Presidenten [15:32:00 ]: Etter ønske
fra næringskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til
hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det – innenfor den fordelte taletid
– bli gitt anledning til inntil sju replikker med svar etter innlegg
fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten
utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.
Rune Støstad (A) [15:32:32 ] : På vegne av sakens ordfører
vil jeg få takke komiteen for godt samarbeid i saken.
Norge har lite jordbruksareal sammenlignet
med mange andre land. Bare 3 pst. av Norges landareal er i dag dyrket
mark. Av dette er det bare 30 pst. som egner seg til å dyrke matkorn.
For å sikre matproduksjonen er det derfor viktig med et sterkt jordvern.
Jordvern handler om å sikre dagens befolkning samt våre etterkommere
muligheten til å dyrke egen mat på egen jord.
Det tar århundrer å danne god matjord. Jordsmonnet
er dermed i praksis en ikke-fornybar ressurs, det er derfor viktig
at vi ser matjorda som en nasjonal ressurs som må forvaltes bærekraftig
i et langsiktig perspektiv. Regjeringen tar ivaretakelsen av matjord
på største alvor. Det har derfor blitt igangsatt en rekke tiltak
for å få ned omdisponeringen av matjorda. Det viktigste tiltaket
er oppdateringen av den nasjonale jordvernstrategien i 2023, med
et nytt og innskjerpet mål på 2 000 dekar.
Til tross for at vi ser store utfordringer
der matjord blir omdisponert til andre formål, ser vi også en positiv utvikling
når det gjelder omdisponeringen av dyrket jord. Siden det første
gang ble satt et jordvernmål i 2004, har den årlige omdisponeringen
gradvis gått nedover og var i 2023 nede på ca. 2 800 dekar, noe
som er det laveste nivået siden registreringen startet i 1967. Foreløpige
tall viser at for fjoråret er det et enda lavere nivå, så tiltakene virker.
Regjeringen har også styrket de nye nasjonale
forventningene til regional og kommunal planlegging, og vedtatt
statlige planretningslinjer for areal og mobilitet, der jordvern
er lagt inn som et overordnet hensyn.
I fjor kom stortingsmeldingen om en strategi
for økt selvforsyning av jordbruksvarer, og der også jordvern var
et sentralt tema. Selvforsyningen av norskprodusert mat fra landbruket
skal opp, og den dyrbare matjorda vår må sikres som grunnlag for
matsikkerhet og beredskap. I en tid med krig, ustabile forsyninger
av mat og energi og store klima- og miljøutfordringer er det ekstra viktig.
Nils T. Bjørke (Sp) [15:35:41 ] : Eg vil starta med å takka
saksordføraren for godt arbeid og komiteen for godt samarbeid. Eg
kan slutta meg til mykje av innlegget til førre talar når det gjeld
viktigheita av jordvern og kor lite areal me har. Senterpartiet
har gjennom arbeidet i regjering frå 2021 og fram til partiet gjekk
ut av regjering i februar, styrkt jordvernet gjennom nye retningsliner,
skjerpa mål og auka vektlegging av jordvern i plansaker.
Arbeidarparti–Senterparti-regjeringa har gjort
fleire innstrammingar når det gjeld jordvern, for å sikra matjorda,
men arbeidet med styrkt jordvern må halda fram. Det er trong for
ytterlegare tiltak, slik at det gode arbeidet ikkje sakkar akterut.
For mykje jord går framleis ut av drift, og for mykje jord vert
bygd ned. Det hastar med å ta fleire grep, både politiske, juridiske
og økonomiske.
Diverre har regjeringa, etter at me gjekk ut,
vist at ein ikkje vil overprøva kommunar når det gjeld jordvern.
Difor vil me fremja desse forslaga, for å sikra matjorda og matproduksjonen
for framtidige generasjonar:
«Stortinget ber regjeringa fremje
forslag om å lovfeste tilgang til varig vern av matjord, og at dyrka mark
får eit langt sterkare lovvern enn i dag, med nasjonal forrang i
arealforvaltninga.»
«Stortinget ber regjeringa utarbeide og iverksette ein nasjonal
tilbakeføringsplan, i dialog med kommunane, med mål om at dyrka
mark som i dag er avsett til utbyggingsformål, tilbakeførast til
LNF-R (landbruks-, natur-, frilufts- og reindriftsområde).»
«Stortinget ber regjeringa innføre forbod mot opsjonsavtalar
for kjøp av matjord til framtidig bruksendring til bustad, industri
eller handel, då slike avtalar undergrev lokaldemokratiet og jordvernet.»
«Stortinget ber regjeringa sikre at jordvernomsyn skal avklarast
tidleg og vere overordna i alle samferdselsprosjekt, og at alternative
trasear utan nedbygging av matjord alltid må dokumenterast og vurderast
før planvedtak vert fatta.»
«Stortinget ber regjeringa sørge for at årleg tilbakeføring
til LNF-R skal overstige nedbygging.»
«Stortinget ber regjeringa sørge for at det vert nydyrka
minst like mykje jord som det vert omdisponert, og at staten bidreg
med økonomiske verkemiddel til drenering, tilbakeføring og klimatilpassing
av jordbruksareal for å redusere klimaskadar.»
«Stortinget ber regjeringa endre dei nasjonale retningslinjene
for samordning av areal og transport, slik at jordvern får høgaste
prioritet i pressområde. Jordlova sine føresegner må få forrang,
og endra retningslinjer skal gjelde for byvekstavtalane.»
«Stortinget ber regjeringa styrke kommunane sitt ansvar
gjennom krav om kommunale matjordplanar som sikrar at jordressursane
sin kvalitet og produksjonsevne vert oppretthaldne i arealforvaltninga.»
Med dette vil eg ta opp forslaga til Senterpartiet.
Presidenten [15:38:30 ]: Representanten
Nils T. Bjørke har tatt opp de forslagene han refererte til.
Bengt Rune Strifeldt (FrP) [15:38:47 ] : Vi behandler to representantforslag
her. Det er et representantforslag fra Miljøpartiet De Grønne om
nasjonalt vern av matjorda, og et representantforslag fra Senterpartiet om
et styrket jordvern for bedre beredskap.
Her ser vi tydelige skillelinjer i norsk politikk.
Det er forslag fra partier som vil flytte mer makt fra lokaldemokrati
til statlig styring, og Fremskrittspartiet på den andre siden, som
har tro på lokaldemokratiet og som mener at lokaldemokratiet er
i stand til å ivareta viktige oppgaver, som å sørge for godt jordvern
og økt framtidig matproduksjon.
Kommunene har en viktig rolle i å ivareta jordvernet.
Plan- og bygningsloven er det viktigste verktøyet for å sikre jordvernet,
og kommunene er den viktigste planmyndigheten. Omdisponering av
dyrket og dyrkbar jord skjer i hovedsak gjennom kommunale planprosesser
etter plan- og bygningsloven, hvor viktige samfunnsmessige hensyn
vurderes opp mot hverandre. Statsforvalterne har også en viktig
rolle med tanke på kommunens arealplanlegging. I tillegg til å gi
råd og veiledning til kommunene, skal de medvirke i arealplanleggingen og
vurdere om det skal fremmes innsigelser mot planforslag som er i
konflikt med nasjonale interesser, bl.a. av hensyn til jordvernet.
Fremskrittspartiet mener det bør bygges videre
på eksisterende strategier og virkemidler framfor å innføre rigide
og sterkt sentraliserte løsninger som svekker kommunens rolle som
planmyndighet. I stedet for å vurdere innstramminger av jordvernet,
burde vi heller diskutert hvordan vi skal forenkle og modernisere
landbrukspolitikken – med matsikkerhet, økt matproduksjon og verdiskaping
som overordnede mål. Jordvernpolitikken må bidra til disse målene
og samtidig fremme innovasjon, teknologibruk og presisjonsjordbruk som
kan optimalisere bruken av eksisterende arealer og redusere behovet
for nye inngrep.
Fremskrittspartiet kommer derfor til å stemme imot
disse forslagene.
Rasmus Hansson (MDG) [15:41:16 ] : Det finnes som kjent bare
én måte å slutte å bygge ned matjord på, og det er å slutte å bygge
ned matjord.
Stortinget har diskutert vern av matjord mange
ganger, og storting og regjering har, som saksordføreren var inne
på, vedtatt å redusere matjordtapet, styrke jordbruket og øke matproduksjonen.
Samtlige representanter og partier er veldig opptatt av å verne
matjord, men flertallet vil ikke slutte å bygge ned matjord. Vedtatt
mål er for tiden å bygge ned maks 2 000 dekar årlig, altså et vedtak
om å fortsette å ødelegge matjord – i det som saksordfører påpeker
er verdens mest matjordfattige land – og dermed svekke grunnlaget
for norsk matproduksjon stadig mer.
I fjor ble det ikke bygd ned 2 000 dekar matjord, men
2 600 – og alle er kjent med at kommunene har planer om å bygge
ned svært mye matjord i årene som kommer. Det er poenget. I motsetning
til Fremskrittspartiets tro på kommunenes evne til å bevare matjord,
må alle nå ha konstatert mange nok ganger at kommunene ikke greier
å stanse matjordnedbyggingen. Det finnes sikkert ikke en eneste
kommunepolitiker som ikke vil bedyre at han slett ikke vil bygge
ned matjord, men man klarer altså ikke å la være. Derfor debatterer
vi enda en gang forslag – nå fra Senterpartiet og Miljøpartiet De
Grønne – om bedre vern av matjord.
Miljøpartiet De Grønnes forslag er enkle –
hjelp kommunene med å ta ansvar, legg dispensasjonsretten for matjordnedbygging
til nasjonal planmyndighet, la jordlova være det jordlova er ment
å være, nemlig en lov som stopper nedbyggingen av matjord, og la
staten gå foran med et anstendig eksempel: Statlige samferdselsprosjekter
må slutte å ødelegge matjord. Men i Stortinget er statens og kommunenes
frihet til å ødelegge den mest verdifulle ressursen vi har, fortsatt
mer hellig enn verdien av å ta vare på matjorda.
Det gode med disse matjorddebattene er selvfølgelig
at de skrur den politiske bevisstheten om matjordnedbygging opp
et lite knepp til. Spørsmålet er: Hvor lang tid skal gå – hvor mange
færre brød og bønneburgere kan Norge produsere – før Stortinget
omsider vedtar å slutte å bygge ned matjord.
Jeg tar opp forslagene til Miljøpartiet De
Grønne.
Presidenten [15:43:50 ]: Representanten
Rasmus Hansson har tatt opp de forslagene Miljøpartiet De Grønne
er med på.
Statsråd Nils Kristen Sandtrøen [15:44:08 ] : Takk for muligheten
til å snakke i Stortinget om et viktig tema. Jordvern angår alle,
og regjeringen har gjort en rekke tiltak for å få ned omdisponeringen
av matjord. Det viktigste tiltaket er den nasjonale jordvernstrategien
og oppdateringen av den, med et nytt og innskjerpet mål på 2 000
dekar. Det målet har bidratt til å få ned omdisponeringen av dyrket
jord. Da har vi ett konkret tall å forholde oss til på landsbasis,
og det har også betydning for kommunene, som ser hva man har å forholde
seg til.
Et annet viktig tiltak er at jordvernet er
styrket i de nasjonale forventningene til regional og kommunal planlegging,
som også kom i 2023. Ikke minst oppfordres det der til å tilbakeføre
tidligere omdisponert areal til landbruksformål, noe som vil bli
avgjørende for at vi skal nå målet på 2 000 dekar innen 2030.
Det tredje tiltaket jeg vil nevne her i dag,
er at regjeringen i år vedtok statlige planretningslinjer for areal
og mobilitet med et eget punkt om jordvern. Der står det bl.a. at
omdisponeringen av dyrket jord skal minimeres, og at jordvern bør
være et overordnet hensyn. Jeg vil understreke at statsforvalterne
har en viktig rolle i kommunenes arealplanlegging og oppfølging
av den, for i tillegg til å gi råd og veiledning til kommunene skal
statsforvalterne nemlig vurdere om de skal fremme innsigelse mot
planforslag, ikke minst av hensyn til jordvernet. Disse reglene
om innsigelse er en grunnleggende forutsetning for at kommunene
kan egengodkjenne kommuneplanene og reguleringsplanene sine. Disse
reglene bidrar til at kommunene ikke vedtar arealplaner som er i
strid med våre jordverninteresser. Det er formålet.
Men kommunene har imidlertid en svært viktig
rolle i arealplanlegging og dermed også i å ivareta jordvernet.
Begrunnelsen for det er at våre lokalpolitikere rundt om i Norge
sitter med lokalkunnskap, og de sitter også med ansvar for å ivareta
en rekke hensyn til sine innbyggere og sine lokalsamfunn. Det har
de også et ansvar for å veie opp mot jordvernet.
Jeg vil til slutt vise til den positive utviklingen
vi har hatt når det gjelder omdisponering av dyrket jord. Siden det
første gang ble satt et jordvernmål i 2004, har den årlige omdisponeringen
gradvis gått nedover, år for år.
Presidenten [15:47:12 ]: Det blir replikkordskifte.
Erling Sande (Sp) [15:47:28 ] : Det er få ting som er så essensielt
i beredskaps- og forsvarsevne som det å kunne forsyne befolkninga
og dei som skal sørgje for forsvaret av landet med mat. Landbruksministeren
vel å trekkje fram fleire viktige tiltak og gode ting Senterpartiet
og Arbeidarpartiet i fellesskap i regjeringa fekk på plass. Men
Senterpartiet var vel knapt ute av regjeringslokala før regjeringa
godtok ei massiv nedbygging av matjord på Gimsøya i Melhus kommune
– 130 dekar matjord, det som kunne vore 130 000 brød i året, på
eit areal som blir lagt ut til bustader. Her hadde regjeringa moglegheit
til å gripe inn, men valde ikkje å gjere det. Korleis synest landbruksministeren
det harmonerer med dei måla som han sjølv understreka ein har for nedbygging
av matjord?
Statsråd Nils Kristen Sandtrøen [15:48:26 ] : Takk for en fin
innledning om det som er gjort i fellesskap, og det er jo ikke bare
Arbeiderpartiet og Senterpartiet som har bidratt til det. Det er
også flere andre partier i denne salen som har sørget for oppslutning
om de viktige målene innenfor jordvernstrategien.
Til det konkrete spørsmålet som representanten Sande
stiller, er jo det myntet på en sak som er under en annen statsråds
konstitusjonelle ansvar. Men på generelt grunnlag er det, som jeg
refererte til fra talerstolen, slik at jordvernpolitikken i Norge
har tydelige nasjonale føringer, samtidig som regjeringen også er
opptatt av at det er lokalt selvstyre, og at kommunene også har
en mulighet for å påvirke hvordan man planlegger og benytter sine
arealer. Så det er det riktige svaret for meg som landbruks- og
matminister å vise til i dette spørsmålet.
Erling Sande (Sp) [15:49:22 ] : 130 dekar er ein forholdsvis
stor bit av det målet som Stortinget har sett når det gjeld nedbygging
av matjord – altså 130 dekar matjord i eitt tiltak i éin kommune.
Det seier seg sjølv at ein kan ikkje ha mange slike før det åleine
har fylt opp heile det nasjonale målet. Så då blir oppfølgingsspørsmålet:
Kva vil landbruksministeren framover føreta seg for å hindre at
regjeringa ikkje kjem med fleire liknande godkjenningar for nedbygging,
ikkje berre av matjord, men av høg kvalitetsmatjord tett på eit
befolkningsområde, slik vi har sett på Gimsøy i Melhus?
Statsråd Nils Kristen Sandtrøen [15:50:08 ] : Det er helt riktig
at det er flere hensyn man må forsøke å balansere når det gjelder
arealplanlegging. Slik har det også vært mens Senterpartiet har
vært i regjering. Både i denne stortingsperioden og under den rød-grønne Stoltenberg-regjeringen
hadde vi en utvikling bl.a. av samferdselsprosjekter som kunne ta
like mye areal som det representanten viser til, og det er flere
hensyn som kommunene også skal vektlegge, som også kan sidestilles
med samferdselsutbygging når det gjelder betydning for innbyggere.
Så vil jeg si at vi har også et viktig arbeid
som allerede er igangsatt når det gjelder utredning og gjennomgang
av jordloven, og et annet tema som vi bør ta opp da, er landbrukets
egen nedbygging av matjord. Det må vi også sørge for, at vi ikke
bygger ned unødvendig mye matjord innenfor landbrukets egen virksomhet.
Erling Sande (Sp) [15:51:13 ] : Berre eit siste oppfølgingsspørsmål:
Gjeve dei lovnader og det som statsråden her seier i innlegget sitt
om viktigheita av matjord, kan statsråden garantere for at vi framover ikkje
vil sjå fleire godkjentstempel på den typen nedbygging som vi har
sett i Melhus, der så store volum av areal som er viktig matjord,
blir bygd ned?
Statsråd Nils Kristen Sandtrøen [15:51:43 ] : Statsråden kan
i hvert fall garantere at regjeringen følger en politikk i tråd
med den redegjørelsen som jeg holdt i stad. Da er det, som vi har
vært innom, flere grunner til at matjord har blitt bygd ned i Norge
historisk, også mens Senterpartiet har vært en del av en regjering
og hatt statsråder som også har tatt beslutninger som har ført til
nedbygging i flere saker. Men det som er viktig framover, og som
jeg var innom, er det arbeidet som nå er igangsatt, og som er under
det departementet som jeg leder, Landbruks- og matdepartementet,
for å se om vi også kan gjøre oppdateringer i jordloven for å få
et enda bedre nasjonalt regelverk.
Rasmus Hansson (MDG) [15:52:41 ] : Det er fint at vi har en
landbruksminister som ser lyst på sakene, inklusive på det faktum
at mange tiltak er satt i gang for å redusere nedbyggingen av matjord.
Men det forandrer ikke det faktum at vi bygger ned mer og mer matjord
i et land med veldig lite matjord, med store ambisjoner om å produsere
mer mat. Så lenge virkemidlene er rettet inn på ikke å stanse nedbyggingen
av matjord, men å bygge ned litt mindre matjord framover, blir jo
det spørsmålet som vil interessere Framtids-Norge: Når har statsråden
tenkt at vi skal slutte å bygge ned matjord, og hvor mye matjord
kommer Norge til å ha igjen når vi har kommet til netto null nedbygging
av matjord?
Statsråd Nils Kristen Sandtrøen [15:53:32 ] : Jeg takker for
et godt spørsmål og for representantens oppriktige engasjement for
matjorden. Hvis jeg skal legge til et moment i forlengelsen av svaret
til representanten Sande: I tillegg til at vi har lite matjord i
Norge, har vi enda mindre av den aller beste matjorden, som vi kan
bruke til å produsere bl.a. korn og grønnsaker. Derfor vil mitt departement
særskilt se på særlig viktig matproduserende areal i det utredningsarbeidet
vi nå gjør for jordloven – det vet jeg at også representanten Hansson
er opptatt av – og se på om det trengs en lovendring for et sterkere
vern av nettopp de aller viktigste jordbruksarealene, som vi har
så lite av i Norge.
Rasmus Hansson (MDG) [15:54:25 ] : Takk for svaret som ikke
var et svar. Statsråden svarte ikke på hvor mye matjord vi kommer
til å ha igjen her i landet når man omsider kommer dit hen at man
har sluttet å bygge ned matjord, og statsråden svarte ikke på når
det kan komme til å skje. Han snakket om utredning, og det er en
type svar vi har hørt fra både denne regjeringen og andre regjeringer
før.
Det ligger et alvor under dette. Vi skal produsere mer
mat, og vi ødelegger systematisk muligheten til å gjøre det. Vi
har en statsråd som ikke kan svare på når vi setter strek. Jeg spør
en gang til: Når tar det slutt, og hvor mye har vi igjen da?
Statsråd Nils Kristen Sandtrøen [15:55:15 ] : Det er jo et
veldig godt formulert spørsmål, men hvis jeg ga uttrykk for at jeg
kunne svare på det, hadde jeg nok påtatt meg noen ferdigheter som
jeg ikke besitter, for det kan både dyrkes og bygges ned jord. Når
representanten spør om hvor mye matjord vi har igjen, antar jeg
at han da mener jeg ut fra det vi har i dag, men det er også slik at
vi må se areal under ett. Det viktigste poenget er ikke hypotetiske
regnestykker som jeg ikke kan svare på her i dag, men det tydelige
målet som vi vet at virker, og som tar oss i riktig retning. Med
de ulike tiltakene jeg refererte fra talerstolen, forsterker vi
det også i plan- og retningslinjer. På mitt ansvarsområde er nettopp
jordloven et av de viktigste verktøyene, så det er ikke en avsporing.
Det er en realitet at vi gjennom lovarbeidet i Landbruks- og matdepartementets
utredning – som kan ende til behandling i denne sal – ser på muligheter for
å gjøre dette enda bedre.
Rasmus Hansson (MDG) [15:56:18 ] : Å beslutte hvor mye matjord
vi skal ha i landet, er ikke noen hypotetisk øvelse, det er en ekstremt
konkret øvelse. Det er heller ikke noen hypotetisk øvelse å sette
klare politiske mål og påta seg klare politiske forpliktelser, både
i tid og areal. Det er noe regjeringen kunne og burde gjøre i denne
saken.
Statsråden var inne på en løsning som stadig
luftes, nemlig å dyrke opp nytt areal og erstatte ødelagt matjord.
Statsråden vet helt sikkert bedre enn de aller fleste at den matjorden
vi har, er der av en grunn, nemlig at den er god. Den matjorden
vi ikke har dyrket opp, er ikke dyrket opp av en grunn, og det er
fordi den er dårlig. Hvor viktig mener statsråden ideen om å dyrke
opp annet areal til erstatning for godt jordbruksareal, er i matjordpolitikken?
Statsråd Nils Kristen Sandtrøen [15:57:14 ] : Jeg vil først
gi representanten Hansson helt rett i at den beste jorden er dyrket
opp først. Det som er et paradoks når det kommer til arealpolitikk
og de utfordringene vi står overfor, er at folk gjerne bosatte seg
først i de områdene der den beste matjorden er. I deler av de områdene
har vi også betydelig innflytting i dag, som gjør trykket på matjorden
enda sterkere. Det er også viktig å snakke om avveininger mellom
nydyrking og å ta vare på det vi har – ikke fordi det skal komme
i stedet for, men fordi vi nettopp har så lite matjord som vi har,
må vi se klokt på bruken av de arealene vi har. Noen ganger kan
det være sånn at regjeringen og Miljøpartiet De Grønne har ulikt syn
på nydyrking, der f.eks. representanten Hansson er mer kritisk til
å ta i bruk skogsområder til ny matjord. Vi forsøker å balansere
flere hensyn på en gang, og det er det vi også kommer til å gjøre
i fortsettelsen.
Presidenten [15:58:12 ]: Replikkordskiftet
er omme.
Nils T. Bjørke (Sp) [15:58:33 ] : Når eg tek ordet på nytt,
er det på grunn av representanten Strifeldt, som meinte me ikkje
var opptekne av kommunalt sjølvstyre. Jo, Senterpartiet er veldig
oppteke av kommunalt sjølvstyre, men det er eitt unntak, og det
er jordvern. Er det noko som ikkje er råd å gjera om att, er det
akkurat jordvern. Etter å ha jobba med jordvern i nærmare 40 år
kan eg seia at det ikkje har vore mangel på gode ord og ynske om
å ta vare på jorda, men det er alltid ein annan grunn som er viktigare
der og då.
Eg vil utfordra landbruksministeren litt når
han seier at me i lag har bygd ned òg tidlegare. Det er vel heller sånn
at det at me har gjort feil før, i endå større grad burde sikra
at me passar på og ikkje gjer det framover. Det er klart at den
gode jorda, den beste jorda, er god i drift og gjev ei heilt anna
produksjonsmoglegheit enn mykje av det ein skal dyrka opp i dag.
Utfordringa er at hadde ein sagt nei oppi Trøndelag, hadde
det vore eit veldig tydeleg signal til kommunane om at slik kan
me faktisk ikkje gjera lenger, og det i ein kommune som hadde hatt
alternativ viss dei ynskte det. Når regjeringa vel å ikkje gripa
inn, er det eit signal til kommunane om at då kan ein prøva seg
òg andre plassar. Difor er det så synd at ein ikkje vågar å setja
foten ned og er veldig tydeleg på kva me skal bruka god kornjord til
framover.
Svein Harberg hadde
her overtatt presidentplassen.
Statsråd Nils Kristen Sandtrøen [16:00:25 ] : Jeg har to korte
kommentarer til representanten Bjørke, som jeg oppfattet hadde et
innlegg til regjeringen.
Det første er at mine eksempler med samferdsel ikke
nødvendigvis er å si at det har blitt gjort feil, men å påpeke at
det er flere hensyn som gjør at det også tidligere har blitt nedbygd
matjord, som kan være like stort i omfang som det representanten
Sande tok opp. Til det er det å si at man innenfor samferdsel i
denne stortingsperioden – i tillegg til å ha fokusert mer på retningslinjene
for utbygging – har prioritert opp vedlikeholdet sammenlignet med
det å bygge nye, større prosjekter. Det er over tid også viktig
politikk for matjorda, fordi mer av ressursene bidrar da til å ta
vare på og utbedre den eksisterende infrastrukturen.
Så var det Bjørkes poeng om godkjenning. Det
er slik at det har vært flere innsigelsessaker under denne regjeringen,
og i all hovedsak har man i de sakene gitt støtte i favør av jordvernet.
Presidenten [16:01:41 ]: Flere har ikke
bedt om ordet til sak nr. 15.