Stortinget - Møte torsdag den 5. juni 2025 *

Dato: 05.06.2025
President: Kari Henriksen
Dokumenter: (Innst. 482 L (2024–2025), jf. Dokument 8:209 L (2024–2025))

Søk

Innhold

*) Referatet er ennå ikke korrekturlest​.

Sak nr. 18 [18:06:12]

Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Helge André Njåstad og Johan Aas om endring av forvaringsreglene (Innst. 482 L (2024–2025), jf. Dokument 8:209 L (2024–2025))

Talere

Presidenten []: Etter ynske frå justiskomiteen vil presidenten ordna debatten slik: 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av regjeringa.

Vidare vil det – innanfor den fordelte taletida – verta gjeve anledning til inntil fem replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får òg ei taletid på inntil 3 minutt.

Else Marie Rødby (Sp) [] (ordfører for saken): Komiteen har hatt til behandling representantforslag fra Fremskrittspartiet om endring av forvaringsreglene.

Det følger av straffeloven § 40 at forvaring kan idømmes når tidsbestemt fengselsstraff ikke anses tilstrekkelig til å verne andres liv, helse eller frihet. Formålet med tidsubestemt forvaring er altså å beskytte den enkelte og samfunnet mot at de farligste begår nye straffbare handlinger. Et vilkår for å kunne idømme forvaring er at det må være gjentakelsesfare. Var lovbruddet av alvorlig art, må det være en nærliggende fare for at lovbryteren på nytt vil begå et alvorlig lovbrudd.

I likhet med forslagsstillerne har komiteen merket seg en rekke saker i media som avdekker svakheter ved dagens forvaringsregime. Som det framgår av innstillingen, er det en samlet komité som dels uttrykker bekymring for svakheter ved dagens ordning. Det er ikke vanskelig å forstå at det kan virke støtende at dagens regelverk åpner for at den domfelte relativt hyppig kan begjære prøveløslatelse. Komiteen uttrykker derfor i innstillingen stor forståelse for at saker om prøveløslatelse fra forvaringsdom kan oppleves som svært belastende for fornærmede og deres pårørende.

Det er likevel ikke flertall for representantforslaget, og jeg går ut fra at de ulike partiene selv vil redegjøre for sine merknader og forslag i saken. Jeg vil nå redegjøre for Senterpartiets syn.

For Senterpartiet er det viktig å få på plass tiltak for å forebygge tilbakefall til ny kriminalitet samtidig som vi styrker ettervernet og samfunnsvernet. Dette var også bakgrunnen for at Senterpartiet i regjering, sammen med Arbeiderpartiet, sendte på høring forslag om å utvide adgangen til å gjennomføre straff med elektronisk kontroll, bl.a. i forbindelse med permisjoner og prøveløslatelse for forvaringsdømte.

Forvaring tilhører en side av samfunnet som mange ikke kjenner godt til. Sakene som er avdekket i media, gjør inntrykk og skaper debatt. Det er viktig å si at ingen skal slippe ut fra forvaring så lenge det er stor fare for nye alvorlige lovbrudd. Et sentralt krav som må oppfylles for at en forvaringsdømt skal kunne prøveløslates etter at minstetiden er sonet, er at den dømte ikke lenger skal utgjøre en fare for samfunnet. Til grunn for dette ligger sakkyndige vurderinger.

Domstolenes vurderinger av gjentakelsesfare kan være vanskelige og krevende, og det innebærer at det kan være risiko for feil. Derfor viser statistikken at det skjer at tidligere forvaringsdømte begår ny kriminalitet kort tid etter at forvaringsdommen ble avsluttet. Selv om ikke antallet slike saker er høyt, er det grunn til å undersøke hvordan risikovurderingen av forvaringsdømte kan gjøres sikrere. Derfor fremmer vi i innstillingen forslag om endring av forvaringsstraffen.

Jeg tar med dette opp Senterpartiets forslag.

Presidenten []: Då har representanten Else Marie Rødby teke opp forslaget frå Senterpartiet.

Marte Eide Klovning (A) []: Arbeiderpartiet deler langt på vei problemforståelsen som beskrives av forslagsstillerne, men mener at en slik endring ikke bør innføres uten grundig lovarbeid som sendes på høring på vanlig måte. Et grundig lovarbeid er nødvendig for å hindre at eventuelle endringer får utilsiktede konsekvenser. En må se på hva som bør være vilkår for å gjøre unntak, i tillegg til alternative løsninger, lovtekniske spørsmål og at de kryssende hensynene balanseres mot hverandre på en god måte og ivaretar menneskerettighetene.

Arbeiderpartiet har i likhet med forslagsstillerne merket seg en rekke saker i media som avdekker svakheter ved dagens forvaringsregime. En tidsubestemt straff, som en forvaringsdom er, gir den domfelte mulighet til å søke om prøveløslatelse etter utløpet av en fastsatt minstetid. Arbeiderpartiet har stor forståelse for at de fornærmede og etterlatte opplever saker om prøveløslatelse fra forvaring som belastende, og at det kan virke støtende at den domfelte kan be om prøveløslatelse så hyppig som dagens regelverk gir åpning for.

Hensynet bak en forvaringsdom er at samfunnet skal beskyttes mot de aller farligste lovbryterne, der det er fare for gjentakelse og lovbrudd fra den domfelte, som vil være en trussel mot andres liv, helse og frihet. Men forvaringsinstituttet er også bygget på en grunntanke om rehabilitering. Alle skal ha en mulighet for rehabilitering og tilbakeføring til samfunnet. Det er også viktig for å forhindre ny kriminalitet, og for at kriminalomsorgen skal ha gode verktøy for å styre livet bak murene.

Arbeiderpartiet registrerer ellers at Fremskrittspartiet har fremmet et forslag i komiteens behandling som er helt på siden av denne saken, og dette har vi følgelig ikke tatt stilling til.

Arbeiderpartiet vil ikke stemme for forslaget, men registrerer med tilfredshet at dette arbeidet vil bli prioritert framover fra departementets side, sammen med andre spørsmål knyttet til reglene om forvaring som det er behov for å vurdere og eventuelt foreslå endringer i.

Guro Angell Gimse (H) []: Høyre deler bekymringen som ligger bak dette forslaget. Forvaring er vårt strengeste strafferettslige virkemiddel, og det er ment å beskytte samfunnet mot personer som utgjør en vedvarende og alvorlig fare. Når det virkemidlet ikke fungerer som det skal, får det alvorlige konsekvenser, både for enkeltpersoner og for tilliten til rettsstaten. Vi har dessverre sett flere eksempler på at dette har gått galt. Et av de mest alvorlige tilfellene nylig er da en person som satt på forvaring, som var prøveløslatt, ble siktet for et nytt drap. Det har rystet hele landet, og det er reist alvorlige spørsmål om hvordan vurderingene rundt prøveløslatelse faktisk foregår.

Høyre har i sine merknader understreket at vi vil ha en endring i regelverket, særlig knyttet til prøveløslatelse og hvordan vi kan skjerme samfunnet bedre i det mest alvorlige sakene. Vi mener at det må stilles strengere krav til vurderingene som gjøres før en forvaringsdømt løslates. Det bør også vurderes om det skal innføres bedre kontrollordninger etter løslatelse, f.eks. elektronisk kontroll og hyppigere tilsyn eller andre former for oppfølging.

Vi kan ikke konkret støtte forslaget til Fremskrittspartiet i dag, og det er fordi det gjøres direkte i lovtekst. På lik linje med Arbeiderpartiet påpeker vi at det må gjøres grundige og helhetlige vurderinger. Vi har fremmet et tilsvarende forslag, men formulerer oss litt annerledes for å få det innenfor. Vi ber regjeringen følge opp forslaget og komme med nødvendige endringer i straffeloven, sånn at forvaringsdømte for inntil ytterligere to år fra dommen er endelig, ikke kan begjære prøveløslatelse.

Vi skylder både ofrene og samfunnet å sikre at de farligste lovbryterne ikke får en sjanse til å skade andre, men vi skylder også rettsstaten å gjøre dette på en riktig måte.

Med det tar jeg opp Høyres forslag og melder også om at vi ønsker å stemme subsidiært for Senterpartiets forslag.

Presidenten []: Då har representanten Guro Angell Gimse teke opp det forslaget ho refererte til.

Helge André Njåstad (FrP) [] (leiar for komiteen): Det er, som fleire har sagt, ein debatt som me har hatt før. Framstegspartiet har føreslått dette tidlegare òg. Då opplevde me litt som no at me fekk forståing frå dei andre partia når det gjaldt verkelegheitsbeskrivinga, men ein kunne ikkje endra ordlyden i lova frå eitt år til tre år utan ein grundig prosess. Og så kjem me tilbake her eit år etterpå, og det er ingen grundig prosess som har skjedd. Ein har berre sete roleg og gjort ingenting, mens verda rundt har gått vidare, og me har sett mange eksempel som har rysta oss, på korleis dette regelverket fungerer. Det hastar jo eigentleg meir å få på plass eit betre regelverk for å beskytta samfunnet, men òg for å visa respekt for offera. Det dette handlar om, er kor ofte ein kan bruka domstolane og bruka rettsstaten til å krevja prøvelauslating når ein har ein forvaringsdom. Me meiner at av omsyn til offera skal dei ikkje utsetjast for så hyppige vurderingar som årleg, men at ein kan seie at det kanskje berre blir kvart tredje år i staden. Det vil vera ei innsparing for rettsstaten, og det vil sørgja for at offera ikkje vil oppleva så hyppig å bli minna på sakene sine.

Sidan sist har me òg fått fleire TV-seriar som har vist fælslege historier som viser kor viktig dette feltet eigentleg er, kor viktig forslaget til Framstegspartiet ville vore. Me registrerer at det einaste partiet som kjem oss delvis i møte, er Høgre, som føreslår at ein skal føreslå nødvendige endringar, men at ein ikkje kan gjera dei direkte. Me stemmer subsidiært for Høgre sitt forslag og håper at fleire kan slutta seg til det, sånn at Stortinget gjev eit tydeleg signal om at her må ein få forslag.

Me vil òg stemma for forslaget til Senterpartiet, som vil ha betre kontroll på dei som er på permisjon. Det skulle berre mangla at me ikkje har kontroll på dei farlegaste som er ute på permisjon. Medieoppslaga den siste tida har vist oss at det trengst så det held.

Me har eit forslag som me har fremja i tillegg i innstillinga, som handlar om at det framstår som at det er ein forskjell på om du er i vanleg fengsel, eller om du er i varetektsfengsling. Det har vore medieoppslag knytte til det, og viss det er eit hòl i lovverket, vil me sjølvsagt at det skal tettast, og føreslår det. Eg håper at fleire parti vil vurdera å støtta det, sånn at det ikkje skal vera forskjell på om du sit i eit ordinært fengsel, eller om du sit i varetektsfengsling, når det gjeld korleis regelverket skal handterast. Difor føreslår me det i tillegg til at me føreslår lovendringa, og me støttar subsidiært Høgre sitt forslag og me støttar Senterpartiet sitt forslag nummer tre. Med det tek opp dei forslaga som Framstegspartiet står inne i.

Presidenten []: Representanten har teke opp dei forslaga han er ein del av.

Statsråd Astri Aas-Hansen []: Jeg vil starte med å si at representanten Njåstad har bursdag i dag, så da må det jo være på sin plass å gratulere ham med dagen, om ikke med dette forslaget, men det kan jeg komme tilbake til. Han er også altfor ung til å bli ønsket velkommen etter når det gjelder alder, men som jeg også kommer tilbake til, kan jeg si velkommen etter når det gjelder dette forslaget.

I Norge skal folk føle seg trygge. Arbeiderparti-regjeringen er opptatt av at den som begår kriminalitet, raskt skal møtes med en straff som virker, og jeg er åpen for å vurdere alle tiltak som bidrar til større trygghet.

Forvaringsstraff idømmes personer som har begått alvorlig kriminalitet, og formålet er å verne samfunnet mot farlige lovbrytere. Det er sånn at noen blir sittende på forvaring livet ut fordi de er for farlige til at de kan slippes ut i samfunnet.

Jeg har stor forståelse for at etterlatte og fornærmede opplever saker om prøveløslatelse fra forvaring som krevende å stå i, særlig der det er stor medieoppmerksomhet rundt sakene. Jeg ser også at sånne saker kan skape uro og usikkerhet i befolkningen mer generelt, og at det i noen tilfeller kan framstå som unødvendig bruk av det offentliges ressurser at den forvaringsdømte årlig kan begjære prøveløslatelse når man først har kommet til en viss tid.

Jeg er langt på vei enig med komitéflertallet og forslagsstillers beskrivelse av svakheter ved dagens regler om hyppigheten av forvaringsdømtes adgang til å begjære prøveløslatelse. Samtidig finner jeg grunn til å minne om at det som oftest fastsettes en minstetid, og at begjæringer fra den forvaringsdømte om prøveløslatelse – som jeg nettopp var inne på – forutsetter at minstetiden er utgått.

Det er også viktig å ha med seg i vurderingene at forvaring er en svært inngripende reaksjon, ettersom det dreier seg om en tidsubestemt straff som kan vare livet ut for den forvaringsdømte. Jeg mener at vi må holde fast ved at målet med forvaring er at lovbryteren skal rehabiliteres og tilbakeføres til samfunnet. Tilstrekkelig jevnlig domstolkontroll er en viktig rettssikkerhetsgaranti for å sikre at vilkårene for forvaring fremdeles er oppfylt.

Selv om jeg er åpen for å vurdere endringer i reglene, mener jeg at endringene må være gjenstand for en grundig lovgivningsprosess hvor forslagene sendes på høring som vanlig. Vi er i gang med å vurdere om det bør gjelde et unntak fra hovedregelen om årlig begjæring av prøveløslatelse, og vil prioritere det arbeidet sammen med andre forslag som også ligger i departementet nå, og som vi ønsker å gå videre på.

Avslutningsvis vil jeg bemerke at Fremskrittspartiet og Høyre hadde mulighet til å skjerpe vilkårene for prøveløslatelse da de satt i regjering. Riksadvokaten ba om det i 2014 etter en alvorlig sak. I 2017 la de et forslag til en rekke endringer i en skuff, og jeg stiller meg spørsmålet om hvorfor de ikke gjorde noe med dette da.

Presidenten []: Det vert replikkordskifte.

Helge André Njåstad (FrP) []: Eg får takka for bursdagshelsing frå statsråden. Eg hadde håpt som gåve at ho hadde signalisert støtte til Framstegsparti-politikk, men det får me koma tilbake til ved eit seinare høve.

Eg lurer på det at det blei ikkje kommentert på det eg tok opp i mitt innlegg og forslaget me har når det gjeld forskjell på fengsling og varetektsfengsling, som ei mediesak i VG avdekka. Me valde å føreslå det i denne saka for å tetta det hòlet, for det skjedde etter påske og då fekk me ikkje fleire saker til behandling. Men det er ei viktig problemstilling, for det framstår som at eit hòl i lovverket gjer at det ikkje er straffbart å unndra seg varetektsfengsling. Er det noko som òg statsråden vil sjå på og koma tilbake til Stortinget med ein måte for å tetta dette på?

Statsråd Astri Aas-Hansen []: Det er riktig at etter straffeloven er det ikke straffbart å unndra seg pågripelse eller varetektsfengsling, og det henger sammen med det grunnleggende prinsippet om at ingen plikter å bidra til sin egen domfellelse. Det er sånn sett et vesentlig skille mellom unndragelse fra varetekt før straffedom og unndragelse fra gjennomføring av fengselsstraff etter at rettskraftig dom foreligger. Det er også sånn at straffetrusselen fungerer neppe hvis en sitter varetektsfengslet og klarer å rømme, eller stikke av. Vi har lovbestemmelser også for at de skal virke forebyggende, så det er også et moment i dette. Unndragelse vil ikke nødvendigvis ha noen særlig preventiv virkning, altså en lovfesting av kriminalisering, og det bør derfor heller motvirkes, mener jeg, gjennom tilstrekkelige sikkerhetsrutiner i kriminalomsorgen. Å medvirke til rømming er selvfølgelig straffbart, bare så det er presisert.

Helge André Njåstad (FrP) []: Eg takkar for svaret, og eg kan seia meg heilt einig i at me bør ha betre sikkerheit i kriminalomsorga. Medan me har vore i debatt no, har ein kunna lesa i media at ein nærmast har måtta stengt fengsla, og at det er fullstendig krise i kriminalomsorga. Sidan statsråden svarta at ho ønskte betre sikkerheit, reknar eg med at ho òg ønskjer meir ressursar til kriminalomsorga i den krisa me står i. Så eg lurer på: Kva tid vil den varsla stortingsmeldinga om kriminalomsorga koma? Om det er eitt noko innanfor justisfeltet som verkeleg treng merksemd, så er det det området der, som har veldig dårlege kår akkurat no.

Statsråd Astri Aas-Hansen []: Det kan jeg i alle fall gi representanten på bursdagen hans – etter åtte år hvor kriminalomsorgen, om den ikke seilte sin egen sjø, var det i alle fall ikke den det ble satset mest på, noe vi nå ser de store konsekvensene av: Jeg kan love at det kommer en stortingsmelding. Som representanten er kjent med, ligger det inne forslag også i revidert nasjonalbudsjett om å få til ekstraopptak på KRUS nå til høsten. Situasjonen er kritisk, som også dette viste. Vi må sikre både at det er flere ansatte på jobb, at de som utdannes gjennom KRUS, faktisk blir jobbende i fengslene, at vi sånn sett også kan gi et bedre innhold i soningen, og at vi kan forebygge den grad av isolasjon som vi dessverre har sett gjennom flere år nå.

Helge André Njåstad (FrP) []: Me er heilt einig i at me treng fleire ressursar. Det hjelper ikkje å snakka om kva som skjedde for fire år sidan og dei åtte åra før det. Det er akkurat her og no me står i ei stor krise innanfor den sektoren. Eg ser ikkje nokon konkrete løyvingar i revidert som vil løysa det. Me ser dagleg medieoppslag som viser korleis det står til, og det rømmer fleire tilsette enn innsette frå norske fengsel. Det er vel 400 av dei siste tusen utdanna som no ikkje jobbar i kriminalomsorga. Det er ganske alvorleg det me er vitne til. Det hjelper ikkje berre å utdanna fleire, me er òg nøydde til å sikra at me tek vare på dei me har, og me må sikra at me har nok ressursar. Så kvifor har ein ikkje lagt inn meir i revidert nasjonalbudsjett, for krisa er no – ikkje i framtida etter ei stortingsmelding?

Statsråd Astri Aas-Hansen []: Jeg deler langt på vei den situasjonsbeskrivelsen som gis, og som har bygd seg opp gjennom veldig mange år. Jeg har fått spørsmål om man har passert et «tipping point». Det kommet ikke i løpet av ett år eller to, det er noe som har bygd seg opp. Det er også grunnen til at regjeringen ønsker å komme med en stortingsmelding som går inn i dette i en større bredde enn det som det er mulighet til å gjøre i en replikkrunde.

Det aller viktigste, mener jeg, er å få på plass en god bemanning, og at det er personer som har den utdanningen som må til. Denne regjeringen har bedt om, og vi har også fått en NOU som går på hvordan vi kan gjøre situasjonen bedre for de innsatte, og dermed også for de ansatte. Det kommer forslag, og det kommer som sagt en stortingsmelding nå, forhåpentligvis før sommeren, som gjør at vi sammen kan gå bredt inn i dette.

Presidenten []: Replikkordskiftet er omme.

Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 18.

Votering, se fredag 6. juni