Stortinget - Møte tirsdag den 20. mai 2025 *

Dato: 20.05.2025
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 302 S (2024–2025), jf. Dokument 8:138 S (2024–2025))

Søk

Innhold

*) Referatet er ennå ikke korrekturlest​.

Sak nr. 13 [13:42:49]

Innstilling frå utanriks- og forsvarskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Marie Sneve Martinussen, Bjørnar Moxnes og Hege Bae Nyholt om vern av internasjonal rett og rettferdig fred for Palestina (Innst. 302 S (2024–2025), jf. Dokument 8:138 S (2024–2025))

Talere

Presidenten []: Etter ynskje frå utanriks- og forsvarskomiteen vil presidenten ordna debatten slik: 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av regjeringa.

Vidare vil det – innanfor den fordelte taletida – verta gjeve anledning til replikkordskifte på inntil sju replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får òg ei taletid på inntil 3 minutt.

Ingrid Fiskaa (SV) [] (ordførar for saka): Denne saka inneheld fem forslag:

  • om norske bidrag til gjenoppbygging av Gaza og etablering av ein palestinsk stat og ein varig, rettferdig fred

  • om støtte til Den internasjonale straffedomstolen sitt arbeid

  • om at Noreg skal ta ei leiande rolle i det internasjonale arbeidet for å etterforska og straffeforfølgja krigsbrot i Palestina

  • om å stoppa eksport og reeksport av våpen og våpenkomponentar som er produsert av norske selskap, til Israel

Eit fleirtal i komiteen innstiller på å avvisa forslaga. SV, Raudt og Venstre innstiller på å vedta fire av forslaga, og SV og Raudt vil òg vedta det femte forslaget.

Heile komiteen, unntatt Framstegspartiet, viser til at Israel gjentekne gonger har brote humanitærretten i den pågåande krigen mot Gaza. Framstegspartiet kan sikkert sjølv forklara kvifor dei ikkje vil visa til fakta.

Den israelske staten driv no ein målretta krig mot den palestinske sivilbefolkninga. Sidan den 2. mars, altså i elleve veker, har Israel stengd grensene til Gaza for all naudhjelp. I går sleppte dei for fyrste gong inn fem lastebilar til dei om lag to millionar menneska. Halvparten av desse er under 18 år. FN seier at 14 000 spedbarn kan døy dei neste dagane.

Israel angrip på nytt sjukehus, skular, bustadhus og flyktningleirar. Minst 50 palestinarar er drepne berre i natt. Utsegnene frå israelske regjeringsmedlemer er krystallklare. Statsminister Netanyahu seier at dei skal ta kontroll på heile Gazastripa. Finansminister Smotrich seier at Gaza skal bli fullstendig øydelagt, og at palestinarane skal forlata Gaza. Rapport etter rapport frå FN og menneskerettsorganisasjonar seier det me treng å veta for å handla. Me treng ikkje fleire bevis – dette er etnisk reinsing, brot mot menneskeslekta og folkemord.

Den gode nyheita er at eit fleirtal på 70 pst. av israelarane no er imot krigen. Ei anna etterlengta nyheit er at Storbritannia, Frankrike og Canada varslar straffetiltak mot Israel.

«Me vil ikkje sjå på mens Netanyahu-regjeringa gjennomfører desse grove handlingane. Viss Israel ikkje stansar den fornya militære offensiven og opphevar restriksjonane på humanitær hjelp, vil me setja i verk ytterlegare konkrete tiltak som svar.»

Noreg treng ikkje å dilta etter; Noreg kan gå framfor. Dei fem forslaga som blir fremja i dag, vil vera eit kraftfullt svar på det som no utfoldar seg i Gaza, og ein konkret måte å stå opp for folkeretten på.

Med det tek eg opp forslaga SV er med på.

Presidenten: Representanten Ingrid Fiskaa har teke opp dei forslaga ho refererte til.

Even Eriksen (A) []: La meg få starte med å takke forslagsstillerne for å reise saken og viktige forslag i den sammenheng. Vern av internasjonal rett og rettferdig fred for Palestina er vi alle enige om. Krigen mellom Israel og Hamas har påført sivilbefolkningen i Gaza enorme lidelser. Det viktigste nå er at våpenhvileforhandlingene gjenopptas, at det gis full tilgang for humanitær hjelp inn i Gaza, og at gislene settes fri. Vi må fortsette å være utålmodige og tydelige i kravene.

Jeg er derfor stolt av at Arbeiderparti-regjeringen har vært konsekvent og tydelig i sin kritikk av partenes brudd på folkeretten. Humanitære prinsipper må etterleves, brudd må etterforskes og straffeforfølges, og en gjenoppbygging av Gaza må gjennomføres innenfor rammen av en politisk løsning og med palestinsk eierskap. Dette er den røde tråden i norsk utenrikspolitikk og har vært det i flere tiår.

Arbeiderpartiet er en del av komiteens flertall, som viser til utenriksministerens svarbrev om hva regjeringen allerede foretar seg, og tilrår Stortinget ikke å vedta noen av forslagene som er fremmet. Norsk utenrikspolitikk bør i utgangspunktet ikke utformes gjennom representantforslag, selv om vi støtter intensjonen i mye av innholdet.

Sivilbefolkningen i Gaza har nå levd i over halvannet år med frykt og lidelse. Humanitær hjelp har blitt stoppet på grensen, sykehus og medisinsk personell har blitt angrepet. Dette er alvorlige internasjonale forbrytelser som må etterforskes og straffeforfølges. Her har Den internasjonale straffedomstolen en viktig rolle, og Arbeiderparti-regjeringen har vært tydelig på og tatt til orde for at domstolens budsjett bør økes.

Norsk eksportkontroll er omfattende og streng. Det er og skal være strenge og klare regler for å kunne tillate eksport av våpen eller produksjonsteknologi. Som utenriksministeren skriver i sitt svarbrev til komiteen, er norsk politikk på dette området allerede strengere enn mange europeiske lands politikk.

Til slutt vil jeg være tydelig på noe: Norge har alle intensjoner om å opprettholde et ambisiøst nivå på bistanden til Palestina. Vi har et langt og tett samarbeid med palestinske myndigheter, og Norge ses på som en pålitelig og langsiktig støttespiller. Det skal vi også være i framtiden.

Takk til saksordfører og komiteen for godt samarbeid i saken.

Ine Eriksen Søreide (H) [] (komiteens leder): Jeg deler representanten Eriksens vurdering av at man ikke bør utforme norsk utenrikspolitikk gjennom representantforslag. Når det er sagt, er det ingen tvil om at det som skjer i Gaza nå, og som har skjedd over tid, er svært dramatisk, og det tiltar i styrke. Og selv om Høyre er en klar forsvarer av Israels rett til å forsvare seg selv mot det brutale terrorangrepet fra Hamas den 7. oktober i fjor, er det allikevel helt åpenbart at Israel også bryter og har brutt folkeretten i lang tid gjennom særlig tre ting:

  • manglende evne og/eller vilje til å beskytte sivile

  • manglende evne og/eller vilje til å skille sivile og militære mål

  • å ikke slippe inn nødhjelp, noe de etter folkeretten er forpliktet til å gjøre

Det er uhyre viktig at de siste gislene som nå sitter i Hamas' fangenskap, blir sluppet fri. Det er også viktig at døde gisler returneres til sine familier, men det er nå en situasjon som er så dramatisk at det selvfølgelig også er helt på sin plass å diskutere det i Stortinget. Å bruke dette representantforslaget som et grunnlag for å diskutere det, synes jeg er bra, for situasjonen er nå dramatisk.

Det er også viktig å huske noe som av og til kanskje blir litt borte i debatten på begge sider. Det er at Palestina og palestinerne er mer enn Hamas, og at Hamas ikke er alle palestinerne. Å understreke det og å fokusere på lidelsene for sivilbefolkningen, som komiteen også beskriver i saksordførermerknadene, mener jeg er utrolig viktig.

Det er ingen tvil om at en tostatsløsning, der begge parter kan leve side om side innenfor anerkjente grenser og med de store, utestående sluttstatusspørsmålene løst, vil være den beste løsningen for både israelere og palestinere. Vi skal ikke gi opp den tanken selv om realismen i en tostatsløsning i dagens situasjon selvsagt er liten. Vi må også bruke de kanalene og arenaene vi har, til å bidra til at folkeretten blir fulgt, og til å påtale brudd på folkeretten overfor alle parter. Det mener jeg er viktig i denne saken, og det er viktig også i andre saker.

Bengt Fasteraune (Sp) []: Verden har vært vitne til mange grusomheter i Israel–Palestina-konflikten, spesielt i det siste. Etter et håp om en varig våpenhvile i januar står Gaza nå på randen av en sultkatastrofe. Sivile fordrives, og mat kommer ikke inn. Den israelske regjeringen har annonsert planer som kan innebære en permanent militær tilstedeværelse på Gazastripen. Det er mer alvorlig enn på svært lenge. Arbeidet med å få til en våpenhvile er viktigere enn noen gang.

Selv om det kan virke håpløst, er det samtidig lysere tegn på horisonten hvis en ser det i bred forstand. Den israelske befolkningen er krigstrøtt og ønsker å prioritere gislenes hjemkomst etter at de ble tatt til fange etter et brutalt angrep av Hamas.

Jeg forstår at folk er utålmodige etter å få til en løsning på konflikten i Midtøsten. Det er det mange andre stater som også er. Statsministere i både Storbritannia, Frankrike og Canada kommer med skarp kritikk, og det er mange som forventer at man får til en løsning.

Likevel tror jeg det er viktig at man følger opp de linjene man har fulgt. Med Senterpartiet i regjering anerkjente Norge Palestina som stat. Vi bevilget betydelige summer til humanitær og langsiktig hjelp. Vi støttet opp om folkeretten i Haag. Det arbeidet må følges opp, og det er jeg sikker på at også følges opp av arbeiderpartiregjeringen. Det er et arbeid vi støtter. Det er svært komplisert, og det vekker følelser hos alle, også oss som sitter i denne sal, men Norges rolle i denne saken handler om å stå opp for folkeretten, lindre nød og bygge broer.

Utenriksministeren har redegjort godt i sine svar til Stortinget tidligere, og også de forslagene vi tar stilling til i dag, har han vært inne på flere ganger i Stortinget. Jeg ønsker at vi har en langvarig politikk uten å brenne broer. Jeg ønsker at Stortinget slutter opp om det gode arbeidet som gjøres i dette hus og fra regjeringens side i denne saken. Å forsvare folkeretten og få på plass fred gjøres best gjennom godt diplomatisk håndverk og konsistent politikk.

Morten Wold (FrP) []: Lidelsene i Gaza er selvfølgelig dypt tragiske. De menneskelige konsekvensene av denne konflikten gjør sterkt inntrykk på oss alle. Det er helt avgjørende at humanitær hjelp når fram til dem som trenger det, og at disse gislene selvfølgelig settes fri. Det kunne vært en god start på kanskje å få en slutt på denne konflikten.

Terrorangrepet i oktober er jo det som utløste dette, og det var åpenbart at israelerne nok hadde undervurdert Hamas og de kapasiteter som de hadde. Det resulterte selvfølgelig i et voldsomt raseri og frustrasjon over at det israelske forsvaret ikke var i stand til å oppdage og avverge terrorangrepet.

Israel mente at de etter angrepet sto i en form for eksistensiell krise og slo kraftig tilbake. De er livredde for å bli utsatt for en slik handling igjen og har derfor som mål å utrydde Hamas. Så er det riktig, som det er sagt fra talerstolen her tidligere i dag, at ikke alle palestinere er medlemmer av Hamas, og det er det greit å legge seg på hjertet.

Israel har selvfølgelig full rett til å forsvare seg. Den store utfordringen Israel står overfor nå, er at Hamas ikke er en nasjonal regulær styrke. De er terrorister, følger ikke internasjonale regler for krigføring og opptrer som sivile når det er opportunt. Dette bidrar til å gjøre Israel forsvarskamp svært komplisert og utfordrende.

Så kan vi selvfølgelig alltid diskutere eller stille spørsmål ved kraften og omfanget av Israels krigføring mot Hamas. Dessverre har krigen påført sivilbefolkningen i Gaza store lidelser. Konflikten rammer uskyldige på begge sider og gir langsiktige konsekvenser for dem som er bosatt i områdene.

Det påligger selvfølgelig de stridende partene å hensynta sivile og begrense skader på sivile og sivil infrastruktur. Det er viktig å understreke at begge parter gjennom sin framferd må vise at det er et tydelig skille mellom sivil og militær stridende aktivitet, for å beskytte sivile. Det ser vi dessverre ikke hele veien. Så påhviler det verdenssamfunnet å legge press på begge parter for å få til en løsning som sikrer Israels grenser og beskytter de sivile fra videre lidelser, både i Israel og i Gaza.

Bjørnar Moxnes (R) []: 14 000 spedbarn vil dø på Gaza om de ikke får nødhjelp de neste 48 timene, skal vi tro FNs nødhjelpssjef, Tom Fletcher. I over to måneder har de israelske angrepsstyrkene systematisk hindret livsnødvendigheter som mat, vann og medisiner i å nå fram til folk. Nå er de på vei til livstruende sult i Gaza. Ifølge FN kan en halv million mennesker stå i fare for å sulte i hjel innen september hvis ikke nødhjelp slipper inn. Siden oktober 2023 er over 28 000 palestinske kvinner og jenter drept i angrepene, dvs. i gjennomsnitt én kvinne og én jente hver eneste dag. Om dette sier Fremskrittspartiet ingen verdens ting. Om okkupasjonen, som går mange tiår tilbake i tid, sier Fremskrittspartiet ingen verdens ting. Vi burde merke oss hvordan Fremskrittspartiet går på gummisåler rundt sakens faktum – nemlig systematiske angrep fra Israel rettet mot sivile i lang, lang tid – uten å si et ord eller fordømme dette. Det er en interessant dobbeltmoral fra Fremskrittspartiet når ofrene er palestinere og ikke europeere. Det er verdt å merke seg.

Så er det viktig at store vestlige land som Storbritannia, Canada og Frankrike nå truer med sanksjoner mot Israel. Da er jo spørsmålet: Når skal Norge ta ledelsen og gå foran med straffetiltak mot Israel? Hittil har Arbeiderpartiet i Stortinget siden oktober 2023 avvist nærmere 70 forslag fra Rødt og andres side om konkrete tiltak mot Israel. Ja, anerkjennelsen av Palestina var viktig og riktig og kom som følge av et stort engasjement fra hundretusener av innbyggere. Det skal Arbeiderpartiet ha ære for å ha gjennomført i regjering. Men å gjøre slutt på straffefriheten for apartheidregimet i Tel Aviv, å gjøre slutt på at vi er Europas største investor i okkupasjonen av Vestbredden, som er ulovlig – der er det ingenting. Sanksjoner og boikott, fredelige virkemidler for å legge press på dette regimet om å stanse folkemordet og stanse angrepene – der gjenstår det mye. Jeg håper vi nå, etter at andre land nå varsler å lede an, kan oppleve at Norge også vil gjøre mer. For vi kan gjøre mer, og vi må gjøre mer for å legge press på Israel om å stanse angrepene på palestinerne.

Utenriksminister Espen Barth Eide []: Det temaet vi diskuterer i dag, er et av de viktigste i vår tid, og jeg mener at det er veldig mye i denne innstillingen som er helt sentrale tema. Så tror jeg det kunne være lurt at forslagsstillerne av og til satte seg litt inn i hva som faktisk foregår der ute, for veldig mye av det man ber Stortinget om å vedta, er jo langt på vei i gang for lengst – f.eks. at vi skal støtte opp om den arabiske fredsplanen for gjenoppbygging av Palestina, for en palestinsk løsning. Der har jo Norge vært helt i front blant de europeiske statene i å etablere nettopp den ene globale koalisjonen for nettopp det formål. Den har faktisk møte i dag, i Rabat i Marokko. Jeg åpnet den sammen med Saudi-Arabias utenriksminister for noen få timer siden, digitalt, og det er en del av et langvarig arbeid. Det er ikke det første møtet, det er et av mange møter som har nøyaktig det formål som Rødt, SV og Venstre ber om at jeg skal begynne med. Så vel bekomme, helt enig, det gjør vi, og vi er godt i gang. Dette er offentlig kjent og lett tilgjengelig hvis man spør eller følger med i norske og internasjonale medier.

Hele prinsippet er at vi skal få til en palestinsk stat. Vi har jo anerkjent den. Vi skal sørge for gjenoppbygging av Gaza. Der er vi vertskap for den kommende egyptisk-norske FN-konferansen om det, som skulle vært i mai, da det var våpenhvile, og som er utsatt til det blir ny våpenhvile. Og vi leder giverlandsgruppen for Palestina. Så det er få land som i større grad kan si at vi gjør nettopp det og vi planlegger nettopp det. Da er det veldig liten grunn til at Stortinget skal vedta det som allerede skjer.

Moxnes har gledet seg over at Canada, Frankrike og Storbritannia har vært ute i dag, i tillegg til at de samme landene pluss oss og alle de nordiske landene, alle de baltiske landene, Australia og Japan gikk ut med en veldig bred og kraftfull uttalelse mot Israel i går. Jeg jobber nært med disse landene. Jeg veldig glad for at de er kommet dit, og ære være dem, men å påstå at de går i front, er å dra det litt langt. For i beste fall vil de komme dit Norge allerede er. Det de ser på, er tiltak mot bosettervarer. De ser på tiltak mot enkeltpersoner, og de ser også på mulighet for å holde tilbake visse former for våpeneksport. Fra norsk side er det jo totalforbud mot våpeneksport. De diskuterer også, som representanten Moxnes var innom, å anerkjenne Palestina. Det har vi gjort. Det svært bra, og det viser at lederskap er lurt, og at flere land kommer etter. Jeg anerkjenner det. Jeg er veldig glad for det. Men til den beskrivelsen av at de nå plutselig har tatt ledelsen, vil jeg heller si: Veldig bra, velkommen etter. Vi er glad for at de er med. Det er viktig, for dette tunge og viktige land, og flere er på vei.

Presidenten []: Det er klart for replikkordskifte.

Ine Eriksen Søreide (H) []: Jeg tror alle i denne salen er veldig berørt av det som skjer på Gaza nå, og ikke minst den opptrappingen vi har sett den siste tida, kombinert med en del politiske uttalelser fra israelsk hold som er dramatiske.

Så vet vi også godt at det i stort akkurat nå er ett land som kan bidra til å legge press, og det er USA. I den sammenheng vil jeg gjerne vite hva slags dialog Norge nå har med USA for å bidra til at den situasjonen som er på Gaza nå, ikke eskalerer videre. Det gjelder både det å slippe inn nødhjelp i stort nok volum til at det faktisk kan hjelpe også på kort sikt, og også det å beskytte sivile og ikke treffe sivile mål.

Utenriksminister Espen Barth Eide []: La meg først si at jeg deler fullt ut beskrivelsen til representanten Eriksen Søreide av betydningen av USA. Vi har hyppig og god kontakt med de menneskene i Trump-administrasjonen som jobber med dette, inkludert Steve Witkoff, som også på dette feltet er svært aktiv. Jeg vil også minne om at utenriksminister Rubio faktisk har vært ganske tydelig overfor Israel, på samme måte som de europeiske landene og Canada, som nevnt tidligere, på at Israel må åpne opp.

Så det er bevegelse også der, men jeg tror det er langt unna at USA er klar til å treffe den typen tiltak som vi har gjort. Derfor er vi opptatt av å bygge videre på denne brede koalisjonen, som tidligere nevnt. Det er flere møter i nær framtid. Ett møte vi ser særlig fram til, og som vi nå jobber med å planlegge, bl.a. i dag, er i New York i juni. Da kan det komme ytterligere bevegelse i det internasjonale arbeidet. USA bør være med i dette så mye man klarer.

Ine Eriksen Søreide (H) []: Det var interessant å legge merke til at president Trump på sin Midtøsten-reise ikke besøkte Israel, uten at man nødvendigvis skal legge for mye i det. Likevel er det et interessant poeng.

Utenriksministeren nevnte på slutten av sin innledning arbeidet i AHLC, den såkalte giverlandsgruppa for Palestina. Man kan for så vidt bemerke i parentes at en gruppering som har vart i over 30 år, knapt kan kalles ad hoc. Likevel har det vært en ganske vesentlig kanal for Norges arbeid med konflikten. Det at vi har hatt inntak hos begge parter, har vært en helt avgjørende forutsetning for at vi har kunnet være effektive, og for at begge parter har ønsket at vi skal ha denne lederrollen. Kan utenriksministeren si noe om hvordan arbeidet i AHLC nå går, spesielt fordi vi fra norsk side reelt sett ikke har særlig mye politisk eller diplomatisk kontakt med Israel?

Utenriksminister Espen Barth Eide []: Jeg vil bare først presisere at vi er leder av giverlandsgruppen, Ad Hoc Liaison Committee, som helt riktig har vært ad hoc i 30 år, men i tillegg er vi med og leder den globale koalisjonen for en tostatsløsning. De to henger sammen. I New York blir det midt i juni et stort møte som bl.a. vår partner Saudi-Arabia og Frankrike har tatt initiativ til, hvor vi skal gjennomføre vårens møte i giverlandsgruppen – det som normalt er i Brussel, er i samråd med partene flyttet dit – og det vil også være en økonomisk dimensjon i disse junimøtene. Så det arbeidet fortsetter med full styrke. Møtene har holdt vanlig rytme og fungerer godt. Israel har ikke deltatt, men det er en eldre beslutning. Det har vært slik i flere år nå, lenge før f.eks. vår anerkjennelse var et tilfelle. De er alltid velkomne, og deres stol vil alltid være tilgjengelig når de kommer tilbake til det samarbeidet.

Bjørnar Moxnes (R) []: Barth Eide virker selvtilfreds med regjeringens innsats. Det kan være litt uklokt så lenge Norge er Europas største investor i okkupasjonen av Palestina, og så lenge det går våpen fra norskeide fabrikker via tredjeland og havner hos Israel. Kongsberg og Nammo har fabrikker i USA, som leverer våpen som går til Israel fra USA. Et av våre forslag er følgende:

«Stortinget ber regjeringen oppheve unntaket USA får fra vilkåret om norsk godkjenning før reeksport av forsvarsmateriell kan finne sted.»

Det er med andre ord å hindre at det går våpen fra norskeide selskaper til Israel fra USA, fra våre fabrikker i USA. Kan utenriksministeren forklare hvorfor Arbeiderpartiet er imot dette forslaget?

Utenriksminister Espen Barth Eide []: Det har allerede blitt beskrevet hvorfor vi mener at denne typen utenrikspolitiske tiltak ikke skal vedtas gjennom representantforslag i Stortinget på denne måten. Når det gjelder substansen i saken, er det slik at det for det første er et totalforbud mot eksport av både våpen og flerbruksvarer fra Norge, altså det som er under norsk jurisdiksjon. Så er det slik at vi i eierdialogen med norske selskaper også minner om aktsomhetsprinsipper, som inkluderer at man skal avstå fra å bidra til noe som vil være brudd på sentrale prinsipper i f.eks. folkeretten og humanitærretten. Det er en del av eierdialogen som ikke ligger hos meg, men hos næringsministeren.

Det er altså slik at eksportkontroll er nasjonale anliggender. I forslag nr. 5, som Venstre heldigvis ikke er med på, er premisset galt. Det finnes ikke et særlig unntak for USA. Det er regler mellom allierte, og de er nøytrale med tanke på hvilke allierte det er snakk om.

Bjørnar Moxnes (R) []: Når Nammo selger skulderfyrte våpen til Nederland, må de søke norske myndigheter om tillatelse til reeksport til Ukrainas forsvarskamp. Sånn er reglene i dag. Da man spurte Morten Brandtzæg i Nammo om hvorfor USA ikke hadde lignende regler, svarte han at det vet ikke han, slik har det vært i alle år. Så det er en særregel for USA.

Det snakkes om eierdialog. Staten er største eier. Vi eier selskapene. Vi er store eiere i både Nammo og Kongsberg Gruppen, og det går våpen fra disse selskapene som havner hos de israelske angrepsstyrkene, deriblant skrogdeler fra Kongsberg Gruppen, som havner i samtlige F-35 bombefly, som Israel bruker i bombingen av uskyldige sivile palestinere. Det er bekreftet fra det israelske forsvaret at det kommer fra Kongsberg Gruppen.

Jeg vil gjenta spørsmålet: Hvorfor dette særunntaket for USA, som tillater eksport via USA til Israel?

Utenriksminister Espen Barth Eide []: Jeg er kjent med at Rødt bruker Brandtzæg som sannhetsvitne, men jeg har altså ansvaret for eksportkontrollen. Det finnes ikke spesielle regler for USA som ikke gjelder for andre allierte. Det er slik at ulike tilfeller selvfølgelig ikke er like, men påstanden som er premisset i forslag nr. 5, er gal – den er uriktig, er vel det riktige å si i Stortinget. Dette er prinsipper som gjelder mellom allierte.

Når representanten Moxnes så spør om deler til fly, vet han svaret veldig godt, for han har stilt det spørsmålet svært mange ganger, og han har fått nøyaktig det samme svaret. Svaret er det samme også i dag. Når vi er med og produserer et helhetlig system, er det slik at alle F-35 fly inneholder noen deler fra Kongsberg Gruppen. Det er noe vi var svært glade for da kontrakten ble inngått. Det å dele opp flyene igjen for å ta ut f.eks. en norsk komposittdel fra en vinge, er ikke noe jeg for det første tror er praktisk mulig, eller noe som vil bidra til at Netanyahu endrer politikk.

Bjørnar Moxnes (R) []: Det vil jo påhvile et straffansvar for enten medvirkning til eller ikke å ha motvirket folkemord og krigsforbrytelser. Det i seg selv er en grunn god nok for at Norge bør ta en grundig gjennomgang av alt som går av våpen og våpenkomponenter fra norskeide våpenfabrikker og havner hos den israelske krigsmaskinen. Dette tror jeg statsråden er fullt klar over, så spørsmålet er: Når vil Norge ta tiltak for å unngå at dette faktisk skjer, at det går både skulderfyrte våpen, «bunker busters» og deler til kampflyene som brukes av Israel i angrepene mot Palestina?

Det kom en resolusjon 18. september 2024 i FNs generalforsamling, som Norge var med på å ta initiativ til, som ba alle stater ta grep for å avslutte forsyning eller overføring av våpen, ammunisjon eller beslektet utstyr til Israel, den okkuperende makt. Spørsmålet er: Hvordan vil Norge følge opp resolusjonen som vi stemte for i FN, og som bør forplikte oss til våre egne handlinger, også med tanke på norske selskaper?

Utenriksminister Espen Barth Eide []: Denne resolusjonen kjenner jeg meget godt. Vi var tungt inne i det arbeidet, og jeg tror representanten snakker om paragraf fem a og b. Der er det veldig tydelig at det er tiltak som ligger innenfor egen jurisdiksjon. Vi er 100 pst. omforent med det som står der, fordi det altså er regler for hva som er eksportkontroll for et våpen.

Dette er en gjenganger i Stortinget, og det blir altså ikke mer klart av at man spør om det en gang til. Gjennomgangen er veldig viktig, den har vi også hatt, og vi er svært opptatt av at vi ikke skal gjøre noe som betyr at vi har noe medansvar eller medskyld i folkerettsbrudd på Vestbredden. Det er vår klare juridiske vurdering at det har vi ikke, men dette er et pågående arbeid, og det jobbes også internasjonalt. Vi har også tatt initiativ til at FN-regler skal gå enda lenger enn dette, med hensyn til ytterligere begrensninger på våpeneksport, og jeg tror også at det nå er en bevegelse der ute, og at man kanskje skulle være litt interessert i det som skjer internasjonalt, og ikke hele tiden bare terpe på akkurat det samme forslaget, som Rødt har gjort siden de ble oppfunnet.

Presidenten []: Replikkordskiftet er avslutta.

Dei talarane som heretter får ordet, har òg ei taletid på inntil 3 minutt.

Christian Tybring-Gjedde (uavh.) []: Det er ingen som ikke lar seg berøre av det som nå skjer på Gaza. Jeg tror alle er forferdet over det som skjer. Man er veldig sinte, og man er særlig sinte i Europa. Jeg vet ikke hvorfor vi er spesielt sinte i Europa, men det er sånn det faktisk er.

Jeg vil gi et lite råd, hvis representanten Moxnes og andre kan ta det innover seg, og det er å ikke bruke ord som ikke er dokumentert ennå. Det gjør ikke at antipatien mot Israel blir noe større av den grunn. Bruker man ord som «folkemord», «apartheid» og «etnisk rensing», får man ikke noe sympati. Man burde bruke ord som faktisk er sanne. Da kan man kanskje få mer sympati.

Når det gjelder forsvarsindustrien, har hele denne salen sagt at vi skal styrke forsvarsindustrien. Det er veldig viktig på grunn av krigen i Ukraina. Det er også representanten Moxnes enig i. Men skal en gjøre det, kan en ikke trekke ut noen komponenter og si at de ikke skal leveres til USA. Vi er helt avhengig av USA. Veldig mye av den teknologien som går inn i norsk forsvarsindustri, kommer fra USA. Det er derfor vi er i stand til å levere NASAMS. Det er derfor vi er i stand til å levere ulikt forsvarsmateriell fra norske bedrifter. Uten USA kan vi ikke produsere noe som helst. På NASAMS er det Raytheon missiler som inngår. Hvis vi ikke får det, så virker ikke NASAMS. Vi er avhengig av USA, og derfor er det helt selvsagt at vi heller ikke kan pålegge USA restriksjoner, for det er det vi faktisk gjør. Trekker vi ut én komponent, som utenriksministeren sa, fra et F-35-fly, er vi ute av F-35-produksjonen totalt. Vi kan ikke produsere våre komponenter inn til bare de flyene vi ønsker, til de konfliktene vi ønsker dem brukt i. Vi er nødt til å være med på en totalproduksjon. Da er vi faktisk en del av produksjonen, og da er det USA som bestemmer eksportregelverket til andre land. Sånn er det bare, og det kan vi ikke gjøre noe med.

Når Brandtzæg, sjefen i Nammo, sier at han vet ikke hvorfor, så kan jeg godt fortelle hvorfor. Vi kan ikke stille den form for krav til USA, for vi er helt avhengig av deres støtte for sikkerhet i Europa. Vi er helt avhengig av USA her i Norge. Hvis vi ikke forstår at USA bestemmer eksportregelverket ut fra USA, kan vi heller ikke forvente at USA skal hjelpe oss i en konflikt. Og det er forskjell på krigen i Ukraina og krigen på Gaza. Israel ble angrepet av terrorgruppen Hamas og tok igjen. Så kan man si at det er voldsomt det de gjør, og det er det. Ukraina er et uskyldig land som ikke har provosert noen, men som ble invadert. Det skjer i Europa, noe som gjør at vår sikkerhet er truet av Russlands invasjon i Ukraina. Det er en helt annen situasjon, så sinnet burde være rettet først og fremst mot Russland, ikke først og fremst mot Israel.

Ingjerd Schie Schou (H) []: Vi er alle berørt av det som skjer i Gaza. Jeg tror ingen i salen ikke er det.

Det ble sagt av representanten Fiskaa at Israel driver en målrettet krig mot Palestina. Nei, de driver en målrettet krig mot Hamas, med de store lidelsene og konsekvensene det har for det palestinske folk. Det er uforholdsmessig. Israel hadde rett til å forsvare seg etter angrepet 7. oktober, men det skal være forholdsmessig. Det er ikke det i dag, og det er en rekke brudd på folkeretten. Slik er situasjonen i dag.

Det jeg legger merke til, er at representanten Fiskaa og venstresiden ikke nevner Hamas med ett ord. Hamas er en terrororganisasjon, og en terrororganisasjon som ikke tar humanitære hensyn, og hvor menneskeliv ikke er noe verdt. Hamas kan løse krigen ved å løslate gislene, både de levende og også de som er døde. Hamas bruker altså det palestinske folk som skjold, både barn, babyer og voksne – alle. Hamas kan stoppe krigen og konflikten. De kan løslate dem som er tatt og lever, og de som ikke gjør det.

Vi godkjenner en stat bare én gang. Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen gjorde det. Høyre har også vært opptatt av en tostatsløsning, selv om det virker ganske urealistisk slik vi ser det nå. I dagens situasjon virker det lite sannsynlig. Det er altså en stat som ble godkjent av Senterpartiet og Arbeiderpartiet i regjering uten aksepterte, definerte landegrenser, og en stat som ikke har et fungerende statlig, politisk statssystem. Hamas er på en måte den reelle, ikke den formelle, men den reelle forhandlingspartner og også den reelle regjering.

Jeg gleder meg over at utenriksministeren, slik media skriver i dag, skal få møte regjeringen i Israel, og jeg håper også at utenriksministeren benytter muligheten til å forstå begge sider. Også i kontakten med USA er samtalen viktig. Det å få inn både nødhjelp og humanitær hjelp i dagens situasjon er også viktig. Vi trenger en våpenhvile nå, og jeg håper at forslagsstillerne, med sine forslag, som de ikke får flertall for, også kan prøve å balansere ordbruken, men også at Hamas må omtales som en del av den grunnleggende konflikten.

Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) []: Vi står overfor en av vår tids mest alvorlige humanitære og politiske kriser. I dag melder FN om at 14 000 spedbarn kan dø i Gaza i løpet av de neste 48 timene om de ikke får nødhjelp. Gaza ligger i ruiner. Titusener av sivile er drept, millioner er drevet på flukt, og håpet om en fredelig løsning virker mer fjernt enn på lenge. Men det er også nettopp derfor må vi handle – med prinsippfasthet, medmenneskelighet og mot.

Det blir sagt at dette er et angrep på kun Hamas. Dette er et angrep som rammer hele Palestinas befolkning, hele Gazas befolkning. Netanyahu er tydelig på at han har et ønske om å ta over Gazastripen. Dette kan ikke kalles et angrep som er rettet kun mot Hamas.

Jeg vil takke Rødt for å ha fremmet representantforslaget vi behandler i dag. Selv om vi mener at Norge må gjøre mer, har Norge og regjeringen hatt en tydelig posisjon internasjonalt til støtte for palestinernes sak og mot israelske krigsforbrytelser. Det er bra, og jeg tror ikke det hadde skjedd uten press fra opposisjonspartier eller uten det store folkelige engasjementet vi ser på daglig basis.

Venstre fremmer sammen med SV og Rødt fire forslag i dag. De har ett felles mål, slik vi ser det: å bidra til en rettferdig og varig fred, i tråd med folkeretten.

Når vi ber regjeringen om å komme tilbake til Stortinget med forslag til garantier Norge kan stille for å støtte gjenoppbyggingen av Gaza og etableringen av en palestinsk stat, handler det ikke bare om murstein og sement. Det handler også om å gjenreise et samfunn – om å gi barn skolegang, familier trygghet og unge mennesker håp. Norge har en lang tradisjon som fredsnasjon, og nå må vi bruke den rollen aktivt.

Når vi ber regjeringen bruke statens eiermakt i forsvarsindustrien til å sikre at norske selskaper ikke bidrar til våpenleveranser til Israel, er det fordi våre verdier må gjenspeiles i hvordan vi bruker vår økonomiske og politiske makt.

Når vi ber regjeringen bidra til at Den internasjonale straffedomstolen kan gjøre sitt arbeid uhildet også i møte med sanksjoner fra andre land, handler det om at Norge må stå opp for domstolens uavhengighet og beskytte dem som samarbeider med den. Det er uakseptabelt at enkeltland forsøker å kneble internasjonal rett.

Dette handler om å velge side for folkeretten, for menneskerettighetene og for en framtid der både israelere og palestinere kan leve i fred og sikkerhet. Venstre mener Norge må være en tydelig stemme for rettferdighet og fred også når det koster.

Bjørnar Moxnes (R) []: Jeg vil takke for hyggelige ord fra bl.a. Venstre. Jeg var raus nok til å gi litt skryt til Arbeiderpartiet for anerkjennelsen av Palestina. Det var ikke noen særlig respons tilbake på det, og jeg vil bare få sagt at det var et forslag fra Rødt som lå til grunn for anerkjennelsen. Så var ikke minst presset fra befolkningen helt avgjørende. Arbeiderpartiet skal ha ære for å ha gjennomført det i regjering. Så her kan man si at det var et fint lagarbeid hvor alle burde få litt kred for det.

Når det gjelder Christian Tybring-Gjeddes uttalelser fra talerstolen, kan jeg jo si at vi er mange som nok er sinte i Norge og i Europa fordi Norge fortsatt har en frihandelsavtale med Israel, fordi vi fortsatt tillater videresalg av våpenkomponenter til Israel, og fordi vi er Europas største investor i selskaper som bidrar til okkupasjonen av Palestina, samtidig som et folkemord pågår. Det gir grobunn for både engasjement og raseri, som igjen kan anspore til handling, og det er viktig.

Begrepet «etnisk rensing» er det begrepet som EUs tidligere utenrikssjef Josep Borrell bruker. Når det gjelder begrepet «apartheid», fant Den internasjonale domstolen i sin rådgivende uttalelse i sommer at Israel har brutt apartheidparagrafen i FNs traktat mot rasediskriminering. FNs spesialrapportør Francesca Albanese har for lengst funnet at alle de fem anerkjente kriteriene for apartheid er til stede i de okkuperte palestinske områdene.

Og til slutt, når det gjelder begrepet «folkemord», finner Amnesty at folkemord er et faktum i Gaza. Selv statssekretær Andreas Kravik omtalte det 1. mai som noe som er i randsonen av et folkemord. For å kunne stanse et folkemord, er det kanskje viktig å ikke vente til ti år etter det er gjennomført, og det endelig er konkludert, med å omtale det med sitt rette navn, men heller – i politikkens verden – faktisk si det som er sant, for å utøve maksimalt press for å få stanset dette.

Ellers var Tybring-Gjeddes innlegg et godt innlegg for hvorfor vi snarest burde frigjøre verdikjedene i vår egen forsvarsindustri fra et stadig mer ustabilt og uforutsigbart USA. Sånn sett var det som kom fra Tybring-Gjedde, nyttig.

Til slutt, til Ingjerd Schie Schou, fra Høyre: Det var en våpenhvile, med tidstabell for gisselutveksling. Den bestemte Israel seg for at de ikke ville følge, og de gjenopptok sine angrep og bakkeinvasjonen. Også familiene til gislene i Israel fortviler over hva regjeringen deres gjør.

Utenriksminister Espen Barth Eide []: Representanten Ingjerd Schie Schou mente, hvis jeg forsto henne riktig, at vi ikke burde anerkjent Palestina – med den begrunnelse at det ikke var et definert territorium. Det er slik at de bredest anerkjente kriteriene for hva som kan utgjøre en stat, er det vi kaller Montevideo-kriteriene, og de sier at man skal ha en definert befolkning. Det har åpenbart Palestina, altså palestinerne som bor i Palestina. Det er et definert territorium. Det fikk vi etter Oslo-avtalen. Det er enighet om at den dagen Palestina blir en stat, er det Vestbredden, Gaza og relevante deler av Jerusalem – med rom for «land swaps», altså for landbytte, men at det er utgangspunktet, altså det som er utenfor grensene til det Israel som eksisterte i 1967, som er internasjonalt anerkjent som det legitime Israel av store deler av verdenssamfunnet.

For det tredje skal man ha en regjering. Det har de. De har både president og regjering og styresett, som dessverre ikke har hatt kontroll på Gaza, men det finnes altså en regjering. 149 stater av de 193 i FN har anerkjent Palestina som stat, og da er det altså «the state of Palestine» man anerkjenner. De skal også ha kapasitet til å inngå avtaler eller relasjoner med andre stater. Det har Palestina. Derfor har de en ambassadør her i Oslo, og i svært mange andre land har de et diplomatisk korps, så de er så nær et medlem i FN som man kan bli uten å være et fullt medlem som stat i FN.

Palestina oppfyller disse kriteriene, og det har de gjort en stund. Derfor har skiftende norske regjeringer ment at man en dag burde anerkjenne Palestina. I Arbeiderpartiet mener vi at den dagen var kommet i fjor, og at det var riktig både å gjøre det da og ikke å gjøre det før. Jeg er glad for at Moxnes er enig i det, men jeg tror vi hadde kommet til samme konklusjon også uten ham, for dette er et langsiktig arbeid som har pågått i tiår, og jeg er veldig glad for at vi har gjort det.

Det vi ser i disse dager, er at det stunder mot en prosess som kulminerer i juni, der jeg ikke vil utelukke at det kommer flere tunge sentrale vestlige land. De må imidlertid få lov til å snakke for seg selv, med nettopp samme begrunnelse som vi gjorde.

Til Wetrhus Thorsvik vil jeg si at alt det som står om ICC i forslagene, er jeg helt enig i. Dette gjør vi. Vi har vært med på å etablere ICC, Den internasjonale straffedomstolen. Vi forsvarer Den internasjonale straffedomstolens uavhengighet, inkludert dommerne og alle ansatte – hele tiden. Vi snakker løpende med nærstående land. Vi skal huske på at nesten alle demokratiske land av vestlig type er medlem. Med unntak av Israel, Tyrkia og USA er alle våre allierte medlemmer i denne organisasjonen. Ungarn snakker kanskje nå om å trekke seg, men man kan jo mene litt om dem. Ellers er det slik at dette er standarden for oss, og vi kommer til å stå helt i front for å forsvare ICCs uavhengighet og immuniteten til dem som arbeider der.

Christian Tybring-Gjedde (uavh.) []: Jeg har noen merknader. Det finnes ikke noen palestinsk stat. Uansett hvor mye utenriksministeren prøver å vedta det, kan man altså ikke vedta en palestinsk stat. En palestinsk stat vil eventuelt komme av forhandlinger. I andre sammenhenger er man veldig opptatt av forhandlinger, men her er man tydeligvis ikke opptatt av det – man skal vedta noe. Det er litt underlig, for uansett hvor mange land som vedtar det, finnes det ikke noen palestinsk stat. Hvis man ikke innser det, kommer det ikke til å bli noen palestinsk stat, for da blir motstanden så stor. Jeg tror ikke det er noe politisk eller utenrikspolitisk poeng å fremheve noe som ingen andre kan akseptere, før det er et faktum. Ingen palestinsk stat uten Israels støtte – det er i hvert fall helt åpenbart. Skal man da isolere Israel og lage en palestinsk stat på si, som så skal påtvinges Israel? Det kommer ikke til å skje, så det er en urealistisk måte å drive diplomati på. Det man burde gjøre, er å gjøre som Norge gjorde innledningsvis: å forhandle om en palestinsk stat – ikke å vedta den.

Tilbake til representanten Moxnes. Ja, man kan helt sikkert finne folk som mener at det er folkemord, etnisk rensing og mange andre ting, men det hjelper ikke saken noe som helst. Det er like mange som står på den andre siden og hevder at det ikke er det. Hvis man ønsker å hjelpe, hjelper det ikke å skrike høyest og tro at man dermed vinner saken. Da mister man sympati. Det er underlig at de største demonstrasjonene er i Europa. Hvorfor i all verden skulle de største demonstrasjonene være i Europa og på amerikanske universiteter? Hvorfor er den vestlige verden så opptatt av dette? Man må stille seg det spørsmålet, ikke minst Rødt og SV, som er ekstremt opptatt av det. Det er det samme over hele Europa. Det er sosialistene som er mest opptatt av dette. Det er litt underlig, men kanskje det har en historie som gjør at det faktisk er sånn.

Når det gjelder forsvarsindustrien, er det nesten umulig å forklare representanten Moxnes hvordan dette henger sammen. Hvis man ikke er med på å eksportere, dvs. samarbeide om å få norske komponenter, kompositt og andre ting inn i en F-35, har vi ikke noe mer komposittproduksjon. Vi kan ikke putte komposittet inn i noen fly og ikke i de andre, for det er en totalitet. Man kan bestemme seg for ikke å ha det. Det er helt greit, ikke minst fordi vi har statlig flertallseierskap i de største bedriftene, så vi kan godt bestemme oss for det, men da har vi altså ikke noe industri. Da kan vi ikke ruste opp. Da kan vi ikke prøve å stå på egne bein. Da kan vi ikke samarbeide med andre land for å få totaliteten i et system. Derfor er vi en del av dette. Amerikanerne bestemmer eksport fra sitt territorium, som vi gjør det fra vårt territorium.

Ingrid Fiskaa (SV) []: Representanten Tybring-Gjedde undrar seg over kvifor dei største protestane er i Europa og USA, i Vesten. Kan forklaringa vera at det nettopp er dei vestlege landa som er Israels sterkaste støttespelarar, og at det er her det er sterkast grunn til å protestera? Representanten Schou, frå Høgre, gjer alt ho kan for å unngå å snakka om okkupanten, unngå å snakka om israelske krigsbrotsverk, unngå å snakka om dei massive folkerettsbrota og øydeleggingane som Israel påfører Palestina, og det sjølv etter at Gaza er totalt forandra, til ein ruin.

SV og eg er ikkje redde for å snakka om Hamas. Me har fordømt terrorangrepet 7. oktober frå fyrste dag. Me krev sjølvsagt at Hamas utleverer dei siste gislane. Men når får me høyra at representanten frå Høgre og Høgre fordømer handlingane til Israel, f.eks. at dei held tilbake palestinske lik og ikkje eingong vil senda dei daude tilbake til familiane sine? Historias dom vil vera nådelaus mot dei som ikkje valde rett side i denne krigen: for folkeretten, for at alle menneskeliv skal vera like mykje verde, og for at menneskerettane skal gjelda for alle.

Utenriksminister Espen Barth Eide []: Representanten Tybring-Gjedde er opptatt av å fortelle meg at det ikke finnes en palestinsk stat. Det er åpenbart riktig at den palestinske staten ikke har full og effektiv kontroll over alle de palestinske områdene. Det er fordi de er okkupert, i strid med folkeretten, av Israel. At okkupasjonen er ulovlig, er krystallklart og har vært det veldig lenge. Norge har aldri vært i tvil. Det er også slått fast av Den internasjonale domstolen at okkupasjonen er ulovlig, og Israel er av verdens høyeste domstol pålagt å få den til å opphøre snarest mulig. Som nevnt i stad, er det også slik at 149 land – altså et stort flertall, mer enn tre fjerdedeler av verdens land – mener at det finnes en palestinsk stat, så det å si at ingen mener det, er kanskje å dra det litt langt. Det er flertallssynet blant stater i verden. Vi har blitt med i det flertallet, og vi ser at flere andre land kommer dit.

Så har vi også nevnt at man må bygge den staten i praksis. Man må bygge kapasitet, evne, reformer, sørge for at de palestinske myndighetene faktisk lykkes i å bygge staten sin, være effektiv, yte tjenester og forholde seg til Israel og nabolandene for øvrig. Det har vært veldig mye av det vi har jobbet med gjennom mange år i giverlandsgruppen for Palestina, nettopp fordi vi mente at det ville være fint at man fikk forhandlet ferdig, og så anerkjennelse som en del av sluttproduktet. Problemet var at sannheten er: Det var ikke forhandlinger. Det er mange år siden det faktisk pågikk forhandlinger. Ja, det var møter i giverlandsgruppen, men det var altså ingen reelle forhandlinger, og det meste av den tiden statsminister Netanyahu har vært statsminister, har det ikke vært forhandlinger. Nettopp derfor mente vi sammen med et knippe andre land at tiden var inne for å ta dette et skritt videre og etablere denne brede koalisjonen for implementering av tostatsløsningen, altså implementering av den løsningen som FN har vedtatt gjentatte ganger må komme på plass.

Det er også veldig viktig å understreke her på slutten av denne debatten at Israels maktbruk bryter folkeretten. Det er hevet over tvil at det foreligger alvorlige brudd på krigens folkerett, herunder humanitærretten. Det har vi vært blant de tydeligste på og tidligst ute med å si.

Når det gjelder nøyaktig om dette går innenfor rammen av folkemord, mener vi at det er et så stort og viktig spørsmål at det er bra at det diskuteres i en domstol, og der er jeg helt enig med min statssekretær, Kravik, som påpekte at Den internasjonale domstolen har sagt at dette kan være i randsonen av folkemord. Jeg tror vi står oss på å forholde til de institusjonene vi har bygd opp for å lykkes med dette.

Til slutt vil jeg si at vi har sanksjoner mot Israel, og det er også slik at de kan utvides. Det vi fra Arbeiderparti-regjeringen er imot, er ensidige norske sanksjoner, men om det nå er bevegelse internasjonalt for strammere sanksjoner enn dem vi allerede har, vil vi selvfølgelig delta i de samtalene, noe statsministeren også har annonsert, så sent som i dag.

Ine Eriksen Søreide (H) []: Jeg har ikke noe ønske om å forlenge debatten, men jeg har et ønske om å rydde opp i det som jeg mener er en veldig klar feiltolkning fra SVs side av hva som er Høyres politikk. Jeg tror at i så polariserte debatter som Midtøsten-debatten er, både i Norge og i andre land, vil det tjene oss alle å ikke forsøke å polarisere mer, eller framstille partier med synspunkter de ikke har.

Da Høyre satt i regjering, og også i opposisjon, har vi vært klart fordømmende til Israels okkupasjon. Det har vært et langvarig norsk standpunkt over vekslende regjeringer, og vi har agert politisk på det standpunktet. Det er også sånn at vi fra Høyres side har vært for – og er for – en anerkjennelse av Palestina. Det vi var uenig med regjeringen i, var tidspunktet for anerkjennelsen, men ikke det substansielle i at man skal anerkjenne.

Vi har også jobbet systematisk gjennom giverlandsgruppen for Palestina, som vi diskuterte her nå nettopp, for å kunne bygge broer mellom Israel og Palestina, sånn at palestinerne får sin egen stat, er klar til å ha sin egen stat, og har de institusjonene som trengs for å drive en egen stat. Vi legger også press på Israel – og har også gjort det tidligere – der det er nødvendig.

Vi har vi sagt veldig tydelig og klart fra om – i denne saken, og alt det som har skjedd etter det brutale terrorangrepet fra Hamas sin side – at ja, Israel har en åpenbar rett til å forsvare seg. Det som skjedde, var et enormt traume for Israel, som må anerkjennes. Det samme må det at Hamas er en terrororganisasjon. Samtidig har vi vært krystallklare på at Israel beveger seg langt utenfor folkerettens grenser når de ikke skiller sivile og militære mål, når de ikke opptrer forholdsmessig i sitt forsvar, og når de ikke slipper nødhjelp inn til Gaza. Dette er tre eksempler på ting vi har vært helt tydelige og krystallklare på.

Jeg har full respekt for at det kan være uenighet om deler av politikken i salen, at man kan ha ulike innfallsvinkler, og at man kan ha ulike løsninger, men jeg tror vi alle er tjent med at vi i alle fall fører debatten på et skikkelig grunnlag, der vi gjengir partienes respektive politikk på en så presis måte som mulig. Så får man heller ta debatten der man er uenig.

Presidenten: Representanten Bjørnar Moxnes har hatt ordet to ganger tidlegare og får ordet til en ein kort merknad, avgrensa til 1 minutt.

Bjørnar Moxnes (R) []: Sånn jeg forstår Tybring-Gjedde, er det i realiteten egentlig argumentasjon mot konseptet eksportkontroll, som det egentlig er bred enighet om på Stortinget at Norge skal ha.

Så er det ikke riktig at USA nødvendigvis fullt og helt bestemmer over eksporten av våpen produsert på sitt territorium. Kongsberg Gruppen og regjeringen har bekreftet at den nye missilfabrikken i Virginia, som skal produsere både Joint Strike Missile og Naval Strike Missile, skal følge norsk eksportregelverk, ikke det amerikanske. Det kan skyldes tautrekking, eller forhandlinger med Norge, men uansett hva som er bakgrunnen for det, er dette egentlig et eksempel som bør brukes som modell for all eksport fra norskeide datterselskaper i USA, og det viser at det Rødt foreslår – med andre partier – er mulig hvis det er vilje til det i storting og regjering.

Utenriksminister Espen Barth Eide []: Kort til det aller siste: Det er faktisk også i tråd med norsk regelverk at når våpensystemet i hovedsak er norsk, skal det fortsatt være norsk eksportlisens som eksporteres videre. Det er når det er deler til noe som i hovedsak er et annet våpensystem, at det er unntak. Så det er veldig bra at vi har det på Naval Strike Missile, NSM. Det er ingen nyhet, men det er klart det er relevant fordi det er et viktig våpensystem.

Det jeg hadde lyst til å si – forhåpentligvis helt mot slutten, iallfall fra min side – er at vi er alle enige om at Hamas er en terrororganisasjon, og at de bedrev grusom terror den 7. oktober, men jeg har lyst til å si at jeg er veldig enig med og har lenge ment det samme som nylig avgått sjef for den israelske sikkerhetstjenesten Shin Bet, som i et intervju nylig – det var riktignok en litt tidligere sjef – påpekte at man ikke bare kan knuse Hamas med våpen, vi må også skape rom for en alternativ idé. Det å anerkjenne den legitime palestinske staten, som altså er anerkjent av de fleste land på jorden, er også den alternative veien til et annet Palestina, et Palestina som faktisk kan bygges i fred sammen med Israel, noe PLO, Fatah – de gruppene som var med på Oslo-avtalen – har sagt at de fortsatt vil holde seg til, at de ikke vil bruke våpen, at de vil ha en fredelig løsning, og at de vil anerkjenne Israels rett til å eksistere ved siden av dem i fredelige og avklarte former. Det er det varige alternativet, for det å fortsette denne voldsomme volden, som i tillegg til å være brudd på folkerett og humanitærrett og menneskerettigheter i det hele tatt, skaper jo bare nytt fiendskap.

Så det å støtte opp om arbeidet for en palestinsk stat er riktig og viktig for å realisere en viktig palestinsk rett til å styre og ha sin egen stat, men det er også et av de mest effektive motmidlene mot et fortsatt iransk-inspirert Hamas-styre, og det også en viktig del av vår motivasjon.

Presidenten []: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 13.

Forrige kapittel
Neste kapittel