Stortinget - Møte tirsdag den 20. mai 2025 (under arbeid)

Dato: 20.05.2025
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 294 S (2024–2025), jf. Dokument 8:119 S (2024–2025) og Dokument 8:248 S (2024–2025))

Søk

Innhold

Merknader

Referatet er under arbeid. Innleggene blir publisert fortløpende så snart de foreligger.

Sak nr. 8 [10:01:26]

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kjell Ingolf Ropstad, Dag-Inge Ulstein og Olaug Vervik Bollestad om å opprette en egen spesialisering i palliativ medisin og Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ingrid Fiskaa, Mona Fagerås, Kathy Lie og Marian Hussein om at ingen hjelpetrengende ufrivillig skal dø alene i eget hjem (Innst. 294 S (2024–2025), jf. Dokument 8:119 S (2024–2025) og Dokument 8:248 S (2024–2025))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra komiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen. Og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Kjersti Toppe (Sp) [] (ordførar for saka): Eg vil takka komiteen for samarbeidet i desse to sakene om palliativ omsorg og tiltak for å sikra ein verdig død for hjelpetrengande som bur aleine.

I innstillinga er det ein samla komité som står bak forslag om å be regjeringa etablera palliativ medisin som påbyggingsspesialitet for å sikra nødvendig og spesialisert kompetanse innan lindrande behandling, i tråd med tidlegare stortingsvedtak og som erstatning for den nordiske vidareutdanninga som vert avvikla. Stortinget forventar at etablering av palliativ medisin som påbyggingsspesialitet vert etablert så raskt som mogeleg.

Forslag til vedtak II er det partia Høgre, Senterpartiet, Framstegspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Raudt, Kristeleg Folkeparti og Pasientfokus som står bak. Det lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at det ikke blir opphold i videreutdanningen i palliativ medisin, at kompetanseområdet videreføres inntil en tilfredsstillende spesialistordning er på plass, og at leger med godkjent kompetanseområde godkjennes som spesialister.»

Det vert i innstillinga òg fremja åtte andre forslag som ikkje får fleirtal, og dei respektive partia vil nok gjera greie for desse i sine innlegg.

Når det gjeld forslaget om ein handlingsplan for at ingen hjelpetrengande ufrivillig skal døy aleine, er komiteen einig med intensjonen bak forslaget. Fleirtalet viser til at det ikkje er nødvendig med ein eigen handlingsplan, men at dette området må følgjast opp i eksisterande satsingar og tiltak.

Fleire av forslaga i dag burde vore unødvendige fordi dei allereie er vedtatt, men dei har ikkje vorte følgde opp av regjeringa. Difor må dei fremjast på nytt. Det er viktig å fremja palliasjon og løfta heile feltet ved at det òg vert etablert palliativ medisin som spesialitet.

Senterpartiet ber òg regjeringa om å følgja opp eit anna forslag som vart vedtatt av Stortinget ved behandling av stortingsmelding om palliasjon i førre periode, der ein bad regjeringa utarbeida ein forpliktande handlingsplan for lindrande behandling og omsorg og leggja han fram for Stortinget. Vi fremjar det forslaget på nytt, men det har ikkje fått fleirtal i innstillinga.

Vi har òg lagt inn forslag om at inntil ein slik handlingsplan no kjem, meiner vi at vi må gå imot avvikling av døgntilbod, som vi dessverre ser skjer i føretaka.

Vi vil òg støtta forslaget om å stoppa nedlegging av palliativ eining ved UNN Harstad. Og vi har eit forslag om å sikra fleire faste stillingar i barnepalliative team.

Med dette vil eg ta opp dei forslaga som Senterpartiet er med på.

Presidenten []: Dermed har representanten Kjersti Toppe tatt opp de forslagene hun refererte til.

Even A. Røed (A) []: Palliativ behandling mottar vi på det mest sårbare, i slutten av livet, når behandling med det formål å gjøre oss friske blir erstattet av behandling for å lindre. Det krever kompetanse, og i noen tilfeller en annen type kompetanse enn det man ellers har. Derfor er det viktig at vi også sikrer breddekompetansen innen palliativ medisin.

Vi er i tillegg enig med flertallet i komiteen om at det i tråd med tidligere vedtak blir etablert en påbyggingsspesialitet innen palliasjon. Det er en styrke med spesialiseringsløp, og Stortinget har tidligere vært tydelig på det. Som en følge av det er det viktig at kompetanseområdet videreføres i påvente av at denne påbygningen kommer på plass. De som har gjennomført læringsmål innen kompetanseområdet for palliasjon, vil ta med seg dette inn i en ny spesialisering. Det er imidlertid betenkelig at et flertall i salen legger opp til at det er en automatikk i at de som har gjennomført kompetanseområdet, skal få en spesialiseringsstatus. Det er ikke avklart hva en påbyggingsspesialitet vil inneholde, og den kan være mer omfattende enn det kompetanseområdet er i dag. I det tilfellet vil det ikke være gitt at det er riktig at Stortinget i dag vedtar en automatisk ordning.

Vi må også sikre at kompetansen er tilgjengelig i hele landet, og da trenger vi en balanse som gjør at vi har nok folk i hele landet, og at vi har tilgang på god kompetanse innen palliasjon overalt. Derfor mener vi det i dette tilfellet er mest riktig å legge til rette for en påbyggingsspesialitet, i tillegg til breddekompetanse.

Så tror jeg det i fortsettelsen er viktig at vi unngår at vi her i Stortinget skal ta styring over spesialiteter og autorisasjoner. Jeg deler engasjementet for at vi skal ha et tilbud som dekker hele viften av det vi har behov for av kompetanse. Dette må også vurderes i lys av den helhetlige tilgangen på helsepersonell og det helhetlige kompetansebehovet.

Vi er enige om at vi er nødt til å styrke palliasjon. Palliasjon er et viktig fagområde, og det er en behandling som er avgjørende for verdighet og trygghet for pasienter og pårørende. Derfor engasjerer vi oss også sterkt i denne saken og for palliasjonsfeltet, og jeg synes vi har landet godt i denne saken.

Bård Hoksrud (FrP) []: Fremskrittspartiet mener det er utrolig viktig at vi har et godt palliativt tilbud til alle, og også at spesielt barn med livstruende og livsbegrensende sykdommer og deres familier har rett på den beste omsorgen som samfunnet kan tilby. Derfor ønsker vi å sikre at spesialisering innen barnepalliasjon fortsetter, og at den skal styrkes. Et godt barnepalliativt tilbud krever både tverrfaglig kompetanse og fleksible løsninger tilpasset hvert enkelt barns behov. Det handler mer enn om bare medisiner og behandling; det handler også om verdighet, trygghet og støtte gjennom hele sykdomsforløpet.

Jeg har registrert at palliativ enhet ved UNN er foreslått nedlagt. Jeg er derfor glad for at Fremskrittspartiets forslag om å stanse nedleggelsen får støtte fra flere partier i salen. Dessverre ser det ikke ut til å være nok støtte i denne salen til å gi klar beskjed om at nedleggelsen skal stoppes.

For Fremskrittspartiet er det viktig å gi klar beskjed om at Stortingets vedtak fra 17. november 2020, om etablering av palliativ medisin som en medisinsk spesialitet, eller påbyggingsspesialitet, skal følges opp. Derfor er det viktig at usikkerheten som nå er skapt, fjernes. Fremskrittspartiet har flere ganger tatt opp spørsmål om dette med statsråden, og svarene fra statsråden har ikke fulgt opp Stortingets anmodningsvedtak, til tross for at Helsedirektoratet har levert på sitt oppdrag fra regjeringen om innretning og spesialisering i palliativ medisin.

Fremskrittspartiet er derfor igjen med på flertallets forslag, som nok en gang gir regjeringen marsjordre om å opprette en egen medisinsk spesialitet i palliativ medisin som sikrer at det ikke blir opphold i videreutdanning i palliativ medisin, og at kompetanseområdet videreføres, inntil en tilfredsstillende spesialistordning er på plass, og at leger med godkjent kompetanseområde godkjennes som spesialister.

Dette er en marsjordre, og jeg forventer derfor at statsråden følger det opp – selv om det kun er statsrådens eget parti som stritter imot i denne sal, og som faktisk nå velger å ikke stemme for at det etableres palliativ medisin som påbyggingsspesialitet.

Vi i Fremskrittspartiet er veldig klare: Vi skal styrke kompetansen innen både palliasjon for voksne og barnepalliasjon i hele helsetjenesten, i både spesialist- og primærhelsetjenesten. Vi skal sørge for at barnepalliative team har tilgang til nødvendige ressurser, videreføre og utvikle samarbeid med ideelle og frivillige aktører, gi familier reell valgfrihet i hvordan omsorgen tilbys, at det etableres palliativ medisin som egen spesialitet, sikre at det ikke blir opphold i videreutdanning i palliativ medisin, og at kompetanseområdet videreføres inntil tilfredsstillende spesialistordning er på plass, og at leger med godkjent kompetanseområde godkjennes som spesialister.

Jeg viser for øvrig også til de forslagene Fremskrittspartiet støtter i innstillingen, og jeg tar opp Fremskrittspartiets forslag.

Presidenten []: Representanten Bård Hoksrud har tatt opp det forslaget han refererte til.

Marian Hussein (SV) []: Kompetanse i palliasjon er svært avgjørende. Det er avgjørende for de menneskene som er i slutten av livet, det er avgjørende for deres nærmeste, og det er avgjørende for de øvrige helsetjenestene som skal hjelpe disse menneskene og deres familie. Det er viktig at det i dag er et flertall for å opprette en egen spesialisering i palliativ medisin. Det er behov for mer breddekompetanse, og det forutsetter at man opprettholder det sterke medisinske fagmiljøet.

Menneskene som har behov for palliasjon, møter ulike deler av helsevesenet vårt. Det kan være foreldre til et barn født med store helseutfordringer som har behov for palliativ medisin. Det kan være eldre. Det kan være mennesker som er midt i livet og har småbarn, men som har fått en uhelbredelig diagnose. Breddekompetansen trengs. Det er behov for at både sykepleierne på helsestasjonen, fastlegene og hjemmetjenesten har kompetanse om palliativ medisin. Jeg er glad for at vi i Stortinget i dag er enige om at vi fortsatt skal ha en sterk satsing på palliativ medisin.

Jeg vil så gå over til det andre representantforslaget vi behandler. 451 mennesker har ligget døde i egen bolig i Norge i over en uke, 205 har ligget døde alene i egen bolig i mer enn tre uker, og 57 mennesker har ligget døde i over to måneder. Dagbladets kartlegging har vist at dette er mennesker som har hatt store helsebehov uten å bli fanget opp av kommunehelsetjenesten tidsnok. Det skal ikke være sånn når vi dør, at det er et vedlikeholdsfirma som finner oss. Det burde være mulig i denne sal å finne et flertall for å tette det hullet vi ser i velferden vår, som har gjort at eldre og aleneboende med helsebehov blir funnet døde alene.

Jeg skulle ønske at denne rystende historien hadde sørget for at vi satte oss ned og lagde en handlingsplan. Med det tar jeg opp det forslaget SV er med på.

Presidenten []: Da har representanten Marian Hussein tatt opp det forslaget hun refererte til.

Tone Wilhelmsen Trøen (H) [] (komiteens leder): Det er en veldig bra dag i dag. Det er veldig godt at Stortinget fastholder beslutningen om at det skal utvikles en spesialitet i palliativ medisin. Det har Stortinget allerede sagt gjennom behandlingen av stortingsmeldingen om lindrende omsorg i forrige stortingsperiode.

Selv har jeg fulgt dette feltet lenge. Solberg-regjeringen satte ned et utvalg for å gjennomgå hvordan lindrende omsorg og palliasjon skjer i hele helse- og omsorgstjenesten, helt tilbake til 2014. Den viste at vi har store hull og store utfordringer med å møte mennesker i livets siste fase på en god måte. Så kom stortingsmeldingen i 2020, som også la vekt på at dette området må videreutvikles og følges opp med både kompetanse og kvalitet. Jeg tror vi alle vet hvor avgjørende viktig det er når vi møter pasienter som går inn i livets siste fase. Det er krevende. Det er krevende for den enkelte, og det er krevende for de pårørende og de rundt, men det kan også være veldig krevende for helsepersonell. Derfor trenger vi kompetanse og kvalitet, og derfor er det viktig at Stortinget fastslår i dag at vi skal ha en spesialitet – en legespesialitet – på dette området, selv om Arbeiderparti-regjeringen gjorde noe annet. De fulgte ikke Helsedirektoratets anbefaling om spesialitet. Jeg er glad for at man snur, og at vi nå er enstemmige om at dette skal gjennomføres.

Det er også viktig å følge opp et annet av Stortingets vedtak fra den stortingsmeldingen vi behandlet i 2020, om at vi trenger en forpliktende handlingsplan for lindrende behandling og omsorg. Det er veldig fort at vi kanskje tenker at palliasjon handler veldig mye om kreftområdet, at det handler veldig mye om det som skjer på sykehus, men palliasjon er en del av hverdagen til alle som jobber i hjemmebaserte tjenester, til alle som jobber på sykehjem og i alle avdelinger på et sykehus. Derfor er det utrolig viktig at vi får en slik handlingsplan, sånn at vi er tydelige på at dette er et område vi skal satse på videre. Behovene blir bare stadig større fordi vi lever lenger, vi har komplekse og sammensatte sykdommer, og vi vil trenge god palliativ omsorg.

Hadle Rasmus Bjuland (KrF) []: Pasienter med en uhelbredelig sykdom og store smerter skal ha trygghet, lindring og verdighet når livet går mot slutten. Dessverre ser vi i dag at flere og flere stemmer tar til orde for dødshjelp istedenfor livshjelp og en verdig slutt på livet. Kristelig Folkeparti sier tydelig nei til aktiv dødshjelp og like tydelig ja til et helsevesen som gir livshjelp. Erfaring fra land som har innført dødshjelp, viser at grensene flyttes, at verdien av menneskeliv graderes. Det vil ikke vi. Mennesker ber ikke om å få dø fordi de ønsker døden. De ber om hjelp fordi de føler seg alene, som en byrde, eller de frykter smerte. Svaret er ikke å avslutte livet. Svaret er å være til stede med kunnskap, med varme og med lindring.

Derfor er vi skuffet over at dagens regjering valgte å ikke følge opp vedtaket Stortinget gjorde i 2020 om at Norge skal ha sin egen spesialisering innen palliativ medisin. Det er alvorlig. Norge har i dag rundt 60 leger med videreutdanning i palliasjon. Over halvparten av dem nærmer seg nå pensjonsalder. Når den nordiske utdanningen avsluttes i 2025, vil vi uten dagens vedtak stå uten nasjonal struktur for å føre kompetansen videre. Fagmiljøene har vært tydelige. Uten en spesialisering vil rekrutteringen stoppe opp, og det vil bare være et tidsspørsmål før dødshjelp presser seg fram som en påstått nødvendighet i møte med utrygghet og lidelse. Det er nettopp dette Kristelig Folkeparti vil motvirke.

Regjeringen har signalisert at den i stedet vil satse på breddekompetanse i palliasjon. Men bredde alene er ikke nok. Det er nødvendig med spesialister som kan gå foran og bidra til kompetansespredning, fagutvikling og trygg pasientbehandling. Dette handler om pasienter med komplekse smerter, respirasjonsproblemer, angst og uavklarte behov, og om pårørende som trenger støtte og forutsigbarhet. En spesialisering i palliativ medisin vil gi helhet, kvalitet og likeverd.

Det handler om å ta Stortingets tidligere vedtak på alvor, det handler om å følge faglige råd, og det handler om å gi syke mennesker trygghet og verdighet. Kristelig Folkeparti er glad for at et bredt flertall i dag signaliserer støtte for å få på plass en spesialisering i palliativ medisin så raskt som mulig. Samtidig er det avgjørende at Stortinget vedtar å videreføre dagens kompetanseområde fram til spesialiseringen er etablert.

Med dette tar jeg opp forslagene Kristelig Folkeparti har sammen med Pasientfokus.

Presidenten []: Representanten Hadle Rasmus Bjuland har tatt opp de forslagene han refererte til.

Statsråd Jan Christian Vestre []: I dette innlegget vil jeg adressere både Dokument 819 S for 2024–2025, representantforslag om å opprette en egen spesialisering i palliativ medisin, og Dokument 848 S for 2024–2025, representantforslag om en handlingsplan for å forhindre at aleneboende hjelpetrengende – særlig eldre – dør ensomme i eget hjem.

La meg ta det første først: Regjeringen følger opp Stortingets forslag om å etablere palliativ medisin som en påbyggingsspesialitet. Som Stortinget er gjort kjent med, opprettholdes kompetanseområdet i palliasjon. Jeg mener det er viktig at behovene for kompetanseheving innen palliasjon ivaretar behovet for både bredde og spesialisert kompetanse. Slik kan vi sikre at befolkningen får et tilbud som dekker bredden i behovet for fagkompetanse i palliasjon.

Jeg vurderer imidlertid at forslaget om at leger med godkjent kompetanseområde i palliativ medisin skal godkjennes som spesialister, er betenkelig. Det er fordi faglig innhold i en spesialistutdanning bør utformes av fagmyndighetene i samarbeid med relevante aktører, som fagmiljøene og arbeidsgivere i helseforetak og i kommuner. Det stilles andre og mer omfattende krav til innhold og organisering av en spesialistutdanning, og dette er regulert i spesialistforskriften. Kompetanseområdet har ikke noen formell status og er heller ikke utformet i tråd med den nevnte spesialistforskriften. Jeg ber derfor om at forslaget om at leger med godkjent kompetanseområde automatisk skal godkjennes som spesialister i palliativ medisin, revurderes.

Så til representantforslaget om en handlingsplan for å forhindre at aleneboende hjelpetrengende – særlig eldre – dør ensomme i eget hjem: Befolkningen skal være trygg på at ingen skal dø alene i sitt eget hjem når de ikke ønsker det. Forslagsstillerne trekker prisverdig fram mange viktige poeng. Ensomhet er en del av forklaringen på uverdige forhold og dødsfall. Ensomhet er et alvorlig folkehelseproblem som vi bør adressere enda mer enn vi gjør i dag. Derfor har vi begynt arbeidet. Vi har løftet ensomhet som et sentralt tema gjennom flere stortingsmeldinger og tiltak, og vi har også påbegynt et arbeid med en handlingsplan mot ensomhet. Jeg er helt sikker på at her kan vi gjøre mer sammen. Det er et bredt flertall i Stortinget som er opptatt av det.

Det er viktig at vi alle er trygg på at livets siste fase blir verdig. Jeg mener at dette løser vi godt gjennom oppfølging av de styringsdokumentene som er lagt fram, og gjennom den viktige dialogen med KS som vi har etablert om nettopp denne tematikken.

Så er vi også avhengig av og opptatt av at vi må få til dette i fellesskap. Vi kan alle gjøre en positiv forskjell, bidra til å inkludere, bidra til å ta vare på hverandre, bidra til å lage de samfunnene og fellesskapene vi vet er så verdifulle. Å si hei en ekstra gang, spørre hvordan naboen har det og si fra hvis noe ikke er som det skal – det mener jeg vi skylder hverandre.

Jeg vil takke forslagsstillerne for å løfte et viktig tema inn i salen her. Det å ta vare på hverandre og stille opp for fellesskapet er helt i kjernen av vår politikk og minner oss alle på hvem vi er til for.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Kjersti Toppe (Sp) []: Eg var så heldig å få vera med då Stortinget behandla stortingsmeldinga om palliasjon i førre periode. Det var eit veldig stort engasjement, og mange hadde veldig tru på at det skulle vera ei viktig melding som ville bety noko for dei som treng lindrande behandling og palliasjon, både barn og vaksne.

Eit viktig vedtak som vi ikkje har snakka så mykje om i dag, var at Stortinget bad regjeringa om å utarbeida ein forpliktande handlingsplan for lindrande behandling og omsorg og fremja han for Stortinget på eigna måte. Det var òg lista opp at planen bl.a. burde sikra at sjukehusa har ein plan for å forhindra overbehandling ved slutten av livet, at helseføretaket har ein plan for korleis dei i samarbeid med kommunane kunne forhindra uverdige transportar, at ingen som mottar hjelp frå helsetenester, skal døy aleine eller vera aleine i sluttfasen av livet, og så vidare.

Korleis er eigentleg dette vedtaket følgt opp av regjeringa?

Statsråd Jan Christian Vestre []: Takk for spørsmålet. Det er de regionale helseforetakene som har ansvaret for lindrende behandling og omsorg i spesialisthelsetjenesten, og som hele tiden vurderer hvordan de samlede ressursene deres kan brukes best mulig.

Palliasjon er et område som utøves innenfor de fleste andre fagområder og på alle nivåer innenfor helsetjenesten vår. De regionale helseforetakene sier at dette har prioritet. Det er en viktig og stor del av lindrende behandling, og det jobbes med.

Så er det for 2022 gjort endringer i regelverket for innsatsstyrt finansiering, som bl.a. skal understøtte bedre palliativ behandling i tjenesten. Det er også gjort klart at de regionale helseforetakene skal sørge for å ha personell med tilstrekkelig kompetanse innen palliasjon, og også at man organiserer det palliative tilbudet i tråd med de nasjonale faglige retningslinjene for palliasjon.

Dette er et arbeid som følges opp. Så har vi hatt flere runder med Stortinget også i høst. Det gjelder arbeidet med en spesialisering. Jeg har registrert at Stortinget mener vi skal jobbe raskere med det, og Stortinget bestemmer, så det kommer vi selvfølgelig til å følge opp.

Kjersti Toppe (Sp) []: Vi har ei anna sak om helseføretaksmodellen på kartet etterpå, og det er slik at ein òg i denne saka viser til at dette er ansvaret til helseføretaka – sjølv om det har vore eit veldig tydeleg vedtak i Stortinget om at dette er eit område som no skal løftast fram.

Eg syntest ikkje svaret er så tillitsvekkjande når det har vore ein så klar beskjed frå Stortinget om at dette er eit område ein faktisk forventar ei ny retning på, og at det skal vera eit tilgjengeleg tilbod.

Statsråden svarte ikkje på det eg spurde om, om kor det er vorte av den forpliktande handlingsplanen for lindrande behandling som skulle ha vore lagd fram for Stortinget. Er han levert på ein eller annan måte som eg ikkje har fått med meg, eller vil han verta levert?

Statsråd Jan Christian Vestre []: Takk for oppfølgingsspørsmålet. Som jeg sa i innlegget mitt, mener jeg at den lange rekken av styringsdokumenter vi har, ikke minst med Nasjonal helse- og samhandlingsplan, er med på å underbygge viktigheten av god palliasjon.

Jeg nevnte noen av tiltakene i forrige replikkveksling, bl.a. endret finansieringssystem, tydeliggjøring overfor RHF-ene og å sikre at de følger de faglige retningslinjene og har nok kompetanse på dette. Jeg kan legge til at det også er gjort grep for masterutdanning i avansert klinisk allmensykepleie, som spesielt er viktig overfor kommunehelsetjenesten. Det er innført en tilskuddsordning som skal gi kompetanseevnetiltak for lindrende behandling ved livets slutt. Det er satt i gang en rekke tiltak for å bidra til bedre samhandling mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten, nettopp fordi vi vet at mange er sårbare mot livets slutt, og at vi der absolutt vil unngå at man blir en kasteball, og at det er uklart hvem som har ansvaret.

Jeg mener i sum at vi følger opp disse intensjonene, og vi gjør det i de dokumentene vi styrer helsesektoren etter.

Tone Wilhelmsen Trøen (H) []: Statsråden og jeg har hatt en runde om dette med spesialisering i palliasjon for leger, både i skriftlige spørsmål og i spørretimen her i salen. Jeg er, som jeg også sa i innlegget mitt, veldig glad for at Stortinget nå er veldig tydelig, og at regjeringen skal gjennomføre etableringen av palliativ medisin som spesialitet. Det som bekymrer meg litt, er statsrådens signaler om dette med leger med godkjent kompetanseområde i dag og godkjenningen av dem som spesialister. Dette er leger med lang erfaring. Det er de fremste legene vi har på dette området. De har, så vidt jeg vet, tatt den fremste videreutdanningen som finnes, og som også er den samme som i de nordiske landene. Kan statsråden i hvert fall garantere at ikke opprettelsen av spesialistordningen blir skjøvet ut i tid fordi man vurderer disse spesialistenes godkjenning?

Statsråd Jan Christian Vestre []: Takk til representanten for et helt relevant spørsmål. Det har ikke vært noen tvil om at regjeringen følger opp Stortingets vedtak om spesialisering i palliasjon, men det Stortinget sa, var at vi ønsket å satse på breddekompetanse, og at vi basert på de styrkingene vi gjorde av breddekompetanse, også ville legge grunnlaget for å få mer spisskompetanse her under spesialisering. I den grad det har vært misforståelser om det og vi har kommunisert dårlig omkring det, tar jeg selvfølgelig det på min kappe, men det har vært intensjonen hele tiden, og regjeringen følger selvfølgelig lojalt opp de vedtakene Stortinget fatter. Grunnen til – siden jeg ble utfordret på det også i stad – at regjeringspartiet ikke stemmer for forslag nr. 2, er igjen fordi vi har betenkeligheter med at det skal være en automatisk godkjenningsordning for leger som har dette kompetanseområdet. Som jeg sa i innlegget mitt, er det fordi vi mener at de faglige kravene bør utformes av fagmyndighetene sammen med relevante aktører, og at dette er et kompetanseområde som i dag ikke har noen formell status og heller ikke er utformet i tråd med spesialistforskriften. Da bør vi være forsiktig.

Tone Wilhelmsen Trøen (H) []: Jeg tror nok statsråden og jeg er litt uenige om historien her, men det viktigste er hva som skjer nå, og at det faktisk blir en spesialistordning for leger i palliasjon. Det er det viktigste. Helsedirektoratet utredet dette ferdig i 2023. Det viktigste nå synes jeg faktisk er de legene som i veldig mange år har jobbet innenfor dette fagfeltet, og er pionerer og spydspisser på dette, ikke bare i sykehusene, men også ut mot de øvrige tjenestene. Jeg er opptatt av at dette er fagpersoner og leger vi må sørge for å anerkjenne kompetansen til. Jeg vil derfor i hvert fall anmode helseministeren om å se nærmere på dette, og hvorvidt man kan vurdere den kompetansen – også realkompetansen – som så viktig at de bør kunne få en spesialistgodkjenning når den opprettes.

Statsråd Jan Christian Vestre []: Regjeringen kommer selvfølgelig til å fortsette å følge opp Stortingets vedtak om at det skal etableres en spesialisering. Og som jeg sa i innlegget har jeg registrert at Stortinget gjerne vil at vi skal jobbe litt raskere med den saken, så det skal vi forsøke å få til – med stor respekt for Stortinget.

Jeg kan ikke her og nå ta stilling til dypt faglige spørsmål om leger som har et gitt kompetanseområde vil falle innenfor eller utenfor en slik spesialistgodkjenning. Det tror jeg heller ikke representanten mener at jeg skal gjøre. Dette må, som sagt, fagmyndighetene vurdere når ordningen kommer på plass. Dette er leger og annet helsepersonell, selvfølgelig i stort, som gjør en veldig viktig jobb med dette, og som har opparbeidet mye kompetanse både reelt og formelt. Mange av dem har jobbet med dette i mange år, men det er ikke en ensartet gruppe. Det er også ulik kompetanse som sikkert vil bli vektlagt litt ulikt. Igjen: Jeg mener det er veldig viktig at vi har tillit til at fagmyndighetene gjør disse vurderingene, også for å opprettholde tillit til spesialisering og spesialistgodkjenning. Hvis vi politiserer det, og det er opp til oss å bestemme hvem som faller innenfor og utenfor, er jeg redd at det svekker tilliten til systemet.

Marian Hussein (SV) []: Det er viktig at vi jobber mot ensomhet, som statsråden var inne på i sitt innlegg, men ensomheten i landet vårt viser seg på ulike måter. Rapporten fra Røde Kors, Glemt i eget hjem, viste veldig tydelig at veldig mange eldre hjelpetrengende er ensomme. I en tid hvor vi forteller at flere skal bo trygt hjemme, er det viktig at vi tar innover oss at så mange mennesker har ligget døde i eget hjem over så lang tid. Det jeg lurer på, er: Hvilke tiltak er det statsråden har satt i gang med KS for faktisk å forhindre at vi finner folk som har ligget hjemme alene død i tre uker eller to måneder, som Dagbladets kartlegging har vist?

Statsråd Jan Christian Vestre []: Takk også for dette spørsmålet.

De reportasjene og det store arbeidet Dagbladet gjorde i fjor høst, tror jeg gjorde dypt inntrykk på oss alle sammen. Det var forferdelig mange triste enkeltskjebner og også uverdige forhold. Etter at vi fikk oversikt over dette, inviterte vi til dialog med KS, og jeg opplever også at kommunesektoren er veldig obs på dette og interessert i dialog og i å finne gode løsninger.

Det er flere tiltak vi nå vurderer, bl.a. i handlingsplanen mot ensomhet, som vi skal lansere. Det er en oppfølging av både folkehelsemeldingen, nasjonalhelse- og samhandlingsplan og mye annet. Noe av det vi konkret må vurdere, er selvfølgelig om det skal iverksettes mer systematikk rundt at kommuner har oppsøkende og forebyggende besøk hos dem vi vet bor alene. Her kan vi nok helt sikkert spille mer på lag også med frivilligheten og ideell sektor, som er viktig for å skape mange fellesskapsarenaer i samfunnet. Og selvfølgelig må også fastlegeordningen være godt utbygd, slik at alle har en fastlege, som også kan følge opp pasienter som ikke møter opp.

Presidenten []: Replikkordskiftet er avsluttet.

Erlend Svardal Bøe (H) []: Jeg er veldig glad for at ensomhet blir løftet opp som en sak her, at det er en sak vi i dag behandler.

Stortinget gjorde i mai 2022 tre tydelige vedtak. Det første vedtaket var at vi skulle få en forpliktende handlingsplan for å forebygge og redusere ensomhet. Den har regjeringen fortsatt ikke lagt fram, selv om et flertall på Stortinget har vært veldig tydelig på at den skal legges fram.

Det er ingen tvil om at hjelpetrengende som er hjemme, ikke får den hjelpen de trenger, men at de også opplever ensomhet, er en viktig faktor når folk dør alene hjemme, noe vi også diskuterer i dag. Om man hadde fått en tydelig, forpliktende handlingsplan for å forebygge og redusere ensomhet, ville det bidratt til at kommunene hadde hatt flere verktøy, men også at helsepersonell kanskje hadde vært mer oppmerksom på en del av de utfordringene som en del hjemmeboende opplever. Røde Kors’ rapport Glemt i eget hjem viste hvor mange som opplever nettopp utfordringer med ensomhet.

At det har tatt tre år for regjeringen å følge opp det stortingsvedtaket, synes jeg er ganske kritikkverdig. En har i tillegg i statsbudsjettene kuttet bl.a. tilskuddsordningen Mobilisering mot ensomhet, som var på nesten 20 mill. kr, som gikk til nettopp ulike tiltak for både å forebygge og redusere ensomhet.

Fire av ti eldre over 80 år opplever ensomhet. Vi vet at ensomhet kan føre til redusert livskvalitet, og det kan føre til psykisk uhelse, så etter de vedtakene vi gjorde i Stortinget i mai 2022, hadde jeg håpet at regjeringen ville ta ensomhet som tema på et større alvor. Å vise til at dette er en del av oppfølgingen av folkehelsemeldingen og Nasjonal helse- og samhandlingsplan, er ikke riktig, for det var flertallet i Stortinget som i mai 2022 vedtok dette, i tillegg til at en skulle styrke samarbeidet med næringsliv, arbeidsliv og kommunene for å forebygge og redusere ensomhet.

Jeg håper virkelig at en nå får lagt fram den handlingsplanen Stortinget har bedt om, og at det ikke tar tre år. Det er veldig fint å stå her og snakke om alt som helseministeren og regjeringen jobber med, men jo lengre tid dette tar, jo flere skjebner er det som vil oppleve ensomhet, og som kommer i risiko for å dø hjemme. Her handler det om å få fortgang i de vedtakene som Stortinget gjør, hvis en ønsker å ta dette på alvor.

Bård Hoksrud (FrP) []: Jeg tror alle i denne sal er veldig enig i det som tas opp rundt ensomhet og at vi må ha tiltak som fungerer der. Det er mulig å sette i gang ganske mye umiddelbart.

Hver gang jeg ser en handlingsplan, høres det ut som politikere handler, men vi gjør altså ikke det. Ofte blir det sånn at noen skal begynne å gjøre jobben. Som foregående representant sa: I 2022 vedtok vi altså at det skulle komme på plass en handlingsplan. Jeg synes det er mye bedre at vi sørger for å se på hva det er som fungerer. La oss sørge for å få på plass flere aktivitetstiltak, la oss bruke frivilligheten, og la oss sette av penger til å sørge for at det er aktiviteter og at man gjør noe med dette.

Jeg mener at vi også snart bør begynne å definere hva en omsorgsbolig er, ref. avsløringene i Dagbladet. Jeg har utfordret helseministeren på om vi ikke heller kan si at vi forutsetter at det skal være en viss grad av tjenester i forbindelse med en omsorgsbolig, for nå er det helt opp til hver enkelt kommune hvordan de definerer de forskjellige boligene de har. Jeg mener at den avsløringen Dagbladet hadde, var et ordentlig varsku om at ting ikke er bra. Derfor er det viktig å ta tak i dette. Jeg følte at dette var litt på siden av det saken egentlig handler om. Det er viktig, dette med ensomhet, men jeg liker ikke når vi alltid kommer med disse planene. La oss heller være konkrete og ha tiltak som fungerer. Under pandemien var Fremskrittspartiet veldig godt fornøyd med at vi klarte å få daværende regjering til å være med på å legge til rette for at både kommuner og frivilligheten fikk midler til at de kunne sørge for å ta tak i ensomheten og gjøre noe for å bidra til å redusere den.

I det forrige innlegget mitt klarte jeg ikke å få med alt. Grunnen til at dette med palliasjon er så viktig, er at et samfunn skal måles på hvordan det tar vare på sine mest sårbare. Derfor er også Fremskrittspartiet veldig tydelig på, og står fast på, at barn og eldre som lever med alvorlig sykdom, og deres pårørende, fortjener vår fulle støtte, vår respekt og den beste omsorgen de kan få. Derfor er det også viktig å ha kompetansen, og at de menneskene som har den kompetansen, faktisk verdsettes, for at de skal kunne gjøre den jobben på en skikkelig god måte.

Presidenten []: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 8.

Forrige kapittel
Neste kapittel