Presidenten [09:45:50 ]: Etter ønske
fra kontroll- og konstitusjonskomiteen vil presidenten ordne debatten
slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av
regjeringen.
Videre vil det – innenfor den fordelte taletid
– bli gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg
fra medlemmer av regjeringen. De som måtte tegne seg på talerlisten
utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.
Carl I. Hagen (FrP) [09:46:15 ] (ordfører for saken): Denne
særskilte meldingen fra Sivilombudet om manglende svar og lang behandlingstid
er Dokument 4:2 for 2024–2025.
Vi er veldig takknemlig for at Sivilombudet
nå har laget en melding om dette, for det berører veldig mange mennesker som
har hørt at vi har en fin offentlig forvaltning, men som blir skuffet
når det blir lang behandlingstid og de ikke engang får svar på skriftlige
henvendelser. Sånn kan vi ikke ha det, og dette må vi gjøre noe
med.
Vi har merket oss at meldingen omfatter perioden
2016–2024, og at det har vært en markant økning fra 621 til 1 470 klager
på manglende svar og sen saksbehandling. Klagene er kommet mot 168
ulike offentlige organer, hvorav halvparten er kommunene. Mange
sektorer innen offentlig forvaltning får klager. Det inkluderer
offentlighet og innsyn, Nav, utlendingsfeltet og plan og bygg.
Komiteen ba derfor statsministeren om å uttale
seg og svare på denne meldingen. Vi har fått svar fra statsministeren, som
uttrykker bekymring for Sivilombudets funn, og han skriver også:
«Det er avgjørende for rettsstaten at
enkeltpersoner får sine saker behandlet raskt, effektivt og i tråd
med gjeldende lovverk. Enhver borger har krav på forutsigbarhet, klarhet
og rettidig avklaring i møte med forvaltningen. Langvarige ventetider
og manglende respons kan ha alvorlige konsekvenser – for den enkeltes
rettigheter og økonomi, og for tilliten til det offentlige.»
Komiteen er hjertens enig med statsministeren
i dette og forutsetter derfor at statsministeren følger opp overfor
sin regjering, og at det blir satt i gang et arbeid for å gjøre
dette langt bedre.
Vi viser også til brevet fra Sivilombudet datert
9. mai, hvor brevet fra statsministeren blir kommentert. Vi merker oss
at ombudet vurderer det slik at de nevnte tiltakene i statsministerens
brev ikke vil være tilstrekkelige for å løse utfordringene med manglende
svar og lang behandlingstid. Ombudet underbygger sin vurdering med
at forvaltningen allerede i dag i betydelig grad opptrer i strid
med gjeldende forvaltningslov.
Komiteen har derfor forsterket en del av merknadene
ved å fremme konkrete forslag til vedtak her i dag. Jeg vil særlig nevne
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake
til Stortinget på egnet måte med en redegjørelse om hvordan arbeidet
med å senke antall manglende svar fra offentlig forvaltning og redusere
saksbehandlingstid går.»
Med andre ord: Regjeringen må aktivt komme
tilbake til Stortinget og si noe om hvorledes dette arbeidet blir
gjennomført.
Presidenten [09:49:20 ]: Vil representanten
ta opp eget forslag?
Carl I. Hagen (FrP) [09:49:22 ] : Jeg tar opp mindretallsforslaget.
Presidenten [09:49:23 ]: Dermed har
representanten Carl I. Hagen tatt opp det forslaget han refererte
til.
Frode Jacobsen (A) [09:49:41 ] : Jeg vil også i denne saken
starte med å takke Sivilombudet for å ha lagt fram en særskilt melding
til Stortinget om manglende svar og lang saksbehandlingstid. Det
høres kanskje ikke så viktig ut, men dette er viktig.
La meg takke saksordføreren for i denne saken
å ha gjort en grundig jobb og for å ha samlet komiteen. Siden dette sannsynligvis
er den siste saken representanten Carl I. Hagen er saksordfører
for, vil jeg også gjerne rette en særskilt takk til Hagen for hans
arbeid her i Stortinget gjennom mange år. Jeg kan jo slutte meg
til det som ble sagt i hans innlegg her i salen i dag, og det er
det ikke alltid jeg har kunnet gjøre med representanten Hagens innlegg.
Sivilombudet skriver selv i innledningen at
denne meldingen viser hvilke konsekvenser manglende svar og lang saksbehandlingstid
kan ha for enkeltmennesker, og det er dessverre mange slike eksempler.
Sivilombudets undersøkelse viser at flere forvaltningsorganer ikke
svarer på henvendelser fra innbyggere, selv etter purringer, ikke
overholder kravene om å gi foreløpig svar eller forsinkelsesmelding,
at de overskrider krav til behandlingstid, noen ganger over flere
år, og mangler effektive tiltak for å forbedre situasjonen. Det
er en negativ trend, ifølge ombudet.
Arbeiderpartiet og jeg er enig med Sivilombudet
i at dette er uholdbart. Brudd på disse reglene vil lett oppfattes
som mangel på respekt for innbyggerne. Til sjuende og sist svekker
det respekten for lover og regler og ikke minst tilliten til myndighetene.
Sivilombudet sier også noe om årsakene og peker
på at det å ikke sende foreløpig svar, la være å innhente opplysninger
i tide eller unnlate å oversende klage til klageinstansen, kan tyde
på manglende oversikt, prioritering og rutiner. Misforholdet mellom
ressurser og pålagte oppgaver er en viktig forklaring, men å tolerere
vedvarende lovbrudd er heller ikke en holdbar tilnærming.
Sivilombudet kommer også med en rekke anbefalinger om
hva som faktisk kan og bør gjøres, som f.eks. å vurdere muligheter
for forenkling eller avvikling av oppgaver, vurdere hvor omfattende
saksbehandlingen må være for å løse behovene tilfredsstillende,
øke bruken av digitalisering og automatisering, automatisering av
svar og digital beslutningsstøtte, og ikke minst sikre at det gis
informasjon om svartid og forsinkelser.
Kommunikasjon er en sentral del av forvaltningens
arbeid for å sikre at borgerne har tillit til saksbehandlingen,
som det står i meldingen. Eller sagt på en litt annen måte: Forvaltningen
må huske hvem de er til for.
Som saksordføreren har redegjort for, er det
fremmet flere forslag i innstillingen til saken, der Arbeiderpartiet
er inne i tilrådingen.
Svein Harberg (H) [09:52:37 ] : Jeg vil også takke saksordføreren
for grundig arbeid med denne meldingen.
Som saksordføreren sa tidligere, er dette en
melding som hadde fortjent mye større oppmerksomhet. Dette gjelder
veldig mange enkeltmennesker, virksomheter og organisasjoner rundt
om i landet, og det påvirker deres virksomhet. I 2024 var det nesten
1 500 klager på manglende eller sen saksbehandling, og halvparten
skjer i kommunene, så her er det fordelt utover i landet. Komiteen
er samstemt kritisk til at selv etter purringer er det ikke alltid
det kommer svar.
Så pekes det ofte på manglende ressurser. Jeg
tillater meg å fortelle at jeg i mitt ordførerverv tidligere var
ute for akkurat det samme i min kommune, der en avdeling konstant
lå to til tre uker etter fristene. Da var det veldig enkelt for
meg å gå inn og si: Så lenge dere konstant behandler så mange saker som
kommer inn, kan dere også gjøre det på riktig tid. Nå får dere ekstra
ressurser til å ta igjen etterslepet, og så er vi på fristen. Det
holdt en stund, for å si det sånn, og så gled det ut igjen.
Statsministeren ble bedt om å respondere på
denne meldingen, og jeg synes han hadde et veldig godt svar:
«Det er avgjørende for rettsstaten at
enkeltpersoner får sine saker behandlet raskt, effektivt og i tråd
med gjeldende lovverk. Enhver borger har krav på forutsigbarhet, klarhet
og rettidig avklaring i møte med forvaltningen. Langvarige ventetider
og manglende respons kan ha alvorlige konsekvenser – for den enkeltes
rettigheter og økonomi, og for tilliten til det offentlige.»
Begge de delene er svært alvorlig. Jeg tror
jeg med hånden på hjertet kan si at det jeg oftest får tilbakemelding
om i møte med virksomheter og grupper når jeg reiser rundt, er at nei,
det er helt håpløst, vi får ikke svar – vi kan ikke sette i gang
noe som helst, for vi får ikke respons. Det går igjen, og det er
alvorlig. Det er derfor vi i denne saken, som flere har nevnt, helt
konkret ber regjeringen komme tilbake og melde hva de gjør for å
bedre dette. Vi ber om å få bedre oversikt gjennom statistikker,
slik at vi kan følge utviklingen og se hva som skjer. Dessverre
er det også slik at selv om reglene er veldig klare, ber vi om at
det vurderes å fastsette konkrete saksbehandlingsfrister når nye
lover kommer.
Eivind Drivenes (Sp) [09:55:59 ] : Takk igjen til Sivilombudet,
og takk til saksordføreren for en god jobb.
Kontroll- og konstitusjonskomiteens behandling
av Sivilombudets særskilte melding tegner et alvorlig bilde av forvaltningen.
Klager på sen saksbehandling og manglende svar har økt markant,
fra 621 klager i 2016 til 1 470 i 2024. Det er en uheldig utvikling
og kan være med og undergrave innbyggernes rettssikkerhet.
Når folk ikke får svar eller må vente lenge
på avgjørelse, kan det føre til svekket tillit til myndighetene.
Komiteen er kritisk til at forvaltningsorganer ikke svarer på skriftlige
henvendelser, selv etter flere purringer, og at de ikke overholder kravet
om foreløpig svar. Statsministeren selv uttrykker bekymring for
Sivilombudets funn og uttaler at det er avgjørende for rettsstaten
at saker behandles raskt og effektivt.
Komiteen vil anbefale at regjeringen tar ansvar
for å følge opp arbeidet og måler nedgangen i antall manglende ansvar
og reduksjon i saksbehandlingstiden. Vi ber regjeringen komme tilbake
til Stortinget med en redegjørelse for dette arbeidet. Det er svært
viktig, som flere har vært inne på.
For ytterligere å styrke rettssikkerheten ber
vi regjeringen legge til rette for at det med nye lovforslag som
innebærer behandling av søknader og større revisjoner av eksisterende stønadsordninger,
også vurderes om det bør fastsettes konkrete saksbehandlingsfrister.
Det vil bidra til mer forutsigbarhet for den enkelte, og slike frister
vil sikre at behandlingstiden er akseptabel og redusere risikoen
for unødvendige forsinkelser.
Senterpartiet vil arbeide for en forvaltning
som er effektiv, forutsigbar og respekterer hver enkelt innbygger.
Den skal sørge for at loven følges, og at tilliten til det offentlige
styrkes.
Statsråd Astri Aas-Hansen [09:58:01 ] : Jeg vil takke Sivilombudet
for nok en god og grundig rapport om et viktig tema.
La meg være klar: Alle som henvender seg til
et forvaltningsorgan med en søknad eller et spørsmål, skal få svar.
Hvis det ikke er mulig å svare innen rimelig tid, skal de få et
foreløpig svar med informasjon om forventet saksbehandlingstid. Dette
er rettigheter som følger av forvaltningsloven, og som jeg forventer
at alle forvaltningsorganer følger.
Forvaltningen skal også behandle søknader og
andre saker «uten ugrunnet opphold». Dette er en mer skjønnsmessig regel,
men jeg deler Sivilombudets bekymring for at behandlingstiden på
enkelte områder er lengre enn vi ønsker at den skal være, og at
dette kan få store konsekvenser for den enkelte.
I forslaget til ny forvaltningslov som ble
fremmet for Stortinget i april, er det foreslått to endringer som
skjerper forvaltningens plikter: For det første er det foreslått
at plikten til å sende foreløpig svar dersom saken ikke kan behandles innen
en måned, skal gjelde for alle typer henvendelser. I dag gjelder
denne fristen bare i saker om enkeltvedtak, mens det gjelder en
mer skjønnsmessig frist i andre typer saker. Hvis saken blir vesentlig
forsinket utover en opplyst saksbehandlingstid, er det for det andre
foreslått å lovfeste at forvaltningsorganet skal informere om forsinkelsen,
årsaken til den og når endelig svar kan forventes.
Som Sivilombudet også peker på, er det ikke
manglende regler som er hovedutfordringen når det gjelder saksbehandlingstiden.
Før ny forvaltningslov trer i kraft, vil det være behov for opplæring
og veiledning. Jeg vil sørge for at disse spørsmålene gis tilstrekkelig
plass i denne opplæringen og vurdere behovet for ytterligere veiledning.
Saksbehandlingstiden i utlendingsforvaltningen
er i flere saker for lang, og jeg har forståelse for at dette er
krevende for dem det gjelder. Jeg er opptatt av en systematisk tilnærming for
å styrke kapasiteten og effektiviteten i utlendingsforvaltningen,
gjennom digitalisering, automatisering, bedre saksflyt og forenkling
av praksis. Dette følges opp kontinuerlig i den dialogen departementet
har med Utlendingsdirektoratet, UDI. Jeg forventer at de andre statsrådene
gjør det samme på sine områder, og jeg forventer som sagt at alle
forvaltningsorganer overholder kravene i forvaltningsloven.
Nils T. Bjørke hadde
her teke over presidentplassen.
Presidenten [09:59:34 ]: Fleire har
ikkje bedt om ordet til sak nr. 21.
Votering, se voteringskapittel