Stortinget - Møte tirsdag den 20. mai 2025 (under arbeid)

Dato: 20.05.2025
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 306 S (2024–2025), jf. Dokument 8:111 S (2024–2025) og Dokument 8:123 S (2024–2025))

Søk

Innhold

Merknader

Referatet er under arbeid. Innleggene blir publisert fortløpende så snart de foreligger.

Sak nr. 11 [12:54:35]

Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Erna Solberg, Erlend Larsen, Liv Kari Eskeland, Ingjerd Schie Schou, Anne Kristine Linnestad, Mahmoud Farahmand og Trond Helleland om å gjenreise tilliten til jernbanen og om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Mona Fagerås og Lars Haltbrekken om å styrke togberedskapen i Norge (Innst. 306 S (2024–2025), jf. Dokument 8:111 S (2024–2025) og Dokument 8:123 S (2024–2025))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra transport- og kommunikasjonskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen. De som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Morten Stordalen (FrP) [] (ordfører for saken): La meg først takke komiteen for et godt samarbeid om disse forslagene. Jeg vil også takke representantene og partiene, henholdsvis Høyre og SV, som tar opp flere viktige og riktige spørsmål. Det er et flertall i komiteen som stiller seg bak flere av forslagene. Det handler bl.a. om tillit – som også reises i forslaget fra Høyres representanter – til at man faktisk får det man har betalt for. Det er ingen tvil om at man kan diskutere fram og tilbake. Mange debatter har det vært i salen, og det blir sikkert flere, om hvorfor ting ikke fungerer som de skal. Det er en kjensgjerning for komiteen at når det ikke fungerer, og man ikke får det man betaler for, må man kunne forenkle måten å få en refusjon på. Staten bør være forsiktig. Når man ikke leverer tjenestene, bør man også være smidig for å gi tilbake til kundene, for det er dem det handler om.

I tillegg er det et flertall i komiteen som mener at man bør ta en gjennomgang og se på Bane NORs oppgaver og hva som egentlig skal være kjernevirksomheten. Det tror jeg også er riktig. I tillegg er det flertall for SVs forslag om å se på togberedskap, både når det gjelder vanlig trafikk og Forsvarets behov.

Jeg er sikker på at partiene vil redegjøre for sitt syn og sine prioriteringer i saken, men for Fremskrittspartiet er det viktig og riktig at vi faktisk er ærlige om at ting ikke fungerer i dag. Da må vi i hvert fall gjøre det vi kan fra vår side for å bidra til at ting oppleves bedre for kundene. Jeg har sagt det mange ganger på denne talerstolen: Toget er faktisk til for kundene. Det er altså ikke selskapene selv som skal være kjernevirksomheten. Det er faktisk kundene det handler om – å frakte folk inn og ut av de store byene, særlig i østlandsområdet, men også andre steder.

Det har også vært reist flere debatter om vi faktisk er rustet, sett i et beredskapsperspektiv – ikke bare for vanlig hverdag, men også hvis en eventuell krise skulle oppstå. Siden mars 2023, på en stor konferanse i Oslo, har Forsvaret sagt at de må tydelig prioriteres. Så gikk en faktisk gjennom NTP-behandlingen i juni 2024, uten at det var nevneverdig nevnt. Først i desember 2024 kom Jernbanedirektoratet og påpekte hvor viktig det var å hensynta Forsvaret. Det betyr at det ikke var implementert i NTP.

Fremskrittspartiet vil også signalisere at vi vil støtte forslag til vedtak IV. Vi stemmer for det. I tillegg tar jeg opp Fremskrittspartiets forslag, der vi er medforslagsstillere i saken.

Presidenten []: Da har representanten Morten Stordalen tatt opp de forslagene han refererte til.

Jone Blikra (A) []: I denne salen har vi det siste året diskutert jernbane en rekke ganger, og det er bra at komiteen har søkelys på jernbanedrift og jernbanepolitikk. De to representantforslagene vi har til behandling i dag, tar opp flere gode og viktige problemstillinger.

Jeg går rett på komiteens innstilling, I–IV, som har et flertall bak seg i komiteen. I gjelder automatisk refusjon av billetter. Dette tiltaket ble allerede beskrevet av statsråden i sitt svarbrev til komiteen datert 20. mars og er fulgt opp. Når det gjelder II, om å gjennomgå Bane NORs oppgaver, er det i stor grad allerede gjort i regjeringens nylige gjennomgang av jernbanesektoren. III omhandler en analyse for å bedre samhandlingen mellom aktørene. Samhandling og utfordringer knyttet til dette er fulgt opp av departementet, sist i sine svar til Riksrevisjonens rapport, der dette forholdet ble omtalt. IV omhandler plan for togmateriellberedskap, og det er ikke unaturlig at dette blir det rapportert på i statsbudsjettet for 2026.

Skulle man gjøre seg litt politisk vrang, kunne man sagt at forslagene er å sparke inn åpne dører og kun er et forsøk på å markere handlekraft, men noen ganger er det bedre å være i det rause hjørnet. For å bidra til å understreke komiteens omsorg og interesse for norsk jernbane kommer Arbeiderpartiet i voteringen til å støtte I–IV i innstillingen.

Nils T. Bjørke hadde her teke over presidentplassen.

Trond Helleland (H) []: En periode med ideologisk jernbanedebatt går mot slutten. Samtidig ser vi at utbyggingsprosjekter er blitt altfor dyre, togene går med halv kapasitet, signalfeilene som statsråden varslet skulle ut av vokabularet, fortsetter og forsinkelser er regelen heller enn unntaket. Da er det på tide å gjenreise tilliten til jernbanen.

Høyre og SV har fremmet hvert sitt representantforslag. På tross av denne ideologiske debatten vi har hatt her i salen, er jeg veldig glad for at det nå ser ut til at det faktisk blir enstemmighet om fire av de opprinnelige forslagene fra representantforslagene. Det er veldig positivt fordi hele hensikten med forslagene – spesielt dette med refusjon, som representanten Blikra hevdet allerede var innført, selv om jeg ikke har merket det på min app, men det er bra at statsråden har begynt å kikke på det – er at statsråden nå får enda tydeligere beskjed fra Stortinget om å gjennomføre dette, av et enstemmig storting. Det er veldig positivt at vi nå endelig, etter nesten fire år, kan begynne å sette passasjerene i fokus. Det tror jeg er nødvendig, for med ikke bare det bildet som er i jernbanenettverket, men også med det bildet som i hvert fall er rundt landets hovedstad, med stadig nye varsler om renovering av bruer og av stengte kollektivfelt, trenger vi en jernbane der folk kan stole på at de i hvert fall får pengene tilbake, eller noen av dem, om ikke toget er i rute. Det kan jo være en liten trøst i en ellers litt dyster pendlerhverdag for mange. Det er veldig fint at vi klarer å samle oss om det, og at det er en inngang fra begge sider, holdt jeg på å si, til å finne noen tiltak.

Et av de forslagene som Høyre og Fremskrittspartiet ikke får flertall for, er å overføre eierskapet for Vy til den profesjonelle eierskapsavdelingen i Næringsdepartementet. Vi mener nemlig at rollen som regulator og operatør er to ulike roller. Det ville være mer ryddig av hensyn til andre aktører i sektoren å flytte eierskapet ut av Samferdselsdepartementet og inn i den profesjonelle eierskapsavdelingen. Der skiller vi oss igjen, for der skriver Arbeiderpartiet og Senterpartiet tvert imot at det «vil redusere det politiske handlingsrommet for styringen av selskapet». Det kan jo hende at det politiske handlingsrommet er det som har bidratt til alle de problemene vi har hatt i denne perioden.

Her er det fortsatt uenighet, men jeg er glad for enigheten. Jeg tar opp de forslagene som ikke allerede er tatt opp, der Høyre er medforslagsstiller, og anbefaler alle i Stortinget å stemme for innstillingen.

Presidenten []: Representanten Nils T. Bjørke har teke opp dei forslaga han refererte til.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [] (leiar for komiteen): Jernbanen er viktig i Noreg, og veldig mange bruker jernbanen kvar einaste dag, m.a. privatpersonar til pendling og andre reiser, og jernbanen er òg veldig viktig for godstransport på lengre strekningar – til alt som er tungt og skal fraktast langt, er ofte godstransport eit viktig og godt alternativ.

Ein har hatt store utfordringar som har blitt belyste gjennom ei rekkje saker som komiteen har hatt til behandling, og òg gjennom den riksrevisjonsrapporten som Stortinget behandla tidlegare i år. Det er utfordringar knytte til infrastrukturen og til materiell. Difor har Senterpartiet og Arbeidarpartiet over tid, både i den nasjonale transportplanen som vart lagd fram i budsjettet for inneverande år og i andre samanhengar, vore opptekne av at ein må prioritere å ta betre vare på det ein har, styrkje drift og vedlikehald og prioritere det opp.

Samtidig er det viktig òg å gjennomføre andre tiltak, og eg er glad for at det no ser ut til at det vert eit breitt fleirtal i Stortinget, kanskje til og med eit samrøystes vedtak, bak fire forslag frå komiteen. Det er knytt både til refusjonsordning, til ein gjennomgang av Bane NORs oppgåver og formål og til beredskapsanalyse. Eg vil òg spesielt rette merksemda mot det siste forslaget, som eg oppfatta at Arbeidarpartiet gav si tilslutning til her i dag. Det går ut på å be regjeringa

«legge frem en plan for togmateriellberedskap, senest i statsbudsjettet for 2026, som inkluderer bruk av opsjon for kjøp av ytterligere materiell under eksisterende avtaler, samt plan for innleie og reserveløsninger som kan styrke beredskapen i påvente av nytt materiell og ved ytterligere forsinkelser av det nye materiellet. Planen må også ta høyde for Forsvarets behov for materiell».

Eg er veldig glad for at Stortinget på grei basis sluttar seg til det, og at regjeringa òg vil følgje opp det i etterkant.

Ein ser store utfordringar i dag. Ikkje minst har ein i dag både på Nordlandsbanen og på Rørosbanen utfordringar med eksisterande materiell og med at ein heller ikkje klarer å skaffe alternativt materiell på kort basis, raskt nok. Det er store utfordringar med eit redusert tilbod for folk og næringsliv, og det er òg behov for meir langsiktige løysingar, som òg Senterpartiet er med på mindretalsforslag om i innstillinga.

Eg vil seie at det er veldig bra at Stortinget samlar seg om nokre fleirtalsvedtak, og så skulle eg ønskje at ein òg hadde vorte med på nokre av dei ytterlegare konkretiseringane som vi har.

Med det vil eg ta opp dei forslaga som Senterpartiet er med på.

Presidenten []: Representanten Sigbjørn Gjelsvik har teke opp dei forslaga han refererte til.

Mona Fagerås (SV) []: Jernbanen er sentral for beredskapen i landet vårt. I en eventuell krigssituasjon er jernbanen avgjørende for å kunne transportere militært utstyr og personell effektivt. I forskrift om nasjonal beredskap på jernbane stilles det krav til jernbanevirksomhetene om å ha beredskap for å kunne bidra med jernbanetjenester ved ekstraordinære hendelser. Norge er et mottaker- og transittland for militære ressurser innenfor rammen «NATO i nord», og en fungerende jernbane er avgjørende for å kunne oppfylle denne forpliktelsen.

Det enorme vedlikeholdsetterslepet, store materiellutfordringer og klimaendringer som gjør at banen er mer sårbar for skred, ras og utfordrende kjøreforhold, bidrar til at beredskapen på jernbanen i dag er utfordret og ikke på langt nær god nok.

Vi i SV er bekymret for situasjonen for togmateriell i Norge. Mye av materiellet som i dag kjøres på norske skinner, er over 40 år gammelt og har for lengst passert levetiden. I tillegg er nytt materiell forsinket.

Dovrebanen er sentral for transporten mellom nord og sør i landet, og de to siste årene har strekninger på Dovrebanen vært stengt over lengre tid på grunn av flom, noe som har redusert godstransporten på Dovre- og Raumabanen betydelig og fått store konsekvenser for persontogtilbudet. Derfor er det viktig å få fortgang i moderniseringen av Rørosbanen som alternativ til Dovrebanen. Det vil bidra til å styrke beredskapen på jernbanen betydelig.

Ellers kan jeg ikke få sagt det tydelig nok: Nordlandsbanen er kritisk infrastruktur for en hel region. Etter den fatale ulykken på Hemnes i oktober 2024 har alle nattog på Nordlandsbanen vært innstilt, regulariteten på Nordlandsbanen har vært på 37 pst., og materiellmangelen er prekær. Per i dag er det uklart om tilbudet på Nordlandsbanen vil kunne komme tilbake til normalen før de nye fjerntogene kommer i 2029 eller 2030. Flere og lengre krysningsspor ville ha gitt bedre driftsstabilitet og punktlighet på strekningene, og tilrettelagt for økt kapasitet.

André N. Skjelstad (V) []: Det er ingen tvil om at etterslepet er formidabelt, og det er heller ingen tvil om at mye av satsingen rundt den typen infrastruktur har fått lov til å stå på vent de siste årene. Vi har eksempler som både Dovrebanen og Nordlandsbanen. Det har ikke akkurat fungert, for å si det sånn. Nordlandsbanen er utdatert sånn som den er per i dag. Jeg har deler av Nordlandsbanen i min region, den såkalte Trønderbanen, som har skreket lenge etter både vedlikehold og modernisering. I en større beredskapsmessig sammenheng, som mange har pekt på, har man både Ofotbanen og ikke minst Meråkerbanen, som ligger i min region. Den er helt klart en nøkkel i det beredskapsmessige. Selvfølgelig skjønner vi som bor lenger nord, som ikke har så mye personell vi skal frakte med toget, at det er helt nødvendig å ta de beredskapsmessige grepene, og det har blitt mer og mer fokus på det nå. Det er helt nødvendig, spesielt på Ofotbanen og Meråkerbanen. Da er vi nødt til å gjøre noe for å få fortgang på dette.

Vi var på komitétur i Mellom-Europa for et års tid siden hvor vi tok tog – det gjorde vi for så vidt i år også. Muligheten for å bruke dobbeltdekkere for å lette litt av trykket her på Østlandet har vært mye etterspurt, og det tar jo tid. Da vi var i Sveits, så vi at det er fullt ut mulig å få til gode ordninger, men her tar sånne ting veldig lang tid.

Den beredskapsmessige biten har vært sterkt i fokus de siste årene. Jeg tror vi er nødt til å ta ytterligere grep. Venstre er med på flere av forslagene her. Forslaget fra Høyre og Fremskrittspartiet kan virke tilforlatelig, men jeg har nok personlig mer tro på å kanskje utrede den svenske modellen til Trafikverket og se videre på det. Jeg tror ikke vi klarer å organisere oss bort fra hovedoppdraget: å frakte folk – og til en viss grad gods. Vi er nødt til å kunne gjøre dette på en billigere måte og samtidig klare hovedoppdraget bedre enn det vi gjør per i dag.

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Jeg er glad for at det er et stort engasjement om jernbanepolitikk i Stortinget.

Regjeringens gjennomgang av jernbanesektoren har vist at organisering og styring av sektoren ikke har virket som det skulle, og det har regjeringen tatt tak i. I Nasjonal transportplan la vi fram en helhetlig jernbanestrategi som staker ut en ambisiøs kurs for utvikling av jernbanen fram mot 2050. Basert på jernbanestrategien har vi innført en gjennomføringsplan for Nasjonal transportplan, et risikostyringssystem for hele sektoren, og vi har gjennomført regelendringer for tydeligere rolle- og ansvarsdeling mellom aktørene. Slik sikrer vi at utviklingen av infrastruktur, togmateriell, trafikkavtaler, digitale tjenester, billettsystemer og rutetabeller henger bedre sammen, og at utfordringer og risiko løftes opp på et tidligere tidspunkt enn før.

Regjeringen har også gjort strukturelle grep: Spordrift er tilbakeført til Bane NOR for å sikre en helhetlig kontroll over tilstanden på jernbaneinfrastrukturen. Vy og Flytoget slås sammen, og fra 2028 samles togtrafikken på Østlandet for å sikre bedre utnyttelse av det som vi alle vet er en begrenset infrastruktur. I tillegg har både Jernbanedirektoratet og Bane NOR gjennomført store omorganiseringer for å øke sin evne til å løse kjerneoppgavene og samhandle på best mulig måte.

Regjeringen kjøper nye tog, som settes i trafikk fra 2026 og framover på en rekke strekninger i landet. For å sikre at vi ikke havner i en tilsvarende situasjon som vi er i nå, hvor vi mangler tog, knytter vi nå planene for fornyelse av kjøretøyflåten tettere på gjennomføringsplanen for Nasjonal transportplan.

Med de grepene vi nå gjør, settes det opp et system for å ta oppdaterte beslutninger underveis i NTP-perioden om hvilke tog som trengs på hvilke strekninger, inkludert eventuelle økninger i behov for tog som følge av vekst i antall reisende eller beredskap.

Det vil i NTP-perioden være mange forhold som påvirker hvor mange som reiser med tog, og dermed også hvor mange tog vi trenger på de ulike strekningene. Jeg tror det vil være uklokt i dag å endelig vedta en plan for hele perioden som ikke sikrer nok handlingsrom til å endre kurs underveis, dersom det trengs færre eller flere nye tog.

Med det systemet vi nå setter opp, sikrer vi at nok og riktige tog står klare den dagen tilbudsforbedringen skal realiseres, eller at behovet øker.

En god del av – eller egentlig alle – de forslagene som nå ligger i innstillingen, jobber regjeringen med på et eller annet vis. Noe av dette har vi også sagt at vi er positive til. Så tenker jeg at det er et bra utgangspunkt at vi er enige om ganske mange ting. Så tenker jeg at det også er nødvendig å si at på tross av at det er utfordringer med jernbanen, er det stadig flere som tar toget, og sånn sett er jernbanen også en suksess.

Presidenten []: Det vert replikkordskifte.

Trond Helleland (H) []: Det er vel og bra å høre om alle planene fram mot 2050, men vi lever nå i 2025. Det passasjerene spør seg om, er: 1) Kommer toget? 2) Hvis det er forsinket, når får jeg refusjon? Jeg skjønte på representanten Blikra at statsråden nærmest hadde fikset dette med automatisk refusjon, men det er vel ikke helt riktig. Statsråden har vært positiv i svaret sitt til Stortinget, så det kunne være interessant å høre når kundene kan forvente at et system for å bruke den samme app-en som en har kjøpt billetten i, gir en automatisk refusjon dersom toget er forsinket. Det får kanskje være litt forskjell på om det er ett minutt eller en halvtime, men det vil en komme tilbake til. Hvor i løypa er statsråden, eller jernbanesektoren, med dette prosjektet?

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: La meg først si hva vi har gjort. Vi har gjort endringer i jernbaneforskriften som gjør at vi nå har et felles refusjonsskjema. Det betyr at togpassasjerene kan kreve refusjon og kompensasjon ved et felles skjema for hele sektoren. Det gjør det enklere for passasjerene å sende inn klage og krav om erstatning og å få refusjon. Det er også sånn at hvis man bruker Entur-app-en, er det mulig å gå rett på det skjemaet. Den løsningen finnes.

Likevel er jeg enig i at vi må se på om det går an å automatisere dette enda bedre, at man får en direkte kobling for alle kundene, slik at det rett og slett blir lettere for kundene å få refusjon i en situasjon hvor forsinkelse har oppstått. Det arbeidet vil jeg sette i gang. Jeg vil selvfølgelig gi direktoratet i oppdrag å jobbe med det. Jeg kan ikke her på stående fot si hvor lang tid det vil ta, men min ambisjon er å få det til. Det kan være noe knyttet til personvernhensyn og slikt som må løses, og tekniske ting som i hvert fall må løses, før vi kommer i mål med det.

Trond Helleland (H) []: Da venter vi i spenning. Samtidig slutter Arbeiderpartiet seg til forslaget om å se på togmateriellberedskapen og komme tilbake allerede i statsbudsjettet for 2026 med en plan for det.

Statsråden sier i sitt innlegg at det er kjøpt inn nye tog, og de vil komme forhåpentligvis neste år. De er da forsinket i forhold til planen. Statsråden var litt inne på det, men: Hvordan kan vi bedre dimensjonere behovet for nye tog og samtidig ikke alltid komme på etterskudd med bestilling og iverksettelse? Og: Hvor i dette bildet ligger diskusjonen, planen og muligheten for tog med større kapasitet, dvs. dobbeltdekkere?

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Som jeg sa i mitt innlegg, gjør vi nå et grep hvor vi har laget en gjennomføringsplan. Den er publisert. Det er Jernbanedirektoratets verktøy for å gjennomføre Nasjonal transportplan. Det kobles også opp mot materiell, for det er selvfølgelig sånn at når en skal øke tilbudet, må en også ha materiell for å kunne levere på det. Det må lages en tettere kobling på det, og også en løpende vurdering av det, for som jeg også sa i mitt innlegg, vil det kunne endre seg, og etterspørselen vil kunne endre seg, så en må få et bedre grep om det. Vi må også sørge for at vi er ganske godt ute i forkant når det gjelder disse bestillingene, for det vi ser nå, er at vi er egentlig litt på etterskudd. Vi ser at vi i stor grad bestiller en til en, og bytter ut gammelt materiell – riktignok med høyere kapasitet. Men vi skal jo framover også ha en vekst, så det er klart at det å kjøpe inn nytt togmateriell framover, vil bli helt sentralt.

Morten Stordalen (FrP) []: Representanten Blikra kvitterte i grunnen ut alle flertallsforslagene som ligger i saken. Det er interessant.

Jeg vil bore litt mer i det Helleland spurte om, materiell. I de siste uker og måneder har jeg vært en del i kontakt med både Forsvaret og jernbanefamilien i konferanser og møter. Da oppleves det i hvert fall av aktørene, tror jeg, at det er silotankegang i departementene, at det ikke henger helt sammen – Forsvaret sier én ting og departementet har ikke tatt det opp i seg og sier noe annet. Betyr det at statsråden har tett kontakt med Forsvaret, og at det som ifølge Blikra er kvittert ut, er ivaretatt nå – å se Forsvarets behov når det gjelder materielltilgang?

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: La meg først si, og det tror jeg representanten er kjent med, at når det gjelder Forsvarets helt konkrete materiellbehov, er ikke det det staten kjøper. Det er slik at Forsvaret inngår leieavtaler og slikt med godsselskapene, så det anskaffes på en annen måte. Det betyr ikke at det ikke er et sentralt punkt å bore mer i.

Så er det slik at vi allerede har gjort avtaler med Forsvaret for å kjøpe materiell. Bane NOR har kjøpt inn vogner som skal brukes til å frakte militært materiell. Det er også inngått en avtale med Försvarsmakten i Sverige, hvor man kan bruke disse innkjøpsavtalene sammen. Så dette gjør vi allerede.

Det som kanskje er det aller viktigste å formidle, er at vi nå har laget et rammeverk sammen med Forsvarsdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet, hvor Forsvaret skal komme med en helhetlig prioritering over hva de mener er viktigst når det gjelder militær mobilitet og forsvarsevne. Det første vi får tilbake fra dem, kommer nå i juni. Det blir et interessant utgangspunkt for videre prioriteringer.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: Eg er veldig glad for at Arbeidarpartiet bekreftar at statsråden vil bidra til at vi får ein plan for togmateriellberedskapen som vert lagt fram av regjeringa, som både inkluderer bruk av opsjonar under eksisterande avtalar og å sjå på innleige og reserveløysingar i det meir kortsiktige bildet.

Ein av dei plassane der det har vore veldig store utfordringar knytt til togmateriellet, er på Nordlandsbanen. Det er ikkje minst på grunn av den tragiske ulykka som var der. Eg var seinast på fredag i Mosjøen og hadde møte med tilsette på jernbanen og brukarar av jernbanen. Dei er for det første opptekne av at viss ein skal sikre togberedskapen framover, må ein i det lange bildet ha fleire tog enn det ein har i dag for å ha betre beredskap – det er jo ein dieselstrekning. Dernest må ein få på plass reserveløysingar raskt.

Kan statsråden bekrefte det som han har sagt før, at det ikkje skal stå på pengar viss det eksempelvis er lok tilgjengeleg, som med ombygging kan takast i bruk på Nordlandsbanen relativt raskt?

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Vi har bekreftet det gjennom behandlingen av nysalderingen, hvor vi pekte på at vi skulle skaffe penger til å leie inn lokomotiver. Det har vært en pågående prosess over lang tid, som representanten er kjent med, og man har ikke hatt suksess med det. Jeg håper fortsatt at man skal finne løsninger. Det er veldig viktig å få reetablert togtilbudet på Nordlandsbanen.

Det er det korte bildet, og så er spørsmålet: Hva skal vi gjøre på lengre sikt for å sørge for at vi har en robust materiellkapasitet på alle strekningene våre? Da er det greit å nevne at i dag er det slik at hvis man beregner at man f.eks. skal ha fire lokomotiv til ordinær drift, settes det opp et reservelokomotiv. Slik er det også i de andre pakkene, det settes av reservekapasitet. Utfordringen på Nordlandsbanen er at vi er kommet dit hen at vi egentlig ikke har nok, ei heller med reserveløsning. Det er en veldig krevende situasjon, og det er derfor det er veldig avgjørende for oss å få tak i disse lokomotivene etter hvert.

Mona Fagerås (SV) []: Når representanten fra Akershus spør om Nordlandsbanen, får jeg heller spørre om Rørosbanen. Stortinget vedtok i 2023 at regjeringen skulle bestille nye fjerntog til Rørosbanen. Nå viser det seg at regjeringen kun planlegger for at dagens regiontog på Trønderbanen skal flyttes til Rørosbanen, og dette vil tidligst skje i 2030. Jeg tror jeg på vegne av stortingsflertallet kan si at dette ikke var Stortingets intensjon. Materiellet på Rørosbanen har for lengst passert levetiden og er svært utsatt for feil, og det er lenge å vente til 2030 med å skifte ut materiellet på Rørosbanen. Er ministeren virkelig ikke interessert i å finne en løsning før 2030?

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Jeg er interessert i å finne løsninger, og jeg skulle ønske at det kunne gå raskt. Det som jo er en utfordring, er at vi har bestilt tog – vi har bestilt lokaltog, vi har bestilt regiontog og vi har bestilt fjerntog. De skal leveres suksessivt de neste årene fram mot 2030. Det betyr at det ikke er mulig å få tog før 2030, for disse leveransene må leveres først. Det kan godt være at man skal kjøpe nye tog i stedet på Rørosbanen, men de vil mest sannsynlig kunne leveres på et senere tidspunkt enn det som var vår idé med å flytte disse togene fra Trønderbanen til Rørosbanen. Når vi nå ser at Stortinget ikke er fornøyd med den måten vi har meldt tilbake på det vedtaket, skal vi selvfølgelig gå i tenkeboksen og se om det er andre måter å løse den utfordringen på. Den jobben skal vi gjøre på skikkelig vis.

Presidenten []: Replikkordskiftet er avslutta.

Dei talarane som heretter får ordet, har òg ei taletid på inntil 3 minutt.

Morten Stordalen (FrP) []: Jeg tenkte jeg skulle takke for debatten, men jeg ser at noen har tegnet seg igjen. Jeg kan allikevel gjøre det.

Det er i hvert fall hyggelig som saksordfører å se at når vi går mot tampen av en fireårsperiode, klarer man å ha en jernbanedebatt i Stortinget uten at det kun skal handle om ideologi, men at man faktisk tar problemene på alvor. Jeg er glad for at det blir flertall, faktisk enstemmighet, rundt flere av forslagene, som er fornuftige.

Det er ingen tvil om at alle pendlerne helt uavhengig av årsak fortjener å bli tatt på alvor. Det er en kjensgjerning at folk opplever at man ikke får det man betaler for. Det skjønner jeg godt, når toget ikke går, eller du må stå i halvannen time. Det er ikke veldig kontorarbeidvennlig. Man får kanskje heller ikke refusjon fordi det blir for tungvint.

Jeg er glad for at dette samler et såpass enstemmig storting, og at statsråden også er positiv til det. Så med det: Takk for en god debatt.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: Eg vil òg takke for ein god debatt. Eg synest det er ein god dynamikk i fleire samanhengar no i forholdet mellom storting og regjering, med tanke på å prøve å finne betre løysingar knytte til togtilbodet framover, konkret materiellsituasjonen.

Statsråden peika konkret på at ein har merka seg vedtak og merknader som har kome frå Stortinget, og at ein vil kome tilbake til det. Ein av dei konkrete merknadene som har kome frå Stortinget, er bl.a. frå fleirtalet i kontroll- og konstitusjonskomiteen, som peika på togmateriellsituasjonen på Rørosbanen og behovet for fjerntog framover.

Sånn som eg oppfatta statsråden, opplever eg at han er på jakt etter løysingar for å følgje opp det som Stortinget der har sagt. For det er særdeles viktig at ein får materiell på den strekninga som er eigna til det føremålet, og som er i tråd med både det lokalbefolkninga ønskjer seg, og det brukarane av strekninga ønskjer seg. Operatøren på strekninga, SJ, må òg vise til gode løysingar, som konkret er å bruke opsjon i eksisterande avtalar for å kjøpe fleire fjerntogsett. Det er i det lengre bildet. Ein må sjølvsagt sjå på korleis ein ivaretek behova fram til desse kjem.

Så til Nordlandsbanen. Det er ein kritisk situasjon der per i dag, og det er behov knytt til togberedskapen. Ein må sjå på kor mange togsett ein bestiller til den strekninga – både knytt til Nordlandsbanen og Rørosbanen. Dette er dieseldrivne strekningar, men med biomodale tog, altså togsett som kan brukast både på dieseldrivne og elektriske strekningar. Ein aukar jo togberedskapen ved å bestille fleire slike tog, som kan brukast både på Nordlandsbanen og på Rørosbanen, men dei kan òg ved behov brukast på elektrisk drivne strekningar, eksempelvis når det er problem med straumforsyninga der.

Så vil eg igjen berre understreke behovet for å finne gode kortsiktige løysingar. Eg er glad for at statsråden nok ein gong bekreftar at det ikkje skal stå på pengar for å få på plass løysingar i den kritiske situasjonen som er på Nordlandsbanen no, og at det er viktig at dei løysingane som vert peikte på knytt til eksempelvis ombygging, kjem raskt i gang, sånn at ein kan reetablere eit godt tilbod der.

Presidenten []: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 11.

Forrige kapittel
Neste kapittel