Presidenten: Etter
ønske fra finanskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3
minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til replikker
med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte
tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid
på inntil 3 minutter.
Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [17:37:57 ] (ordfører for saken): Jeg
vil benytte anledningen til å takke komiteen for samarbeidet i denne
saken, som i disse dager kanskje ikke er den største kioskvelteren,
men som allikevel er en viktig sak.
Tolletaten ivaretar
et viktig samfunnsoppdrag, og det er viktig at tolletaten har gode
og tydelige rammer for sin virksomhet. Tolletaten bidrar til både
å beskytte samfunnet mot ulovlig innførsel av varer, sikre fellesskapet
inntekter og beskytte bedrifter og arbeidsplasser mot konkurranse
fra uærlige aktører.
Det denne saken
handler om, er bl.a. at vi i dag, etter eksisterende lovverk, har
én lov om toll og vareførsel. I forslaget ligger det inne at vi
skal ha to lover: én om tollavgift og én om vareførsel. Dette har
vakt betydelig engasjement underveis i høringsprosessen. Det har
også vært en lang prosess. En rekke instanser har i høringen uttalt
seg imot, og det er også en del instanser som har uttalt seg for.
Det blir også vektlagt fra komiteens side at det finnes argument
både for og imot å gjøre det grepet. Samtidig har instansene som
har uttalt seg, og som komiteen også har hatt kontakt med underveis,
vært tydelige på at en ønsker at arbeidet med denne saken nå skal sluttføres.
Derfor er det
også viktig at man i den videre prosessen bidrar til at en kan få
en ny lovgivning som er tydelig og klar, at en kan bidra med god
veiledning, at en får tydelige forskrifter, og at det nye regelverket
blir gjort brukervennlig og bidrar til mindre byråkrati og tydeligere rammer
enn i dag.
Mindretallet
i komiteen vil nok gi uttrykk for hvorfor en mener det er hensiktsmessig
å gå nye runder på saken, som innebærer utsettelser og ytterligere
bruk av tid for de involverte.
Det har også
vært en diskusjon rundt begrepet «deklarant», som er et etablert,
innarbeidet begrep for dem som jobber med tollspørsmål, og det har
vært viktig for dem som håndterer dette på golvet, i hverdagen,
som har hatt tydelige tilbakemeldinger, at det begrepet skal bestå
som før. Det har komiteen i samarbeid med departementet funnet løsninger
for, sånn at en i loven innfører begrepet «deklarasjonspliktig»,
og at begrepet «deklarant» fortsatt kan være i bruk, slik det har
vært fram til i dag.
Mahmoud Farahmand (H) [17:41:22 ] : Jeg vil starte med å takke
for godt samarbeid og god dialog i denne saken. Som foregående taler
påpekte, ble det litt engasjement, og mye av engasjementet ble effektuert
gjennom lange e-postrekker om deklaranter og mer til.
For oss i Høyre
er det viktig med en mest mulig effektiv og minst mulig byråkratisk
forvaltning av lover og regler – og en forvaltning som gjennomfører
sine oppgaver til beste for befolkningen og næringslivet i Norge.
I denne sammenheng
kommer denne saken godt med. Den bidrar til å fjerne gråsoner og
klargjøre ansvarsforhold mellom etatene ytterligere, noe vi håper kan
bidra til å forenkle hverdagen til innbyggere og de i næringslivet
som er berørt av disse lovene. Med det sagt er dette et krevende
lovverk å fordøye, og som foregående taler var inne på, er det viktig
at loven tilgjengeliggjøres for brukerne gjennom et godt veiledningsmateriale, og
at det gis tilstrekkelig veiledning og innføring i ny lov og i lover
og regler.
Det er blitt
uttrykt bekymring rundt tollbehandling ved vareførsel til og fra
sokkelen. Sokkelen er viktig for Norge og for norsk økonomi, og
dermed bør prosedyrene i størst mulig grad forenkles for at dette
arbeidet skal bli mest mulig effektivt og kostnader og tidsbruk
forbundet med vareførsel til og fra sokkelen reduseres.
Videre er det
viktig at tolletaten gis mulighet til å samordne kontroll etter
de to nye lovene. I denne sammenheng er det viktig at nevnte etat
har mulighet til å jobbe aktivt i etterretningssporet ved å lagre
informasjon samt benytte observasjoner i sitt innhentingsarbeid.
Videre må man også kunne gi tolletaten mulighet til å drive med
aktiv innhenting ved bruk av droner.
Nok en gang ønsker
jeg å takke for samarbeidet og god dialog – med et ønske om at de
nye lovene kommer befolkning og næringsliv til gode gjennom økt
effektivitet i forvaltningen.
Før jeg går ned
fra talerstolen, ønsker jeg å takke presidentskapet for innledningen
til dagens møte med en viktig påminnelse om situasjonen i Europa,
som vi alle bør være oppmerksomme på.
Roy Steffensen (FrP) [17:43:33 ] : Regjeringens forslag handler
om at reglene på hvert av tolletatens ansvarsområder skal få en
bedre struktur og bli mer oversiktlige. Finansdepartementet mener
dette best gjøres ved å erstatte tolloven med to nye lover om henholdsvis
tollavgift og vareførsel.
Fremskrittspartiet
deler målsettingene i det som i dag er foreslått: å få en god struktur
og ikke minst at det skal være oversiktlig for brukerne. Dette arbeidet
har pågått i en del år, og det var daværende finansminister fra Fremskrittspartiet
som sendte dette forslaget på høring. Poenget med å sende ting på
høring er jo at en skal lytte til det som kommer, og basert på høringssvarene
tror vi ikke det er formålstjenlig å gjøre det regjeringen og stortingsflertallet
i dag foreslår.
Flere av tilbakemeldingene
handler om at å erstatte én lov med to, innebærer en byråkratisering,
ikke en forenkling. Spesielt advokatfirmaer og Advokatforeningen påpeker
at det for brukerne vil være tyngre å undersøke to steder enn ett,
og at det kan føre til et dobbelt sett av samsvarende definisjoner
og et dobbelt sett av regler som gjelder etter begge lovene. En
frykter rett og slett at forslaget vil gjøre regelverket mindre
tilgjengelig og svært lite brukervennlig, for både publikum og forvaltning,
og viser til at dette kan føre til at rettssikkerheten kan bli svekket.
I proposisjonen argumenteres det med at det for skatteetaten vil
være en forenkling, men høringsinnspillene tyder altså på at det
utenfor forvaltningen kan føre til økt byråkratisering.
Fremskrittspartiet
registrerer at vi i dag blir stående alene med vår skepsis, men
vi vil benytte anledningen til å påpeke at det i forbindelse med
lovarbeidet i 2007 ble framhevet som det mest brukervennlige at
bestemmelser om toll og vareførsel var samlet i én lov. Basert på
de mange høringsuttalelsene etter at lovforslaget ble sendt på høring
i 2019, mener vi at synspunktet sett fra brukernes side er like
gyldig den dag i dag. Vi frykter at dagens vedtak fra flertallet
kan skape uklarheter for brukerne av regelverket og mer byråkratisk
etterarbeid for å gjøre det nye lovverket forståelig nok. Fremskrittspartiet
foreslår derfor at Prop. 237 L for 2020–2021 sendes tilbake til
regjeringen, og at det isteden fremmes forslag om en samlet lov
om toll og vareførsel.
Presidenten: Da
har representanten Roy Steffensen tatt opp de forslagene han refererte
til.
Birgit Oline Kjerstad (SV) [17:46:22 ] : Klimaendringar og
menneskeleg aktivitet truar artsmangfaldet, og det er dessverre
slik at trua dyr ofte blir skotne for å hamne i marknaden for sjeldne
varer og trofear. Difor er det viktig med sertifisering og gode
tollordningar.
Noreg innførte
forbod mot isbjørnjakt på Svalbard i 1973, men sjølv om isbjørnjakt
er forbode i Noreg, har ein tvilsam handel med isbjørnskinn fortsett.
Noreg var i perioden 1976–2015 den fjerde største importøren av isbjørnskinn
i verda. Sidan 2011 har Noreg rykt opp på andre plass over importnasjonar
– berre slått av Kina. Import av skinn er ikkje forbode i seg sjølv,
men det er forbode å handle med skinn frå trua isbjørnbestandar.
Og her er problemet
som Stortinget må ta tak i, for mykje tyder på at Svalbard blir
brukt som transittområde for å importere isbjørnskinn. Skinna går
via Tromsø og så ut i ein vidare marknad. Men kontrollen og systemet
for sertifisering er dårleg, og Tollvesenet har difor sett isbjørnskinn
på lista over risikovarer, i lag med andre smuglarvarer.
Det blir skote
opp mot 1 000 isbjørnar kvart år, ca. 600 av desse i Canada, og
jakta skjer i eit omfang som ikkje på nokon måte er berekraftig.
Det blir betalt mest for dei største skinna med best kvalitet, noko
som motiverer til å skyte dei største isbjørnane som er i best kondisjon.
Denne selektive jakta, i tillegg til klimaendringane, kan føre til
at isbjørnen som art blir utrydda. Ifylgje CITES-konvensjonen skal
alle skinn ha opphavsmerke som syner at dei ikkje kjem av ulovleg
jakt, men det blir dårleg kontrollert – også i Noreg. Dette er noko
det norske CITES, ved Vitenskapskomiteen, har orientert Klima- og
miljødepartementet om, og dei kom med fylgjande konklusjon i sin
rapport 2. juni 2020:
«Vi kan ikke utelukke at internasjonal
handel med isbjørn fra Canada kan true artens overlevelsesevne.»
I 2019 gav også
Norsk polarinstitutt råd om å stanse import av isbjørnskinn frå
kanadiske bestandar inntil ein grundig gjennomgang og vurdering
av importen opp mot CITES-avtalen er gjort.
SV har stilt
spørsmål om denne handelen og dette kontrollsystemet mange gonger,
men det er ikkje blitt teke tak i. I proposisjonen på side 38 står
isbjørnskinn spesifikt nemnt, noko som synleggjer at her er det
eit problem som vi absolutt bør rydde opp i.
Eg vil med dette
fremje mindretalsforslaget frå SV i innstillinga og håpar at fleirtalet
i Stortinget støttar vårt forslag om å be regjeringa stanse import
av alle isbjørnskinn frå Canada til ein har hatt ein gjennomgang
av desse ordningane.
Presidenten: Da
har representanten Birgit Oline Kjerstad tatt opp det forslaget
hun refererte til.
Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [17:49:49 ] : Vi har en dyktig
tolletat i Norge. De er til stede i absolutt alle deler av landet
både i hardt vær og mildvær og står i ganske mange krevende utfordringer.
Det vi nå gjør, er å foreslå en ny lov om inn- og utførsel av varer
og en ny lov om tollavgift, som vil erstatte dagens tollov – altså får
vi to lover.
De siste årene er det gjennomført
flere endringer i oppgavefordelingen mellom tolletaten og skatteetaten. Skatteetaten
har fått et mer helhetlig ansvar for reglene om indirekte skatt,
altså merverdiavgift og særavgifter. Tolletaten er styrket for å
drive effektiv kontroll og administrasjon av vareførselen, samtidig
som etaten har beholdt forvaltningsansvaret for toll.
Det overordnede
målet med lovforslaget har vært å etablere et oppdatert lovverk
som er tilpasset tolletatens ansvarsområder. Lovforslaget synliggjør
etatens egne oppgaver og klargjør og innarbeider i loven at etaten
utfører en rekke oppgaver for andre myndigheter.
Reglene om vareførsel
og reglene om tollavgift har ulik begrunnelse og formål. Det er
bakgrunnen for at regelverket på området deles i to lover.
Den sterkt økende
handelen med varer inn og ut av Norge gjør at tolletatens vareførselskontroll
blir stadig viktigere. Tolletaten kontrollerer tillatelser og restriksjoner
på vegne av en rekke andre myndigheter, og det er viktig at etaten
da har et klart og oversiktlig regelverk. Dette oppnås ved en egen
lov om vareførselen.
Ny lov om vareførsel
viderefører i stor grad de bestemmelsene i dagens tollov som gjelder
innhenting av opplysninger om og kontroll med varer som inn- og
utføres fra Norge. Lovens formål er å sikre riktige og fullstendige
opplysninger om varer som grunnlag for fastsetting av avgifter og
til bruk for kartlegging og statistikk. Det er viktig at man har
en god og tydelig lov for vareførsel.
Så skal vi ha
en egen lov om tollavgift. Med en egen lov der får vi klargjort
at reglene gjelder det offentligrettslige pengekravet. Betegnelsen
«toll» erstattes med betegnelsen «tollavgift».
Tollavgiftsloven
viderefører de bestemmelsene i tolloven som gjelder selve tollkravet.
Dette omfatter bestemmelser om når tollavgift skal beregnes, og
hvem som er ansvarlig for tollavgiften. Videre omfatter det satser
og beregningsgrunnlag, nedsettelse av tollavgiftssatser for landbruksvarer
og fritak. Fritak som i hovedsak har betydning for merverdiavgift
ved innførsel, flyttes til merverdiavgiftsloven. Forvaltningsreglene
er oppdatert og utformet på samme måte som for andre skatte- og
avgiftskrav, som ble oppdatert ved skatteforvaltningsloven av 2016.
Arbeidet med
lovforslagene har vist at to ulike lover gjør at reglene på hvert
område får en bedre struktur. Selv om enkelte høringsinstanser har
vært skeptiske til å erstatte dagens tollov med to nye lover, mener
jeg de to lovene både synliggjør tolletatens egne oppgaver og klargjør
at etaten utfører oppgaver for en rekke andre myndigheter.
Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [17:53:15 ] : Jeg vil si at de synspunktene
som representanten Steffensen tok til orde for på vegne av Fremskrittspartiet,
er viktige synspunkter som har vært til stede i prosessen basert
på den høringen som var tilbake i 2019. Derfor var det viktig i arbeidet
med denne saken, og for meg som saksordfører, å høre hvilke vurderinger
de instansene som uttalte seg i 2019 basert på et høringsdokument,
har i 2022, basert på den proposisjonen som er lagt fram, og det
arbeidet som har skjedd underveis. Det gjelder både det som er knyttet
til våre internasjonale forpliktelser, og til hvordan tollspørsmål
blir håndtert i andre land – med tanke på å bidra til et oversiktlig
og forståelig regelverk og med tanke på begrepsbruk.
Jeg vil si at
gjennom de møtene jeg har hatt med viktige aktører – flere aktører
har jeg også hatt møte med i flere runder – er det kommet viktige
og nyttige innspill både fra Tollerforbundet, fra Advokatforeningen,
fra NHO og fra en stor aktør som Orkla, som er vant med å håndtere
mange tollspørsmål i det daglige, og som har bidratt til at en har
fått en innstilling der en forsøker å ta høyde for en del av de
synspunktene som er kommet. Samtidig blir det gitt ganske tydelig
uttrykk for at en ønsker å sluttføre prosessen og komme videre,
men ikke minst ønsker en også å være i inngrep med det videre arbeidet
med forskrifter, noe jeg har full tillit til at regjeringen håndterer
på en god måte.
Så er det en
del andre spørsmål som dels blir berørt av dette lovverket, men
som også blir viktige i andre sammenhenger, og som en rekke av de
instansene er opptatt av. Det gjelder bl.a., som det er vist til
i innstillingen, hva slags kontrollhjemler tolletaten har i dag,
og hva slags kontrollhjemler tolletaten bør ha i framtiden. Der
viser en også til de innspillene som er kommet fra de fagmiljøene
selv, og muligheten til eksempelvis å samordne kontroll etter de
to nye lovene, dele informasjon med andre etater, lagre informasjon
og benytte observasjon, postsperre og ny teknologi som f.eks. droneteknologi.
Tolletaten ivaretar
et viktig samfunnsoppdrag på vegne av oss alle. Det er viktig at
de har gode og tydelige rammer for sin virksomhet, og at vi i fellesskap
bidrar til at det nye lovverket blir utformet på en best mulig måte.
Presidenten: Flere
har ikke bedt om ordet til sak nr. 14.
Dermed er dagens
sakskart ferdigbehandlet. Forlanger noen ordet før møtet heves?
– Møtet er hevet.
Votering, se torsdag 3. mars