Stortinget - Møte tirsdag den 1. mars 2022

Dato: 01.03.2022
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 166 L (2021–2022), jf. Prop. 222 L (2020–2021))

Søk

Innhold

Sak nr. 8 [14:12:50]

Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Endringer i barnevernloven mv. (tverrfaglig helsekartlegging) (Innst. 166 L (2021–2022), jf. Prop. 222 L (2020–2021))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra familie- og kulturkomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Olav Urbø (Sp) [] (ordførar for saka): Takk til komiteen og komitésekretæren for godt samarbeid. Det er ein samla komité som sluttar seg til hovudlinjene i forslaget.

Denne saka gjeld fyrst og fremst endringar i gjeldande barnevernslov med omsyn til tverrfagleg helsekartlegging – ei viktig lovendring som gjeld eit av dei mest komplekse og sårbare områda innanfor samfunnet, nemleg barn og unge der foreldra ikkje lenger kan take ansvaret og det ikkje er nokon annan utveg enn omsorgsovertaking. I tillegg vert det føreslått endringar i teieplikta til barnevernet og endring i lov om pensjonsordning for oppdragstakar.

Barne- og familiedepartementet hadde lovforslaget på høyring i desember 2020, og Solberg-regjeringa fremja lovproposisjonen i juni 2021. Komiteen har hatt lovproposisjonen som er lagd fram, på høyring. Det er stor tilslutning til lovforslaget.

Undersøkingar viser klart at barn i barnevernet har ein auka risiko for dårleg fysisk og mental helse. Det heilt sentrale med å forsterke tverrfagleg helsekartlegging er difor å identifisere barn sine behov for hjelp og helsebehov. Dette skal bidra til betre og meir treffsikre tiltak tilpassa den einskilde. På den måten vil ein kunne oppnå ein endå betre stabilitet og redusere risikoen for flytting og brot i plassering, noko som er særs krevjande for barna. Lukkast ein med dette, vil det slå positivt ut for både den det gjeld, og samfunnet. Rett til medverknad og omsynet til det beste for barnet skal liggje til grunn for helsekartlegginga.

Fleirtalet i komiteen, Arbeidarpartiet, Senterpartiet og SV, føreslår ei plikt for kommunane til å be Bufetat om tverrfagleg helsekartlegging når det vert fremja sak for fylkesnemnda, vedtak eller frivillig plassering. Når det gjeld om det offentlege ved Bufetat skal ha ei plikt til å gjennomføre kartlegging, er det per dato uavklarte problemstillingar. Dette handlar om å setje Bufetat i stand til å kunne oppfylle ei bistandsplikt til kommunane med omsyn til helsekartlegging. Fleirtalet fremjar difor fylgjande forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede at det offentlige skal ha en plikt til å tilby tverrfaglig helsekartlegging når kommunen ber om dette, og raskt komme tilbake til Stortinget på egnet vis.»

Når det gjeld teieplikt, vert det føreslått at forvaltingslova § 13 b nr. 5 òg skal gjelde for barnevernet. Dette kan ha positiv effekt på samarbeid med andre tenester som helse, barnehage og skule.

Det er òg fremja eit laust forslag frå ein samla komité. Årsaka er at ei setning vart utegløymd under A III, som omtalar noko som gjeld ny barnevernslov gjeldande frå 1. januar 2023. For ordens skuld: Det manglar vel eigentleg eit årstal i det lause forslaget, så då skal det lyde: «I lov 18. juni 2021 nr. 97 (…)»

Eg tek opp det lause forslaget.

Presidenten: Representanten Olav Urbø har tatt opp det forslaget han refererte til.

Ragnhild Male Hartviksen (A) []: Det er en viktig sak vi nå har til behandling – endringer i barnevernloven, tverrfaglig helsekartlegging. Det er bra at temaet kommer på bordet, og det hersker ingen uenighet om viktigheten av at barn som av ulike grunner er i barnevernets omsorg, må og bør kartlegges. Dette gjelder både somatisk, psykoemosjonelt og kognitivt. Det er viktig at barn som har hatt det vanskelig, ikke skal oppleve ytterligere belastninger man kunne ha unngått ved en helsekartlegging til riktig tid.

Arbeiderpartiet vil understreke at fagmyndighetene må få en særdeles viktig rolle i å vurdere tidspunktene for de ulike aspektene av helsekartlegging. I høringen kom det fram ulike syn på når en slik helsekartlegging burde finne sted, og det skyldes nok at de ulike delene av helsekartleggingen har ulike forutsetninger for når de bør finne sted.

Å ta en blodprøve eller undersøke barnets journal og helsehistorikk for riktig medisinering, eller å gå til tannlege for å sikre at barnet ikke har smerter, tilhører den somatiske delen av en helsekartlegging som det i de fleste tilfeller er lett å utføre tidlig. En kognitiv utredning, derimot, krever at barnet har fått nok tid til å reetablere trygghet – på fagspråket betyr det at barnet er testbart – og at vi vet hva vi tester. Traumer, spesielt multiple traumer, og f.eks. diagnosen ADHD, kan i enkeltsituasjoner se likt ut. Det er de samme områdene i hjernen som kan være påvirket. En kognitiv utredning på feil tidspunkt kan kartlegge det som var symptomdrivende og årsaken til omsorgsplasseringen, og ikke nevrobiologiske forstyrrelser. Dette vet fagpersonene.

Arbeiderpartiet vil understreke at selv om utredninger skal finne sted så tidlig som mulig, mener man ikke at man skal gå på akkord med barnas beste og faglig forsvarlighet når det kommer til kognitiv utredning av eventuelle nevrobiologiske diagnoser. Her må fagpersonene gis tillit til å gjøre sine faglige vurderinger vedrørende tidspunkt for den enkelte delen av kartleggingen og ikke presses til å foreta vurderinger prematurt. Med dette forbeholdet, som Arbeiderpartiet understreket i sin flertallsmerknad sammen med Senterpartiet og SV, ønskes kartlegging velkommen.

En god helsekartlegging, slik vi ønsker å vedta den nå, vil kunne gi barn og ungdom større sannsynlighet for å få riktig medisinsk hjelp, riktige psykoemosjonelle tiltak og ikke minst riktig omsorg. Samlet vil det gjøre det mulig for barn å kunne gå videre i sin utvikling og læring for å nå mest mulig av sitt potensial, til tross for en vanskelig start – en endring til barns beste.

Tage Pettersen (H) [] (komiteens fung. leder): La meg også starte med å understreke viktigheten av saken som vi nå behandler. Endringene i barnevernloven er viktig for mange. Årlig er det rundt 2 000 barn og unge som er i målgruppen, hvorav mange nå kan få en bedre hverdag enn de ellers kunne ha fått.

Så mener Høyre at vi ikke går langt nok i dag. Vi mener at vi burde si ja til en pliktbestemmelse for å unngå at det i for stor grad vil bero på den enkelte saksbehandlers skjønn om barnet får en helsekartlegging eller ikke. Men jeg vil gi honnør til regjeringspartiene for å fremme et forslag om å utrede en plikt til tverrfaglig helsekartlegging, og en samlet komité står bak dette forslaget.

Det har vært et veldig stort engasjement i denne saken. I tillegg er de fleste av høringsinstansene enige i sine tilbakemeldinger, både til departementet og til oss i komiteen, men jeg mener at flertallet burde ha lyttet i enda større grad enn man har gjort. UNICEF-komiteen skriver at de mener at det er flere tungtveiende argumenter som taler for at barnevernstjenesten skal ha en plikt til å henvise til helsekartlegging for målgruppen. SOS-barnebyer uttrykker at det bør foreligge en plikt hos både barnevernstjenesten og Bufetat til å gjennomføre helsekartlegging, og Barneombudet trekker fram barnevernloven, Grunnloven § 104 og barnekonvensjonen, som alle er krevende å etterleve ved omsorgsovertagelse hvis man ikke sikrer helsekartlegging hos barn med behov. Barneombudet skriver:

«Uten en pliktbestemmelse vil det i stor grad bero på den enkelte saksbehandlers skjønn om barnet får en helsekartlegging. Det vil da være en stor risiko for at det legges vekt på ikke-relevante hensyn, som for eksempel tid og ressurser til å skrive en henvisning og å følge opp helsekartleggingen. Dette vil medføre en risiko for ulike vurderinger mellom saksbehandlerne.»

De instansene jeg mener det er ekstra viktig å lytte til i denne saken, er dem som står i dette hver eneste dag. Da tenker jeg selvfølgelig på barna og de unge selv, og ikke minst på de mange fosterhjemmene. I mai 2021 la Fosterhjemsforeningen fram sin undersøkelse hvor over 1 000 fosterhjem svarte. 40 pst. mente de ikke fikk nok informasjon om barnets psykiske helse og fungering før en plassering, og 30 pst. mente de ikke fikk nok informasjon om barnets somatiske helse før en plassering.

Alt dette taler for at Stortinget nå burde ha tatt steget helt ut og gått inn for en pliktbestemmelse i dag. Men la oss da håpe at regjeringen raskt kommer tilbake med den utredningen som de får bestilt her i dag.

Jeg tar med dette opp de forslagene Høyre er en del av.

Presidenten: Representanten Tage Pettersen har tatt opp de forslagene han refererte til.

Silje Hjemdal (FrP) []: Jeg er veldig glad for at vi har denne saken til behandling i dag. Komiteen ga også i siste periode veldig stor oppmerksomhet til nettopp denne typen problematikk. Litt av bakgrunnen for det var bl.a. den omfattende CARE-studien som ble gjennomført, og som viste veldig gode resultater hva gjaldt dette.

Jeg synes selvfølgelig det er bra at vi klarer å komme fram til noe enighet her, og så er det en nyanseforskjell. Jeg er veldig glad for at Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre gikk sammen om noen felles forslag, men når vi ser at det ikke får flertall, er den andre løsningen som ble skissert her oppe i sted, i hvert fall bedre enn ingenting.

Allikevel synes jeg det er litt skuffende at man ikke kan støtte forslaget fra Fremskrittspartiet som handler om at man bør evaluere denne helsekartleggingsordningen, nettopp fordi det var et veldig stort engasjement i denne saken, og det var veldig mange høringsinnspill som påpekte utfordringer og ikke minst problematikk tilknyttet en slik kartlegging. Så jeg hadde håpet at man i en sak som vi egentlig i utgangspunktet er så enige om, også kunne være enige om at man bør se på styrker og svakheter ved ordningen når den er trådt i kraft. Men det blir vel som i en rekke andre saker: at Fremskrittspartiet må fremme det noen ganger til, og så får man eventuelt en sånn evaluering.

Men i det store og hele er jeg i dag veldig glad for at komiteen igjen har klart å komme til noen felles enigheter, selv om vi primært kanskje ville ha inntatt en litt annen rolle allerede nå.

Med det vil jeg i hvert fall takke for et godt og konstruktivt samarbeid i komiteen. Jeg tar opp forslaget fra Fremskrittspartiet.

Presidenten: Representanten Silje Hjemdal har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Kathy Lie (SV) []: Denne endringen i barnevernloven er etterlengtet og ønsket av mange. Cirka 80 av 100 høringsinstanser har vært positive til forslaget om tverrfaglig helsekartlegging. Lovforslaget ble laget av den forrige regjeringen og inneholdt mange gode elementer, og alt var godt ment. Men vi har sett at det var noen svakheter ved det opprinnelige forslaget. Derfor har vi jobbet for å gjøre forbedringer.

Mange av høringsinstansene har hatt motforestillinger mot en lovgivning der verken den kommunale barnevernstjenesten eller Bufetat skal ha plikt til å be om eller gjennomføre helsekartlegging. Det kan føre til at barn under det offentliges omsorg ikke får den helsehjelpen de trenger. Det er av avgjørende betydning for å sørge for best mulig helse for barn og unge at man vet hva som feiler dem. Når barnevernet går inn og beslutter omsorgsoverdragelse eller plassering av et barn utenfor dets egen familie, er det ekstra viktig å fange opp om barnet har noen helsemessige utfordringer som krever behandling eller særlig oppfølging. At det kommunale barnevernet skulle gjøre vurderinger av hvilke barn som skulle henvises til helsekartlegging, framstår som for tilfeldig. Det er også kommet kritikk av om ansatte i tjenesten har kompetanse til å vurdere dette.

Sammen med regjeringspartiene har SV derfor blitt enige om at vi vil at den kommunale barnevernstjenesten allerede nå skal få en plikt til å anmode om helsekartlegging for alle barn hvor det er besluttet å fremme sak for fylkesnemnda eller er truffet vedtak om frivillig plassering, med mindre det anses åpenbart unødvendig.

Vi er også enige om at en tverrfaglig helsekartlegging krever samtykke fra barnets foreldre hvis barnet er under 15 år, og at barn over 15 år kan bestemme dette selv. Landsforeningen for barnevernsbarn mener at helsekartlegging bør skje etter at flytting har funnet sted, og det tar vi på alvor. Det kan likevel i noen tilfeller være grunn til å gjennomføre helsekartlegging så tidlig som mulig for å kunne gi barnet et best mulig tilbud, men som Male Hartviksen fra Arbeiderpartiet så kunnskapsrikt sa, er det viktig å gjøre de ulike kartleggingene til riktig tid. Det viktigste her er at kartleggingen skal være til barnets beste og være faglig forsvarlig. For SV er det også særdeles viktig at barns lovfestede rett til medvirkning ivaretas.

Når det gjelder Bufetats plikt til å gjennomføre helsekartleggingen, skulle vi gjerne sett at dette også ble en plikt med det samme. Vi ser imidlertid noen utfordringer i det at barnevernstjenesten har behov for ressurser fra spesialisthelsetjenesten, og at det vil ta noe tid å bygge opp god nok kapasitet til å gjennomføre kartlegging for alle barna det gjelder, på kort sikt. Vi har derfor bedt om at det utredes at det offentlige skal ha denne plikten når kommunen ber om det, og at regjeringen raskt skal komme tilbake til Stortinget med dette.

Jeg vet at kapasiteten i helsetjenestene er en stor utfordring, men forventer likevel at regjeringen prioriterer dette, slik at vi innen rimelig tid kan sørge for at tverrfaglig helsekartlegging av alle barn som av en eller annen grunn må flytte fra sin biologiske familie, blir en realitet.

Olaug Vervik Bollestad (KrF) []: Saken vi behandler i dag, er en sak som Kristelig Folkeparti har jobbet med helt siden vi kom inn i regjeringskontorene i 2019. Det er ikke bare vi som har jobbet med dette, det er det mange – også i denne salen – som har gjort. Men det er noen som krever en ekstra takk, og det mener jeg er Barneombudet. De skal ha en stor takk for jobben de har gjort.

Endelig skal Stortinget få landet denne saken. I og med at dette er nybrottsarbeid, har det egentlig ikke tatt lang tid, men når vi venter på noe godt, kan det av og til føles lenger enn det egentlig er. Jeg er derfor glad for at et samlet storting er enige om hovedessensen i forslaget, nemlig at barn og unge som må flytte hjemmefra, skal få helsekartlegging og dermed få den hjelpen den enkelte trenger. Det vil bety mye for dem som trenger oss aller, aller mest.

Det er alltid krevende avveininger som må gjøres når myndighetene bestemmer at et barn eller en ungdom ikke lenger kan bo hjemme hos sine foreldre, og dessverre er det noen ganger at det er det beste for barnet å flytte. Men når en tar en slik beslutning, påhviler det et stort ansvar. Jeg er derfor veldig glad for at vi i dag får på plass en lov som vil gi barnevernet et langt bedre utgangspunkt for å gi ungene den beste omsorgen, som de trenger. Mange av disse ungene som får hjelp fra barnevernet, har vært utsatt for alvorlige belastninger, og over halvparten av ungene som bor i fosterhjem og i barnevernsinstitusjon, har psykiske vansker. Jeg er derfor veldig glad for at forslaget som vi la fram, endres også til det bedre for ungene, og at vi sammen med de tidligere regjeringspartnerne våre bidrar til å forsterke det forslaget.

Kristelig Folkeparti vil melde at vi vil stemme for forslagene fra mindretallet Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, men vi vil subsidiært stemme for forslagene fra regjeringspartiene og SV.

Så vil jeg også melde at Kristelig Folkeparti står bak forslag nr. 4, der alle i komiteen er enige om en endring.

Nils T. Bjørke hadde her teke over presidentplassen.

Statsråd Kjersti Toppe []: Barn i barnevernet har same rett til nødvendig helsehjelp som andre barn. Difor er eg svært glad for at Stortinget i dag behandlar eit lovforslag om tverrfagleg helsekartlegging til barn som vert flytta ut av heimen. Dette er ei sak som eg har vore opptatt av lenge, òg som stortingsrepresentant.

Når styresmaktene vedtar at eit barn skal og må flyttast ut av heimen, har det offentlege eit særleg ansvar for at barnet får den beste omsorga og oppfølginga. For å kunna gi rett hjelp må vi vita kva behov barnet har. Helsekartlegging skal bidra til nettopp dette. Slik kan barn få nødvendig og treffsikker helsehjelp og oppfølging. Det kan òg redusera risikoen for brot og utilsikta flyttingar i barnevernet og gi barn meir tilrettelagte tilbod i barnevernet, som gir dei auka tryggleik og stabilitet.

Eg vil understreka at helsekartlegging skal vera eit frivillig tiltak. Barnets rett til medverknad og omsynet til barns beste er sentrale prinsipp i barnevernet, og det gjeld òg for tilbodet om tverrfagleg helsekartlegging.

Denne lovproposisjonen vart fremja i Stortinget av Solberg-regjeringa. Ei svakheit ved forslaget var at kommunane ikkje fekk ei tydeleg plikt til å be om helsekartlegging for alle barn i målgruppa. Det var dei tilsette i barnevernstenesta som skulle vurdera behovet for noko dei etter mitt syn ikkje alltid hadde kompetanse til å gjera. Eg støttar difor fullt ut forslaget frå fleirtalet om at kommunane får ei plikt til å be Bufetat om tverrfagleg helsekartlegging for barn i målgruppa, når dette ikkje vert vurdert som openbert unødvendig. Ei slik tydeleg plikt vil også vera ressurssparande for barnevernstenestene i kommunane.

Fleirtalet i komiteen oppmodar regjeringa til å greia ut om det offentlege skal ha plikt til å tilby tverrfagleg helsekartlegging når kommunane ber om det. Det er eit forslag som eg snarast råd vil følgja opp i samarbeid med helse- og omsorgsministeren.

Helsekartlegging er heilt nytt, og det er eit tverrfagleg spesialisert tiltak. Utprøving av tiltaket starta opp hausten 2021, og det er foreløpig berre kapasitet til å kartleggja ein del av målgruppa – det er som kjent mangel på helsepersonell i barne- og ungdomspsykiatrien, og det vil ta litt tid å byggja opp kapasiteten i tråd med behova som denne helsekartlegginga vil krevja. Men vi er ikkje i mål før alle barn i målgruppa får tilbod om helsekartlegging. Lovfesting er eit skritt i riktig retning.

Eg må til slutt seia at når dei gamle regjeringspartia no går lenger enn oss, må eg minna om at det var dei som fremja denne lovproposisjonen til Stortinget utan verken ei kommunal eller statleg plikt. No har dei snudd på ein veldig, veldig god måte.

Presidenten: Det vert replikkordskifte.

Tage Pettersen (H) []: Jeg får først takke statsråden for at hun skryter av at vi har gjort en god lov enda bedre – eller foreslått å gjøre en god lov enda bedre – gjennom arbeidet i Stortinget.

Et av de store temaene vi alle har vært inne på, er pliktbestemmelsen. Vi er alle glad for at det er et flertall for å utrede dette, selv om noen av oss ønsker å gå lenger allerede i dag. Flere av høringsinstansene, ikke minst Barneombudet, er veldig tydelige på at utfordringen i dag er at det ligger for mye skjønn hos den enkelte saksbehandler, med stor risiko for ulike vurderinger for det enkelte barnet. Norges institusjon for menneskerettigheter er en annen instans som trekker fram dette.

Spørsmålet til statsråden blir: Hva vil statsråden gjøre fram til en utredning er klar, og fram til en eventuell pliktbestemmelse er fattet av dette Stortinget, for å sikre at saksbehandlerne der ute faktisk har kompetanse til å foreta den vurderingen de har ansvar for, på en god måte, med tanke på barnets beste?

Statsråd Kjersti Toppe []: Eg vil følgja opp det forslaget på ein god og forsvarleg måte. Det viktigaste no er at barnevernstenesta og Bufetat får ein heimel til nettopp å tilby helsekartlegging – som ein har hatt før, men på ein veldig uhensiktsmessig måte og med masse ekstraarbeid. Det skal eg følgja opp.

Så må eg få seia tilbake igjen at ei lov er vorten endå betre. Representanten viser til høyringsuttalene, men representanten kunne òg ha høyrt på høringsuttalene då hans eiga regjering fremja høyringsforslag om dette her, for det var akkurat den same kritikken. Det var vel eigentleg ingen som ropte hurra for den løysinga den gamle regjeringa føreslo. Eg valde ikkje å trekkja saka, for eg ville at dette skulle ha framdrift, men det låg i korta at her måtte Stortinget gjera forbetringar, og det har heldigvis Stortinget gjort.

Tage Pettersen (H) []: Det er først nå loven har vært til behandling i Stortinget, så det er først nå vi på Stortinget kan ha noen meninger om det og for så vidt også høre høringsinstansene, og det er jo det Stortinget gjør når vi behandler en lov. Jeg håper at også nåværende regjerings stortingsgruppe av og til kan finne ut at verden kanskje ser litt annerledes ut enn det regjeringen foreslår i sine utredninger.

Statsråden svarte meg ikke på hva hun vil bidra med for å heve kompetansen hos saksbehandlerne mens hun selv nå sitter og skal utrede denne pliktbestemmelsen, som var spørsmålet mitt i sted. Men jeg kan jo stille spørsmål nå om framdriften på dette utredningsarbeidet. Hvor raskt tror statsråden hun kan komme tilbake til Stortinget med en sak, slik et enstemmig storting i dag ber om?

Statsråd Kjersti Toppe []: For å svara tydeleg på det førre spørsmålet om å sikra kompetansen: Det er ikkje noko nytt i dette. Det er akkurat den same utfordringa som låg i det representanten si regjering fremja i lovforslaget. Den kompetansen må vi sikra. Det er ikkje noko nytt med det utgreiingsforslaget.

Når det gjeld kor tid vi kan koma tilbake igjen med ei pliktbestemming, meiner eg det når eg seier at dette er ei høgt prioritert oppgåve for oss, og det står i vedtaket frå Stortinget at vi skal koma raskt tilbake igjen. Det skal vi sjølvsagt følgja opp, eg har jo respekt for Stortinget. Det som er eit problem, som eg trur alle òg kan sjå, er at det er mangel på helsepersonell. Viss vi berre kunne vedta det, var det enkelt, men det er derfor pliktbestemminga er litt vanskelegare enn det kan sjå ut til, for ein må få tak i helsepersonell til å gjennomføra denne kartlegginga. Det ønskjer eg å få til, og det er ei sak eg er veldig engasjert i.

Presidenten: Replikkordskiftet er avslutta.

Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 8.

Votering, se torsdag 3. mars
Forrige kapittel
Neste kapittel