Stortinget - Møte torsdag den 2. juni 2022

Dato: 02.06.2022
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 415 L (2021–2022), jf. Prop. 92 L (2021–2022))

Søk

Innhold

Sak nr. 5 [10:42:19]

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Midlertidige endringer i smittevernloven (forlengelse av reglene om koronasertifikat) (Innst. 415 L (2021–2022), jf. Prop. 92 L (2021–2022))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra helse- og omsorgskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil sju replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Bård Hoksrud (FrP) [] (ordfører for saken): Dette er en sak som det definitivt er mye engasjement rundt der ute, selvfølgelig hos fagfolk, men ikke minst også hos vanlige folk. Det har vært høringsinnspill til både departementet og Stortinget, og det var et veldig stort engasjement i forbindelse med det. Jeg takker komiteen for samarbeidet og regner med at andre fra komiteen vil redegjøre for de forskjellige partienes syn – det ser i hvert fall slik ut når jeg ser på talerlisten.

For Fremskrittspartiet handler dette om prinsipper og holdninger til frihet. Fremskrittspartiet er partiet for mindre statlig innblanding. Tiden for tiltak, sertifikater og nedstenging må være forbi – nå må vi få folks frihet tilbake.

Vi må anerkjenne at land rundt oss fortsatt benytter seg av koronasertifikater. Vi kan mene hva vi vil om det, men la dem styre det selv. Derfor mener jeg det er viktig å legge opp til at man kan bruke koronasertifikat for å sikre innreise til land som fortsatt benytter seg av sertifikatet, men innenlands i Norge mener jeg det er på tide å slå i bordet og si at folks frihet ikke skal holdes som gissel som et føre-var-tiltak.

Som sagt: Man kan lese 1 326 høringsinnspill til Stortinget i saken, og da får man svar på hvordan man skal stille seg til denne saken. Jeg har prøvd å gå igjennom de fleste. Folk er lei av koronatiltak, nedstenging og isolasjon, men det man kan se aller tydeligst signaler om, er motstand mot koronasertifikat. Heldigvis har vi ikke hatt koronasertifikat som har blitt tatt i bruk i hele landet, men likevel ønsker man å forlenge muligheten til å kunne bruke det. Da må jeg rett og slett stille spørsmål om hva som er stortingsrepresentantenes holdning til folks frihet. Det er ganske utrolig at man ønsker å videreføre muligheten til å skille mellom dem som har tatt vaksine, og de som ikke har tatt vaksine, som et føre-var-tiltak. Folks frihet skal veie tyngre enn føre-var-tiltak.

Pandemien ser heldigvis ut til å være så å si over. Vaksine har ikke effekt mot smittespredning. Vaksine var selvfølgelig kjempeviktig for å hindre alvorlig sykdom, men presset mot helsevesenet har avtatt, og Norge står ikke lenger i en krisesituasjon. Da synes jeg det er altfor inngripende å forlenge muligheten til å bruke koronasertifikat med enda et år. Jeg mener også at man skal bite seg merke i hva FHI har uttalt om koronasertifikat, og at man er mye mer kritisk.

Tove Elise Madland (A) []: Innstillinga frå helse- og omsorgskomiteen om midlertidige endringar i smittevernlova, eller – sagt på ein enklare måte – forlenging av reglane om koronasertifikat, er viktig. Pandemien er ikkje på nokon måte over, og me veit ikkje om det kjem moglege nye variantar eller oppblomstringar av covid-19 til hausten eller vinteren. Det me veit, er at denne gongen må me vere i forkant. Difor meiner Arbeidarparti–Senterparti-regjeringa at det er viktig å få ei forlenging av reglane om koronasertifikat.

Me har og bur i ein stor felles bu- og arbeidsmarknad i Norden og Europa, og me er bundne tett saman. Me har alle friskt i minne dei utfordringane det var med stengde grenser, som gjorde at tilsette frå den eine dagen til den neste stod utan arbeid, utan løn og utan anna til livsopphald. Dette må ikkje skje igjen. Det viste seg at me ikkje hadde god nok beredskap, og ikkje hadde tatt god nok høgd for beredskap. Det er den viktigaste lærdomen vår. Beredskap, det er det dette handlar om. Beredskap som gjev myndigheitene viktige insentiv, og næringslivet vårt føreseielegheit og ikkje minst tryggleik. Ja, det er tryggleik dette handlar om, tryggleik for arbeid og i arbeid. Me såg at næringslivet vårt sleit sterkt under pandemien. Fleire yrkesgrupper innan servicenæringa fekk meir eller mindre yrkesforbod, med dei konsekvensane det hadde for den enkelte. Å bli permittert tre gonger i løpet av to år set sine spor, og det må ikkje skje igjen.

Dette er eit midlertidig lovverk, ei ordning som kan takast i bruk ved behov, og det gjev tryggleik og føreseielegheit for innbyggjarane og myndigheitene i landet. Saka engasjerer, det er heilt klart, det viser høyringsnotata. Likevel er me best når me løyser oppgåvene saman. Det blir noko holt når ein seier ein kan ta i bruk ei frivillig ordning om ein skal reise til utlandet, mens å sikre vårt eige næringsliv og våre eigne tilsette ikkje er mogleg. Eg skjønnar ikkje logikken her. Difor er eg glad for at fleirtalet i komiteen støttar regjeringa i dette arbeidet om ei forlenging av reglane om koronasertifikat.

Smittevern betyr mykje for oss alle. Tilliten til helsevesenet og vaksinasjonsprogrammet vårt er stor i landet. Det må me vere glade for. Så veit me at ikkje alle kan ta vaksinar av omsyn til sjukdomar, difor skylder me å gje dei ekstra tryggleik og vern. Denne forlenginga av den midlertidige endringa i smittevernlova er difor viktig, og som helsepersonell veit eg at det er ekstra viktig. Den viktigaste oppgåva vår er å gje tryggleik, og det gjer me med denne midlertidige lovendringa.

Tone Wilhelmsen Trøen (H) [] (komiteens leder): Høyre mener det fortsatt er viktig at Norge er forberedt på at smittesituasjonen raskt kan endre seg, og at det kan bli nødvendig igjen med nye smitteverntiltak selv om ingen av oss ønsker det. Vi mener også at det er klare regler for når koronasertifikat kan tas i bruk, og vi støtter derfor regjeringens forslag om at det av beredskapshensyn er riktig å forlenge muligheten for bruk av koronasertifikat i ett år, frem til 1. juli 2023.

Da ordningen med koronasertifikat ble fremmet av regjeringen Solberg, var noe av bakgrunnen at det ville kunne legge til rette for en gradvis og kontrollert gjenåpning av samfunnet. Bruk av koronasertifikat kan, og kunne da, bidra til raskere gjenåpning nasjonalt, og til at kommunene kan slå ned utbrudd med lokale tiltak. Befolkningen har og har hatt en sterk forventning om lettelser i tiltakene i tråd med at antall vaksinerte har økt, og næringslivet har og har hatt et behov for å få hjulene i gang så raskt som mulig. Dette er viktig for våre samfunnsfunksjoner.

Det har kommet mange høringsinnspill til dette lovforslaget, og som tidligere nevnt er det veldig mange som er negative til forslaget. Det er også aktører som er positive, bl.a. NHO, Senior Norge, Helse Sør-Øst, en del kommuner, Politidirektoratet og Folkehelseinstituttet. På bakgrunn av våre vurderinger støtter Høyre regjeringens forslag om forlengelse i tolv måneder. Jeg understreker også igjen at det er klare grenser for når koronasertifikat kan tas i bruk, og det virker fornuftig på dette tidspunkt å la regelen virke i tolv måneder. Det er en viktig beredskap for en mulig endret smittesituasjon, og ved en endret smittesituasjon kan det være et viktig virkemiddel for å opprettholde aktivitet i samfunnet.

Hans Inge Myrvold (Sp) []: Saka me diskuterer her i dag, er ei forlenging av ei mellombels avgjerd. Ho er mellombels fordi me håpar og trur det vil koma ei tid der me ikkje lenger treng å forhalda oss til kraftfulle smitteverntiltak mot koronaviruset, eller treng å bruka koronasertifikat. Akkurat no kjennest den alvorlege helsekrisa veldig fjern. Sjølv om det enno er relativt høg smitte blant oss, har sjukdomsbiletet og symptoma endra seg til at for mange handterer kroppen denne infeksjonen. Vaksinasjonsstatusen og det at ein gjer løpande vurderingar av nye vaksinedosar, i kombinasjon med den beredskapsplanen som ligg til grunn frå regjeringa, er dei viktigaste faktorane i at ein klarar å halda dette på eit handterbart nivå.

Det er ikkje mange månadane sidan me sist var nøydde til å leva med avstandsanbefalingar, heimekontor og andre tiltak for å avgrensa kontakten mellom folk. Vert ein ny virusvariant oppdaga, kan det igjen verta nødvendig å setja i verk smitteverntiltak. Er det éin ting dei siste åra har lært oss, så er det å vera førebudde og i beredskap. Difor støttar Senterpartiet regjeringa sitt forslag om forlenging av reglane om koronasertifikat.

Representanten Hoksrud spør kva dei andre partia legg i ordet fridom. For underteikna er fridom bl.a. retten til god helse, god helse og livsmeistring, men i ein pandemisituasjon vil dette stå opp imot – og det vert veldig synleg på mange måtar – andre fridomsprinsipp. Likevel set eg helse og retten til god helse på topp i fridomsperspektivet.

Vidare: Bestemmingane som det er gjort greie for her, gjev ikkje i seg sjølv heimel til å setja i verk desse smitteverntiltaka, men opnar for bruk av koronasertifikat som dokumentasjon, viss det med heimel i andre bestemmingar i smittevernloven vert sett i verk smitteverntiltak kor f.eks. vaksinasjonsstatus, gjennomgått koronasjukdom eller testresultat vert ein del av avgrensinga av tiltaket.

Som komiteen peiker på i si innstilling, har koronasertifikat i liten grad vorte brukt i Noreg, sjølv om me har hatt bestemmingar som tillèt det. Slik håpar eg – og trur eg – det vil fortsetja å vera, men av dei nemnde beredskapsomsyna, og fordi me ikkje veit korleis viruset vil mutera vidare, vil Senterpartiet stemma for ei forlenging av sertifikatet og forslaget fremja i nemnde proposisjon.

Seher Aydar (R) []: Tillit er noe av det viktigste i samfunnet vårt. Det er grunnen til at folk følger ulike smitteverntiltak som kommer fra myndighetene. Under koronapandemien har vi sett at myndighetene har måttet sette begrensninger for befolkningen som ingen av oss noensinne trodde skulle komme i fredstid. Gatene har vært tomme, og skoler, restauranter og butikker har vært stengt. Vi har fått beskjed om å holde oss hjemme, ikke treffe andre enn familie og ikke reise. Det er ekstremt inngripende, men det har likevel fungert fordi folk har fulgt reglene de har fått beskjed om å følge. Det har de gjort fordi de har tillit til at myndighetene har kommet med disse tiltakene for å ivareta folkets helse, men for at det fortsatt skal være sånn, må de alltid kunne være sikre på at myndighetene aldri tar lett på å komme med inngripende tiltak eller begrensninger. Det mener vi er viktig. Nå når vi skal behandle en forlengelse av koronasertifikatet, må vi stille oss spørsmålet: Trenger vi egentlig et koronasertifikat, og hvorfor trenger vi det innenlands?

Som FHI har påpekt, har det ikke lenger den samme helsemessige begrunnelsen som det hadde før. Vi vet at koronatallene er lave – veldig mange er allerede vaksinert i Norge – og det er ikke de samme tungtveiende helsemessige argumentene som det har vært tidligere. Det har helt fra starten av vært ganske omstridt og egentlig lite brukt i Norge. På et tidspunkt kunne man kanskje argumentere for at det var nødvendig å ha muligheten, men hensynet til bekymringene som har vært, innvendingene mot hva det kan føre til av utestengelse, og hvordan koronasituasjonen er i dag, taler for at Rødt kommer til å stemme imot å videreføre koronasertifikatet innenlands. Vi mener at det ikke er behov for det lenger, og at det er vanskelig å forsvare å opprettholde en ordning som potensielt kan legge store begrensninger på innbyggernes frihet.

Det er noen andre land som fortsatt bruker koronasertifikat for at folk skal kunne reise dit. Vi mener at folk fortsatt skal få muligheten til å gjøre det, og kommer til å stemme imot at den tekniske løsningen som allerede finnes for at folk skal kunne reise til andre land, skal bli borte. Derfor stemmer vi delt i dag, og vi håper at vi ikke kommer til å trenge flere sertifikater og begrensninger i framtiden.

Olaug Vervik Bollestad (KrF) []: Landet vårt og verden har vært gjennom en periode som ingen av oss kunne tenke oss, og da det ble innført et koronasertifikat, var det nødvendig. Men der vi er nå, mener Kristelig Folkeparti at å forlenge det er unødvendig i eget land. Regjeringen kan, når de ønsker, hvis behovet endrer seg, komme til Stortinget og be om den tilliten. Det er viktig for Kristelig Folkeparti at vi skal signalisere at det skal være tillit til de vedtakene vi gjør, og vi skal gå grundig gjennom hvorfor. Når vi får råd om at det er ingen helsemessig grunn til å gjøre det nå, lytter Kristelig Folkeparti til det. Derfor vil jeg bruke tiden min på å forklare hvordan vi vil votere i dag. Vi går imot sertifikat i eget land, og så vil vi følge mindretallet i saken og stemme for alt, utenom § 4A-2 annet ledd.

Presidenten: Da har Kristelig Folkeparti kommet med en stemmeforklaring.

Irene Ojala (PF) []: Det nærmer seg ferietid. Etter vel to år med pandemi har folk lyst til å reise ut i den vide verden. Etter en høstsesjon og snart en vårsesjon her på Stortinget skjønner jeg godt at ferie lokker. For mange er det også helt nødvendig å krysse landegrensene i forbindelse med jobb og næringsvirksomhet eller for å være sammen med familien i andre deler av verden.

Pasientfokus mener at så lenge det er slik at EU-landene fortsatt kan kreve koronasertifikat, må vi tilpasse oss til en felleseuropeisk ordning som muliggjør passering av landegrenser, men Pasientfokus mener at det ikke er behov for å forlenge bestemmelsene som gjør det mulig med innenlands bruk av koronasertifikat. Departementet presiserer i proposisjonen at en eventuell bruk av koronasertifikat i tilknytning til konkrete smitteverntiltak forutsetter at det er smittevernfaglig grunnlag for innføring av tiltak. FHI mener at det i dagens situasjon er liten smittevernfaglig nytteverdi i å bruke koronasertifikat, og de påpeker i sitt høringssvar til departementet at det framstår usannsynlig at vi i framtiden vil komme i en situasjon hvor det er forholdsmessig med innenlandsbruk.

Pasientfokus støtter ikke forslaget til midlertidig endring i smittevernloven § 4A-2 andre ledd, men vi gir vår tilslutning til øvrige deler av forslaget for å sørge for at koronasertifikatet vil være tilgjengelig for bruk i utlandet. Jeg vil samtidig understreke at hvis det på et senere tidspunkt skulle bli aktuelt å ha forskjellige smitteverntiltak for ulike grupper, må dette, som også NIM understreker i sin høringsuttalelse til departementet, bli gjenstand for en ny høring, ettersom det kan reise både etiske, politiske og menneskerettslige spørsmål av stor betydning for enhver. Langvarige tiltak kan føre til at folk mister tillit til beslutninger som må tas i nye krisesituasjoner, og legitimiteten hos folket er viktig når krisen virkelig slår til.

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Lovproposisjonen gjelder forlengelse av virketiden for de midlertidige bestemmelsene om koronasertifikat i smittevernloven kapittel 4A.

Forslaget er fremmet fordi vi dessverre fortsatt må være forberedt på endret smittesituasjon og at det kan bli nødvendig å gjeninnføre smitteverntiltak. Vi må fortsatt ha høy beredskap, og vi må kunne reagere effektivt. Av beredskapshensyn er det nødvendig å åpne for bruk av koronasertifikat fram til neste sommer.

Vi har også foreslått en justering av ordlyden i den midlertidige forskriftshjemmelen for regler om koronasertifikat § 4A-2 andre ledd. Endringen skal tydeliggjøre skillet mellom avgrensning av smitteverntiltak og bruk av koronasertifikat som dokumentasjon.

Koronasertifikat kan brukes som dokumentasjon i tilknytning til smitteverntiltak som brukes for å skille mellom persongrupper ut fra vaksinasjonsstatus, gjennomgått covid-19-sykdom eller testresultat. Det er viktig for meg å si at det er ikke reglene om koronasertifikat som avgjør om et smitteverntiltak kan eller må differensiere mellom persongrupper. Dette avhenger av smittevernlovens regler om de enkelte smitteverntiltakene. Det avgjørende er om tiltaket er basert på en klar medisinskfaglig begrunnelse, er nødvendig av hensyn til smittevernet og framstår tjenlig etter en helhetsvurdering – i samsvar med smittevernloven § 1-5. Dette grunnleggende kravet om forholdsmessighet og skranker etter Grunnloven og internasjonale menneskerettigheter kan medføre at smitteverntiltak bør differensieres dersom begrunnelsen for tiltaket ikke er dekkende for alle grupper av befolkningen. Det må samtidig vurderes om dette er forholdsmessig overfor de uvaksinerte dersom de kommer dårligere ut enn ved alternative tiltak som ikke skiller mellom grupper.

EU-kommisjonen har foreslått å forlenge det rettslige grunnlaget for EUs digitale koronasertifikat med ett år. Forlengelse av forordningen vil sikre at reisende kan fortsette å bruke sitt koronasertifikat på reiser i EØS-området. Lovarbeidet i EU er ennå ikke ferdigstilt.

Bruk av koronasertifikat har skapt stort engasjement i samfunnet. De mange høringssvarene er en tydelig bekreftelse på dette. Jeg er veldig opptatt av å involvere Stortinget i dette arbeidet. Diskusjonen hører hjemme i denne salen, og jeg er glad for Stortingets støtte.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Tone Wilhelmsen Trøen (H) []: Høyre har selvfølgelig merket seg at regjeringen foreslår en justering av ordlyden i den midlertidige forskriftshjemmelen. Vi vil allikevel understreke at vi støtter dette fordi vi mener det er helt klare grenser for når koronasertifikat kan brukes. Vi har veldig stor forståelse for skepsisen og motstanden. Det å skille mellom uvaksinerte og vaksinerte er krevende. Vi har vært opptatt av at det skal være gjenstand for diskusjon og debatt, og det opplever jeg at det er, men det ville også være fint om statsråden kunne redegjøre noe for hva som er grensene, og hvorfor dette ikke er noe man tyr lett til. Kan statsråden utdype det noe?

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Det kan være greit å se lite grann tilbake på de smittebølgene vi har hatt, også på smittesituasjoner før vi fikk tilgang til vaksiner, og hvor krevende det er å gjøre vurderinger om forholdsmessighet. Etter hvert som befolkningen har fått god og rikelig tilgang på vaksiner, har det ikke på noe tidspunkt i denne pandemien vært veldig aktuelt å bruke koronasertifikat innenlands. Det er fordi det er smittevernlovens regler om de enkelte smitteverntiltakene som avgjør om det er hensiktsmessig å skille mellom grupper. Det må foreligge en klar medisinskfaglig begrunnelse. Det må gjøres en helhetsvurdering. Man skal også vurdere Grunnloven og menneskerettighetene. Derfor sitter det veldig langt inne å gjøre det.

Tone Wilhelmsen Trøen (H) []: Ja, det er riktig, og jeg deler den oppfatningen statsråden har om at dette gjennom nesten hele pandemien ikke har vært aktuelt. Så ble det nok noe mer aktuelt i fjor høst, da enkelte kommuner kunne tenke seg å bruke dette som tiltak for å håndtere en lokal situasjon. Nettopp derfor har vi i Høyre vært opptatt av, fra da og til nå, at det skulle være grunnlag for en bred debatt om dette. Det som for vår del er viktig, og som jeg opplever at statsråden svarte på i forrige replikk, og som hun gjerne kan understreke, er de helsefaglige vurderingene som vil ligge til grunn. Man vil jo kunne komme i en situasjon hvor man ikke vet om fullvaksinerte faktisk kan bli alvorlig syke likevel, så hvis statsråden kan understreke viktigheten av dette, ville det være nyttig.

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Ja, det vil jeg veldig gjerne understreke, og jeg vil igjen se litt bakover i tid. Da vi innførte strenge nasjonale tiltak i november og desember i fjor, fikk vi heller ingen anbefaling fra fagmyndighetene om å ta i bruk koronasertifikat for å differensiere mellom ulik vaksinestatus, gjennomlevd sykdom eller negativ test. Det var faglige begrunnelser som er helt i tråd med de ulike elementene i smittevernloven. Det fikk vi altså ikke, så jeg vil igjen understreke at så langt har ikke dette vært nødvendig. Vi har hatt noen enkeltkommuner som har ønsket å ha det som en mulighet, men heller ikke de har valgt å bruke det.

Bård Hoksrud (FrP) []: Det var bra det statsråden sa om at fagmyndighetene var tydelige på at man ikke skulle ta i bruk koronasertifikat. Det er altså et føre-var-prinsipp man nå legger til grunn, og man skal ha Stortingets tilslutning til dette. Men det er ganske spesielt å oppleve det politiske flertallet i denne sal og partiet til statsråden som nå ønsker å kjøre det igjennom og tydeligvis bruker føre-var-prinsippet, når FHI, som kanskje er en av de dyktigste fagmyndighetene, som vi har lyttet til og tatt inn over oss rådene til, sier klart og tydelig at koronapass bør skrotes, og det bør skje snarest. Det er vel sånn at hvis man skulle komme tilbake til en situasjon hvor det er behov for det, kan man bruke smittevernloven. Da behøver man egentlig ikke dette, annet enn at det er føre var og litt enklere for statsråden og regjeringen, men egentlig har man de hjemlene man trenger dersom det skulle bli et akutt tilfelle hvor det er behov for å gjøre kraftige innstramminger.

Statsråd Ingvild Kjerkol []: FHI har vurdert den smittevernfaglige effekten av koronasertifikat og sagt at det er ingen såkalt effekt, men situasjonen er at det brukes i andre land som nordmenn reiser i. Jeg synes det er fornuftig at regjering og storting hensyntar det behovet nordmenn har for å reise, og hvor man vil oppleve å måtte legitimere seg med EUs koronasertifikat for å kunne reise fritt og delta i andre lands begrensninger. Det som har vært diskusjonen – mulighetene for å kunne bruke det også innenriks i Norge – er en beredskap. Det er smittevernlovens bestemmelser og dens klare krav til medisinskfaglig begrunnelse, helhetlig drøfting, også hensynet til Grunnloven og internasjonale menneskerettigheter, som vil avgjøre om man tar det i bruk innenriks.

Bård Hoksrud (FrP) []: Jeg opplever at det er veldig liten uenighet om at vi skal sørge for å ha et koronasertifikat som en mulighet for dem som skal ut og reise. Det er i hvert fall Fremskrittspartiet positiv til. Vi er likevel negative til at man nå ønsker å si at man fortsatt skal ha muligheten til å gjøre det i Norge når man ikke har gjort det før. Vi har erfaring med over to år med pandemi, og vi har sluppet å gjøre det. Det er ikke tvil om at det er mye bekymring der ute med hensyn til dem som har valgt å ta vaksine, og dem som har valgt ikke å ta vaksine, og at dette på en måte kan brukes til å stenge en del ute av samfunnet. Det mener jeg er utfordrende, og det er problematisk. Jeg vil fortsatt utfordre statsråden på om ikke smittevernloven i seg selv ville vært god nok til å kunne gjøre det grepet man eventuelt må gjøre. Det er jo derfor man har smittevernloven – at den gir så stort rom for regjeringen til å handle og eventuelt kunne få behandlet saker etterpå i Stortinget. Det har i hvert fall Fremskrittspartiet vært opptatt av – at man bør kunne komme tilbake til Stortinget – men regjeringen må ha mulighet til å handle, nettopp fordi det handler om folks helse og viktigheten av å sikre mennesker.

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Jeg opplever kanskje ikke at uenigheten er så stor som det representanten Hoksrud beskriver. Det er jo en diskusjon om bruk av koronasertifikat innenlands. Den var ganske levende da vi hadde høye smittetall, og på det tidspunktet hadde vi også en ny og ukjent virusvariant som viste seg å være langt mer smittsom enn de foregående. Næringslivet var via hovedorganisasjonen, NHO, veldig tydelig på at de ønsket at dette kunne brukes for deres næring og bransjer. Jeg mener at diskusjonen om vi skal ha som en beredskapsmulighet å kunne ta det i bruk, tilligger Stortinget. Derfor har vi lagt det fram for Stortinget, og den debatten står vi i i dag. Det vil uansett – og det vil jeg gjenta – være smittevernlovens regler for det enkelte smitteverntiltaket som avgjør.

Olaug Vervik Bollestad (KrF) []: Når det gjelder vaksinasjon i Norge, er tillit til helsemyndighetene utrolig viktig for å lykkes. Vaksinasjon er frivillig, men vi har anbefalt det og gjort det med faglig kunnskap. Folk har hatt tillit til det, og vi har stor vaksinasjonsandel. Det samme så vi med tanke på korona – en stor andel vaksinasjon. Hva tenker statsråden nå, når hun vil forlenge et sertifikat som for noen kanskje oppleves som mistillit? Dette er ikke et verktøy for næringslivet – det er et smitteverntiltak som går på helse. FHI har egentlig sagt at det er unødvendig, eller at det ikke har effekt nå. Hva tenker statsråden om tilliten i befolkningen til det som nå skjer? Kristelig Folkeparti er helt enig i at når det blir nødvendig, kan man komme tilbake igjen, men nå forlenger man noe som kan skape mistillit.

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Jeg mener dette er egnet for større grad av tillit. Vi har foreslått en justering av ordlyden i den midlertidige forskriftshjemmelen som tydeliggjør skillet mellom avgrensning av smitteverntiltak og bruk av koronasertifikat som dokumentasjon, som mange nordmenn vil trenge hvis de f.eks. skal reise til utlandet og forholde seg til andre land. Jeg mener dette er en åpen debatt, som også klargjør rammene for hvordan koronasertifikat brukes. Jeg vil igjen henvise til at vi aldri, så langt, har fått et faglig råd om å ta det i bruk innenlands. FHI er veldig tydelig. De vurderer det smittevernfaglige. Det er bestemmelsene i smittevernloven som avgjør det enkelte smitteverntiltaket. Det skal være balansert. Det skal være medisinskfaglig. Det skal også vurdere eventuelle skranker for enkeltgrupper.

Olaug Vervik Bollestad (KrF) []: Noe av argumentasjonen har vært at vi ikke er helt ferdig med pandemien. Vi kan få mutasjoner. Hvis vi ser på verdensbildet for helse, kan det også være andre infeksjoner som kommer, som ikke handler om korona, men om andre typer pandemier. Mitt spørsmål til statsråden er, når hun nå vil forlenge dette: Er det fordi hun ikke tror eller tenker at denne sal kan snu seg ganske fort rundt hvis det kommer ulike typer pandemier som gjør at statsråden og regjeringen trenger ryggdekning fra både befolkning og storting, for å gi den hjelpen som vi trenger i samfunnet?

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Bakgrunnen for at vi har lagt fram dette, er at det har vært ønsket i samfunnet fra ulike aktører, også fra politikere, at man skulle hatt muligheten til å bruke koronasertifikat også innenlands. Da er det Stortinget som er den riktige plassen å løfte den debatten. Det gjør vi i dag. Jeg er glad for at stortingsflertallet støtter regjeringen i dette spørsmålet. Jeg vil gjenta at vurderingen avhenger av smittevernlovens bestemmelser. Jeg mener vi har en god smittevernlov, som det har vært stor enighet om i denne salen, som balanserer godt de ulike hensynene som skal ligge bak inngripende smitteverntiltak som kan avskjerme folk fra å delta i samfunnet.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.

Votering, se voteringskapittel
Forrige kapittel
Neste kapittel