Stortinget - Møte mandag den 22. mai 2023

Dato: 22.05.2023
President: Kari Henriksen
Dokumenter: (Innst. 344 S (2022–2023), jf. Dokument 8:178 S (2022–2023))

Søk

Innhold

Sak nr. 5 [13:10:29]

Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Andreas Sjalg Unneland, Grete Wold og Freddy André Øvstegård om å utvikle og styrke meddommertjenesten (Innst. 344 S (2022–2023), jf. Dokument 8:178 S (2022–2023))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra justiskomiteen vil presidenten ordne debatten slik:

3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Ingunn Foss (H) [] (ordfører for saken): Saken vi har til behandling, er et representantforslag fra SV om å utvikle og styrke meddommertjenesten. Forslagsstillerne mener at dagens ordning med meddommere ikke gjenspeiler befolkningen i tilstrekkelig grad, verken når det gjelder meddommeres alder eller bakgrunn.

Meddommere deltar i straffesaker i tingretten og i lagmannsretten i saker hvor skyldspørsmålet skal avgjøres, og i saker hvor det skal utmåles straff for alvorlige forbrytelser. Videre kan det, hvis partene krever det, også være meddommere i sivile saker.

Forslagsstillerne mener det er behov for å utrede hvordan man kan organisere ordningen på en bedre måte gjennom f.eks. plikt til å tjenestegjøre som meddommer, å øke honoraret for meddommere og å se om man kan ha løpende opptak til ordningen.

Flertallet i komiteen mener at prinsippet om at man skal dømmes av sine likemenn, er en sentral del av retten til en rettferdig rettergang i det norske rettssystemet. Meddommere er, etter at juryordningen ble avviklet, det viktigste lekdommerinnslaget i domstolene. Det må derfor være et mål at utvalget av meddommere er representativt for sammensetningen i befolkningen.

Jeg har noen kommentarer til de forskjellige forslagene i saken, og hvorfor flertallet ikke stemmer for dem: Til ordningen med trekning av meddommere fra folkeregisteret vises det fra departementet til at en slik ordning ble utredet i NOU 2002: 11. Konklusjonen fra dette arbeidet var at det ville gitt full representasjon på landsbasis, men store variasjoner på kommunenivå, og at skjevheten ville blitt større etter egnethets- og vandelskontroll. Utvalget pekte videre på at det ville være praktisk vanskelig å lovfeste en bestemt fordeling etter etnisk bakgrunn.

Flertallet i komiteen mener det mest effektive tiltaket for å sikre økt representativitet i utvalgene er at kommunene, som både har ansvaret og den nødvendige lokalkunnskapen, selv vurderer hvilke tiltak de kan iverksette for å sikre at de best mulig representerer alle deler av befolkningen. Flertallet i komiteen mener derfor det ikke er behov for en ny utredning av en mulig ordning med trekning fra Folkeregisteret.

Utvalget bak NOU 2002: 11 mente at godtgjørelsen hadde lite eller ingenting å si for motivasjonen til å gjøre tjeneste som meddommer. Prisene i samfunnet har endret seg mye siden 2002, og det er flertallets syn at satsen verken skal være en motivasjon i seg selv eller et hinder for å påta seg verv som meddommer. Heving av meddommersatsen er et grep man eventuelt kan se nærmere på dersom de planlagte tiltakene for å øke representativiteten ikke har ønsket effekt.

Det finnes allerede i dag føringer i domstolloven og i lovens forarbeider for hvordan kommunene skal sikre representasjon i utvalgene av meddommere. I svarbrevet til komiteen viser statsråden også til at Domstoladministrasjonen vil sende ut en ny veiledning til kommunene i forkant av neste valg med eventuelle justeringer basert på behov.

Else Marie Rødby (Sp) []: Senterpartiet og Arbeiderpartiet, i likhet med flertallet i komiteen, deler synet på prinsippet om at man skal dømmes av sine likemenn, og at det har en stor betydning både for folks rettssikkerhet og for tilliten i det norske rettssystemet. Av det følger det også, selvfølgelig, som et mål at utvalget av meddommerne er representative for befolkningen og for sammensetningen i samfunnet. Denne utfordringen er for så vidt ikke ny heller – at det er utfordringer knyttet til representativitet for alle grupper. Likevel mener vi at det SV her foreslår, på mange måter ikke er en praktisk og veldig god vei å gå.

For det første framgår det, som nevnt i svarbrevet fra statsråden, at en sånn ordning som man har lagt til grunn at forslagsstiller mener – både dette med trekning via Folkeregisteret og plikt til å være meddommer – allerede er utredet. Det er ikke vurdert som særlig treffsikkert fordi man med en sånn ordning erstatter én skjevhet med en annen – på grunn av de praktisk vanskelige utfordringene knyttet til å skulle lage et register hvor man skal ha en bestemt fordeling, bl.a. etter etnisk bakgrunn. Det tror vi er en rett vurdering. Det virker logisk at det er store utfordringer med å ordne seg med et sånt system. Selv om vi er enig i at det er viktig å jobbe for representativitet blant utvalget av meddommerne og til dels anerkjenner utfordringene knyttet til det, må vi nesten finne andre måter å gjøre det på.

Uten å legge altfor mange personlige erfaringer til grunn for behandling av denne saken: Da jeg var ung – jeg tror ikke jeg skal si hvor mange år siden det er, nødvendigvis – ble jeg spurt om å være meddommer da kommunestyret hjemme hadde en sak om oppnevning av meddommere til behandling. Jeg må bare si at jeg på den tiden i praksis ikke ante hva dette innebar, og jeg hadde ingen knagger eller relevant sammenligningsgrunnlag å henge oppgaven på. Det er fortsatt mye å gå på, tror jeg, når det gjelder å spre informasjon, sikre at det foreligger kunnskap om hva oppgaven innebærer, og at man faktisk har en forståelse av hva det vil si å påta seg et både viktig og meningsfylt verv, som det å være meddommer er – og at man gjør det før man eventuelt innfører registre med en kategorisering av innbyggere eller innfører en eventuell generell plikt.

Vi støtter ikke representantforslaget, men representativitet blant meddommere er et viktig tema, og SV skal for så vidt ha ros for å sette det på dagsordenen, særlig i et valgår, og da vi vet at det skal oppnevnes nye meddommere om bare noen få måneder.

Andreas Sjalg Unneland (SV) []: De fleste dømmes ikke til straff av en domstol, men skulle man først befinne deg i en situasjon der man skal dømmes av staten til en straff som frihetsberøvelse, skal man ikke bare dømmes av en fagdommer, men også av representanter fra befolkningen. At retten består av en fagdommer og to meddommere, skal sikre at befolkningen ser hvordan staten dømmer mennesker. Det hindrer at rettssystemet blir en Kafka-prosess der ingen egentlig vet hva som skjer, og det er en erkjennelse av at når det gjelder å bedømme skyld, er mannen i gaten faktisk like god som fagdommeren. I dag er risikoen stor for at man dømmes av et eldreråd og ikke av sine likemenn.

I 2021 gjorde NRK en undersøkelse blant de drøyt 17 000 meddommerne i landets ti største kommuner. Resultatet viste at det gjennomgående var en lav andel meddommere født etter 1990. De over 50 år dominerer i norske rettssaler. Meddommerordningen har fått kritikk ettersom den ikke avspeiler befolkningen. Jeg vil understreke at det å ha meddommere som er representative for den øvrige befolkningen, er en viktig del av prosessen rundt en rettferdig rettergang. Å ha alminnelige borgere som meddommere styrker folks kjennskap til rettssystemet og har med det et tillitsskapende element. Derfor fremmer vi en rekke forslag om hvordan vi kan sikre en mer representativ ordning og styrke godtgjørelsen.

I dag er det mer gunstig for mennesker i arbeid enn for pensjonister, studenter eller arbeidsledige å være meddommer. Meddommere som ikke er i et ansettelsesforhold, får 250 kr per oppmøtedag, og denne kompensasjonen har ikke blitt justert på over 40 år. De som får lønn fra arbeidsgiver, får ikke noen særskilt godtgjørelse, og de som blir trukket i lønn av arbeidsgiver, har krav på å få lønnstrekket dekket. Når godtgjørelsen ikke har fulgt utviklingen i samfunnet, er det en risiko for at den lave godtgjørelsen er et hinder for å påta seg vervet.

Det er greit å understreke at Juristforbundet, Parat domstolene, Straffedes Organisasjon i Norge og Advokatforeningen støtter forslaget om en utredning av ordningen samt forslaget om å styrke meddommertjenesten og justere godtgjørelsen. Jeg skulle ønske at flertallet i Stortinget også så viktigheten av å styrke meddommerordningen, for det handler til syvende og sist om hvem som skal fradømme mennesker sin frihet. I dag er alle enige om at vi skal dømmes av likemenn. Dessverre føres det ikke en politikk for å oppnå dette målet. En del av partiene har sagt at de ikke støtter disse forslagene, men gjerne andre tiltak, uten at de har levert et eneste annet tiltak, og jeg ser fram til å høre hva de mener skal til.

Jeg tar med dette opp forslagene i saken.

Presidenten []: Da har representanten Andreas Sjalg Unneland tatt opp de forslagene han refererte til.

Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) []: Jeg vil starte med å berømme SV for å ha tatt et viktig initiativ med disse forslagene.

Lekfolksinnslaget i domstolene er viktig for å sikre demokratisk legitimitet. Det er et viktig prinsipp at folk skal dømmes av sine likepersoner. Meddomsretten må ha et sterkt innslag av lekfolk for å veie opp for fagdommernes tyngde og autoritet. For at vi faktisk skal dømmes av våre likepersoner, er det imidlertid viktig å sørge for bred rekruttering og god opplæring av meddommere. Som forslagsstillerne peker på, er ikke det situasjonen i dag.

Undersøkelser fra både NRK og Domstoladministrasjonen viser at dagens meddommere ikke har særlig spredning med hensyn til alder og bakgrunn. Meddommerne gjenspeiler ikke befolkningen. Det er manglende aldersspredning og et fåtall mennesker med innvandrerbakgrunn. Undersøkelsen fra Domstoladministrasjonen viser at den typiske meddommeren er 50 år og har to norske foreldre. Det er ikke en gjenspeiling av mangfoldet i vårt samfunn.

Det å ha meddommere som er representative for den øvrige befolkningen, er en viktig del av prosessen rundt en rettferdig rettergang. Det bør derfor være i alles interesse å øke mangfoldet blant meddommerne.

Meddommerne har en svært viktig oppgave både i straffesaker og i sivile saker hvor noen av partene ønsker det – saker som som regel har enormt stor betydning for de involverte, og også for samfunnet i form av at de blir løst i domstolene.

Jeg har flere bekjente som tjener som meddommere, og som finner det å være både spennende og givende. Flere burde ønske å påta seg en slik oppgave, men som Rødby er inne på, er folk kanskje ikke kjent med hva det innebærer. Dette er noe av det man ville kunne se på i en utredning, og å sørge for at den informasjonen spesielt ble rettet til enkelte befolkningsgrupper. Det burde være politisk vilje til å utrede hvordan man kan sikre at meddommerne i større grad gjenspeiler befolkningen, nettopp for å sikre demokratisk legitimitet og å imøtekomme prinsippet om at folk skal dømmes av sine likepersoner.

Jeg synes det er synd at flertallet i denne saken ikke ønsker å gjøre mer for å sikre representasjon i denne veldig viktige ordningen.

Statsråd Emilie Mehl []: Innledningsvis vil jeg gjøre det helt klart at regjeringen er enig med forslagstillerne i intensjonen bak forslagene. Det er et mål at meddommerutvalgene er representative for sammensetningen i samfunnet. Jeg mener likevel at det ikke ville være riktig bruk av tid eller ressurser å utrede alternativer til meddommerordningen nå.

Jeg mener det er mulig å få til mer representative utvalg uten at man foretar en omlegging av dagens ordning. Det forutsetter at kommunene, som har ansvaret og den nødvendige lokalkunnskapen, vurderer hvilke tiltak som bør iverksettes for å sikre at utvalgene best mulig representerer og gjenspeiler alle deler av befolkningen.

Dagens føringer i domstolloven, i lovens forarbeider og i informasjonsskrivene som går ut fra Domstoladministrasjonen til kommunene, gir kommunene tilstrekkelige føringer for å oppnevne representative utvalg. Kommunene bør fortsatt ha frihet til å tilpasse hvordan de rekrutterer kandidater ut fra de lokale forholdene i kommunen. Det kan imidlertid være at kommunene ville hatt nytte av mer informasjonsmateriell som de kan bruke i sine kampanjer. Dette er tiltak Domstoladministrasjonen vurderer i forbindelse med en ny kommunikasjonsplan på meddommerfeltet.

Det er vanskelig å si med sikkerhet at det er en årsakssammenheng mellom godtgjørelsens størrelse og representativiteten i utvalgene. Satsen brukes i utgangspunktet kun til å godtgjøre personer som ikke er i jobb, eller som kan vise til tapt arbeidsfortjeneste. Derfor kan jeg ikke utelukke at en høyere sats ville bidratt til flere studenter i meddommerutvalgene. Det kan på den annen side også være at ordningen ikke er nok kjent blant yngre, og at kommunene ikke i tilstrekkelig grad retter sine rekrutteringskampanjer mot denne gruppen.

Avslutningsvis vil jeg legge til at undersøkelsen som ble utført av Domstoladministrasjonen i 2018, viser at det også er mye som fungerer med meddommerordningen. 93 pst. av meddommerne mener at vervet er samfunnsnyttig, og det er positivt, 84 pst. mener at vervet er meningsfullt for dem selv, og 78 pst. melder at vervet medfører få praktiske utfordringer. Jeg vil trekke fram det fordi jeg mener det er viktig å ha med seg også den siden av det når vi diskuterer meddommerordningen, og særlig når vi diskuterer spørsmålet om godtgjørelse.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Andreas Sjalg Unneland (SV) []: Jeg er helt enig med ministeren i at det selvfølgelig er en del ting som fungerer med dagens meddommerordning, men når aktører som Juristforbundet sier at det er et potensielt rettssikkerhetsproblem at ordningen vi har, er så lite representativ som den er, og hvis målet for regjeringen er at vi skal dømmes av våre likemenn, så fordrer det at det iverksettes en del tiltak.

Ministeren peker på at det er kommunenes ansvar, og at hun har tillit til at kommunene gjør dette på en god nok måte. Jeg kan si, som tidligere lokalpolitiker selv, at det var ikke mye rettledning å få, det var ikke mye informasjon om dette. Så hvordan vil ministeren hjelpe kommunene til å kunne gjøre ordningen mest mulig representativ?

Statsråd Emilie Mehl []: Da vil jeg særlig trekke fram to ting som jeg også nevnte i innlegget mitt.

Det ene er den jobben Domstoladministrasjonen nå skal gjøre når det gjelder informasjonstiltak og en kommunikasjonsplan på meddommerfeltet. Det blir viktig. Det er først og fremst for å skape mer interesse for meddommerfeltet i befolkningen, men også for å nå ut til kommunene og kunne gi dem innspill på hvordan man kan rekruttere bedre.

Det andre er at for å kunne vite hvem det er ekstra viktig å nå fram til når man skal ta ut meddommere, må kommunene ha oversikt over hvem som er underrepresentert. Det fikk de før forrige uttak, og det er også viktig at de får oppdatert informasjon om det før neste uttak av meddommere.

Andreas Sjalg Unneland (SV) []: Man skal ikke kimse av en god veileder. Det kan nok bidra til å løse en del, men vil nok neppe løse alt. En av de tingene vi peker på i vårt forslag, er at godtgjørelsen for å være meddommer har stått stille i 40 år. Det betyr at de som får tapt arbeidsfortjeneste, har fulgt pris- og lønnsveksten i samfunnet, mens de som ikke har lønnsarbeid, men likevel velger å stille opp for dugnaden for rettsstaten, har fått mindre og mindre godtgjørelse for hvert eneste år. Det gjelder studenten som velger å være meddommer istedenfor å ha en deltidsjobb selv om økonomien er stram, det gjelder pensjonisten, og det gjelder den arbeidsledige.

Mener ministeren at det ikke er tid for å gjøre noe med godtgjørelsen nettopp for å anerkjenne den viktige jobben veldig mange av dem som er meddommere, faktisk gjør?

Statsråd Emilie Mehl []: Jeg mener det er andre tiltak vi bør gjøre først. Det handler om informasjonstiltak, og det handler om å få bedre representativitet inn gjennom rekrutteringsprosessen. Det er fordi det er viktig at godtgjørelsen i seg selv ikke skal være den egentlige motivasjonen for å påta seg en sånn rolle. Man kan ikke se bort fra at det ville kunne øke rekrutteringen i f.eks. studentgruppen. Men det er også fordi det er ganske mange formål i justissektoren som behøver midler akkurat nå, og jeg kan ikke se at det er en riktig prioritering. De ordinære budsjettprosessene ligger der, som representanten kjenner godt til, og regjeringen vil legge fram eventuelle budsjettendringer i dem.

Presidenten []: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.

Votering, se tirsdag 23. mai
Forrige kapittel
Neste kapittel