener vi også at lærerspesialistordningen må avvikles. Vi deler bekymringen fra fagbevegelsen om at ordningen kan føre til et a-lag og et b-lag blant lærere, og at det er med på å undergrave de kollektive lønnssystemene.

Jeg vil vise til Rødt og SVs felles forslag, som allerede er tatt opp av representanten fra SV.

Presidenten: Me avbryt no debatten i sak nr. 9 og ringjer til votering.

Det ble tatt en pause i debatten for å votere. Debatten fortsatte etter voteringen.

Presidenten: Stortinget går då tilbake til debatten i sak nr. 9, og første talar er Abid Raja.

Abid Raja (V) []: Det blir tydeligere og tydeligere for hver dag som går, at Støre-regjeringens motivasjon for å drive politikk er å reversere. Vi har sett det med domstolreformen, regionreformen, lærerkrav og det vi diskuterer i dag: lærerspesialistordningen. Felles for alle disse reverseringene er at de angriper tiltak eller reformer som ble innført for å gi innbyggerne bedre tilbud og tjenester gjennom hele livet. Enten har regjeringen sterke problemer med å gjennomføre egen politikk, eller så har de bare ufattelig lave ambisjoner. De lave ambisjonene går ut over elevene og lærerne våre.

Lærerspesialistordningen ble innført som en pilot av Solberg-regjeringen i 2015, som ett av flere tiltak fra borgerlig side for å satse på flere og bedre lærere og høyere status for yrket. Vi skulle få gode lærere til å fortsette i skolen, og elevene skulle lære mer. Lærerspesialister er med på å styrke skolens arbeid med bl.a. tidlig innsats, og de bidrar til å heve kvaliteten på undervisningen. Dette er en politikk som Venstre har jobbet for i mange år.

Evalueringer viser også gode erfaringer med lærerspesialister, bl.a. melder rektorer at lærerspesialistene gjør en fremragende og god jobb, og at det løfter undervisningen i skolene. Fire av fem lærere som har tatt lærerspesialistutdanning, mener at de reflekterer mer over egen undervisning, og tre av fem mener at utdanningen har styrket undervisningen deres. Yrkesfaglærerne som har gjennomført lærerspesialistutdanningen, uttrykker at de bl.a. er blitt bedre til å legge til rette for elevenes yrkesønsker og interesser.

Det er noe rart her – når dette er tilbakemeldingene fra lærerne, fra rektorene og fra skolesystemet og det tydeligvis gjør verken kunnskapsministeren eller regjeringen fornøyd. Regjeringen senker kravene til lærerne. De senker kvaliteten på opplæringen vi gir elevene våre. Etter flere år med pandemi trenger vi det motsatte, men på dette leverer regjeringen overhodet ikke.

Statsråd Tonje Brenna []: Jeg tror alle i denne salen vil det beste for både lærere og elever, og jeg er enig med representantene i at karriereveier for lærere bl.a. må ha som mål å beholde lærere i undervisningsstillinger. Gode lærere trenger vi der elevene våre er. Jeg mener det er viktig at karriereveier i skolen ikke bare skal være noe for den enkelte lærer; det skal også bidra til å styrke profesjonsfellesskapene i skolen.

Piloten med lærerspesialister har vært et nyttig utprøvingsarbeid. Samtidig er jeg sikker på at det er mulig å gjøre en liknende ordning både annerledes og bedre. Jeg merker meg bl.a. at det har vært uklarheter omkring rollen, oppgaver og ansvaret for lærerspesialistene. Det har også vært delte meninger om hvorvidt tidsressursen til funksjonen har vært tilstrekkelig.

Det er viktig for meg å ha med partene på råd når vi skal sette sammen en ordning for karriereveier. Det vi skal lage, må fungere for både lærere, elever og skoleledere. Jeg er allerede i gang med å etablere rammene for dette arbeidet. I vår starter vi dialogen om hva som bør inngå i karriereveier. Sammen skal vi komme fram til en felles forståelse av innhold og hva som bør gjøres videre. Jeg mener derfor det blir feil å forskuttere om det f.eks. er fagområder eller alderstrinn som bør prioriteres.

Samtidig som jeg har dialog med partene, jobber utvalget for etter- og videreutdanning. I oktober skal de bl.a. levere vurderinger om betydningen av videreutdanning for karriereveier i skolen. Dette må vi ha med oss inn i det videre arbeidet. Det betyr at denne prosessen vil ta noe tid, men det er viktig å bruke denne tiden for å forankre gode løsninger for skolesektoren hos dem som skal bruke dem.

De som har tatt lærerspesialistutdanning, har fått mer kompetanse. Dette vil fortsatt være nyttig for dem og skolene de jobber på. Jeg har tillit til at det lokale utviklingsarbeidet i skolene fortsetter selv om vi tar oss tid til å jobbe fram en godt forankret ny ordning. Vi vil likevel nyte godt av den kompetansen som allerede er blitt fylt på hos våre lærere.

Presidenten: Det vert replikkordskifte.

Jan Tore Sanner (H) []: I denne saken er regjeringen på kollisjonskurs med elevene, lærerne, skolelederne og skoleeierne, som alle har bedt om at ordningen videreutvikles, ikke at den avvikles. Jeg oppfattet også at det var Støre-regjeringens utgangspunkt i budsjettet for 2022, hvor man ikke gikk inn for Solberg-regjeringens utvidelse av ordningen, men en videreføring. Et par dager før sluttevalueringen kom fra NIFU, ble man enig med SV om å avvikle hele ordningen.

Ser statsråden det uheldige i at ordningen nå avvikles, og at man vil tape viktig utviklingstid før en eventuell ny ordning er på plass? Og hvilket beslutningsgrunnlag hadde man da man gikk inn for å avvikle ordningen istedenfor å videreutvikle den?

Statsråd Tonje Brenna []: Jeg er enig med representanten Sanner i at det har vært gjort mye viktig i den ordningen som har vært. Jeg mener også det er mye viktig å lære av NIFUs evaluering. Samtidig vil jeg si at når vi sier at vi skal partsforankre og utvikle dette sammen med partene, er det nettopp det vi skal gjøre. Da er det unaturlig å starte med å si hvordan det skal være, for så å gå til partene og si: Sånn skal det være! Vi er opptatt av at vi fra start til slutt utvikler dette i samarbeid med dem som har skoene på, som vil ha klare formeninger om hvilke utfordringer som skal løses i skolen, hva som skal til for å gjøre det bedre å jobbe i skolen, og også hva som skal til for at lærerne får påfyll av kompetanse der det er behov for det.

Jeg tillater meg å sitere fra Stortingets egen høring om saken, der også Utdanningsforbundet sier at de støtter intensjonen om å lage en ny ordning, men at det er urealistisk å få den på plass allerede nå, fordi det rett og slett ikke er tid til å forankre en ny ordning, og forankring er et viktig poeng i denne saken.

Jan Tore Sanner (H) []: Det er riktig at Utdanningsforbundet har ønsket en videreutvikling av ordningen, men de advarte mot en avvikling. Det er jo det som nå skjer. 2 000–3 000 lærere sto klare for til høsten å delta i utvikling av skolen og profesjonsfellesskapet, til glede for elevene. Det som nå skjer, er at ordningen avvikles, og så skal man sette seg ned med partene og utvikle en ny ordning. Det tar tid. Vi taper viktig utviklingstid i skolen i løpet av den perioden som statsråden nå skal sitte sammen med partene.

I det forslaget som de borgerlige partiene fremmer i dag, har vi også åpnet for en videreutvikling av ordningen i samarbeid med partene. Da ville vi tatt vare på den viktige kompetansen som ligger der, lærerspesialistene ville ikke blitt avskiltet, og man kunne bygget på de erfaringene man har. Istedenfor blir den nå avviklet.

Hvilket tidsperspektiv ser statsråden for seg for utviklingen av en ny ordning?

Statsråd Tonje Brenna []: Det høres ut på representanten Sanner som om kompetansen som finnes i skolen, nå er slått av på grunn av at akkurat denne piloten ikke lenger skal eksistere. Det høres også ut som, når representanten Sanner beskriver utviklingsarbeidet som skjer i skolen, at det ikke finnes utviklingsarbeid i norsk skole. Det er jeg helt uenig i – det skjer mye viktig utviklingsarbeid i norsk skole hver eneste dag, både på grunn av og på tross av politiske satsinger som er gjort tidligere.

Jeg er opptatt av å holde fast ved at når vi skal utvikle en ny ordning, skal det være sammen med partene. Hvis jeg skulle sagt at det tar én uke, én måned eller ett år, ville jeg ha forskuttert den enigheten vi skal komme fram til sammen med dem som har skoene på. Det kan jeg ikke gjøre. Det vil jeg heller ikke gjøre, for noe av poenget må jo være å bli enige om hva utfordringene er, bli enige om hvilke utfordringer som skal løses, og hvordan vi best mulig kan komme fram til en ordning som bidrar til nettopp det.

Freddy André Øvstegård (SV) []: Gjentatt manglende involvering av partene i skolen var et hovedproblem for høyreregjeringens lærerspesialistordning. Derfor er jeg glad for at statsråden er tydelig på at når vi nå skal få en ny ordning, skal den utformes i samarbeid med partene i skolen. Da er åpenbart arbeidslivets parter viktige, men jeg vil også gjerne høre om statsråden har noen foreløpige tanker rundt hvordan elevenes perspektiv kan inkluderes. Denne ordningen skal forhåpentligvis i større grad bidra til å utvikle skolen. Rent utover arbeidshverdagen for lærerne vil det sannsynligvis kunne gjøre skolehverdagen for elevene bedre, og da vil det være nyttig å høre hva elevene har å si, og det vil være nyttig å høre hva statsråden har å si om dette.

Statsråd Tonje Brenna []: Noe av det viktige med dette partssamarbeidet er å bli enige om en problembeskrivelse og en beskrivelse av hva vi egentlig skal søke å løse når vi nå skal utvikle en ny ordning. Da er elevenes syn på hva som kan gjøre skolen bedre, viktig. Jeg er opptatt av i alt vi gjør, å fjerne de eventuelle hindringene som ligger der for læring. Jeg tror at vi kan bruke både tiden og ressursene våre enda bedre i norsk skole, selv om utrolig mye er godt og det gjøres mye godt arbeid allerede i dag. Derfor mener jeg alvor når jeg sier at jeg vil lytte til lærerne. Jeg synes også vi skal ta oss bryet med å lytte til skoleledere og elever for å få identifisert hva utfordringene er. Målet må være at vi utvikler en ordning som gjør det bedre å jobbe i skolen, bedre å være elev i skolen, at det er mulig å fylle på med kompetanse i skolen, og at vi i det hele tatt får alle disse ulike elementene som utgjør en skolehverdag, til å virke enda bedre sammen. Da er det, som representanten er inne på, avgjørende å lytte til også hva elevene ønsker.

Abid Raja (V) []: Når man ivrer etter å reversere politikken til sine forgjengere, kan det noen ganger hende at man går litt fort fram uten at man stopper opp og tenker over alle konsekvensene. Når regjeringen nå har bestemt seg for å skrote lærerspesialistordningen, er selvsagt svært mange kritiske. Utdanningsforbundet sier det er svært uheldig å avvikle ordningen. Det samme sier KS. Skolelederforbundet sier at deres medlemmer ønsker at en slik ordning skal videreføres. Mitt spørsmål til statsråden er: Vil statsråden, med bakgrunn i de innspillene som nå har kommet, stoppe litt opp, tenke litt og lytte til alle disse ulike innspillene?

Statsråd Tonje Brenna []: Jeg antar at representanten Raja legger det samme i reversering som det undertegnede gjør, nemlig å skulle tilbake til noe. I akkurat denne saken er det jo representanten Raja og hans like som vil reversere og tilbake til noe, nemlig tilbake til en ordning som de borgerlige i sin tid etablerte og utviklet.

Jeg er opptatt av å lytte til dem som har skoene på, og utvikle dette sammen med partene. Jeg er faktisk så opptatt av nettopp det at jeg egentlig er mer opptatt av det enn representanten Rajas utålmodighet i dette spørsmålet. Vi vil utvikle noe bedre som gjør at vi samlet bruker ressursene bedre, utvikler skolen i en positiv retning, lytter til både lærere og elever og prøver å finne en ordning som gjør at vi sammen får alle elementene som utgjør en skolehverdag, til å virke sammen. Det er ikke å reversere. Det er å ønske seg framover, videre fram mot en enda bedre ordning.

Abid Raja (V) []: La oss ikke henge oss opp i å reversere. Kan vi heller ta tak i hva Utdanningsforbundet sier, når de sier at det er svært uheldig å avvikle ordningen? Mine spørsmål til statsråden blir da: Hva vil statsråden si til Utdanningsforbundet, KS, rektorene og Skolelederforbundet, som sier at denne ordningen bør videreføres? Hvorfor vil ikke statsråden lytte til innspillene fra den sektoren som hun er satt til å ivareta?

Statsråd Tonje Brenna []: Jeg vil si til representanten Raja det jeg sier hver eneste gang jeg møter Skolelederforbundet, Utdanningsforbundet, rektorene, elevene, KS og andre som jobber i, med og for norsk skole: Det står i vår regjeringserklæring at vi skal utvikle en enda bedre ordning for dette området framover. Jeg opplever at det er stor interesse blant partene i hele vår sektor for å være med på å påvirke dette. Det er nettopp det de samme partene savnet da denne ordningen ble etablert, nemlig at man lytter til dem som har skoene på, som kan beskrive hvordan skolehverdagen er i våre klasserom – både som lærer og som elev – og at vi sammen, gjennom å lytte til dem som står i klasserommene våre, kan finne en ordning som kommer til å fungere enda bedre i framtiden. Så sier ikke jeg – og det kommer jeg heller ikke til å si – at alt er galt med den ordningen vi nå avvikler, men jeg er helt overbevist om at vi kan gjøre det enda bedre framover.

Presidenten: Replikkordskiftet er avslutta.

Kari-Anne Jønnes (H) []: Læreren er den viktigste enkeltfaktoren for elevenes læring og trivsel. Derfor er det viktig å sørge for å beholde de gode lærerne i klasserommet.

Da Solberg-regjeringen etablerte lærerspesialistordningen, ga det karrieremuligheter for flinke og ivrige lærere, og det ga skoler og kommuner anledning til å satse litt ekstra på noe det er behov for, enten det er i begynneropplæringen, innen fremmedspråk, integrering eller annet.

Lillehammer kommune har åtte lærerspesialister i norsk og har opprettet et eget nettverk for dem. De forteller til Utdanningsnytt at de har erfart at dette har vært til god hjelp og støtte i arbeidet med utvikling på skolene, og de synes selvfølgelig det er veldig synd at ordningen nå avvikles. Men siden regjeringen har bestemt det, må de avvikle ordningen fra kommende skoleår.

Det er synd, for regjeringen har vært tydelig på at de ønsker at flere skal velge læreryrket, at det skal være attraktivt å være lærer, og at de har en ambisjon om at læreren skal ønske å forbli i skolen. Det er ambisjoner Høyre deler fullt ut. Nettopp derfor innførte vi lærerspesialistordningen.

Også lærere fortjener karriereveier i sitt yrke. Det var oppsiktsvekkende at regjeringen fjernet ordningen bare dager før sluttrapporten som pekte på at ordningen var vellykket, kom. Siden den gang har støtten til ordningen økt, og nå håper jeg vi kan enes om å videreføre en lærerspesialistordning, slik at de kan fortsette sitt arbeid inntil en ny, og kanskje enda bedre, ordning er på plass.

Det er viktig for skoler over hele landet, og ekstra viktig er det i kommuner med grendeskoler, der forholdene er små og det ikke er rom for å ha en spesialist på hver skole. Høyres mål var at alle skoler skal ha tilgang til en lærerspesialist. Det er et mål vi fortsatt har, og med den elevtallsutviklingen vi ser i mange distriktskommuner, tror vi at det å ha kompetansenettverk – slik de har etablert på Lillehammer – er viktig for å sikre alle barn lik tilgang til god utdanning, uavhengig av hvor de bor, og hvilken skole de går på.

Lærerne har en nøkkelrolle i det norske samfunnet. Det er kunnskap og kompetanse vi skal leve av framover. I går hørte jeg Trond Hagerud, administrerende direktør i Mapei. Han fortalte at Mapei har vokst med 700 mill. kr de siste ti årene bare på grunn av kompetanse. Kunnskap og kompetanse er grunnlaget for deres vekst og deres fremste fortrinn.

Det er fortsatt mulig for regjeringen å snu, slik at lærerspesialistordningen blir utviklet og ikke avviklet. Det vil bidra til mer kunnskap og kompetanse i skolen, og det vil gi dagens lærerspesialister muligheten til å fortsette sitt arbeid når skolen starter til høsten.

Øystein Mathisen (A) []: Jeg skal ikke si så mye mer om pilotordningen lærerspesialistordningen, for det kan da ikke være så mye dramatikk i at en pilot blir evaluert, at vi tar lærdom av den, og at det omgjøres til noe nytt. Vi har hørt mange på denne talerstolen i dag som har tatt opp utfordringer som har vært med lærerspesialistordningen, og noen som tar opp alle de positive sidene ved den. Å ta med seg dette videre og lage noe nytt er absolutt noe som kan bidra til å utvikle norsk skole og gjøre den bedre.

Når vi gjør dette arbeidet, skal vi også ta med partene og sørge for at vi får med deres perspektiver, og at vi lager en løsning som ser og svarer på de utfordringene som er i dag i norsk skole. Partene har en spesiell kompetanse her, og det har vi også hørt gjennom høringssvarene. De ønsker å være med på dette arbeidet og utvikle noe nytt som kan ta over for et pilotprosjekt som var midlertidig.

Skolen skal være en spennende og god plass for lærerne der man kan få utvikle seg. Det skal være en plass man ønsker å utdanne seg til, der man blir, og der man kan komme tilbake og gjøre mange bra ting – for skolen. Vi skal også gjennomføre en tillitsreform som gir læreren mer tid og mer mulighet til å bruke sin kompetanse. Det som har vært bra med lærerspesialistordningen, skal vi beholde, og så skal vi utvikle noe nytt.

Denne regjeringen satser stort på kompetanseutvikling. Det er 1,3 mrd. kr i årets budsjett, og i tillegg styrker man kommuneøkonomien med 2,5 mrd. kr. Dette må legge et godt grunnlag for mye god utvikling i norsk skole de kommende årene.

Margret Hagerup (H) []: Jeg er bekymret for at regjeringspartiene nå setter en brems for utviklingsarbeidet i skolen og gjør det mindre attraktivt for lærere å fortsette å undervise.

Målet med lærerspesialistordningen er at lærerne som tar utdanningen, skal være faglig oppdatert på sitt fagområde og bruke sin fag- og analysekompetanse til å styrke det kollektive profesjonsfellesskapet og utviklingen av skolen som en lærende organisasjon. Ørjan Andenæs, ungdomsskolelærer og lærerspesialist, og antagelig også med skoene på, skrev i bladet Utdanning at formålet med ordningen er at den

«skal bidra til at dyktige lærere opplever gode faglige undervisningsmuligheter og ønsker å fortsette å undervise.»

Det er en investering i læreren, den viktigste enkeltfaktoren for elevenes mestring og læringsglede. Andenæs foreslår eventuelt å bytte tittelen «lærerspesialistordning» med «En-lærer-som-skal-prøve-å-bidra-til-at-vi-alle-blir-enda-suprere-sammen». Poenget hans er nettopp at ordningen handler om å utvikle hele organisasjonen, ikke om å være bedre enn andre til å undervise.

En helt sentral del av dagens ordning er nettopp muligheten til at lærere kan utvikle seg sammen. Den har vært et godt og kjærkomment alternativ for dem som ønsker å undervise og ikke nødvendigvis ønsker seg til administrative stillinger.

NIFU viser i sin ferske evaluering at utdanningen gir godt utbytte, og at spennende oppgaver, ønske om påfyll, faglig utvikling og nye utfordringer gjør at ordningen er motiverende og attraktiv for lærerne. Den viser også en positiv utvikling blant lærerne over tid, og den er blitt mer kjent og akseptert i skolen. Rapporten viser også forbedringspotensial, som er viktig å ta med seg.

Det er interessant å lese i svarbrevet fra statsråden at regjeringen nå vil bruke tid på en grundig dialog med alle som har interesser i og erfaringer fra dette saksområdet, og at en er opptatt av å lytte til skolesektoren. Samtidig virker det som om regjeringen har lukket ørene for dem som allerede har brukt stemmen sin. De fleste høringsdeltakerne, partene i sektoren, lærerne, elevene og forskerne ber regjeringen snu seg raskt og sørge for at vi får videreført ordningen også neste år.

Selv merket jeg meg imidlertid best NIFU, som under høringen tydelig ba oss politikere om å utvikle og ikke avvikle ordningen, noe de mente både den siste evalueringsrapporten og deres erfaring med utviklingsprosjekter i skolen gjennom flere tiår ga et godt grunnlag for. For det er viktig at vi politikere skynder oss langsomt når det gjelder å innføre endringer og reformer i skoleverket, og vi bør ta til oss signalene som var så tydelige under høringen: utvikle, ikke avvikle. Det er ingen tvil om at denne ordningen trengs.

Budskapet til regjeringen er klart og ble sagt best av Elevorganisasjonen under høringen: Få det på plass fortere enn dere klarer å si lærerspesialistordningen!

Marit Knutsdatter Strand (Sp) []: Dette er ingen spiss debatt. Vi er enige om målsettingen her, og det behøver ikke å gå prestisje i å eie én enkelt ordning eller navnet på barnet. Uryddige linjer og framgangsmåter har Høyre og Venstre selv bidratt til ved å innføre en pilotordning for så å vedta den før evaluering av lærdommen av den ble gjort. NIFU-rapporten viser at mye har vært uklart, og det er mye å lære av og forbedre.

Det er avgjørende at en ordning for karriereveier har legitimitet og oppslutning i skolesektoren, og da må rammebetingelsene være avklart. Som NIFU-rapporten viser, har dette ikke vært godt nok ivaretatt i pilotordningen. Både evalueringen og uttalelsene fra flere høringsinstanser påpeker manglende rolleavklaring, formalitet og transparens.

Formålet med å utvikle nye karriereveier for lærerne er å motvirke at skolen mister verdifull kompetanse som følge av at erfarne lærere søker nye utfordringer utenfor yrket. Ifølge sluttevalueringen har ikke lærerspesialistordningen oppfylt dette formålet spesifikt. Hvem som ble innvilget spesialistfunksjon eller fikk spesialiststilling, var ikke konsekvent. Dette bidro til å svekke legitimiteten. Og selv om rundt halvparten av lærerspesialistene oppga at ordningen har motivert dem til å fortsette som lærere, viser undersøkelsen samtidig at ordningen først og fremst bar preg av å tildele lærerspesialistene nye oppgaver framfor at det ble et nytt steg i karrieren.

Statsråden understreker behovet for en ny og bedre ordning som er forankret hos partene. Statsråden er altså helt tydelig på at karriereveier er en prioriteringssak for regjeringen. Dette lover godt for arbeidet videre, og jeg opplever at det er bred enighet om ambisjonene for kvalifiserte lærere og profesjonsutdanning i hele landet. Det tar vi med oss fra dagens debatt og innstillingen fra komiteen. Det lover godt.

Jan Tore Sanner (H) []: Når jeg lytter til representanten Marit Knutsdatter Strand og statsråden, får jeg inntrykk av at man har blitt pådyttet et standpunkt, og så leter man etter argumenter. Det er ikke slik at de borgerlige partiene har insistert på at ordningen skal videreføres akkurat slik den ser ut nå. Det som ligger i vårt forslag, er at ordningen skal videreutvikles, og i samarbeid med partene, mens det regjeringspartiene har valgt, er at man skal avvikle, og så skal man bygge opp noe nytt.

Vår bekymring er at vi mister mye verdifull tid i denne overgangsperioden. Vårt forslag er helt i tråd med de tydelige signalene som har kommet fra elevene, fra lærerne, fra skoleeierne og fra skolelederne. Det er helt riktig at Utdanningsforbundet uttrykte skepsis til ordningen da den ble innført, men det er forskjell på å være kritisk når en ordning blir innført, og det å se at ordningen blir avviklet, at penger tas ut av skolen, og at lærere som har hatt et ekstra økonomisk tillegg for å utføre en spesiell oppgave, ikke lenger får muligheten til det.

Man kan gjerne diskutere hvor stor avstanden faktisk er, men jeg vil fastholde at det er svært uheldig at regjeringspartiene nå har latt seg presse av SV til å avvikle ordningen istedenfor å videreutvikle den med basis i lærerspesialistordningen, evalueringen fra NIFU og samarbeid med partene.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 9.

Votering, se torsdag 3. mars
Forrige kapittel
Neste kapittel