Presidenten [15:32:00 ]: Etter ønske
fra næringskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter
til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det – innenfor den fordelte taletid
– bli gitt anledning til inntil sju replikker med svar etter innlegg
fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten
utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.
Rune Støstad (A) [15:32:32 ] : På vegne av sakens ordfører
vil jeg få takke komiteen for godt samarbeid i saken.
Norge har lite jordbruksareal sammenlignet
med mange andre land. Bare 3 pst. av Norges landareal er i dag dyrket mark.
Av dette er det bare 30 pst. som egner seg til å dyrke matkorn.
For å sikre matproduksjonen er det derfor viktig med et sterkt jordvern.
Jordvern handler om å sikre dagens befolkning samt våre etterkommere
muligheten til å dyrke egen mat på egen jord.
Det tar århundrer å danne god matjord. Jordsmonnet
er dermed i praksis en ikke-fornybar ressurs, det er derfor viktig at
vi ser matjorda som en nasjonal ressurs som må forvaltes bærekraftig
i et langsiktig perspektiv. Regjeringen tar ivaretakelsen av matjord
på største alvor. Det har derfor blitt igangsatt en rekke tiltak
for å få ned omdisponeringen av matjorda. Det viktigste tiltaket
er oppdateringen av den nasjonale jordvernstrategien i 2023, med
et nytt og innskjerpet mål på 2 000 dekar.
Til tross for at vi ser store utfordringer
der matjord blir omdisponert til andre formål, ser vi også en positiv
utvikling når det gjelder omdisponeringen av dyrket jord. Siden
det første gang ble satt et jordvernmål i 2004, har den årlige omdisponeringen
gradvis gått nedover og var i 2023 nede på ca. 2 800 dekar, noe
som er det laveste nivået siden registreringen startet i 1967. Foreløpige
tall viser at det for fjoråret er et enda lavere nivå, så tiltakene
virker.
Regjeringen har også styrket de nye nasjonale
forventningene til regional og kommunal planlegging og vedtatt statlige
planretningslinjer for areal og mobilitet, der jordvern er lagt
inn som et overordnet hensyn.
I fjor kom stortingsmeldingen om en strategi
for økt selvforsyning av jordbruksvarer, og der også jordvern var
et sentralt tema. Selvforsyningen av norskprodusert mat fra landbruket
skal opp, og den dyrebare matjorda vår må sikres som grunnlag for
matsikkerhet og beredskap. I en tid med krig, ustabile forsyninger
av mat og energi og store klima- og miljøutfordringer er det ekstra
viktig.
Nils T. Bjørke (Sp) [15:35:41 ] : Eg vil starta med å takka
saksordføraren for godt arbeid og komiteen for godt samarbeid.
Eg kan slutta meg til mykje av innlegget til
førre talar når det gjeld viktigheita av jordvern og kor lite areal
me har. Senterpartiet har gjennom arbeidet i regjering frå 2021
og fram til partiet gjekk ut av regjering i februar, styrkt jordvernet
gjennom nye retningsliner, skjerpa mål og auka vektlegging av jordvern
i plansaker.
Arbeidarparti–Senterparti-regjeringa har gjort
fleire innstrammingar av jordvernet for å sikra matjorda, men arbeidet med
styrkt jordvern må halda fram. Det er trong for ytterlegare tiltak,
slik at det gode arbeidet ikkje sakkar akterut. For mykje jord går
framleis ut av drift, og for mykje jord vert bygd ned. Det hastar
med å ta fleire grep, både politiske, juridiske og økonomiske.
Diverre har regjeringa, etter at me gjekk ut,
vist at ein ikkje vil overprøva kommunar når det gjeld jordvern.
Difor vil me fremja desse forslaga, for å sikra matjorda og matproduksjonen
for framtidige generasjonar:
«Stortinget ber regjeringa fremje
forslag om å lovfeste tilgang til varig vern av matjord, og at dyrka
mark får eit langt sterkare lovvern enn i dag, med nasjonal forrang
i arealforvaltninga.»
«Stortinget ber regjeringa utarbeide og iverksette ein nasjonal
tilbakeføringsplan, i dialog med kommunane, med mål om at dyrka
mark som i dag er avsett til utbyggingsformål, tilbakeførast til
LNF-R (landbruks-, natur-, frilufts- og reindriftsområde).»
«Stortinget ber regjeringa innføre forbod mot opsjonsavtalar
for kjøp av matjord til framtidig bruksendring til bustad, industri
eller handel, då slike avtalar undergrev lokaldemokratiet og jordvernet.»
«Stortinget ber regjeringa sikre at jordvernomsyn skal avklarast
tidleg og vere overordna i alle samferdselsprosjekt, og at alternative
trasear utan nedbygging av matjord alltid må dokumenterast og vurderast
før planvedtak vert fatta.»
«Stortinget ber regjeringa sørge for at årleg tilbakeføring til
LNF-R skal overstige nedbygging.»
«Stortinget ber regjeringa sørge for at det vert nydyrka minst
like mykje jord som det vert omdisponert, og at staten bidreg med
økonomiske verkemiddel til drenering, tilbakeføring og klimatilpassing
av jordbruksareal for å redusere klimaskadar.»
«Stortinget ber regjeringa endre dei nasjonale retningslinjene
for samordning av areal og transport, slik at jordvern får høgaste
prioritet i pressområde. Jordlova sine føresegner må få forrang,
og endra retningslinjer skal gjelde for byvekstavtalane.»
«Stortinget ber regjeringa styrke kommunane sitt ansvar gjennom
krav om kommunale matjordplanar som sikrar at jordressursane sin
kvalitet og produksjonsevne vert oppretthaldne i arealforvaltninga.»
Med dette vil eg ta opp dei forslaga som Senterpartiet
er ein del av.
Presidenten [15:38:30 ]: Representanten
Nils T. Bjørke har tatt opp de forslagene han refererte til.
Bengt Rune Strifeldt (FrP) [15:38:47 ] : Vi behandler to representantforslag
her. Det er et representantforslag fra Miljøpartiet De Grønne om
nasjonalt vern av matjorda og et representantforslag fra Senterpartiet
om et styrket jordvern for bedre beredskap.
Her ser vi tydelige skillelinjer i norsk politikk
– med forslag fra partier som vil flytte mer makt fra lokaldemokrati
til statlig styring, og med Fremskrittspartiet på den andre siden, som
har tro på lokaldemokratiet og mener at lokaldemokratiet er i stand
til å ivareta viktige oppgaver, som å sørge for godt jordvern og
økt framtidig matproduksjon.
Kommunene har en viktig rolle i å ivareta jordvernet. Plan-
og bygningsloven er det viktigste verktøyet for å sikre jordvernet,
og kommunene er den viktigste planmyndigheten. Omdisponering av
dyrket og dyrkbar jord skjer i hovedsak gjennom kommunale planprosesser
etter plan- og bygningsloven, hvor viktige samfunnsmessige hensyn
vurderes opp mot hverandre. Statsforvalterne har også en viktig
rolle i kommunens arealplanlegging. I tillegg til å gi råd og veiledning
til kommunene skal de medvirke i arealplanleggingen og vurdere om
de skal fremme innsigelser mot planforslag som er i konflikt med
nasjonale interesser, bl.a. av hensyn til jordvernet.
Fremskrittspartiet mener det bør bygges videre
på eksisterende strategier og virkemidler framfor å innføre rigide
og sterkt sentraliserte løsninger som svekker kommunenes rolle som
planmyndighet.
I stedet for å vurdere innstramminger av jordvernet
burde vi heller diskutere hvordan vi skal forenkle og modernisere landbrukspolitikken
– med matsikkerhet, økt matproduksjon og verdiskaping som overordnede
mål. Jordvernpolitikken må bidra til disse målene og samtidig fremme
innovasjon, teknologibruk og presisjonsjordbruk som kan optimalisere bruken
av eksisterende arealer og redusere behovet for nye inngrep.
Fremskrittspartiet kommer derfor til å stemme
imot disse forslagene.
Rasmus Hansson (MDG) [15:41:16 ] : Det finnes som kjent bare
én måte å slutte å bygge ned matjord på, og det er å slutte å bygge
ned matjord.
Stortinget har diskutert vern av matjord mange
ganger, og storting og regjering har, som saksordføreren var inne
på, vedtatt å redusere matjordtapet, styrke jordbruket og øke matproduksjonen.
Samtlige representanter og partier er veldig opptatt av å verne
matjord, men flertallet vil ikke slutte å bygge ned matjord. Vedtatt
mål er for tiden å bygge ned maks 2 000 dekar årlig, altså et vedtak
om å fortsette å ødelegge matjord – i det som saksordføreren påpeker
er verdens mest matjordfattige land – og dermed svekke grunnlaget
for norsk matproduksjon stadig mer.
I fjor ble det ikke bygd ned 2 000 dekar matjord,
men 2600 dekar – og alle er kjent med at kommunene har planer om
å bygge ned svært mye matjord i årene som kommer. Det er poenget.
I motsetning til Fremskrittspartiets tro på kommunenes evne til
å bevare matjord må alle nå ha konstatert mange nok ganger at kommunene
ikke greier å stanse matjordnedbyggingen. Det finnes sikkert ikke
en eneste kommunepolitiker som ikke vil bedyre at han slett ikke
vil bygge ned matjord, men man klarer altså ikke å la være. Derfor
debatterer vi enda en gang forslag – nå fra Senterpartiet og Miljøpartiet
De Grønne – om bedre vern av matjord.
Miljøpartiet De Grønnes forslag er enkle –
hjelp kommunene med å ta ansvar, legg dispensasjonsretten for matjordnedbygging
til nasjonal planmyndighet, la jordloven være det jordloven er ment
å være, nemlig en lov som stopper nedbyggingen av matjord, og la
staten gå foran med et anstendig eksempel: Statlige samferdselsprosjekter
må slutte å ødelegge matjord. Men i Stortinget er altså statens
og kommunenes frihet til å ødelegge den mest verdifulle ressursen
vi har, fortsatt mer hellig enn verdien av å ta vare på matjorda.
Det gode med disse matjorddebattene er selvfølgelig
at de hver gang skrur den politiske bevisstheten om matjordnedbygging
opp et lite knepp til. Spørsmålet er hvor lang tid det skal gå,
og hvor mange færre brød, og hvor mange færre bønneburgere Norge
kan produsere før Stortinget omsider vedtar å slutte å bygge ned
matjord.
Jeg tar opp forslagene som Miljøpartiet De
Grønne er med på.
Presidenten [15:43:50 ]: Representanten
Rasmus Hansson har tatt opp de forslagene han refererte til.
Statsråd Nils Kristen Sandtrøen [15:44:08 ] : Takk for muligheten
til å snakke i Stortinget om et viktig tema.
Jordvern angår alle, og regjeringen har gjort
en rekke tiltak for å få ned omdisponeringen av matjord. Det viktigste
tiltaket er den nasjonale jordvernstrategien og oppdateringen av den,
med et nytt og innskjerpet mål på 2 000 dekar. Det målet har bidratt
til å få ned omdisponeringen av dyrket jord. Da har vi ett konkret
tall å forholde oss til på landsbasis, og det har også betydning
for kommunene, som ser hva man har å forholde seg til.
Et annet viktig tiltak er at jordvernet er
styrket i de nasjonale forventningene til regional og kommunal planlegging, som
også kom i 2023. Ikke minst oppfordres det der til å tilbakeføre
tidligere omdisponert areal til landbruksformål, noe som vil bli
avgjørende for at vi skal nå målet på 2 000 dekar innen 2030.
Det tredje tiltaket jeg vil nevne her i dag,
er at regjeringen i år vedtok statlige planretningslinjer for areal
og mobilitet med et eget punkt om jordvern. Der står det bl.a. at
omdisponeringen av dyrket jord skal minimeres, og at jordvern bør være
et overordnet hensyn. Jeg vil understreke at statsforvalterne har
en viktig rolle i kommunenes arealplanlegging og oppfølgingen av
den, for i tillegg til å gi råd og veiledning til kommunene skal
statsforvalterne nemlig vurdere om de skal fremme innsigelse mot
planforslag, ikke minst av hensyn til jordvernet.
Disse reglene om innsigelse er en grunnleggende
forutsetning for at kommunene kan egengodkjenne kommuneplanene og
reguleringsplanene sine. Disse reglene bidrar til at kommunene ikke
vedtar arealplaner som er i strid med våre jordverninteresser. Det
er formålet. Kommunene har imidlertid en svært viktig rolle i arealplanlegging
og dermed også i å ivareta jordvernet. Begrunnelsen for det er at
våre lokalpolitikere rundt om i Norge sitter med lokalkunnskap,
og de sitter også med ansvar for å ivareta en rekke hensyn til sine
innbyggere og sine lokalsamfunn. Det har de også et ansvar for å veie
opp mot jordvernet.
Jeg vil til slutt vise til den positive utviklingen
vi har hatt når det gjelder omdisponering av dyrket jord. Siden
det første gang ble satt et jordvernmål i 2004, har den årlige omdisponeringen
gradvis gått nedover, år for år.
Presidenten [15:47:12 ]: Det blir replikkordskifte.
Erling Sande (Sp) [15:47:28 ] : Det er få ting som er så essensielt
i beredskaps- og forsvarsevne som det å kunne forsyne befolkninga
og dei som skal sørgje for forsvaret av landet med mat. Landbruksministeren
vel å trekkje fram fleire viktige tiltak og gode ting Senterpartiet
og Arbeidarpartiet i fellesskap i regjeringa fekk på plass. Men
Senterpartiet var vel knapt ute av regjeringslokala før regjeringa
godtok ei massiv nedbygging av matjord på Gimsøya i Melhus kommune
– 130 dekar matjord, det som kunne vore 130 000 brød i året, på
eit areal som blir lagt ut til bustader. Her hadde regjeringa ei
moglegheit til å gripe inn, men valde å ikkje gjere det. Korleis
synest landbruksministeren det harmonerer med dei måla ein har for
redusere nedbygging av matjord?
Statsråd Nils Kristen Sandtrøen [15:48:26 ] : Takk for en fin
innledning om det som er gjort i fellesskap. Det er jo ikke bare
Arbeiderpartiet og Senterpartiet som har bidratt til det. Det er
også flere andre partier i denne salen som har sørget for oppslutning
om de viktige målene innenfor jordvernstrategien.
Til det konkrete spørsmålet som representanten
Sande stiller, som jo er myntet på en sak som er under en annen
statsråds konstitusjonelle ansvar: På generelt grunnlag er det slik, som
jeg refererte til fra talerstolen, at jordvernpolitikken i Norge
har tydelige nasjonale føringer, samtidig som regjeringen også er
opptatt av at det er lokalt selvstyre, og at kommunene også har
en mulighet for å påvirke hvordan man planlegger og benytter sine
arealer. Så det er det riktige svaret for meg som landbruks- og
matminister å vise til i dette spørsmålet.
Erling Sande (Sp) [15:49:22 ] : 130 dekar er ein forholdsvis
stor bit av det målet som Stortinget har sett når det gjeld nedbygging
av matjord – altså 130 dekar matjord i eitt tiltak i éin kommune.
Det seier seg sjølv at ein ikkje kan ha mange slike før det åleine
har fylt opp heile det nasjonale målet. Så då blir oppfølgingsspørsmålet:
Kva vil landbruksministeren føreta seg framover for å hindre at
regjeringa kjem med fleire liknande godkjenningar for nedbygging, ikkje
berre av matjord, men av kvalitetsmatjord tett på eit befolkningsområde,
slik vi har sett på Gimsøy i Melhus?
Statsråd Nils Kristen Sandtrøen [15:50:08 ] : Det er helt riktig
at det er flere hensyn man må forsøke å balansere når det gjelder
arealplanlegging. Slik har det også vært mens Senterpartiet har
vært i regjering. Både i denne stortingsperioden og under den rød-grønne
Stoltenberg-regjeringen hadde vi en utvikling, bl.a. av samferdselsprosjekter,
som kunne ta like mye areal som det representanten viser til. Det
er også flere hensyn som kommunene skal vektlegge, som kan sidestilles
med samferdselsutbygging når det gjelder betydning for innbyggere.
Vi har også et viktig arbeid som allerede er
igangsatt, som gjelder utredning og gjennomgang av jordloven, og
et annet tema som vi bør ta opp da, er landbrukets egen nedbygging
av matjord. Vi må også sørge for at vi ikke bygger ned unødvendig
mye matjord innenfor landbrukets egen virksomhet.
Erling Sande (Sp) [15:51:13 ] : Berre eit siste oppfølgingsspørsmål:
Kan statsråden, gitt dei lovnader og det som statsråden her seier
i innlegget sitt om viktigheita av matjord, garantere for at vi
framover ikkje vil sjå fleire godkjentstempel på den typen nedbygging
som vi har sett i Melhus, der så store volum av areal som er viktig
matjord, blir bygde ned?
Statsråd Nils Kristen Sandtrøen [15:51:43 ] : Statsråden kan
i hvert fall garantere at regjeringen følger en politikk i tråd
med den redegjørelsen som jeg holdt i stad. Da er det, som vi har
vært innom, flere grunner til at matjord har blitt bygd ned i Norge
historisk, også mens Senterpartiet har vært en del av en regjering
– og hatt statsråder som også har tatt beslutninger som har ført
til nedbygging i flere saker. Men det som er viktig framover, og
som jeg var innom, er det arbeidet som nå er igangsatt, og som er
under det departementet som jeg leder, Landbruks- og matdepartementet,
for å se om det er oppdateringer som vi kan gjøre i jordloven for å
få et enda bedre nasjonalt regelverk.
Rasmus Hansson (MDG) [15:52:41 ] : Det er fint at vi har en
landbruksminister som ser lyst på sakene, inklusiv se lyst på det
faktum at mange tiltak er satt i gang for å redusere nedbyggingen
av matjord. Men det forandrer ikke det faktum at vi bygger ned mer
og mer matjord i et land med veldig lite matjord, med store ambisjoner
om å produsere mer mat. Så lenge virkemidlene er rettet inn på ikke
å stanse nedbyggingen av matjord, men på å bygge ned litt mindre
matjord framover, blir jo det spørsmålet som vil interessere Framtids-Norge:
Når har statsråden tenkt at vi skal slutte å bygge ned matjord,
og hvor mye matjord kommer Norge til å ha igjen når vi har kommet
til netto null nedbygging av matjord?
Statsråd Nils Kristen Sandtrøen [15:53:32 ] : Jeg takker for
et godt spørsmål og for representantens oppriktige engasjement for
matjorda. Hvis jeg skal legge til et moment i forlengelsen av svaret
til representanten Sande: I tillegg til at vi har lite matjord i
Norge, har vi enda mindre av den aller beste matjorda, som vi kan
bruke til å produsere bl.a. korn og grønnsaker. Derfor vil mitt
departement, i det utredningsarbeidet vi nå gjør for jordloven,
særskilt se på det som er særlig viktig matproduserende arealer
– for det vet jeg at også representanten Hansson er opptatt av –
og se på om det trengs en lovendring for et sterkere vern av nettopp
de aller viktigste jordbruksarealene, som vi har så lite av i Norge.
Rasmus Hansson (MDG) [15:54:25 ] : Takk for svaret som ikke
var et svar. Statsråden svarte ikke på hvor mye matjord vi kommer
til å ha igjen her i landet når man omsider kommer dit hen at man
har sluttet å bygge ned matjord, og statsråden svarte ikke på når
det kan komme til å skje. Han snakket om utredning, og det er en
type svar vi har hørt fra både denne regjeringen og andre regjeringer
før.
Men det ligger et alvor under dette. Vi skal
produsere mer mat, og vi ødelegger systematisk muligheten til å
gjøre det. Og vi har en statsråd som ikke kan svare på når vi setter strek.
Jeg spør en gang til: Når tar det slutt, og hvor mye har vi igjen
da?
Statsråd Nils Kristen Sandtrøen [15:55:15 ] : Det er jo et
veldig godt formulert spørsmål, men hvis jeg ga uttrykk for at jeg
kunne svare på det, hadde jeg nok påtatt meg noen ferdigheter som
jeg ikke besitter, for det kan jo både dyrkes jord og bygges ned
jord. Når representanten spør om hvor mye matjord vi har igjen,
antar jeg at han mener ut fra det vi har i dag, men det er jo også
slik at vi må se areal under ett. Det viktigste poenget er ikke
hypotetiske regnestykker som jeg ikke kan svare på her i dag, men
det er det tydelige målet som vi vet at virker sammen, og som tar
oss i riktig retning, og som vi nå – med de ulike tiltakene jeg
refererte fra talerstolen – også forsterker i plan- og retningslinjer.
På mitt ansvarsområde er nettopp jordloven et av de viktigste verktøyene,
så det er ikke en avsporing. Det er en realitet at vi gjennom lovarbeidet
i Landbruks- og matdepartementets utredning – som kan ende til behandling
i denne sal – ser på muligheter for å gjøre dette enda bedre.
Rasmus Hansson (MDG) [15:56:18 ] : Det å beslutte hvor mye
matjord vi skal ha i landet, er ingen hypotetisk øvelse, det er
en ekstremt konkret øvelse. Det er heller ingen hypotetisk øvelse
å sette klare politiske mål og påta seg klare politiske forpliktelser,
både i tid og areal. Det er noe regjeringen kunne og burde gjøre
i denne saken.
Statsråden var inne på en løsning som stadig
luftes, nemlig å dyrke opp nytt areal og erstatte ødelagt matjord.
Så vet statsråden helt sikkert bedre enn de aller fleste at den
matjorda vi har, er der av en grunn, nemlig at den er god, og at
den matjorda vi ikke har dyrket opp, ikke er dyrket opp av en grunn,
og det er fordi den er dårlig. Hvor viktig mener statsråden ideen
om å dyrke opp annet areal til erstatning for godt jordbruksareal,
er i matjordpolitikken?
Statsråd Nils Kristen Sandtrøen [15:57:14 ] : Jeg vil først
gi representanten Hansson helt rett i at den beste jorda er dyrket
opp først. Det som er et paradoks når det gjelder arealpolitikk
og de utfordringene vi står overfor, er at folk gjerne bosatte seg
først i de områdene der den beste matjorda er, og at i deler av
de områdene har vi også betydelig innflytting i dag, noe som gjør
trykket på matjorda enda sterkere. Det er også viktig å snakke om
avveininger mellom nydyrking og å ta vare på det vi har – ikke fordi
det skal komme i stedet for, men nettopp fordi vi har så lite matjord
som vi har, må vi se klokt på bruken av de arealene vi har. Noen
ganger kan det være sånn at regjeringen og Miljøpartiet De Grønne har
ulikt syn på nydyrking, der f.eks. representanten Hansson er mer
kritisk til å ta i bruk skogsområder til ny matjord. Vi forsøker
å balansere flere hensyn på én gang, og det er det vi også kommer
til å gjøre i fortsettelsen.
Presidenten [15:58:12 ]: Replikkordskiftet
er omme.
Nils T. Bjørke (Sp) [15:58:33 ] : Når eg tek ordet på nytt,
er det på grunn av representanten Strifeldt, som meinte at me ikkje
var opptekne av kommunalt sjølvstyre. Jo, Senterpartiet er veldig
oppteke av kommunalt sjølvstyre, men det er eitt unntak, og det
er jordvern. Er det noko som ikkje er råd å gjera om att, er det
akkurat jordvern. Etter å ha jobba med jordvern i nærmare 40 år
kan eg seia at det ikkje har vore mangel på gode ord og ynske om
å ta vare på jorda, men det er alltid ein annan grunn som er viktigare
der og då.
Eg vil utfordra landbruksministeren litt når
han seier at me òg har bygd ned i lag tidlegare. Det er vel heller
sånn at det at me har gjort feil før, i endå større grad burde sikra
at me passar på og ikkje gjer det framover. Det er klart at den
gode jorda, den beste jorda, er i god drift, og den gjev ei heilt
anna produksjonsmoglegheit enn mykje av det som ein skal dyrka opp
i dag.
Utfordringa er at hadde ein sagt nei oppi Trøndelag,
hadde det vore eit veldig tydeleg signal til kommunane om at sånt kan
me faktisk ikkje gjera lenger – og det i ein kommune som hadde hatt
alternativ viss dei ynskte det. Når regjeringa då vel å ikkje gripa
inn, er det eit signal til kommunane om at ein òg kan prøva seg
andre plassar. Difor er det så synd at ein ikkje vågar å setja foten
ned og er veldig tydeleg på kva me skal bruka god kornjord til framover.
Svein Harberg hadde
her overtatt presidentplassen.
Statsråd Nils Kristen Sandtrøen [16:00:25 ] : Jeg har to korte
kommentarer til representanten Bjørke, som jeg oppfattet hadde et
innlegg til regjeringen.
Det første er at mine eksempler med samferdsel
ikke nødvendigvis er å si at det har blitt gjort feil, men å påpeke
at det er flere hensyn som gjør at det også tidligere har blitt
nedbygd matjord, som kan være like stort i omfang som det representanten
Sande tok opp. Til det er det å si at man innenfor samferdsel i
denne stortingsperioden – i tillegg til å ha fokusert mer på retningslinjene
for utbygging – har prioritert opp vedlikeholdet sammenlignet med
det å bygge nye, større prosjekter. Det er over tid også viktig
politikk for matjorda, fordi mer av ressursene da bidrar til å ta
vare på og utbedre den eksisterende infrastrukturen.
Så var det Bjørkes poeng om godkjenning. Det
er slik at det har vært flere innsigelsessaker under denne regjeringen, og
i all hovedsak har man i de sakene gitt støtte i favør av jordvernet.
Presidenten [16:01:41 ]: Flere har ikke
bedt om ordet til sak nr. 15.
Votering, se torsdag 22. mai