Stortinget - Møte tirsdag den 1. mars 2022 *

Dato: 01.03.2022
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 172 S (2021–2022), jf. Dokument 8:41 S (2021–2022))

Innhold

*) Referatet er foreløpig, ikke korrekturlest.

Sak nr. 13 [17:24:36]

Innstilling fra finanskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Olaug Vervik Bollestad, Dag-Inge Ulstein og Kjell Ingolf Ropstad om å innføre fritak for merverdiavgift for varer som gis til veldedige formål, for å redusere kasting og destruering av brukbare varer (Innst. 172 S (2021–2022), jf. Dokument 8:41 S (2021–2022))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra finanskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

Heidi Nordby Lunde (H) []: Forslaget fra Kristelig Folkeparti om å innføre fritak for merverdiavgift for varer som gis til veldedige formål, har gode intensjoner om å redusere kasting og destruering av brukbare varer. Derfor har hele komiteen stilt seg bak et forslag om at regjeringen må se på om dagens regler er for rigide eller skaper barrierer mot sirkulære verdikjeder. Komiteen mener også at dette er noe som f.eks. regjeringens skatteutvalg skal kunne se på. Det er med andre ord enighet om at destruksjon av fullt brukbare varer er et problem som fører til overforbruk av ressurser, noe som verken er bærekraftig økonomisk eller i et miljøperspektiv. Likevel er det ikke flertall for flere forslag i denne omgang, for slik jeg oppfatter flertallet, er det et ønske om en mer helhetlig tilnærming.

Det kan virke rigid at momsfritak for frivillige gjenbruksbutikker kun gjelder dersom alle som jobber der, er frivillige og at alt som selges, er fritatt for moms. Men dette er ikke bare begrunnet i at et effektivt skattesystem forutsetter brede skatte- og avgiftsgrunnlag og lave satser. Derfor bør ikke merverdiavgiften ha så mange fritak eller varierte satser. Det er også uheldig om unntak for noen fører til konkurransevridninger i disfavør av andre, eller undergraver etableringene av velfungerende sirkulære forretningsmodeller og verdikjeder. I tillegg kan fritak for merverdiavgift på alle varer til veldedige formål svekke kontrollfunksjonen mot svart omsetning, som da kan bortforklares med at varer er gitt som gaver.

Selv om regjeringen Solberg innførte fritak for mat og drikkevarer som gis til veldedige formål, var det fordi matvarer ofte ikke kan videreselges på grunn av f.eks. holdbarhetstid eller skadd emballasje. Likevel måtte produsenter og leverandører betale avgifter dersom de ga bort matvarer framfor å destruere dem. Ved destruksjon bortfalt avgiftsplikten. Dermed ble det økonomiske insentivet å kaste framfor å gi bort. Fritak ble derfor innført for å redusere matsvinn. Men selv om det i noen tilfeller kan være hensiktsmessig med unntak i hovedregelen, er det ikke gitt at dette er hensiktsmessig for andre tilfeller.

Så selv om det ikke er flertall for flere forslag, er det et generelt ønske i komiteen om at skatter og avgifter ikke skal skape utilsiktede barrierer mot effektiv ressursbruk. Dette er jo et godt markedsøkonomisk prinsipp. Effektiv ressursutnyttelse lønner seg for næringslivet, gir generelt bedre produkter og tjenester til vanlige folk og er god samfunnsøkonomi. Et godt utformet skatte- og avgiftssystem som priser innsatsfaktorene riktig, bidrar til en mer effektiv ressursutnyttelse, som kan hindre overproduksjon og sløsing av ressurser.

Jeg vet at representanten Kjell Ingolf Ropstad hadde ønske om å delta i debatten her i dag, men har vært forhindret. Men jeg har lyst til å benytte anledningen til å takke både ham, som forslagsstiller, og Kristelig Folkeparti for å reise debatten, og jeg er helt sikker på at vi kommer til å få dette fulgt opp videre, bl.a. gjennom forslaget som hele komiteen har stilt seg bak, og som jeg redegjorde for tidligere.

Kari Elisabeth Kaski (SV) []: Jeg vil gjerne også takke for at vi får dette forslaget, og for å få satt tekstilbransjen og dens store miljøbelastning på dagsordenen. De nyeste rapportene på feltet anslår at klær er ansvarlig for 6,7 pst. av de globale menneskeskapte CO2-utslippene, mens sko står for 1,3 pst. Tekstilproduksjonen har også et stort forbruk av vann og energi, samtidig som den bruker land som kunne blitt brukt til matproduksjon. Produksjonen og forbruket av klær er ute av kontroll, og det fører også til en avfallskrise i land i sør. Vi vet også at 87 pst. av alle brukte tekstiler globalt går til forbrenning eller havner på søppeldynge, og siden klærne ofte er syntetiske, altså mye plast, gir det også enormt mye forurensing av mikroplast.

Vi nordmenn ligger på toppen når det gjelder bruk og kast av klær i Europa. Hver og en av oss kaster 23 kg tekstiler hvert år. Hvis vi ser litt utenfor Norges grenser, kjøper folk i Europa over dobbelt så mange klær i dag som for 15 år siden, og bruker dem også bare halvparten så lenge. Skal vi klare å gjøre noe med denne enorme sløsingen med ressurser, kan ikke ansvaret alene ligge på hver enkelt av oss. Vi trenger også reguleringer og tiltak som reduserer sløsingen og miljøbelastningen fra moteindustrien. De viktigste kleskjedene kan gjøre mer for å bli mer miljøvennlig, og det viktigste da er å produsere færre klær og sørge for at klærne som blir produsert, er av god kvalitet og har lang levetid.

SV, sammen med flere av partiene her i salen i dag, mener derfor i behandlingen av dette forslaget at produsentansvar kan være et viktig virkemiddel for å sikre økt innsamling av tekstiler for ombruk og sikre at en større del av tekstilavfallet blir materialgjenvunnet. Miljødirektoratet fikk i 2020 i oppdrag å gjennomgå og foreslå forbedringer av produsentansvarsordningen i Norge. Å utrede et mulig nytt produsentansvar for tekstiler falt imidlertid utenfor mandatet. Frankrike har innført produsentansvar for tekstiler, Nederland har også varslet innføring, og i Sverige har man hatt forslag om produsentansvar på høring. Produsentene er nødt til å ansvarliggjøres i større grad for å få ned volumet av overskuddsvarer, sørge for ansvarlig avhending og donasjon, forlenge levetiden på produktene og tilby bruktsalg, reparasjon samt sørge for mer gjenbruk, redesign, klespleie og resirkulering. Det blir ikke flertall for det her i dag, men jeg er sikker på at gjennom behandlingen nå har vi kommet oss et skritt framover for å forandre klesindustrien. Signalene er sterke fra mange partier på Stortinget, om å sikre at forbrukeren kan velge mer miljøvennlig.

Med det tar jeg opp forslagene SV er med på.

Kari Henriksen hadde her tatt over presidentplassen.

Presidenten: Representanten Kari Elisabeth Kaski har tatt opp de forslagene hun refererte til.

S tatsråd Trygve Slagsvold Vedum []: Jeg ser at Kristelig Folkeparti ikke har hatt mulighet til å delta i debatten. Sånn er det noen ganger. Jeg har likevel lyst til å skryte litt av Kristelig Folkeparti, som har tatt initiativ til dette Dokument 8-forslaget, og av tidligere partileder Knut Arild Hareide, som egentlig er pådriveren for at man fikk det avgiftsfritaket som man har når det gjelder matsvinn, og at man klarte å få unntak fra det generelle avgiftsregelverket når det gjelder næringsmidler. Det kom egentlig etter at Knut Arild Hareide deltok i programmet «Sløsesjokket» og dro i gang en stor debatt, og da klarte å få med seg forrige regjering på det. Selvfølgelig har også Stortinget den samme målsettingen som det Knut Arild Hareide dro opp. Så det er et veldig godt formål.

Jeg ser også at det forslaget som ligger her, har bare gode hensikter og gode intensjoner. Men jeg mener at det man gjorde i forrige stortingsperiode, med at man klarte å målrette det mot matsvinn, var en mye lettere innramming. Næringsmidler er en egen kategori, og det er, som også saksordfører Heidi Nordby Lunde redegjorde for, enklere å ha kontroll på datostempling. Det er også lettere å unngå det vi er redd for, f.eks. at man kan bruke den typen unntak som Kristelig Folkeparti her foreslår – i den aller, aller beste hensikt – til skatteunndragelse, svart omsetning og ting man ikke ønsker.

Nå har vi satt ned et skatteutvalg, og de får gå gjennom og se på om det er ting man kan gjøre for å styrke gjenbruk eller det vi i politisk sammenheng kaller sirkulærøkonomi – folk flest kaller det gjenbruk – og mindre bruk og kast. Vi får se på hvilke forslag de kommer med, og så får vi over tid se på hvordan det unntaket som Knut Arild Hareide klarte å få inn, vil virke – om det faktisk reduserer matsvinn, noe vi håper på.

Så jeg har egentlig bare lyst til, siden Kristelig Folkeparti ikke er her, å takke for at de gjorde den jobben de gjorde. Jeg mener at vi får la dette virke, og så får vi se om det har ønsket effekt.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Kari Elisabeth Kaski (SV) []: Vi får bidra til å ha litt debatt, selv om det ikke var mange som tok ordet.

Jeg takker for innlegget fra statsråden. I denne saken har flere av partiene stilt seg positive til å få på plass en utvidet produsentansvarsordning for klesbransjen, men regjeringspartiene er ennå ikke med på det. Mitt spørsmål til finansministeren er om dette er noe regjeringen vil være villig til å vurdere, også i lys av at Miljødirektoratet skal gjennomgå produsentansvarsordningen, og der også se på om en kan inkludere klesbransjen i det.

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum []: Det som er Stortingets store frihet, og som jeg er veldig glad for at Stortinget har frihet til, er at man selv om dette er en avgiftssak, løfter inn ulike ting. Men jeg kjenner ikke godt nok til detaljene rundt det arbeidet, så derfor må det også stilles til klima- og miljøministeren, som jobber med det til daglig. Jeg kjenner ham som en særdeles engasjert minister og som helt sikkert er mer enn interessert i å diskutere det med Kari Elisabeth Kaski.

Kari Elisabeth Kaski (SV) []: Jeg takker for det. Vi skal absolutt fortsette å følge dette opp overfor miljøministeren, men også overfor statsråden som har ansvar for forbruk, for jeg tenker også er en viktig del av dette.

Finansministeren var i innlegget sitt inne på viktigheten av nettopp den gjennomgangen som komiteen ber om. Betyr det at regjeringen vil følge opp, og at vi nå får en gjennomgang av skatte- og avgiftssystemet for å tilrettelegge for mer sirkulærøkonomi og tilrettelegge for mer gjenbruk, og i hvert fall sørge for at det ikke er til hinder for det, slik det er i dag?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum []: Vi mener at skatteutvalget allerede skal se på det i sitt arbeid, og at det er det også Stortinget ønsker. Når det da blir et nytt anmodningsforslag, må vi selvfølgelig følge opp det. Men vi mener at hovedoppfølgingen er gjennom det skatteutvalget vi har, for der skal det være en bred gjennomgang av skattesystemet, og så vil det da komme til behandling i Stortinget etter hvert. Det er naturlig, når man ønsker at det skal bli mindre bruk og kast, og hvis det er tilpasninger man kan gjøre i skattesystemet for å få det til, at det kommer gjennom den gjennomgangen.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 13.

Votering, se torsdag 3. mars