Stortinget - Møte tirsdag den 20. mai 2025 (under arbeid)

Dato: 20.05.2025
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 308 S (2024–2025), jf. Dokument 8:120 S (2024–2025))

Søk

Innhold

Merknader

Referatet er under arbeid. Innleggene blir publisert fortløpende så snart de foreligger.

Sak nr. 10 [12:01:20]

Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Frank Edvard Sve, Morten Stordalen, Helge André Njåstad, Silje Hjemdal, Roy Steffensen, Dagfinn Henrik Olsen og Bengt Rune Strifeldt om statlig overtakelse av fylkeskommunale ferjesamband (Innst. 308 S (2024–2025), jf. Dokument 8:120 S (2024–2025))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra transport- og kommunikasjonskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til et replikkordskifte på inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Geir Adelsten Iversen (Sp) [] (ordfører for saken): I dag behandler vi et representantforslag fra Fremskrittspartiet om statlig overtakelse av de fylkeskommunale fergesambandene.

Det er ingen tvil om at det er store utfordringer ute i fylkeskommunene knyttet til fergedrift. Kostnadene til drift har økt langt utover den generelle prisveksten, og den statlige forventningen om at fylkene skal omstille flåten til nullutslipp, påfører fylkene ekstrakostnader utover dette.

Komiteens innstilling er at forslaget ikke vedtas. Jeg vil takke komiteen for godt samarbeid.

I 2017 startet vi på det som etter hvert ble kystopprøret. Kostnadene for dem som bor og driver næringsliv langs kysten, hadde blitt så høye at aktiviteten gikk ned og lysene ble dimmet. Valget i 2021 viste at kysten ønsket seg noe nytt, og da Senterpartiet gikk inn i regjeringskontorene, prioriterte vi å gjøre mange samband gratis, og vi fikk innført halv pris på de øvrige. Dette har vært en suksess. Aktiviteten går opp mens kostnadene for folk og næringsliv går ned. Selv om det av og til er fergekø, er ikke det noe nytt. Det som derimot er nytt, er at prisstigningen er så voldsom at det ikke lenger er mulighet for fylkeskommunene til å øke produksjonen. Det utgjør den neste trusselen for kystfolket.

Jeg synes det er synd at ikke resten av komiteen ser hvor viktig det er at fylkeskommunen får dekket alle kostnadene som følger av økt aktivitet, prisstigning og omstilling til nullutslipp. Jeg hadde håpet at vi i dag kunne sende et felles signal fra Stortinget til fylkene om at vi ser dere, vi tar dere på alvor, og vi stiller opp.

Senterpartiet skal fortsette å kjempe for at fylkeskommunene kan være en motor for vekst, ikke en forvalter som må bygge ned. I dag ser vi hvem som faktisk vil prioritere dette.

Jeg tar opp forslagene fra Senterpartiet.

Presidenten []: Representanten Geir Adelsten Iversen har tatt opp de forslagene han refererte til.

Jone Blikra (A) []: Det er ingen tvil om at mange, både næringsliv og folk flest, har fått redusert sine daglige utgifter til transport gjennom ordningen med gratis ferje og ordningen med reduserte billettpriser. Det er heller ingen tvil om at fylkeskommunens økonomi er blitt utfordret av et økt kostnadsnivå på de fleste områdene der fylkeskommunen har et ansvar, også på ferjedrift.

Regjeringens ansvar er å sikre en økonomisk ansvarlig styring og få ned prisstigningen, og samtidig klare å holde arbeidsledigheten lav. Det har regjeringen levert på. Arbeidsledigheten er fortsatt lav, og prisstigningen er for nedadgående. En slik utvikling legger til rette for lavere rente, noe som er svært viktig også for fylkeskommunene.

På den andre siden må staten kompensere fylkeskommunen for økte kostnader. Det gjøres gjennom økte rammeoverføringer, noe regjeringen har gjort en rekke ganger, senest i 2025-budsjettet. Fremskrittspartiets svar gjennom dette representantforslaget er å overføre ansvaret for ferjedriften til staten. Da skal visst denne utfordringen knyttet til kostnader løse seg? Dette virker med respekt å melde noe underlig. Jeg har rett og slett litt problemer med å finne logikken.

Fremskrittspartiet reduserer overføringene til fylkeskommunen i sitt alternative budsjett – en fylkeskommune de egentlig ikke vil ha, men vil legge ned. Samtidig reduserer de statens inntekter og foreslår store skattekutt til dem som har mest, og så skal altså staten overta kostnaden ved drift av ferjene. Det er for øvrig også forslag om at staten skal finansiere eldreomsorgen.

Jeg er derfor glad for at Fremskrittspartiet blir stående alene i forslaget som nå blir lagt fram her i dag, om overføring av det fylkeskommunale ferjesambandet til staten.

Liv Kari Eskeland (H) []: Ferjedrifta langs Norskekysten er under press, og sånn sett anerkjenner me problembeskrivinga frå forslagsstillarane. Fylkeskommunane rapporterer om underfinansiering, som vert forverra av fleire faktorar. Det er innføring av gratis ferjer, som enkelte stader har auka trafikken vesentleg. Innstramming i kviletidsreglar skapar mannskapsmangel. Usikkerheit rundt kompensasjon til fylkeskommunar for nullutsleppsferjer heng framleis i lufta, og i tillegg har me ein generell kostnadsauke for kontraktar som no vert lyste ut. Eg må seia at eg i så måte ikkje i det heile kjenner meg igjen i verkelegheitsbeskrivinga til føregåande talar.

Det er krevjande for fylkeskommunane å få ferjenøklane til å dekkja dei faktiske behova. Fleire fylkeskommunar brukar i dag midlar utover det som kjem gjennom kostnadsnøklane, noko som går ut over andre viktige oppgåver som fylkeskommunane har, som skule, rassikring og fylkesvegar. På vakta til Arbeidarpartiet tappar ein no disposisjonsfonda i fylkeskommunane. Men å flytta ferjedrifta frå fylkeskommunane til staten kan ikkje gjerast isolert. Dette må vurderast som ein del av ein større gjennomgang av oppgåvefordelinga mellom forvaltingsnivåa. Kollektivtrafikken er ei sentral fylkeskommunal oppgåve, der ferjene inngår som ein integrert del. Å ta ferjene ut av denne samanhengen vil skapa nye grenseflater som kan gje utilsikta konsekvensar.

Samtidig meiner me at tida er mogen for å evaluera heile strukturen for dei fylkeskommunale kollektivselskapa. Den noverande organiseringa skapar uheldige grensesnitt og fører til dobbeltarbeid. Med den raske teknologiutviklinga me ser, bør me vurdera om dagens modell framleis er den beste.

Det er bra at me har god kommunikasjon mellom dei som tek avgjerdene, og dei som faktisk brukar transporttenestene. Berre sånn kan me oppnå riktig dimensjonering av tilbodet. Men då må fylkeskommunane setjast i stand til å skjøtta oppgåvene sine. Det gjer dei ikkje i dag, og det er her heile problemet ligg. No har Senterpartiet i samband med revidert budsjett alle moglegheiter til å forhandla inn den underfinansieringa som dei refererer til, og me ser fram til det arbeidet.

Frank Edvard Sve (FrP) []: Det er eit a- og b-lag i ferjedrifta i Noreg. Det er det ingen tvil om. Det er heilt andre føresetnader for å kunne drive riksferjene enn fylkesferjene, og fylkeskommunane har i dag for lite midlar til det. Dei er ikkje i stand til å takle dei driftsføresetnadene som er på fylkesferjene. I tillegg har nullutsleppskravet kome. Det er ikkje eit absolutt krav, men det er jo eigentleg det. Det skal mykje til for å få lov til å byggje dieselferje. Uansett: Kostnadene har foke i veret på alle plan, og det gjeld også ferjedrifta.

Når ein høyrer på representanten frå Arbeidarpartiet, vil eg seia at det også er ein fordel å lese budsjetta til andre parti. Ja, vi har kutta i administrasjon, som vi har gjort i Møre og Romsdal. Berre i Møre og Romsdal kutta vi 150 mill. kr på to år. Det er fullt mogleg å rasjonalisere fylkeskommunen – men vi har putta pengane inn igjen på samferdsel, som gjer at vi kan bruke dei øyremerkt på ferje, slik at det ikkje går til kultur og andre ting. Det er eit poeng.

Så er det spesielt å høyre på saksordføraren frå Senterpartiet, som forsøkjer seg på å kritisere Framstegspartiet. Senterpartiet har sete med to kommunalministrar, den siste frå distriktet, frå Sogn og Fjordane, som kunne ha gjort noko for å finansiere desse ferjene, som dei no fremjar framlegg om, og som dei også kan gjere i forhandlingar om revidert med dagens regjering. Dei har sete med moglegheitene. Eg har iallfall i 10 år høyrt Senterparti-representantar i Møre og Romsdal som har sagt: Berre vi kjem i regjering, skal vi ordne desse 230 mill. kr som er i minus i Møre og Romsdal. Det har ikkje kome ei krone til ferjedrift i Møre og Romsdal, snarare tvert imot. Eg har sete i fylkeskommunen i Møre og Romsdal i over 20 år, og det har aldri vore så dårlege rammevilkår som det er akkurat no. Det er fakta.

Senterpartiet kunne ha fiksa det. Men dei er fantastiske skodespelarar. Når ein høyrer på Senterpartiet no, med både kutt i matmoms og alt mogleg anna, er dei fantastiske skodespelarar og framstiller seg som noko heilt anna enn dei var for nokre månader sidan. Eg reknar med at innbyggjarane avslører det fullstendig, også når det gjeld ferjedrifta. Senterpartiet kunne ha fiksa det.

Realiteten er at det ikkje er mogleg å fikse det. Det er så stor forskjell. Dei to største ferjestrekningane som er i området er Aursnes–Magerholm, som er fylkesvegferje, og Vestnes–Molde, som er riksvegferje. Det er to vidt forskjellige strekningar. Den eine er finansiert som riksveg av staten, den andre av fylkeskommunen, og det må kome nye ferjer på begge plassane. Riksvegferjesambandet har 902 000 bilar, fylkesvegferjesambandet har 890 000 bilar. Det er altså sånn at riksvegsamband vert finansierte, mens ein ikkje har sjans til å finansiere fylkesvegsambandet.

Eg tek opp vårt forslag.

Presidenten []: Da har representanten Frank Edvard Sve tatt opp Fremskrittspartiets forslag.

André N. Skjelstad (V) []: Det er bestandig interessant å få en liten geografifortelling fra Romsdal. Det begynner å bli noen ganger jeg har fått det i løpet av den perioden jeg har sittet i lag med taleren som var her tidligere.

Venstre kommer til å støtte de to forslagene fra Senterpartiet. Det er ingen tvil om at etterslepet på kostnadsutviklingen for fylkeskommunene spesielt når det gjelder ferje- og båtdrift, er formidabelt. Det er likevel noen paradoks her. Det kunne vært brukt ganske mye mer penger på samferdsel i fylkeskommunene hvis en ikke hadde gått for en storstilt reversering av noe som var helt unødvendig, dvs. det partiet som fremmer de to forslagene vi nå kommer til å støtte. Det er mange paradoks i det at dagens regjering og ikke minst den foregående som Senterpartiet var en del av, er mye mer opptatt av å se på strukturer og å reversere i stedet for å gjøre det det handler om: å betjene innbyggerne i både fylker og kommuner.

Jeg tror ikke det blir noe bedre tjenester av å overføre ferjedriften til staten. Det tror jeg ikke, selv om det er en viss «mismatch», som foregående taler var innom. Det handler om å gjøre det regionale nivået i stand til faktisk å yte de tjenestene de skal yte. Da er det ikke sikkert at de fylkeskommunene vi har nå, er det som er løsningen framover. Det kan hende at det burde vært noen færre, men det må framtiden vise. Det er ikke sikkert at det blir bedre tjenester til innbyggerne av at man all sin tid fokuserer på hvordan man strukturerer og organiserer. Det har jo vært gjennomgående her.

Summen er: Jeg tror at om vi skal få dette til på en god måte, må det til en kompensasjon for den kostnadsutviklingen som har vært på ferjedrift i fylkeskommunal regi.

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Ferjene er en del av veinettet vårt og er en viktig del av transportsystemet. Fordelingen av ansvar mellom forvaltningsnivåene sikrer en sammenhengende infrastruktur med avklarte ansvarsforhold. Representantforslaget innebærer at staten skal overta ansvaret for dagens fylkeskommunale ferjesamband, uten å ta for seg veinettet som en helhet og hva som ligger i rollen som veimyndighet.

Ansvaret for det som fram til da het øvrige riksveier og ferjesamband, ble overført fra staten til fylkeskommunene i 2010. Målet var å gi fylkeskommunene større ansvar, myndighet og handlingsrom til å gjennomføre oppgaver tilpasset sine behov.

Økonomisk rammestyring er det førende prinsippet for den statlige styringen av fylkeskommunene. Det innebærer at fylkeskommunene selv må prioritere ressursbruken og tilpasse tilbudet etter lokale behov og forutsetninger. Det sikrer innbyggerne et godt tilbud gjennom nærhet, tilgjengelighet og tilpasning til lokale forhold.

Jeg mener at fylkeskommunene kjenner sine samband best, og selv vurderer hvilke tiltak for trafikkregulering som bør iverksettes i det enkelte samband ut fra lokale forhold. Jeg har tillit til at fylkeskommunene følger opp det ansvaret.

Forslagsstillerne viser til at det er større kapasitet og frekvens på riksvegferjene enn fylkesvegferjene. Vi har i dag 118 fylkesvegsamband, og vi har 16 riksvegsamband. Trafikken er omtrent likt fordelt på disse to gruppene. At riksvegferjene har høyere frekvens og større kapasitet enn mange fylkesvegsamband, er en helt naturlig konsekvens av å håndtere en vesentlig større trafikkmengde per samband.

Omstilling i ferjedriften er kostbart, og jeg er klar over at nullutslippsløsninger kan innebære et betydelig investeringsbehov. Det er satt av 50 mill. kr i statsbudsjettet for 2025 i økonomisk kompensasjon som følge av kravene som blir fordelt særskilt som en del av rammetilskuddet til fylkeskommunene. Denne kompensasjonen vil bli justert hvert år for å reflektere merkostnadene ved overgang til nullutslippsløsninger. I statsbudsjettet for 2026 tas det sikte på å øke den økonomiske kompensasjonen til fylkeskommunene med 76 mill. kr, til 126 mill. kr. Det er kommunisert i kommuneproposisjonen for 2026.

Jeg er enig i at vi skal legge til rette for at lokalsamfunnene våre er gode og fungerer godt for folk og næringsliv. Regjeringens ferjesatsing har gitt reduserte reisekostnader for både privatpersoner og næringstransport i store deler av landet. Ferjene binder sammen øysamfunn og lokalsamfunn langs kysten vår og legger til rette for bosetting, næringsliv og turisme.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Geir Adelsten Iversen (Sp) []: Jeg hørte hva statsråden sa, og jeg lurer litt på: I Finnmark, hvor jeg kommer fra, er det Fremskrittspartiet som styrer fergedriften og så videre, men man ser jo at det er en del kostnader forbundet med dette. Mener statsråden at vi har klart å oppnå det hovedmålet som var at flere skulle kunne bruke fergene? Vi har samtidig ikke klart å få et godt nok tilbud, slik at folk kan reise så mye som de egentlig ønsker, på grunn av at det har vært for lite penger. Vil statsråden gjøre noe med det?

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Min vurdering er at tiltaket vi gjorde i regjering sammen med Senterpartiet, med å redusere fergeprisene og også ha gratis ferger til øysamfunn, har vært et vellykket tiltak i den forstand at det har tatt ned avstandsulemper. Det har gjort at folk får lettere adgang til arbeidsmarked og til reiser i hverdagen, og har sånn sett fungert etter intensjonen. Det er selvfølgelig også riktig at det har skapt noen utfordringer knyttet til høysesong og sommertrafikk. Det har vi sett noen eksempler på. Det er nedsiden ved den type innretning.

Geir Adelsten Iversen (Sp) []: Takk for svar. Det jeg vil ta opp da, er det som skjer f.eks. når det er stor aktivitet. Det trenger ikke være bare om sommeren, det kan være om vinteren også. Da får vi en del topper hvor fergene ikke klarer å ta unna det som er behovet. Det har ført til at flere har måttet overnatte i Alta eller hvor det måtte være, når de bor i Hasvik – for å si det sånn. Sånne tilstander kan vi ikke ha. Da må man sette inn mer materiell. Sånn jeg ser det, er det jo mulighet for å bygge flere ferger, og det må også være mulig å bruke mer penger for å få mer fart – når vi får til å få fart, for det er jo det vi ønsker. Vi ønsker at det skal være mer aktivitet rundt omkring. Det er jo det som er hovedønsket.

Vil statsråden sørge for at vi kan opprettholde den farten vi har nå, ved å øke bevilgningene?

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Fylkeskommunene er som kjent rammefinansiert, og da snakker vi om hvordan fylkeskommunenes økonomi styrkes gjennom statsbudsjettet. Vi ga en ekstraordinær styrking på 700 mill. kr i 2024. Vi ga en ekstra styrking i det statsbudsjettet vi allerede har lagt fram, med 700 mill. kr i 2025 – en tilleggsproposisjon – og det har blitt videreført. Vi har styrket fylkeskommunenes økonomi. Så er det nå lagt fram en kommuneproposisjon som sier noe om hvordan vi legger opp til at fylkeskommunene og kommunenes økonomi blir i 2026.

Geir Adelsten Iversen (Sp) []: Takk for svaret, eller jeg fikk egentlig ikke noe svar, i hvert fall ikke det jeg ønsket. Det jeg er ute etter, er: Vil man opprettholde den farten man har klart å få ved at man har tatt vekk prisene på fergene? Det har gjort at næringslivet investerer og folk har råd til å reise til fastlandet. Det har vært en ganske høy pris for å kunne reise. Vi snakker om bompenger rundt omkring, men vi har jo hatt bompenger så lenge jeg kan huske. Vi må jo snart være ferdigbetalt og fortjener å få litt mer fart nå enn det vi har hatt.

Det vi har ønsket oss, er større ferger, flere avganger og så videre. Vil man klare å få det til? Jeg er klar over at fylkeskommunene har fått en del mer penger, men det er ikke nok. Det må mer penger til. Vil man gjøre noe for å få det til?

Presidenten []: Presidenten vil minne om at også i replikker skal tale rettes via presidenten.

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Dette er jo minst to debatter. Den ene er jo: Hvor godt finansierer man fylkeskommunen og kommunesektoren? Det er en fair debatt å ha. Den andre er jo hvorvidt Iversen og jeg er i stand til å gå inn i prioriteringsdiskusjonen i Finnmark fylkeskommune, Møre og Romsdal fylkeskommune eller andre. Jeg mener nei. Jeg mener det må være opp til fylkeskommunene selv å gjøre sine vurderinger av hvordan de prioriterer samband. Det vil sikkert være fylkeskommuner som øker frekvensene sine. Det vil være fylkeskommuner som legger om fergetilbud. Det er jo helt innenfor frihetsgraden som fylkeskommunen til enhver tid har.

Så skjønner jeg selvfølgelig at man får økt etterspørsel av å redusere prisene, med det var jo både Senterpartiet og Arbeiderpartiet klar over i regjering da vi la opp til denne ordningen.

Frank Edvard Sve (FrP) []: Regjeringa har innført gratisferjer. Det har medført store utfordringar for fylkeskommunane, som hevdar at dei ikkje får kompensert for dei eigentlege kostnadene med dei ferjestrekningane. Billetteringa har vorte teke vekk, men dei står med enorme utfordringar, enorm vekst i trafikken og også auking i kostnadene.

Eg har fleire gonger stilt spørsmål til statsråden om han kan dokumentere kva som er lagt til grunn for kompensasjonen til fylkeskommunane, som fylkeskommunane meiner er feil. Statsråden klarer ikkje å svare på det. Når eg har stilt spørsmål konkret om kva som ligg i budsjettet for 2025, har altså ikkje statsråden klart å svare på det. Då er mitt titusenkronersspørsmål: Korleis kan statsråden då vite at han har kompensert fylka korrekt for resten av ferjedrifta, når han ikkje klarer å dokumentere kva han faktisk har kompensert fylkeskommunane på desse gratissambanda?

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Jeg har svart representanten Sve på dette en rekke ganger, og svaret er akkurat det samme nå. Vi beregnet de kostnadene som var knyttet til å gjøre ferjer gratis og til å redusere ferjepriser, på det tidspunktet vi innførte ordningen. Representanten Sve vet veldig godt at dette ikke er en øremerking, det er frie midler fylkeskommunene benytter seg av. Det er også slik at fylkeskommunene kan skru på ferjetilbudet sitt, endre det over tid. Vi har ikke en ferjestandard i Norge som sier at akkurat slik skal det være. Vi har riktignok et verktøy til å fordele penger mellom fylkeskommunene, men fylkeskommunene står veldig fritt til å vurdere hva slags nivå de vil ha på ferjetilbudet sitt. Vi kommer ikke utenom at det ligger lokalt.

Frank Edvard Sve (FrP) []: Staten har ein nasjonal ferjestandard som vert brukt – eller finansieringsnøkkelen. Statsråden snakkar mykje om at på riksvegane er det mykje større ferjedrift, mykje meir bilar og mykje meir passasjerar. Møre og Romsdal er det største ferjefylket. Eg vil bruke eit døme med to strekningar: På Vestnes–Molde er det 902 000 bilar. Det er riksveg. På Aursnes–Magerholm er det 889 000 bilar. Det er ei fylkesvegferje. Det er to forskjellige vegar på begge strekningane, ja, og det går ikkje an å samanlikne.

Når statsråden ikkje klarer å svare på kva som vert lagt til grunn, for han har altså ikkje klart å svare på kva som ligg der, så er det eit a-lag og eit b-lag. Det er heilt klart at fylkeskommunen ikkje klarer å finansiere det, uansett kva vi brukar av pengar, og korleis vi rasjonaliserer for å finansiere ferjestrekningar som er minst like store som den største ferjestrekninga i Møre og Romsdal, som er eit av dei største ferjefylka i Noreg. Kva er grunnlaget som er lagt til grunn? Det vil eg framleis vite. Eg har ikkje fått svar på det.

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Jeg viser til en rekke svar til representanten Sve på skriftlige spørsmål hvor jeg har forklart ganske inngående hvordan vi gjorde dette da vi innførte ordningene. Jeg har også forklart inngående både her og gjennom skriftlige svar at det er slik at til tross for at man har et øyeblikksbilde når man finansierer det, vil fylkeskommunene kunne gjøre vurderinger i ettertid. Som andre har vært inne på, vil det også kunne være kostnadsøkninger forbundet med ferjedrift som da kanskje ikke fanges opp på ordinær måte. Det fanges jo selvfølgelig opp som en del av kostnadsveksten i sektoren, men det fanges ikke nødvendigvis opp fra sektor til sektor når man finansierer fylkeskommunene. Fylkeskommunenes økonomi finansieres jo også med rammefinansiering, som indeksjusteres eller justeres med lønns- og prisvekst hvert år. Det kan godt være slik at noe fylkeskommunene driver med, har høyere prisvekst enn snittet, men det gjelder alle tjenester. Det kan gjelde andre tjenester enn ferjer også.

Så vi kommer ikke til noe nærmere svar på det, men representanten Sve har jo mulighet til å påvirke dette gjennom sitt verv i fylkeskommunen.

Presidenten []: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.

Helge André Njåstad (FrP) []: Det har vore interessant å lytta til denne debatten. Eg registrerer at statsråden kjem frå ein plass i landet der tog er den viktigaste transportforma. Då er det greitt å løfta blikket litt og minna oss sjølv på at for dei som er avhengige av tog, er det fullt ut løyst av staten. Det er staten som har heile ansvaret for kollektivtransporten som blir løyst med tog, mens kysten i landet, frå Nord-Noreg og sørover, skal liksom måtta forhalda seg til fleire ulike forvaltingsnivå for å løysa viktige transporttilbod. Det er det som eigentleg er kjernen i heile problemstillinga her. Det burde vore gjort det same med ferje som med tog, at ansvaret er plassert éin plass: hos staten.

Debatten illustrerer jo eigentleg veldig godt heile problemet her. Her snakkar ein om at fylkeskommunen har fridom, og at fylkeskommunen kan utøva skjønn. Viss ein lyttar til debattane i fylkestinga, er det ikkje den fridomen dei føler på. Fylkestinga føler eigentleg at dei er utsett for eit svarteperspel, der dei får éi oppgåve, og det er å forhalda seg til misfornøgde innbyggjarar, misfornøgde kommunar og misfornøgd næringsliv, for midlane strekk ikkje til, og staten overstyrer på felt etter felt. Viss ein har så stor tillit til fylkeskommunane, kvifor er det behov for ei eiga statleg ordning med gratisferje som er detaljstyrt frå regjeringa sitt kontor i Oslo? Kvifor er det behov for at Sjøfartsdirektoratet skal detaljstyra kviletidbestemmingane? Kvifor er det bestemt i lov om offentlege anskaffingar herifrå i detalj, som set rammer for korleis ein kan justera opp og ned tilbodet?

Staten styrer eigentleg ferjepolitikken i stort. Det er berre eitt ansvar dei ikkje har, og det er å sjå innbyggjarane i auga og seia at tilbodet er dårleg. Det let ein fylkespolitikarane få lov til. Det er det einaste fylkespolitikarane får lov til når dei får for lite pengar til å løysa oppgåva. Sånn sett er det smart av regjeringa – viss dei ønskjer at det skal vera eit dårleg ferjetilbod – å sørgja for at dei bestemmer det dei vil bestemma, og så kan ein skulda på fylkespolitikarar for alt som ikkje er godt nok. Det er eigentleg godt gjort av regjeringa å klara å laga eit sånt system.

Til Senterpartiet, som i dag skal føreslå at ein skal bruka meir pengar på ferjedrift: Det er jo rimeleg spesielt av eit parti som no skal setja seg ned og forhandla revidert nasjonalbudsjett med regjeringa. Ein treng ikkje Stortinget sitt fleirtal for å gje ein marsjordre om kva Senterpartiet skal leggja inn i budsjettet. Alle me som er opptekne av ferjedrift, forventar at alle orda frå Senterpartiet om at ein må bruka meir pengar på ferjedrift, krystalliserer seg i den einigheita ein skal ha med revidert nasjonalbudsjett, som skal vedtakast 20. juni i denne sal. Senterpartiet har ingen truverd igjen om dei ikkje klarar å løysa dette problemet som dei no har sagt at dei skal løysa. Dei inviterer til eit oppmodingsvedtak. Senterpartiet treng vel ikkje eit oppmodingsvedtak i ryggen for å levera på det dei eigentleg sjølv har rota til. Statsråden sa det ganske fint: Både Arbeidarpartiet og Senterpartiet var klar over at det var nokon ulemper då dei innførte det. Min oppfordring er at ein ryddar opp sjølv, og ikkje skuldar på alle andre.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [] (leiar for komiteen): Innføringa av gratisferjer og halverte ferjeprisar på andre strekningar langs kysten har vore ein stor suksess. Det har vore utruleg viktig for lokalbefolkning, næringsdrivande og dei som er avhengige av å bruke ferje i sitt daglegliv. Ofte vert det problematisert at det av og til kjem nokre turistar som ikkje betaler for seg, og kanskje har det til og med kome fleire turistar enn før. Ja, men så bra då! Det er jo det vi ønskjer. Vi ønskjer meir aktivitet, vi ønskjer meir trafikk, og då må svaret ikkje vere å gjeninnføre betaling på ferjer, men å sørgje for å auke kapasiteten.

Det er jo dei som brukar ferje til dagleg, som har den største verdien av at ein har gratisferje. Det er privatpersonar som brukar ferje. Det er næringsdrivande som sparar millionbeløp. Difor var det viktig for oss – og eg er glad for – at både Arbeidarpartiet og SV saman med oss i innstillinga er veldig tydelege på både beskrivinga av viktigheita av ordninga, at det har vore ein suksess, og at ordninga òg skal vidareførast.

Eg er for så vidt ikkje overraska over at Høgre vidarefører sitt korstog mot gratis ferje og ikkje sluttar seg til ein slik merknad, men eg merkar meg at heller ikkje Framstegspartiet vil vere med på ein merknad som seier at ein skal vidareføre ordninga med gratis ferje. Ein ønskjer heller ikkje å vere med på konkrete forslag om at kostnadsveksten knytt til gratis ferje og kostnadene knytt til behov for auka kapasitet, skal kompenserast frå staten si side. Det er eit viktig prinsipielt standpunkt, òg når det vert auka kostnader knytt til nye krav frå staten.

Når eg høyrer talarar frå Framstegspartiet, både representanten Sve og representanten Njåstad, vert eg litt usikker på om Framstegspartiet meiner at fylkeskommunane har for lite pengar, eller om fylkeskommunane har for mykje pengar. Når eg høyrer representanten Njåstad her til slutt, kan ein få inntrykk av at Framstegspartiet kanskje meiner at fylkeskommunane har for lite pengar. Representanten Sve er òg inne på å seie at fylkeskommunane manglar føresetnad økonomisk for å ivareta sitt ansvar for ferjedrifta.

Når ein samtidig ser kva Framstegspartiet føreslår i denne salen i inneverande år i deira alternative budsjett, var det altså å kutte ca. 2,6 mrd. kr i fylka sin økonomi, samanlikna med det budsjettet som vart vedteke. For Møre og Romsdal fylke hadde det vore snakk om over 200 mill. kr.

Vi må prioritere fylkeskommunane meir, vi må òg prioritere slik at ein framleis kan leggje til rette for gratis ferje, og at fylka kan auke kapasiteten og levere eit godt tilbod til sine innbyggjarar.

Geir Inge Lien (Sp) []: Ja, fylke versus stat – vi i Senterpartiet er i alle fall ikkje i tvil om at det er viktig å vere nærmast mogleg makta, og fylkespolitikarane greier oppgåvene veldig godt, og ikkje minst meiner eg dei greier det best. Dei sit nære problemstillingane, dei sit nære næringslivet, dei får signala, og dei kan då òg agere. Men for at dei skal kunne gjere det, må vi i denne salen sjølvsagt prioritere fylkeskommunane sin økonomi.

I den debatten vi har hatt no om NTP, har vi diskutert kvar pengane skal gå hen. Eg ser at når Senterpartiet utgjer 13 pst. av oss i Stortingets sal, er det ikkje bestandig at vi får 100 pst. gjennomslag for sakene våre, men vi har gjeve retning. Det er klart at skal ein prioritere stort i tog, stort i veg, stort i kyst – kyst kjem no dårleg ut – då vert det mindre igjen. Heile tida dreier det seg om ei prioritering.

Eg må berre seie når det gjeld gratisferjer som vart innført, at eg stussar over Høgre som er veldig for å fjerne gratisferjer. Men ei bedrift som Vikenco på Aukra, som nyttar ferjesambandet Aukra–Hollingsholmen, sparar faktisk opptil 3,5 mill. kr i året i utgifter. Eg trur – og eg veit – at dei vil ha fastlandsforbindelse, men så lenge det ikkje har det, er dei veldig takknemlege for gratis ferje.

Når vi aukar aktiviteten og gjer fylka i stand til å kunne utføre sine oppdrag og sine tenester på ein god måte, utan at det skal gå ut over kultur eller skule, er vi nøydde til å ta høgd for det som skjer når det skal innførast nye, grøne ferjer, miljøferjer, og ikkje minst kompensere for den prisveksten og det som har skjedd no med renteutgifter.

Det viktigaste er å setje fylkeskommunen i stand til å ta dei grepa og dei løfta som skal til for å både oppretthalde og styrkje rutetilbodet. Dette er ein del av vegnettet. Eg vil sjå den som vil akseptere at ein veg vert stengd delar av døgnet. Det er det eit fåtal som gjer. Eg kunne ha fortalt mange historier der innbyggjarar langs kysten og i Nordland er fortvila over at dei ikkje kan delta i det daglege virke når det gjeld både kultur og arbeidsliv, når dei bur på ei øy.

For oss i Senterpartiet er det no viktig at vi styrkjer fylka, slik at dei kan vere i stand til å vere ein god eigar og drivar av dei sambanda, slik dei er sette til. Vårt primære ønskje og oppgåve framover er å få det til. Så får vi har ei prioritering på Stortinget. Det er mogleg Høgre vil prioritere annleis – òg Framstegspartiet og Venstre – men vi i Senterpartiet har i alle fall sagt at vi må prioritere ferjene.

Frank Edvard Sve (FrP) []: Noko av hovudgrunnen til at det er problematisk å takle ferjedrifta i fylkeskommunal regi, er at absolutt alt i fylkeskommunane – også driftsgrunnlaget til kommunane – har hatt ein prisgalopp som ikkje liknar noko som helst. Fylkeskommunane har ansvar for både ferjedrift og buss. Når det gjeld buss, såg vi i media i går, i NRK, at det er krise i alle fylkeskommunar, fordi dei ikkje klarar å finansiere kravet om nullutsleppsbussar, dei klarar ikkje å få endane til å møtast. Der har regjeringa også – med støtte frå Senterpartiet – svikta. Senterpartiet prøvde også der ei skodespelgreie om at dei ikkje visste noko om det, men det var finansminister Vedum som innførte desse nullutsleppsbussane frå 1. januar 2025, berre for å ta eit sidesprang.

Når det gjeld ferje, må eg nesten bruke Møre og Romsdal som grunnlag. Statsråden har ei yndlingsutsegn: Du som er i fylkeskommunen, kan jo gjere noko med det. Ja, vi gjer det. Vi har kutta 150 mill. kr i drifta. Det må vi gjere for å få endane til å møtast.

Når ein ser på økonomien til fylkeskommunen og fordeling av områda, var altså samferdsel for nokre få år sidan 38 pst. av budsjettet. I dag er samferdsel nesten 60 pst. av budsjettet. Det er prisaukinga innanfor samferdsel, på over 28 pst., som knekk fylkeskommunane – på buss, på veg, på ferje, på heile spekteret. Det er litt av grunnlaget. Ein må ta innover seg at det er ei kostnadsvekst grunna politikken til dagens regjering som eigentleg knekk økonomien til fylkeskommunen. Vi er heilt opne på det: Fylkeskommunen har ikkje sjanse til å takle å drifte verken buss eller ferje. Det er litt av grunnlaget.

Vi ønskjer å føre ferjedrifta tilbake igjen til staten, fordi staten finansierer sine ferjer utan problem. Det er ingen som høyrer snakk om pengar, løyvingar eller rammer når ein skal leggje ut anbod på riksvegferjene, det går heilt saumlaust. Det var liksom vårt grunnlag.

Vi har ikkje noko problem dersom det Senterpartiet treng, er Framstegspartiet som støttekontakt eller noko sånt for dei forslaga dei har fremja. Vi kan godt støtte dei forslaga subsidiært, men vi har vårt eige forslag. Viss det fell, kan vi støtte desse to andre forslaga subsidiært, men då forventar vi å sjå at Senterpartiet, som i forhandlingane om revidert har moglegheit til å få det på plass, leverer. Dei veit at dei har eit stort Framstegsparti i ryggen som kan bakke dette opp, og det skal vi gjere.

Poenget vårt er at ferjedrifta ikkje er mogleg å få til i fylkeskommunal drift, og difor er vårt primærstandpunkt det det er. Vi ønskjer at ferjene skal gå, ikkje stå. Det er det som er hovudpoenget. Næringslivet og innbyggjarane er nøydde til å kome seg fram.

Liv Kari Eskeland (H) []: Eg har berre ein liten ting som er verd å merka seg i svarbrevet til statsråden, for der seier han at her må ein leggja opp til effektivisering frå fylkeskommunen si side. Effektivisering på ferjesamband handlar om å ta ned tilbodet, og er det noko me ikkje treng når det gjeld ferjedrifta, så er det at tilbodet blir teke ned. Me treng eigentleg å få auka det.

Så merka me oss òg at Senterpartiet er overraska over at Høgre ikkje går inn i Senterpartiet sine merknader med å beskriva denne suksesshistoria, som dei meiner gratis ferje har vore. Nei, me kan ikkje det, for det har ikkje vore noka suksesshistorie. Når ferjeleia er fulle, og når du står der og næringslivet ikkje kjem fram med sin varetransport, så er det faktisk ingen suksess.

Me ser no at Arbeidarpartiet opnar for å ta betaling der det er gratisferje, for å få auka tilbodet, fordi næringstransporten står i stampe. Ja, då har me begynt å uthola dette gratisferjeprinsippet, som Senterpartiet no jublar så mykje over, og for så vidt òg Arbeidarpartiet.

Til sist: Ja, dei fleste vil nok takka ja til gratis tenester, men nokon må betala, og det er alle andre som mottar tenester frå fylkeskommunane, som må betala denne billetten. Når fylkeskommunane no må ta inn meir pengar i kollektivtrafikken fordi ein skal finansiera ferjetilbodet, så er det alle andre i fylkeskommunane som må betala for det som Senterpartiet står her på talarstolen og snakkar så gjevt om.

Geir Adelsten Iversen (Sp) []: Dette er en spennende debatt. For meg er den ekstra spennende, for jeg er totalt avhengig av at vi beholder tilbudet sånn som det er. Jeg tror det var Frank Sve som sa at fergene skal gå, ikke stå, og det er jeg helt enig i. Fergene skal gå, ikke stå. Vi har altfor lite avganger, og vi har for lite ferger. Det er klart at vi må få fullfinansiert dette tilbudet som er nå. Det er noen som er veldig forsiktige, ikke sant? Vi har gitt mer penger til fylkeskommunene, osv., men det har ikke vært nok, og det er ikke sikkert at vi i forhandlinger med Arbeiderpartiet får den støtten vi trenger for å få et bedre tilbud.

Derfor er jeg veldig glad for det signalet som Fremskrittspartiet kom med, for det kan jo bety at vi får en bedre sak framover. Jeg håper at Høyre også kan være med på det, for dette skaper mer aktivitet i bedrifter på «den ytterste nakne ø». Det skaper også muligheter for dem som kanskje ikke har så mye penger til å reise til fastlandet for å handle, eller hva de måtte gjøre, så det å få gratis ferge gir oss større muligheter. Sånn som det er nå, er det så presset med tanke på folk osv., at vi trenger det oppsvinget som dette er med på å gi.

Jeg er veldig glad for den diskusjonen som har vært. Vi har fått satt søkelys på saken på en fin måte, og jeg regner med at det ikke er slutt med dette. Dette kommer til å foregå i lang tid framover. Kampen om å få til mer aktivitet i distriktene er stor. Jeg tror at vi har gode liv også framover, vi som bor i distriktene, men da må vi ha bedre infrastruktur.

Helge André Njåstad (FrP) []: Den førre talaren sitt innlegg var rimeleg interessant. Ein sa at ein var litt usikker på om ein fekk Arbeidarpartiet med på å gje noko meir til distrikt og til ferjefylke, men var glad for at Framstegspartiet no subsidiært stemmer for. Det er hyggjeleg at det er krefter i Senterpartiet som orienterer seg mot den borgarlege sida og ikkje berre ser mot dei raud-grøne venane som dei har heldt i regjeringskontora heile denne perioden. Det er bra at ein på tampen av stortingsperioden ser kvar ein eigentleg burde høyrt heime i norsk politikk.

Om gratis ferje og om det har vore ein suksess eller ikkje, kan eg seia mykje. Min heimkommune var ein av dei som fekk nyta godt av ordninga. Det er bra for næringslivet, veldig bra for pendlarar og veldig bra for alle reisande, men det er eit stort problem, og det er at kapasiteten ikkje står i stil. Det er fordi, som statsråden bekrefta, ein visste om at det kom til å bli eit kapasitetsproblem, og ein valde å ikkje senda pengar til fylkeskommunane for å løysa kapasitetsproblemet.

Det er problemet, og difor står me no i ein klassisk svartepersituasjon der kommunen er sint på fylkeskommunen, fylkeskommunen føler at staten ikkje finansierer tilbodet godt nok, staten seier at fylkeskommunen har fridom, men ikkje pengar til å gjera noko med det, innbyggjarane står fortvila igjen med eit tilbod som riktignok er gratis, men som ikkje er godt nok, og vegen vår i realiteten er stengd store delar av døgnet. Han er berre open akkurat når ferja legg til kai, og han er stengd heile natta. Det er situasjonen for folk som bur der.

Eg må kommentera representanten Gjelsvik, som snakka om at Framstegspartiets alternative budsjett hadde mindre til fylkeskommunen. Viss ein les vårt alternative budsjett, kjem det tydeleg fram at Framstegspartiet meiner at eit land med litt over fem millionar innbyggjarar kan klara seg med to nivå, og difor kan leggja ned fylkeskommunen. Vårt kutt til fylkeskommunen handlar om fylkespolitikarar og sentraladministrasjon, ikkje noko om tenester. Me kuttar mindre enn det dei to funksjonane kostar, så me har frigjort meir pengar til veg, meir pengar til tannhelse og meir pengar til vidaregåande opplæring. Det er fordi me vil styrkja tenestene som fylkeskommunen leverer, og me har grunnleggjande tru på at dei vil bli betre for innbyggjarane i Noreg viss dei blir leverte av kommune og stat heller enn av eit fylkesnivå som eigentleg berre er eit mellomnivå som driv med svarteperspel om kven som har ansvaret.

Det må ikkje bli eit etterlate inntrykk at Framstegspartiet ikkje finansierer oppgåvene til fylkeskommunen, men me har ikkje noko ønske om å ha ein fylkeskommune og eit tredje forvaltningsnivå. Det er det vårt alternative statsbudsjett handlar om. Me ønskjer å bruka meir pengar på samferdsel, det skal ikkje vera nokon tvil om det, og det handlar om både dei oppgåvene som fylkeskommunen har i dag, og dei oppgåvene som staten har. Denne regjeringa har dessverre nedprioritert samferdsel. Framstegspartiet har alltid prioritert samferdsel når det gjeld både ferjer, vegbygging, rassikring og tog, og eg kunne gått vidare. Det handlar om å knyta innbyggjarane tettare saman og laga felles arbeids- og bumarknader. Det er viktig for Framstegspartiet, men dessverre ikkje for denne regjeringa.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: Eg høyrer at representanten Njåstad forsøkjer å bortforklare konsekvensane av det alternative budsjettet som Framstegspartiet la fram før jul. Dersom det hadde fått fleirtal i denne salen, noko det heldigvis ikkje fekk, ville fylkeskommunane i 2025 hatt ca. 2,6 mrd. kr mindre enn det dei har med det budsjettet som Arbeidarpartiet, Senterpartiet og SV danna grunnlag for.

Når representanten Sve snakkar om at det har vore ein prisgalopp, at det har vore stor kostnadsauke knytt til både båt- og ferjetransport og andre delar av fylkeskommunane si verksemd, er det heilt riktig. Allereie i fjor haust bidrog Senterpartiet, mens vi sat i regjering med Arbeidarpartiet, med eit ekstraordinært tilleggsforslag til statsbudsjettet på 700 mill. kr til fylka. Det er viktig å følgje kostnadsutviklinga og bidra med meir midlar framover.

Det som ikkje hadde bidrege positivt, er som sagt viss ein hadde kutta 2,6 mrd. kr på inneverande års budsjett. Langsiktige planar og idear som Framstegspartiet måtte ha om korleis fylkeskommunane i framtida skal organiserast – om ein skal ha fylkeskommunane, og kor mange ein skal ha – har veldig lite å seie for den verkelegheita som fylkespolitikarane i dag står oppi i sine fylke når det gjeld å få budsjetta til å gå i hop.

Eg merkar meg at når det er snakk om å løyve tilstrekkeleg med pengar til fylka for å ivareta viktige oppgåver, bl.a. til båt- og ferjetransport langs kysten, er ikkje Framstegspartiet villig til det i sine prioriteringar. Når Framstegspartiet går til val derimot, er det ikkje måte på kor store nyinvesteringar på toppen av Nasjonal transportplan ein eksempelvis ønskjer til tog på Austlandet. Vi ønskjer å ha eit godt togtilbod, at ein skal sikre drift, vedlikehald og investering i nokre nye togstrekningar, men Framstegspartiet går altså til val på at ein raskt skal ha dobbeltspor på heile intercityområdet – ikkje berre til Fredrikstad, som dei har kritisert statsråden for, men heilt til Halden, heilt til Lillehammer og heilt til Skien. Det er eit prosjekt på eit tresifra antal milliardar.

Heilt til slutt, til representanten Eskeland, som seier at svaret ikkje er å ta ned tilbodet: Nei, men svaret er heller ikkje å gjere som representanten Eskeland ønskjer – å ta ned etterspørselen etter ferjetilbod. Seinast i førre veke var eg i representanten Eskeland sitt fylke, bl.a. på Fedje. Eit klart bodskap derifrå er at ordninga med gratisferje må bestå, men ein må få opp kapasiteten, og det er det Senterpartiet er oppteke av.

Presidenten []: Representanten Frank Edvard Sve har hatt ordet to ganger før og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Frank Edvard Sve (FrP) []: Innlegget frå siste talar framstår nesten som useriøst. Leiaren i transportkomiteen bør vere litt meir nøyaktig viss det er slik at han prøver å sverte andre parti sin politikk. Vi i Framstegspartiet veit kva vi står for når det gjeld vegbygging, jernbanebygging og rassikring og løyvingar til alt som har med veg å gjere. Det har vi vist i vårt budsjett. Vi har lagt inn betydelege summar til rassikring, betydelege summar til fylkesveg, betydelege summar til veg i heile Noreg, for faktisk å betre situasjonen for folk flest og få ned talet på ulykker, osv. Det burde leiaren i transportkomiteen fokusere meir på.

Det går også an for leiaren i transportkomiteen å ta imot ei utstrekt hand, som det faktisk er når Framstegspartiet har sagt at vi subsidiært vil støtte forslaga. Då forventar vi at Senterpartiet leverer. Det kan vere greitt, enkelte gonger, å gjere det også.

Presidenten []: Representanten Sigbjørn Gjelsvik har hatt ordet to ganger før og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: Det er veldig bra at Framstegspartiet varslar at dei subsidiært vil stemme for dei forslaga Senterpartiet har lagt fram. Det vil i neste omgang vere veldig bra om Framstegspartiet ved neste korsveg ikkje gjer det som dei har gjort tidlegare, og kuttar stort i fylka sin økonomi, men i det minste legg seg på det nivået som Arbeidarpartiet, Senterpartiet og SV har gjort – eventuelt òg høgare enn det dersom ein måtte føle behov for det.

Det er grunn til å vise til dei prioriteringane som Framstegspartiet sjølv gjer, for når det gjeld tilbodet til fylkeskommunane, har det så langt dessverre ikkje vore prioritert av Framstegspartiet. Det Framstegspartiet fremjar forslag om, knytt til både dobbeltspor på heile intercityområdet og toetasjes tog, er avsindig dyrt. Det handlar om prioriteringar, og no må vi prioritere båt og ferje i større grad.

Presidenten []: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 10.

Forrige kapittel
Neste kapittel