Stortinget - Møte tirsdag den 1. mars 2022

Dato: 01.03.2022
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 146 S (2021–2022), jf. Dokument 8:42 S (2021–2022))

Søk

Innhold

Sak nr. 4 [11:39:52]

Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Guri Melby, Sveinung Rotevatn og Ingvild Wetrhus Thorsvik om å fryse EØS-utbetalingene til den polske stat (Innst. 146 S (2021–2022), jf. Dokument 8:42 S (2021–2022))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra utenriks- og forsvarskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringa.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil syv replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringa, og de som måtte tegne seg på talerlista utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

Eva Kristin Hansen (A) [] (ordfører for saken): Det representantforslaget vi nå skal behandle, er fremmet av Venstre. Det foreslås for det første å fryse utbetaling av EØS-midler som går direkte til polske myndigheter, og det er også forslag om å be om at utbetalinger til polsk sivilsamfunn skal skje gjennom Batory-stiftelsen.

I merknadene begrunnes det bl.a. med at «siden den nåværende nasjonalkonservative polske regjeringen kom til makten i 2015, har den forsøkt å akkumulere makt ved å svekke sivilsamfunn, opposisjon, medier og justissektorens uavhengighet.»

De henviser også til den polske regjeringens uavbrutte forsøk på å undergrave rettsstaten, som «nådde et foreløpig høydepunkt i oktober, da den polske konstitusjonsdomstolen uttalte at Polen framover kan se bort fra viktige grunnprinsipper i EU-lovverk.»

Det er en samlet komité som deler forslagsstillernes bekymring over situasjonen i Polen. Det er en utvikling der som går i feil retning på mange områder. Vi viser til utenriksministerens redegjørelse om viktige EU- og EØS-spørsmål for Stortinget i november i fjor, der utenriksministeren varslet at departementet vil foreta en full gjennomgang av programsamarbeidet med Polen for å sikre økt overvåking og kontroll med Norges bidrag. Dette ser vi på som svært viktig.

Komiteen mottok også brev fra utenriksministeren den 7. januar i år, hvor hun skriver at hun vil informere Stortinget på egnet måte om denne prosessen. I samme brev kommenterer hun også et av premissene som ligger til grunn for forslaget om å suspendere utbetalingene til Polen. Hun presiserer der at EØS-midlene er fordelt på tematiske programområder i henhold til en meny fastsatt av norske myndigheter ved Utenriksdepartementet. Hun skriver videre at midlene ikke er en støtte til den sittende regjeringen i Polen som sådan, og hun skriver at hun kan forsikre om at regjeringen tar den negative utviklingen i Polen på alvor og følger årvåkent med på den. Komiteen mener det er nødvendig og riktig.

Venstre og SV fremmer de to forslagene som lå i representantforslaget, og jeg regner med at de vil redegjøre for dem. Resten av komiteen støtter ikke de to forslagene, og komiteen foreslår at forslagene vedlegges protokollen.

Til slutt: Det oppleves som litt spesielt å ha denne diskusjonen i dag – i en tid der Russland bryter folkeretten, har gått til angrep på Ukraina, og flyktninger strømmer over grensen til Polen. Det er som sagt en samlet komité som er bekymret over utviklingen og at situasjonen i Polen er uholdbar på mange måter, men det må da være mulig å stille spørsmål ved om det er akkurat nå man skal ta opp de forslagene som ligger her i dag.

Europa kommer til å stå overfor en rekke utfordringer i tiden som kommer, og vi ser allerede en humanitær krise som eskalerer. Da må man også velge tid og sted, tenker jeg, men det får forslagsstillerne vurdere.

Ingjerd Schou (H) []: Først vil jeg få takke saksordfører Eva Kristin Hansen for en god gjennomgang av saken. Jeg tror ikke det kan ha gått bare meg hus forbi at i de debattene vi har hatt om sentrale internasjonale temaer i dag, er både Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Sosialistisk Venstreparti totalt fraværende i salen.

Men til denne saken: Høyre støtter ikke foreliggende representantforslag. Nå skal det sies at det er ingen tvil om at det har vært flere kritikkverdige utviklingstrekk i Polen de siste årene. Det gjelder forhold som angår rettsstat og minoriteters beskyttelse, for ikke å glemme det som er helt sentralt, og som gjelder grunnleggende menneskerettigheter, rettsstatsprinsipper og demokratiutvikling. Både EU og Norge, som den største bidragsyteren av EØS-midler, har rettet kritikk mot dette.

For Høyre har det vært viktig at utenriksministeren har varslet at Utenriksdepartementet vil foreta en full gjennomgang av programsamarbeidet med Polen for å sikre økt overvåkning og kontroll med Norges bidrag. Det var for øvrig også en posisjon forrige regjering og utenriksminister hadde. I sin vurdering av representantforslaget har utenriksministeren opplyst at regjeringen akter å informere Stortinget på en egnet måte om denne gjennomgangen. Jeg vil minne om at EØS-midlene har til hensikt å sikre samarbeid og sosial utjevning i Europa, og i tillegg er midlene også ment å utdype relasjonene mellom Norge og mottakerlandene.

Som jeg tok opp i et innlegg i en tidligere sak i dag, er Europa inne i en skjebnetid. Krigen i Ukraina viser med all tydelighet verdien av europeisk samarbeid for å sikre noe så grunnleggende som fred, velstand og stabilitet. Det er viktig og riktig å rette kritikk mot Polen, slik representantforslaget legger til grunn. Samtidig må vi være ekstra varsomme med å undergrave europeisk samhold i denne kritiske tiden. Polen deler grense med Ukraina. Etter bare fire dagers krig anslår FN at en halv million ukrainere er på flukt, og Polen bygger opp sin kapasitet til å ta vare på disse menneskene. Det er nettopp nå, i en kritisk tid for Europa, vi først og fremst må se på mulighetene for å samles, støtte hverandre og stå sammen.

Bengt Fasteraune (Sp) []: Vi ser at utviklingen i Polen på flere områder har vært krevende, og Norge er heller ikke alene om den nevnte bekymringen. Likevel: Det er summen av initiativ, multilateralt samarbeid og økt oppmerksomhet over tid som er forventet å ha størst effekt. Norge skal selvfølgelig ikke bruke EØS-midlene på polske programmer eller prosjekter som bidrar til å undergrave grunnleggende verdier, demokrati eller rettsstat. Den pågående gjennomgangen av programsamarbeidet med Polen vil sikre økt overvåking og kontroll med Norges bidrag. Dette er en naturlig prosess som vil danne grunnlag for eventuelle nye tiltak overfor polske myndigheter, og dette ligger selvfølgelig innenfor regjeringens ansvarsområde.

Det er viktig at oppfordringen om endring kommer innenfra. Her er det avgjørende at det polske folk slår ring om sitt demokrati og sin rettsstat. Dette støtter Norge, særlig gjennom EØS-midlene til sivilt samfunn. Regjeringens handlingsrom vil også være betinget av det rettslige rammeverket og forordningene. Her er det protokoll 38c til EØS-avtalen som utgjør rammen for EØS-midlene, og det rettslige rammeverket regulerer når vi som giverland kan sanksjonere regelbrudd. Dette inkluderer følgelig også muligheten til å suspendere overføringer til programmer eller prosjekter og vil legge føringer for eventuelle tiltak og reaksjoner. Det er viktig for Norge å forholde seg til gjeldende avtaleverk. Norge vil ikke være tjent med å havne i en situasjon hvor vi blir kritisert for ikke å respektere rettsstatsprinsipper og overholde mellomstatlige avtaler.

Polen, som er en svært viktig samarbeidspartner for Norge, vil med den svært krevende situasjonen som har oppstått i Europa etter Russlands invasjon av Ukraina, ha en avgjørende rolle, spesielt med hensyn til flyktninger og humanitær bistand. Her er det særdeles viktig med et godt samarbeid og en god og løpende dialog. For oss er det svært viktig å understreke at vi ikke bruker EØS-midlene som et pressmiddel. Polen har jo, sammen med en rekke andre sentraleuropeiske land, søkt om å bli en del av et samarbeid, et samarbeid som er tuftet på et felles verdisyn. Når disse verdiene utfordres og settes under press, er det selvfølgelig svært viktig å si ifra. Ethvert tiltak for å sikre stabilitet i Europa er viktig for vår sikkerhet, og det ser vi med stor tydelighet akkurat nå.

Bare litt fakta omkring EØS-midlene i Polen: Landet har fått EØS-midler helt siden 2004, og for inneværende periode er det satt av 809,3 mill. euro, fordelt på 13 programmer og fond. Det er et stort og viktig arbeid som gjøres i Polen, og tolv norske fagetater er partnere i elleve av programmene.

Polen ønsker, som de fleste andre land, å forme sin egen samfunnsutvikling, og vi er ikke tjent med å komplisere forholdet gitt behovet for både arbeidskraft, markedsadgang og ikke minst NATO-samarbeid. Det finnes svært omfattende eksempler på samarbeid med Polen under EØS-midlene, både innovasjonsprogram, forskningsprogram, klima- og miljøprogram, asyl og migrasjon og minoriteters kulturarv.

I den vanskelige situasjonen Europa nå står midt oppe i, er det svært viktig at vi står sammen og har fullt fokus på å gjøre det beste i en svært krevende situasjon. Selv om det er litt på siden av det vi diskuterer i dag, er det arbeidet man har hatt med Polen, en arena hvor dialog har oppstått, og jeg har full tillit til at regjeringen vil ivareta dette, på både kort og lang sikt.

Christian Tybring-Gjedde (FrP) []: Jeg skal bruke mitt innlegg til å snakke om vår egen merknad i saken.

Fremskrittspartiet mener at vi totalt sett burde jobbe for å redusere EØS-midlene som vi betaler inn. Vi mener at det er noe som regjeringen burde prioritere og se om man kan få til, altså totalsummen av det som overføres.

Som representanten Fasteraune sa i sitt innlegg: Noen trenger faktisk å ha selvråderett til å se på sin egen nasjonale utvikling. Det tror jeg er helt avgjørende, at vi aksepterer at andre land får utvikle seg på den måten de ønsker. Det tar litt tid å få det demokratiske styresettet som man ønsker at Polen skal ha. De kommer etter hvert, som alle andre land i Europa har gjort, gjennom samarbeid og å vise tillit til hverandre.

Det har vist seg opp gjennom historien at å presse et land til å endre sin nasjonale kultur, sin nasjonalarv og sin nasjonale måte å drive sin egen politikk på ikke fører noe sted. Det fører til fiendskap, helt unødvendig fiendskap. Det man burde bygge på, er det som binder landene sammen, og det er ganske mye når det gjelder Polen og Norge. Arbeidskraftutvekslingen, vårt behov for polsk arbeidskraft, er vesentlig, men ikke bare arbeidskraft, også det vi ser nå i det siste, med flyktninger som kommer fra Ukraina, der grensene åpnes. Vi trenger samarbeidet med Polen også innenfor det feltet, og egentlig burde vi skryte av Polen.

Markedsadgang er noe annet. Vi trenger markedsadgang til Polen, og vi trenger ikke minst samarbeid i NATO. Hvorfor ser vi ikke på de positive sidene? Jeg har utfordret utenriksministeren før: Dersom det er slik at vi skal pålegge andre land hvordan de skal utvikle sitt land, og kreve at de skal ha det akkurat som oss, er det krevende for Polen, for de har et veldig konservativt, religiøst land, i motsetning til Norge. Men vi gjør ting, vi også, som kanskje andre protesterer på. Noen vil hevde at vår oljeproduksjon er klimauvennlig, og at man burde presse Norge til å avslutte sin oljeproduksjon. Vi husker historiene om selfangst og hvalfangst – vi kunne bli presset på det.

Når man snakker om medier: Vi har offentlig finansierte medier i Norge. Vi har sågar en statskanal, som vi finansierer, og vi synes det er helt normalt og riktig, men vi skal protestere på den pressefriheten og ytringsfriheten vi mener foregår i Polen. Ja, kanskje foregår det slik vi tror, men kanskje vi skal se på vårt eget system også, hvordan vi pålegger, finansierer og indirekte påvirker når det gjelder våre egne medier, for det er noen medier som ikke får støtte fordi regjeringen og Stortinget ikke liker dem. Det burde vi også være oppmerksomme på, og derfor skal vi være litt varsomme.

Jeg vil i denne situasjonen, når vi ser disse flyktningene som kommer over grensen mot Polen, oppfordre Venstre og SV til å trekke forslagene og ta den diskusjonen en helt annen gang og ikke i dag, for det er veldig upassende.

Sofie Høgestøl (V) []: Jeg ønsker å begynne innlegget mitt med å takke utenriks- og forsvarskomiteens medlemmer og saksordfører Eva Kristin Hansen for en grundig behandling av dette forslaget, som ble fremmet av mine partikollegaer Guri Melby, Sveinung Rotevatn og Ingvild Wetrhus Thorsvik.

Frihetens vilkår står i dag under trykk i flere europeiske land. I skyggen av det som skjer i Ukraina i dag, står flere tiår med stadig mindre demokrati og mer diktatur i Russland. Putins evne til å uthule det russiske rettsvesenet, svekke det frie medielandskapet og dominere det russiske partilandskapet er bakgrunnen for at vi nå ser en russisk diktator som er i ferd med å invadere et annet suverent land.

Utviklingen i Polen har ikke gått like langt som i Russland, men vi ser svært urovekkende trekk som gjør at forslagsstillerne fremmet dette forslaget i fjor høst. Lærdommen fra det Russland nå gjør, må være at vi skal bekjempe ufrihet ved enhver korsvei. Veien er kort fra å uthule rettssystemet til å utnevne en president på livstid.

La oss se de varsellampene som nå lyser sterkt i Polen. La oss tegne en linje i sanden i dag som viser at EØS-avtalen bygger på demokrati og rettsstat. La oss vise at vi tar de prinsippene på alvor, og at det får konsekvenser når andre land bryter dem i sine avtaler med oss.

Både jeg og forslagsstillerne deler utenriksministerens bekymring for utviklingen i Polen. Flere i denne sal har nok snakket med polske og norske jurister som kan rapportere om at det som skjer i Polen, er en del av en helhetlig strategi for å utslette domstolenes evne til å opptre som en uavhengig klageinstans for innbyggerne i Polen. Målsettingen er enkel, nemlig å sikre et fortsatt nasjonalkonservativt styre i Polen etter neste valg.

Den negative utviklingen i Polen har gått over lang tid, men det var først i oktober i fjor at den nådde et foreløpig høydepunkt. På det tidspunktet uttalte den polske konstitusjonsdomstolen at Polen framover kan se bort fra viktige grunnprinsipper i EU-lovverket. Det er det samme som å si at Polen ikke lenger må ta hensyn til de kjerneprinsippene som ligger til grunn for EU, men også for EØS-avtalen. Situasjonen forverret seg ytterligere i november 2021. Da erklærte den polske konstitusjonsdomstolen at rettferdig rettergang etter den europeiske menneskerettskonvensjonen er grunnlovsstridig.

Dette er en utvikling som er mer enn bekymringsverdig. Det er en utvikling som er gått så langt at det nå er vanskelig å betrakte Polen som en fungerende rettsstat. Det er også grunnen til at verken forslagsstillerne eller jeg kan si oss fornøyd med at utenriksministeren følger situasjonen. En tidligere rettsstat er ikke lenger en rettsstat, og kan heller ikke behandles som sådan.

I sitt brev til komiteen gir utenriksministeren inntrykk av at Norge er forpliktet til å fortsette utbetalingene til Polen. Dette er en sannhet med modifikasjoner. EØS-avtalen er en folkerettslig traktat som gir rom for proporsjonale svartiltak når motparten bryter hele eller deler av avtalen. Hva er mer grunnleggende for EØS-avtalen enn forståelsen av at det er en avtale mellom liberale demokratier? Vi har både en anledning og en plikt til å svare på den negative utviklingen for frihet og demokrati som vi ser i Polen.

Midlene som går til den polske stat, blir selvsagt ikke brukt direkte av polske myndigheter, men de fordeles av polske myndigheter. Det gir regjeringen makt og prestisje å kunne fordele disse midlene. Jeg tar opp dette fordi utenriksministeren i sitt svarbrev peker på dette som en grunn til at det ikke er så viktig at det er polske myndigheter som distribuerer midlene. Vi bør nå høre på det polske sivilsamfunnet og på domstolforeningen, som er klar på at de norske midlene bidrar til undertrykkelse og vanskeliggjør arbeidet deres. Dette kan vi ikke ha på samvittigheten.

Det er med tungt hjerte at Venstres representanter fremmer forslag om å fryse EØS-utbetalingen. Vi mener EØS-midlene er viktige for Europa, men de er også viktige for Norges innflytelse i Europa. Uansett hvor mye det smerter, kan det ikke være grunn nok til å unnvike når motparten ikke opprettholder sin side av avtalen.

Vi vil ikke ramme uavhengig polsk sivilsamfunn. Derfor fremmer vi i dag to forslag: ett for å fryse utbetalingene til den polske stat og ett for å forsvare EØS-utbetalinger som går gjennom den uavhengige Batory-stiftelsen.

Det er en glede for meg på vegne av Venstre å ta opp forslagene Venstres representant i utenriks- og forsvarskomiteen har fremmet i forbindelse med komitébehandlingen, sammen med representanter fra Sosialistisk Venstreparti.

Presidenten: Representanten Sofie Høgestøl har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Utenriksminister Anniken Huitfeldt []: Først er det viktig å si at Polen nå tar imot veldig mange flyktninger fra Ukraina, og det vi fra norsk side sier nå, er takk. Jeg har takket den polske utenriksministeren for den solidariske måten Polen har stilt opp på, og jeg har spurt hva vi kan gjøre for å støtte Polen i den vanskelige situasjonen som de står i. Jeg vil berømme dem for den innsatsen de har gjort.

Jeg kjenner meg også veldig trygg på at Stortinget og regjeringa er kritisk til den politiske utviklingen i Polen, og vi har felles mål på dette området. Hvilke virkemidler vi har til rådighet, og hvordan de skal benyttes, er det ikke alltid en sammenfallende oppfatning om.

Det er et viktig prinsipp for alle at Norge ikke under noen som helst omstendighet skal bruke EØS-midler på programmer og prosjekter i Polen som bidrar til å undergrave grunnleggende verdier, demokratiet og rettsstaten. I min redegjørelse om viktige EU- og EØS-spørsmål for Stortinget i november i fjor varslet jeg at jeg vil gjennomgå programarbeidet med Polen. Formålet er å sikre økt overvåkning og kontroll med det som er Norges bidrag. Dette arbeidet pågår fortsatt, i samarbeid med Island og Liechtenstein.

Det er noe som er litt kjedelig når det gjelder slike avtaler. Man kan ikke bare fryse dem sånn uten videre. Jeg mener at det er spesielt viktig at vi forholder oss til reglene, og regjeringas utgangspunkt vil hele veien være nettopp det rettslige rammeverket i ordningene. EØS-midlene er knyttet til EØS-avtalen, EØS-avtalens hoveddel sier imidlertid ingenting om suspensjon av overføring til mottakerland eller andre virkemidler knyttet til finansieringsordningene. Det er protokoll 38c til EØS-avtalen som må legges til grunn, sammen med regelverket og forskriftene til EØS-midler som er utledet av denne. Det høres jo fryktelig kjedelig ut, men i og med at vi er opptatt av at vi skal følge rettsstatsprinsipper, må vi legge også disse kriteriene til grunn for hvordan vi viderefører EØS-avtalen og midler gitt i den sammenheng. Dette rammeverket inkluderer under gitte forutsetninger også muligheten til å suspendere overføringer til programmer eller prosjekter.

Virkemiddelet er som utgangspunkt begrenset til de konkrete programmer og aktiviteter som vi selv finansierer. Det dekker ikke nødvendigvis alle politiske utviklingstrekk eller beslutninger i et mottakerland som er uønsket sett fra vårt perspektiv. Derfor vil jeg bare si at jeg advarer veldig mot å gå utenfor disse rammene. Det vil ikke være i Norges interesse å bli kritisert for ikke å overholde mellomstatlige avtaler eller respektere rettsstatsprinsipper.

Det framheves av forslagsstillerne at EØS-midlene styrker den polske regjeringas maktbase og innflytelse. Jeg er usikker på om Oslo universitetssykehus eller Tomra kjenner seg igjen i denne beskrivelsen. Sammen med universitetet i Wroclaw har Oslo universitetssykehus fått EØS-midler til å forske på nye kreftbehandlingsmetoder, mens Tomra er partner i et prosjekt for retur og økt gjenvinning av avfall fra polske husholdninger. Jeg kunne nevnt flere prosjekter, f.eks. støtten til bevaring av minoriteters kulturarv, og det sentrale innsatsområdet med vår støtte til museet for polske jøders historie, som har pågått i flere år. Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter, Wergelandsenteret, Falstadsenteret og de jødiske museene i Oslo og Trondheim har deltatt i dette prosjektsamarbeidet – så lista er lang. Vi har over 400 samarbeidsprosjekter gående.

Poenget er at EØS-midlene er flerårige og skal bidra til langsiktig utvikling. Det er derfor ingen støtte til den nåværende polske regjeringa.

Jeg merker meg at forslagsstillerne ikke ønsker å ramme støtten til sivilt samfunn. Det er positivt, for sivilsamfunnet spiller en veldig positiv nøkkelrolle, og vi vil slå ring om demokrati og rettsstat. Jeg vil imidlertid opplyse om at det er to fond for sivilsamfunnet i Polen på til sammen 600 mill. kr, og begge disse fondene forvaltes av uavhengige fondsoperatører. Forslaget omfatter kun det ene fondet, på 330 mill. kr.

Jeg kan forsikre salen om at regjeringa tar utviklingen i rettsstaten i Polen på det største alvor. Der det forekommer avtale- og regelbrudd, får dette konsekvenser for gjennomføringen av EØS-midlene. Det har polske myndigheter allerede fått merke, da kommuner som erklærer støtte mot såkalt LHBTI-ideologi, ble avskåret fra støtte i 2020. Men denne beslutningen var begrunnet i regelverket, og det er nettopp hele poenget. Det er en fornuftig og riktig tilnærming, som regjeringa vil videreføre. Og så er det helt grunnleggende å sikre at EØS-midlene har en positiv rolle i utviklingen i Polen.

Svein Harberg hadde her overtatt presidentplassen.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.

Votering, se voteringskapittel