Presidenten [16:02:08 ]: Etter ønske
fra næringskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til
hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det – innenfor den fordelte taletid
– bli gitt anledning til et replikkordskifte på inntil sju replikker
med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte
tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en
taletid på inntil 3 minutter.
Nils T. Bjørke (Sp) [16:02:46 ] (ordførar for saka): Eg vil
takka komiteen for samarbeidet, og så vil eg leggja fram innstillinga
frå komiteen til representantforslaget om å styrkja innovasjon og
agritek i norsk landbruk.
Komiteen merkar seg intensjonen til forslagsstillarane
om å fremja systematisk innovasjon og auka inntektspotensialet i
landbruket. Komiteen viser til at norsk landbruk har gjennomgått
store omstillingar, og at utviklinga i landbruksteknologi gjennom
åra har bidrege til produktivitetsgevinstar, lågare klimautslepp
og auka eksport av norske landbruksprodukt, og meiner det må vera
målet òg for framtida.
Komiteen viser til at ei rekkje tiltak for
styrking av konkurransekraft og rekruttering til sektoren alt er
sette i gang, bl.a. etablering av Bionova under Innovasjon Noreg
og auka satsing på Forskingsrådet og andre forskingsfond for å stimulera
til teknologiutvikling og utvikling av klimavenleg teknologi og
bioøkonomi, og at det er sett av midlar til kunnskapsutvikling innan
agronomi og teknologi.
Komiteen viser til at det alt er etablert eit
samarbeid mellom næringsaktørar og forskingsmiljø, noko som har
ført til etablering av fleire agritek-klynger og -bedrifter. Teknologien
som har vorte utvikla, vekkjer stor interesse både nasjonalt og
internasjonalt.
Då vil eg fortsetja med å leggja fram Senterpartiets syn,
og eg reknar med at forslagsstillarane og dei andre partia vil fremja
sitt syn.
Senterpartiet viser til at Senterpartiet i
regjering var ein aktiv pådrivar for etablering av Bionova, og til
at det for partiet var viktig å sørgje for at Bionova vart eit verktøy
med mål om å redusera klimagassutslepp og auka karbonopptak og -lagring,
samtidig som ein fremja innovasjon og verdiskaping innan bioøkonomien.
Det er viktig òg å knyte an til jordbruk, skogbruk
og havbruk. Komitémedlemene frå Senterpartiet viser til at det for
Senterpartiet har vore viktig at Bionova støttar opp om ei berekraftig
samfunnsutvikling, i tråd med FNs berekraftsmål, og at partiet i
prosessen med å definera Bionovas oppgåver og organisasjonsfond
la særleg vekt på at Bionova skulle vera brukarvenleg og kostnadseffektivt
og bidra til konkrete klimatiltak. Desse medlemmene meiner òg at
Bionova sidan det vart etablert og opna av tidlegare landbruksminister
Sandra Borch frå Senterpartiet i 2023, har utvikla seg til å verta eit
effektivt verktøy og støttar opp under innovasjon og utviklar teknologiske
løysingar som kan bidra til ei grøn omstilling i landbruket.
Senterpartiet vil sterkt rå frå å knyta Noreg
tettare til EU i landbrukspolitikken, og vi understrekar at det
er avgjerande at Noreg fører ein sjølvstendig landbrukspolitikk
med eit nasjonalt tollvern. Me vil visa til at Sosialistisk Venstreparti,
Arbeidarpartiet og Senterpartiet i 2024 vart einige om å styrkja
tollvernet for norske potetar. Det har bidrege til auka produksjon
og auka optimisme hos potetprodusentane, noko som har ført til auka
satsing på og utvikling av produksjonen, utan at det har auka prisane
til dei norske forbrukarane.
Rune Støstad (A) [16:06:01 ] : Jeg vil starte med å takke for
et godt representantforslag som dekker et viktig område, et område
som også vi i Arbeiderpartiet er opptatt av, nemlig betydningen
av teknologiutvikling, innovasjon og spesialiserte etterutdanningstilbud
for å styrke konkurransekraft og rekruttering til landbruket.
Det skjer mye spennende innovasjon innen agritek fra
næringsaktører. Videre pågår det en omfattende innsats for å få
et mer effektivt landbruk gjennom virkemidler som stilles til rådighet
fra regjeringens side.
Satsingen på teknologiutvikling i landbruket
har stått på dagsordenen i mange år, og regjeringen jobber målrettet
for at den positive utviklingen skal få fortsette. En har derfor
etablert Bionova som en ny tilskuddsordning for å støtte utvikling
av klimavennlig teknologi, bioøkonomi og innovasjon i landbruket.
Gjennom verdiskapingsprogrammet for fornybar energi og teknologiutvikling
støtter Bionova opp under innfasing av ny klima- og miljøvennlig
teknologi i landbruket, og i fjorårets landbruksoppgjør ble avtalepartene
enige om å utvide ordningen til også å omfatte tilskudd til innfasing av
ny teknologi på gardsnivå. Ordningen opplever stor etterspørsel
blant gardbrukere og landbruksbedrifter.
Det har også vært viktig for denne regjeringen
å prioritere kunnskapsutvikling gjennom støtte til utredninger,
utdanning, rådgivning og kompetansemiljøer innen teknologi og agronomi.
Videre er det også en mulighet for etterutdanning som er nøye vektlagt,
bl.a. gjennom Voksenagronomen og spesialiserte tilbud på fagskolenivå
innenfor landbruk og teknologi.
Når det gjelder Matkornpartnerskapet, er Arbeiderpartiet
enig i at her er det gjort en veldig viktig jobb. Partnerskapet
ble stiftet i juni 2021 og består av 26 partnere, medlemmer fra
hele verdikjeden fra korn til bakervarer. Matkornpartnerskapet er
ikke en næringspolitisk aktør, men et partnerskap som gjennom økt
samspill, felles innsats og styrket kunnskapsgrunnlag skal fremme
økt produksjon og bruk av norsk matkorn. Ambisjonen er 90 pst. norskandel
i matkornet i 2030, en ambisjon som vi håper vi kan klare å videreføre.
Vi støtter komiteens innstilling til at partnerskapet skal
fortsette etter 2030 og vil se det som en fordel dersom det blir
et partnerskap mellom bransjens aktører.
Lene Westgaard-Halle (H) [16:09:14 ] : Norsk landbruk har alltid
vært i endring. Fra hesjing i duskregn til droner, fra hest og plog
til GPS-styrte traktorer, fra håndmelking til høyteknologiske fjøs
og digital styring av hele driften – våre bønder har alltid tilpasset
seg, gang på gang. De har ikke bare vært matprodusenter. De har
vært innovatører, de har vært problemløsere, og de har vært framtidsbyggere.
Nå står vi igjen ved et veiskille, et skifte som ikke bare handler
om teknologi, men som handler om framtiden for norsk matsikkerhet,
bærekraft og verdiskaping i hele landet. Landbruket må ikke bare
produsere mat, det må produsere mer mat, med lavere utslipp og mindre
ressursbruk. Det må gjøres på måter som gir bonden både frihet og
inntekt. Samtidig må vi sikre at Norge er rustet for uforutsigbare tider
hva gjelder klimakrise, matsikkerhet og selve beredskapen. Skal
vi lykkes med dette, må vi gjøre det som alltid har brakt oss videre:
Vi må satse på kunnskap, teknologi og viljen til å fornye oss.
Hva er Senterpartiets svar? Potettoll. Det
understreker for meg viktigheten av dette forslaget. Det er derfor Høyre
også har fremmet et omfattende forslag for å styrke innovasjon i
norsk landbruk. Vi tror på at bonden ikke først og fremst trenger
mer toll, men flere verktøy. Vi tror på bønder som næringsdrivende,
ikke som passive støttemottakere. Vi vet at både teknologien og
viljen finnes, men det gjør ikke alltid rammevilkårene.
I dag ser vi framveksten av ny generasjon bønder: bønder
som bruker droner til å inspisere avlingene sine, roboter til å
plukke bær og presisjonsteknologi for å redusere bruken av gjødsel
og plantevernmidler. Dette er ikke science fiction. Det er virkeligheten
i norsk matproduksjon akkurat nå. Vi kan ikke forvente at enkeltbøndene
alene skal dra dette skiftet. De må ha staten med seg, ikke mot
seg. Når norske agritekbedrifter lykkes med å levere teknologi til
vinprodusenter i Frankrike før de tester dem på norske jorder, må
norske politikere våkne. Dette handler ikke bare om bøndene våre,
det handler om distriktsarbeidsplasser, ny industri, eksportmuligheter
og å gi unge mennesker lyst å bli værende i en bransje – ikke for
å overleve, men for å skape.
Norsk landbruk har en stolt historie. Nå er
tiden inne for en enda stoltere framtid, en framtid der bonden er
både matprodusent, teknologibruker, tradisjonsbærer og fornyer –
en framtid der Norge ikke bare følger utviklingen, men leder an.
Jeg tar med dette opp Høyres forslag i saken.
Presidenten [16:12:05 ]: Da har representanten Lene
Westgaard-Halle tatt opp de forslagene hun refererte til.
Bengt Rune Strifeldt (FrP) [16:12:21 ] : Innovasjon og nytenking
i landbruket sikres best gjennom redusert statlig innblanding i
form av krav og reguleringer, i kombinasjon med økt konkurranse
og markedsøkonomi. Flere deler av lovverket og reguleringene som
omhandler landbruket, er utdatert og står til hinder for videreutvikling
og vekst i landbrukssektoren.
Et mål med landbrukspolitikken må være å øke
og effektivisere norsk matproduksjon og legge til rette for at hver
enkelt bonde kan leve av eget gårdsbruk. Dagens omfattende lovverk
svekker bøndenes konkurranseevne og gjør landbruksnæringen avhengig
av statlige overføringer og skjermingsstøtte. Et sånt system er
kontraproduktivt for å skape innovasjon og teknologisk utvikling.
Norsk landbruk har i mange tiår vært i kontinuerlig endring
og omstilling. Siden 1980 er antallet gårdsbruk og melkekyr i Norge
halvert, samtidig som produksjonen av melk og andre viktige varer
har holdt seg stabil. Det viser potensialet for videre produktivitetsforbedringer
gjennom teknologi, kompetanse og innovasjon.
For å sikre landbrukets videre bærekraft,
konkurransekraft og attraktivitet som yrkesvei for framtidens bønder
vil det være avgjørende å legge bedre til rette for innovasjon,
økt teknologiadopsjon og rammebetingelser som stimulerer til nyskapning
og markedstilpasning. Det er derfor nødvendig med en helhetlig modernisering
av landbrukspolitikken, hvor målene må være matsikkerhet og verdiskaping,
og hvor forenkling, innovasjon og konkurranseevne settes i sentrum.
Agritek-sektoren har vokst fram som en betydelig drivkraft
for fornyelse i landbruket. Teknologisk utvikling som presisjonslandbruk,
robotisering, bruk av droner, sensorer, kunstig intelligens samt
utvikling av nye avlsmetoder og dyrkingssystemer gir bønder verktøy
til å optimalisere ressursbruken, redusere svinn, forbedre avlinger
og samtidig styrke dyrevelferden.
Agritek er ikke bare et hjelpemiddel for effektivisering
og kostnadsreduksjon, men også en nøkkel til å utvikle nye forretningsmodeller
for norsk landbruk. Slik teknologi åpner for at flere bønder kan
øke inntektsgrunnlaget sitt og tilpasse seg en framtid hvor klimaendringer,
miljøhensyn og andre forbruksvaner krever større fleksibilitet og
nytenkning.
Den økte eierbeskatningen og generelle uforutsigbarheten
i skatte- og avgiftspolitikken de siste årene har redusert tilgangen
på privat kapital, både for landbruket og for nye teknologibedrifter,
noe som bremser utviklingen og svekker Norges konkurranseevne. I
tillegg til at det er behov for bedre kapitaltilgang, må bøndene,
som selvstendig næringsdrivende, få større mulighet til å ta egne
beslutninger og investere i det som er mest lønnsomt for deres drift.
I dag opplever mange at et komplekst regelverk, tungrodde tilskuddsordninger
og mangel på fleksibilitet hindrer dem i å utvikle gården sin på en
måte som er både lønnsom og bærekraftig.
En gjennomgang av overføringene til jordbruket bør
ha som mål å stimulere til høyere produktivitet og nye teknologiske
løsninger som kan gi mer effektivt og bærekraftig landbruk.
Statsråd Nils Kristen Sandtrøen [16:15:41 ] : Jeg vil takke
for et engasjert forslag som kan bidra til å styrke matproduksjonen
vår – til både å bli framtidsrettet og understøtte verdiskapingen
i hele landet vårt.
Mitt utgangspunkt som statsråd er at vi trenger
en teknologiutvikling som er tilpasset den norske geografien og
det naturgrunnlaget vi har i landet vårt, slik at teknologiutviklingen
også understøtter når det gjelder å nå de andre landbrukspolitiske
målene som Stortinget har vedtatt. Derfor vil jeg med tre ulike
eksempler vise hvilken innovasjon som skjer i norske bedrifter i
dag, som nettopp kan sies å være gode eksempler på dette.
Hvis vi tenker på Norge og de bedriftene vi
har innenfor digital teknologi for beitedyr, er vi nå verdensledende.
Det er slik at norske bedrifter allerede i dag eksporterer digitale
løsninger for både storfe og sau til andre land – til og med for
kameler bruker man sporingssystemer utviklet i Norge. Det bidrar
til å effektivisere bondens hverdag. Både i Norge og i andre land
kan det bidra til å forebygge konflikter, f.eks. opp mot rovdyr.
På grønnsakssiden har vi innovasjonsmiljøer
i Norge som har bidratt til å utvikle løsninger for å bekjempe ugras,
sopp og skadedyr, bl.a. ved å dampe grønnsaksjorda i stedet for
å sprøyte den. Dermed får vi mindre utslipp og mindre bivirkninger.
Innenfor grasproduksjon var det slik at vi
hadde store utslipp av bl.a. silosaft til bekker og elver. Det er
kraftig redusert de siste årene på grunn av teknologi, også utviklet
i Norge, for å høste gras.
Dette er gode eksempler som viser hvordan vi
med den norske landbruksmodellen også gir verdiskaping og muligheter
for bedrifter til å skape nyvinninger som deretter kan eksporteres.
Det er på denne måten Norge også har lyktes veldig godt med utvikling
av teknologi for bl.a. offshorenæringen. Vi har kunnskapsmiljøene, og
vi har verktøy. I motsetning til representanten Strifeldt fra Fremskrittspartiet
mener jeg det er en stor fordel at vi bl.a. har en jordbruksavtale,
som nå nylig er inngått, der det skal investeres 95,5 mill. kr til
forskning og utvikling. Det er med på å styrke grunnlaget for at
vi får enda flere gode bedrifter av den typen jeg allerede nå har
nevnt.
Vi har også Bionova, som representanter har
trukket fram fra talerstolen. Staten er også med på å finansiere
grønne fagskoletilbud og fagskoletilbud innen teknologi. Partnerskapet
for matkorn er en suksess som vi vil videreføre.
Presidenten [16:18:42 ]: Det blir replikkordskifte.
Statsråd Nils Kristen Sandtrøen [16:15:41 ] : Jeg
vil takke for et engasjert forslag som kan bidra til å styrke matproduksjonen
vår – til både å bli framtidsrettet og understøtte verdiskapingen
i hele landet vårt.
Mitt utgangspunkt som statsråd er at vi trenger
en teknologiutvikling som er tilpasset den norske geografien og
det naturgrunnlaget vi har i landet vårt, slik at teknologiutviklingen
også understøtter når det gjelder å nå de andre landbrukspolitiske
målene som Stortinget har vedtatt. Derfor vil jeg med tre ulike
eksempler vise hvilken innovasjon som skjer i norske bedrifter i
dag, som nettopp kan sies å være gode eksempler på dette.
Hvis vi tenker på Norge og de bedriftene vi
har innenfor digital teknologi for beitedyr, er vi nå verdensledende.
Det er slik at norske bedrifter allerede i dag eksporterer digitale
løsninger for både storfe og sau til andre land – til og med for
kameler bruker man sporingssystemer utviklet i Norge. Det bidrar
til å effektivisere bondens hverdag. Både i Norge og i andre land
kan det bidra til å forebygge konflikter, f.eks. opp mot rovdyr.
På grønnsakssiden har vi innovasjonsmiljøer
i Norge som har bidratt til å utvikle løsninger for å bekjempe ugras,
sopp og skadedyr, bl.a. ved å dampe grønnsaksjorda i stedet for
å sprøyte den. Dermed får vi mindre utslipp og mindre bivirkninger.
Innenfor grasproduksjon var det slik at vi
hadde store utslipp av bl.a. silosaft til bekker og elver. Det er
kraftig redusert de siste årene på grunn av teknologi, også utviklet
i Norge, for å høste gras.
Dette er gode eksempler som viser hvordan vi
med den norske landbruksmodellen også gir verdiskaping og muligheter
for bedrifter til å skape nyvinninger som deretter kan eksporteres.
Det er på denne måten Norge også har lyktes veldig godt med utvikling
av teknologi for bl.a. offshorenæringen. Vi har kunnskapsmiljøene, og
vi har verktøy. I motsetning til representanten Strifeldt fra Fremskrittspartiet
mener jeg det er en stor fordel at vi bl.a. har en jordbruksavtale,
som nå nylig er inngått, der det skal investeres 95,5 mill. kr til
forskning og utvikling. Det er med på å styrke grunnlaget for at
vi får enda flere gode bedrifter av den typen jeg allerede nå har
nevnt.
Vi har også Bionova, som representanter har
trukket fram fra talerstolen. Staten er også med på å finansiere
grønne fagskoletilbud og fagskoletilbud innen teknologi. Partnerskapet
for matkorn er en suksess som vi vil videreføre.
Presidenten [16:18:42 ]: Det blir replikkordskifte.
L
ene Westgaard-Halle (H) [16:18:58 ] : Statsråden har rett i
at det skjer veldig mye bra på agritek, heldigvis. Vi kan nevne
i fleng: Thorvald, som de fleste i salen her vet hva er, Nofence,
7Sense osv. – listen er lang. Men dette skjer jo ikke fordi vi har
så innmari gode vilkår for denne bransjen i Norge. Det skjer egentlig
på tross av de vilkårene disse bedriftene har. Jeg må innrømme at jeg
synes kanskje det er litt friskt å ta æren for den jobben som disse
gründerne har gjort, for de kjemper virkelig oppoverbakke. Når statsråden
snakker, høres det litt ut som om alt er perfekt på dette feltet,
her skjer det så mye, så her er det ikke noe problem. Det er ikke
helt sånn bransjen oppfatter det, og det er ikke helt de tilbakemeldingene
vi får, og det er også grunnen til at vi står samlet bak å skulle
lage en ny strategi. Mitt spørsmål til statsråden er da: Hvilke
grep mener statsråden er viktig for å kunne klare å eksportere disse
produktene i framtiden?
Statsråd Nils Kristen Sandtrøen [16:19:56 ] : Representanten
Westgaard-Halle har helt rett i at listen er lang over gode eksempler.
Nå var det ikke sånn at jeg nødvendigvis forsøkte å ta æren for
det, for mange av de eksemplene jeg nevnte her, var utviklet lenge
før jeg ble statsråd, i hvert fall. Poenget var mer det at vi har
en norsk modell som er med på å understøtte disse eksemplene. Vi
ser bl.a. at når Norge har fått en ledende posisjon på digitale
sporingssystemer, handler det selvfølgelig om at vi har satset på
landbruk i hele landet, sånn at disse bedriftene har et marked å
selge til over hele Norge, men også om at vi har et kritisk antall
av bønder som driver næringsvirksomhet der det er interessant å ta
i bruk teknologien og gi innspill til hvordan den kan bli enda bedre.
Så skal vi selvfølgelig følge opp vedtakene her, og dermed er det
også relevant hva vi gjør i ethvert jordbruksoppgjør framover, som
Stortinget deretter behandler. Så når vi nå øker innsatsen på forskning
og utvikling, er det et konkret eksempel på hvordan man kan understøtte
den positive utviklingen videre.
Lene Westgaard-Halle (H) [16:21:01 ] : Norsk modell som understøtter
– jeg er ikke alltid så sikker på at det er bønder som utvikler
disse produktene. Det tror jeg er en kognitiv dissonans hos regjeringen.
Ja, det er viktig med jordbruksoppgjør, og ja, det er viktig med gode
vilkår for bønder, men agritek handler om noe mer enn det. Det er
veldig mange med teknologibakgrunn eller folk som ikke har landbruksbakgrunn
i det hele tatt, som utvikler mange av disse produktene, så jeg
tror vi skal være litt varsomme med å si at så lenge vi har jordbruksoppgjørene,
kommer vi til å få masse agritek. Det er litt mer komplisert og
sammensatt enn det. Men jeg fikk ikke noe svar på spørsmålet mitt.
Spørsmålet mitt handlet ikke så mye om den norske modellen eller
om hvordan denne modellen fungerer i Norge, men om hvordan vi kan
klare å eksportere. Markedet i Norge er ganske begrenset, så hvis
vi skal klare å skalere opp og få disse produktene til å bli lønnsomme,
trenger de et større marked enn bare det vi har i Norge. For så mange
bønder er vi ikke – jeg sier «vi», for noen av oss er bønder. Vi
trenger å eksportere, så hvordan kan vi få til det?
Statsråd Nils Kristen Sandtrøen [16:22:03 ] : Det er et godt
spørsmål. Hvis jeg skal ta konkret videre fatt i det ene eksempelet
jeg nevnte, på digital sporingsteknologi, er jo det utviklet av
gardbrukere, av folk som selv har beitedyr, som deretter har sett
at det er et behov som må fylles, som de har utviklet sammen med andre
med beitedyr. Det ene eksemplet med Farmeye er utviklet av bønder,
og så vil det være andre eksempler, som representanten Westgaard-Halle
trekker fram. Poenget er å ha et samspill mellom dem som er aktive
i næringen, og forskningsmiljøene. Nå er næringsministeren også
i salen, for en senere sak, og da kan vi jo bygge videre på det
samspillet internt i regjering. I tilfelle bedriften Farmeye, som
i dag eksporterer digitale løsninger, har de også fått bistand av
Innovasjon Norge, som de oppgir selv som en viktig årsak til at de
har kommet seg inn på markeder i andre land med sine produkter,
enten det er i Spania eller i afrikanske land.
Presidenten [16:23:05 ]: Replikkordskiftet
er omme.
De talerne som heretter får ordet, har en taletid
på inntil 3 minutter.
Margret Hagerup (H) [16:23:28 ] : Norsk landbruk har i mange
år vært en bærebjelke i samfunnet, og denne rollen blir stadig viktigere.
Bøndene spiller en avgjørende rolle i å sikre god matberedskap,
og de går i front og produserer ren og god mat i verdensklasse.
Som det er blitt sagt, har norske bønder alltid vist stor omstillingsevne.
Siden 1980 er antall gårdsbruk og melkekyr halvert, samtidig som
produksjonen av viktige landbruksvarer har holdt seg stabil.
Da vi slapp opp på melkekvotene, gav det rom
for melkeroboter, som gav produktivitetsvekst og innovasjon. Landbruket
har fortsatt et stort potensial for videre produktivitetsforbedringer
gjennom teknologi, kompetanse og innovasjon.
Høyre er bekymret for hvordan økt eierbeskatning og
uforutsigbar skatte- og avgiftspolitikk har redusert tilgangen på
privat kapital for både landbruket og teknologibedrifter. Høyre
mener det er helt avgjørende å legge bedre til rette for innovasjon
og teknologiutvikling for å sikre landbruket både bærekraft og konkurransekraft.
For Høyre er bøndene selvstendig næringsdrivende, og
de må få gjøre mest mulig ut av egen gård og egne ressurser. De
må kunne investere i det som er mest lønnsomt for sin drift, og
i større grad treffe egne beslutninger. Et omfattende regelverk
og tungrodde tilskuddsordninger hindrer mange i å utvikle gården
på en måte som er både lønnsom og bærekraftig. Vi må ikke låse bøndene
inn i tilskuddsordninger.
Agritek kan drive fram både fornyelse og forenkling i
norsk landbruk, og jeg er glad for at en får flertall for å utarbeide
en strategi for agritek. Teknologier som presisjonslandbruk, robotisering,
droner, sensorer og kunstig intelligens gir bøndene verktøy til
å optimalisere ressursbruken, redusere svinn og forbedre både dyrevelferd
og klimaavtrykk.
NIBIO på Jæren har nå forsøk hvor de dyrker
avokado og melon ved hjelp av overskuddsvarme. Det kan være godt
for både selvforsyningsgraden og klimaet. Tenk at datasentre kan
føre til mer egenprodusert frukt!
Ved å bruke roboter med sensorer til presisjonssprøyting
kan en målrette bruken av plantevernmidler, men dagens regelverk
er ikke tilpasset denne teknologien. Og for disse robotene som kun
sprøyter ugresset og ikke selve frukten eller grønnsaken, bør vi
se på om regelverket kan tillate mer effektive doser. Dette er ett
av mange områder hvor det er viktig at landbruket og norske myndigheter
kobler seg på utviklingen i EU, og bruk av droner til spredning
av plantevernmidler er et annet.
For å lykkes med utviklingen av en levedyktig
agriteknæring trenger vi velfungerende systemer for innovasjon og
stabile rammevilkår. Høyre mener at det bør etableres et katapultsenter
for landbruksteknologi som tilbyr infrastruktur for testing og skalering
av nye løsninger. Samtidig må vi bygge kompetanse og legge bedre
til rette for spesialisering, etterutdanning og deling av teknologi
mellom gårdsbruk.
Agritek gir muligheter for økt lønnsomhet,
men det er også en strategisk forutsetning for å sikre matsikkerheten
og økt bærekraftig matproduksjon i årene som kommer. En strategi
for agritek må peke tydelig retning for framtidens landbruk.
Nils T. Bjørke (Sp) [16:26:48 ] : Det er vel ikkje så uventa
at Høgre synest det er dårleg med toll, og at det ikkje er det som
løyser noko. Det er jo nettopp det som er poenget – at i ein liten
marknad som Noreg kan me verta fløymde over i periodar, noko som
gjer at bøndene er usikre på om dei kan satsa på grøntproduksjon, potetproduksjon
og anna produksjon. Når dei er trygge for at dei har økonomi i produksjonen
sin, vågar dei òg å satsa. Då kan dei satsa på nye løysingar og
vera med og utvikla, men det må vera økonomi i produksjonen i botn,
og det må vera teknologi som er tilpassa arealet i Noreg og måten
ein skal driva på.
Litt av den største utfordringa er at ein heller
har sagt at no får me robot, no får me nye maskinar, og då må me
tilpassa. Men me må jo tilpassa produksjonen på arealgrunnlaget.
Det er jo det som gjev berekraftig produksjon.
Det som skjedde under Solberg-regjeringa, var
at ein skulle satsa og verta store, og mange bønder hoppa på og
gjorde det, men er det nokon som vart avhengige av både tollvern
og overføringar, så er det akkurat dei, for produksjonen var ikkje
nok tilpassa arealgrunnlaget for å få produksjon på ein berekraftig
måte.
Nettopp difor: Har me ein trygg og god produksjon med
bøndene i Noreg, vågar òg bøndene å prøva nytt utstyr, og desse
agritekselskapa får ein plass å utvikla seg. Viss ein ikkje har
ein heimemarknad å utvikla seg i, klarar ein heller ikkje å veksa
på eksportsida. Det er difor det er så viktig å ha koplinga mellom
bøndene som har utfordringar, og miljøa som finn ut nye løysingar.
Det er då me kjem framover.
Kari-Anne Jønnes (H) [16:28:40 ] : Den norske bonden driver
innovasjon hver eneste dag. Noe av det som er så bra med agritek,
er ikke bare at det kan bidra til et bedre landbruk, sunnere mat
og et tryggere og bedre miljø. Det kan også bidra til at det produseres
mer mat på mindre areal, og det kan produseres mat i annet enn jord.
Noe av det de beste selskapene på agritek også kan bidra til, er
et samarbeid med industrimiljøene, og det kan bli vårt nye eksporteventyr.
I Innlandet har vi flere miljøer som er langt
framme i skoene når det gjelder agritek. Både NIBIO på Apelsvoll og
Avisomo er to miljøer som har stor kunnskap, og som gjerne deler
av den.
Det som er viktig hvis vi skal lykkes med å
gjøre agritek til et nytt, stort eksporteventyr for Norge, er at
det må være en langsiktig plan, og en må jobbe systematisk på tvers
av fagmiljøer, både innenfor landbruket og innenfor industrien.
Det er derfor veldig bra at Høyre får flertall for at det skal være
en strategi.
I det videre er det viktig at tverrfaglige
miljøer jobber sammen, og en må også koble det opp mot forskningen.
I langtidsplanen for forskning og høyere utdanning har vi et samfunnsoppdrag
om bærekraftig fôr, men det ble også flertall for et samfunnsoppdrag
om grønn omstilling og det å klare å se på tvers av landbruk, klima, energi,
miljø, kraft, industri og forskning. Hvis vi skal lykkes med en
agritek-strategi som kan involvere hele landbruket i bredden, men
også industrien, og gjøre det til et eksporteventyr, noe som vil
bidra til tryggere og sunnere mat for folk i hele verden, er en
helt nødt til å klare å bryte ned de siloene som er mellom mange
sektorer i dag. Der er jeg helt sikker på at vi klarer å lykkes. Det
går an å se hen til Innlandet, der en har store miljøer på begge
sider av Mjøsa som er langt framme på dette området.
Lene Westgaard-Halle (H) [16:31:20 ] : Her står vi altså og
snakker om teknologi. Vi snakker om innovasjon. Vi snakker om eksport
og en lysende framtid for norsk landbruk. Hva hører vi så fra Senterpartiet?
Alt er litt vondt og litt vanskelig. Potet-toll er kjempeviktig, og
nye maskiner er egentlig veldig skummelt. Det er sjelden jeg har
hørt et innlegg på denne talerstolen understreke behovet for en
ny landbrukspolitikk som det innlegget til Senterpartiet akkurat
gjorde. Jeg har derfor egentlig lyst til å si takk til Senterpartiet
for det, og at jeg gleder meg til den nye strategien for agritek.
Statsråd Nils Kristen Sandtrøen [16:32:13 ] : Det er en fin
debatt, og det er fine begreper som blir brukt fra talerstolen,
bl.a. begrepet «katapult». Det er gjerne et ord som kan brukes litt
svevende, men det som er viktig å si i den forbindelse, er at vi
har noe som minner om katapult allerede. Representanten Kari-Anne
Jønnes hadde et godt poeng – det går an å se hen til Innlandet på
begge sider av Mjøsa. Hun nevnte Apelsvoll på den ene siden. På
den andre siden ligger Bionova. Jeg vil opplyse Stortinget om at
det på den siden av Mjøsa er et miljø som Høyre foreslår å legge
ned i sitt alternative statsbudsjett, så det er en viktig sak som
Stortinget bør ta stilling til i forbindelse med en debatt om å
ta i bruk ny teknologi, også for å kutte klimagassutslipp, som vi er
opptatt av.
Ellers vil jeg si at det er gode forskningsmiljøer
i hele landet vårt. Vi har også et spennende eksempel fra Møre og
Romsdal, der man bygger teknologimuligheter ut fra det landet vi
er, og ut fra de naturressursene vi har i Norge. Det man nå undersøker
på NORSØK, er bl.a. å ta i bruk mobile melkeroboter, som egentlig
er et steg videre, sånn at en kan både bruke melkeroboten på gården og
benytte seg av de fornybare ressursene ved setra på sommeren. Her
vil det de neste årene komme stadig nye, gode eksempler der forsøksmiljøer
og forskningsmiljøer, som NORSØK, utvikler teknologi og løsninger sammen
med næringen.
Erling Sande (Sp) [16:34:05 ] (leiar i komiteen): Når vi snakkar
om landbruksprodukt og grøne produkt, er jo gras og strå aktuelle
produkt. Høgre har i denne debatten valt å bruke det til å byggje
ein stråmann mot ny teknologi i landbruket – som dei då skuldar
Senterpartiet for å vere. Det er ingen ting i Senterpartiet sine
innlegg i denne debatten som har vore mot å ta i bruk ny teknologi
i landbruket. Det har vore teke i bruk – heldigvis – masse ny teknologi
i landbruket, og både forslagsstillarane og andre har jo vist til
den teknologien. No i dag aukar investeringstakta i norsk landbruk.
Det er mange som investerer i auka produksjon og ny teknologi.
Også Høgre må jo spørje seg: Kvifor skjer det?
Kvifor skjer det no, etter at Senterpartiet har vore tre år og eit halvt
år i regjering? Jo, det er fordi det har vore satsa på landbruket.
Det er jo det representanten Bjørke viser til i sitt innlegg. Om
ein ønskjer ny teknologi og satsing blant norske bønder, må bøndene
ha tryggleik for at dei har ein økonomi som gjer at dei kan ta den
risikoen. Den økonomien har ikkje Høgre vore nokon pådrivar for
i det heile.
Det er no ein har fått ein styrkt økonomi i
norsk landbruk, og skal ein sikre den tryggleiken, er også toll viktig.
Det er overraskande at Høgre i så liten grad ser samanhengen mellom
ein berekraftig økonomi i landbruket og den satsinga som dei openbert
sjølv etterspør på dette området.
Presidenten [16:35:48 ]: Flere har ikke
bedt om ordet til sak nr. 16.