Presidenten
[10:51:10 ]: Etter ønske fra familie- og kulturkomiteen vil
presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe
og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til seks replikker
med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte
tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid
på inntil 3 minutter.
Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) [10:51:35 ] (ordfører for saken):
Jeg vil starte med å takke komiteen for et godt samarbeid i saken
og vise til at det er en samlet komité som står bak innstillingen.
Det var nå på
tide å få ryddet opp i at det for altfor mange var forvirrende at
både fagetaten til Kultur- og likestillingsdepartementet og selve
rådet som forvalter Norsk kulturfond, het Kulturrådet, for de har
veldig forskjellige oppgaver. Når jeg eller andre henviste til Kulturrådet,
var det aldri gitt uten kontekst hvilket Kulturråd jeg siktet til.
Var det fagetaten, den som har utvikling og forvaltningsoppgaver
som tilskuddsforvaltning til ordninger og til kultur- og kunstinstitusjoner,
den som driver med statistikk og analyse og har oppgaver knyttet til
nasjonal museumsutvikling, kulturell og kreativ næring, nasjonale
minoriteter og internasjonalt kultursamarbeid, eller var det fondskollegiet
Kulturrådet jeg siktet til – det som utnevnes av Kongen i statsråd,
hvor medlemmene er oppnevnt fordi de har kunst- og kulturfaglig
kompetanse, og som skal være et uavhengig rådgivende organ for staten
i kulturspørsmål, og ikke minst forvalte selve Kulturfondet vårt
på armlengdes avstand fra myndighetene?
Endringene som
gjøres i kulturrådsloven, er bra, og den vil nå gi oss alle et tydelig
skille mellom såkalte armlengdeoppgaver og direktoratsoppgaver når
det gjelder Kulturrådet som armlengdeorgan, eller sagt på en annen
måte: Nå vet man med sikkerhet hvilket organ det henvises til når
man snakker om Kulturrådet, for fagetaten har fått navnet Kulturdirektoratet,
noe som ble gjort gjeldende fra og med 1. januar i år. Her må jeg
presisere at det kun er en navneendring, det er ikke tilføring av
flere direktoratsoppgaver det her er snakk om.
Nå blir det enklere
for både søkerne og offentligheten å forstå at det som nå fortsetter
å hete Kulturrådet, er det organet som tar beslutninger som er fattet
på et uavhengig kunst- og kulturfaglig grunnlag på armlengdes avstand.
Nettopp armlengdes avstand-prinsippet er en av de viktigste grunnene
til at komiteen med letthet går inn for å synliggjøre at det gamle
Kulturrådet er to forskjellige ting, for armlengdes avstand er viktig
for å sikre at kulturpolitikken ikke skal gripe inn i den kunstneriske
friheten til dem som søker støtte fra Kulturfondet. Slik sørger
vi for at kunst- og kulturfeltet forblir en viktig arena for ytringsfriheten.
Komiteen avholdt
høring i saken, og ingen gikk imot forslaget. Selv det som nå fortsatt
heter Kulturrådet, stiller seg i all hovedsak bak forslagene. Enkelte
av høringsinstansene stiller dog spørsmål ved om Kulturrådet vil
være sikret nødvendig fagadministrative ressurser når bestemmelsen
om Kulturdirektoratet og sekretariatsoppgavene tas ut av loven.
Det forutsetter vi i Senterpartiet og Arbeiderpartiet at selvfølgelig
blir ivaretatt.
Tage Pettersen (H) [10:54:51 ] : En samlet komité står bak
tydeliggjøringen av skillet mellom Kulturrådet og Kulturdirektoratet.
Både navneendringen og endringen i kulturrådsloven er riktige skritt
å gå, men flere skritt bør følge.
Skilsmissen har
ikke gått helt fredelig for seg. Det har vært reist en problemstilling
om hvordan et departementsstyrt direktorat klarer å håndtere det
å være sekretariat for et organ som skal forvalte Kulturfondet på armlengdes
avstand fra myndighetene, og i flere saker i både Subjekt, Kunstkritikk
og Klassekampen har vi kunnet lese om dette. Vi må sikre at det
er tydelig, både for søkere, offentligheten og myndigheter, hvilke
kulturkroner som fordeles på armlengdes avstand ut fra kunst- og
kulturfaglige vurderinger, og hvilke som fordeles av det departementsstyrte
direktoratet.
I høringsinnspillene
til proposisjonen er det ingen som går imot forslaget om en tydeliggjøring
av dette skillet mellom ulike oppgaver, men det reises flere relevante
problemstillinger vi må bidra til å avklare. En problemstilling
som løftes, er en bekymring for at det er gjort skrittvise overføringer
av oppgaver til Kulturrådet uten forutgående dialog eller åpne utrednings-
og høringsprosesser. Dette handler om robustheten til å kunne utføre
disse oppgavene. Et annet av spørsmålene handler om hvorvidt Kulturrådet
vil være sikret nødvendige fagadministrative ressurser når Kulturdirektoratet
og sekretariatsoppgavene nå tas ut av loven. Over 8 000 søknader
skal behandles årlig i 43 ulike tilskuddsordninger. Søkere skal
veiledes, informasjon om ordningene skal nå ut til nye og gamle
søkere, og utredninger skal gjøres. Det er sekretariatet som må
stå for den løpende dialogen med kunst- og kulturlivet. Kulturrådet har
nylig løftet den samme problemstillingen i møte med meg her på Stortinget.
Departementet
legger til grunn at dette behovet kan sikres gjennom styringsdialogen
med Kulturdirektoratet, og da bør vi være tydelige på at dette er
noe vi skal følge nøye med på.
I en merknad skriver
de borgerlige partiene og SV at prinsippet om armlengdes avstand
må styrkes, og vi viser til at Kulturrådets rolle, oppgaver og sammensetning bør
evalueres bredt, gjerne i en nordisk kontekst. For Høyres del handler
dette om å sikre legitimiteten til både ordningen og ressursinnsatsen
det offentlige bidrar med inn i kulturlivet, og det handler om å
gjøre det på den smarteste måten, der mest mulig av pengene vi bevilger
nettopp til kultur, kommer ut til aktørene i feltet. Mot denne bakgrunnen
skal det bli interessant å lese høringsinnspillene til en lovfesting
av nettopp armlengdesprinsippet i forslaget til ny kulturlov, hvor
fristen er nå i slutten av juni.
Kathy Lie (SV) [10:57:50 ] : Den frie kunsten skal være fri
– fri fra politisk styring og sensur. I et land hvor ytringsfriheten
og demokratiet står sterkt, er det ekstra viktig å hegne om den
frie kunsten og kulturen, uavhengig av hvem som styrer landet. Derfor
er det så viktig med et stort kulturfond, hvor midlene deles ut
av et uavhengig råd uten politisk styring, på det vi kaller armlengdes
avstand. Vår jobb bør være å putte penger i fondet og sørge for
at Kulturrådet har best mulig arbeidsforhold, slik at de kan fordele
pengene ut til et stort mangfold av kunst og kultur i hele landet.
I flere år har
det vært diskusjoner om hvor uavhengig Kulturrådet egentlig er.
Det har sett ut som det har vært en sammenblanding av Kulturrådets
oppgaver og direktoratsfunksjoner, og det har vært foreslått ulike
varianter av organisering for å skille dette tydeligere fra hverandre.
Fra 1. januar i år ble skillet gjort tydeligere ved at virksomheten
endret navn til Kulturdirektoratet, mens rådskollegiet beholdt navnet
Kulturrådet.
Navneendringen
og endringen i kulturrådsloven har som mål å tydeliggjøre skillet
mellom hvilke beslutninger som tas på vegne av regjeringen, og hvilke
beslutninger som tas på armlengdes avstand. Lovendringen har fått
positiv tilbakemelding fra høringsinstansene og i all hovedsak positiv
tilbakemelding fra Kulturrådet selv.
Noen har lurt
litt på hvor reelt skillet mellom råd og direktorat egentlig har
blitt når den eneste synlige forandringen er navneendringen, men
med lovendringen og godt informasjonsarbeid kan dette bli tydeligere
for folk. Noen har stilt spørsmål ved om Kulturrådet vil være sikret
nødvendige sekretariatsressurser med denne delingen når det foreslås
at Kulturrådet ikke skal ha et eget sekretariat, og at denne funksjonen
skal ligge hos direktoratet. SV mener det må sikres at Kulturdirektoratets
sekretariatsressurser står i forhold til det omfattende oppdraget
Kulturrådet har. Med rådets enorme mengder søknader til behandling
på svært ulike felt er det viktig at de sikres arbeidsforhold som
gjør dem i stand til å ha oversikt og behandle alle søknader om midler
på en god måte.
Det er viktig
at kunstnerne har tillit til Kulturrådets uavhengighet, og at sammensetningen
av rådet reflekterer det brede kunst- og kulturfeltet. Derfor er
vi enige om at Kulturrådets rolle, sammensetning og oppgaver bør evalueres
bredt. Det viktigste med både navneendringen og endringen av kulturrådsloven
er likevel at prinsippet om armlengdes avstand styrkes. Det mener vi
at denne lovendringen bidrar til.
Statsråd Anette Trettebergstuen [11:00:44 ] : Jeg er glad for
at komiteen har samlet seg om enstemmighet i denne saken. Lovendringen
vi behandler i dag, innebærer ingen endringer i verken organisering,
oppgaver eller fullmakter i kulturforvaltningen. Til tross for det mener
jeg at endringene er viktige. Det kan jo høres merkelig ut, men
det er fordi endringene bidrar til å støtte opp under armlengdesprinsippet,
som flere her har snakket om. Det gjør vi ved å tydeliggjøre skillet mellom
direktoratsoppgaver som utøves på vegne av departementet, og oppgaver
som utøves med en særlig uavhengighet, altså armlengdesoppgavene.
Skillet er også tydeliggjort ved at virksomheten fra 1. januar i
år opererer under navnet Kulturdirektoratet, mens rådskollegiet
har beholdt navnet Kulturrådet.
Armlengdesprinsippet
er helt sentralt i norsk kulturpolitikk. Det har til og med blitt
omtalt som en slags kulturpolitisk grunnlov. Det er viktig, for
kunst og kultur har mange funksjoner, ikke minst som kanaler og
arenaer for den åpenheten og kritikken et demokratisk samfunn er
helt avhengig av. Kunst og kultur stiller spørsmål, reiser debatt
og skal kritisere makta. Hvis det skal kunne oppfylle den samfunnsoppgaven,
må kunsten og kulturen være fri. Det må produseres og formidles med
en uavhengighet fra de samme maktstrukturene det skal overvåke,
kommentere og kritisere – som f.eks. oss i denne salen. Ikke minst
må folk der ute være trygge på at beslutninger som krever kunst-
og kulturfaglig skjønn, ikke er underlagt politisk styring. Det
er grunnen til at det er så viktig å hegne om armlengdesprinsippet.
Jeg har nylig
sendt på høring et forslag om å lovfeste armlengdesprinsippet i
kulturloven. Men i første omgang gjør vi det altså her i dag, gjennom
de foreslåtte endringene i kulturloven.
Morten Wold hadde
her overtatt presidentplassen.
Presidenten
[11:02:51 ]: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.
Votering, se voteringskapittel