8.1 Forretningsfører for SDØE

Statens direkte økonomiske engasjement (SDØE) ble opprettet med virkning fra 1985. Siden har betalingsstrømmen til de fleste av Statoils deltakerandeler på norsk sokkel vært delt med en del til Statoil og en til staten (SDØE). I tillegg til å ivareta Statoils egne økonomiske andeler, ivaretar selskapet SDØEs økonomiske interesser i den norske olje- og gassvirksomheten.

Statoil forestår blant annet salg av all petroleum for SDØE. Det føres separat regnskap for SDØE, slik at i Statoils regnskap inngår kun selskapets egne økonomiske andeler.

En egen enhet i Statoil ivaretar oppgavene som forretningsfører for SDØE i lisensene der selskapet ikke selv har økonomiske andeler. Enheten heter Lisensområde SDØE. Den ble opprettet etter at 15. konsesjonsrunde på norsk sokkel resulterte i lisenser med SDØE-deltakelse uten at Statoil ble deltaker med egen økonomisk andel, som i tidligere konsesjonsrunder. Informasjonen som denne enheten får tilgang til i disse lisensene, er ikke tilgjengelig for andre deler av Statoil.

Opprettelsen av SDØE skjedde etter at Mellbye-utvalget den 21. februar 1983 la fram sin innstilling med vurderinger om inntektsstrøm og organisering av oljevirksomheten. Utvalget hadde vurdert flere løsninger som kunne redusere Statoils rolle i petroleumsvirksomheten.

Den 27. april 1984 la regjeringen Kåre Willoch fram oljemeldingen for Stortinget, som førte til opprettelsen av SDØE.

Statens Direkte Økonomiske Engasjement (SDØE) inngår direkte i statsbudsjettet og statsregnskapet. Statoils ivaretagelse er nedfelt i selskapets vedtekter og innebærer at selskapet representerer den samlede deltakerandelen i den enkelte lisens og interessentskap.

8.2 Olje- og gassproduksjon

I dette avsnittet vises utdrag av SDØEs regnskap satt opp etter de samme regnskapsprinsipper som Statoil benytter (IAS).

SDØEs produksjon av olje og NGL var i 1998 tilsammen på 444 mill. fat. Det er en reduksjon på 4 pst. fra fjorårets produksjon. Hovedårsakene er synkende produksjon på eldre felt som Gullfaks og Oseberg samt forsinket oppstart av nye felt som Åsgard, Visund og Varg. SDØEs andel av gassproduksjonen økte fra 15 mrd. standard kubikkmeter i 1997 til 19 mrd. standard kubikkmeter i 1998. Høyere avtak under eksisterende salgsavtaler og oppstart av rørledningen Norfra er de viktigste årsakene.

I 1998 ble hele produksjonen av olje og NGL erstattet av nye sikre og sannsynlige reserver. Det var økning i forventningene til Grane og Heidrun som bidro mest til reservetilgangen for olje og NGL. Gassreservene ble i 1998 redusert med vel 3 pst. Av denne reduksjonen stod endring i forventning til reservene og årets produksjon for omtrent halvparten hver. De største reduksjonene i gassreserver var på Troll, Norne, Sleipner Vest, Kristin og Visund.

Statoils reserver av olje og NGL økte i 1998 med 15 pst., og utgjør nå samlet 2 530 mill. fat. Gassreservene var ved utgangen av 1998 på 340 mrd. kubikkmeter, som er en nedgang på 6,5 pst. Dette skyldes salg av gassfeltet Bongkot i Thailand og Viking-feltet i Mexicogulfen.

Tilveksten i Statoils oljereserver i områder utenfor Norge var meget positiv. Reservene av olje og NGL i utlandet er nå på 792 mill. fat. Dette tilsvarer 30 pst. av Statoils samlede oljereserver. En vesentlig del av bidraget til reserveøkningen er tungoljeprosjektet Sincor i Venezuela. Det er også betydelig reserveøkning knyttet til feltene Girassol i Angola, Schiehallion i Storbritannia og Azeri/Chirag i Aserbajdsjan.

Statoils reserver av olje og NGL i Norge var ved utgangen av året 1 738 mill. fat. Dette er en reduksjon på omkring 3 pst.

Nedgangen som følge av årets produksjon er delvis erstattet (70 pst.), i hovedsak som følge av oppjustering av utvinnbare reserver for felt i drift. Mesteparten av reserveerstatningen i 1998 er et resultat av økning i anslagene for utvinnbare reserver i de Statoil-opererte feltene Heidrun, Kvitebjørn, Norne, Statfjord Øst og Gullfaks Satellitter og for partneropererte Grane, Varg og Oseberg.

Det er kun mindre tilvekst i reservene som følge av nye funn og modning av prosjekter i 1998. Vo­lumøkningen er blant annet knyttet til Heidrun Nord, samt funn av tilleggsressurser i Kristin, Gullveig og Veslefrikkområdet.

Den norske kontinentalsokkelen er en moden leteprovins. Leteresultatene de siste ti årene har vært svake, og gir grunn til bekymring. Det er derfor viktig å snu utviklingen slik at virksomheten på norsk sokkel ikke kommer inn i en ren høstningsfase. Potensialet for nye funn er fortsatt tilstede både i Nordsjøen og nord for den 62. breddegrad. Det var knyttet store forventninger til åpningen av Vøringområdet. Leteresultatene så langt har ikke bekreftet forventningene, særlig når det gjelder olje. I de dypvannsområdene i Norskehavet der det er tildelt letekonsesjoner, er det derfor grunn til en nedjustering av forventningsnivået. Det finnes imidlertid fortsatt store dypvannsområder som ennå ikke er åpnet for letevirksomhet. Disse områdene vurderes som interessante.