Bakgrunn
#Metoo-kampanjen
har denne høsten bidratt til å avdekke en svært usunn kultur i særlig
medie-, kultur- og musikkbransjen. Den har synliggjort hvilke konsekvenser
seksuell trakassering får for enkeltmennesker, særlig unge kvinner.
Det å utsettes for andres ubehagelige adferd er en alvorlig hendelse
for den det gjelder, men det gir også usikkerhet og utrygghet for
flere som frykter det samme. Det hindrer spesielt kvinners frihet og
muligheter i hverdagen å stadig måtte ta forhåndsregler
og være redd for å bli utsatt.
Seksuell trakassering
kan være verbal (kjønnsord, seksuelle hentydninger, kommentarer
om kropp og utseende), ikke-verbal (seksuelle gester og pornografiske bilder)
og av fysisk art (uønsket beføling).
Det store omfanget,
som bekreftes av tilgjengelig statistikk og forskning, viser dessverre
at dette er et omfattende samfunnsproblem som både må bekjempes
på hver enkelt arbeidsplass og skole og gjennom politiske tiltak
for å hindre seksuell trakassering fra å utfolde seg, beskytte dem
som rammes, og endre strukturene som lar det skje.
Samfunnet er preget
av sterke normer knyttet til kjønn og seksualitet, noe som fører
til en skjevfordeling av makt i samfunnet. Seksuell trakassering
er en måte å utøve makt på og må forstås i lys av makt- og ulikhetsstrukturer
som kjønn, alder, klasse og etnisitet. Den ujevne maktfordelingen
i bransjer med mannsdominerte maktstillinger og svake ansettelsesforhold
på gulvet gjør at seksuell trakassering blir særlig utbredt der, som
i kulturlivet, mediebransjen og hotell- og restaurantnæringen.
Skjeie-utvalgets
rapport «Politikk for likestilling» (NOU 2012:15) viser at i snitt
3,4 pst. av norske arbeidstakere er utsatt for seksuell trakassering
én gang i måneden eller mer. Gjennomsnittstallet skjuler imidlertid store
forskjeller knyttet til kjønn, alder og yrke. Kvinner er mer utsatt
enn menn, unge er mer utsatt enn eldre. Unge kvinner, og spesielt
kvinner i salgs- og serviceyrker, er utsatt. De som arbeider i servitøryrker,
er ofte utsatt for både mobbing og seksuell trakassering, mens sykepleiere
og helse- og omsorgsarbeidere relativt ofte utsettes for seksuell
trakassering.
Oppdaterte tall fra
Statistisk sentralbyrå (SSB) (2017) viser at mobbing og seksuell
trakassering er like vanlig overalt i Norge. Kvinner utsettes i
større grad enn sine mannlige kolleger for mobbing og seksuell trakassering.
Hele 10 pst. av kvinnene har månedlig eller oftere blitt utsatt
for uønsket seksuell oppmerksomhet eller plaging/ubehagelig erting
på arbeidsplassen. Andelen kvinnelige studenter som opplever dette,
ligger på 14 pst. En undersøkelse utført av Sentio (2017) på vegne
av Universitas og Norsk studentorganisasjon (NSO) viser at én av
åtte studenter har opplevd uønsket seksuell oppmerksomhet fra en
medstudent eller en ansatt ved lærestedet deres.
En relativt vanlig
form for seksuell trakassering er å få tilsendt seksuelt innhold
via Internett eller mobiltelefon. Dette er en alvorlig form for
ikke-fysisk trakassering, siden den som blir utsatt for det, ikke
har kontroll med hvor informasjonen havner. Ungdomsårene er en viktig
fase for utvikling av selvbilde og identitet, og dermed er ungdommer
også sårbare i situasjoner hvor aksept og bekreftelse fra andre
er viktig for selvfølelse og oppfatning av egenverdi. Samfunnet
har et ansvar for å sikre unge god og kunnskapsbasert seksualundervisning
som bryter ned forestillinger om idealkropper og sikrer god informasjon
om rettigheter og grensesetting.
«Resultater fra prosjekt
seksuell helse og trakassering i videregående opplæring 2013–2014»,
en undersøkelse utført av NTNU ved skoler i Sør-Trøndelag, viser
at 63 pst. av jentene og 62 pst. av guttene rapporterte om minst
én form for seksuell trakassering det siste året. Minst én form
for seksuell tvang ble rapportert av 35 pst. av jentene og 25 pst.
av guttene. Dette viser at andelen elever som blir utsatt for seksuell
trakassering og overgrep, er høy, til tross for at det i Sør-Trøndelag
har vært en nedgang siden fylkeskommunen gjennomførte en liknende
kartlegging i 2006. Dessverre finnes det liten systematisk oversikt
over omfanget av seksuell trakassering av skoleelever i Norge for
øvrig. Tiltak som gir jenter verktøyene for å sette egne grenser,
er derfor nødvendig.
En arbeidsgiver har
et særskilt ansvar for å forhindre og stanse seksuell trakassering.
Det forebyggende arbeidet må ta utgangspunkt i dokumentasjon av
problemets art og omfang, samt kunnskap om hva slags forebyggende
arbeid som virker best. I arbeidsmiljøloven heter det at arbeidstakere
ikke skal utsettes for trakassering eller annen utilbørlig opptreden,
og at arbeidet skal legges til rette slik at arbeidstakers integritet
og verdighet blir ivaretatt.
Et konkret lovverk,
effektiv håndheving og forebyggende tiltak mot seksuell trakassering
er helt nødvendig hvis man skal få bukt med problemet. Her har offentlige myndigheter,
herunder skoler og utdanningsinstitusjoner, et særlig ansvar.