Bakgrunn
Regjeringen presenterte
den 28. september 2022 en ny skattepakke med formål om å fordele
overskuddene fra naturressursene bedre. Et element i skattepakken
var forslag om en ordning med trekk i rammetilskudd for kommuner
og fylkeskommuner med konsesjonskraft i høyprisområder, Østlandet
(NO1), Sørlandet (NO2) og Vestlandet NO5).
Mottakelsen i Kommune-Norge
var avdempet siden det på denne pressekonferansen var sagt at dette ville
medføre trekk i rammetilskudd tilsvarende «anslagsvis under en tredjedel
av den anslåtte verdien av konsesjonskraften bare i 2023». Det samlede
trekket på 3 mrd. kroner var beregnet ut fra en forventet spotmarkedspris
på 200 øre/kWh.
Under pressekonferansen
28. september 2022 gav regjeringen kommunene disse opplysningene
om grunnlaget for den foreslåtte ordningen:
«Regjeringen
legger opp til at deler av de ekstraordinære inntektene kommunene
nå har fra konsesjonskraft deles med fellesskapet.»
«Regjeringens
forslag om å trekke 3 mrd. kroner tilsvarer anslagsvis under en
tredjedel av den anslåtte verdien av konsesjonskraften bare i 2023.»
Fremskrittspartiet
stemte for et slikt trekk under behandlingen av statsbudsjettet
for 2023, men da under forutsetning av at dette var den modellen
som kommunene selv aksepterte.
Regjeringen har i
ettertid endret forutsetningene på avgjørende punkter, men fastholder
det vedtatte trekket i rammetilskudd på 3 mrd. kroner fra kommunesektoren.
I brev 22. desember
2022 til berørte kommuner og fylkeskommuner orienterte kommunal-
og distriktsministeren om hvilke trekk i rammetilskuddene de enkelte kommunene
ville få. Det nærmere grunnlaget for de enkelte trekkene ble offentliggjort
i tabell 10. januar 2023. De vedtatte trekkene i rammetilskuddene
viser seg å være langt høyere i prosent enn det kommunene ble forespeilet,
og det som lå til grunn for Fremskrittspartiets tilslutning i Stortinget.
Det har medført stort engasjement fra de berørte kommunene, som
opplever at tilliten mellom stat og kommune igjen er satt i spill.
Det er på det rene
at regjeringens trekk i rammetilskuddene bygger på helt andre forutsetninger
enn det kommunene ble forespeilet. Mens det ble varslet et trekk
i rammetilskuddene begrenset til en andel av forventede ekstraordinære
inntekter og tilsvarende «anslagsvis under en tredjedel av den anslåtte
verdien av konsesjonskraften bare i 2023», tilsvarer det faktiske trekket
60 prosent av bruttoverdien av konsesjonskraften.
Forslagsstillerne
finner det kritikkverdig at regjeringen uten forvarsel og uten nærmere
begrunnelse endrer spillereglene under «spillets gang» med store
negative virkninger for kommunesektoren. Forslagsstillerne finner
det også kritikkverdig at regjeringen i ettertid har endret de spillereglene
Stortinget ble invitert til å gi sin tilslutning til. Regjeringen
har satt flere kommuner i en vrien situasjon ved å endre spillereglene
underveis, og flere kommuner har vedtatt budsjetter som på grunn
av de høyere trekkene i rammetilskuddene ikke lenger er i balanse.
Regjeringen har, slik forslagsstillerne ser det, vist en respektløs
atferd overfor de berørte kommunene.
Stortinget bør derfor
klargjøre prinsippene for dette trekket i tråd med det grunnlaget
og de forutsetningene regjeringen presenterte 28. september 2022
og i forslag til statsbudsjett for 2023, 6. oktober 2022.
Regjeringens prisanslag
for 2023 på 200 øre/kWh har allerede vist seg å være for høyt. Kommuner
som selger konsesjonskraften i spotmarkedet i 2023, vil da oppnå
lavere fortjeneste enn det trekket bygger på. Med en slik måte å
legge opp trekket på veltes hele risikoen for spotmarkedsprisens
utvikling over på kraftkommuner i de tre prisområdene.